Programplan for bachelorstudium i tegnspråk og tolking (180 studiepoeng)

Programplan for bachelorstudium i tegnspråk og tolking (180 studiepoeng) Bachelor s Programme in Sign Language and Interpreting (180 ECTS) Heltid Programkode: UVB-SPPT Programplan fastsatt av Det utdanningsvitenskaplige fakultet, Universitetet i Oslo 11. april 2005 Siste revisjon godkjent på fullmakt av leder i studieutvalget ved LUI 4. desember 2014 Fullført grad gir tittel Bachelor i tegnspråk og tolking; Bachelor in Sign Language and Interpreting Programplanen beskriver også studietilbudet Årsstudium i tegnspråk (Sign Language, One-Year Course) Programkode: UV1-SPPT (60 studiepoeng) Programplanen gjelder for bachelor-kull 2014-2017 og årsenhet-kull 2014-2015 Fakultet for lærerutdanning og internasjonale studier Institutt for internasjonale studier og tolkeutdanning

Innhold Innledning...3 Målgruppe...3 Opptakskrav...3 Læringsutbytte...3 Innhold og oppbygging...4 Arbeids- og undervisningsformer...5 Veiledet praksisopplæring/praksisstudier...6 Internasjonalisering...6 Arbeidskrav og faglig aktivitet med krav om deltakelse...6 Vurdering...6 Emneplan for grunnleggende kommunikasjon på tegnspråk (20 studiepoeng)...8 Emneplan for grunnleggende tegnspråkteori (10 studiepoeng)... 11 Emneplan for videregående kommunikasjon på tegnspråk (20 studiepoeng)... 14 Emneplan for videregående tegnspråkteori (10 studiepoeng)... 17 Emneplan for introduksjon til tegnspråktolking (30 studiepoeng)... 20 Emneplan for kommunikasjon, språk og profesjonskunnskap I (25 studiepoeng)... 24 Emneplan for introduksjon til skrivetolking (5 studiepoeng)... 27 Emneplan for tegnspråktolking (20 studiepoeng)... 29 Emneplan for kommunikasjon, språk og profesjonskunnskap 2, bacheloroppgave (20 studiepoeng).. 33 Emneplan for skrivetolking (5 studiepoeng)... 36 Emneplan for tolking til tegn som støtte til munnavlesning (5 studiepoeng)... 38 Emneplan for tolking, ledsaging og beskrivelse for døvblinde (10 studiepoeng)... 40 Pensum... 43 2

Innledning Bachelorgraden i tegnspråk og tolking er et treårig utdanningsprogram som gir grunnlag for offentlig godkjenning som tolk for døve, døvblinde og døvblitte (NAVs tittel). Det første året består utelukkende av opplæring i norsk tegnspråk. De to neste årstrinnene består av utdanning i tolking til og fra norsk tegnspråk, tolking, ledsaging og beskrivelse for mennesker med ervervet døvblindhet, skrivetolking og tolking til tegn som støtte til munnavlesning, samt yrkesetikk og teoretiske aspekter ved kommunikasjon generelt og tolkemediert kommunikasjon spesielt. Det første året kan også tas som et frittstående ettårig studium i tegnspråk, årsstudium i tegnspråk (studieprogramkode UV1-SPPT). Målgruppe Målgruppen for bachelorstudiet i tegnspråk og tolking er personer som ønsker utdanning som tolk. Årsstudium i tegnspråk er for personer som ønsker å lære seg norsk tegnspråk, for eksempel for å kombinere det med en annen utdanning. Opptakskrav Opptakskrav er generell studiekompetanse/realkompetanse. Det kreves ingen forkunnskaper i tegnspråk og tolking. Undervisningsspråket er vanligvis norsk talespråk eller norsk tegnspråk. I starten vil forelesninger på tegnspråk tolkes til talespråk. For å kunne gjennomføre bachelorstudiet i tegnspråk og tolking er det nødvendig med normalt syn og hørsel, og en bevegelighet som ikke står til hinder for ledsaging av døvblinde. Uten dette vil det være vanskelig å gjennomføre studiet på grunn av studiets praktiske innhold. (Årsstudium i tegnspråk har ingen slike krav). Læringsutbytte Etter fullført studium har kandidaten følgende læringsutbytte definert som kunnskap, ferdigheter og generell kompetanse (for årsstudium i tegnspråk, se de enkelte emner): Kunnskap Kandidaten - har kjennskap til grammatikken i norsk tegnspråk - har kunnskaper om norsk tegnspråk og dets plass i dagens samfunn, historie og kultur - har kunnskaper om oversettingsfaglige perspektiver og begreper - har kunnskaper om oversettingsteori og relatert kommunikasjonsteori - har kunnskaper om tolkens yrkesetikk i et samfunnsperspektiv 3

Ferdigheter Kandidaten - kan kommunisere uanstrengt på norsk tegnspråk - kan redegjøre for hva norsk tegnspråk er og om døvesamfunnet - tolke tilfredsstillende mellom norsk tegnspråk og norsk talespråk (begge veier) i ulike situasjoner. - kan skrivetolke på en tilfredsstillende måte i en tilrettelagt situasjon - kan tolke tilfredsstillende til TSS i ulike sammenhenger - behersker de ulike aktuelle tolkeformene som brukes av mennesker med ervervet døvblindhet, utføre en hensiktsmessig miljøbeskrivelse, og benytte konvensjonelle ledsagingsteknikker på en trygg og effektiv måte Generell kompetanse Kandidaten - kan gi informasjon om norsk tegnspråk og tolking - gjøre rede for grunnleggende grammatiske forskjeller mellom norsk og tegnspråk - har den profesjonelle kompetansen, og de yrkesetiske holdningene som er påkrevet for å kunne utføre tegnspråktolking, tolking, ledsaging og beskrivelse for personer med ervervet døvblindhet, skrivetolking og tolking til tegn som støtte til munnavlesning på en profesjonell måte - Har den nødvendige kompetanse for å bli sertifisert som offentlig godkjent tolk Innhold og oppbygging Bachelorgraden i tegnspråk og tolking består av et grunnstudium i tegnspråk (første studieår) og et toårig studium i tolking (andre og tredje studieår). Utdanningen leder fram mot graden bachelor i tegnspråk og tolking. Oppnådd grad gir grunnlag for godkjenning som offentlig godkjent tolk. Første studieår Første studieår er en allmenn innføring i norsk tegnspråk og består av opplæring i tegnspråk og innføring i døves historie og kultur. Studentene skal lære å bruke tegnspråk i samtale og å forstå enkle tegnspråktekster, få en teoretisk innføring i hvordan norsk tegnspråk er bygget opp, og en orientering i faget hvor også samfunnsmessige, kulturelle, historiske og kommunikative sider ved språket inngår. Første studieår består av følgende emner: 1. Grunnleggende kommunikasjon på tegnspråk, SPPT1010 (20 studiepoeng) 2. Grunnleggende tegnspråkteori, SPPT1020 (10 studiepoeng) 3. Videregående kommunikasjon på tegnspråk, SPPT1030 (20 studiepoeng) 4

