Detaljregulering Langsetvågen industripark PlanID 18282017002, Nesna kommune OPPDRAG Langsetvågen industripark OPPDRAGSGIVER Mo Industripark AS DOKUMENTKODE 418823-PLAN-PBL-013_rev00
RAPPORT OPPDRAG Langsetvågen industripark DOKUMENT KODE 418823-PLAN-PBL-013_rev00 EMNE Planbeskrivelse og konsekvensutredning TILGJENGELIGHET ANSVARLIG ENHET Åpen OPPDRAGSGIVER Mo Industripark AS avdeling eiendom OPPDRAGSLEDER Sissel Enodd KONTAKTPERSON Rolf H. Jenssen UTARBEIDET AV Sissel Enodd 10234031 Arealplan og landskap SAMMENDRAG Det er gjennomført en risiko- og sårbarhetsanalyse () i forbindelse med utarbeidelsen av reguleringsplan for Langsetvågen industripark i Nesna kommune. Metode i DSB veileder «Samfunnssikkerhet i kommunens arealplanlegging» er lagt til grunn for utarbeidelsen av analysen. Analysen er basert på kjent kunnskap ut fra offentlige databaser, samt planbeskrivelse med konsekvensutredning. I tillegg ble det avholdt et arbeidsmøte med deltakere fra Nesna kommune og Mo Industripark. Analysen har ikke avdekket risiko- og sårbarhetsforhold som tilsier at arealet ikke er egnet til utbyggingsformålene og eventuelle endringer i slike forhold som følge av planlagt utbygging. Uønskede hendelser knyttet til skred og stormflo er vurdert å kreve tiltak. Krav om geotekniske vurderinger før tiltak som omfatter fylling kan starte og krav til minimum høyde for arealer med bygninger og anlegg som er sårbare for stormflo, er ivaretatt i reguleringsbestemmelsene. 00 18.06.18 Utarbeidet Sissel Enodd Torunn S. Storhov Sissel Enodd REV. REV. DATO BESKRIVELSE UTARBEIDET AV KONTROLLERT AV GODKJENT AV MULTICONSULT Sluppenveien 15 Postboks 6230 Sluppen, 7486 Trondheim Tlf. 73 10 62 00 www. NO 918 836 519 MVA
INNHOLDSFORTEGNELSE 1 Innledning... 4 1.1 Bakgrunn... 4 1.2 Planområdet... 4 1.3 1.4 Utbyggingsformål... 7 Vurdering av sikkerhet mot naturpåkjenninger... 8 2 Identifisering og vurdering av risiko og sårbarhet av mulige hendelser... 9 2.1 Mulige hendelser... 9 2.2 Naturhendelser... 9 2.2.1 Skred... 9 2.2.2 2.2.3 Flom... 11 Ekstremvær... 12 2.2.4 Skog- og lyngbrann... 12 2.3 Andre uønskede hendelser... 12 2.3.1 Transport... 12 2.3.2 Næringsvirksomhet/industri... 12 2.3.3 Brann... 12 2.3.4 Eksplosjon... 13 2.3.5 Svikt i kritiske samfunnsfunksjoner/ infrastrukturer... 13 3 Sammenstilling og samlet vurdering... 14 3.1 Sammenstilling av mulige uønskede hendelser og tiltak for å redusere risiko og sårbarhet... 14 3.2 Samlet vurdering... 14 00 18.06.18 Utarbeidet Sissel Enodd Torunn S. Storhov Sissel Enodd REV. REV. DATO BESKRIVELSE UTARBEIDET AV KONTROLLERT AV GODKJENT AV MULTICONSULT Sluppenveien 15 Postboks 6230 Sluppen, 7486 Trondheim Tlf. 73 10 62 00 www. NO 918 836 519 MVA
1 Innledning 1 Innledning 1.1 Bakgrunn Plan- og bygningslovens 4-3 krever risiko- og sårbarhets analyse () for alle planer for utbygging. Analysen skal vise alle risiko- og sårbarhetsforhold som har betydning for om arealet er egnet til utbyggingsformål, og ev. endringer i slike forhold som følge av planlagt utbygging. Dette kan knytte seg til selve arealet slik det er fra naturens side, eller som følge av arealbruken. Metode i DSB veileder «Samfunnssikkerhet i kommunens arealplanlegging» er lagt til grunn for utarbeidelsen av analysen. Analysen er basert på kjent kunnskap ut fra offentlige databaser, samt planbeskrivelse med konsekvensutredning og reguleringsbestemmelser. I tillegg ble det avholdt et arbeidsmøte om ROSanalyse i Mo Industriparks lokaler, 24.05.2018, med deltakere fra Nesna kommune og Mo Industripark. 