NOTAT Til: Fra: Deltakere på NJs eierskapskonferanse 02.11.11 Trond Idås Dato: 26.10.2011 Saksnummer: 11-627 NJ og medieeierskapsloven Her følger en kort redegjørelse om medieeierskapsloven, NJs politikk på området, og bakgrunnen for forslaget om å revidere loven. Dagens lovtekst følger bakerst. Bakgrunnen for loven Medieeierskapsloven ble vedtatt i 1997, med ikrafttredelse 01.01.99. Hensikten med loven er: «å fremme ytringsfriheten, de reelle ytringsmuligheter og et allsidig medietilbud» ( 1). Den kom som et resultat av at stadig sterkere eierkonsentrasjon innen mediebransjen skapte en uro for at eierkonsentrasjonen kunne undergrave meningsmangfoldet som et lokalt eller regionalt eierskap hadde bidratt til. En del motstandere av loven, for eksempel i Høyre og Schibsted, mente at dette mangfoldet kunne sikres med konkurranseloven, som skal forhindre markedsmakt innenfor andre områder. Den regulerer allerede mediebedriftenes annonsesamkjøring, som er basert på en dispensasjon fra denne loven. Stortinget, med støtte fra NJ, viste til at hensikten med en medieeierskapslov er noe annet, nemlig å skape rom for et meningsmangfold og meningsbrytning, som kan bli truet gjennom dominerende eiere, og dette uten å komme i konflikt med konkurranseloven. Berlusconis eierskap og bruk av italienske medier er brukt som eksempel på bruken av mediemakt i et vestlig samfunn. Kort om loven Dagens lov inneholder skranker for hvor mye en medieeier kan eie/kontrollere innenfor ulike geografiske områder, og innenfor ulike typer medier på samme tid. Loven trer kraft ved kjøp av mediebedrifter, og naturlig nok ikke som følge av vekst i markedsandeler eller ved etablering av nye plattformer/selskaper innenfor det samme konsernet. Men disse endringene regnes med dersom konsernet ønsker å kjøpe opp andre. Nasjonale grenser - 10 33 % - 10 a-c Loven sier at selskaper som eier/kontrollerer 33 % av det nasjonale opplaget av dagspressen, eller har 33 % av seerne el. lytterne på TV el. radio ikke kan kjøpe seg ytterligere opp i mediemarkedet - med mindre det selger seg ut av andre mediebedrifter. I denne sammenheng er det verd å merke seg at mens aviser måles ut fra opplag, måles de andre plattformene ut fra brukere.
Hensikten med loven er et forsøk på å opprettholde minst tre eiermiljøer innen dagspressen. Når det gjelder radio og TV er NRK så dominerende at ingen andre kan utfordre denne grensen. Loven har først og fremst vært i bruk overfor Schibsted, som måtte selge seg ut av Harstad Tidende Gruppen (før den ble del av Polaris), og siden av Polaris i forbindelse med at konsernet kjøpte opp regionaviser og etablerte Media Norge. Eierskap innenfor flere sektorer - 10 d-e Loven inneholder også begrensninger av hvor mye et mediekonsern kan eie samtidig innenfor flere mediesektorer. Et selskap som kontrollerer mer enn 30 % innenfor en sektor kan ikke mer enn 20 % innenfor en annen, og selskaper som er innenfor tre sektorer kan ikke kontrollere mer enn 20 % i noen av dem, før de kan nektes å kjøpe seg opp videre. Krysseierskap - 10 f Loven forhindrer også såkalt krysseierskap, ved at konserner som eier/kontrollerer mer enn 10 % i ett mediemarked ikke kan ta kontrollen over et annet mediekonsern som kontrollerer mer enn 10 % av det samme mediemarkedet. Bestemmelsen har særlig vært aktuell i spekulasjonene om A-pressens oppkjøp av Edda Media, og vise versa. Som det går fram av tabellene fra Medietilsynet hadde Polaris under 10 % av avismarkedet i 2010. De går dermed klar av bestemmelsen. Dagspresse: 2006 2007 2008 2009 2010 Schibsted 31,1 % 32,2 % 32,2 % 31,2 % 30,2 % A-pressen 17,0 % 16,9 % 17,9 % 17,7 % 17,5 % Orkla/Edda Media 12,9 % 12,6 % 13,2 % 10,0 % 10,1 % Polaris Media 5,9 % 9,3 % 9,3 % Andre 39,0 % 38,3 % 30,9 % 31,8 % 32,9 % TV: 2006 2007 2008 2009* 2010* NRK 44 % 42 % 37 % 39 % 41 % Egmont 15 % 16 % 15 % 14 % 12 % A-pressen 15 % 16 % 15 % 14 % 12 % SBS (TVNorge mfl.) 10 % 11 % 12 % 10 % 9 % MTG (TV3 mfl.) 6 % 7 % 9 % 10 % 10 % Andre 10 % 8 % 12 % 14 % 17 % Norsk Journalistlag, Postboks 8793, 0028 Oslo Side 2
