Løsningsforslag til EKSAMEN

Like dokumenter
EKSAMEN. Oppgavesettet består av 3 oppgaver. Alle spørsmål på oppgavene skal besvares, og alle spørsmål teller likt til eksamen.

EKSAMEN. Oppgavesettet består av 3 oppgaver. Alle spørsmål på oppgavene skal besvares, og alle spørsmål teller likt til eksamen.

EKSAMEN. Oppgavesettet består av 3 oppgaver. Alle spørsmål på oppgavene skal besvares, og alle spørsmål teller likt til eksamen.

EKSAMEN Emnekode: ITD12011

Løsningsforslag til EKSAMEN

Emnenavn: Faglærer: Oppgavesettet består av 3 oppgaver. Alle spørsmål på oppgavene skal besvares, og alle spørsmål teller likt til eksamen.

Løsningsforslag til EKSAMEN

EKSAMEN. Oppgavesettet består av 3 oppgaver. Alle spørsmål på oppgavene skal besvares, og alle spørsmål teller likt til eksamen.

Emnenavn: Fysikk og kjemi. Eksamenstid: 9:00 til 13:00. Faglærer: Erling P. Strand

Emnenavn: Fysikk og kjemi. Eksamenstid: 9:00 til 13:00. Faglærer: Erling P. Strand

Løsningsforslag til EKSAMEN

Løsningsforslag til EKSAMEN

Løsningsforslag til EKSAMEN

EKSAMEN. Emne: Fysikk og datateknikk

EKSAMEN Løsningsforslag Emne: Fysikk og datateknikk

EKSAMEN. Oppgavesettet består av 3 oppgaver. Alle sporsnuil på oppgavene skal besvares, og alle spors111d1teller likt til eksamen.

Gruppe: D1A Dato: Tid: Antall oppgavesider: 3 Antall vedleggsider : 0

Løsningsforslag til EKSAMEN

Løsningsforslag til EKSAMEN

EKSAMEN. Emne: Fysikk og datateknikk

Løsningsforslag til EKSAMEN

1. del av Del - EKSAMEN

FYS1210 Løsningsforslag Eksamen V2017

EKSAMEN (Del 1, høsten 2015)

UNIVERSITETET I OSLO

Løsningsforslag til 1. del av Del - EKSAMEN

UNIVERSITETET I OSLO

Kondensator. Symbol. Lindem 22. jan. 2012

UNIVERSITETET I OSLO

EKSAMEN. Emne: Datakommunikasjon

UNIVERSITETET I OSLO

UNIVERSITETET I OSLO

EKSAMEN. Emne: Datakommunikasjon

Fakultet for teknologi, kunst og design Teknologiske fag. Eksamen i: Fysikk for tretermin (FO911A)

UNIVERSITETET I OSLO

UNIVERSITETET I OSLO

Forslag B til løsning på eksamen FYS august 2004

UKE 5. Kondensatorer, kap. 12, s RC kretser, kap. 13, s Frekvensfilter, kap. 15, s og kap. 16, s.

LØSNINGSFORSLAG TIL EKSAMEN FY1013 ELEKTRISITET OG MAGNETISME II Fredag 9. desember 2005 kl

NTNU Fakultet for lærer- og tolkeutdanning

UNIVERSITETET I OSLO.

Kondensator - Capacitor. Kondensator - en komponent som kan lagre elektrisk ladning. Symbol. Kapasitet, C = 1volt

Høgskoleni østfold EKSAMEN. Emnekode: Emne: ITD13012 Datateknikk (deleksamen 1, høstsemesteret) Dato: Eksamenstid: kl til kl.

g m = I C / V T g m = 1,5 ma / 25 mv = 60 ms ( r π = β / g m = 2k5 )

Eksamen FY0001 Brukerkurs i fysikk Torsdag 3. juni 2010

UNIVERSITETET I OSLO.

Forslag til løsning på eksamen FYS1210 våren 2010

UNIVERSITETET I OSLO.

