Studiebarometeret 2016 Resultater for Norges Musikkhøgskole Tuva Aune Wettland, kvalitetskoordinator Rapport: 5 (2017)
Innhold Studiebarometeret 2016... 3 Oppsummering og vurdering... 3 Institusjonelle resultater for Norges musikkhøgskole... 5 Topp og bunn... 6 Tidsbruk... 6 Alt i alt tilfredshet... 7 Resultater på studieprogramnivå... 7 Vedlegg 1: Gjennomsnittsscore for de ulike faktorene:... 11 2
Studiebarometeret 2016 Studiebarometeret er en årlig spørreundersøkelse om opplevd studiekvalitet blant norske studenter som gjennomføres av Nasjonalt organ for kvalitet i utdanningen (NOKUT) på oppdrag fra Kunnskapsdepartementet. Data fra undersøkelsen publiseres på www.studiebarometeret.no, og resultatene for 2016 ble publisert 6.februar 2017. Formålet med undersøkelsen er å gi læresteder, studenter, studiesøkere, myndigheter og andre aktører informasjon om studiekvaliteten ved ulike studieprogram og utdanningsinstitusjoner. I 2016 ble spørreundersøkelsen gjennomført for fjerde gang. Hvert år velges det ut noen tilleggstema som departementet ønsker informasjon om og i 2016 var de tilsattes forventninger til studentene, internasjonalisering og bruk av digitale verktøy/medier temaer det ble spurt om i tillegg til de faste spørsmålene. NOKUT har lagd en rapport om de nasjonale hovedtendensene for 2016 1, og vi vil i det videre kun drøfte de nasjonale trendene i relasjon til Norges Musikkhøgskoles egne resultater. Oppsummering og vurdering Spørreundersøkelsen ble sendt ut til alle studenter på 2.året på bachelorutdanning og 2.året på masterutdanning og til sammen 73 studenter fra besvarte spørreundersøkelsen. Det gir en svarprosent på 44%, nøyaktig det samme som landsgjennomsnittet. Alt i alt scorer godt på de fleste indikatorene i studiebarometeret og på noen av de indikatorene eller faktorene som scorer dårlig kommer det av institusjonens egenart og er ikke nødvendigvis noe som skal oppfattes som negativt. Sammenlignet med nasjonale tall scorer vi høyere enn gjennomsnittet på alle faktorer med unntak av relevans for arbeidslivet, hvor vi ligger litt under gjennomsnittet. Et av spørsmålene som trekker denne faktoren ned er hvorvidt studiet gir gode jobbmuligheter. Arbeidsmarkedet for musikere er trangt å komme inn i, og det er naturlig at denne påstanden får en lavere vurdering enn hos utdanningsinstitusjoner med andre studieprogram. scorer jevnt over lavt på studentenes læringsutbytte når det kommer til skriftlig kommunikasjonsevne, erfaring med forsknings- og utviklingsarbeid og kunnskap om vitenskapelig arbeidsmetode og forskning. Noe av dette kan forklares med at forsknings- og utviklingsarbeid er et lite brukt begrep på institusjonen, da vi oftere bruker begrepet kunstnerisk utviklingsarbeid. Det er også lite fokus på skriftlig kommunikasjonsevne i våre utøvende studier, da dette er en arbeidsform som er lite brukt. Avsluttende eksamen består 1 http://www.nokut.no/documents/studiebarometeret/2017/studiebarometeret%202016_hovedt endenser.pdf (07.02.2017 kl. 11.20) 3