1.2 Planområdet Planområdet ligger ca. 10 km nord for Nesna sentrum, langs Sjonas østbredd og vest for fv. 17. Planområdet ligger ca. 10 km nord for Nesna sentrum, langs Litlsjonas østbredd og vest for fv. 17. Planområdet er ca. 1331 daa og omfatter hele eller deler av eiendommene 47/1, 47/2, 47/3, 47/10.47/14, 47/16, 47/19, 47/20, 47/21, 47/24, 47/40, 47/50, 47/51, 47/65, 47/66, 47/67, 47/68, 47/69, 48/3 og 53/5. Området omfatter også sjøarealet til omtrent midten av Litlsjona. Kommuneplanens arealdel har ingen bestemmelser om vurdering av særlige risiko og sårbarhetsforhold knyttet til området. Langsetvågen Nesna Figur 1-1: Kart som viser beliggenheten av planområdet med svart stiplet linje. 418823-PLAN-PBL-013_rev00 18.06.18 SIDE 4/14
1 Innledning Handnesøya Langsetvågen Litlsjona Engentjønna Langset Nyrud Skogsøya Fv. 17 Skogsleira Figur 1-2: Kartutsnitt som viser avgrensning av planområdet med svart stiplet linje. Eiendomsgrenser er vist med røde linjer. 418823-PLAN-PBL-013_rev00 18.06.18 SIDE 5/14
1 Innledning Handnesøya Langsetvågen Litlsjona Westcon Engentjønna Nyrud Skogsøya Fv. 17 Skogsleira Figur 1-3: Ortofoto som viser avgrensning av planområdet med rød stiplet linje. 418823-PLAN-PBL-013_rev00 18.06.18 SIDE 6/14
1 Innledning 1.3 Utbyggingsformål Figur 1-3: Reguleringsplankart. Tabellen under viser områder der det forutsettes bebyggelse og anlegg i planen: Felt BN1 BN2 BKB BAA LAA1 LAA2 GV1 GV2 SV1 og SV3 SV2 VAA3 Formål, utnytting Næringsbebyggelse: industri-, håndverks- og lagervirksomhet, kontor og hotell/overnatting. Ca. 19 daa. Omfatter eksisterende brakkerigg. Ligger på ca. kote + 6. Maks byggehøyde møne-/gesimshøyde: kote 24 moh. Næringsbebyggelse: industri-, håndverks- og lagervirksomhet, kontor og hotell/overnatting. Ca. 19 daa. Forutsatt oppfylling og at ferdig område skal ligge på ca. kote + 12. Maks byggehøyde byggehøyde: kote 24 moh. Industri- håndverks og lagervirksomhet. 130 daa langs Litjsjona. Omfatter Westcon. Utfylling eller kai i sjø øst for Westcon. Mesteparten av området opparbeides på kote +4-5 ved uttak av fjell. Maks byggehøyde kote 54 moh. Industri- håndverks og lagervirksomhet samt akvakultur. 225 daa langs Litjsjona. Mesteparten av området opparbeides på kote +4-5 ved uttak av fjell. Maks byggehøyde kote 54 moh. LNFR-formål/deponi. Oppfylling med avtakingsmasser. Ca. 54 daa. LNFR-formål/deponi. Oppfylling med avtakingsmasser. Ca. 74 daa. Anlegging av 3-5 meter høy voll Anlegging av voll nord for Nyrud Atkomstveg til næringsområdet Veg til Skogsøya Molo i sjø Tabell 1-1. Områder hvor det forutsettes bebyggelse og anlegg i planen. 418823-PLAN-PBL-013_rev00 18.06.18 SIDE 7/14
