Lover og regler NLF
Hva regulerer flygingen vår? LOV-1993-06-11-101 Samferdselsdepartementet Lov om luftfart (luftfartsloven) Luftfartsloven med tilhørende lover og forskrifter kalles Bestemmelser for Sivil Luftfart (BSL) Viktigst for oss: FOR-2010-01-05-1 Samferdselsdepartementet Forskrift om bruk av hangglider og paraglider og FOR-2016-12-14-1578 Samferdselsdepartementet Forskrift om lufttrafikkregler og operative prosedyrer Kapittel 4 om VFR flyging Forskrift om HG og PG.docx
VFR-Flyging BSL F 1-1 Omtaler regler for visuelle flygeregler (VFR-flyging) Viktigst for oss: Ikke fly i kontrollert luftrom (med mindre man har tillatelse fra flykontrolltjenesten). Flysikt: 5 km under 10 000 fot (regler skapt for raskere, motoriserte luftfartøy) Avstand til skyer: 1,5 km horisontalt, 300 m vertikalt. Flyging kun i dagslys. Skybas over 450m
Hva regulerer flygingen vår (2) MEN, Alle norske regler om paragliding står i sikkerhetssystmet (håndboka): Avtale mellom Luftfartsmyndighetene og Norges Luftsportsforbund (NLF) gir NLF ansvar for å regulere HG/PG-aktivitet innen lovverket. Link siste versjon av håndboka Blant annet: Adm. bestemmelser Utøvelse av flyging Utstyr Utdannelse og progresjon Luftromsregler Flytrygging Lokale flystedsregler
Ansvar og kommunikasjonslinje for faglige saker i Hang og Paraglidingseksjonen NLF: Fleridrettsforbund tilsluttet NIF Hang- og Paragliderseksjonen Trond Nilsen HLSK: Jostein Øysæd Norges Idrettsforbund NIF Idrettskrets (Buskerud) Idrettslag (HLSK)
Forankring i Norsk lov og mulighet for sanksjoner medfører: At sikkerheten ivaretas At aktiviteter til glede for alle i miljøet kan finansieres At bestemmelser rundt utdanning blir fulgt og kun skjer i klubbene At lokale klubber styrkes og har grunnlag for å overleve Tilslutning til Norges Idrettsforbund medfører: At klubbene mottar offentlig støtte og andre fordeler At klubbenes regnskap er underkastet kvalitetskrav og at økonomien forvaltes godt At det kan bygges anlegg med tippemidler At vi kan arrangere konkurranser og representere Norge internasjonalt At vi får nytte av Idrettens skatteregler
NLF s sikkerhetsarbeid følger prinsippene til «standard» kvalitetsforbedring
AIRMANSHIP På norsk: Luftvett Menneskelige faktorer i.f.t. airmanship: Mye kommer av erfaring Ikaros eller mellomstadiesyndromet Konkurransepress / annet type stress Alle former for rusmidler er FY! Ønsket om å fly overgår ofte sunn fornuft Man undervurderer forhold, og overvurderer seg selv! Klikk for video Det går nok bra
Definisjoner og begreper (1) Flyging generelt Regulert flyging Demonstrasjonsflyging Konkurranseflyging Skoleflyging Flygetrinn PP2 PP5 Forhold Bakkevind: Vindstyrke ved bakken Høydevind: Vindstyrken i 2000 fot Måleenheter Høydeangivelse i fot (ca 33cm) Distanse i kilometer/hundremeter Vindstyrke i meter per sekund (m/s) Spesiell flyging Akroflyging Opptrekk Hjelpemotor
Definisjoner og begreper (2) Typer flyging Gliding Sveving Hangsveving Termikksveving Bølgesveving Teknisk materiell Hangglider Paraglider Speedrider Flysteder og bakker Flysted Regulert flysted Nybegynnerbakke (Ikke særlig høyere flygning enn 5m, fri for hindringer) Mellomstadiebakke (Lett manøvrering / fri for hindringer) Avansert bakke (Starter; som ikke møter kravene til mellom eller nybegynnerbakke) Startområde Landingsområde Landingssted Utøvere Elev (Flyelev) Flyger (Pilot) Hjelpeinstruktør Instruktør / Sikkerhetsinstruktør Tandempilot Akropilot / Oppvisningsflyger
Hvem, Hva, Hvor Klubben, Styret, Faglig leder Utdanning skjer i klubbene Faglig leder (i klubbene) påkrevd for å drive utdanning All utdanning skjer med godkjente instruktører HP/NLF har egen fagsjef Bindeledd mellom klubb og myndigheter HLSK en av ca. 70 HG-/PG klubber
Para Pro Utdannelsen er delt i 4 trinn. Kunnskaper og ferdigheter på trinn 2 (elev) danner grunnlaget for trinn 3 (pilot), som igjen gir grunnlag for trinn 4. osv. Hele progresjonen, både som elev og flyger, er lagt opp til å skje i et miljø hvor vi lærer av hverandre.