gjerne av en eksamenskonsert, og vi har få studieprogram med tradisjonelle bachelor- og masteroppgaver. Vi scorer også relativt lavt på digitaliseringsindikatoren. Dette er noe vi arbeider med, og strategi for bruk av digitale læringsformer ble vedtatt på studieutvalgsmøtet 7.april 2017. Studieadministrasjon og informasjon er et område som scorer lavt både i studiebarometeret og i vår egen læringsmiljøundersøkelse. I noen av studieprogrammene var det en økning fra i fjorårets score men ikke hos alle, og scoren er fortsatt lavere enn hva man bør være tilfreds med. Nå er det flere prosesser i gang som forhåpentligvis vil bedre kommunikasjonen mellom studenter og ansatte, og det vil være naturlig å avvente for å se effekten av tiltak som er innført. Av alle indikatorer scorer lavest på internasjonalisering. Spesielt scorer dårlig på bruk av engelsk pensum og internasjonale forelesere/undervisere. Dette kommer i hovedsak av at det i liten grad er skriftlig pensum i våre studieprogram, og det er rimelig at pensumet som brukes er på norsk. Både og er rene norskspråklige studier av faglige årsaker. Der det kun er norskspråklige studenter kan man hevde at det er et gode at undervisningen skjer på norsk, og at pensumlitteraturen er på norsk. At vi scorer lavt på disse indikatorene er med andre ord ikke nødvendigvis negativt. Å få informasjon om mulighetene for å dra på utveksling ut til studentene har imidlertid vært i fokus i l øpet av studieåret 2016/2017, og vi ser en økning i antall studenter som søker om å få dra på utveksling studieåret 2017/2018. Slik det er nå er det praktisk vanskelig for studentene på mulighet til å dra på utveksling, noe som forklarer den veldig lave scoren på studentenes kjennskap til mulighetene for å dra på utveksling. Dette er noe som jobbes med, og forhåpentligvis vil flere utvekslingsavtaler for disse studentene være på plass i løpet av året. Samarbeid med arbeidslivet er en faktor som scorer litt lavt, men det varierer en del mellom de ulike studieprogrammene. Kommunikasjon mellom praksissted og institusjon er også en faktor som scorer litt lavt hos de som har praksis i løpet av studiene. Ved revidering av kvalitetssystemet høsten 2017, skal representanter fra arbeidslivet inkluderes tettere i evaluering og utvikling av studieprogram, og det blir interessant å se om det bidrar til å øke tilfredsheten til studentene på disse faktorene. Musikkterapistudiene scorer 3.2 på spørsmål om tilfredshet med lokaler for undervisning og øvrig studiearbeid. Dette har trolig sammenheng med liten tilgang på øvingsrom på grunn av ressursknapphet når det gjelder areal. Vi har fått tilslutning fra Kunnskapsdepartementet på at vi har behov for større arealer, men det er usikkert når vi får muligheten til å utvide. 4
Institusjonelle resultater for Norges musikkhøgskole Alle resultater fremstilles som gjennomsnittscore eller som frekvens. På de fleste spørsmålene ble studentene bedt om å vurdere ulike aspekter på en femdelt skala fra 1 til 5 hvor 1 representerer det mest negative alternativet og 5 det mest positive alternativet (fra «Ikke tilfreds» til «Svært tilfreds», fra «Ikke enig» til «Helt enig» eller fra «I liten grad» til «I stor grad») med en vet ikke-kategori. Norges musikkhøgskole scorer jevnt over godt på Studiebarometeret 2016 og vi ligger over det nasjonale gjennomsnittet på alle hovedområder unntatt relevans for arbeidslivet, hvor vi scorer 3,9, noe som er 0,2 lavere enn det nasjonale gjennomsnittet. Gjennomsnittet for alle kunstutdanninger er imidlertid