1 Innledning 1.4 Vurdering av sikkerhet mot naturpåkjenninger Vurdering av sikkerhetsklasser for ulike områder og tiltak innenfor og i nærheten av planområdet, jf. TEK10 kap.7, fremgår av tabellene under. Sikkerhetsklasse for skred: Områder innenfor og i nærheten av planen Oppfyllingsområder, LLA1-2 Veg til Skogsøya Garasje, uthus og båtnaust, mindre brygger, lagerbygning med lite personopphold i nærområdet Landbruks- og boligbebyggelse i nærheten BN1, BN2, BKB, BAA Beskrivelse Sikkerhetsklasse Største nominelle årlige sannsynlighet Liten konsekvens. S1 1/100 Middels konsekvens. Byggverk der det normalt oppholder seg maksimum 25 personer og/eller der det er middels økonomiske eller andre samfunnsmessige konsekvenser. Stor konsekvens. Arbeids- og publikumsbygg hvor det normalt oppholder seg mer enn 25 personer og/eller der det er store økonomiske eller andre samfunnsmessige konsekvenser. S2 1/1000 S3 1/5000 Tabell 1-2. Vurdering av sikkerhetsklasse for skred. Sikkerhetsklasse for flom og stormflo: Områder i planen Beskrivelse Sikkerhetsklasse Største nominelle årlige sannsynlighet Oppfyllingsområder, LLA1-2 Oversvømmelse har liten konsekvens F1 1/20 BN1, BN2, BKB, BAA, Veg til Skogsøya Landbruks- og boligbebyggelse i nærheten Oversvømmelse har middels konsekvens. Industribygg, kontorbygg, brakkerigg, landbruksbebyggelse Oversvømmelse har stor konsekvens. Byggverk for sårbare samfunnsfunksjoner og byggverk der oversvømmelse kan gi stor forurensning på omgivelsene F2 1/200 F3 1/000 Tabell 1-3. Vurdering av sikkerhetsklasse for flom og stormflo. 418823-PLAN-PBL-013_rev00 18.06.18 SIDE 8/14
2 Identifisering og vurdering av risiko og sårbarhet av mulige hendelser 2 Identifisering og vurdering av risiko og sårbarhet av mulige hendelser 2.1 Mulige hendelser Mulige uønskede hendelser kan identifiseres på bakgrunn av arealet slik det er fra naturens side, og som resultat av endringer i klima. Mulige uønskede hendelser kan også oppstå som følge av hvordan arealet skal brukes, som for eksempel forhold ved utbyggingsformålet. Slike hendelser kan også oppstå som følge av forhold ved omkringliggende områder og kombinasjoner av forholdene. Tabellen under viser uønskede hendelser som er vurdert: HENDELSESTYPER KATEGORI AKTUELLE UØNSKEDE HENDELSER NATURHENDELSER ANDRE UØNSKEDE HENDELSER Skred (inkludert sekundærvirkninger) Flom Ekstremvær Skog- og lyngbrann Transport Næringsvirksomhet/ industri Brann Eksplosjon Svikt i kritiske samfunnsfunksjoner/ infrastrukturer Tabell 1-3. Mulige uønskede hendelser. 2.2 Naturhendelser 2.2.1 Skred Jord- og flomskred Kvikkleireskred Fjell/steinskred Snøskred Flom i sjø og vassdrag Urban flom/overvann Stormflo Storm og orkan Lyn og tordenvær Bølger og bølgehøyder Skogbrann Lyngbrann Større ulykker (veg, sjø) Utslipp av farlige stoffer Akutt forurensning Brann eksplosjon i industri (tankanlegg, oljeterminal, LNG anlegg, raffineri etc.) Brann i transportmiddel (veg, bane, luft, sjø) Brann i bygninger og anlegg (sykehus, sykehjem, skole, barnehage, idrettshaller/tribuneanlegg, asylmottak, fengsel/arrest, hotell, store arbeidsplasser, verneverdig/ fredet kulturminne Eksplosjon i industrivirksomhet Eksplosjon i tankanlegg Eksplosjon i fyrverkeri- eller eksplosivlager Dambrudd Distribusjon av forurenset drikkevann Bortfall av energiforsyning Bortfall av telekom/ikt Svikt i vannforsyning Svikt i avløpshåndtering/ overvannshåndtering Svikt i fremkommelighet for personer varer og personer Svikt i nød- og redningstjenesten NVE Atlas viser ingen aktsomhetsområder for skred i området. I følge NGUs løsmassekart ligger planområdet på bart fjell, områder med torv og myrdekke og mindre områder med marine 418823-PLAN-PBL-013_rev00 18.06.18 SIDE 9/14
