Møte om nye energiregler 2015 Thon Hotell Opera 29. august 2013 Innpill fra NAL v/michael Lommertz
Norske arkitekters landsforbund (NAL) er en fagidéell organisasjon som arbeider for : å tydeliggjøre arkitekiagets samfunnsmessige betydning bidra Jl et bærekralig samfunn bedre rammebejngelsene for arkitektur fremme høy kvalitet i utøvelsen av faget NAL har ca. 4100 medlemmer fordelt på 14 lokalforeninger. NAL har 35 ansaqe og holder Jl i Arkitektenes Hus i Oslo. Våre lokalforeninger er fordelt over hele Norge.
Fagavdelingen I NAL oppreqet 1, januar 2013 Det som Jdligere var Akademiet, Ecobox, konkurransesekretariat og bibliotek er slåq sammen i en felles avdeling. I dag med 16 medarbeidere. NAL arbeide for en bærekralig og god arkitektur i Norge. DeQe gjør vi ved akjv kommunikasjon med nasjonale myndigheter og Jlbud om en rekke kompetansehevende akjviteter Jl både egne medlemmer og det øvrige av forbundets neqverk og målgrupper.
PROSJEKTER VI JOBBER MED Brød & Miljø FramJdens Bygder FramJdens Bygg Utvalgt arkitektur (prosjektdatabase) Arkitekturdagen Kompetansedrevet Byggenæring Wildcard FramJdens Byer Tre og by PROSJEKTER VI ER PARTNER I Oslo Arkitekturtriennale FutureBuilt
TidsskriLer, ressursbanker og neformidling Arkitektur N presenterer et utvalg av byggverk, interiører og landskapsarkitekter, både for faggruppen selv og for byggebransjen. 8 utgaver i året, opplag 6600. Arkitektny, er et aktualitetsmagasin og debaqarena for arkitekter. Har også nequtgaven www.arkitektnyq.no 11 utgaver i året, opplag 6000. Norske arkitektkonkurranser Ressursbanker: Arkdok - Ar3kkelbase Katbok - Bokbase Konkdok - Konkurranser Prosjektdatabase Publikasjonsdatabase NeQside: www.arkitektur.no
NAL presenterer Forbildeprosjekter se www.arkitektur.no Gvepseborg Café, Context AS Foto: Rolf Hagen
NAL ønsker TEK 15 velkommen! Det er stor interesse for deqe blant våre medlemmer. NAL har vært akjv i debaqen i lang Jd. NAL ser at det er gjort et solid bakgrunnsarbeid fra Direktoratets side. NAL synes at vikjge interesse- organisasjoner burde fåq delta i referansegruppen i forbindelse med denne utredningen. Vålandshaugen Barnehage i Stavanger Arkitekt: Abacus as og Asplan Viak AS Foto: Abacus as
Våre ak3viteter i forbindelse med revisjon av teknisk forskrif. NAL har saq i gang prosjektet fra TEK 10 Jl TEK 15. StøQet av Deltasenteret /BUFDIR. Spørreundersøkelse blant våre medlemmer på tema energi og universell uiorming. Resultater foreligger i midten av oktober. Vi følger medvirkningsprosessen og kommer med innspill i de ulike fasene. NAL deltar på Bygg Reis Deg og vi tar sikte å levere et gjennomarbeidet innspill blant annet med grunnlag i resultatene fra spørreundersøkelsen. (UKE 43) NAL har planer om å følge opp med Jlbud om kurs om deqe temaet.
Spørreundersøkelse blant medlemmene Kartlegge erfaringer med Tek 10 Vi spør: Hvordan fungerer TEK 10 for planleggere, byggesaksbehandlere og prosjekterende arkitekter? Fokus på energi og universell uiorming. Vi bruker en referansegruppe for kvalitetssikring og innspill Jl undersøkelsen og legger opp Jl debaq blant medlemmene. Svarene fra undersøkelsen danner grunnlag for våre innspill Jl prosessen. Resultatene foreligger i midten av oktober.
TEK 15 må være brukervennlig og inspirere 3l innovasjon! Generelle betraktninger: - For arkitektene er det vikjg med en brukervennlig forskril, det gjelder både prosjekterende og uiørende. - Det må være et innhold og en språkbruk som gjør det mulig å kommunisere på tvers av faggrupper og med brukerne. - TEK 15 må ikke få en uiorming som innebærer et hinder for innovasjon og nytenkning i bransjen. Arkitekt: Børve og Borchsenius as Foto: Vegard Giskehaug
Ny forskrif må gi rom for arkitektonisk kvalitet! Innspill 3l del 2 I utgangspunktet virker det for oss som Alterna3v B er å foretrekke (fremfor alternajv A) Større fleksibilitet inspirerer 3l nytenkning! Møllestua barnehage, KrisJansand Amtedal & Hansen Arkitektkontor as Foto: Sidsel Jørgensen
Innspill 3l del 2 fortse,er: NAL er posi3ve 3l (alternajv B): - - - - - muligheten for å velge alternajver løsninger mht. venjlasjon. at det skal tas hensyn Jl lokale forhold og at stedsjlpasning blir vikjg. en betydelig innskjerping av energikravene. Den bør delvis være mer ambisiøs (f. Eks. minimumskrav Jl U- verdi for vinduer). at arealeffekjvisering inngår i forskrilene, men disse kravene må ikke uiormes slik at de fører Jl dårligere arkitektoniske løsninger. å innføre levert energi som beregningspunkt for energirammene, korrigert for energivare som belønne bærekralig energiproduksjon.