også 3,9. Dersom man ser på spørsmålene som utgjør scoren for relevans for arbeidslivet ser man at spørsmålene om i hvilken grad studieprogrammet gir gode jobbmuligheter (3,5) og har godt samarbeid med arbeidslivet (3,4) trekker snittet ned. På spørsmålet om hvorvidt studieprogrammet er relevant for aktuelle yrkesområder er gjennomsnittscoren for 4,4. Vi scorer spesielt høyt på området undervisning og veiledning sammenlignet med det nasjonale gjennomsnittet, mens studie- og læringsmiljø, studieprogrammets evne til å inspirere og forventninger er de områdene med høyest score på 4,1. Figur 1: Hovedområder 5
Topp og bunn Tidsbruk 6
Alt i alt tilfredshet Når det gjelder tidsbruk ligger vi litt under det nasjonale gjennomsnittet for læringsaktiviteter organisert av institusjonen. Dette har sammenheng med at vi ligger godt over det nasjonale gjennomsnittet når det gjelder tidsbruk på egenstudier. Sammenlagt bruker likevel våre studenter i snitt 7 timer mer på studiene per uke enn landsgjennomsnittet. Vi scorer godt og over landsgjennomsnittet på indikatoren alt i alt tilfredshet, med henholdsvis 4,1 og 4,4. Resultater på studieprogramnivå Studiebarometeret er i utgangspunktet ment for å være et verktøy for å sammenligne studieprogram på ulike institusjoner. For eksempel sammenligne sykepleierutdanningen på NTNU, Høgskolen i Oslo og Akershus og Høgskolen på Vestlandet. På grunn av at er en vitenskapelig høyskole med flere studieprogram innen samme fagområde, med få studenter sammenlignet med ordinære høyskoler og universitet, vil det være mest hensiktsmessig for oss å forholde oss til de institusjonelle tallene. Mange av våre studieprogram har får få studenter eller for lav svarprosent til at vi får tilgang til tallene, men vi har fått resultatene for kandidatstudiet i musikkpedagogikk (), kandidatstudiet i utøving klassisk (), mastergradsstudiet i komposisjon (), mastergradsstudiet i musikkterapi () og mastergradsstudiet i utøving (). Disse resultatene er også publisert på studiebarometeret.no, med unntak av som ikke fyller kravene for antall respondenter for å bli offentliggjort. Scorene ligger i vedlegg 1, og gjengis ikke i teksten. Vedlegg 2 til 6 består av rapporter lagd av NOKUT med institusjonelle resultater og resultater for de ulike studieprogrammene. Mastergradsstudiet i utøving () scorer jevnt over under institusjonsgjennomsnittet, mens kandidatstudiet i utøvende klassisk og mastergradsstudiet i musikkterapi stort sett scorer over institusjonsgjennomsnittet. scorer også gjennomgående lavere i 2016 enn de gjorde i 2015, med unntak av eget læringsutbytte og forventninger hvor de ligger på samme nivå som 2015. Man ser en tydelig forskjell på tilfredsheten med utstyr, lokaler og hjelpemidler mellom studenter ved de utøvende studiene og studenter ved musikkterapi og musikkpedagogikk. 7
