VOX-SPEILET 2014 NORSK OG SAMFUNNSKUNNSKAP FOR VOKSNE INNVANDRERE 1 kap 5 5Norsk og samfunnskunnskap for voksne innvandrere Det var registrert over 42 500 deltakere i norskopplæringen andre halvår 2013, og totalt i 2013 ble det avlagt 36 600 norskprøver. Hovedfunn Det var flest deltakere i Oslo med 6 400 deltakere Antallet avlagte prøver økte med 13 prosent fra 2012. 36 prosent av prøvene ble avlagt av privatister Det var en økning i andelen beståtte muntlige prøver. Dette er den første økningen i beståtte muntlige prøver siden 2007. 5.1 Om opplæringen i norsk og samfunnskunnskap Opplæringen i norsk og samfunnskunnskap er hjemlet i Introduksjonsloven (Introduksjonsloven, 2003). Formålet med loven er å styrke nyankomne innvandreres mulighet for deltakelse i yrkes- og samfunnslivet, og deres økonomiske selvstendighet.
kap 5 2 VOX-SPEILET 2014 NORSK OG SAMFUNNSKUNNSKAP FOR VOKSNE INNVANDRERE Det er den enkelte kommune som har ansvaret, og som skal legge til rette, for norskopplæring. Opplæringen skal være tilpasset den enkeltes behov og forutsetninger, og et tilbud om norskopplæring skal gis av kommunen innen tre måneder etter at søknad eller krav om opplæring er framsatt. Kommunen skal tilby 550 timer gratis opplæring i norsk og 50 timer i samfunnskunnskap for innvandrere med rett og plikt (se faktaboks) 1. Deltakere som har rett og plikt, eller bare rett, til 600 timer opplæring, kan få ytterligere opplæring i inntil 2 400 timer ved behov. Innvandrere uten rett, men med plikt til å delta i norskopplæringen, må gjennomføre 250 timer opplæring og 50 timer samfunnskunnskap. Den pliktfestede norskopplæringen må gjennomføres innen tre år etter at oppholdstillatelse blir gitt første gang. Personer som har fått vedtak om opphold, som gir rett og plikt til opplæring etter 1. september 2013, har plikt til å avslutte opplæringen med en prøve i norsk og en prøve i samfunnskunnskap. For andre er det frivillig å ta prøvene. Når i opplæringsløpet deltakerne melder seg opp til avsluttende prøve i norsk, blir avgjort i samråd med læreren. For de som har rett og plikt, eller bare rett, til norskopplæring, skal kommunen dekke en prøveavgift. Imidlertid kan en selv melde seg opp til prøve så mange ganger en vil. Det enkelte opplæringsstedet kan selv velge å dekke prøveavgiften flere ganger, men deltakeren har ikke krav på dette. Kommunene kan innvilge fritak fra plikten til norskopplæring. Fritak kan gis hvis personen kan dokumentere tilstrekkelige kunnskaper i norsk eller samisk, eller hvis tungtveiende helsemessige årsaker tilsier det (Forskrift om norskopplæring mv. for innvandrere, 2005). Vox har ansvar for den faglige og pedagogiske utviklingen av faget norsk og samfunnskunnskap for voksne innvandrere. Dette innebærer å bidra til kvalitet i opplæringen, og til å bedre prøveresultatene. Vox har også ansvaret for læreplanen i norsk og samfunnskunnskap, og skal bidra til utviklingen av undervisningsmetoder og læringsmateriell, og til kompetanseheving av lærere i opplæringen. i Rett og/eller plikt til opplæring i norsk og samfunnskunnskap Det er alderen og oppholdsgrunnlaget til den enkelte innvandrer som avgjør om vedkommende har rett og/ eller plikt til norskopplæring. Retten innebærer at en har krav på å få norskopplæringen gratis. Plikten betyr at man må gjennomføre de obligatoriske timene med norskopplæring før man kan søke om permanent oppholdstillatelse eller norsk statsborgerskap. Rett og plikt til opplæring har personer mellom 16 og 55 år som enten har fått asyl, har fått opphold på humanitært grunnlag, er familiegjenforente med disse gruppene, eller har fått kollektivt vern. Rett og plikt har også familiegjenforente med norske og nordiske borgere mellom 16 og 55 år som bor i Norge. Rett, men ikke plikt til opplæring har gruppene nevnt over i alderen 55 67 år. Plikt, men ikke rett har arbeidsinnvandrere fra land utenfor EFTA/EØS-området, i alderen 16 55 år. Verken rett eller plikt har arbeidsinnvandrere fra land innenfor EFTA/EØS-området og personer med midlertidig oppholdstillatelse. 1 Innvandrere som fikk oppholdstillatelse som dannet grunnlag for permanent opphold før 1. januar 2012, har rett og plikt til 300 timer opplæring, og ytterligere 3 000 timer ved behov.
