Sarpsborg kommune Enhet kultur Postboks 237 1702 Sarpsborg Sarpsborg, 14. august 2017 Høringsinnspill Retningslinjer for tilskudd og retningslinjer for kulturpris m.m. Vi viser til deres e-post av 30. juni 2017 der vi inviteres til å gi innspill til følgende: Retningslinjer for tildeling av tilskudd til kulturarbeid i Sarpsborg kommune (17/00442) Revidering av retningslinjene for mesterskapsvinnere og kulturprisen - Statutter for Sarpsborg kommunes kulturpris - Retningslinjer for Sarpsborg kommunes kulturstipend - Statutter for Sarpsborg kommunes frivillighets-/ildsjelpris - Retningslinjer for tildeling av gavepremier til mesterskapsvinnere Vi vil dele vårt innspill i to deler. I den første delen gjør vi rede for noen områder vi mener det er viktig å legge vekt på i dette arbeidet, og vi vil i den anledning også kommentere forhold rundt prosessene, praktisk tilnærming, evaluering osv som ikke fremkommer direkte av tilsendt materiale (så langt vi kan se). Konkrete innspill til de utkastene som foreligger er listet i del to. Del 1 Områder det er viktig å ta hensyn til 1. Investering i frivilligheten Retningslinjene for tildeling av tilskudd har listet flere formål, og vi er enig i formålene slik de står. I tillegg er det viktig for oss å formidle at tilskudd til frivillige organisasjoner gjerne gir en større avkastning enn det tilskuddene i seg selv kan skape, ettersom frivilligheten bidrar til merverdi. Midler til frivillighet skaper økt aktivitet som, i tillegg til formålet i seg selv, også skaper arbeidsplasser, skatteinntekter, infrastruktur, kunnskap osv. Tilskuddene gir med andre ord stor avkastning på både kort og lang sikt. Jo mer det legges inn i frivilligheten, jo mer vil samfunnet (og kommunen i seg selv) få tilbake. Selv om retningslinjene i seg selv er viktige, er vi primært på jakt etter å legge forholdene til rette slik at beløpet som bevilges kan være så høyt som mulig, dvs gjerne høyere enn dagens nivå. Dette kan vi gjøre gjennom å vise nytten av de midlene som investeres i frivillighet. Det er derfor viktig at retningslinjene og måten tilskuddene er ordnet på legger grunnlaget for å vise denne nytten. 2. Aktivitetstilskudd Vi er opptatt av at tilskudd til frivillig arbeid skal skape aktivitet, og vi er derfor opptatt av at ordningen med aktivitetstilskudd videreføres. Det å bare basere seg på antall medlemmer eller faste kriterier vil, etter vår mening, ikke skape den utviklingen og fremdriften som vi vil få ved å stille krav til aktivitet. Vi ser også at medlemstilskudd eller tilsvarende tilskuddsordninger ikke nødvendigvis er representativt for den verdien tilskuddet skaper. Aktivitet når ut til både publikum, både som liv og røre i sentrum og ellers i kommunen, til beboere på ulike institusjoner, som innslag i ulike markeringer, ved egne konserter/forestillinger osv. Aktiviteter når også ut til andre deltakere, gjerne gjennom tiltak i skolen, SFO, barnehage osv. Videre vil
aktiviteter gjøre tilbudet tilgjengelig for flere som kan gjøre seg kjent med de aktivitetene som finnes. Det er gjennom slike tilskudd at vi skaper den merverdien frivilligheten står for. Vi vil gjerne at tilskuddene går til aktivitet som berører flere, ikke bare til deltakerne selv. Et tilskudd pr medlem kan fort bli en sovepute og nærmest en finansiering som sparer den enkelte deltaker økonomisk fremfor å stimulere til økt aktivitet. Driftstilskudd kan bli en urettferdig ordning. For noen er utstyr og lokaler en vesentlig del av aktiviteten, men for andre er det kompetansebygging og menneskelig bistand som er vesentlig. Det er også slik at organisasjonene i stor grad kan velge hvorvidt medlemmene må dekke sitt eget utstyr eller få det tilgjengelig gjennom foreningen. Dette kan derfor bli en urettferdig ordning og den oppfordrer til at organisasjonene i større grad skal eie og administrere det nødvendige utstyret som trengs. Dette må derfor behandles med omhu og rådene kan spille en vesentlig rolle i den forbindelse. Vi støtter ordningen med å avgrense medlemstilskudd til barn og unge. Vi ser gjerne at dette også vurderes for driftstilskudd. 