Para Pro 2 - Bakke- og høydegliding Krav Totalt et minimum av 6 vellykkede flydager Totalt et minimum av 30 vellykkede flyturer, hvorav 10 høydeglidingsturer i mellomstadiebakke med høydeforskjell på minimum 250 meter Dessuten ferdighetskrav, luftvettkrav (airmanship) og kunnskapskrav (teoriprøve). Muligheter Med elevbevis kan man fly glideturer i begynnerbakke og mellomstadiebakke. Bakke skal være godkjent av instruktør eller en flyger instruktøren mener er kvalifisert til å kunne gi en slik utsjekk. Sveving bør foregå under veiledning fra instruktør eller annen pilot, første gang skal være under påsyn av instruktør. Elever skal ikke fly en glider som har høyere gradering enn DHV ½ / EN-B. Flyging i utlandet må godkjennes av elevens instruktør.
Para Pro 3 - Lett sveving Krav Minimum 60 vellykkede flyturer og totalt 10 flytimer Minimum 3 turer i løft på over 20 minutter Totalt 2 flytimer i løft Dessuten ferdighetskrav, luftvettkrav og kunnskapskrav (teoriprøve) Pensum Paragliding Håndbok for hanggliding og paragliding NHB-E Repetisjon førstehjelp Muligheter Med PP3 kan man fly sveveturer i lette hang/termikkforhold.
Para Pro 4 - Avansert sveving Krav Minimum 40 flytimer Minimum 2 flytimer på hang Minimum 3 turer på over 1 time i termikk Minimum hatt flygebevis 12 måneder Gjennomført og bestått sikkerhetskurs Dessuten ferdighetskrav, luftvettkrav og kunnskapskrav (teoriprøve). Pensum Paragliding Håndbok for hanggliding og paragliding NHB-E Repetisjon førstehjelp Muligheter Med PP4 kan man fly sveveturer i krevende løft, så som marginale og/eller kraftige hang-, termikk-, eller bølgeforhold. Du kan også fly tandem med annen PP4 pilot med minimum 2 års variert flygeerfaring. For å fly akro kreves det i tillegg et eget akrokurs. PS: Flyging i bølgeforhold med paraglider er ikke å anbefale.
Para Pro 5 - Distanseflyging Krav Minimum 80 flytimer Minst 5 distanseturer i variert løft Instruktør må finne deg skikket til feks å kunne drive demonstrasjons og konkurranse flygning. Det er dessuten ferdighetskrav, luftvettkrav og kunnskapskrav. Pensum Paragliding Håndbok for hanggliding og paragliding NHB-E Muligheter Med PP5 kan man utøve distanse- og konkurranseflyging. Fly tandem (krever eget kurs og utsjekk).