4. Videregående tegnspråkteori, SPPT1040 (10 studiepoeng) Første studieår kan også gjennomføres som et årsstudium i grunnleggende tegnspråkopplæring (60 studiepoeng). Disse studentene følger emneplanene som inngår i bachelorstudiets første studieår. Studentene på bachelorstudiet og årsstudiet går sammen det første året, og deles i mindre grupper i de praktiske emnene. Dersom det er ledige plasser, kan studenter fra årsstudium i tegnspråk også søke om direkte opptak til 2. studieår på bachelorstudiet. Andre og tredje studieår Andre og tredje studieår er et tverrfaglig, integrert studium som skal føre studenter med et kompetansegrunnlag i tegnspråk fram til bachelorgraden i tegnspråk og tolking. Undervisningen er organisert over to studieår. Målsettingen med det toårige studiet er å gi grunnleggende kunnskaper om og ferdigheter i tolking/oversetting mellom norsk talespråk og norsk tegnspråk, tolking til tegn som støtte til munnavlesning (TSS), skrivetolking og tolking, ledsaging og beskrivelse for mennesker med kombinert syns- og hørselshemming/døvblinde. Andre og tredje studieår består av følgende emner: Andre studieår: 1. Introduksjon til tegnspråktolking, SPPT2110 (30 studiepoeng) 2. Kommunikasjon, språk og profesjonskunnskap I, SPPT2120 (25 studiepoeng) 3. Introduksjon til skrivetolking, SPPT2130 (5 studiepoeng) Tredje studieår: 1. Tegnspråktolking, SPPT3010 (20 studiepoeng) 2. Kommunikasjon, språk og profesjonskunnskap 2, bacheloroppgave, SPPT3020 (20 studiepoeng) 3. Skrivetolking, SPPT3030 (5 studiepoeng) 4. Tolking til tegn som støtte til munnavlesning, SPPT3040 (5 studiepoeng) 5. Tolking, ledsaging og beskrivelse for døvblinde, SPPT3050 (10 studiepoeng) Arbeids- og undervisningsformer Studiet er organisert med forelesninger, praktiske øvelser, seminarer i større og mindre grupper, ekstern og intern (arrangert) praksis, ekskursjoner, oppgaveskriving og arbeid med video- og lydopptak Et omfattende egenarbeid med både tegnspråk og tolking utenom undervisningen er forutsatt/nødvendig. Bacheloroppgaven Arbeidet med bacheloroppgaven er lagt til emnet kommunikasjon, språk og profesjonskunnskap 2, bacheloroppgave (20 studiepoeng) i tredje studieår. Bacheloroppgaven består av fire deloppgaver, hver 5

på 1500-2000 ord. Bacheloroppgavens totale omfang er på 6000-8000 ord. De fire deloppgavene omhandler ulike faglige områder innen det aktuelle emnet. For nærmere informasjon, se emneplan for kommunikasjon, språk og profesjonskunnskap 2, bacheloroppgave (20 studiepoeng). Veiledet praksisopplæring/praksisstudier Bachelorstudiet har 14 ukers veiledet tolkepraksis. Tolkepraksis er obligatorisk, og er arbeidskrav i emnene introduksjon til tegnspråktolking (SPPT2110, andre studieår), tegnspråktolking (SPPT3010, tredje studieår) og tolking, ledsaging og beskrivelse for døvblinde (SPPT3050, tredje studieår). De ulike emneplanene kan også inneholde andre arbeidskrav. For nærmere informasjon om arbeidskrav, se de enkelte emneplanene. Internasjonalisering Det er for tiden ingen internasjonalisering i programmet. Arbeidskrav og faglig aktivitet med krav om deltakelse Arbeidskrav De enkelte emneplanene kan omfatte arbeidskrav som må være godkjent før eksamen kan avlegges. Se emneplanene for nærmere informasjon. Arbeidskrav skal være levert/utført innen fastsatt(e) frist(er). Disse fristene må overholdes for å ha rett på tilbakemelding fra lærer. Gyldig fravær dokumentert med for eksempel sykemelding, gir ikke fritak for å innfri arbeidskrav, men kan gi forlenget frist etter avtale med lærer. Arbeidskravene vurderes til Godkjent eller Ikke godkjent, og kan bearbeides fram til endelig innleveringsfrist. Det gis ikke veiledning på arbeidskravene flere ganger, og studenten er selv ansvarlig for at arbeidskravene blir videreutviklet og levert. Faglig aktivitet med krav om deltakelse Faglige aktiviteter med krav om deltagelse framkommer i de enkelte emneplanene. Vurdering Tabellen under viser emnenes vekting, vurderingsform og karakterskala. Se emneplanene for nærmere beskrivelse av den enkelte eksamen. Sem. Emnekode, emnenavn og sensur Studiepoeng eksamensform uttrykk Vurderings-/ Vurderings- 1 SPPT1010, Grunnleggende kommunikasjon på 20 Praktisk Gradert tegnspråk, ekstern sensur eksamen, avlesing karakter A-F og produksjon av tekster 6

1 SPPT1020, Grunnleggende tegnspråkteori, ekstern sensur 2 SPPT1030, Videregående kommunikasjon på tegnspråk, ekstern sensur 2 SPPT1040, Videregående tegnspråkteori, ekstern sensur 3-4 SPPT2110, Introduksjon til tegnspråktolking, intern sensur 3-4 SPPT2120, Kommunikasjon, språk og profesjonskunnskap 1, intern sensur 3-4 SPPT2130, Introduksjon til skrivetolking, intern sensur 10 Skriftlig eksamen, 3 timer* 20 Praktisk eksamen, avlesing og produksjon av tekster 10 Skriftlig eksamen, 3 timer* Gradert karakter A-F Gradert karakter A-F Gradert karakter A-F 30 Mappeeksamen Bestått-Ikke bestått 25 Mappeeksamen Gradert karakter A-F 5 Praktisk eksamen Bestått-Ikke bestått 5-6 SPPT3010, Tegnspråktolking, ekstern sensur 20 Praktisk eksamen Bestått-Ikke 5-6 SPPT3020, Kommunikasjon, språk og profesjonskunnskap 2, bacheloroppgave, tilsynssensor bestått 20 Mappeeksamen Gradert karakter A-F 5 SPPT3030, Skrivetolking, intern sensur 5 Praktisk eksamen Bestått-Ikke 5-6 SPPT3040, Tolking til tegn som støtte til munnavlesning, intern sensur 5-6 SPPT3050, Tolking/ledsaging/beskrivelse for døvblinde, ekstern sensur bestått 5 Praktisk eksamen Bestått-Ikke bestått 10 Praktisk eksamen Bestått-Ikke bestått * Eksamenen kan også leveres på norsk tegnspråk, som videofil (dette må avklares innen gitt frist se emneplanen). Sensorordning For å ivareta et eksternt blikk på all vurdering inngår enten ekstern sensur eller tilsynssensur ved de ulike vurderingene i utdanningen. Tilsynssensors oppgave å evaluere emnenes vurderingsprosesser og/eller utarbeide kriterier eller veiledning for sensur. Evalueringen dokumenteres i en rapport hvor eventuelle forslag til endringer i vurderingsform og vurderingsprosess framkommer. Rettigheter og plikter ved eksamen Eksamenskandidatens rettigheter og plikter framgår av forskrift for studier og eksamen ved Høgskolen i Oslo og Akershus. Forskriften beskriver blant annet vilkår for ny/utsatt eksamen, klageadgang og hva som regnes som fusk ved eksamen. Kandidaten har plikt til å gjøre seg kjent med bestemmelsene i forskriften. 7

