rosjekt Gamlehaaugveien 22 ROS AALYSE FOR: Fana, Gnr.15, Bnr.570 m.fl. Gamlehaugvegen 22 01.12. 2016
Innholdsfortegnelse Innholdsfortegnelse... 2 Bakgrunn... 3 Sammendrag... 3 Formål... 4 Overordnete krav... 4 Metode... 4 Avgrensing og akseptkriterier... 5 Risikomatrise... 7 Sjekkliste... 9 Analyser... 14 Vedlegg... 18 Kilder... 18 ROS analyse for: Prosjekt nr. / navn Tiltakshaver Kommune Fana, Gnr.15, Bnr.570 m.fl. Gamlehaugvegen 22 Arealplan-ID 63870000 En Til En arkitekter AS Bergen 2
Bakgrunn 2014 ble det varslet oppstart av reguleringsplan for FAA. GR 15 BR 70, 570, GAMLEHAUGVEGE. Formålet med reguleringen er å legge bedre til rette for kontorbygg. Tiltakshaver er En Til En arkitekter AS. Sammendrag 11 tema er krysset av i sjekkliste, men flere tema er delvis sammenfallende og derfor slått sammen til 5 hovedtema som er vurdert og analysert med tanke på mulige avbøtende tiltak. Det er ikke registrert tema med uakseptabel risiko. For tema 1, 3 og 4 er det likevel foreslått tiltak som kan innarbeides i planen for å redusere risiko. Tema 2 og 5 gjelder radon og støy/luftforurensing som er en tilstand i området, og ikke en hendelse som kan vurderes med intervall. Området er skjermet mot trafikkstøy, men eksponert for luftforurensing. Risiko er vurdert som akseptabel og avbøtende tiltak må vurderes på individuell basis. Det er derfor ikke foreslått tiltak i planen. Størst fare er trolig knyttet til trafikksituasjonen. Det er utarbeidet egen trafikkanalyse med forslag til avbøtende tiltak i form av fartsdump og utbedret avkjørsel. Med disse tiltakene bør det være et akseptabelt risikonivå innenfor planområdet. Tema Tiltak 1. Flom Hensynsone H320 flomfare i plankart med tilhørende bestemmelser. 2. Radon - Ingen tiltak i planen. 3. Farlig terreng: Stup, myr, vann, elv ol. Vurdere krav til sikringstiltak i bestemmelser til planen. 4. Trafikk Forslag til tiltak i plan er fartsdump og utbedring av avkjørsel. 5. Støy og luftforurensing -Ingen tiltak i planen. 3
Formål Hensikten med risiko- og sårbarhetsanalyser (ROS-analyser) er å utarbeide et grunnlag for planleggingsarbeidet slik at beredskapsmessige hensyn kan integreres i planforslaget. Analysen skal bidra til å gi økt kunnskap og bevissthet rundt beredskapshensyn. For å kunne redusere omfang av skader og uønskede hendelser som ulykker, katastrofer eller driftsstans, er det viktig å kartlegge risiko og sårbarhet. ROS-analysen er derfor et viktig verktøy i gjennomføringen av planen. Overordnete krav Lovgrunnlag for krav til Ros analyser er nedfelt i Plan- og bygningsloven: 4-3.Samfunnssikkerhet og risiko- og sårbarhetsanalyse Ved utarbeidelse av planer for utbygging skal planmyndigheten påse at risiko- og sårbarhetsanalyse gjennomføres for planområdet, eller selv foreta slik analyse. Analysen skal vise alle risiko- og sårbarhetsforhold som har betydning for om arealet er egnet til utbyggingsformål, og eventuelle endringer i slike forhold som følge av planlagt utbygging. Område med fare, risiko eller sårbarhet avmerkes i planen som hensynssone, jf. 11-8 og 12-6. Planmyndigheten skal i arealplaner vedta slike bestemmelser om utbyggingen i sonen, herunder forbud, som er nødvendig for å avverge skade og tap. Metode En hendelse er følge av en årsak, og har en konsekvens. ROS analysen skal søke å identifisere ulike uønskede hendelser som kan skje innenfor analyseområdet. Hendelser kan forebygges ved at man gjør risikoreduserende tiltak i forhold til årsaken, eller konsekvensene kan reduseres ved tiltak som reduserer virkningen av hendelsen. I analysen skal det gjøres en avveining av sannsynligheten for at hendelsen skjer, opp mot alvorlighetsgraden av konsekvensene. Ill: DSB, Samfunnssikkerhet i arealplanlegging Kartlegging av risiko og sårbarhet 4