UKE 5. Kondensatorer, kap. 12, s RC kretser, kap. 13, s Frekvensfilter, kap. 15, s kap. 16, s

Løsningsforslag til 1. del av Del - EKSAMEN

UNIVERSITETET I OSLO

Forslag til løsning på eksamen FYS1210 høsten 2005

a) Bruk en passende Gaussflate og bestem feltstyrken E i rommet mellom de 2 kuleskallene.

Emnenavn: Eksamenstid: 6 timer. Faglærer: Flere. Oppgavesettet består av 6 sider inklusiv denne forsiden og to vedlegg.

EKSAMEN Emnekode: ITD13012

Forslag til løsning på eksamen FYS1210 våren Oppgave 1

EKSAMEN FY1003 ELEKTRISITET OG MAGNETISME Mandag 4. desember 2006 kl

EKSAMEN. Emne: Datakommunikasjon. Dato: 30. Nov 2016 Eksamenstid: kl. 9:00 til kl. 13:00

ORDINÆR EKSAMEN Sensur faller innen

LABORATORIERAPPORT. Halvlederdioden AC-beregninger. Christian Egebakken

Institutt for fysikk. Eksamen i TFY4106 FYSIKK Torsdag 6. august :00 13:00

FYS1210 Løsningsforslag Eksamen V2018

FYS1210. Repetisjon 2 11/05/2015. Bipolar Junction Transistor (BJT)

Emnenavn: Datateknikk. Eksamenstid: 3 timer. Faglærer: Robert Roppestad. består av 5 sider inklusiv denne forsiden, samt 1 vedleggside.

Løsningsforslag til ukeoppgave 15

Løsningsforslag til øving 4: Coulombs lov. Elektrisk felt. Magnetfelt.

Løsningsforslag til eksamen i FYS1000, 12/6 2017

Fakultet for teknologi, kunst og design Teknologiske fag

Forslag til løsning på eksamen i FY Forslag til løsning på eksamen i F -IN 204 og FY108 våren 2003.

EKSAMEN (Del 1, høsten 2014)

ELEKTRISK STRØM 2.1 ELEKTRISK STRØM ATOMER

LØSNINGSFORSLAG TIL EKSAMEN FY1013 ELEKTRISITET OG MAGNETISME II Fredag 8. desember 2006 kl 09:00 13:00

Høgskoleni østfold EKSAMEN. Dato: Eksamenstid: kl til kl. 1200

Laboratorieoppgave 8: Induksjon

EKSAMEN. Emne: Datakommunikasjon

EKSAMEN Løsningsforslag

UNIVERSITETET I OSLO

Løsningsforslag til 2. del av Del - EKSAMEN

NY EKSAMEN Emnekode: ITD13012

Løsningsforslag til ukeoppgave 12

UNIVERSITETET I OSLO

HØGSKOLEN I SØR-TRØNDELAG Avdeling for teknologi

Løsningsforslag til 2. del av Del - EKSAMEN

Forslag til løsning på Eksamen FYS1210 våren 2008

EKSAMEN VÅREN 2006 SENSORTEORI. Klasse OM2 og KJK2

UNIVERSITETET I OSLO.

g m = I C / V T g m = 1,5 ma / 25 mv = 60 ms ( r π = β / g m = 3k3 )

UNIVERSITETET I OSLO.

EKSAMEN FY1003 ELEKTRISITET OG MAGNETISME I Mandag 17. desember 2007 kl K. Rottmann: Matematisk formelsamling (eller tilsvarende).

KONTINUASJONSEKSAMEN TFY4155 ELEKTROMAGNETISME Fredag 11. august 2006 kl

UNIVERSITETET I OSLO

Eksamensoppgave TFOR0102 FYSIKK. Bokmål. 15. mai 2018 kl

NTNU Fakultet for lærer- og tolkeutdanning

EKSAMEN. EMNE: FYS 120 FAGLÆRER: Margrethe Wold. Klasser: FYS 120 Dato: 09. mai 2017 Eksamenstid: Antall sider (ink.

UNIVERSITETET I OSLO.