Regionale grenser - 11 Loven forhindrer også at konserner som kontrollerer 60 % eller mer av ett mediemarked/region kjøper seg videre opp i denne regionen. Landet er delt opp 10 medieregioner, noe som er regulert gjennom en egen forskrift: http://www.lovdata.no/cgi-wift/ldles?doc=/sf/sf/sf-20050701-0754.html Loven hindrer A-pressen i å kjøpe seg videre opp fra Nordland og nordover, og er også til hinder for oppkjøp/sammenslåinger på Østlandet. NJs politiske linje NJ har gjennomgående støttet dagens lovregulering. Ved revisjoner av loven har vi imidlertid påpekt at lovgiver er bakpå i forhold til utviklingen i bransjen. Dette gjelder særlig behovet for en klarere regulering av eierskap av det som i loven omtales som elektroniske medier (nett), som i dag holdes utenfor ved beregning av nasjonal og regional eiermakt. Vi har også tatt opp behovet for å få regulert vertikalt eierskap, som vil si kontroll over selskaper i flere ledd av prosessen fra journalistisk arbeid til distribuert innhold. Telenors eierskap i alle ledd fra A-pressen/TV 2 (fotball m.m.), til distribusjon gjennom Canal + er det mest brukte eksempelet på dette. En siste problemstilling som er reist fra NJ er behovet for en felles måleenhet når man sammenligner konsentrasjon av eierskap innen avis (i dag opplag) og andre publiseringsplattformer. Problemstillingene vi utfordres på nå: NJ er invitert til utvalget som 8. desember for å komme med innspill og synspunkter i forhold til følgende problemstillinger: 1. Om de nasjonale og regionale eierskapsbegrensningene bør endres Kommentarer til denne problemstillingen: Mange spår en sammenslåing av to eller flere mediekonsern i løpet av de neste årene. Drivkraften er blant annet et fallende opplag og presset annonsemarked (?), som vil presse fram sammenslåinger for å redusere kostander innenfor såkalte back office-funksjoner som lønn og personal, og også ytterligere samordning av trykkerivirksomheten for å innfri kravene til resultater og utbytte. Dette er de samme prosessene som særlig har pågått innenfor Edda Media etter oppkjøpet fra Mecom. Som det går fram av gjennomgangen ovenfor er dagens lovverk om nasjonale og regionale eierskapsbegrensninger til hinder for ulike kombinasjoner av oppkjøp. For eksempel at A-pressen eller Schibsted kjøper Edda Media, - men ikke at Polaris gjør det samme. Et spøkelse som vil bli trukket fram for å få til en endring av loven, er erfaringene med utenlandsk eierskap i Edda Media. Norsk Journalistlag, Postboks 8793, 0028 Oslo Side 3
2. Om loven bør omfatte grenser for eierskap i elektroniske medier Kommentar: Det er et åpenbart behov for å bevege seg fra dagens mer skjønnsmessig vektlegging av markedsmakt innenfor nettmedier, til klare skranker som for andre medieplattformer. Dette behovet møter en del praktiske problemer, knyttet til hva og hvordan nettbruken skal måles. En naturlig ramme for lovgivningen vil være at den gjelder publikasjoner som er omfattet av mediefridomslova: http://www.lovdata.no/all/nl-20080613-041.html Men fortsatt er spørsmålet om hvordan denne mediebruken skal måles uavklart: Er det antall klikk, tidsbruken, antall brukere eller helt andre faktorer som skal avgjøre? 