Analysen gjelder for planområdet. I tillegg skal en vurdere tilgrensende områder som kan ha innvirkning på planområdet, eller som kan bli influert av hendelser innenfor planen. Mulige hendelser /farer blir identifisert ved hjelp av sjekkliste. Der en får positive funn blir disse analysert i risikomatrise. Sjekklisten som er brukt her bygger på sjekkliste fra Fylkesmannen i Møre og Romsdal, men er supplert med flere tema og har 74 kontrollpunkter. Sjekklisten skal krysses ut med ja/nei eller annet. kan være der forholdet ikke er relevant eller kjent. Det er eget felt for kildehenvisning eller nærmere kommentarer til hvert punkt. Aktuelle punkter er nummerert fortløpende i høyre kolonne, og drøftet nærmere eller analysert i påfølgende ROS analyse. Sjekklisten inneholder og forhold som kan innebære risiko, men som ikke er konsekvens av en hendelse. Trafikkstøy og radon i grunnen er eksempler på slike forhold. Avgrensing og akseptkriterier Formålet med ROS analysen er å avdekke uakseptabel risiko i eller nær et planområde, og å foreslå risikoreduserende tiltak der det er mulig. Analysen skal ha fokus på særlige forhold knyttet til planområdet. Prinsippet for bruk av risikoreduserende tiltak er «As Low As Reasonably Practicable» - ALARP. Etter ALARP-prinsippet defineres risikoen innenfor følgende tre områder. Akseptabelt område, der risikoen er så lav at en ikke trenger å identifisere risikoreduserende tiltak. Tolerabelt område (Alarp-område), der risikoen faller mellom de to ovennevnte områdene. Risikoen må reduseres til det laveste, praktisk gjennomførbare nivå, når en også tar hensyn til kostnader til videre forbedringer. yttekostnadsvurderinger kan bidra til å bestemme hva som omfattes som praktisk rimelig, men gir ikke alltid entydige svar, blant annet som følge av mange usikkerheter. (OU 2012: 4) Uakseptabelt område, der risikoen er så høy at tiltak skal gjennomføres for å redusere risikoen. I risikomatrisen er uakseptabel risiko i rød sone, tolerabelt område gul sone, og akseptabelt område grønt. Rød sone vil kreve tiltak som fjerner risikoen. I gul sone skal risikoreduserende tiltak vurderes, mens grønn sone har akseptabel risiko. 5
Det er et politisk ansvar å fastslå hva som er akseptabel risiko. ROS analysen bruker derfor Bergen kommune sine egne akseptkriterier. Akseptkriterier for Bergen kommune vedtatt i KS 21.02.2013. 6
Risikomatrise Risikomatrise, Bergen kommune. 0-20 ÅR S5 20-200 ÅR S4 SASYLIGHET 200-1000 ÅR S3 1000 5000 ÅR SJELDERE E 5000 ÅR RISIKOMATRISE LIV OG HELSE S2 S1 K2 K3 K4 K5 - Ubetydelige personskader - Ingen fravær - Mindre personskade - Sykemelding I noen dager - Betydelige personskader. - 0-10 personer alvorlig skadd. Personer med sykefravær i flere uker KOSEKVES - Alvorlig personskade - 10-20 personer alvorlig skadde - 1-10 personer døde - Svært alvorlig personskade -.