Første studieår/årsstudium i tegnspråk Emneplan for grunnleggende kommunikasjon på tegnspråk (20 studiepoeng) Godkjent av fakultetets studieutvalg 2. mai 2013 Emnekode og emnenavn: SPPT1010, Grunnleggende tegnspråkkommunikasjon Engelsk emnenavn: Basic Communication in Norwegian Sign Language Emnet har en varighet på ett semester, og gjennomføres i høstsemesteret. Emnet inngår i bachelorstudiet i tegnspråk og tolking (180 studiepoeng) og årsstudium i tegnspråk. Gjeldende fra høstsemesteret 2014. Fakultet for lærerutdanning og internasjonale studier Institutt for internasjonale studier og tolkeutdanning Innledning Grunnleggende kommunikasjon på tegnspråk Studentene skal tilegne seg grunnleggende ferdigheter i norsk tegnspråk slik at de kan forstå og selv delta i enkle samtaler om hendelser i hverdagen, og slik at de kan forstå og selv produsere korte og enkle fortellinger. Innhold Studentene lærer et grunnleggende vokabular, håndalfabet, skille mellom utsagnssetninger og ulike typer spørresetninger, uttrykke negasjon og bekreftelse på forskjellige måter, bruke lokalisasjon i dialoger og monologer, bruke turtakingssignaler, gi uttrykk for tid i dialoger og monologer, bruke strategier for avlesning, strategier for å sikre kommunikasjon og unngå misforståelser. Læringsutbytte Etter fullført emne har studenten følgende læringsutbytte definert som kunnskap, ferdigheter og generell kompetanse: 8

Kunnskap Studenten - kjenner til de basale tegnene - kjenner til håndalfabetene - kjenner til grunnleggende grammatikk i norsk tegnspråk - kjenner til turtakingsregler Ferdigheter Studenten - kan kommunisere og bruke enkle setningstyper som fortellende, spørrende, benektende og bekreftende - kan fortelle både i monologer og dialoger - kan enkle strategier for å sikre kommunikasjon og unngå misforståelser Generell kompetanse Studenten - har kjennskap til myter og andre misoppfatninger av norsk tegnspråk og om døve mennesker - har kjennskap til grammatiske strukturer i norsk tegnspråk Arbeids- og undervisningsformer Den praktiske undervisningen foregår gruppevis med faglærer. Det forutsettes aktiv bruk av video ved selvstudium. Det blir gitt fortløpende tilbakemeldinger fra faglærerne på studentenes tegnspråklige produksjon. Undervisningen gis i all hovedsak på norsk tegnspråk, av og til på norsk. Undervisningen gis i form av forelesninger, veiledning og praktiske oppgaver. Gjennomføring av praktiske oppgaver skjer på tegnspråk. Tavlebruk, bilder, skrift, video og håndalfabet vil også bli benyttet. Arbeidskrav og faglig aktivitet med krav om deltakelse Arbeidskrav Følgende arbeidskrav må være godkjent før eksamen kan avlegges: Studentene skal levere til faglærer og få godkjent to gruppeoppgaver på video, inntil 2,5 minutter pr. gruppemedlem pr. oppgave over valgfritt tema. Av praktiske hensyn bør gruppen bestå av to studenter. Formålet med arbeidskravet er å gi studenten tilstrekkelig refleksjonsgrunnlag og veiledning i emnets faglige innhold. 9

Faglig aktivitet med krav om deltakelse Det er krav om tilstedeværelse i undervisningen i emnet. Kravet om tilstedeværelse har sammenheng med emnets praktiske karakter. For å få avlegge eksamen kreves minimum 80 prosent tilstedeværelse. Sykdom fritar ikke for kravet om deltakelse. Vurdering Avsluttende vurdering gjennomføres i høstsemesteret. Avsluttende vurdering Eksamen er en individuell to timers eksamen i avlesning og produksjon av tekster og kommunikasjon på norsk tegnspråk med muntlig eksaminasjon. Avsluttende vurdering sensureres av ekstern og intern sensor. Det gis gradert bokstavkarakterskala fra A til F, der A er beste karakter og F er ikke bestått. Eksamensspråk Eksamen gjennomføres på norsk tegnspråk. Pensum Se pensumlisten under. 10

Emneplan for grunnleggende tegnspråkteori (10 studiepoeng) Godkjent av fakultetets studieutvalg 2. mai 2013 Emnekode og emnenavn: SPPT1020, Grunnleggende tegnspråkteori Engelsk emnenavn: Basic Sign Language Theory Emnet har en varighet på ett semester og gjennomføres i høstsemesteret. Emnet inngår i bachelorstudiet i tegnspråk og tolking (180 studiepoeng) og i årsstudium i tegnspråk. Gjeldende fra høstsemesteret 2014. Fakultet for lærerutdanning og internasjonale studier Institutt for internasjonale studier og tolkeutdanning Innledning Grunnleggende tegnspråkteori Studentene skal tilegne seg grunnleggende kunnskaper om tegnspråkgrammatikk og om døves kultur og historie. Mange av de teoretiske emnene blir også gjennomgått i de praktiske emnene. Innhold Studentene skal tilegne seg grunnleggende kunnskaper om tegnspråkgrammatikk og om døves kultur og historie. Mange av de teoretiske emnene blir også gjennomgått i praksistimene. Språklige emner er f.eks. oppbygningen av enkelttegn, ikonisitet, simultanitet og spatialitet, setninger som uttrykker negasjon, bekreftelse, ulike spørresetninger, uttrykk for tid, blandingsformer mellom tegnspråk og talespråk. Det gis også undervisning i kulturelle og historiske emner som ulike perspektiver på døvhet, historien om døve mennesker, og om hvordan tegnspråk har fått status som eget språk i storsamfunnet, samt kommunikasjonssituasjonen til ulike grupper av døve, tunghørte og døvblitte. Læringsutbytte Etter fullført emne har studenten følgende læringsutbytte definert som kunnskap, ferdigheter og generell kompetanse: Kunnskap Studenten - har forståelse av hva ikonisitet, spatialitet, simultanitet og seksvensialitet betyr - har kjennskap til hva som kjennetegner ulike setningstyper - har kjennskap til blandingsformer mellom tegnspråk og talespråk - har kunnskap om tegnspråkgrammatikk og om døves kultur og historie 11