VOX-SPEILET 2014 NORSK OG SAMFUNNSKUNNSKAP FOR VOKSNE INNVANDRERE 3 kap 5 I tillegg utvikler, vedlikeholder og informerer Vox om norsk og samfunnskunnskapsprøvene, og legger til rette for gjennomføringen av de avsluttende prøvene (Forskrift om læreplan for voksne innvandrere, 2012, Oppdragsbrev Vox, 2014). Datagrunnlaget for dette kapittelet er innhentet fra Norsk Språktest og Integrerings- og mangfoldsdirektoratet (IMDi). 5.2 Deltakelse i norskopplæringen Det var registrert 42 651 deltakere i norskopplæringen andre halvår 2013 2. Antallet deltakere har de siste årene vært stabilt, det samme har fordelingen av deltakere per spor. Spor er et pedagogisk o g organisatorisk verktøy for å kunne tilpasse opplæringen ut fra den enkelte deltakers forutsetninger og behov. Tempo og progresjon i opplæringen vil være ulik for de ulike sporene. Sentrale kriterier ved tildeling av spor er deltakerens erfaring med bruk av skrift som redskap for læring, tidligere skolegang og morsmål. Sporinndelingen gjenspeiler dette. Spor 1: tilrettelagt for deltakerne som har liten eller ingen skolegang, og som trenger en opplæring som tar hensyn til dette Spor 2: tilrettelagt for deltakere som har en del skolegang Spor 3: tilrettelagt for deltakere som har god allmennutdanning Figur 1 viser at over halvparten av alle deltakerne i norskopplæringen går på spor 2. Det er en liten nedgang i andelen deltakere på alle spor, bortsett fra på spor 3. Her har det vært en økning i antallet deltakere på fire prosentpoeng fra 2010. Deltakere som ikke er registrert på spor, er deltakere som ikke følger opplæringen, og som selv har meldt seg opp til prøve. Figur 1 Deltakere, fordelt på spor og år. 2002 2013. Prosent. 70 % 60 % 50 % 40 % 55 45 51 49 60 40 52 50 58 59 58 54 53 54 53 30 % 20 % 10 % 0 % Kilde: IMDi 2002/03 (N=30 433) 2003/04 (N=29 317) 2004/05 (N=25 733) 2005/06 (N=24 106) 2006/07 (N=21 982) 27 27 21 23 24 18 21 20 24 18 18 18 16 17 12 11 2007/08 (N=22 823) 2008/09 (N=26 292) 2009/10 (N=32 317) 2010 (N=42 785) Spor 1 Spor 2 Spor 3 Uten spor 2011 (N=40 704) 19 18 2012 (N=42 716) 20 18 9 9 2013 (N=42 651) 2 Fram til 2010 ble datagrunnlaget hentet ut fra Grunnskolens informasjonssystem (GSI), og viste antall deltakere i undervisning per år. Fra og med 2010 blir antallet deltakere registrert av IMDi. Denne statistikken viser i tillegg personer som ikke følger undervisning, men som er meldt opp til prøve. IMDi registrerer deltakere to ganger årlig, og tallene fra og med 2010 gjelder 2. halvår.