>20 personer alvorlig skadde - >10 personer døde 0-20 ÅR S5 20-200 ÅR S4 SASYLIGHET 200-1000 ÅR S3 1000 5000 ÅR S2 SJELDERE E 5000 ÅR RISIKOMATRISE Økonomiske/ materielle verdier S1 K2 K3 K4 K5 - Ubetydelig skade. - < 500.000 kr. - Teknisk infrastruktur påvirkes i liten grad. - Mindre skader - 500.000-10 mill. kr. - Teknisk infrastruktur settes ut av drift i noen timer. - Betydelige skader - 10 100 mill. kr. - Teknisk infrastruktur settes ut av drift i flere døgn. KOSEKVES - Alvorlige skader - 100 500 mill. kr - Teknisk infrastruktur settes ut av drift i flere måneder. Andre avh. systemer rammes midl.tidig. - Svært alvorlige Skader -.> 500 mill. kr. - Teknisk infrastruktur og avhengige systemer settes permanent ut av drift. 7
0-20 ÅR S5 20-200 ÅR S4 200-1000 ÅR S3 SASYLIGHET 1000 5000 ÅR SJELDERE E 5000 ÅR RISIKOMATRISE Miljø (Jord, vann og luft) S2 S1 K2 K3 K4 K5 - Ubetydelige miljøskader. - Mindre utslipp, - ikke registrerbar i resipient. - Mindre alvorlig, men registrerbar skade -oe uønsket utslipp. - Restaureringstid < 1 år - Betydelig miljøskade -Betydelig utslipp -Behov for tiltak. - Restaureringstid 1 3 år, KOSEKVES - Alvorlig miljøskade. - Stort utslipp med behov for tiltak - Restaureringstid 3-10 år. - Svært alvorlig miljøskade - Stort ukontrollert utslipp med svært stort behov for tiltak. - Restaureringstid >10 år 8
Sjekkliste ROS Sjekkliste aturgitte forhold Steinsprang/skred Bratt skrent Ja ei Kommentar /Kilde r. Ikke registrert steinsprangfare. Skredatlas.nve.no: Ikke registrert steinsprang. Snøskred Flom J 1 Fare for flom/ flomskred også ved økt nedbør? Flom i åpen eller lukket elv/ bekk? Flodbølge som følger av Ikke kjent. fjellskred Leire/ ustabil grunn Grunnforhold /utglidning Fjell i grunn. 9
Radon Moderat til lav risiko. 2 Vil Lyng/ Skogbrann utgjøre en særlig fare i området? Klima Vindutsatt område Ekstrem flo J Vurdert under pkt. 1 1 Havnivåstigning J Vurdert under pkt. 1 1 Ekstremt nedbør/ overvann Inversjon J Vurdert under pkt. 1 5 Ising Ikke kritisk. Omgivelser og virksomhetsrisiko Regulerte vann med fare for usikker is Farlig terreng: Stup, myr, vann, elv ol. J Bratt skrent, vann. 3 Virksomheter med fare for Ikke kjent brann/ eksplosjon Dambrudd Bensinstasjon eller tankanlegg? Avfallsområde/ deponi/ Forurenset grunn Ikke kjent (Miljøstatus.no) Lagring av farlig gods Vil utilsiktede hendelser i Ikke kjent nærliggende virksomheter (industri o.l.) utgjøre en risiko med fare for kjemikalieutslipp/ giftige gasser/ væsker, eksplosjonsfare? Skadete eller usikrede bygg/ ruiner? Tidligere virksomhet som kan påvirke området Gruver, åpne sjakter, steintipp o.l.? Militære anlegg, fjellanlegg, piggtrådsperringer o.l.? Industrivirksomhet/ avfallsdeponering? Verksted, bensinstasjon o.l. Tiltaket Vil tiltaket kunne føre til oppdemning eller oversvømming i lavereliggende områder? Omfatter tiltaket spesielt farlige anlegg? 10
Vil tiltaket tilføre ny virksomhet til område som ikke er der i dag? Vil tiltaket føre til økt trafikk? Er tiltaket i seg selv et potensielt sabotasje/ terrormål? Brann og ulykkesberedskap Dårlig tilkomst for utrykningskjøretøy? Særlige forhold knyttet til brann, politi, ambulanse Mangler slukkevann X Lite kontorbygg. Ingen eller liten økt risiko for området. X Egen trafikkanalyse. 4 Ca. 1,7 km utrykningsvei for brann. Infrastruktur Er det kjente ulykkes punkt på trafikknettet i området? Vil utilsiktede hendelser som kan inntreffe på nærliggende transport årer, vei/ sjø/ luft/ bane utgjøre en særlig risiko i området? Transport av farlig gods gjennom området? Viktigste veier med transport av farlig gods. Tuneller /Broer Tilkomst over bro utenfor planområdet. 11