3. Kunst- og kulturtiltak Støtteordningen for kunst- og kulturtiltak er viktig for å stimulere til tiltak som gir kulturlivet mangfold og et løft vi ellers ikke ville fått. Det gjør det mulig å satse på noe nytt uten å gjenta kommersielle aktiviteter. Vi er tilhengere av å vektlegge høy kunstnerisk kvalitet og nyskaping, men vi ser behovet for å vurdere dette i en «Sarpsborg-målestokk». Det betyr at det ikke nødvendigvis finnes noen absolutte kriterier for kvalitet eller nyskaping, men at de som er villige og faktisk strekker seg etter kvalitet og nyskaping får støtte til det. Det må også tas hensyn til at de enkelte forestillinger/konserter kan inneholde ulike elementer med ulik kvalitet. 4. Om mindre tiltak Ordningen for tilskudd til mindre aktiviteter der man kan få støtte uavhengig av søknadsfristene er fornuftig. Vi ser gjerne at musikkrådet har en aktiv rolle i tildelingen av disse midlene for å skape en god profil på tildelingen på sikt. Slik ordningen er utformet nå, kan det bli vanskelig å skille mellom aktivitet som bør støttes og ikke dersom potten viser seg å være begrenset. Vi har sett hvordan en slik ordning ga god avkastning i prosjektet «Syng og spill til 1000» i 2015 og 2016. Vi kjenner våre medlemmer relativt godt og vi har anledning til å følge med på hva de driver med. Vi ønsker at midlene skal nå ut til de gode formålene tilskuddsordningene er ment for, ikke til de som er flinkest til å skrive eller kanskje sågar de som er frekkest i sine valg av formuleringer for å falle innenfor kriteriene. Vi ønsker derfor å kunne oppfordre gode tiltak til å søke, gjerne slik at tiltak blir iverksatt som ellers ikke ville blitt noe av. Ved vår kjennskap til medlemmene kan vi forholde oss til en tilpasset søknadsprosess. Ved at musikkrådet har en aktiv rolle knyttet til dette, vil vi også kunne knytte medlemmene tettere til oss og dermed også bringe flere av dem inn i fellesskapet. 5. Prosessen støtte til de beste tiltakene Vi er både opptatt av at søkerne må legge nødvendig innsats i søknadsprosessen og at de beste tiltakene faktisk er i stand til å få støtte. I dette ligger det en balansegang der de opplagt svake søkerne må lukes ut, men at de som faktisk har et godt tiltak må få nødvendig veiledning i søknadsprosessen. Dette kan innebære at ferske søkere får veiledning og at det gis en tilbakemelding om opplagte forglemmelser o.l. Det bør ikke være skriveferdigheter eller personlig påvirkning som avgjør utfallet.
Prosessen bør ikke være til hinder for at uklarheter i søknadene e.l. blir oppklart. Dette gjelder både for overgang til politisk behandling, innføring av søknadsfrister, bruk av elektroniske verktøy og annet. Prosessen må ikke gi flere avslag pga feil i søknaden fordi prosessen i seg selv ikke legger til rette for å få rettet feilene. For den politiske behandlingen gjelder dette dersom det er en risiko for at det dukker opp spørsmål i selve gjennomgangen som ikke lar seg besvare. Det ville vært en fordel med en todelt prosess, slik at søknadene først var gjennom en «inputkontroll» der man fikk avslag på formelt grunnlag med mulighet for oppretting, før den faktiske behandlingen. Dersom det ikke er mulig, ser vi gjerne at rådene involveres i arbeidet for å sikre at gode tiltak ikke avlås pga uvitenhet om søknadsprosessene. Ved bruk av elektroniske søknadsskjemaer, vil vi ha åpning for en dialog om svakheter som viser seg med tiden, f.eks ved tiltak eller ordninger man ikke har tenkt på. Vi vil ikke at begrensninger i skjemaoppbyggingen eller de elektroniske løsningene skal være til hinder for støtte til gode tiltak. Søknadsfristene kan oppleves som veldig lang tid i forveien slik de foreligger nå. F.eks må man søke om tilskudd til sommerforestillinger (i juni) innen 15. oktober året i forveien og julearrangement må være søkt om innen 15. mars. Det ville vært en fordel å være tettere på, men med mulighet for å få innvilget søknader tidligere. 6. Praktisk tilnærming Det er mange krav og forventninger som stilles i retningslinjene. Vi forventer at man legger fornuften til grunn ved vurderingene dersom det viser seg å dukke opp forhold man ikke har tenkt på. For eksempel stiller definisjonen for frivillige lag og organisasjoner krav til 10 betalende medlemmer. Selv om det er uvanlig, kan vi ha medlemsorganisasjoner som baseres på frivillighet, men der inntektene kommer fra andre kilder enn medlemsinnbetalinger (oppdrag, konserter, dugnader, sponsorer, gaver o.l). Ergo vil de ikke ha betalende medlemmer. Vi ber om at det gjøres unntak i slike tilfeller og at det legges vekt på antallet aktive medlemmer, ikke betalende. Samtidig må det ikke lages en åpning for å ta inn utallige medlemmer og dermed sikre inntektene basert på tilskuddene. Et annet eksempel er begrepet «åpne muligheter for medlemskap». Medlemskap i organisasjoner stiller gjerne visse krav eller forventninger til ferdigheter (f.eks å kunne spille et instrument i tråd med foreningens forventninger). Det kan også være disiplinære, økonomiske eller andre årsaker til at medlemmer stenges ute fra organisasjoner, og organisasjonene må ha anledning til å gjøre dette innenfor demokratiske prinsipper. 