kap 5 4 VOX-SPEILET 2014 NORSK OG SAMFUNNSKUNNSKAP FOR VOKSNE INNVANDRERE 5.2.1. Flest deltakere i Oslo, størst andel i Troms Det er i Oslo/Akershus og i de største byene det er flest deltakere i norskopplæringen. For eksempel følger 15 prosent av alle deltakerne undervisningen i Oslo, og hele 27 prosent i Oslo og Akershus. Ser man imidlertid på andelen deltakere av alle innvandrere i et fylke, er det andre fylker som skiller seg ut. I flere av fylkene ligger andelen deltakere på rundt 15 prosent av alle innvandrerne i fylket, mens den for eksempel for Oslo ligger på fire prosent. Dette kan forklares med at mange deltakere følger norskundervisningen i mottakskommunen, men at de senere flytter til andre kommuner og fylker som Oslo. Når det gjelder fordelingen av deltakere på ulike spor, varierer dette fra fylke til fylke. Den største andelen deltakere på spor 3 finner vi for eksempel i Rogaland (31 prosent). Det motsatte ser vi i Aust-Agder, hvor ni prosent er på spor 3. Deltakere med lite eller ingen skolebakgrunn (spor 1) utgjør størst andel i Troms og Finnmark (32 og 30 prosent). I Oslo er bare ni prosent av alle deltakerne på spor 1. Tabell 1 Deltakere, fordelt på fylke, spor og antall innvandrere totalt. 2013. Antall og prosent. Fylke Deltakere totalt Spor 1 Spor 2 Spor 3 Ukjent spor Prosent av landet Prosent av innvandrere i fylket* Østfold 1 602 28 % 45 % 19 % 8 % 4 % 6 % Akershus 5 191 12 % 36 % 29 % 23 % 12 % 7 % Oslo 6 390 9 % 79 % 13 % 0 % 15 % 4 % Hedmark 1 608 28 % 45 % 13 % 13 % 4 % 14 % Oppland 1 610 16 % 46 % 21 % 17 % 4 % 14 % Buskerud 1 530 18 % 54 % 14 % 14 % 4 % 5 % Vestfold 1 613 15 % 59 % 20 % 5 % 4 % 8 % Telemark 711 22 % 52 % 24 % 2 % 2 % 5 % Aust-Agder 871 21 % 63 % 9 % 6 % 2 % 10 % Vest-Agder 1 889 19 % 55 % 10 % 16 % 4 % 12 % Rogaland 4 358 19 % 51 % 31 % 0 % 10 % 8 % Hordaland 4 899 13 % 57 % 29 % 1 % 11 % 11 % Sogn og Fjordane 783 22 % 56 % 22 % 0 % 2 % 10 % Møre og Romsdal 2 727 15 % 40 % 14 % 31 % 6 % 14 % Sør-Trøndelag 1 116 27 % 48 % 25 % 0 % 3 % 4 % Nord-Trøndelag 1 073 27 % 45 % 11 % 17 % 3 % 16 % Nordland 1 948 23 % 57 % 14 % 5 % 5 % 14 % Troms 1 843 32 % 41 % 17 % 10 % 4 % 17 % Finnmark 897 30 % 41 % 26 % 3 % 2 % 13 % Totalt 42 651 18 % 53 % 20 % 9 % 100 % 8 % *Beregnet på bakgrunn av Tabell: 07111: Innvandrere og norskfødte med innvandrerforeldre, etter kjønn, alder og landbakgrunn (verdensdel) (F) (SSB) Kilde: IMDi 5.3 Resultater fra norskprøvene I 2013 målte norskprøvene ferdigheter på tre ulike nivå. Norskprøve 1 ble brukt som en diagnostisk test av deltakerne underveis i opplæringen, mens Norskprøve 2 og 3 var avsluttende prøver. Norskprøve 2 og 3 dokumenterte det oppnådde ferdighetsnivået hos prøvetakeren.