Sårbare objekt - driftsstans Medfører bortfall av følgende tjenester spesielle ulemper for området: Elektrisitet? Teletjenester? Vannforsyning? Renovasjon/ spillvann? Mangler alternativ tilkomstvei? ød tilkomst over GS veg. Er det spesielle brannobjekt i området? X Gamlehaugen 10 ligger ca. 200 m sør for planområdet. Antatt brannobjekt etter c. Ikke relevant for denne planen. Forskriftens definisjoner av særskilte brannobjekter, jf 1-3: Særskilte brannobjekter deles inn i følgende kategorier: a. bygninger og områder hvor brann kan medføre tap av mange liv. b. bygninger, anlegg, opplag, tunneler og lignende som ved sin beskaffenhet eller den virksomhet som foregår i dem, antas å medføre særlig brannfare eller fare for stor brann, eller hvor brann kan medføre store samfunnsmessige konsekvenser. c. viktige kulturhistoriske bygninger og anlegg. Sårbare objekt ulovlig virksomhet Viktige offentlige bygninger Gamlehaugen 10 ligger ca. 200 m sør for planområdet. Tidvis nyttet til kongebolig. Ikke relevant for denne planen. Helse/ omsorgsinstitusjoner Skole Skolevei J Vurdert under pkt. 4 4 Barnehage aturvernområde Registrert biologisk mangfold http://kart.naturbase.no/ Friluftsliv Bruk av sjø. Kulturminner Ingen registrerte kulturminner. Kraftlinjer Drikkevannsforsyning God Telenett o.l. Finnes det potensielle sabotasje/ terrormål i nærheten? Ikke kjent Plassering av spesielt utsatt virksomhet i forhold til vanlig bebyggelse, og spesielt sårbare objekt som for eksempel barnehager Annen kriminalitet Ikke kjent Kraftforsyning Er det spesiell klatrefare i høyspentlinjer? 12
Vil tiltaket styrke/ svekke forsyningstryggheten i området? Vannforsyning Er det mangelfull vannforsyning i området? Ligger tiltaket i eller ved nedslagsfelt for drikkevann? Annen risiko for vannforsyningen? Trafikk Er det kjente utfordringer knyttet til økt bruk av dagens veinett? Mangler Fortau/ gang- og sykkelvei? X Vurdert under pkt. 4 4 Usikret jernbane? Er det spesielle farer knyttet til bruk Ikke kjent av transportnettet for gående, syklende eller kjørende innenfor området til: - Skole/ barnehage - ærmiljøanlegg, idrettsplass - Forretning - Busstopp Er det kjente farer knyttet til skipsfart, farleder og strømforhold? Forhold som kan innebære helsemessig risiko Støy J Trafikkstøy. 5 Luftforurensing J Vurdert under pkt. 5 Er området påvirket av magnetfelt rundt høyspentlinjer? Forurenset grunn Ikke kjent Forurensende virksomheter 13
Analyser 11 tema er krysset av i sjekkliste, men flere tema er delvis sammenfallende og derfor slått sammen til 5 hovedtema som er vurdert og analysert med tanke på mulige avbøtende tiltak. Det er ikke påvist uakseptabel risiko. Der det er tolerabel risiko er avbøtende tiltak vurdert, og det er foreslått tiltak som skal bidra til at risikoen blir innenfor akseptabelt nivå. R Tema Liv og Helse 1 Flom S4 Ytre Miljø S4 Materielle verdier S4 Kommentarer Forslag til tiltak Hensynsone H3320 flomfare i plankart med tilhørende bestemmelser. Fare er høy vannstand ved stormflo eller framtidig hevet havnivå, som kan medføre skade på bygg og anlegg. Innenfor