Pengene eller livet? Arbeids- og velferdspoli4kken i de6e århundret John Gunnar Mæland Prof. em., Universitetet i Bergen Trygdemedisinsk kurs 2018
Folketrygdens fremtid Tre scenarier: Flikking og vedlikehold Nedbygging Kollaps
Cappelen Damm Akademisk 2014
Noen hovedteser: Velferdssamfunnet er et nødvendig gode som både gir individuell trygghet og samfunnsmessig stabilitet Dagens arbeidsliv er ekskluderende pga høye krav ;l produk;vitet, fleksibilitet og oms;llingsevne Norge har utviklet et velferdssystem som medikaliserer strukturelle arbeidsmarkedsproblemer
Arbeidslinjen Innført på 1990-tallet Mål: Flere i arbeid, færre på trygd Bruk av kjepp og gulrot Innstramninger for enslige forsørgere, sosialhjelpsmo6akere og i de medisinske vilkår for uførepensjon Økt oppfølgning av sykmeldte
Figur 3. Andel mottakere i prosent av befolkningen per 31.12 1992 2016. Justert for dobbeltellinger 20 18 16 14 12 10 8 6 4 2 0 1992 1993 1994 1995 1996 1997 1998 1999 2000 2001 2002 2003 2004 2005 2006 2007 2008 2009 2010 2011 2012 2013 2014 2015 2016 Arbeidsmarkedsrelaterte ytelser Helserelaterte ytelser Kann og Su6erud, 2017
// Arbeid og velferd // 3 // 2017 // Stadig færre på trygd? STADIG FÆRRE PÅ TRYGD? Inger Cathrine Kann og Lars Sutterud Figur 1. Antall (venstre akse) og prosentandel av befolkningen (høyre akse) som mottar en ytelse fra NAV per 31.12 1992 2016. Justert for dobbeltellinger. Figur 2. Antall trygdemottakere som andel av befolkningen per 31.12 årene 1992 2016, Prosent. 800 000 700 000 600 000 500 000 400 000 24 21 18 15 12 10 8 6 4 300 000 200 000 100 000 0 1992 1994 1996 1998 2000 2002 2004 2006 2008 2010 2012 2014 2016 Antall Andel 9 6 3 0 2 0 1992 1993 1994 1995 1996 1997 1998 1999 2000 2001 2002 2003 2004 2005 2006 2007 2008 2009 2010 2011 2012 2013 2014 2015 2016 Uføretrygd Arbeidsavklaringspenger Sykepenger Dagpenger kun Sosialhjelp Overgangsstønad Tiltakspenger
Figur 4. Antall (venstre akse) og prosentandel (høyre akse) av befolkningen 18 29 år med livsoppholdsytelser. 180 000 160 000 140 000 120 000 100 000 80 000 60 000 40 000 20 000 0 1992 1994 1996 1998 2000 2002 Antall 2004 2006 2008 Andel 2010 2012 2014 2016 20 15 10 5 0 Figur 5. Andel av befolkningen 18 29 år som mottar en livsoppholdsytelse. Prosent. 8 6 4 2 0 1992 1993 1994 1995 1996 1997 1998 1999 2000 2001 2002 2003 2004 2005 2006 2007 2008 2009 2010 2011 2012 2013 2014 2015 2016 Uføretrygd Arbeidsavklaringspenger Sykepenger Dagpenger kun Sosialhjelp Overgangsstønad Tiltakspenger Kann og Su6erud, 2017
Andelen familieforsørgede har gått dramatisk ned
Figur 4. Yrkesdeltaking etter alder og kjønn. 2015. Prosent 90 80 70 60 50 40 30 20 10 0 15-19 år 20-24 år 25-29 år 30-34 år 35-39 år 40-44 år 45-49 år 50-54 år 55-59 år 60-64 år 65-74 år 15-74 år Menn Kvinner Kjelde: SSB Furuberg, 2016
Kontantytelser som prosent av bruttonasjonalproduktet (BNP) i de nordiske landene. Kilde: NOSOSKO 2013