Mastergradsstudiet i musikkterapi skiller seg ut fra de andre studiene ved at de har høyere karaktermål for seg selv og de oppfatter det som mer utfordrende enn andre studenter, både lokalt og nasjonalt, å oppnå gode karakterer. Det er noen faktorer som ligger på det laveste sjiktet i flere eller alle de fire studieprogrammene med høy nok svarprosent: - Hvor tilfreds er du med eget læringsutbytte hittil i studiet, når det gjelder: Egen erfaring med forsknings- og utviklingsarbeid - Hvor tilfreds er du med eget læringsutbytte hittil i studiet, når det gjelder: skriftlig kommunikasjonsevne - Hvor tilfreds er du med eget læringsutbytte hittil i studiet, når det gjelder: kunnskap om vitenskapelig arbeidsmetode og forskning - Hvor tilfreds er du med: studieadministrasjon og informasjon I og er det imidlertid flere av disse faktorene som har hatt en positiv utvikling siden 2015. og er de eneste studieretningene vi har historiske tall for og det er ikke grunnlag til å trekke konklusjoner, men det kan jo tenkes at det er en svak positiv trend som har startet. Det må dog nevnes at studieadministrasjon og informasjon går ned fra 2015 til 2016 i. Utover disse er det en overvekt av «røde tall» når man sammenligner resultater i 2015 og 2016 for og de har en mindre nedgang flertallet av faktorene, men resultatene er fortsatt gjennomgående gode. scorer godt over institusjonen på internasjonalisering, men gjennomgående dårligere enn institusjonen på digitalisering. Det rapporteres også om lavere grad av tid brukt på læringsaktiviteter organisert av institusjonen hos -studentene i forhold til institusjonsgjennomsnittet. Dette er imidlertid naturlig da det er lagt opp til stor grad av egenarbeid i mastergradsstudiet i utøving. Også hos er det en overvekt av røde tall når man sammenligner resultater fra 2015 og 2016. Både motivasjon og karaktermål går ned, mens tid brukt på egenstudier har en svak oppgang. Igjen er det viktig å presisere at resultatene fortsatt er gjennomgående gode. studentene scorer gjennomgående høyere på digitalisering enn resten av institusjonen, selv om også de ligger bak landsgjennomsnittet. Kandidatstudiet i utøving klassisk () scorer over institusjonsgjennomsnittet og det nasjonale gjennomsnittet på nesten alle faktorer, men har lavere karaktermål enn både institusjons- og landsgjennomsnitt selv om de ligger over snittet på institusjon og nasjonalt i egenstudier. De scorer under både institusjons- og landsgjennomsnitt på alle faktorer innen digitalisering. Mastergradsstudiet i musikkterapi () scorer over, eller likt med, både institusjonens gjennomsnitt og det nasjonale gjennomsnittet på alle faktorer med unntak av medvirkning hvor 8
de scorer litt under institusjonsgjennomsnittet, og tilfredshet med lokaler for undervisning og øvrig studiearbeid (3,2). scorer gjennomgående ganske positivt, med unntak av internasjonalisering, medvirkning og lokaler, utstyr og hjelpemidler. er et rent norskspråklig studieprogram, noe som rimeligvis influerer spørsmålet om engelsk som undervisningsspråk, om internasjonale studenter beriker studiemiljøet og om man ofte deltar på faglige aktiviteter med internasjonale studenter. -studentene oppgir at de bruker mindre tid på egenstudier enn andre studenter ved, men de bruker med tid på læringsaktiviteter organisert av institusjonen. Til slutt i spørreundersøkelsen får studentene mulighet til å komme med generelle kommentarer til sitt studieprogram. Nedenfor er de kommentarene som har kommet inn fra våre studenter gjengitt. Kommentarene er gjennomgått og redigert ved behov for å sikre anonymitet. Det er viktig å huske på at én kommentar kun er én persons mening. Fritekstkommentarer: Avdelingene må kommunisere bedre