Betydningen av forskning for bærekraftig verdiskaping

Like dokumenter
Agenda måloppnåelse gjennom helhet, partnerskap og samarbeid

Norge som internasjonalt ledende havbruksnasjon Forskningsrådets rolle. Adm.direktør Arvid Hallén

Presentasjon av oppdraget; virkemidler vi har sett på, hva vi har gjort og funnet og kan gjøre. Christina Abildgaard Dr. scient, avdelingsdirektør

FoU for bærekraftig vekst mot Ragnar Tveterås

Gardermoen 6. november 2017 Adm. dir. Geir Ove Ystmark

Humaniora og utfordringsdrevet forskning. Vidar Skagestad, avdelingsleder

Kunnskaps-Norges langsiktige muligheter - Forskningsrådets innspill til Langtidsplanen. John-Arne Røttingen

HAVBRUK2 Ny programplan nye prioriteringer nye utlysninger. Aud Skrudland Programstyreleder

Ny organisering og nye prosesser i Forskningsrådet. John-Arne Røttingen

Konkrete bærekraftsmål

Finansiering av FoU på marine arter, status og muligheter, nye trender. Spesialrådgiver Svein Hallbjørn Steien Norges forskningsråd

HAVBRUK en næring i vekst Liv Holmefjord Programstyreleder. Havbruksprogrammet

Forskningsrådets bidrag til et styrket samarbeid mellom næringsliv og akademia. Avdelingsdirektør Elise Husum

JPI Kulturarv og globale endringer. Seniorrådgiver Eli Ragna Tærum 22. september 2016

Byforsk. Arild Olsbu, Universitetet i Agder BIPV workshop 26 juni 2016

Utviklingen av bioøkonomien i Europa gjennom forskning og innovasjon Kick-off seminar for EUs FoU-satsing i Horizon

Å bygge en ny kommune FN bærekraftsmål som rammeverk

Avdelingsdirektør Lars Horn Avd. for marine ressurser og miljø

Hvorfor søke eksterne midler?

Bærekraft- og grønn omstilling. - behov for helhetlige løsninger. v/ Signe Nybø, Forskningssjef NINA

Presentasjon fellesnemnda 16. mars

Forskningsrådet og helse biomedisin biotek Hvor gjør offentlige kroner best nytte? Anne Kjersti Fahlvik, dr. philos Divisjonsdirektør

MARINFORSK. ny marin satsing etter HAVET OG KYSTEN Orientering om foreløpig programplan

Trøndelagsplanen Vi knytter fylket sammen

Dyrking av tare en ny industri i Norge Stortinget 14. april Kjell Emil Naas Spesialrådgiver

Innspill til Maritim21.

Store programmer som virkemiddel

FoU-strategi for Rogaland. Ny kunnskap for økt verdiskapning

Trude H Nordli Fagsjef Miljø og Helse

BIOØKONOMISTRATEGI FOR INNLANDET Kva betyr det for bonden?

Grønn konkurransekraft muligheter, ambisjoner og utfordringer.

Muligheter i Horisont 2020

Svart gull og grønne skoger

Marin næring Innovasjon Norge

CenSES innovasjonsforum. Tone Ibenholt,

Norsk miljøforskning anno Anne Kjersti Fahlvik Divisjonsdirektør, Divisjon for store satsinger

Samfunnets utfordringer setteer forskningens agenda. Arvid Hallén, Norges forskningsråd Konferanse om kunnskapsgrunnlaget Oslo 1.