7. Ryddighet Vi støtter forslaget om at søkere må være registrert med organisasjonsnummer, men ser at det kan ha noen praktiske utfordringer dersom enkeltpersoner vil søke. Vi regner med at kommunen finner gode løsninger for bruk av personnummer dersom det er til formålets beste. Det er også en god løsning at man stiller krav til nødvendig rapportering for gjennomførte tiltak, og vi forventer å kunne evaluere dette slik at rapporteringen blir fornuftig. 8. Mangfold i støtteordninger Det er fornuftig å ha støtteordninger både for kulturaktiviteter for mennesker med bistandsbehov og ungdomstiltak slik det er skissert. Ordningen for støtte til grendehus er fornuftig, men vi ser at det kan være et behov for å vurdere kravene med fornuft. All lovlig virksomhet er et vidt begrep og det kan være
ønskelig at eier/driver kan verne sine hus fra visse typer aktivitet som vil belaste huset med vedlikeholdsbehov, forfall eller andre praktiske forhold. 9. Priser Musikkrådet har sansen for at det finnes priser for ulike typer innsats som retter seg mot ulike målgrupper. Priser er viktig innenfor kulturområdet der det normalt ikke kåres vinnere på andre måter. Vi er ikke redd for at dette antallet blir for stort eller at omfanget rundt tildeling blir for omfattende. Omfanget av utdelingene lar seg tilpasse ved gjennomføring av Sarpsborggallaen. Musikkrådet setter pris på å kunne være en del av en slik jury. 10. Involvering Vi ser følgende setning innledningsvis: «Det vil for hvert år kunngjøres hvilke satsningsområder som prioriteres innenfor søkeråret.» Vi vil gjerne få gi våre innspill til dette. Videre vil vi generelt ha anledning til å gi innspill om de løsningene som er valgt, slik at ordningene er hensiktsmessig tilpasset formålet. Del 2 Kommentarer til selve teksten som foreligger Til Retningslinjene for tildeling av tilskudd til kulturarbeid Punkt 1.3: I det første punktet kan kravet til frivillighet knyttes til både lag, organisasjoner og kulturinstitusjoner. I så fall er dette ikke et krav i de to neste punktene for hhv regionale organisasjoner og enkeltpersoner i Sarpsborg. Dersom «Frivillige» kun knytter seg til «lag» vil vi foreslå å flytte det til sist i oppramsingen i første punkt. Til Statutter for Sarpsborg kommunes kulturpris Generelt: Dersom målgruppen er den samme, bør man enten bruke de samme begrepene eller innlede med å bruke et felles ord som kan gå igjen. Punkt 3, første del: Setningen «Organisasjoner som vesentlig finansierer sitt arbeid ved offentlige midler», kan leses som om aktiviteten ikke kan være finansiert gjennom offentlige midler. For frivillighet har man normalt ikke noe forhold til finansiering av innsatsen, men kjøp av varer og tjenester kan være finansiert av offentlige midler gjennom ulike støtteordninger. Det kan f.eks skrives: «Organisasjoner som er vesentlig finansiert av offentlige midler for sin innsats.» Punkt 3, andre del: Vi deler tanken om å ikke gi priser til offentlige ansatte, men ser likevel at det kan finnes offentlige medarbeidere som gjør noe langt utover det man er lønnet for å gjøre, og som av den grunn beveger seg over i noe mer enn et ansettelsesforhold. Kan man f.eks skrive: «Dette er ikke til hinder for at offentlige ansatte kan tildeles prisen for innsats for kulturlivet som gjøres utenom, eller som en vesentlig forlengelse av, arbeidet.» Retningslinjer for Sarpsborg kommunes kulturstipend Punkt 5: Vi synes ett år kan være noe snaut når det knytter seg til «bruk», bl.a med tanke på utdanning, utgivelser osv. Det bør utvides noe eller at ordet endres til «disponert», evt «brukt eller planlagt brukt».
Punkt 6: «kandidater til kulturstipend», skal det vel stå. Tildeling av gavepremier Til punkt 4: Med minstealderen håper vi at det utøves skjønn dersom vinneren er en gruppe bestående av deltakere både under og over 16 år, for eksempel om vi skulle få et skolekorps som gikk helt til topps i NM en gang. Med vennlig hilsen Sarpsborg Musikkråd, Magne Hansen Nestleder/sekretær