Utfordringene for fremtidens arbeids- og velferdspolitikk Demografiske endringer Det nye arbeidslivet Fortsa6 økonomisk vekst? Velferdens legi4mitet og oppslutning
Eldrebølgen kommer nå
Forventet gjenstående levealder e6er fylte 50 år, begge kjønn, 43 prognose 2015 2060 42 41 40 39 38 37 36 Middels levealder Lav levealder Høy levealder 35 34 33 32 31 Kilde: SSB, 2016 30 2015 2025 2035 2045 2055
Figur 2. Vekst i folkemengda 2015 2040 i ulike aldersgrupper. Etter SSBs hovudalternativ. Prosent 140 120 100 80 60 40 20 0 0-14 år 15-24 år 25-49 år 50-64 år 65-74 år 75-79 år 80 år og over I alt Kjelde: SSB Furuberg, 2016
Figur 9. Talet på yrkesaktive bak kvar yrkespassiv over 60 år eldre, under dei tre ulike alternativa for framtidig yrkesdeltaking. Forholdstal 3,4 3,2 3,0 2,8 2,6 2,4 2,2 2,0 Kjelde: SSB og NAV 2015 2016 2017 2018 2019 2020 2021 2022 2023 2024 2025 2026 2027 2028 2029 2030 2031 2032 2033 2034 2035 2036 2037 2038 2039 2040 Lågare yrkesdeltaking Konstant yrkesdeltaking Høgare yrkesdeltaking Furuberg, 2016
Det nye arbeidslivet Økte krav 4l kvalifikasjoner Rasjonalisering/robo4sering Globalisering Arbeid for alle?
Sannsynlighet automatisering Store yrkesgrupper med denne sannsynligheten for automatisering Antall jobber 3 i denne gruppen >90% Butikkmedarbeidere, kontormedarbeidere, regnskapsførere, 600.000 regnskapsmedarbeidere, telefonselgere, revisorer, resepsjonister, transportfunksjonærer, servitører og gatekjøkken- og kafemedarbeidere. 80-90% Lagermedarbeidere, anleggsarbeidere (av ulike slag), vektere, 300.000 postbud/sorterere, kjøkkenassistenter, industrioperatører (av ulike slag) og elektronikkingeniører. 65-80% Tømrere og snekkere, IKT driftsingeniører, kokker, 300.000 skipsmannskap, sjefssekretærer og forsikringsagenter. 50-65% Renholdere, pleiemedarbeidere, vaktmestere, bilmekanikere, 450.000 arbeidsformidlere, kundebehandlere, skoleassistenter, sjåfører (av ulike slag) og ingeniører (av ulike slag). 35-50% Helsefagarbeidere, rørleggere, finansanalytikere, selgere, 350.000 lastebilsjåfører, hjemmehjelper, finansrådgivere og andre ledere. 20-35% Høyere saksbehandlere, andre ingeniører, frisører og 250.000 helsesekretærer, personalrådgivere og programvareutviklere. 10-20% Elektrikere, politi, varehandelssjefer og miljøarbeidere. 200.000 <10% Lektorer, lærere, barnehageansatte, ledere, sivilingeniører, 900.000 spesialsykepleiere, kiropraktorer, psykologer og farmasøyter. Tabell 2. Vårt utdrag fra Pajarinen, Rouvinen & Ekeland : Computerization and the Future of Jobs in Utdrag fra: Pajarinen, Rouvinen & Ekeland : ComputerizaGon and the Future of Jobs in Norway (2014) Kilde: SINTEF Rapport A27222
Nasjonalformuen Perspek4vmeldingen 2013
Nye reformer? Økt egenbetaling/økt beskatning Lavere kompensasjonsgrader/svekkete ytelser Strammere inngangsvilkår og kontroll Økt pensjonsalder Flexicurity Borgerlønn/garantert minsteinntekt