VOX-SPEILET 2014 NORSK OG SAMFUNNSKUNNSKAP FOR VOKSNE INNVANDRERE 5 kap 5 Prøvene består av en muntlig og en skriftlig del. Den skriftlige delen består av delprøver i lytting, lesing og skriftlig produksjon. For at en prøve skal være bestått, må alle delprøvene bestås. Det ble avlagt 36 607 norskprøver totalt i 2013. Dette er en økning i antall prøver på 13 prosent fra 2012. Økningen var størst for Norskprøve 3, og her steg antallet med 25 prosent for Norskprøve 3 muntlig, og 30 prosent for Norskprøveprøve 3 skriftlig. Dette kan skyldes at stadig flere kommuner krever bestått muntlig og skriftlig Norskprøve 3 for ansettelser i kommunen. Det blir likevel avlagt flest av Norskprøve 2. Det ble avlagt over 11 000 skriftlige Norskprøve 2, og over 10 200 prøver av muntlig Norskprøve 2. Norskprøve 2 dokumenterer et språknivå som gir fritak fra plikten til norskopplæringen, og er et tilstrekkelig nivå når det gjelder språkkrav for norsk statsborgerskap. Figur 2 Avlagte norskprøver, fordelt på år. 2006 2013. Antall. 12 000 10 000 9 680 9 625 10 644 10 393 11 035 9 947 10 012 10 245 8 000 7 695 7 844 6 000 4 000 2 000 3 745 3 572 2 484 2 236 4 132 3 702 3 199 3 069 5 693 5 518 3 512 3 493 7 352 4 109 4 096 4 834 4 830 5 712 5 658 6 010 5 969 7 483 0 2006 2007 2008 2009 2010 2011 2012 2013 Muntlig Norskprøve 2 Skriftlig Norskprøve 2 Muntlig Norskprøve 3 Skriftlig Norskprøve 3 Kilde: Norsk Språktest 5.3.1. Økning i andelen beståtte muntlige prøver Det var en økning i andelen som besto de muntlige prøvene i 2013 sammenliknet med 2012. Muntlig Norskprøve 2 økte med to prosentpoeng fra 89 prosent til 91 prosent, og muntlig Norskprøve 3 økte med ett prosentpoeng fra 74 prosent til 75 prosent. Før 2013 må vi tilbake til året 2007 for å finne det siste året det var en økning i andelen som besto de muntlige prøvene. På de skriftlige prøvene har det derimot vært en liten nedgang i beståttandelen. Fra 2012 til 2013 sank andelen bestått med ett prosentpoeng på både skriftlig Norskprøve 2 og 3. Av de 36 607 prøvene som ble avlagt i 2013, ble 13 066 avlagt av privatister. Dette er 36 prosent av alle prøvene. På Norskprøve 2 besto 93 prosent den muntlige prøven, og 65 prosent den skriftlige prøven. På Norskprøve 3 besto 73 prosent den muntlige prøven, og 46 prosent den skriftlige prøven. Privatistene gjør det altså bedre enn de andre deltakerne på Norskprøve 2, men dårligere på Norskprøve 3.
kap 5 6 VOX-SPEILET 2014 NORSK OG SAMFUNNSKUNNSKAP FOR VOKSNE INNVANDRERE Figur 3 Beståtte norskprøver, fordelt på år. 2006 2013. Prosent. 100 % 90 % 80 % 94 95 93 92 92 91 91 89 89 89 82 81 78 77 74 75 70 % 60 % 50 % 40 % 53 49 49 49 55 47 62 61 62 62 61 55 52 53 51 50 30 % 20 % 10 % 0 % 2006 2007 2008 2009 2010 2011 2012 2013 Skriftlig Norskprøve 2 Skriftlig Norskprøve 3 Muntlig Norskprøve 2 Muntlig Norskprøve 3 Kilde: Norsk Språktest 5.4 Hvem er kandidatene? Kandidater som gikk opp til en skriftlig prøve i 2013, ble bedt om å fylle ut et persondataskjema. Dette var frivillig, og 57 prosent av kandidatene på de skriftlige prøvene gjorde dette. Resultatene fra persondataskjemaet blir presentert her, og sier noe om hvem som tar prøvene, og hvilke faktorer som påvirker prøveresultatet.