2 Identifisering og vurdering av risiko og sårbarhet av mulige hendelser avsetninger. Området grenser mot marine avsetninger i sør. Det kan ikke utelukkes at det er kvikkleire eller andre ustabile masser i området med marine avsetninger. Figur 2-1. Løsmassekart for området (ngu.no) Næringsarealer som opparbeides i industriparken vil i hovedsak anlegges på fjell. Unntak som krever nærmere vurdering er utfylling i sjø sør og øst for Westcon, molo, voll i GV2 nord for Nyrud, oppfylling av landbruksområde vest for atkomstvegen og oppfylling av dal lenger sør på Skogsøya. Landområdene som berøres av de nevnte tiltakene ligger på havavsetninger eller myr. Tiltakene på ligger i et relativt flatt område der det er berg i dagen rett i nærheten. Sannsynligheten for at store skred skal bli utløst vurderes å være liten. Områdene har likevel potensiale for dårlig grunn og utgjør en viss risiko for skred. Grunnforholdene der det planlegges molo er ukjente. Utfylling kan medføre skred under sjøen, som kan medføre flodbølger mot land. For å ivareta sikkerhet må det gjøres en geoteknisk vurdering før fylling kan starte. Dette er ivaretatt i reguleringsbestemmelse. Sikkerhet mot skred vurderes å være i varetatt. Bygging av molo kan endre strømbildet i Litlsjona. Dette kan føre til erosjon andre steder. Effekten av moloen på strømbildet i Litlsjona og Engentjønna er vurdert i rapport 418823-RIMT-NOT-001. Strømmen i Engentjønna er hovedsakelig styrt av tidevannet og moloen forventes å ha lite effekt på strømbildet her. I Litlsjona vil moloen redusere tverrsnittsarealet med 23 til 31 %. Dersom den samme vannmengden skal passere sundet vil hastigheten økes gjennomsnittlig med 30 til 45 %. Det er mulig at den inngående strømmen langs fastlandet kan styres mot motsatt side av fjorden (Handnesøya) og endre erosjonsbelastningen på denne siden. Flyfoto viser at det på land er berg i dagen på nordsiden av sundet, noe som gir at det ikke er risiko for at erosjon i sjøbunnen kan medføre at det utløses 418823-PLAN-PBL-013_rev00 18.06.18 SIDE 10/14
2 Identifisering og vurdering av risiko og sårbarhet av mulige hendelser 2.2.2 Flom terrengendringer på land. Med det antatte strømbildet er det liten grunn til å tro at det er andre steder der det ventes økt erosjon. NVE Atlas viser aktsomhetsområder for jord- og flomskred og flom innenfor planområdet. Figur 2-2. Oversikt over aktsomhetsområder for naturfarer i og i umiddelbar nærhet av planområdet. Blå skravur viser aktsomhetsområder for flom. Brun skravur viser aktsomhetsområder for jord- og flomskred (atlas.nve.no) Sikkerhetsnivå for stormflo for Nesna fremgår av tabellen under (vedlegg 2 i dsb veileder Havnivåstigning og stormflo 2016): Sikkerhetsklasse F1-20 år F2-200 år F3-1000 år Stormflotall for Nesna 214 236 250 + Havnivåstigning 59 59 59 - Kartgrunnlag NN2000 10 10 10 Sikkerhetsnivå stormflo Nesna 263 285 301 Tabell 2-1. Sikkerhetsnivå for stormflo i Nesna for ulike sikkerhetsklasser. Arealer i industriparken som skal opparbeides for bebyggelse og anlegg skal jf. reguleringsbestemmelse, ligge minimum 3,5 moh. Dette ligger over sikkerhetsnivå for 1000 års stormflo. I områdene der det er aktsomhet for jordskred vil løsmassene bli fjernet når næringsområdene opparbeides. Sikkerhet for flom vurderes å være ivaretatt i planen. 418823-PLAN-PBL-013_rev00 18.06.18 SIDE 11/14