UNIVERSITETET I OSLO

EKSAMEN I FAG TFE4101 KRETS- OG DIGITALTEKNIKK

LØSNINGSFORSLAG TIL EKSAMEN I FY1003 ELEKTRISITET OG MAGNETISME TFY4155 ELEKTROMAGNETISME Onsdag 3. juni 2009 kl

UNIVERSITETET I OSLO

Kondensator - Capacitor. Kondensator - en komponent som kan lagre elektrisk ladning. Symbol. Kapasitet, C. 1volt

Transkript:

Løsningsforslag til EKSAMEN Emnekode: ITD0 Emne: Fysikk og kjemi Dato: 6. Mai 06 Eksamenstid: kl.: 9:00 til kl.: 3:00 Hjelpemidler: 4 sider (A4) ( ark) med egne notater. Ikke-kommuniserende kalkulator. Gruppebesvarelse, som blir delt ut på eksamensdagen til de som har fått den godkjent Faglærer: Erling Strand Eksamensoppgaven: Oppgavesettet består av 4 sider med oppgaver og sider vedlegg, totalt 6 sider. Kontroller at oppgaven er komplett før du begynner å besvare spørsmålene. Oppgavesettet består av 3 oppgaver. Alle spørsmål på oppgavene skal besvares, og alle spørsmål teller likt til eksamen. Sensurdato: 30. Mai 06 Karakterene er tilgjengelige for studenter på studentweb senest dagen etter oppgitt sensurfrist. Følg instruksjoner gitt på: http://www.hiof.no/index.php?id=707 Alle utregninger må tas med i besvarelsen! Noen formler finnes i vedlegg. Løsningsforslag til Eksamen i ITD0 Fysikk og kjemi, 06/05-06 Side av

Oppgave a) Atomer kategoriseres i grunnstoffer. Hva har atomene som er samme grunnstoff til felles? Alle atomer som er samme grunnstoff har like mange protoner i kjernen. b) Et grunnstoff kan ha flere isotoper. Hva er forskjellen mellom de forskjellige isotopene i et grunnstoff? En isotop av et grunnstoff er gitt av antall nøytroner i kjernen. Så forskjellige isotoper av et grunnstoff har forskjellig antall nøytroner. Antall protoner er det samme for alle isotopene av et grunnstoff. c) Gitt følgende krets: Spenningen = 0,0 V, motstandene = 50 Ω og = 00 Ω. ) Hvor stor er strømmen I, som går igjennom motstandene? V 0,0 I 40, 0 50 00 ) Hvor stor er spenningen? 3 I 40,0 0 00 8, 0 3) Hvor stor er effekten i? V ma mw 0, W 3 P I 40,0 0 8,0 30 3 4) Hvor stor energi blir utviklet i, hvis effekten er på i,0 minutt? W s 9, J E P t 0,3 60,0 5) Hva blir temperaturen t i, når effekten er på i,0 minutt? Anta at all energien er varme-energi Q. Anta videre at det brukes en motstand som veier m=,0 g og med en spesifikk varmekapasitet c= 0,4 kj/kg K. Temperaturen i motstanden før strømmen blir satt på er t = 0,00 º Løsningsforslag til Eksamen i ITD0 Fysikk og kjemi, 06/05-06 Side av

J 40, K Q 9, t 0 c m 40 0,00 J K Temperaturen øker 40 K. Da utgangstemperaturen t var 0,00, blir temperaturen i lik 0,00 + 40,0 = 60,0 d) Gitt følgende krets: Spenningen = 5,0 V, motstandene = 00 Ω (= K), = 000 Ω, 3 = 500 Ω, 4 = 000 Ω (= KΩ), 5 = 500 Ω (= K5). ) Hvor stor er spenningen? 45 4 5 000 500 50000000 000 500 4500 4 5 345=3+45 = 500 + =6 Ω 345 345 0006 6000 60 000 6 600 345 V V 5,0 60 5500 345 5, 5 00 60 80 345 V ) Hvor stor er strømmen I3, som går igjennom motstand 3? V 5,5 I 3 3, 4mA 6 345 3) Hvor stor er spenningen 4? 3 I 3,4 0 3, 8 4 3 45 V Løsningsforslag til Eksamen i ITD0 Fysikk og kjemi, 06/05-06 Side 3 av