planen er det i dag kun oppført et uisolert naust i tre som er tenkt revet/flyttet. Mulig fare gjelder derfor framtidig utbygging. Stormflo er et årvisst fenomen som typisk oppstår når månefase, pålandsvind og lavtrykk inntreffer samtidig. I rapporten «Havnivåstigning Estimater av framtidig havnivåstigning i norske kystkommuner» (DSB 2009) er det gjort en beregning av nye nivåer for stormflo basert på framskriving av havnivå som følger av klimaendringer. ytt nivå er korrigert for landheving. I følge rapporten kan havnivået langs norskekysten stige med 40-80 cm i år 2100 i forhold til nivået i år 2000. Det er likevel maksimalt høyvann, eller stormflonivået som vil bestemme hva som er en trygg plassering av nye bygg og anlegg. For Bergen er normalvannstand beregnet til kote +0,73 moh. i år 2100. Stormflo er beregnet til kote + 2,41moh. (Usikkerhet -20/+35 cm.) Deler av planområde grenser til sjø og ligger lavere enn kote 2,41. Det trange innløpet til ordåsvannet gjør likevel at forskjell på flo og fjære blir mindre her inne enn ved åpnere farvann. Farvannet er og forholdsvis rolig, slik at en ikke har lagt til ekstra høyde for bølger som følger av kraftig sjø. Sannsynlighet er satt til S4, 20-200 år. Konsekvens er vurdert til for alle tema, ettersom det ikke er fare i dag, og mulig fare blir forebygget i planen. Avbøtende tiltak er å planlegge for høyere vannstand ved å bygge over flomål, og/eller sikre bygg og anlegg mot høy vannstand. Mulig tiltak i plan er hensynssone H320 Flom på kote 2,5-3 moh. og krav i planbestemmelsene om planlegging i forhold til stormflo. 14
R Tema Liv og Helse 2 Farlig terreng: S4 Stup, myr, vann, K2 elv ol. Ytre Miljø S4 Materielle verdier S4 Kommentarer Forslag til tiltak Vurdere krav til sikring i bestemmelser til planen. Fare er personskade som følger av fallulykker ved ferdsel innenfor planen. Forholdet gjelder risiko knyttet til personlig adferd. Ved økt bruk av området vil risikoen øke, og bedre tilrettelegging vil få området til å fremstå som tryggere. Det kan gi noe økt risiko. Vi har vurdert fare for liv og helse til K2, en hendelse pr. 20-200 år og konsekvens mindre personskade. Tiltak er sikring med gjerde. Forholdet er ivaretatt gjennom forskrift. Ikke behov for tiltak i planen. R Tema Liv og Helse 3 Radon S1 Ytre Miljø S1 Materielle verdier S1 Kommentarer Forslag til tiltak -Ingen tiltak. Fare er eksponering for radongass i bygninger. Området har moderat til lav risiko for gass. Tiltak er radon sperr i grunn, og er ivaretatt i forskrift. Med riktig utført radon sperr er bygget sikret for sin levetid, og sannsynlighet er derfor satt til S1. Radonkart fra VE. 15
R Tema Liv og Helse 4 Trafikk S4 K2 Ytre Miljø S4 Materielle verdier S4 Kommentarer Forslag til tiltak Forslag til tiltak i plan er fartsdump og utbedring av avkjørsel. Tema gjelder: Økt trafikk Skolevei Mangler Fortau/ gang- og sykkelvei? Det er utarbeidet trafikkanalyse av Sivilingeniør Helge Hopen (Bergen 23.5.2015) som inneholder vurderinger av de trafikale virkningene av planforslaget. Ulykkes data fra asjonal vegdatabank 1980-2014 har registrert 1 ulykke med personskade på Gamlehaugveien ved planområdet. Det var en sykkelulykke i 2014 der en syklist kjørte utfor veien. Ingen biler var involvert og det var kun lettere skade. Skolevei gjelder boliger nord for planområdet