Spesielle utsjekker Tandem ( 5 tandemturer, PP5, 200 turer, 100 timer, kurs) Opptrekk (10 vellykkede opptrekk,teori ) Hjelpemotor (10 turer, 2 timer,teori) Instruktør (18 år. PP3, 2år, HI, Anbefalt, I kurs)..utsjekker.. Sikkerhetsinstruktør (Instruktør, Kurs, Akrokurs gjennomført, teori) Hjelpeinstruktør (4 timer kurs, delta kurs / teori/praksis) Akro utsjekk (PP4. Akroøvelser, teori) (Fysisk kontakt mellom glidere er ikke lov, bortsett fra mellom akropiloter og hvor formasjonsflyging med kontakt er planlagt og avtalt). Hver av disse gir rettigheter i henhold til Håndboka.
Flygebevis (lisens) Flygebevis utstedes i Norge av HP/NLFs sekretariat gjennom Min Idrett. For å få flygebevis for et gitt trinn må man ha gjennomgått en utdannelse og møte krav til kunnskap, ferdighet, erfaring og airmanship. Minstealder for å få flygebevis: 15 år (under 18 år: med foresattes samtykke) Helse: Man skal være fysisk og psykisk skikket. Minimumskrav tilsvarende førerkort for motorsykkel eller bil. Legeattest kan kreves. Instruktøren vil ha endelig avgjørelse. Flygebevis er bare gyldig med medlemskap i HP/NLF.
Fornyelse Elever (PP2). Fornyes hvert år. Du gjør det elektronisk via Min Idrett instruktør godkjenner. PP3 - PP5 kan fornyes med egenerklæring dersom de har flydd minimum 5 timer og / eller 20 turer siste 12 måneder. Fornyes hvert år med egenerklæring via Min idrett. Har det gått mindre enn 2 år siden lisensen utløp må gjenopptagelse bekreftes av instruktør. Har det gått mer enn 2 år siden lisensen utløp gjøres det en vurdering av instruktør. Man må (som regel) ta teoriprøve på det trinnet instruktøren akter å gi utstedelse for. Instruktøren kan mao velge å gi utstedelse bare for et lavere trinn enn piloten hadde tidligere. Fornyelse gjøres i perioden 1. november til 31. januar.
Forsikringer 3. mannsforsikring (obligatorisk): Innehaver av flygebevis er automatisk forsikret mot skade på tredjemann ved flyging hele verden : Link Personlig forsikring: Tvungen kollektiv ulykkesforsikring hvor piloten selv bestemmer omfanget av forsikringen. Fire alternativer. Flere forsikringsselskaper f.eks. Europeiske har 3.mannsforsikring inkludert, også ved utøvelse av paragliding.
Krav til utstyr Påbudt med egnet hjelm (Hardt skall) Påbudt med dempende ryggbeskyttelse. (Finnes noen unntat hjelpemotor og lettvektsutstyr). Elever skal ikke fly glidere med høyere gradering enn DHV 1-2 / EN - B Ski, kameraer ol skal sikres fast i utstyret. Ved tandemflyging er det påbudt med nødskjerm. Merk også at det ved flere steder i inn- og utland er påbudt med nødskjerm. Sele og vinge skal være av anerkjent fabrikat, laget for paragliding. Anbefalt at det er godkjent. Utøveren er selv ansvarlig for at utstyret er i orden! (På nybegynnerkurs er det instruktørens ansvar).
Hendelsesrapportering (flytrygging) Ulykker, uhell og næruhell skal rapporteres til NLF på eget rapportskjema Piloten selv har ansvaret for rapportering. Under kurs; instruktørens ansvar Personalia blir anonymisert Rapportering er viktig for flytrygging Skjema vedlagt i håndboka, og finnes på loggboka på www.kkpg.no Alvorlige ulykker: egen ulykkeskommisjon i NLF Hvis uhell rammer en elev, er det hovedinstruktør som fyller ut hendelsesrapporten.