Løsningsforslag til Eksamen i ITD0 Fysikk og kjemi, 06/05-06 Side 4 av e) Gitt følgende krets: ) tled uttrykket for /. nder utledningen skal du innføre grensefrekvensen fg, som skal inngå i sluttsvaret? Z I Z I Z Z f j f j f j Z Z Grensefrekvensen fg er den frekvensen hvor ealdelen er lik Imaginærdelen i uttrykket. Dvs: πfg = fg = /π f G f j ) Hva blir uttrykket for grensefrekvensen fg i denne kretsen? egn også ut hva grensefrekvensen blir i denne kretsen, hvis = 0 nf og = 5000 Ω. (n=0-9 ) ttrykket for grensefrekvens blir som beskrevet i oppgaven over: fg = /π Hz f G 383 0 0 5000 0 0 4 9 5 9

3) egn ut 0 log0(/) i figuren over, og tegn resultatet opp på et halvlogaritmisk papir. De skal minimum tegne kurven fra frekvensområdet 0, fg til 0 fg. Bruk grensefrekvensen du brukte i oppgaven over. Husk å skrive ditt studentnummer på det halvlogaritmiske papiret! Finner først uttrykket for tallverdien av /: f f G Setter inn i dette uttrykket, forskjellige verdier for f. For eksempel for f=,0 fg blir f f G f f G G 0,707 egner deretter ut 0 log 0,707 = -3,0 [db] egner ut for flere verdier av f, og setter de opp i en tabell: Frekvens / / [db] Frekvens [Hz] 0, fg 0,995-0,04 38 0,5 fg 0,894-0,97 59,0 fg 0.707-3,0 383,0 fg 0,447-6,99 6366 0,0 fg 0,099-0,04 3830 Løsningsforslag til Eksamen i ITD0 Fysikk og kjemi, 06/05-06 Side 5 av

Oppgave a) Du skal forsterke et signal fra en sensor. Sensoren gir ut en spenning som varierer mellom 0,0 mv og 00 mv. tgangen fra forsterkeren skal kobles inn til en AD, som går fra 0,0 V til 5,0 V. Finn ut forsterkningen, og lag en kretstegning av forsterkeren. egn også ut motstandsverdiene Forsterkningen må være: 5,0[V] / 0,[V] = 50,0 ggr Må her bruke en ikke-inverterende forsterker: ut 50,0 S Velger (f.eks) = K8. Det gir = 49,0 = 49,0 800 Ω = 88, KΩ= 88K b) Du skal måle det magnetiske B-feltet ved hjelp av en Hall-effekt sensor. Beskriv hvordan en slik Hall-effekt sensor virker. I din beskrivelse bør du også nevne og beskrive Lorentz kraften. En Halleffekt sensor måler magnetfeltet. Den baserer seg på Lorentz kraften, som virker på en ladning i bevegelse, i et magnetfelt. I figuren under til venstre, peker B feltet ut av skjermen (papiret). Hvis ladningen q er negativ, for eksempel et elektron, vil kraften virke oppover. Løsningsforslag til Eksamen i ITD0 Fysikk og kjemi, 06/05-06 Side 6 av

Figuren over til høyre viser prinsippet for en Hall effekt sensor. Det brukes et halvleder element, som det sendes strøm igjennom. Strøm er elektroner i bevegelse. Når dette elementet er i et magnetfelt, vil det magnetfeltet påvirke elektronene, slik at de bøyer av. Dette skyldes Lorentz kraften. Denne avbøyingen gjør at det blir flere elektroner på den ene siden av halvleder elementet, og flere hull på den andre siden. Dette blir en spenning. Jo sterkere magnetfelt det er, jo mer avbøyes elektronene (og hullene), slik at spenningen blir proporsjonal med styrken i magnetfeltet. c) Anta at du har en ledning som beveger seg i et B-felt. Hvor stor spenning blir indusert hvis det magnetiske feltet B= 5,0 [T] og farten til ledningen er 0,0 [m/s]. Lengden av ledningen som beveger seg i magnetfeltet er 30,0 [cm]. Den induserte spenningen er gitt av ind = B l v = 5,0 0,3 0,0 = 5,0 [V] d) Beskriv hvordan en NPN transistor virker. En NPN transistor består av to N-type halvledere som er skilt med en tynt P-type halvleder. N P N E B B E Løsningsforslag til Eksamen i ITD0 Fysikk og kjemi, 06/05-06 Side 7 av