VOX-SPEILET 2014 NORSK OG SAMFUNNSKUNNSKAP FOR VOKSNE INNVANDRERE 7 kap 5 Tabell 2 Kandidater og andel bestått for Norskprøve 2 og 3, fordelt på kjønn, alder, utdanning, verdensdel, tid i Norge og timer opplæring. 2013. Fra persondataskjema*. Antall og prosent. Kjønn Norskprøve 2 (N=8 636) Norskprøve 3 (N=3 501) Kandidater Andel bestått Kandidater Andel bestått Mann 3 212 55 % 974 42 % Kvinne 5 424 65 % 2 527 51 % Totalt 8 636 61 % 3 501 48 % Alder Under 30 år 3 558 67 % 1 101 54 % 30 39 år 3 280 62 % 1 103 50 % 40 49 år 1 096 53 % 419 39 % 50 59 år 262 50 % 118 44 % 60 år eller eldre 20 65 % 4 75 % Totalt 8 216 62 % 2 745 50 % Utdanning 0Ingen utdanning 196 36 % 3 0 % Grunnskole 1 509 44 % 244 26 % Videregående skole 2 239 55 % 533 40 % Høyskole/universitet 3 887 73 % 1 650 57 % Annet 582 63 % 357 47 % Totalt 8 413 62 % 2 787 49 % Verdensdel Sør og Mellom-Amerika 322 72 % 96 51 % USA, Canada og Australia 107 88 % 45 80 % Europa 2 045 80 % 974 71 % Afrika 2 320 45 % 493 31 % Asia + 3 842 60 % 1 212 38 % Totalt 8 636 61 % 2 820 49 % Tid i Norge Under 1 år 1 306 73 % 360 62 % 1 2 år 2 616 65 % 620 62 % 2 3 år 1 860 54 % 470 50 % 3 4 år 1 133 55 % 396 41 % 4 5 år 669 56 % 227 44 % Over 5 år 993 59 % 686 38 % Totalt 8 577 61 % 2 759 50 % Timer opplæring 250 eller færre 2 279 74 % 656 60 % 251 500 1 891 67 % 720 53 % 501 850 1 274 59 % 348 52 % Over 850 timer 1 251 40 % 377 32 % Totalt 6 695 63 % 2 101 51 % * Tallene i denne tabellen er ikke registerdata, men er hentet fra et frivillig persondataskjema 57 prosent av kandidatene på de skriftlige prøvene i 2013 valgte å svare på. Kandidater vi mangler opplysninger om er utelatt fra tabellen. Totalantallet (N) vil derfor variere. Kilde: Vox Man kan ikke ut fra disse tallene alene påvise klare sammenhenger mellom deltakernes bakgrunn og resultat. Likevel gir resultatene en indikasjon på hva som påvirker resultatene. Vi ser for eksempel at flere kvinner enn menn tar prøvene, og at kvinnene i større grad
kap 5 8 VOX-SPEILET 2014 NORSK OG SAMFUNNSKUNNSKAP FOR VOKSNE INNVANDRERE består prøvene, og at andelen som består prøvene, synker med økende alder. En faktor som bidrar til å forklare forskjellen mellom kvinner og menn, er at kvinnene i noen grad har høyere utdanning enn mennene, og en høyere andel med universitet og høyskoleutdanning. Som vi skal se, er utdanning er den faktoren som i størst grad påvirker resultatene. 5.4.1. Utdanning påvirker resultatene Av tabell 2 ser vi at andelen som består prøvene, øker med utdanningslengden. Dette gjelder både Norskprøve 2 og 3. For eksempel består bare 44 prosent av de med grunnskole Norskprøve 2, mens hele 73 prosent av de med høyere utdanning består den samme prøven. Utdanning påvirker også i stor grad resultatene i de andre faktorene i tabellen. Ser vi på resultatene i forhold til kandidatenes landbakgrunn, er det kandidater fra USA, Canada, Australia og Europa som i størst grad består prøvene, og kandidater fra afrikanske land som i minst grad består prøvene. Blant kandidatene fra europeiske land på Norskprøve 2 er andelen med høyere utdanning 60 prosent. Kandidater fra afrikanske land oppgir at de har lavere utdanning enn de andre landgruppene. Her har kun 24 prosent høyere utdanning, 28 prosent har grunnskole, og fire prosent oppgir at de ikke har noen form for utdanning. Denne forskjellen i utdanning påvirker derfor resultatene, hvor landgrupper med lav utdanning får en lavere andel bestått. 