sammen, og dette gjelder især kortvarige fag og prosjektuker. For eksempel, så må instrumentseksjonene kommunisere med pedagogikkseksjonen. Flere medstudenter har opplevd å få to obligatoriske fag de trenger til eksamen lagt på samme dag, samme uke eller samme sted i timeplanen. Dette er et tydelig tegn på manglende kommunikasjon mellom seksjonene. Når studenten får ansvaret for å rydde opp og avtale egen avtaler, fraskriver seksjonene seg ansvaret, og dette mener jeg er svært alvorlig. Det skal ikke være sånn, og det finnes enkle løsninger for det. Man kan lage en plan over alle prosjektene som skal gjøres, altså en fellesplan. Der ser man fiolinistenes prosjekt, når og hvor det er. Deretter kan man se hvilke studenter som kan være med på hva. En fellesplan er ikke mye jobb sammenliknet med rotet man må rydde opp ved samtlige anledninger. - Kandidatstudiet i musikkpedagogikk Planlegging, organisering og det å få informasjonen ut til studenter kan bli bedre. - Kandidatstudiet i musikkpedagogikk Flere øvingsrom. - Kandidatstudiet i utøving klassisk Ha underveisvurderinger av både student, lærer og fokus i faget. Det kan hjelpe på å gi faget en større relevans i forhold til hva hver enkelt student og gruppe trenger. -Kandidatstudiet i utøving - klassisk Jeg er i grunnen veldig fornøyd! Men jeg synes vi bruker for mange timer på faget oppføringspraksis. Det er viktig men veldig kjedelig undervisning. Burde heller spilt for å lære. -Kandidatstudiet i utøving klassisk Gjerne mer internasjonal utveksling. - Mastergradsstudiet i komposisjon Tilgang på metodikkrom til studentprosjekter uten lærer. -Mastergradsstudiet i musikkterapi Emnet terapeutisk improvisasjon er et lite tilfredsstillende fag, både pga undervisning og faglig innhold. - Mastergradsstudiet i musikkterapi At vi får mulighet til å booke flere enn ett øvingsrom. Studiet krever at vi spiller mye på fritiden da det ikke er så mye fokus på instrumentet vårt i undervisningen. Derfor er det rart at vi bare har tilgang til ett bandrom. -Mastergradsstudiet i musikkterapi Jeg mener at studiet burde vært mer rettet på oss som utøvere og hvilke ferdigheter vi trenger å tilegne oss før vi går ut i arbeidslivet. Det hadde vært veldig bra om de på masterstudiet hadde lagt like mye vekt på instrumentenes forskjeller og lagt ut undervisningen deretter. 9
Vokalseksjonen har for eksempel alt for få fag som gir oss erfaringene vi trenger før arbeidslivet. - Mastergradsstudiet i utøving 10
Vedlegg 1: Gjennomsnittsscore for de ulike faktorene: Gjennomsnittscore på alle spørsmål samt indekser for alle respondenter og for alle studieprogram. Den kolonnen som er blå () har for få respondenter til at NOKUT lage r tabeller og egne tall til de. NOKUTs terskelverdier for å publisere data er at studieprogrammet har flere enn 9 svarende og mer enn 19,5 % svar, eller at studieprogrammet har mellom 6 og 9 svarende og mer enn 49,5 % svar. For å sende rådata til institusjonene har de derimot satt en grense på fem respondenter. De gjennomsnittene som er under 3,5 er markert med gult for å synliggjøre særlige forbedringsområder for. Noen gjennomsnitt under 3,5 er likevel ikke nødvendigvis problematisk og disse har ikke blitt markert med gult. Kolonnen til høyre viser gjennomsnittstallene for alle