Marine næringer i Nord-Norge

Livskraftige distrikter og regioner

ENERGIX Nytt stort program for energiforskning Ane T. Brunvoll, Programkoordinator

HAVBRUK en næring i vekst Rolf Giskeødegård Programkoordinator. Havbruksprogrammet

Blå leverandørindustri Virkemidler for koordinert FoU innen marin, maritim og offshore næring

Åpningsinnlegg. Dialogmøte mellom statlige høgskoler og Forskningsrådet Arvid Hallén

Fra god idé til god butikk

Forskningsrådets finansieringsordninger - hvor finner vi høyskolene? Fung. avdelingsdirektør Torunn Haavardsholm 9.februar 2012

Forskning er nøkkelen til omlegging av energisystemet

Tenke globalt, handle lokalt

FKDs rolle framover: Langsiktig ressursforvaltning for samfunnet og stimulering til bærekraftig verdiskaping

Finansiell støtte til forskning og innovasjon. Kjell Røang, Seniorrådgiver Forskningsrådet

Store programmer nytt klimaprogram. NRØA, 9. januar 2013, Jon Holm og Eivind Hoff-Elimari

Norge 4.0 omstilling og innovasjon i marin næring Anita Krohn Traaseth Administrerende direktør, Innovasjon Norge

Oppdragsbeskrivelse: Underveisevaluering av NANO2021 og BIOTEK2021

Sørlandsruta. FNs bærekraftsmål

Høgskolen i Sørøst-Norge. Forskning og faglig utviklingsarbeid

Høgskolene, internasjonalt forskningssamarbeid og Horisont Oslo, 9. oktober 2014 Yngve Foss, leder, Forskningsrådets Brusselkontor

FHFS prioriteringer i 2013 og fremover. Arne E. Karlsen

Forskning og innovasjon i offentlig sektor

RFFs Årskonferanse 4. juni Fagdirektør Geir Bekkevold UD

Globale trender og regionale kompetansebehov i næringslivet

CIENS strategi

Hvordan s ikre sikre bærekraftig vekst?

Policy for Forskningsrådets arbeid med Innovasjon i offentlig sektor Semikolon II Jesper W. Simonsen, divisjonsdirektør

Forventninger og vurderingskriterier for mobilisering til forskningsbasert innovasjon

Hvordan legge til rette for innovasjon og finne de beste løsningene?

BIOØKONOMISTRATEGI FOR INNLANDET. Thomas Breen

Bioøkonomi for Innlandet. Thomas Breen AP, Fylkesråd for næring og helse. Leder av styringsgruppen for bioøkonomi strategi i Innlandet.

Langtidsplan for forskning - hvilke muligheter gir den. Arvid Hallén, Norges forskningsråd Forskerforbundets forskningspolitiske konferanse 2013

Forskningsrådets tilbud til næringslivet Den Lille Pengekvelden Tvedestrand. Siren M. Neset, Forskningsrådet

PILOT-E. Raskere fra idé til marked

Bærekraftsmålene som drivkraft for politisk styring

Kjente ressurser uante muligheter

FoU-virkemidler for skognæringen. Petter Nilsen

Utrydde alle former for fattigdom i hele verden

Regional satsing for forskningsbasert innovasjon. Informasjonsmøte

Norsk havbruksforskning Viktig i nord, i Norge, i verden. Divisjonsdirektør Anne Kjersti Fahlvik

Bioøkonomi i Innlandet det grønne skiftet

Relevante virkemidler i Forskningsrådet

BIOØKONOMISTRATEGI FOR INNLANDET. Thomas Breen

Kollegaforum Forskning en drivkraft for innovasjon og verdiskaping. Thomas Stang Regionansvarlig Buskerud og Vestfold

FOU strategi for marin forskning potensial innen laks og teknologi? Arne E. Karlsen, FHF

Våtmarksrestaurering i internasjonale miljøkonvensjoner. Maja Stade Aarønæs, Direktoratet for Naturforvaltning,

Klima- og miljødepartementets prioriterte forskningsbehov

Næringsutvikling og internasjonale relasjoner

Norsk polarforskning for kommende ti-årsperiode

Fra FUGE til BIOTEK2021. XXXXXXXXXXXX, Forskningsrådet

FoU-strategi for Telemark

Berekraft i eit kompetanseperspektiv: Kva gjer NTNU? Haramkonferansen 12.Februar 2019 Annik Magerholm Fet, Viserektor / professor NTNU

Biomedisinske sensorer; Norsk kunnskaps- og næringsklynge?

