Skolegård forebygge frafall fra skole

Like dokumenter
Abildsø gård - Skolegård

Tavleundervisning Læresamtale Individuelt arbeid Arbeid med læringspartner Spill Begrepskart Omvendt undervisning

RENDALEN KOMMUNE Fagertun skole. Årsplan i Matematikk for 9. trinn 2015/16. TID TEMA KOMPETANSEMÅL Eleven skal kunne:

Kjennetegn på måloppnåelse TALL OG ALGEBRA. Kunne plassverdisystemet for hele- og desimaltall

LOKAL LÆREPLAN SKEIENE UNGDOMSSKOLE MATEMATIKK 9.TRINN

Matematikk 5., 6. og 7. klasse.

LEGO NXT. Lærerveiledning

Fagplan i matematikk for 9. trinn 2014/15. Faglærer: Terje Tønnessen

LÆREPLAN MATEMATIKK 10.TRINN SKOLEÅRET

Målenheter for vekt: tonn, kg, hg, g. Måling med omgjøring i km, m, dm, cm, mm. Måling med volum.

Årsplan i matematikk 6.trinn Læreverk: MULTI Uke Kompetansemål i Tema Delmål Arbeidsmåte Vurdering

Målenheter for vekt: tonn, kg, hg, g. Måling med omgjøring i km, m, dm, cm, mm. Måling med volum.

Årsplan i matematikk 6.trinn Læreverk: MULTI Uke Kompetansemål Tema Delmål Arbeidsmåte Vurdering

Årsplan i matematikk 6.trinn Læreverk: MULTI Uke Kompetansemål i Tema Delmål Arbeidsmåte Vurdering

ÅRSPLAN I MATEMATIKK 17/18

HARALDSVANG SKOLE Årsplan 8.trinn FAG: Matematikk

Læreplan, nivå 1. Innhold / tema. Hovedområde Kompetansemål Elevene skal kunne: Tall og algebra:

Årsplan på 10. trinn for skoleåret 2018/2019 Nye Mega 10 A og B + Faktor 10

Veiledning del 3. Oppfølging av resultater fra. nasjonal prøve i regning. 8. trinn

I dette undervisningsopplegget skal elevene bruke forhold og kunnskap om geometriske figurer til å innrede en vegg med plakater og ei dartskive.

Sandefjordskolen BREIDABLIKK UNGDOMSSKOLE ÅRSPLAN FOR FORESATTE I MATEMATIKK 9.TRINN SKOLEÅR Side 1 av 9

Sandefjordskolen BREIDABLIKK UNGDOMSSKOLE ÅRSPLAN FOR FORESATTE MATEMATIKK 8.TRINN SKOLEÅRET Side 1 av 8

HARALDSVANG SKOLE Årsplan 8.trinn FAG: Matematikk

ÅRSPLAN I MATEMATIKK FOR 7. TRINN, SKOLEÅRET

ÅRSPLAN I MATEMATIKK TRINN

Halvårsplan/årsplan i matte for 7. trinn 2014/2015

Årsplan matematikk 8. trinn

MATEMATIKK kjennetegn på måloppnåelse HOVEDOMRÅDE Tall og algebra:

Modul nr Til værs med tall - Et luftig oppdrag

RENDALEN KOMMUNE Fagertun skole. Årsplan i matematikk for 8. trinn 2017/18

Årsplan matematikk 8. trinn

Programområde for heste- og hovslagerfag - Læreplan i felles programfag Vg2

RENDALEN KOMMUNE Fagertun skole. Årsplan i matematikk for 5., 6. og 7. trinn 2018/19

Årsplan i matematikk for 8. trinn

Veiledning del 3. Oppfølging av resultater fra. nasjonal prøve i regning. 5. trinn

ÅRSPLAN MATEMATIKK 6.TRINN 2016/2017. Høst 2016

Årsplan i matematikk 8 trinn. Svelvik ungdomsskole 2010/2011

NORGES RYTTERFORBUND NORWEGIAN EQUESTRIAN FEDERATION. Rideknappen grad I

Lokal læreplan Sokndal skole:

Årsplan i matematikk 2016/2017

Årsplan i matematikk for 5. trinn, skoleåret 2009/2010. Læreverk Abakus 5A og 5B (grunnbøker+oppgavebøker), digitale læringsressurser