3. Om loven bør omfatte vertikal integrasjon Kommentar: Vertikal integrasjon er beskrevet ovenfor. Den prinsipielle problemstillingen som følger av vertikal integrasjon er at den som kontrollerer distribusjonsleddet, ofte kalt portvokteren, bestemmer hvilke medier som skal publiseres gjennom denne distribusjonskanalen. Når distributøren samtidig har betydelige eierinteresser i enkelte innholdsleverandører vil selskapet ha interesser i hvilke konkurrerende medier som skal slippe til gjennom denne distribusjonskanalen. Myndighetene har pålagt distribusjonsselskapene å sende både NRK og TV2, mens de står fritt når det gjelder resten av programpakken. Dette, kombinert med at de har klare interesser i å forbeholde eksklusive rettigheter - særlig fotball - til sin distribusjonskanal, innebærer betydelig markedsmakt i kampen om TV-seerne. -o- Norsk Journalistlag, Postboks 8793, 0028 Oslo Side 4
Lov om eierskap i medier (medieeierskapsloven) Lovens tittel endret ved lov 17 des 2004 nr. 97 (ikr. 1 jan 2005 iflg. res. 17 des 2004 nr. 1672). 1. Lovens formål Lovens formål er å fremme ytringsfriheten, de reelle ytringsmuligheter og et allsidig medietilbud. 2. Definisjon I denne lov forstås med erverv av eierandel: Enhver form for overtakelse av eierandel, herunder kjøp, bytte, gave, leie, erverv ved arv eller skifte, tvangssalg og ekspropriasjon, samt tegning av eierandel i foretak. Som erverv av eierandel anses også erverv av aktiva som innebærer hel eller delvis overtakelse av virksomhet. 3. Lovens saklige virkeområde Loven gjelder foretak som driver dagspresse, fjernsyn, radio eller elektroniske medier, samt foretak som har eiermessig innflytelse over slike foretak. Endret ved lov 17 des 2004 nr. 97 (ikr. 1 jan 2005 iflg. res. 17 des 2004 nr. 1672). 4. Lovens stedlige virkeområde Loven gjelder erverv av eierandel eller samarbeidsavtaler som har virkning eller er egnet til å ha virkning her i riket. Endret ved lov 17 des 2004 nr. 97 (ikr. 1 jan 2005 iflg. res. 17 des 2004 nr. 1672). 5. Tilsynsmyndighetens organisasjon Tilsynsmyndigheten etter denne lov er Medietilsynet. Endret ved lov 2 juli 2004 nr. 68 (ikr. 1 jan 2005 iflg. res. 2 juli 2004 nr. 1099). 6. Forholdet mellom tilsynsmyndigheten og de sentrale myndigheter Kongen kan ikke gi Medietilsynet generelle instrukser om håndhevingen av loven, og kan heller ikke gi pålegg om myndighetsutøvelsen i enkelttilfeller. Medietilsynets vedtak etter denne lov kan ikke omgjøres av Kongen. Endret ved lov 2 juli 2004 nr. 68 (ikr. 1 jan 2005 iflg. res. 2 juli 2004 nr. 1099). 7. Tilsynsmyndighetens oppgaver Medietilsynet forestår det løpende tilsynet etter denne lov og skal herunder a) føre tilsyn med markeds- og eierforhold i dagspresse, fjernsyn, radio og elektroniske medier, Norsk Journalistlag, Postboks 8793, 0028 Oslo Side 5
b) bidra til å skape større åpenhet, oppmerksomhet og kunnskap om eierforhold i norske medier, og c) treffe vedtak i henhold til 9. Medietilsynet skal hvert år utarbeide årsmelding om sin virksomhet etter denne lov. Meldingen skal sendes departementet innen utgangen av mars det påfølgende år. iflg. res. 17 des 2004 nr. 1672). 8. Klagenemnd Kongen oppnevner en klagenemnd for enkeltvedtak etter denne lov og fastsetter hvem som skal være nemndas leder og nestleder. Klagenemnda kan ikke omgjøre tilsynsorganets vedtak etter eget tiltak. Bestemmelsen i 6 gjelder tilsvarende for forholdet mellom Kongen og Klagenemnda. Eventuelle søksmål skal rettes mot staten v/klagenemnda for mediesaker (Medieklagenemnda). I forbindelse med erverv av eierandel der Medietilsynet ikke anvender lovens inngrepsfullmakt i 9, kan Klagenemnda be om en skriftlig redegjørelse. iflg. res. 17 des 2004 nr. 1672), 17 juni 2011 nr. 17 (ikr. 1 juli 2011 iflg. res. 17 juni 2011 nr. 598). 