Trafikkregler Se DVD Rules and regulations! Og bruk tavla. Høyreregel Vikeplikt for glidere under Førstemann i termikkbobla bestemmer svingretning Den som har hanget på sin høyre side har forkjørsrett, da ved en vike situasjon der begge svinger til høyre skal denne piloten slippe å svinge inn/mot terreng. Konkurranseflyging: EN svingretning i et område rundt start, bytter fra dag til dag (partall=høyre) Innhenting på heng: passer på innsiden eller snu og fly tilbake Sjekk for spesielle regler hos ulike klubber/flysteder 4-kantsinnflygning på steder med mye trafikk
Lufta er for alle? Hvor kan vi fly paraglider?
Noen begreper Kontrollsone CTR (Controlled Traffic Region) Terminalområde TMA (Terminal Manouvering Area) Flight Level (FL) 95/115/135 fot FL 95= 9500 fot v/1013 hpa Konvertering fra fot til meter (dele på 3.3) AFIS flyplasser (Info fra tårnet) Militære lavtflygingsområder NOTAM Notice to Airmen VFR Visuelle Fly Regler ICAO kart
Inndeling av luftrom Grønt: her kan vi fly VFR-flygning. Rødt: må ha tillatelse fra flykontrollen (Link soner) Controll Area CTA - D AWY - D TMA AWY -E Controlled Traffic Region TMA (C/D) CTR-D Terminal Manouvering Area TIA - G TIZ - G Traffic Information Area Mil. Lavtflyging - G Traffic Information Zone
Inndeling av luftrom Tenk: vi måler både fra bakken, og opp til en bestemt høyde for eksempel ved CTR, og fra en bestemt høyde i lufta til en annen angitt høyde i lufta for eksempel TMA og CTA.
Norsk luftrom er delt i 5 klasser luftrom klasse A,C,D,E og G. Disse ligger under flygenivå 135 (13500 fot) Kontrollert luftrom: Klasse C og D C= Oslo TMA, D= Alle CTA,TMA,CTR untatt OSLO TMA Ikke kontrollert luftrom E: Alle AWY som ikke går inn i TMA eller CTA G: Alle TIZ, TIA og luftrommet for øvrig. xxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxx C/D Krav til radiosamband hele tiden Må ha klarering fra flykontrollen E Ikke krav til radiosamband Må ikke ha klarering fra flykontrollen G Ikke krav til 2-veis radiosamband (unntak for TIA og TIZ) Må ikke ha klarering fra flykontrollen
Begreper / Definisjoner CTR (Kontroll Sone) Luftrom fra bakken og opp til en angitt høyde rundt alle stamruteflyplasser ( F eks Torp) TMA (Terminal Kontroll Område) Et kontrollområde i etablert i nærheten av stamruteflyplasser. Har en nedre grense med høyde over havoverflaten. Nedre grense varierer normalt sett i sektorer i avstand fra CTR CTA (Kontroll område ) Et luftrom som strekker seg vertikalt fra en angitt høyde over havoverflaten. Nedre grense varierer fra FL 95,115, og 135 TIZ (Trafikk informasjons sone )(ikke kontrollert luftrom) Luftrom fra bakken og opp til en angitt høyde rundt alle kortbaneflyplasser Flyinfo fra en AFIS enhet ( I åpningstiden lokalt, utenom åpningstid, nærmeste kontrolltårn) TIA (Trafikk informasjons område )(ikke kontrollert luftrom) Et luftrom som strekker seg vertikalt fra en angitt høyde over havoverflaten. (Rundt kortbaneflyplasser) AWY (Luftled / Airway) Et kontrollområde, eller del av dette, forsynt med radionavigasjonshjelpemidler (innflyvning)