Årsplan Matematikk Årstrinn: 5. årstrinn

7. TRINN MATEMATIKK PERIODEPLAN 3, Uke 2-11

Årsplan matematikk 4. klasse, Læreverk: Multi 4a og 4b Lærer: Irene Jørgensen Skaret

FINNMARK FYLKESKOMMUNE OPPLÆRINGSAVDELINGA HESTEFAGET

Sandefjordskolen BREIDABLIKK UNGDOMSSKOLE ÅRSPLAN FOR FORESATTE MATEMATIKK 8.TRINN SKOLEÅR

TID TEMA KOMPETANSEMÅL ARBEIDSMETODER VURDERINGSFORMER RESSURSER

Årsplan i matematikk Trinn 10 Skoleåret Haumyrheia skole Heidi Sandvik, Jostein Torvnes og Elizabeth N Malja

Lær deg dyrespråket. Lær hvordan dyr liker å ha det

plassere negative hele tall på tallinje

Sandefjordskolen BREIDABLIKK UNGDOMSSKOLE ÅRSPLAN I MATEMATIKK 9. TRINN SKOLEÅR

Årsplan matematikk 6.klasse, Multi 6a Temaer kan bli flyttet på. Med forbehold om større eller mindre endringer i løpet av året.

Metoder og læringsressurser Faktor 8 Grunnbok kap. 1 Oppgavebok kap. 1 Alt. Oppg.bok kap. 1

ÅRSPLAN I MATEMATIKK FOR 4.TRINN

Hovedtema Kompetansemål Delmål Arbeidsmetode Vurdering

Årsplan matematikk 6. trinn 2019/2020

Lokal læreplan 9 trinn matematikk

Årsplan Matematikk trinn

[2016] FAG - OG VURDERINGSRAPPORT. FAG: Matematikk KLASSE/GRUPPE: 10. For kommunane: Gjesdal Hå Klepp Sola Time TALET PÅ ELEVAR: 45

Lærerveiledning uke 2-7: Geometri. volum, overflate og massetetthet Kompetansemål Geometri Måling Læringsmål Trekantberegning Kart og målestokk

Årsplan i matematikk 2017/ Trinn

Årsplan i matematikk Trinn 8 Skoleåret Haumyrheia skole

Årsplan i matematikk for 10. trinn

Sandefjordskolen BREIDABLIKK UNGDOMSSKOLE ÅRSPLAN FOR FORESATTE NORSK 8.TRINN SKOLEÅR Side 1 av 8

ÅRSPLAN MATEMATIKK 6.TRINN 2019/2020. Høst 2019

ÅRSPLAN I MATEMATIKK FOR 4. TRINN 2015/2016 (høst)

Unneberg skole ÅRSPLAN I MATEMATIKK. 5. trinn. KOMPETANSEMÅL FRA LÆREPLANEN Eleven skal kunne LOKALE KJENNETEGN FOR MÅLOPPNÅELSE. Vurderingskriterier

Årsplan Matematikk Årstrinn: 9. årstrinn Lena Veimoen, Michael Solem og Ole André Ljosland

UKE Tema Læringsmål Kunnskapsløftet Metoder

ÅRSPLAN I MATEMATIKK FOR 4. TRINN 2018/2019 Læreverk: Multi Lærer: Anita Nordland og Astrid Løland Fløgstad UKE MÅL (K06) TEMA ARBEIDSFORM VURDERING

Lokal læreplan Sokndal skole. Fag: Matematikk Trinn: 5.trinn Lærebok: Grunntall 5A og 5B

Unneberg skole ÅRSPLAN I MATEMATIKK. 7. trinn. KOMPETANSEMÅL FRA LÆREPLANEN Eleven skal kunne LOKALE KJENNETEGN FOR MÅLOPPNÅELSE.

Modul nr Roboter og matematikk - EV3

Modul nr Roboter og matematikk - EV3

Modul nr Roboter og matematikk - EV3

Årsplan i matematikk 4.klasse,

Fag: Matematikk. Periode Kompetansemål Grunnleggende ferdigheter. emner

Uke Kompetansemål Emne Arbeidsmåte Læremidler Vurdering

Fag: Matematikk. Underveisvurdering Tverrfaglige emner. Periode Kompetansemål Grunnleggende ferdigheter

Individuell lærekandidatplan

Modul nr Roboter og matematikk - EV3

Frakkagjerd ungdomsskole Årsplan 8.trinn FAG: Norsk

Mona Røsseland Richard Skemp

Naturfag for ungdomstrinnet

UKE TEMA KOMPETANSEMÅL LÆRINGSMÅL INNHOLD METODE VURDERING 34-45

Årsplan Matematikkfag 9. trinn og 2018/19 Forbehold om endringer Periode - uke

Unneberg skole ÅRSPLAN I MATEMATIKK. 3. trinn Rød skrift marker det som er fra utviklende matte.