kunstutdanninger nasjonalt og er en god indikator på hvordan vi ligger an sammenlignet med lignende institusjoner/studieprogram. Undervisning og veiledning Hvor tilfreds er du med (1-5): 8 resp. 20 resp. 5 resp. 10 resp. 16 resp. 73 resp. Faglige ansattes evne til å gjøre undervisningen engasjerende Faglige ansattes evne til å gjøre vanskelig stoff forståelig Hvordan undervisningen dekker studieprogrammets lærestoff (pensum) Antall tilbakemeldinger du har fått fra faglig ansatte på ditt arbeid De faglig ansattes evne til å gi konstruktive tilbakemeldinger på arbeidet ditt 3,8 4,2 4,6 4,3 3,9 4,1 4,0 3,5 4,2 4,6 4,5 4,0 4,1 3,9 3,8 4,3 2,2 4,2 3,7 4,0 3,9 3,4 3,9 3,8 3,1 3,1 3,6 3,6 4,0 4,2 4,4 3,8 3,5 3,9 3,9 Den faglige veiledningen 4,0 4,4 3,8 4,2 3,3 4,0 3,8 Indeks undervisning og veiledning 3,7 4,2 4,0 4,0 3,6 4,0 3,8 11
Studie og læringsmiljø Hvor tilfreds er du med (1-5): Det sosiale miljøet blant studentene på studieprogrammet 4,5 4,5 4,3 4,7 4,0 4,3 4,2 Det faglige miljøet blant studentene på studieprogrammet Miljøet mellom studentene og de faglig ansatte på studieprogrammet Lokaler for undervisning og øvrig studiearbeid Utstyr og hjelpemidler i undervisningen 4,4 4,4 3,8 4,5 3,9 4,2 4,0 4,3 4,3 4,5 4,5 4,2 4,3 4,0 3,9 4,3 4,5 3,2 3,9 4,0 3,6 4,0 4,6 4,3 3,8 4,1 4,2 3,6 Bibliotek og bibliotekstjenester 4,6 5,0 5,0 4,4 4,3 4,7 4,2 IKT-tjenester (f.eks læringsplattformer, programvare, pc-tilgang) Studieadministrasjon og informasjon 4,0 3,6 4,0 3,7 3,9 3,8 3,6 2,9 3,3 4,3 3,6 3,3 3,4 3,4 Indeks studie- og læringsmiljø 4,1 4,2 4,3 4,1 3,9 4,1 3,8 Medvirkning Hvor tilfreds er du med (1-5): Studentenes mulighet for å påvirke innhold og opplegg i studieprogrammet Hvordan kritikk og synspunkter 3,6 3,6 3,3 3,3 3,4 3,5 3,5 3,5 3,9 3,5 2,9 3,2 3,5 3,3 fra studentene blir fulgt opp Det lokale studentdemokratiet 4,4 4,4 3,3 3,6 3,5 3,9* 3,8 Indeks medvirkning 3,9 3,9 3,3 3,3 3,3 3,6 3,5 * Mange respondenter svarer «vet ikke» på spørsmålet. 12
Studieprogrammets evne til å inspirere I hvilken grad mener du at studieprogrammet (1-5): Er stimulerende 4,1 4,7 4,5 4,4 3,7 4,3 4,2 Er faglig utfordrende 4,3 4,7 4,0 4,6 4,0 4,4 4,3 Bidrar til min motivasjon for studieinnsats Består av emner som henger godt sammen (ikke en del av indeksen) Indeks studieprogrammets evne til å inspirere 4,0 4,2 3,8 4,2 3,7 4,0 3,9 4,1 3,9 3,3 4,0 3,2 3,7 3,9 4,1 4,5 4,1 4,4 3,8 4,2 4,1 Praksis Hvor tilfreds er du med (1-5): Hvordan høyskolen forberedte deg på praksisopplæringen Kommunikasjonen mellom praksissted og høyskole Tilbakemeldingene underveis i praksis De faglige utfordringene i praksisopplæringen Teoriopplæringens relevans for praksisutøvelsen Hvordan erfaring fra praksis brukes som grunnlag for diskusjon/refleksjon i undervisningen 3,6 4,2 3,9 4,0 3,4 3,4 3,4 3,3 4,3 4,2 4,2 4,0 4,3 4,3 4,3 4,2 3,5 3,8 3,6 3,8 4,4 4,7 4,5 4,1 Praksisopplæringen generelt 4,3 4,4 4,4 4,3 Indeks praksis 3,9 4,2 4,1 3,9 13