N-type halvleder har en stor konsentrasjon av negative bevegelige ladningsbærere (elektroner), og P-type halvleder har en stor konsentrasjon av positive bevegelig ladningsbærere (hull). Akkurat i overgangsonen mellom N og P (og P og N) vil hullene rekombinere med elektronene. Dette medfører at i et lite område rundt PN overgangen er det nesten tømt for frie ladningsbærere. Det blir en potensialbarriere mellom N- og P-type. Hvis man påtrykker en positiv spenning på P-typen (B), i forhold til den ene N-typen (E), som er større enn potensialbarrieren (0,7 Volt) vil det gå en strøm i den PN-overgangen (BE). Dette fordi P-typen (B) hele tiden får påfyll av hull, og N-typen (E) får påfyll av elektroner. Hele tiden vil disse rekombinere i overgangen. Hvis nå den andre N-typen () blir tilkoblet en positiv spenning, som er høyere enn den positive spenningen på B, er denne PN-overgangen forspent i sperreretning. Denne positive ladningen, som denne N-type har, vil tiltrekke de elektronene som strømmer fra E inn i B, for P-laget er så tynt. Elektronene ser (føler) det positive område i den N-typen (). Dette medfører at størstedelen av elektronene går inn i denne positiv ladede N-typen. Strømmen av elektroner fra E til er større enn de elektronene som går til B. Vi får en strømforsterkning. e) Du skal finne bølgelengden λ, på et lys. Du sender lyset gjennom et gitter, og får et interferensmønster på en skjerm som er plassert,0 m bak gitteret. Avstanden mellom de to lysmaksima av.orden er 36,0 cm. Anta at det brukes et gitter på 400 linjer/mm. Hva er bølgelengden på lyset? Gitterkonstanten d = 0,00 / 400 =,5 0-6 [m] Avstanden fra 0.orden til.orden er 8 cm Vinkelen θ kan da regnes ut: θ= tan - (0,8 /,0) = 0, Bruker interferensformelen for å regne ut bølgelengden på lyset: λ = d sin θ =,5 0-6 sin 0, [m] = 443 0-9 [m] = 443 [nm] f) egn ut den magnetiske motstanden i en ringformet, rund metallkjerne. Anta at µr=500 i metallkjernen. Selve diameteren i metallkjernen er 0 mm, og diameteren i ringen er 50 mm. Formelen for magnetisk motstand,, er gitt av l A r 0 egner først ut A= π r = π (0,005) = 7,85 0-5 [m ] Løsningsforslag til Eksamen i ITD0 Fysikk og kjemi, 06/05-06 Side 8 av

egner så ut lengden l = π r = π 0,5 [m] = 0,785 [m] Setter disse verdier inn i formelen, og regner ut den magnetiske motstanden: m l 0,785 m -7 r0a 500 4 0 m H 5 7,850 m 0,7850 4,935 8 6 5,9 0 At Obs: Den siste overgangen mellom benevnelsene er ikke gjennomgått, og kan heller ikke forvente at de kan det. Det er like riktig med hvilken som helst av de to benevnelsene her. H Wb g) Anta at du vikler en ledning N=30 ganger rundt denne metallkjernen. Du sender en strøm på I=,0 A i denne ledningen. Hvor stort B-felt blir det i denne metallkjernen? Bruker formlene: F m B A m Fm A A N I 5 7,850 5,9 0 30,0 4,8 0 B 6 m 48, mt Oppgave 3 a) Hvor mange atomer er det i et mol? I et mol er det 6,0 0 3 atomer. Bruker Avogadros tall b) Hva er formelvekten for H3OH (metanol)? =,007 + 4 H = 4,037 + O = 5,999 Sum = 3,045 c) Hvor stor masse har et mol H3OH (metanol)? Massen til et mol får vi ved å sette g (gram) bak formelvekten Et mol H3OH har massen 3,04 [g] d) Hvor stor prosentdel O (oksygen) er det i H3OH (metanol)? 5,999 / 3,045 = 0,4993 Det er 50% O (oksygen) i H3OH (metanol) Løsningsforslag til Eksamen i ITD0 Fysikk og kjemi, 06/05-06 Side 9 av