Årsplan i matematikk, 5. klasse : Elevene bør øve/pugge lille og store addisjonsstabellen og multiplikasjonstabellen hver uke.

Fag: MATEMATIKK Årstrinn: 10.klasse Skoleår: 18/19

Årsplan Matematikk Årstrinn: 9. årstrinn Lærere:

Standpunktvurdering ved skole, skoleåret2013/2014

(K06) TEMA INNHOLD ARBEIDSFORM VURDERING

Lokal læreplan matematikk 3. trinn

timene og hjemme 36 både med og uten digitale verktøy fortløpende Kapittelprøve Arbeidsinnsats i 38 de hele tallene, bruke positive og mindre enn 0

Læreplan i matematikk. Kompetansemål etter 10. årstrinn

LOKAL LÆREPLAN ETTER LK-06 VED HÅNES SKOLE FAG: Matematikk TRINN: 6.

(K06) TEMA INNHOLD ARBEIDSFORM VURDERING

Årsplan i matematikk for 9. trinn

RENDALEN KOMMUNE Fagertun skole. Årsplan i matematikk for 7. trinn 2017/18

Transkript:

Skolegård forebygge frafall fra skole 10:30 10:40 Noen ord om Abilsø gård 10:40 11:00 Skolegård mellomtrinn og ungdomsskole (Ann Kristin Wolla) 11:00 11:10 Skolegård Vg1 (Asgeir) 11:15 11:35 Foreløpige resultater følgeforskning Vg1 (Anne Karin Larsen) 11:35 11:45 Spørsmål, samtale 11:45 12:00 Oppsummering

Abildsø gård - Skolegård

Navn: Dyrestell og gårdsarbeid Leksjon 1: Bli kjent med hesten! Innledning Denne leksjonen vil i korte trekk handle om å være i kontakt med hester. Det vil fokuseres på generell omgang med hest, der stell, fòring og utstyr er sentralt. Et annet område som vil vektlegges er sikkerhet, både for hestene og for elevene. Fag som inngår Norsk, matematikk og naturfag Kompetansemål som leksjonen dekker Norsk: orientere seg i store tekstmengder på skjerm og papir for å finne, kombinere og vurdere relevant informasjon i arbeid med faget lese og analysere et bredt utvalg tekster i ulike sjangere og medier på bokmål og nynorsk og formidle mulige tolkninger Matematikk: utvikle, bruke og gjøre greie for ulike metoder i hoderegning, overslagsregning og skriftlig regning med de fire regneartene gjøre overslag over og beregne lengde, omkrets, vinkel, areal, overflate, volum, tid, fart og massetetthet og bruke og endre målestokk velje egnede måleenheter, forklare sammenhenger og regne om mellom ulike måleenheter, bruke og vurdere måleinstrument og målemetoder i praktisk måling og drøfte presisjon og måleusikkerhet Tidsbruk: 2,5 time på praktisk økt og 45 minutter på teoretisk arbeid. Læringsarena og utstyr/materiell: Stallen og uteområder på gården.

Lærerveiledning Tidsplan og gjennomføring Del 1: 60 min Første halve timen viser og forteller hvordan en nærmer seg hesten. En god førstekontakt med hesten er å børste og strigle hesten. Samtidig setter en navn på de forskjellige kroppsdeler og utstyr som trengs. Neste steg (ca. halv time) handler om sikkerhet og håndtering. Vi må ta hensyn til at hesten er et flokkdyr og et byttedyr. Demonstrere hvordan en skal være leder for hesten og ikke opptre truende (se hesten i øynene og brå bevegelser). Ved leiing av hesten benytter en seg av at hesten er et flokkdyr og at du er leder for hesten. Del 2: 60 min Videre blir det å forklare hvordan en praktisk leier hesten. Vise først, før eleven får prøve selv. Vise hvordan en går bak og rundt hesten på en effektiv og sikker måte. Viktig å unngå at elevene tror at hesten er farlig, men at riktig omgang er nødvendig. Hvordan en løfter beina på hesten på en sikker måte. Neste halve time: Øve på å sitte på hesten, gå opp på hesten og bli leiet rundt. Del 3: 30 min Siste halve time: Fôring av hesten, forklare behov for og forskjellige fortyper og mengde. Del 4: 45 min Arbeid med teorioppgaver.