9. Inngrep mot erverv av eierandel Medietilsynet kan gripe inn mot erverv av eierandel i foretak som driver dagspresse, fjernsyn eller radio dersom erververen alene eller i samarbeid med andre har eller får en betydelig eierstilling i mediemarkedet nasjonalt eller regionalt, og dette er i strid med formålet i lovens 1. Vedtak om inngrep etter første ledd kan blant annet gå ut på å: a) forby ervervet, b) påby avhendelse av eierandeler som er ervervet og gi pålegg som er nødvendige for at formålet med påbudet blir oppnådd, eller c) tillate erverv på slike vilkår som er nødvendige for å motvirke at ervervet kan stride mot formålet i lovens 1. Medietilsynet kan vedta midlertidig forbud mot å gjennomføre et erverv eller vedta andre tiltak dersom det er rimelig grunn til å anta at vilkårene for inngrep er oppfylt og Medietilsynet anser det som nødvendig for å gjennomføre et eventuelt senere vedtak om inngrep. Før det foretas inngrep etter første ledd, skal tilsynet ha forsøkt å komme fram til en minnelig løsning med erververen, eller med den inngrepet ellers er tenkt rettet mot. Norsk Journalistlag, Postboks 8793, 0028 Oslo Side 6
Medietilsynet kan gripe inn mot erverv ved vedtak innen seks måneder etter at det er inngått endelig avtale om ervervet. Dersom særlige hensyn tilsier det, kan tilsynet gjøre inngrep innen ett år fra samme tidspunkt. Bestemmelsene i denne paragrafen gjelder tilsvarende for samarbeidsavtaler som gir en avtalepart samme eller tilsvarende innflytelse over det redaksjonelle produktet som et erverv. iflg. res. 17 des 2004 nr. 1672). 10. Nasjonale eierskapsbegrensninger Betydelig eierstilling i mediemarkedet nasjonalt anses normalt å foreligge a) ved kontroll av en andel på 1/3 eller mer av det samlede dagsopplaget for dagspressen, b) ved kontroll av en andel på 1/3 eller mer av de samlede seertall for fjernsyn, c) ved kontroll av en andel på 1/3 eller mer av de samlede lyttertallene for radio. d) ved kontroll med en andel på 30 prosent eller mer i ett av mediemarkedene nevnt i bokstav a, b eller c og 20 prosent eller mer i ett av de andre mediemarkedene nevnt i bokstav a, b eller c, e) ved kontroll med en andel på 20 prosent eller mer i ett, 20 prosent eller mer i ett annet og 20 prosent eller mer i et tredje av mediemarkedene nevnt i bokstav a, b eller c, eller f) når et foretak som kontrollerer 10 prosent eller mer i ett av mediemarkedene nevnt i bokstav a, b eller c blir eier eller deleier i et foretak som inngår i en annen gruppering med kontroll over 10 prosent eller mer innenfor samme mediemarked (krysseierskap). Tilføyd ved lov 17 des 2004 nr. 97 (ikr. 1 jan 2005 iflg. res. 17 des 2004 nr. 1672), tidligere 10 endret paragraftall til 12. Endret ved lov 30 juni 2006 nr. 55 (ikr. 30 juni 2006 iflg. res. 30 juni 2006 nr. 793). 11. Regionale eierskapsbegrensninger Betydelig eierstilling i mediemarkedet regionalt anses normalt å foreligge ved kontroll med en andel på 60 prosent eller mer av det samlede dagsopplaget av region- og lokalaviser i en medieregion. Kongen fastsetter medieregionene i forskrift. Tilføyd ved lov 17 des 2004 nr. 97 (ikr. 1 juli 2005 iflg. res. 1 juli 2005 nr. 755), tidligere 11 endret paragraftall til 13. 12. Forhåndsklarering Den som har en aktuell interesse i å få avklart om det vil bli aktuelt med inngrep mot erverv etter 9, kan melde et erverv av eierandel til Medietilsynet før ervervet gjennomføres. Dersom Medietilsynet ikke innen 30 dager etter at meldingen er mottatt varsler at inngrep kan bli aktuelt, kan Medietilsynet ikke beslutte inngrep mot ervervet etter 9. Norsk Journalistlag, Postboks 8793, 0028 Oslo Side 7