Ferdigheter Studenten - kan redegjøre for forskjellene mellom de ulike setningstypene - kan forklare de nødvendige strategier for å sikre kommunikasjon og unngå misforståelser Generell kompetanse Studenten - har kompetanse om hvordan tegnspråk har fått status som eget språk i storsamfunnet, samt kommunikasjonssituasjonen til ulike grupper av døve, tunghørte og døvblitte. Arbeids- og undervisningsformer Den teoretiske undervisningen foregår i plenum og er på norsk tegnspråk med tolk. Det kan bli gitt forelesninger på norsk talespråk. Undervisningen gis i form av forelesninger, veiledning og praktiske oppgaver. Gjennomføring av praktiske oppgaver skjer på tegnspråk. Tavlebruk, bilder, skrift, video og håndalfabet vil også bli benyttet. Arbeidskrav og faglig aktivitet med krav om deltakelse Retten til å avlegge eksamen forutsetter godkjente arbeidskrav og deltakelse i bestemte faglige aktiviteter. Arbeidskrav Studentene skal skrive en individuell hjemmeoppgave på 1500-2000 ord. Temaet skal være godkjent av faglærer på forhånd. Oppgaven vurderes som godkjent/ikke godkjent. Formålet med arbeidskravet er å gi studenten tilstrekkelig refleksjonsgrunnlag og veiledning i emnets faglige innhold. Vurdering Avsluttende vurdering gjennomføres i høstsemestret. Avsluttende vurdering Eksamen er en individuell tre timers skriftlig eksamen i tegnspråkteori og døves kultur/historie. Avsluttende vurdering sensureres av ekstern og intern sensor. Det gis gradert bokstavkarakterskala fra A til F, der A er beste karakter og F er ikke bestått. 12

Eksamensspråk Følgende skriftspråk kan benyttes: norsk (bokmål og nynorsk), svensk, dansk eller engelsk. Eksamenen kan også leveres på norsk tegnspråk, som videofil (det må ev. sendes e-post om dette til eksamen-lui@hioa.no innen 1. oktober). Pensum Se pensumliste under. 13

Emneplan for videregående kommunikasjon på tegnspråk (20 studiepoeng) Godkjent av fakultetets studieutvalg 2. mai 2013 Emnekode og emnenavn: SPPT1030, Videregående kommunikasjon på tegnspråk Engelsk emnenavn: Continuing Communication in Norwegian Sign Language Emnet har en varighet på ett semester og gjennomføres i vårsemesteret. Emnet inngår i bachelorstudiet i tegnspråk og tolking (180 studiepoeng) og i årsstudium i tegnspråk. Gjeldende fra vårsemesteret 2014. Fakultet for lærerutdanning og internasjonale studier Institutt for internasjonale studier og tolkeutdanning Innledning Studentene skal videreutvikle sine språklige ferdigheter slik at de kan forstå og selv delta i samtaler om de fleste av dagliglivets hendelser og gjøremål, og slik at de kan forstå videotekster om ulike emner fortalt av tegnspråkbrukere i ulike aldre og med ulik bakgrunn. Innhold I tillegg til å utvide vokabularet lærer studentene å bruke tegnendringer (morfologiske prosesser med utgangspunkt i en grunnform), proform-tegn (morfologisk komplekse tegn uten grunnform), topikalisering/temaledd, bruke enkel fagterminologi innen skolefag og bygge opp tegnspråklige monologer om ulike temaer og overfor ulike adressater. Læringsutbytte Etter fullført emne har studenten følgende læringsutbytte definert som kunnskap, ferdigheter og generell kompetanse: Kunnskap Studenten - har kunnskap om morfologiske prosesser, om proformtegn - har kunnskap om ulike tegnspråklige varianter hos tegnspråkbrukere i ulike aldre og med ulik bakgrunn - har utviklet sine språklige kunnskaper at de kan forstå og selv delta i samtaler om dagliglivets hendelser og gjøremål 14

Ferdigheter Studenten - kan gjøre seg forstått og forstå videotekster om ulike emner fortalt av tegnspråkbrukere i ulike aldre og med ulik bakgrunn - kan bruke morfologiske endringer på tegn og aktivt kunne bruke proform-tegn Generell kompetanse Studenten - har kjennskap til hva som kreves i tegnspråklige monologer om ulike temaer - har kjennskap til prinsipper for å utvikle fagterminologi innen ulike fagområder Arbeids- og undervisningsformer Den praktiske undervisningen foregår gruppevis med praksislærer/praksisveileder. Det forutsettes aktiv bruk av video ved selvstudium. Det blir gitt fortløpende tilbakemeldinger fra faglærerne på studentenes tegnspråklige produksjon. Undervisningen gis på norsk tegnspråk. Undervisningen gis i form av forelesninger, veiledning og praktiske oppgaver. Gjennomføring av praktiske oppgaver skjer på tegnspråk. Tavlebruk, bilder, skrift, video og håndalfabet vil også bli benyttet. Arbeidskrav og faglig aktivitet med krav om deltakelse Retten til å avlegge eksamen forutsetter godkjente arbeidskrav og deltakelse i bestemte faglige aktiviteter. Arbeidskrav Studentene skal levere til faglærer og få godkjent én gruppeoppgave på video på maks. fem minutter pr. gruppemedlem. Samtalen kan ta utgangspunkt i en bok, en film eller et annet kunstnerisk uttrykk om døve. Formålet med arbeidskravet er å gi studenten tilstrekkelig refleksjonsgrunnlag og veiledning i emnets faglige innhold. Faglig aktivitet med krav om deltakelse Det er krav om tilstedeværelse i undervisningen i emnet. Kravet om tilstedeværelse har sammenheng med emnets praktiske karakter. For å få avlegge eksamen kreves minimum 80 prosent tilstedeværelse. Sykdom fritar ikke for kravet om deltakelse. Vurdering Avsluttende vurdering gjennomføres i vårsemesteret. 15

Avsluttende vurdering Eksamen er en individuell to timers eksamen i avlesning og produksjon av tekster på tegnspråk med muntlig eksaminasjon Avsluttende vurdering sensureres av ekstern og intern sensor. Det gis gradert bokstavkarakterskala fra A til F, der A er beste karakter og F er ikke bestått. Eksamensspråk Eksamensspråk er norsk tegnspråk. Pensum Se pensumliste under. 16

Emneplan for videregående tegnspråkteori (10 studiepoeng) Godkjent av fakultetets studieutvalg 2. mai 2013 Emnekode og emnenavn: SPPT1040, Videregående tegnspråkteori Engelsk emnenavn: Continuing Sign Language Theory Emnet inngår i bachelorstudiet i tegnspråk og tolking (180 studiepoeng) og årsstudium i tegnspråk. Emnet har en varighet på ett semester og gjennomføres i vårsemesteret. Gjeldende fra vårsemesteret 2014. Fakultet for lærerutdanning og internasjonale studier Institutt for internasjonale studier og tolkeutdanning Innledning Studentene skal utdype sin språkteoretiske innsikt og forståelse av kulturelle og historiske forhold. Innhold Studentene får utdyping av språklige emner fra emnet grunnleggende tegnspråkteori (10 studiepoeng) med emner som ordklasser/tegnklasser, navnetegn, tegnspråkstilistikk, om morfologiske prosesser (tegnendringer o.l.), samt historisk-kulturelle emner som døve barns tegnspråklige og tospråklige utvikling, om kommunikasjonssyn og -metoder i undervisning av døve gjennom historien Læringsutbytte Etter fullført emne har studenten følgende læringsutbytte definert som kunnskap, ferdigheter og generell kompetanse: Kunnskap Studenten - har videreutviklet sin innsikt og tegnspråkteori og om kulturelle og historiske forhold i tegnspråkmiljøet - har kunnskap om tegnspråkstilistikk og om navnetegn - har kunnskap om tospråklighet hos døve mennesker Ferdigheter Studenten - kan redegjøre for morfologiske prosesser - kan redegjøre for tegnklasser, navnetegn og andre emner innen tegnspråkteori 17

