Ny anleggspolitikk
En anleggspolitikk for fremtiden Søkelys på idrettens behov og hva idretten selv kan ta ansvar for. Søkelys på hva idretten ønsker fra staten, fylker (regioner) og kommuner. Hovedpunkter: Utvidelse av anleggspolitisk program. Økte tilskuddssatsene til kostnadskrevende anlegg. Realisering av et nytt Nasjonalt toppidrettssenter. Side 2
Tidsplan Arbeidet startet for ett år siden Møter med idrettskretser og særforbund Diskutert på Ledermøtet Høringsutkast er sendt til organisasjonen Høringsfrist 17. desember 24. januar: Idrettsstyret vedtar mål, strategier og tiltak 26. mai: Overordnede mål vedtas på Idrettstinget Side 3
Visjon Idrettsglede for alle! Mål Det skal bygges anlegg slik at all ønsket aktivitet kan gjennomføres Idrettslagenes kostnader ved bruk av anlegg skal reduseres Strategi 1. Idretten skal være en pådriver for bygging av idretts- og nærmiljøanlegg, og skal være med å påvirke utformingen av disse 2. Rammevilkårene ved bygging, drift og bruk av idrettsanlegg skal bedres 3. Idretten skal styrke sin kompetanse innenfor områdene anleggsbehov, anleggsutforming, planprosesser og finansieringsordninger Side 4
Suksessfaktorer Langsiktighet Kompetanse Involvering Troverdighet Side 5
Strategi 1: Idretten skal være en pådriver for bygging av idretts- og nærmiljøanlegg, og ha innflytelse ved utforming av alle anlegg.
Strategi 1, tiltak: Alle idrettsråd skal gjennomføre en behovsanalyse og utarbeide en langsiktig prioriteringsliste for bygging av idretts- og nærmiljøanlegg i sin kommune. Det skal arbeides for at kommunene legger idrettsrådenes prioriteringslister til grunn for kommunale investeringer, og idrettens behov skal være utgangspunkt for utforming av anleggene. Det skal arbeides for at kommunene innehar god anleggsfaglig kompetanse. Side 7
Strategi 1, tiltak: Alle særforbund skal utarbeide mål og strategier for anleggs-området, og herunder utarbeide en prioriteringsliste over behov for større anlegg. Alle idrettskretser skal, i samarbeid med lokale idrettsråd og særforbund, utarbeide en oversikt over hvilke større anlegg som bør prioriteres i hver region. NIF skal i samarbeid med særforbund og idrettskretser utarbeide en prioriteringsliste over større trenings- og konkurranseanlegg med nasjonal betydning. Nytt nasjonalt toppidretts-senter skal åpnes senest i 2023. Side 8
Strategi 2: Rammevilkår ved bygging, drift og bruk av anlegg skal bedres.
Strategi 2, tiltak: Det skal arbeides for at idretten får økte tilskudd over statsbudsjettet. Full momskompensasjon ved anleggsbygging Nytt nasjonalt toppidrettssenter Svømmeanlegg Det skal arbeides for at idretten får økt innflytelse over fordeling av spillemidler til anlegg. Side 10
Strategi 2, tiltak: Det skal arbeides for at de nye regionene tar et større ansvar for utvikling av idrettsanlegg. Det skal arbeides for at kommunene tar et økt ansvar for å redusere idrettslagenes kostnader ved bruk av idrettsanlegg. Side 11
Strategi 3: Idretten skal styrke sin kompetanse innenfor områdene anleggsutforming, planprosesser og finansieringsordninger.
Strategi 3, tiltak: Særforbundene skal styrke kompetansen innenfor området utforming av idrettsanlegg. Særforbundene skal samarbeide med SIAT om utvikling av godeidrettsanlegg.no som formidlingskanal av kunnskap om idretts- og nærmiljøanlegg. Idrettskretsene skal styrke kompetansen innenfor områdene kommunale planprosesser og tilskuddsordninger. NIF skal styrke sin kompetanse innenfor områdene pengespillpolitikk og tilskuddsordninger. NIF skal sammen med særforbundene kartlegge idrettslagenes kostnader ved bruk av idrettsanlegg. Side 13
Anleggspolitisk program: Størrelse: To millioner kroner over seks år Tilskudd til: Spesielle utvalgte anleggstyper Spesielt etterspurte anleggstyper (innspill fra IK og SF) Nytt toppidrettssenter Mesterskapsanlegg som faller utenfor nasjonalanleggsordningen Side 14
Tydeliggjøring av roller Idrettsrådenes ansvar er å koordinere idrettslagenes innspill overfor kommunale myndigheter. Idrettskretsenes ansvar er å koordinere idrettens innspill overfor regionale myndigheter. Særforbundene har ansvar for den anleggsfaglige kompetansen rundt utforming av idretts- og nærmiljøanlegg. NIFs ansvar er å koordinere idrettens innspill overfor statlige myndigheter Side 15