5.4.2. Kandidater uten utdanning trenger flere timer Rundt en tredjedel av alle som tok norskprøvene, mottok mindre enn 250 undervisningstimer. Det er også flest som består prøven blant kandidater som har hatt 250 eller færre undervisningstimer. For Norskprøve 2 besto 74 prosent i denne gruppen, og for Norskprøve 3 besto 60 prosent. For begge prøvene synker andelen bestått med antall undervisningstimer. Dette indikerer ikke at jo flere timer undervisning man får, desto mindre er sannsynligheten for å bestå. For ser man på hvem som har hatt mange undervisningstimer, er dette kandidater med kort utdanning. De som benytter seg av få undervisningstimer, har oftere lengre utdanning. Hele 69 prosent av de som bruker 250 timer eller færre før de tar Norskprøve 2, har høyere utdanning, og bare seks prosent har grunnskole. Av de som bruker 850 timer eller mer, har 39 prosent grunnskole. Det samme er tilfellet, for Norskprøve 3. Her har kandidatene i snitt høyere utdanning, men av de som brukte 250 timer eller færre har 73 prosent høyere utdanning og to prosent grunnskole. 18 prosent av de som brukte mer enn 850 timer før de meldte seg opp til Norskprøve 3, har kun grunnskole som høyest fullførte utdanning. Det er altså kandidatene med de beste forutsetningene som først melder seg opp til prøve. Av samme grunn er det de som har lang oppholdstid i landet, som i minst grad består prøvene. Hele 50 prosent av de med kun grunnskole har vært i Norge i over fem år før de melde seg opp til Norskprøve 3, og kun tre prosent melder seg opp innen ett år. Av de med høyere utdanning har 44 prosent meldt seg opp innen to år i Norge. På Norskprøve 2 har seks prosent av de med grunnskole meldt seg opp til prøve innen et år, mens blant de med høyere utdanning har 23 prosent meldt seg opp.
VOX-SPEILET 2014 NORSK OG SAMFUNNSKUNNSKAP FOR VOKSNE INNVANDRERE 9 kap 5 Figurliste Figur 1 Deltakere, fordelt på spor og år. 2002 2013. Prosent. 3 Figur 2 Avlagte norskprøver, fordelt på år. 2006 2013. Antall. 5 Figur 3 Beståtte norskprøver, fordelt på år. 2006 2013. Prosent. 6 Tabelliste Tabell 1 Deltakere, fordelt på fylke, spor og antall innvandrere totalt. 2013. Antall og prosent. 4 Tabell 2 Kandidater og andel bestått for Norskprøve 2 og 3, fordelt på kjønn, alder, utdanning, verdensdel, tid i Norge og timer opplæring. 2013. Fra persondataskjema*. Antall og prosent. 7 Referanser Forskift om læreplan for voksne innvandrere. (2012). FOR 2012-04-19 nr 358: Forskrift om læreplan i norsk og samfunnskunnskap for voksne innvandrere. Hentet fra http://www.lovdata.no/for/sf/bl/xl-20120419-0358.html Forskrift om norskopplæring mv. for innvandrere. (2005). FOR 2005-04-20 nr 341: Forskrift om opplæring i norsk og samfunnskunnskap for nyankomne innvandrere,. Hentet fra http://www.lovdata.no/cgi-wift/ldles?doc=/ sf/sf/sf-20050420-0341.html Introduksjonsloven. (2003). LOV-2003-07-04-80: Lov om introduksjonsordning og norskopplæring for nyankomne innvandrere. Hentet fra http://www.lovdata.no/all/hl-20030704-080.html Meld. St. 6. (2012-2013). En helhetlig integreringspolitikk - Mangfold og felleskap. Oslo: Barne- likestillings- og inkluderingsdepartementet,. Hentet fra http://www.regjeringen.no/nb/dep/bld/dok/regpubl/ stmeld/2012-2013/meld-st-6-20122013.html?id=705945 Oppdragsbrev Vox. (2014). Oppdragsbrev 2014 om opplæring i norsk og samfunnskunnskap for voksne innvandrere. Oslo: Barne-, likestillings- og inkluderingsdepartementet,. Hentet fra http://www.vox.no/contentassets/ c93c9560324741cbba196a2c683ef7ee/oppdragsbrev_2014_fra_bld.pdf Statistisk sentralbyrå. (2014). Tabell 07111: Innvandrere og norskfødte med innvandrerforeldre, etter kjønn, alder og landbakgrunn (verdendel) (F). Hentet 10.11.2014