Flygenivå Flygenivå (forkortes FL, fra engelsk: Flight Level) er en betegnelse benyttet av luftfarten for å beskrive et luftfartøys høyde over havflaten. Et tall i flygenivå teller pr definisjon 100 ft. Flyets høydemåler regner ut flyets høyde etter en trykkmåler som måler lufttrykket rundt flykroppen. FL250 tilsvarer 250 * 100 ft = 25 000 ft (8300 m) teoretisk sett. Et flygenivå baserer seg alltid på såkalt standardtrykk. I luftfarten har man blitt enig om et standardtrykk som benyttes over en viss høyde (i Norge typisk over 7000 ft), som er 1013.25 hpa (hektopascal). Når luftfartøy kommer over denne høyden, så stiller man inn standardtrykket, og alle fly flyr da i korrekte høyder i forhold til hverandre, siden alle bruker samme innstilling på sin høydemåler. Eksempel Om et luftfartøy befinner seg i FL100 (10000 ft - 3300 m), betyr ikke dette nødvendigvis at luftfartøyet i realiteten befinner seg i denne høyden. En forskjell på trykket på 1 hpa tilsvarer ca 30 ft (8-9 meter) som en tommelfingerregel. Hvis det lokale trykket (QNH) er 990 hpa, vil høyden piloten tror han er i og den reelle høyden han er i ha en forskjell på 23 hpa, altså 690 ft (230 m). Dette problemet løses ved at man flyr med samme trykkinnstilling på høydemåleren over 10 000 fot. Tilleggsinformasjon En korrekt høydemålerinnstilling blir viktigere når flyet er i en slik høyde at den kan være i konflikt med bakken (fjell, master etc). Derfor skifter flyene til det korrekte lokale trykket når de flyr i lavere høyder (under 10 000 fot), for å kunne være i rett høyde over terrenget til enhver tid. For at denne høyden da skal være korrekt i forhold til andre luftfartøyer, må alle luftfartøyer i området fly på samme høydemålerinnstilling. Det går da bort fra standardtrykket, og stiller inn det korrekte lokale trykket. Det er derfor lagt inn en vertikal buffer mellom den høyden som luftfartøyer flyr på flightlevels (standardtrykk) og altitude (lokalt trykk), som sikrer at flyene til enhver tid, uansett trykkforskjell, er atskilt med minst 1000 ft i det området. Når trykket øker tror instrumentet at man flyr lavere, og man må fly høyere for å utligne (8m per mb)
ICAO-kart Fly-/luftromkart (Link soner) Gjør deg kjent med høydebegrensningen Som elev: sjekk i loggbok / spør lokale Veldig viktig å studere slike kart ved distanse!
Notam/AIP/ICAO Notam: Notice to Airmen. Opplysninger om status på hjelpemidler (som radiofyr), åpningstider som avviker fra AIP, aktive fareområder etc. NOTAM kan du få hos alle lufttrafikktjenesteenheter, enklest er det å ringe ett meldekontor. Større HG/PG arrangementer kan varsles som Notam AIP. AIP(Aeronautical information publication) består av flere permer som inneholder alle praktiske opplysninger for flyging i Norge. Her finnes flyplasskart, luftromskart, radiofrekvenser, åpningstider, avvik fra internasjonalt regelverk etc. Vi skal kjenne Enroute chart lower airspace som viser luftromsinndelingen i klasser (CTA er, TMA er, CTR er, TIZ er, TIA er, AWY er, fareområder og restriksjons-områder) og kart over militære lavtflygingsområder. Våre flysteder med mer enn 300 starter pr. år som er meldt inn til HP/NLF (og videre til Luftfartsverket) er publisert i AIP. ICAO kart.(international Civil Aviation Organization ) ICAO-kartet er en del av AIP og gir retningslinjer og standarder til alle tilsluttede land, m.a. hvilke kart som skal utgis og hvordan de skal se ut. ICAO-kartet for norsk luftrom finner man i håndboken del 700 (Enroute Chart Lower Airspace). Siste revisjon for Sør Norge er datert Januar 99, en ny revisjon for Nord Norge er rett rundt hjørnet. I tillegg finnes det et meget detaljert ICAO-kart utgitt av forsvaret (ICAO/RNoAF) som for tiden er under revisjon, Sør-Norge er ferdigstilt, Midt-Norge og Nord-Norge er fremdeles ikke ferdigstilt.