Oppsummert Kraftig økning i anleggspolitisk program for å få et anleggsløft på prioriterte områder Krav til egen organisasjon med hensyn til: Strategi og helhetlig planlegging Mer samarbeid mellom NIF/IK/SF om planlegging og behov Økt kompetanse om anlegg og anleggsutvikling Vi kommer med klare forventninger til bidrag over statsbudsjettet. Vi har ambisjoner om at idretten skal få langt større innflytelse over anleggsutviklingen i Norge. Side 16
Litt om andre saker: Idrettens fanesaker ved kommune- og fylkestingsvalget i 2019 Moderniseringsprosjektet ut på høring hva er grunnlaget? Ultrakort om barn og kostnader ved idrettsdeltakelse Side 17
Side 18 Idrettens fanesaker foran kommuneog fylkestingsvalget i 2019
1. Flere og bedre anlegg Alle har behov for flere og bedre anlegg, men ulike behov i ulike kommuner og fylker: Vedlikeholdskrav Utvidelse av eksisterende anlegg Nye anlegg
2. Flere i aktivitet Idrettsglede for alle! Senke terskelen for å bli med Gratis treningstid i kommunale anlegg Økt samarbeid mellom skole og idrett Prioritere barn og unge i tidsrommet 16-20 #AlleMED
3. Støtt frivillighet og fellesskap Frivilligheten er limet i samfunnet og har stor verdi Kommunenes anerkjennelse av frivilligheten Idrettens rolle i kommunale planer og delplaner Idrettens rolle i inkluderingsarbeidet
Side 22 Moderniseringsarbeidet
Samrådene har vært positive 12 samråd, 270 deltagere, ca. 320 dagsverk Deltagerne satte stor pris på initiativet og opplevde prosessen som reell og god, også de som var skeptiske Mye opplæring Mange gode innspill Overordnede inntrykk integrert i utkast til høringsnotatet Skal bruke mer tid på analyse Side 23
Organisering Todeling: Fellestiltak enighet og trekkes ut av høring og over i «implementeringsfase» Organisering til høring Side 24
Fellestjenester Utarbeide forslag til hvordan følgende tjenester bør spesifiseres, organiseres/tilbys, finansieres og styres: Digitale fellestjenester Økonomiforvaltning Anlegg Medlems og idrettslagsstøtte Juridisk støtte Målet er at organisasjonen har styrket fellestjenestene innenfor disse fem områdene innen utløpet av 2019. Evaluering av fellestjenestene i løpet av første halvår av 2021. Det vurderes ytterligere styrking av fellestjenester i løpet av 2021, med implementering fra og med 2022. Side 25
Fellesidrettslige regioner Klar støtte for Å forbedre tjenestene til idrettslagene Å endre på dagens uklare styringslinjer gjennom styret og NIF Klar skepsis til Å miste kraft i påvirkningsarbeidet på fylkeskommunalt nivå Forslag til ny modell som åpner for Direkte rapportering til NIF Ansvarliggjøring av tillitsvalgte i påvirknings- og finansieringsarbeidet Bedre samarbeid med utgangspunkt i felles strategi for politisk påvirkning Side 26
Særforbund Klar støtte for Samarbeid Klar skepsis til Tvang Hvordan sammenslåinger kan true idrettsengasjementet som har sitt utspring i den enkelte idrett Om større er bedre Viktig å stimulere til endring i stedet for tvang. Side 27
Særkrets Av alle ledd, var det minst diskusjon om særkrets Forslaget støtter prosessen mange særforbund allerede driver I den grad SF velger å ha regionalt apparat skal dette maksimalt følge antallet fellesidrettslige regioner Særkretsene/-regionene skal ikke ha egne politiske styrer, men rapporterer direkte til SF SF kan opprette utvalg etter behov for å sikre operativ kraft og gjennomføre idrettsaktivitet lokalt Det forventes at ny organisering er på plass i løpet av 2020 Organiseringen og måloppnåelse for endringer i både særforbund og særkrets evalueres før idrettstinget i 2021 (forutsatt toårig tingperiode) Side 28
Side 29 Tidslinje
Barneidretten Ca 450 000 barn i alderen 6-12 år driver organisert idrett, dette utgjør ca 80 % av alle barn i aldersgruppen Barneidretten skal være tuftet på Idrettens barnerettigheter og sette barnet i sentrum
Ungdomsidretten Ca 295 000 ungdommer i aldersgruppen 13-19 år driver organisert idrett Ungdomsløftet norsk idretts strategi for å fornye og utvikle aktivitetstilbudet: Morgendagens utøvere Ungt lederskap Idrett for alle Foto: NIF/Eirik Førde
Hvordan nå målet om å redusere økonomi som barriere for idrettsdeltakelse?
Alle skal med! Idretten må selv gjøre alt den kan for å redusere kostnadene ved deltakelse Det må jobbes for å forbedre rammevilkårene for idrettsdeltakelse, for eksempel gratis trening i alle anlegg For dem som nesten uansett kostnadsnivå ikke har råd til å være med, må det finnes et kontaktpunkt i kommunen og en liten pott penger som kan brukes til å løse akutte utfordringer etter at idretten selv har forsøkt å omdisponere. Det kan være penger til utstyr, til deltakelse eller til turer
Det er dette vi jobber for: Idrettsglede for absolutt alle