og fram til Paradis barneskole, Storetveit ungdomsskole eller Steinerskolen. For alle disse kan det være aktuelt å gå forbi planområdet. Det er ikke registrert noen alvorlige ulykker i eller nær planområdet i perioden 2080-2012. Det er ikke foreslått tiltak til utbedring. (Trafikksikkerhetsplan for Bergen 2014-2017) Fare gjelder trafikkulykker. Det er få trafikkuhell i området, og hastigheten er lav. Vi har vurdert fare for liv og helse til S4, en hendelse pr. 20-200 år og konsekvens K2, mindre personskade. Risikobildet er fremdeles gult om en setter konsekvens til betydelig personskade, K3. Konsekvens for materielle verdier og miljø er satt til ubetydelige,. Risikoen tilsier ikke behov for tiltak i plan. Trafikkanalysen vurderer dagens situasjon opp mot marginalt økt trafikk som følger av planen. Forslag til mulige avbøtende tiltak i plan er fartsdump og utbedring av avkjørsel. Bildet viser Gamlehaugsveien og avkjørsel til byggeområde. Veien deles mellom gående, syklende og kjørende. 16
R Tema Liv og Helse 5 Støy og S5 luftforurensning K2 Ytre Miljø S5 K2 Materielle verdier S5 Kommentarer Forslag til tiltak Tema gjelder: Inversjon Støy Luftforurensning. Planområdet ligger i område som er eksponert for vegtrafikkstøy og luftforurensing. Det er likevel skjermet mot trafikkstøy ved at her er støyskjerm mot veg. Luftforurensing fra veitrafikken vil variere mye, men en får høyeste verdier ved lange perioder med lite eller ingen vind. Inversjon kan oppstå i kuldeperioder med lite eller ingen vind. oråsvannet fungerer som et varmemagasin som vil kunne motvirke inversjonsfaren, men om vannet fryser til vil en i perioder kunne få inversjon om vinteren som bidrar til redusert utskifting av luften og gir dermed økt lokal luftforurensing. Faren er helseplager som følger av langvarig eksponering for støy og forurenset luft, men og at høye verdier kan være en risiko for personer med redusert helse. Vi har vurdert at luftforurensing er tilstede i varierende grad gjennom året, med topper i vindstille perioder om vinteren. Det plasserer oss i sannsynlighetsintervall på 0-20 år. Vi har satt konsekvens til for materielle verdier, og K2 for liv og helse samt miljø. Konsekvensvurdering er likevel usikker ettersom risiko gjelder eksponering over tid, og ikke en enkelthendelse. Her er etablert støyskjerm, og det er ikke andre tiltak å foreslå i planen. Mulige tiltak utenfor planen er filtrering av luft, eller å unngå eksponering i perioder med høy luftforurensing. Temakart: FAA. KDP Y-PARADIS, HOP, ESTTU, ESTTU VEST fra år 2000. 17
Vedlegg Gamlehaugveien ybygg kontor Trafikkanalyse (Sivilingeniør Helge Hopen AS 23.05.2015) Kilder Samfunnssikkerhet i arealplanlegging. Kartlegging av risiko og sårbarhet. Revidert utgave (2010), Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap Veileder for kommunale risiko- og sårbarhetsanalyser (1994), Direktoratet for sivilt beredskap TEK 2010/ Veileder TEK 2010, Statens byggtekniske etat Flaum og skredfare i arealplaner retningslinjer nr 2/2011. orges vassdrag og energidirektorat Systematisk samfunnssikkerhets- og beredskapsarbeid i kommunen veileder fra Direktoratet for sivilt beredskap. Trafikksikkerhetsplan for Bergen 2014-2017 ettsider: GU - Arealis asjonal vegdatabank www.skrednett.no www.klif.no www.miljostatus.no www.regjeringen.no dsb.no vegvesen.no 18