Relevans for arbeidslivet I hvilken grad mener du at studieprogrammet du går på (1-5): Er relevant for aktuelle yrkesområder 4,4 4,7 4,8 4,4 4,0 4,4 4,3 Gir gode jobbmuligheter 4,1 3,4 3,3 3,8 3,1 3,5 3,5 Gir kompetanse som er viktig i arbeidslivet Har godt samarbeid med arbeidslivet Indeks relevans for arbeidslivet 4,4 4,7 4,3 4,6 3,8 4,3 4,2 3,4 3,8 3,0 3,7 3,1 3,4 3,4 4,1 4,1 3,9 4,1 3,5 3,9 3,9 Eksamens- og vurderingsformer I hvilken grad mener du at eksamens- og vurderingsformer hittil i studieprogrammet ditt (1-5): Handlet om sentrale deler av lærestoffet (pensum) Krevde forståelse og resonnement Oppfordret til refleksjon og kritisk tenkning vurderingsformer * Mange respondenter svarer «vet ikke» på spørsmålet. 3,6 4,2 4,7 4,4 4,0 4,2* 4,1 4,4 4,1 5,0 4,7 3,4 4,1* 4,3 4,4 4,2 5,0 4,7 3,7 4,2* 4,2 Krevde at du tenkte kreativt/nytt 3,9 3,4 4,3 3,8 3,6 3,7 4,2 Oppfordret til å bruke kunnskap fra flere emner for å løse oppgaver Indeks eksamens- og 3,3 3,4 4,0 4,1 3,2 3,6 4,0 3,9 3,9 4,7 4,3 3,6 4,0 4,2 14
Eget læringsutbytte Hvor tilfreds er du med eget læringsutbytte hittil i studiet, når det gjelder (1-5): Teoretisk kunnskap 3,6 3,6 4,8 4,3 3,5 3,8 3,6 Kunnskap om vitenskapelig arbeidsmetode og forskning Egen erfaring med forsknings- og utviklingsarbeid Yrkes- og fagspesifikke ferdigheter Evne til refleksjon og kritisk tenking 3,0 2,8 4,3 4,4 2,6 3,3* 3,2 2,6 2,9 4,3 4,0 3,1 3,3* 3,4 3,6 4,3 4,3 4,0 4,0 4,1* 3,7 4,1 4,0 4,3 4,5 4,0 4,1 4,1 Samarbeidsevne 4,0 4,0 3,8 4,7 4,0 4,1 4,1 Muntlig kommunikasjonsevne 4,4 3,8 3,5 4,4 3,9 4,0 4,0 Skriftlig kommunikasjonsevne 3,5 3,1 4,7 3,9 2,7 3,4* 3,7 Evne til å tenke nytt 4,0 4,0 4,0 3,9 3,6 3,9* 4,1 Evne til å arbeide selvstendig 4,5 4,5 4,8 4,2 4,3 4,4 4,3 Indeks eget læringsutbytte 3,9 3,7 4,1 4,2 3,7 3,8 3,9 Masteroppgave 4,3 3,7 3,2 3,5 3,5 I hvilken grad er du metodisk godt forberedt til arbeidet med masteroppgave (1-5)? * Mange respondenter svarer «vet ikke» på spørsmålet. 15
Mål til karakter Hvilket mål har du til dine karakterer (1=kun å stå, 5=godt over gjennomsnittet)? Det er krevende å nå karaktermålene mine (1=lite, 5=i stor grad) 3,5 3,8 4,3 4,1 4,2 3,9** 4,2 3,9 3,5 4,3 4,5 4,0 3,9** 3,9 Eget engasjement I hvilken grad er du enig i de følgende påstandene (1-5): Jeg er motivert for studieinnsats 3,9 4,4 5,0 4,3 4,0 4,2 4,2 Jeg benytter med av de organiserte læringsaktivitetene som tilbys Jeg møter godt forberedt til undervisningen Jeg opplever at studieinnsatsen min er høy 3,6 3,8 4,5 4,3 3,5 3,9 3,9 3,8 3,9 4,5 4,0 4,1 3,9 3,9 3,8 4,0 4,8 4,1 4,3 4,0 4,1 Indeks eget engasjement 4,0 4,0 ** Kun gjennomsnitt av de studieprogrammene som er med i oversikten. 16
Overordnet tilfredshet I hvilken grad er du enig i de følgende påstandene (1-5): Jeg går på det studieprogrammet jeg helst vil gå på Jeg er, alt i alt, tilfreds med studieprogrammet jeg går på 4,6 4,8 5,0 4,8 4,6 4,8 4,6 4,6 4,7 4,0 4,6 4,1 4,4 4,2 Forventninger I hvilken grad er du enig i de følgende påstandene (1-5): Jeg opplever at de faglig ansatte stiller klare forventninger til meg som student De faglig ansatte forventer at jeg stiller forberedt til organiserte læringsaktiviteter De faglig ansatte forventer at jeg deltar aktivt i organiserte læringsaktiviteter De faglig ansatte har høye faglige ambisjoner på vegne av meg som student 3,8 4,6 3,8 3,9 3,7 4,0 3,9 4,1 4,7 3,0 4,4 3,8 4,2 4,0 4,0 4,5 4,3 4,7 3,6 4,1 4,1 4,1 4,7 4,0 4,3 3,9 4,3* 4,0 Indeks forventninger 4,0 4,6 3,7 4,3 3,8 4,1 4,0 * Mange respondenter svarer «vet ikke» på spørsmålet. 17