Realfag og teknologi mot 2030 (Diskusjonsdokument)

Hva må Hordaland satse på for å være konkurransedyktig i fremtiden?

Regional planstrategi for Hedmark

BIONÆR. Info- og partnerbørsmøte. Lysaker, 10. april Trond Einar Pedersen og Kirsti Anker-Nilssen

Samskaping for innovasjon i offentlig sektor

Nytt Stort program for havbruksforskning HAVBRUK2. Aud Skrudland Leder av programstyret

Impact. virkning, innvirkning, påvirkning. treffvirkning, anslag. affect, touch, shock. innovasjon, forskning, samfunnsbygging

Underutvalg Tjenesteutvikling. A/P 1: Kommuneplan

Utkast til programplan RENERGI.X. Spesialrådgiver Ane T. Brunvoll

Utfordringer og kunnskapsbehov i transportforskningen. Divisjonsdirektør innovasjon Anne K Fahlvik Oslo, 3. september 2012

Utfordringene er på bordet Hvilken rolle vil Forskningsrådet spille for å løse dem?

Muligheter for kystrederier

Transkript:

1 Betydningen av forskning for bærekraftig Møteleder Avdelingsdirektør Christina Abildgaard, Dr. Scient 25.04.2018

3 25.04.2018 HAVBRUK2018 agenda siste plenumssesjon FNs bærekraftsmål det er ikke lenge til 2030 FoU for bærekraftig vekst mot 2030 Næringens behov for forskning FHF: Prioriteringer og utlysninger for 2018 HAVBRUK: Kommende utlysninger

4

5

6 FNs bærekraftsmål det er ikke lenge til 2030 Om Forskningsrådets strategi for bærekraft på HAVBRUK2018 Avdelingsdirektør Vidar Skagestad, Forskningsrådet 25.04.2018

7 Behov for økt bærekraft i samfunn og næring Varig Sosial Rettferdig Begrepet bærekraft fanger ulike aspekter og tilnærminger Miljø Bærekraftig Økonomisk

FNs bærekraftsmål Global operasjonalisering av bærekraft innen 2030 Bred deltakelse er nødvendig for å nå målene alle land berøres Ny retning for forskningens innhold og utøvelse Det haster! Norge har gode forutsetninger for å bidra

9 FNs bærekraftsmål krever samarbeid og partnerskap Samfunn Økonomi Miljø Forutsetningen for å nå FNs bærekraftsmål er at utviklingen skjer innenfor jordas tålegrenser

10 Store forretningsmuligheter samtidig som vi når bærekraftsmålene «The Global Goals could be worth up to US$12 trillion a year for the private sector by 2030»

11 Samfunnsutvikling og

12 Forskningsrådets strategi for bærekraft Bærekraftbegrepet Økonomisk og sosial utvikling og samtidig Ivareta klodens miljø og stanse klimaendringer Mål Utvikle kunnskap og løsninger for å møte nasjonale og globale samfunnsutfordringer knyttet til bærekraft bidra til næringsutvikling som gir økt bærekraft og grønn konkurransekraft Innretning: Styrke og målrette innsatsen på områder der Norge har særlige fortrinn og muligheter der FoU er særlig viktig for å løse bærekraftsutfordringer i Norge og globalt

13 Forskningsrådets strategi for bærekraft struktur Strategiske hovedgrep for økt bærekraft Mobilisere til økt bærekraft Finansiering av FoU Videreutvikle virkemidler Internasjonalt forskningssamarbeid Næringsliv Offentlig sektor Grønn konkurransekraft Samfunnsutfordringer Prioriterte områder

14 10 prioriterte kunnskapsområder Bidra til næringsutvikling som støtter opp om bærekraft og grønn konkurransekraft 1. Rene, trygge og produktive hav 2. Bærekraftig bioøkonomi 3. Ren energi grønn konkurransekraft 4. Sirkulær økonomi Bidra til samfunnsutvikling som støtter opp om bærekraft 5. Reduserte klimaendringer og gode tilpasningstiltak 6. Rikt naturmangfold, bevaring av økosystemtjenester og redusert miljøpåvirkning 7. Bærekraftige byer, byregioner og transportsystemer 8. Utdanning som sikrer framtidens kompetanse og motvirker ulikhet 9. Lik tilgang til helse og helsetjenester 10. Redusert fattigdom og ulikhet