- kan redegjøre for ulike syn på kommunikasjon og språk samt metoder i undervisning av døve gjennom historien Generell kompetanse Studenten - har kompetanse i tegnspråkgrammatikk - har kompetanse i døves historiske og kulturelle utvikling - har kompetanse om døves tospråklighet Arbeids- og undervisningsformer Den teoretiske undervisningen foregår i plenum og er på norsk tegnspråk uten tolk. Det kan bli gitt forelesninger på norsk talespråk. Undervisningen gis i form av forelesninger, veiledning og praktiske oppgaver. Gjennomføring av praktiske oppgaver skjer på tegnspråk. Tavlebruk, bilder, skrift, video og håndalfabet vil også bli benyttet. Arbeidskrav og faglig aktivitet med krav om deltakelse Retten til å avlegge eksamen forutsetter godkjente arbeidskrav og deltakelse i bestemte faglige aktiviteter. Arbeidskrav Studentene skal levere en individuell emneoppgave på 1500-2000 ord. Temaet skal være godkjent av faglærer på forhånd. Formålet med arbeidskravet er å gi studenten tilstrekkelig refleksjonsgrunnlag og veiledning i emnets faglige innhold Vurdering Avsluttende vurdering gjennomføres i vårsemesteret. Avsluttende vurdering Eksamen er en individuell tre timers skriftlig eksamen i tegnspråkteori og døves historie/kultur. Avsluttende vurdering sensureres av ekstern og intern sensor. Det gis gradert bokstavkarakterskala fra A til F, der A er beste karakter og F er ikke bestått. 18

Eksamensspråk Følgende skriftspråk kan benyttes: norsk (bokmål og nynorsk), svensk, dansk eller engelsk. Eksamenen kan også leveres på norsk tegnspråk, som videofil (det må ev. sendes e-post om dette til eksamen-lui@hioa.no innen 1. mars). Pensum Se pensumliste under. 19

Andre studieår Emneplan for introduksjon til tegnspråktolking (30 studiepoeng) Godkjent av fakultetets studieutvalg 2. mai 2013 Emnekode og emnenavn: SPPT2110, Introduksjon til tegnspråktolking Engelsk emnenavn: Introduction to Sign Language Interpreting Emnet starter i høstsemesteret og har en varighet på to semestre. Emnet inngår i bachelorstudiet i tegnspråk og tolking (180 studiepoeng). Gjeldende fra høstsemesteret 2013. Fakultet for lærerutdanning og internasjonale studier Institutt for internasjonale studier og tolkeutdanning Innledning Emnet består i hovedsak av praktiske øvelser, veiledning og dialogiske teoriforelesninger om tolking til og fra tegnspråk i ulike kontekster. Det legges stor vekt på egeninnsats i og utenom undervisningen. Emnet må ses i sammenheng med praksis og emnet kommunikasjon, språk og profesjonskunnskap I (SPPT2120). Innhold Undervisningen tar utgangspunkt i praktiske øvelser i tolking, med eller uten spesifikke faglige fokus, der studentene vil få førstehånds erfaringer med de utfordringer som finnes i faget, og kan diskutere disse i lys av teoretiske perspektiver fra språkvitenskap, kommunikasjon, oversetting, etikk osv. Læringsutbytte Etter fullført emne har studenten følgende læringsutbytte definert som kunnskap, ferdigheter og generell kompetanse: Kunnskap Studenten har kunnskaper om - grunnleggende aspekter ved tolking til og fra norsk tegnspråk, - ulike perspektiver på tolking/oversetting og konsekvenser av disse - hva slags forhold som spiller inn på de valg tolken gjør i tolkesituasjonen 20

- tolkens taushetsplikt og de forventninger som foreligger til tolkens yrkesetikk Ferdigheter Studenten kan - gjøre akseptable oversettinger til og fra norsk tegnspråk i en tolkesituasjon tilpasset studenter på dette nivået - plassere seg hensiktsmessig i ulike situasjoner - foreta effektive reparasjoner i samtalene - gjenskape/oversette turtakingssignaler, sjangertrekk og prosodiske trekk i en samtale tilpasset studenter på dette nivået Generell kompetanse Studenten - har opparbeidet en god bevissthet omkring ulike aspekter ved tekst, samtale og oversetting (simultan og konsekutiv) og om hvordan tolkens atferd påvirker samtalesituasjonen Arbeids- og undervisningsformer Studentene kan bli delt i to eller flere grupper, med én eller to lærere. Undervisningen gis i form av praktiske øvelser, veiledning i store eller små grupper, forelesninger, diskusjoner, PBL-prosjekter osv. Veiledet praksisopplæring/praksisstudier Tilbudet om veiledet praksis forutsetter at studenten har gjennomført og fått godkjent minst tre av emnets tolv arbeidskrav. Se nærmere beskrivelse under avsnittet Arbeidskrav. Det gis tre uker veiledet ekstern praksis i emnet. Dette arrangeres av høgskolen i samarbeid med NAV Tolketjenester og andre institusjoner som formidler tolketjeneste, samt enkelte frilanstolker. Studentene må påregne lengre reisevei/opphold borte fra hjemmet i disse periodene. Utgifter dekkes etter gjeldende regler og med gjeldende egenandeler. Studenter med særlige forpliktelser (omsorg for barn etc.) prioriteres til praksisplasser nær høgskolen/hjemmet. Praksisperioden må godkjennes av den eksterne veilederen for at studenten skal kunne avlegge eksamen i emnet. Studentene vurderes etter følgende kriterier: Studentene skal vise evne og vilje til å samarbeide med kolleger og tolkebrukere, og møte disse med vennlig respekt og høflighet. Studentene skal vise evne og vilje til å reflektere over ulike sider ved en tolket kommunikasjonssituasjon. Studentene skal vise evne og vilje til å arbeide aktivt med egne ferdigheter i og utenfor den tiden de tilbringer på praksis- stedet. 21