Internasjonalisering I hvilken grad er du enig i de følgende påstandene (1-5): Engelsk (eller andre ikkeskandinaviske språk) brukes ofte som undervisningsspråk Studieprogrammet har ofte hatt utenlandske (gjeste)forelesere Pensum er hovedsakelig på engelsk (eller andre ikkeskandinaviske språk) Internasjonale studenter beriker det faglige miljøet på studieprogrammet Jeg deltar ofte på faglige aktiviteter med internasjonale studenter Jeg er godt informert om mulighetene til utveksling i utlandet 2,4 3,1 4,0 2,2 4,1 3,2 3,1 2,6 3,1 5,0 1,6 3,9 3,1 3,1 2,0 1,7 4,3 3,2 2,9 2,5 3,0 3,4 4,0 3,8 1,1 4,5 3,7 3,2 2,9 3,2 4,0 1,9 4,2 3,2 2,5 3,0 3,3 3,3 1,6 3,7 3,1 2,8 Indikator internasjonalisering 3,1 3,0 18
Undervisnings- og arbeidsformer I hvilken grad brukes disse undervisnings- og arbeidsformene i studieprogrammet ditt (0=brukes ikke, 5=i stor grad): Forelesning 4,1 3,6 4,5 4,6 2,7 3,6 3,7 Seminar 1,9 1,8 4,5 3,7 2,8 2,6 2,0 Gruppe uten lærer 1,8 2,0 1,0 1,8 2,7 1,9 2,6 Skriftlig arbeid til innlevering 3,3 2,8 2,8 3,5 2,3 2,8 3,0 Prosjektarbeid 3,6 3,0 5,0 3,4 4,1 3,4 4,0 Feltarbeid/egen datainnhenting 2,6 1,1 1,7 3,7 2,8 2,3 2,6 Laboratorieøving 1,0 0,2 0,0 0,1 1,1 0,6 0,8 Annen praktisk øving 4,1 4,5 4,0 3,6 4,5 4,1 3,5 Case 1,6 0,3 0,0 3,4 0,4 1,3 1,6 Simulering/rollespill 2,6 1,7 0,0 4,4 1,9 2,1 1,4 Praksisperioder 3,9 1,3 0,0 4,2 1,9 2,2 1,3 Digitale arbeidsformer 3,4 1,5 3,5 2,3 0,9 1,9 3,1 Undervisnings- og arbeidsformer I Hvilken grad bidrar disse undervisnings- og arbeidsformene til din læring (1-5): Forelesning 3,9 3,5 4,8 4,4 2,9 3,7 3,9 Seminar 3,2 2,7 4,8 4,6 3,5 3,6 3,5 Gruppe uten lærer 3,0 3,3 3,0 3,3 3,0 3,2 3,5 Skriftlig arbeid til innlevering 3,1 3,2 3,5 3,5 2,8 3,3 3,5 19
Prosjektarbeid 4,0 3,9 5,0 4,0 4,1 4,1* 4,3 Feltarbeid/egen datainnhenting 3,0 2,6* 2,3 4,7 3,4 3,4* 3,8 Laboratorieøving 4,0* 1,0* * 3,0* 2,4 2,6* 3,3 Annen praktisk øving 4,0 4,6 4,3 4,6 4,8 4,4* 4,3 Case 4,0* 1,7 * 3,4 3,3 3,2* 3,4 Simulering/rollespill 3,9 2,9 * 4,1 3,3 3,5* 3,3 Praksisperioder 4,4 4,4 * 4,9 4,3 4,4 4,0 Digitale arbeidsformer 3,7 2,6 4,7 3,5 2,7 3,2* 3,7 Bruk av digitale verktøy/medier I hvilken grad er du enig i følgende påstander om bruk av digitale verktøy/medier (1-5): De er viktige hjelpemidler i min studiehverdag De gjør det lettere for meg å samarbeide med andre studenter De gir meg frihet til å studere når jeg vil og hvor jeg vil De åpner for nye måter å lære pensum på De motiverer meg og øker arbeidsinnsatsen min De bidrar til at jeg jobber mer strukturert med fagene De bidrar til at jeg jobber mer kreativt med fagene De øker kvaliteten på 3,8 2,7 4,0 3,6 2,5 3,3 4,1 3,9 3,1 3,5 3,8 2,5 3,4 4,0 4,0 2,4 3,8 3,5 2,8 3,2 3,9 3,6 2,4 3,8 3,2 2,6 3,1 3,7 3,0 2,2 3,8 3,0 2,1 2,7 3,3 3,1 2,3 3,0 3,0 2,1 2,7 3,3 3,1 1,8 3,3 2,9 2,3 2,6 3,4 3,3 2,4 3,3 3,0 2,4 2,8 3,7 utdanningen min Indeks digitalitet 3,5 2,5 3,5 3,3 2,4 2,8** 3,7 * Mange respondenter svarer «vet ikke» på spørsmålet. ** Kun gjennomsnitt av de studieprogrammene som er med i oversikten. 20
Tidsbruk på faglige aktiviteter Hvor mange timer per uke bruker du på: Læringsaktiviteter organisert 16,9 13,7 4,3 18,3 5,5 11,9 19,1 av institusjonen Egenstudier 18,6 32,6 36,0 20,5 37,9 30,3 23,6 Betalt arbeid Hvor mange timer i uken bruker du på: Betalt arbeid 3,4 3,4 5,5 8,8 10,1 6,5 5,1 Total faglig tidsbruk (heltid) 35,5 46,3 40,3 38,8 43,4 42,2 42,7 21