e) Anta at metanol forbrenner. Hvor mye (hvilken masse) O blir dannet hvis mol H3OH (metanol) forbrenner? Gå ut fra denne balanserte reaksjonslikningen: H3OH + 3 O O + 4 HO Når mol H3OH forbrenner blir det dannet mol O, som har massen: =,007 + O = 3,998 Sum = 44,0087 g/mol mol blir 44,0087 g = 88,0 g O f) Anta at du har,0 liter metanol som forbrenner, i henhold til reaksjonslikningen over (i forrige punkt). Tettheten til metanol er 0,79 g/cm 3. Hvor mye masse O blir dannet? Angi svaret i g. ltr metanol har massen 79 g. Det er 79 / 3 = 4,7 mol metanol. mol metanol gir 88,0 g O. 4,7 mol gir da (4,7 / ) 88,0 g = 087,6 g O. g) Gi en beskrivelse av kovalent binding. Atomene kan da binde seg til hverandre, og dele på elektronene i det ytterste skallet, slik at det ytterste skallet blir fylt. En slik binding kalles kovalent binding. Nå er det også slik at de forskjellige atomene har forskjellig tiltrekningskraft på sine elektroner. Dette kalles «elektronegativitet», og uttrykkes med et tall. Jo større tall, jo sterkere holder det på sine elektroner. Hvis atomer med forskjellig elektronegativitet binder seg til hverandre, vil det atomet med størst elektronegativitet, trekke til seg elektrone(t)(ene) fra det andre atomet. De ytterste elektronene, som deltar i delingen, vil da være mer rundt atomet med størst elektronegativitet. Det atomet blir da mer negativt, fordi de ekstra elektronene er mer rundt den. Det andre atomet vil da være mer positivt. Dette blir da en polar kovalent binding. Hvor stor polariteten er, er gitt av forskjellen i elektronegativitetene for atomene. Hvis atomene har lik elektronegativitet, deles elektronene likt, og det er en ren kovalent binding. Hvis forskjellen i elektronegativitet er mer enn,7, er polariteten så stor, at vi kaller det ionebinding. Man kan da se for seg at det ene atomet (med svakest elektronegativitet) «helt» gir fra seg de ytre elektronene, og blir et positivt ion. Det andre elektronet, som «helt» tar til seg elektronene, blir et negativt ion. Her vil også en del av bindingen utgjøres av polariteten. like poler tiltrekker hverandre. Bindinger mellom atomer med forskjell i elektronegativitet mellom 0 og,7, kalles polare kovalente bindinger. Løsningsforslag til Eksamen i ITD0 Fysikk og kjemi, 06/05-06 Side 0 av

VEDLEGG Q=c m Δt hvor Δt= t-t ind = B l v Lorentz kraften: F q ( v B) q E Interferensformelen: d sin θn = n λ i du dt eluktans: m= l r 0 A hvor µ0 = 4 π 0-7 H/m, l er lengden, A er arealet og µr er relativ permeabilitet Areal av en sirkel : π r Omkrets av en sirkel: π r Magnetomotorisk spenning eller magnetomotorisk kraft: Fm=N I Magnetisk fluks: F m m Magnetisk flukstetthet: B A NA= 6,0 0 3 : Avogadros tall Løsningsforslag til Eksamen i ITD0 Fysikk og kjemi, 06/05-06 Side av

Periodic Table of the elements, with atomic number, element symbol and average atomic mass Løsningsforslag til Eksamen i ITD0 Fysikk og kjemi, 06/05-06 Side av