2 Identifisering og vurdering av risiko og sårbarhet av mulige hendelser 2.2.3 Ekstremvær Området vurderes ikke å være spesielt utsatt for tordenvær. Sikkerhet mot bølger vurderes å være ivaretatt gjennom bestemmelser om nivå for arealer for stormflo. Fallvind fra sørøst er det som erfaringsmessig gir sterkest vind og utgjør størst risiko for uønskede hendelser i området. Det er store bygninger i området og planen åpner for byggehøyde inntil 50 meter. Nødvendig sikkerhet mot vind for bebyggelse vurderes å være ivaretatt i teknisk forskrift. Løse gjenstander, utendørs lagring mv. kan utgjøre en risiko for skader ved sterk vind. Nødvendig sikring forutsettes å inngå i rutiner i virksomhetenes daglige drift og HMS-arbeid. 2.2.4 Skog- og lyngbrann Det er mye lyng i planområdet i dag. Lyngen vil bli fjernet når næringsarealene opparbeides, og områdene vil grense til dyrka jord, noe skog, berg og sjø. Sannsynlighet for skog- og lyngbrann vurderes å være liten. 2.3 Andre uønskede hendelser 2.3.1 Transport På land kan det skje uønskede hendelser knyttet til transport på interne veger i industriparken. Her vil det være lav hastighet og sannsynligheten for at det skal skje større ulykker vurderes å være liten. Siktforhold i kryss ved atkomstveger til området vurderes å være gode. Litlsjona er biled. Hovedtrafikken går på Storsjona. Størsteparten av trafikken i Litlsjona vil være trafikk til og fra industriparken. Planen åpner for at kan etableres akvakulturanlegg, ankring av fartøy og andre tiltak i sjø i arealet langs land. Grensen for arealet er avklart med Kystverket. Før slike tiltak gjennomføres skal Kystverket utarbeide merkeplan for Litlsjona og tilhørende områder. Sannsynlighet for at det skal skje større ulykker vurderes å være liten. Dersom ulykke skulle skje vil det være omkjøringsmulighet i Storsjona. 2.3.2 Næringsvirksomhet/industri Utslipp av farlige stoffer, akutt forurensning eller brann eksplosjon i forbindelse med industrivirksomhet kan skje. Planen omfatter ikke tankanlegg, oljeterminal, LNG anlegg eller raffineri etc. Det er begrenset med bebyggelse i nært området og området ligger relativt langt fra større befolkningskonsentrasjoner. Områder med hotell/overnatting for arbeidere i området kan være utsatt. Dette er imidlertid beboere som er knyttet til virksomheten og vil f.eks. ikke omfatte barn og eldre. Beboerne vil være en oversiktlig gruppe som er lett å varsle og evakuere ved en eventuell ulykke. Områder hvor det kan etableres hotell/overnatting er også lagt i utkanten av næringsområdet for å redusere risiko. Ev. forurensning vil ikke påvirke drikkevannskilder. Ved utslipp til sjø er det god gjennomstrømming i fjorden. Vann til akvakulturanlegg vil bli tatt inn fra 80 meter dyp og vil sannsynligvis ikke bli påvirket. Ved utslipp til luft er det god luftutskifting. Området ligger 10 min fra Nesna og beredskapen vurderes å være god. 2.3.3 Brann Planen omfatter områder med bygninger der kan det være mange arbeidsplasser og områder der det kan etableres hotell/overnatting og der det er sannsynlig at det kan oppstå brann. Folk som oppholder seg i området vil være tilknyttet virksomhetene og vil være en oversiktlig gruppe som er lett å varsle og evakuere ved en eventuell ulykke. Området ligger 10 min fra Nesna og beredskapen vurderes å 418823-PLAN-PBL-013_rev00 18.06.18 SIDE 12/14