Studentene skal vise evne og vilje til å forberede seg til de oppdragene de er med på, enten de skal observere eller tolke selv. Studentene skal delta aktivt i faglige diskusjoner. Studentene skal møte til avtalt tid. Studentene skal ha god forståelse av norsk tegnspråk, norsk tale- og skriftspråk, og vise evne og vilje til å stadig utvikle språkferdighetene. For å få avlegge eksamen kreves minimum 80 prosent gjennomført praksis. Eventuelt fravær skal avtales med ekstern veileder. Studenter som får vurderingen ikke godkjent på en praksisperiode kan framstille seg for praksis én gang til. Det vil variere hvorvidt hele praksisperioden eller bare deler av denne må gjennomføres på nytt, og det vil også variere hvor raskt og i hvilken form praksisperioden arrangeres på nytt. Arbeidskrav og faglig aktivitet med krav om deltakelse Retten til å avlegge eksamen forutsetter godkjente arbeidskrav og deltakelse i bestemte faglige aktiviteter. Arbeidskrav Følgende arbeidskrav må være godkjent før eksamen kan avlegges: - 12 mindre arbeidskrav i form av refleksjonsnotat og andre skriftlige oppgaver. Oppgavene vil variere fra år til år, og blir kunngjort i undervisningsplanen. Formålet med arbeidskravene er å gi studenten tilstrekkelig refleksjonsgrunnlag og veiledning i emnets faglige innhold. Minst 3 av arbeidskravene må være gjennomført og godkjent før studenten kan få tilbud om veiledet praksis. Se avsnittet Veiledet praksisopplæring/praksisstudier. - Godkjent ekstern praksis Vurdering Avsluttende vurdering gjennomføres i vårsemestret. Avsluttende vurdering Emnet har mappevurdering. To større oppgaver, ett i høstsemesteret og ett i vårsemesteret, er mappebidrag som til sammen utgjør eksamen og gir grunnlag for avsluttende vurdering. De to mappebidragene vil være oppgaver i hhv. tolking fra og til norsk tegnspråk. Det benyttes interne sensorer og tilsynssensur. Vurderingsuttrykkene er bestått og ikke bestått. 22

Pensum Det er ikke skriftlig pensum til dette emnet. Teoretiske aspekter dekkes av emnet kommunikasjon, språk og profesjonskunnskap I (SPPT2120). 23

Emneplan for kommunikasjon, språk og profesjonskunnskap I (25 studiepoeng) Godkjent av fakultetets studieutvalg 2. mai 2013 Emnekode og emnenavn: SPPT2120, Kommunikasjon, språk og profesjonskunnskap I Engelsk emnenavn: Communication, Language and Profession I Emnet starter i høstsemesteret og har en varighet på to semestre. Emnet inngår i bachelorstudiet i tegnspråk og tolking (180 studiepoeng) Gjeldende fra høstsemesteret 2013. Fakultet for lærerutdanning og internasjonale studier Institutt for internasjonale studier og tolkeutdanning Innledning Dette er teoriemnet for andre trinn i bachelorstudiet i tegnspråk og tolking (180 studiepoeng). I dette emnet finner vi all teori. Enten det er klart definerte teoriforelesninger eller det er en faglig samtale knyttet til et praktisk arbeid tilhører dette emnet. Alle skriftlige oppgaver studentene leverer, og all pensumlitteratur på dette trinnet tilhører også dette emnet. Innhold Emnet er sammensatt av fagene kommunikasjonsteori, norsk tegnspråk og norsk tale-/skriftspråk, samt profesjonskunnskap. Emnet omfatter også arbeid med etikk og profesjonskunnskap som egenevaluering og kollegaveiledning, psykologi, utvikling av brukerrettigheter, samt lønns- og arbeidsavtaler for tolker. Læringsutbytte Etter fullført emne har studenten følgende læringsutbytte definert som kunnskap, ferdigheter og generell kompetanse: Kunnskap Innenfor kommunikasjonsteori har studentene kunnskaper om: - ulike forståelser av kommunikasjon - forholdet mellom muntlig og skriftlig kommunikasjon - aspekter innenfor diskursanalyse 24

- oversettingsteori og relevant kommunikasjonsteori Innenfor fagene norsk tegnspråk og norsk tale- og skriftspråk har studentene kunnskaper om: - vokabular - grammatikk - analyse av tekster - språklig variasjon Innenfor profesjonskunnskap har studentene kunnskaper om: - tolkens yrkesrolle i et samfunnsperspektiv - tolkens yrkesetiske retningslinjer - den offentlige tolketjeneste - samarbeidsformer i tverrfaglig arbeid - tolkeorganisasjoner - yrkesskader, avspenning Ferdigheter Innenfor kommunikasjonsteori har studentene ferdigheter i: - å kunne reflektere over, evaluere og begrunne oversettelser og andre kommunikative valg i egen og andres praksis. Innenfor fagene norsk tegnspråk og norsk tale- og skriftspråk har studentene ferdigheter i: - skriftlig og muntlig presentasjonsevne - å evaluere og analysere en muntlig eller skriftlig tekst ut fra ulike perspektiver som sjanger, funksjoner etc. - å kunne drøfte grammatiske og funksjonelle trekk ved en tekst med et presist fagspråk Innenfor profesjonskunnskap har studentene ferdigheter i: - å kunne informere effektivt om tolking og tolkens arbeidsoppgaver - å reflektere omkring yrkesetikk knyttet til egen og andres praksis - å gi og motta faglige tilbakemeldinger på tolkearbeid Generell kompetanse Studentene har - utviklet sine praktiske ferdigheter i tegnspråk og norsk tale- og skriftspråk - utviklet teoretiske kunnskaper om språk, kommunikasjon, oversetting, yrkesetikk og andre aspekter ved tolkens profesjonskunnskap som setter dem i stand til å reflektere over egen praksis og å drøfte faglige spørsmål knyttet til tolking i ulike situasjoner. 25

Arbeids- og undervisningsformer Emnet gis i form av tradisjonelle forelesninger i plenum, og i form av kortere forelesninger, samtaler og diskusjoner knyttet til de praktiske emnene. All undervisning i programmet vil på denne måten kunne sies å inneholde deler av dette emnet. Undervisningen gis i form av forelesninger, veiledning, prosjektoppgaver og praktiske oppgaver i ulike grupper. Deler av undervisningen kan organiseres som PBL (problembasert læring) Arbeidskrav og faglig aktivitet med krav om deltakelse Retten til å avlegge eksamen forutsetter godkjente arbeidskrav og deltakelse i bestemte faglige aktiviteter. Arbeidskrav Følgende arbeidskrav må være godkjent før eksamen kan avlegges: 12 mindre arbeidskrav i form av refleksjonsnotat og andre skriftlige oppgaver. Oppgavene vil variere fra år til år, og blir kunngjort i undervisningsplanen. Formålet med arbeidskravene er å gi studenten tilstrekkelig refleksjonsgrunnlag og veiledning i emnets faglige innhold. Vurdering Avsluttende vurdering gjennomføres i vårsemestret. Avsluttende vurdering Emnet har mappevurdering. Fire større oppgaver, to i høstsemesteret og to i vårsemesteret, er mappebidrag som til sammen utgjør eksamen og grunnlag for avsluttende vurdering. De fire mappebidragene vil omhandle ulike delområder innen emnet. Mappebidrag som leveres innen gitt frist får tilbakemelding fra lærer, og kan endres helt fram til endelig levering på slutten av vårsemesteret. Det benyttes interne sensorer og tilsynssensur. Det benyttes gradert karakter med A som beste og E som dårligste karakter på bestått eksamen. Pensum Se pensumliste under. 26