Medietilsynet kan gi nærmere bestemmelser om melding etter denne paragraf. iflg. res. 17 des 2004 nr. 1672), endret paragraftall fra 10. 13. Opplysningsplikt m.v. Enhver plikter å gi Medietilsynet og Klagenemnda for eierskap i media de opplysninger tilsynet eller klagenemnda krever for å kunne utføre sine gjøremål etter loven, blant annet for å a) undersøke om lovens inngrepskriterium er oppfylt b) undersøke om vedtak i medhold av loven er overtrådt, eller c) bidra til å skape større åpenhet, oppmerksomhet eller kunnskap om eierforhold i norske medier. Opplysninger etter første ledd kan kreves gitt skriftlig eller muntlig innen en fastsatt frist. Medietilsynet kan gi enhver stående pålegg om å sende melding om eventuelle erverv av aksjer eller andeler i foretak som nevnt i 3. Slike pålegg kan ikke gis for mer enn tre år av gangen. Opplysninger som kreves etter første ledd, kan gis uten hinder av den lovbestemte taushetsplikt som ellers påhviler ligningsmyndigheter, andre skattemyndigheter og myndigheter som har til oppgave å overvåke offentlig regulering av ervervsvirksomhet. Slik taushetsplikt er heller ikke til hinder for at dokumenter som befinner seg hos slike myndigheter, utleveres for gransking. iflg. res. 17 des 2004 nr. 1672), endret paragraftall fra 11. 14. Tvangsmulkt For å sikre at et enkeltvedtak i medhold av denne lov overholdes, kan Medietilsynet bestemme at den vedtaket retter seg mot, skal betale en daglig løpende mulkt til staten til forholdet er rettet. Mulkten begynner ikke å løpe før klagefristen er ute. Hvis vedtaket påklages løper ingen mulkt før vedtak i klagesaken foreligger, med mindre Klagenemnda bestemmer noe annet. Ilagt tvangsmulkt er tvangsgrunnlag for utlegg. Medietilsynet kan frafalle ilagt tvangsmulkt når det finnes rimelig. iflg. res. 17 des 2004 nr. 1672), endret paragraftall fra 12. 15. Tvangssalg Dersom vedtak om salg av eierandeler etter 9 ikke etterleves, kan Medietilsynet la eierandeler selge gjennom namsmyndighetene etter reglene om tvangssalg så langt de passer. Bestemmelsene i lov av 26. juni 1992 nr. 86 om Norsk Journalistlag, Postboks 8793, 0028 Oslo Side 8
tvangsfullbyrdelse og midlertidig sikring, 8-16 om forholdet til bedre prioriterte rettighetshavere, gjelder ikke. iflg. res. 17 des 2004 nr. 1672), endret paragraftall fra 13. 16. Straff Med bøter eller med fengsel inntil to år straffes den som a) forsettlig eller uaktsomt overtrer vedtak etter 9, b) unnlater å etterkomme pålegg om å gi opplysninger etter 13, c) gir uriktige eller ufullstendige opplysninger til Medietilsynet eller Klagenemnda for eierskap i media, eller d) medvirker til overtredelse som nevnt i bokstavene a til c. iflg. res. 17 des 2004 nr. 1672), endret paragraftall fra 14. Endres ved lov 20 mai 2005 nr. 28 (ikr. fra den tid som fastsettes ved lov) som endret ved lov 19 juni 2009 nr. 74. 17. Ikrafttredelse Loven trer i kraft fra den tid Kongen bestemmer. 1 Endret ved lov 17 des 2004 nr. 97 (ikr. 1 jan 2005 iflg. res. 17 des 2004 nr. 1672), endret paragraftall fra 15. 1 Fra 1 jan 1999 iflg res. 18 des 1998 nr. 1197. 18. Overgangsbestemmelser Endret ved lov 17 des 2004 nr. 97 (ikr. 1 jan 2005 iflg. res. 17 des 2004 nr. 1672), endret paragraftall fra 16. Norsk Journalistlag, Postboks 8793, 0028 Oslo Side 9