2 Identifisering og vurdering av risiko og sårbarhet av mulige hendelser være god. Området har god tilkomst for utrykningskjøretøy, helikopter og båt. Tilgang til slokkevann vurderes også å være god. 2.3.4 Eksplosjon Eksplosjon i forbindelse med industrivirksomhet kan skje. Det er begrenset med bebyggelse i nært området og området ligger relativt langt fra større befolkningskonsentrasjoner. Områder med hotell/overnatting for arbeidere i området kan være utsatt. Dette er imidlertid beboere som er knyttet til virksomheten og vil f.eks. ikke omfatte barn og eldre. Beboerne vil være en oversiktlig gruppe som er lett å varsle og evakuere ved en eventuell ulykke. Områder hvor det kan etableres hotell/overnatting er også lagt i utkanten av næringsområdet for å redusere risiko. Området ligger 10 min fra Nesna og beredskapen vurderes å være god. 2.3.5 Svikt i kritiske samfunnsfunksjoner/ infrastrukturer Bortfall av energiforsyning og bortfall av telekom/ikt vil kunne skje. Hendelser vil f.eks. kunne føre til midlertidig stans i produksjon. Virksomheter som vil være avhengige av dette vil etableres nødløsninger. Utbyggingen av industriparken vil medføre økt vannforbruk i området. Dersom det blir for lite vann tilgjengelig vil det kunne bli for lite vann til gårdsbruk og drikkevann i området. En utbygging av området vil kreve økt behov for vannforsyning. Behov for vann vil kunne variere mellom ulike typer virksomheter som etableres i området. På sikt vil det bli behov for å øke kapasiteten på vannforsyningen. MIP utreder flere alternative løsninger, blant annet utvidelse av eksisterende anlegg, uttak av grunnvann og rensing av sjøvann. Svikt i avløps- og/eller overvannshåndtering kan skje. Dette vil kunne føre til utslipp i sjø. Ved utslipp til sjø er det god gjennomstrømming i fjorden. Vann til akvakulturanlegg vil bli tatt inn fra 80 meter dyp og vil sannsynligvis ikke bli påvirket. Ev. forurensning vil ikke påvirke drikkevannskilder. Området ligger 10 min fra Nesna. Området har god tilkomst for utrykningskjøretøy, helikopter og båt. I mai 2015. Evalueringen vist at redningstjenesten fungerte godt i området. 418823-PLAN-PBL-013_rev00 18.06.18 SIDE 13/14
3 Sammenstilling og samlet vurdering 3 Sammenstilling og samlet vurdering 3.1 Sammenstilling av mulige uønskede hendelser og tiltak for å redusere risiko og sårbarhet Hendelser knyttet til forhold som beskrevet i kap.2, som er vurdert å kreve tiltak er sammenstilt med forslag til tiltak i tabellen under: FORSLAG TIL TILTAK OG MULIG OPPFØLGING I AREALPLANLEGGINGEN OG ANNET Hendelse knyttet til Skred Tiltak Reguleringsbestemmelse med krav om at det gjennomføres geoteknisk vurdering før fylling kan starte. Stormflo Reguleringsbestemmelse med minimumshøyde for arealer som skal ha sikkerhet mot stormflo. Tabell 3-1. Mulige uønskede hendelser og forslag til tiltak for å ivareta sikkerhet. 3.2 Samlet vurdering n har ikke avdekket risiko- og sårbarhetsforhold som tilsier at arealet ikke er egnet til utbyggingsformålene og eventuelle endringer i slike forhold som følge av planlagt utbygging. Krav om geotekniske vurderinger før tiltak som omfatter fylling kan starte og krav til minimum høyde for arealer med bygninger og anlegg som er sårbare for stormflo, er ivaretatt i reguleringsbestemmelsene. 418823-PLAN-PBL-013_rev00 18.06.18 SIDE 14/14