Emneplan for introduksjon til skrivetolking (5 studiepoeng) Godkjent av fakultetets studieutvalg 2.mai 2013 Emnekode og emnenavn: SPPT2130, Introduksjon til skrivetolking Engelsk emnenavn: Introduction to Speech to Text Interpreting Emnet starter i høstsemesteret og har en varighet på to semestre. Emnet inngår i bachelorstudiet i tegnspråk og tolking (180 studiepoeng). Gjeldende fra høstsemesteret 2013. Fakultet for lærerutdanning og internasjonale studier Institutt for internasjonale studier og tolkeutdanning Innledning Dette emnets funksjon er å være en forberedelse til emnet Skrivetolking som kommer på tredje trinn i bachelorprogrammet, for at studentene skal kunne ha utbytte av undervisningen og nå målsetningene som gjelder for det emnet. Emnet fokuserer på hurtigskriving. Emnet har noe fellesundervisning, men er i høy grad basert på egeninnsats gjennom bruk av opplæringsprogram og annen øving. Emnet må ses i sammenheng med praksis, og emnet Kommunikasjon, språk og profesjonskunnskap I (SPPT2120). Innhold Emnet gir en innføring i hurtigskriving (touch) på tastatur, bruk av tekniske løsninger som autokorrektur, ergonomi etc. Læringsutbytte Etter fullført emne har studenten følgende læringsutbytte definert som kunnskap, ferdigheter og generell kompetanse: Kunnskap Studenten har - kunnskaper om grunnleggende bruk av pc og tekstbehandlingsprogram - kunnskaper om ergonomi ved pc-bruk. Ferdigheter Studenten kan - skrive fortere enn 250 anslag pr minutt på pc-tastatur 27

- bruke teknikker som autokorrektur på en hensiktsmessig måte Generell kompetanse Studenten - har lært å bruke PC og kan skrive fort. Arbeids- og undervisningsformer Emnet undervises på PC-lab, der det benyttes stasjonære PCer, ev. i noen tilfeller, medbrakte private bærbare maskiner. Det gis noen forelesninger. Det arbeides praktisk med øvinger og oppgaver i felleskap, samt at det gis nødvendig opplæring til å kunne øve på egenhånd. Faglig aktivitet med krav om deltakelse Det er ingen krav om deltakelse i undervisningen som gis i dette emnet, men det anbefales å delta, da et godt grunnlag i hurtigskriving er en vesentlig forutsetning for å kunne dra nytte av, og nå målsetningene i emnet Skrivetolking (SPPT3030) på tredje trinn. Vurdering Avsluttende vurdering gjennomføres i vårsemestret. Avsluttende vurdering Til avsluttende vurdering skal studentene skal skrive to muntlig framlagte tekster/lydopptak av talte tekster. Eksamen gjennomføres i gruppe(r) på PC-rom. Omfang er omlag tre timer, inkludert øvingstid forberedelser og pauser. Det benyttes interne sensorer og tilsynssensur. Karakterskalaen er bestått/ikke bestått. Kravet for bestått er å skrive raskere enn 250 anslag pr. minutt, uten vesentlige språklige eller innholdsmessige avvik. Pensum Det er ikke skriftlig pensum til dette emnet. Teoretiske aspekter dekkes av emnet Kommunikasjon, språk og profesjonskunnskap I. 28

Tredje studieår Emneplan for tegnspråktolking (20 studiepoeng) Godkjent av fakultetets studieutvalg 2. mai 2013 Emnekode og emnenavn: SPPT3010, Tegnspråktolking Engelsk emnenavn: Sign Language Interpreting Emnet starter i høstsemesteret og har en varighet på to semestre. Emnet inngår i bachelorstudiet i tegnspråk og tolking (180 studiepoeng) Gjeldende fra høstsemesteret 2013. Fakultet for lærerutdanning og internasjonale studier Institutt for internasjonale studier og tolkeutdanning Innledning Dette emnet bygger på emnet introduksjon til tegnspråktolking (SPPT2110) og er det avsluttende emnet i praktisk tegnspråktolking. Emnet er andre del av undervisningen i tegnspråktolking i bachelorstudiet i tegnspråk og tolking (180 studiepoeng). Emnet består i hovedsak av praktiske øvelser, veiledning og dialogiske teoriforelesninger om tolking til og fra tegnspråk i ulike kontekster. Det legges stor vekt på egeninnsats i og utenom undervisningstiden. Innhold Undervisningen tar utgangspunkt i praktiske øvelser i tolking, med eller uten spesifikke faglige fokus, der studentene vil få førstehånds erfaringer med de utfordringer som finnes i faget, og kan diskutere disse i lys av teoretiske perspektiver fra språkvitenskap, kommunikasjon, oversetting, etikk osv. Emnet vil inneholde mye av det samme faglige stoffet som introduksjon til tegnspråktolking (SPPT2110), og vil bygge videre på disse kunnskapene og ferdighetene gjennom en syklisk progresjon. Læringsutbytte Etter fullført emne har studenten følgende læringsutbytte definert som kunnskap, ferdigheter og generell kompetanse. Kunnskap Studenten har - kunnskaper om forskjeller mellom norsk talespråk og norsk tegnspråk - kunnskaper om oversettingsfaglige perspektiver og begreper - kunnskaper om diskursive elementer som turtaking, sjangerproblematikk etc. 29

Ferdigheter Studenten kan - tolke tilfredsstillende mellom norsk tegnspråk og norsk talespråk (begge veier) i ulike situasjoner. Generell kompetanse Studenten har - den profesjonelle kompetansen som er påkrevet for å kunne utføre tegnspråktolking på en profesjonell måte Generell kompetanse om tolkeetikk og andre forhold dekkes delvis også gjennom andre emner. Emnet er således ikke selvstendig kompetansegivende. Arbeids- og undervisningsformer Studentene kan bli delt i to eller flere grupper, med én eller to lærere. Undervisningen vil ha et betydelig innslag av praktiske øvelser, veiledning i store eller små grupper, forelesninger, diskusjoner osv. Veiledet praksisopplæring/praksisstudier Tilbudet om veiledet praksis forutsetter at studenten har gjennomført og fått godkjent minst tre av emnets tolv arbeidskrav. Se nærmere beskrivelse under avsnittet Arbeidskrav. Det gis syv uker veiledet ekstern praksis i emnet. Dette arrangeres av Høgskolen i samarbeid med NAV Tolketjenester og andre institusjoner som formidler tolketjeneste, samt enkelte frilanstolker. Studentene må påregne lengre reisevei/opphold borte fra hjemmet i disse periodene. Utgifter dekkes etter gjeldende regler og med gjeldende egenandeler. Studenter med særlige forpliktelser (omsorg for barn etc.) prioriteres til praksisplasser nær Høgskolen/hjemmet. Praksisperioden må godkjennes av den eksterne veilederen for at studenten skal kunne avlegge eksamen i emnet. Studentene vurderes etter følgende kriterier: Studentene skal vise evne og vilje til å samarbeide med kolleger og tolkebrukere, og møte disse med vennlig respekt og høflighet. Studentene skal vise evne og vilje til å reflektere over ulike sider ved en tolket kommunikasjonssituasjon. Studentene skal vise evne og vilje til å arbeide aktivt med egne ferdigheter i og utenfor den tiden de tilbringer på praksis- stedet. Studentene skal vise evne og vilje til å forberede seg til de oppdragene de er med på, enten de skal observere eller tolke selv. 30

