Politisk organisering i kommunane: Formannskapsmodellen under press?

Foredrag på årsmøte i Formannskapssekretærforbundet, Brønnøysund 31. mai 2018 Politisk organisering i kommunane: Formannskapsmodellen under press? Professor emeritus Harald Baldersheim Universitetet i Oslo

Tema: Politisk organisering: Det lokaldemokratiske kretsløpet Variantar av politisk organisering i internasjonalt perspektiv Formannskapsmodellen mange variantar? Folkevald i formannskapsmodellen i krise? Fornyingsstrategiar?

Det lokaldemokratiske kretsløpet Innbyggjarane Folkevalde Adm

Det lokaldemokratiske kretsløpet Innbyggjarane Representasjon Produksjon Folkevalde Styring Adm

Det lokaldemokratiske kretsløpet Innbyggjarane Representasjon FS? Produksjon Folkevalde Styring Adm

Variantar av politisk organisering Maktkonsentra sjon Maktdeling «President» Parlamentarisk Komitear

Variantar av politisk organisering Maktkonsentra sjon Maktdeling «President» Kvasipresident (DK) Parlamentarisk Kvasiparlamentarisk (N?) Komitear

Formannskapsmodellen kjernen? - Posisjonsfordeling >> forholdsval - Kompetansefordeling >> mild konsentrasjon (FS + nemnder)

Formannskapsmodellen mange variantar? X

Konklusjon «Formannskapsmodellen» finst i mange variantar Tendensen i retning konsentrasjon er snudd Forhandlings- og maktdelingskulturen lever!

Rolla som folkevald i krise? Å vere representant utakknemleg verv? Å vere beslutningstakar tregt og fragmentert? Å styre administrasjonen ikkje for amatørar? Personleg utbyte - vantrivsel og tidsspille?

Rolla som folkevald i krise? Å vere representant utakknemleg verv? % ja - Opplever stor interesse for kommunepolitikken blant innbyggjarane 54 - Veljarane har respekt for dei folkevalde 57 Kjelde: KS Lokaldemokratiundersøkingar 2010-2015

Rolla som folkevald i krise? Å vere beslutningstakar tregt og fragmentert? % - Arbeidet i dei politisk organ går for tregt 56 - Dei viktige vedtak blir tatt i andre organ enn kommunestyret 50 - Kommunepolitikken er veldig sektororientert 57

Rolla som folkevald i krise? Å styre administrasjonen ikkje for amatørar? % - Det er klare ansvarsliner politikk - administrasjon 71 - Folkevald styring med iverksetting er tilfredsstillande - Det er lett å skaffe seg innsyn nedover i administrasjonen 66 50

Rolla som folkevald i krise? Personleg utbyte og trivsel vantrivsel og bortkasta tid? % - Eg får gjort nytte for meg som folkevald 80 - Mi rolle som folkevald er klar 91 - Eg trivest godt i rolla som folkevald 90

Rolla som folkevald i krise? - Nei Representant veljar: Moderat engasjement Beslutningstaking: Litt «treg» for somme Styring av adm: Ryddige forhold; gi meir innsyn? Personleg utbyte: Stort

Opplever administrasjonen god politisk styring? Eller..? - Irriterande detaljstyring? - Usaklege mediautspel? - Uklare og forvirrande vedtak? - Verhanar utan visjonar?

Folkevald styring sett frå førstelinja.. De folkevalgte detaljstyrer ikke enheten og griper i liten grad inn i faglige beslutninger % 74 De folkevalgte opptrer saklig overfor administrasjonen 70 De folkevalgte har visjoner for utviklingen av mitt arbeidsområde 37 De folkevalgte gir klare og entydige politiske signaler 32 De folkevalgte er ikke for ettergivende overfor særinteresser /pressgrupper 25 De folkevalgte er villig til å ta de valg og prioriteringer som er nødvendig 17 Kjelde: Mellomleiarundersøkinga, UiA 2010.

Samspelet politikk administrasjon - sett frå førstelina - Irriterande detaljstyring? - Usaklege mediautspel? - Uklare og forvirrande vedtak? - Verhanar utan visjonar? M.a.o.: Folkevalde opptrer som politikarar i ein forhandlingskultur!

Samspelet politikk administrasjon - sett frå førstelina - Irriterande detaljstyring? - Usaklege mediautspel? - Uklare og forvirrande vedtak? - Verhanar utan visjonar? Nøkkelen til produktivt samspel?

Fornyingsstrategiar for Formannskapsmodellen

Fornyingsstrategiar Eit tilbakeblikk: Pilotkommuneprogrammet forsøk med nye arbeids- og organisasjonsformer i kommunestyre/fylkesting ca 1990-94 (KS) Bakgrunn: Hovudutvalsforma hadde ført til sektorisering: korleis kunne arbeide meir på tvers? Mange folkevalde klaga over A- og B-lag i kommunepolitikken: korleis engasjere folkevalde i kommunestyret meir? Og korleis gjere politikken tydelegare og synlegare?

Fornyingsstrategiar Nye nemndmodellar - forsøk: - Formålsmodell (modifisert hovudutval - færre, større, breiare) - Funksjonsmodell (etter oppgåvetype: Drift, plan/strategi) - Områdemodell (etter distrikt) - Kommunestyrekomitear (med og utan innstillingsrett) - (Målgruppemodell fase 2) Gjennomførte forsøk: - Vega og Lunner: formålsmodell - Hordaland: ad hoc prosjektkomitear «politiske verkstader» - Narvik og Nordland: innstillingskomitear i kom. st.

Fornyingsstrategiar: Kva skal prioriterast: Tett og nær politisk styring av kjente hovudoppgåver? >> hovudutval >> men sektorfella Langsiktig strategisk tenking? >> særskilt strategiorgan >> men forankringsproblem Tydeleggjere politisk styring og skiljeliner? >> kommunestyrekomitear m innstilling >> men konsistensproblem Fornying og utvikling? >> prosjektkomitear (evt. m eksterne medl.?) Involvering av kommunestyremedlemmane? >> saksordførarskap, prosjektkomitear

Fornyingsstrategiar: Kan omsyna kombinerast? T.d. Formannskap/strategi + hovudutval/drift + kommunestyrekomitear m innstilling/politiske skilje + prosjektkomitear/arbeidsgrupper (m eksterne)/fornying?

Kva med kommunen og innbyggjarane? Kan den politiske kommunen blir meir synleg med formannskapsmodellen? Skal kommunen ha organisasjon som framhevar - Traust, solid tenesteyting >> hovudkomitear - Politiske skiljelinjer >> innstillingskomitear - Nærkontakt >> distriktsapparat - «Ville prosjekt» >> prosjektkomitear, idemakarar (td Kulturlandskap Nordland)?

Konklusjonar Ein «eigentleg» formannskapsmodell finst ikkje, og det er fleire vegar til fornying Dei folkevalde trivest, og opptrer som rimeleg å vente av demokratisk valde lokalpolitikarar Lokal politikkutvikling gjennom forhandling og kompromiss er innebygd i modellen (dårlege vilkår for det «visjonære») Difor går det av og til «tregt», men det skal så vere Formannskapsmodellen er konstitusjonell motvekt mot aktivistisk Storting, og held den norske modellen på rett kjøl!