Instruksjon til elevene Hovedmål for dagen er å bli kjent med hesten og generell omgang med hest. Hovedmålet skal vi lære ved å fokusere på disse områdene: Sikkerhet Stell Fòring Utstyr Tidsplan Del 1: 60 minutter Vi går ned til stallen og til hestene. En god måte å være sammen med hesten på er å strigle og børste den. Det er viktig å oppføre rolig og behersket rundt hesten. Vi skal også her lære hvordan en går rundt hesten og hvordan en behandler hesten. Del 2: 60 minutter Neste del er at vi har stelt hesten er å lære og sale den opp. Etter vi har salt opp hesten skal vi ut å leie den i leietau. Etter å ha leiet hesten rundt skal alle prøve å sitte på hesten.

Faktatekst om hest Hesten En hest veier mange hundre kilo og er mye sterkere enn oss mennesker. De er flokkdyr og oppfører seg på en helt annen måte enn oss mennesker. Derfor er det viktig å ta hensyn og oppføre seg riktig rundt hesten. Riktig oppførsel rundt hesten er å bevege seg rolig, snakke med rolig stemme og å lære seg hestens kroppsspråk. Hestens kroppsspråk Når en hest er rolig og glad, kan vi se at ørene er framover. Blikket er rolig, og neseborene er normale. En sint hest legger ørene bakover og inntil hodet. En kan se det hvite i hestens øyne og neseborene er sperret opp. Stell En hest som står på stall må ha daglig stell av pelsen. Dette er en form for mosjon av hud og hårlag. Man bruker flere forskjellige børster for å få av skitt og deretter bruker man en myk børste på hestens hode og for å mosjonere huden. Hovene må renses hver dag. Dette er viktig. Stein kan sette seg fast mellom hov og sko, eller skoen kan løsne. Dermed kan hesten lett bli halt. Beite Når hesten går på beite, vil den rulle seg i enga og bli klødd av andre hester da trenger den ikke strigling. Hester på beite trenger allikevel tilsyn ukentlig slik at eventuelle skader kan behandles av veterinær. Et solid fettlag i pelsen er normalt for en hest, derfor skal den ikke vaskes med hestesjampo for ofte. Hester skal gå ute flere timer hver dag, enten i store luftegårder hvor de har god plass til å trave og galoppere. Helst skal flere hester gå sammen. Boksen må også stelles hver eneste dag. Møkk og våt flis/halm skal fjernes og erstattes av ny. Hestemøkk må lagres på et forsvarlig sted.

Spørsmål til teksten: Sett ring rundt det riktige svaret 1. Oppførsel rundt hesten: Hva passer ikke inn? a) Bevege seg rolig b) Snakke med rolig stemme c) Stirr hesten i øynene 2. Se på bildene: Hvilken hest er sint (sett ring rundt riktig bilde) og hvordan ser du at den er sint? a) Hesten har ørene bakover og rolige nesebor b) Hesten har ørene bakover, er hvit i øynene og blåser opp neseborene c) Hestene har ørene fram, er hvit i øynene og blåser opp neseborene 3. Hvor ofte må en hest som står på en stall ha stell av pelsen? a) Daglig b) Ukentlig c) Månedlig 4. Hva bruker man til å stelle og strigle hesten? a) En børste b) Flere forskjellige børster c) En myk børste 5. Hvorfor er det viktig at hestens hover blir renset hver dag?

Grubleoppgaver 1. En hest spiser ca 8 kg høy hver dag. Hvor mye for må du ha til a) 4 hester? b) 8 hester? a) b) 2. På hver steg hesten tar kommer den ca 40 cm fram. Hvor mange skritt må hesten går for å komme 20 meter? 3. En hest drikker ca. 40 liter vann om dagen. Hvor mye er dette i desiliter? Hvor mange liter og desiliter drikker hesten på 7 dager? 1 dl = 0.1 l 1 l = 10 dl

Dersom det å utvikle arbeidet med å forebygge frafall fra skolen er: - et uttalt behov i Østfold, og - at det vi har presentert er av interesse, hva skal til for å kunne etablere et lokalt godt, langsiktig og systematisk Skolegårdsarbeid?

skolegardsentralen.no