15 Rene, trygge og produktive hav Forskningsrådet vil bidra til: Mer bærekraftig produksjon av sjømat nasjonalt og globalt Klima- og miljøvennlig teknologiutvikling for skipsfart, petroleum og andre offshorenæringer Bærekraftig forvaltning av havets ressurser, nasjonalt og globalt Teknologi- og kunnskapsoverføring mellom de havbaserte næringene

16 Bærekraftig bioøkonomi Forskningsrådet vil bidra til: Helhetlig og bærekraftig matsystem økt produksjonen av sunn mat og redusert svinn i matverdikjedene Redusere samlede klimautslipp knyttet til bioressurer Effektiv og bærekraftig utnyttelse av nasjonale bioressurser i bærekraftige kretsløp Kunnskap, løsninger og innovasjoner for bærekraftig utvikling av bioøkonomien

17 Sirkulær økonomi Forskningsrådet vil bidra til: Gjenvinning, reparasjon og forbedring av produkter, tjenester og prosesser Sirkulær ressursforvaltning

Rikt naturmangfold, bevaring av økosystemtjenester og redusert miljøpåvirkning Forskningsrådet vil bidra til: Miljøforskningen legger vekt på sammenheng naturmangfold økosystemtjenester arealbruk forurensninger miljøbetinget livskvalitet Kunnskap om samvirkende miljøeffekter, verdsetting av miljøgoder og løsninger for bærekraftig bruk Mer samspill næringsliv forvaltning forskning for å bidra til miljømessig bærekraftig utvikling Norske kunnskaps- og innovasjonsmiljøer samhandler internasjonalt om miljøspørsmål av global karakter 25.04.2018 18

19 Bærekraft på agendaen Forvaltning og rammebetingelser Kunnskap og kompetanse Markedsadgang, internasjonalisering og profilering

Havbruksforskning i Forskningsrådet Ca. 400 mill. kr i 2017 Forskning for å levere kunnskap og løsninger for sosialt, økonomisk og miljømessig bærekraftig vekst og utvikling i norsk havbruksnæring sikre og videreutvikle Norges ledende posisjon innenfor havbruksforskning Et palett av virkemidler Programmer, sentersatsinger, fri prosjektstøtte, infrastruktur, SkatteFUNN Samarbeid mellom programmer for å belyse f. eks. bærekraftsutfordringer

21 «Plans are nothing planning is everything» Vi går nå inn en fase fra «strategi til handling» gjennom å sette tydelig kraft bak strategiens vil-punkter Vi skal harmoniser vår tilnærming til bærekraft på tvers i Forskningsrådets programmer og satsinger der dette er aktuelt Etablere en felles operativ tilnærming, f.eks. knyttet til bærekraft som vurderingsdimensjon for prosjektstøtte

22 Dilemmaer i havbruk behov for forskningsbasert kunnskap Lavt karbonfotavtrykk Lavt forbruk av ferskvann Rømt oppdrettslaks Utslipp fra anlegg Lav fôrfaktor høy grad av fôrutnyttelse Begrenset tilgang på fôrråstoffer WHO og norske myndigheter anbefaler å spise mer fisk Lakselus Sykdom og fiskevelferd Høy Arbeidsplasser i lokalsamfunnet Kamp om arealer Bruk av fellesskapets ressurser

23 Bærekraft på agendaen i havbruksnæringen Norsk industri Visjon: Norsk lakseoppdrett skal være verdens mest effektive og miljøvennlige industrielle produksjon av protein Sjømat Norge Visjon: Norsk sjømatnæring skal være Norges viktigste bidrag til å nå FNs bærekraftsmål