Studentene skal delta aktivt i faglige diskusjoner. Studentene skal møte til avtalt tid. Studentene skal ha god forståelse av norsk tale- og skriftspråk, og vise evne og vilje til å stadig utvikle denne. I siste semester stilles det også krav til at studentene utfører tolking selv: Studentene skal kunne utføre tolking på et grunnleggende nivå. Studentene skal beherske gode reparasjonsteknikker. Studentene skal beherske norsk tegnspråk på et adekvat nivå, og vise evne og vilje til å utvikle dette. Studentene skal beherske beskrivelses- og ledsagningsteknikker for døvblinde. Studentene skal kjenne til og beherske samarbeidsteknikker i to-tolk-system. Studentene skal kunne redegjøre for de valg de tar underveis i oppdraget, og forankre dette i teori fra fagområder som språk, kommunikasjon, yrkesetikk, tolking og oversetting. For å få avlegge eksamen kreves minimum 80 prosent gjennomført praksis. Eventuelt fravær skal avtales med ekstern veileder. Studenter som får vurderingen ikke godkjent på en praksisperiode kan framstille seg for praksis én gang til. Det vil variere hvorvidt hele praksisperioden eller bare deler av denne må gjennomføres på nytt, og det vil også variere hvor raskt og i hvilken form praksisperioden arrangeres på nytt. Arbeidskrav og faglig aktivitet med krav om deltakelse Retten til å avlegge eksamen forutsetter godkjente arbeidskrav og deltakelse i bestemte faglige aktiviteter. Arbeidskrav Følgende arbeidskrav må være godkjent før eksamen kan avlegges: - 12 mindre arbeidskrav i praktisk tolking/oversetting mellom tegnspråk og talespråk. Arbeidskravene gis og leveres som videopptak eller lydopptak. Talespråktekstene/ tegnspråktekstene som skal oversettes vil variere fra år til år, og blir kunngjort i undervisningsplanen. Formålet med arbeidskravene er å gi studenten tilstrekkelig refleksjonsgrunnlag og veiledning i emnets faglige innhold. Minst 3 av arbeidskravene må være gjennomført og godkjent før studenten kan få tilbud om veiledet praksis. Se avsnittet Veiledet praksisopplæring/praksisstudier. - Godkjent ekstern praksis Vurdering Avsluttende vurdering gjennomføres i vårsemestret. 31

Avsluttende vurdering Emnet avsluttes med individuell praktisk eksamen i tolking til og fra norsk tegnspråk. Eksamen gjennomføres som et rollespill med én tegnspråklig og én talespråklig aktør. Eksamenssituasjonen utspiller seg som en samtalesituasjon og varer i om lag 20-30 minutter. Eksamen vurderes av intern og ekstern sensor. Det benyttes vurderingsuttrykkene bestått og ikke bestått. Pensum Det er ikke skriftlig pensum til dette emnet. Teoretiske aspekter dekkes av emnet kommunikasjon, språk og profesjonskunnskap 2, bacheloroppgave. 32

Emneplan for kommunikasjon, språk og profesjonskunnskap 2, bacheloroppgave (20 studiepoeng) Godkjent av fakultetets studieutvalg 2. mai 2013 Emnekode og emnenavn: SPPT3020, Kommunikasjon, språk og profesjonskunnskap 2, bacheloroppgave Engelsk emnenavn: Communication, Language and Profession II Emnet starter i høstsemesteret og har en varighet på to semestre Emnet inngår i bachelorstudiet i tegnspråk og tolking (180 studiepoeng) Gjeldende fra høstsemesteret 2013. Fakultet for lærerutdanning og internasjonale studier Institutt for internasjonale studier og tolkeutdanning Innledning Kommunikasjon, språk og profesjonskunnskap 2, bacheloroppgave utgjør teoridelen av tredje trinn på bachelorstudiet i tegnspråk og tolking. Tematisk er det en påbygning av emnet kommunikasjon, språk og profesjonskunnskap 1. Innhold Emnet er satt sammen av elementer fra kommunikasjonsteori, norsk tegnspråk og norsk tale-/ skriftspråk, etikk og profesjonskunnskap. Den avsluttende vurderingen består av fire skriftlige deloppgaver som til sammen utgjør bacheloroppgaven i utdanningen (se nærmere informasjon i avsnittet «Avsluttende vurdering»). Læringsutbytte Etter fullført emne har studenten følgende læringsutbytte definert som kunnskap, ferdigheter og generell kompetanse: Kunnskap Studenten har - teoretiske kunnskaper om språk og språkbruk - kunnskaper i kommunikasjonsteori - kunnskaper i oversettingsteori - kunnskaper om tolkens yrkesetikk - kunnskaper om ulike områder innen tolkens profesjonskunnskap - kunnskaper om kollegaveiledning 33

Ferdigheter Studenten kan - bruke, gjenkjenne, beskrive og analysere språklige/kommunikative elementer som er til stede i en tolkesituasjon. - reflektere over egen og andres tolking/oversetting og annen språkbruk - veilede tolkestudenter og kollegaer - reflektere etisk omkring egen og andres praksis - gi nyttig informasjon om tolketjenesten til de som trenger eller etterspør det Generell kompetanse Studenten - har god forståelse av sin egen rolle og praksis som tolk - har innsikt i relevante fag- og yrkesetiske problemstillinger Arbeids- og undervisningsformer Undervisningen i emnet gis i form av forelesninger i plenum, av kortere forelesninger og samtaler og diskusjoner knyttet til de praktiske emnene, veiledning, prosjektoppgaver og praktiske oppgaver i ulike grupper. Deler av undervisningen kan organiseres som PBL (problembasert læring) Arbeidskrav og faglig aktivitet med krav om deltakelse Retten til å avlegge eksamen forutsetter godkjente arbeidskrav og deltakelse i bestemte faglige aktiviteter. Arbeidskrav Følgende arbeidskrav må være godkjent før eksamen kan avlegges: 12 mindre arbeidskrav i form av refleksjonsnotat og andre skriftlige oppgaver. Oppgavene vil variere fra år til år, og blir kunngjort i undervisningsplanen. Formålet med arbeidskravene er å gi studenten tilstrekkelig refleksjonsgrunnlag og veiledning i emnets faglige innhold. Vurdering Avsluttende vurdering gjennomføres i vårsemesteret. Avsluttende vurdering bacheloroppgaven Til avsluttende vurdering leverer studentene en individuell bacheloroppgave (20 studiepoeng). Bacheloroppgaven består av fire deloppgaver som det arbeides med gjennom hele studieåret. Hver deloppgave har egen innleveringsfrist. De fire deloppgavene omhandler ulike områder innen emnet Kommunikasjon, språk og profesjonskunnskap. Det gis veiledning på tekstene dersom de leveres innen 34