Styremedlemmers erstatningsansvar i aksjeselskap

Styremedlemmers erstatningsansvar i aksjeselskap

Aktualitet Ethvert aksjeselskap plikter å ha et styre. Påtar man seg denne rollen aksepterer man også et personlig ansvar for at styret overholder de oppgaver aksjeloven tillegger styret. Kravene til styremedlemmer og ledelse blir stadig mer omfattende. Manglende overholdelse av disse kravene kan føre til både erstatningsansvar og strafferettslig ansvar. Rettspraksis viser at antall styreansvarssaker er sterkt økende. Dette er bare toppen av isfjellet. Ansvaret kan gjelde svært betydelige beløp, og mange er ikke bevisst på at de risikerer hele sin privatøkonomi gjennom styreverv. Styremedlemmene blir et attraktivt dekningsobjekt når selskapets økonomi er sviktende.

Formål og avgrensning Formålet med kurset er å gi regnskapsførere en innføring i erstatningsansvaret for styremedlemmer, og hvordan risikoen kan reduseres gjennom å ha et aktivt forhold til de oppgaver aksjeloven tillegger styret og god regnskapsførsel. Gi regnskapsførere en en metodisk måte å vurdere spørsmålet om styreansvar. Ikke en fullstendig gjennomgang av alle plikter iht. aksjeloven. Fokus på ansvarsgrunnlaget. Kort om økonomisk tap og årsakssammenheng. Ingen gjennomgang av de strafferettslige sidene (som ofte kan danne grunnlag for styreansvarssaker).

Kursinnhold Innledning Aksjeloven 17-1 erstatningsregelen. Ansvarsgrunnlag ansvarsbetingende handling. Økonomisk tap. Årsakssammenheng mellom handling og økonomisk tap. Øvrige spørsmål. Foreldelse. Oppsummering.

Innledning

Styreansvar - erstatning Som styremedlem i en bedrift kan på visse vilkår bli erstatningsansvarlig overfor selskapet, aksjonærer, kreditorer, kontraktsparter og lignende. Ansvar dersom styremedlemmene, forsettlig eller uaktsomt, har opptrådt rettstridig eller objektivt klanderverdig og det ikke finnes en god unnskyldning for dette. Utgangspunktet er aksjelovens 17-1 som er erstatningsbestemmelsen i aksjeloven. Utenfor aksjeloven kommer i tillegg de ulovfestede erstatningsrettslige prinsipper inn.

Vilkår for erstatningsansvar Tre grunnvilkår som alle må være oppfylt 1. Ansvarsgrunnlag (den ansvarsbetingende handling) Skadevolder må ha opptrådt uaktsomt, enten ved å foreta feil, eller ved unnlatelse av å oppfylle sine plikter. Er det unnskyldelig at styret handlet som det gjorde? 2. Økonomisk tap Skadelidte må lide et økonomisk tap. 3. Årsakssammenheng mellom handling og økonomisk tap. Årsakssammenheng mellom skadevoldende handling og økonomisk tap. Alternativt hendelsesforløp hva hadde skjedd om styret hadde handlet slik det burde.

Aksjeloven 17-1 - erstatningsregelen

Aksjeloven 17-1: Erstatningsansvar Utgangspunktet for erstatningskravet er asl. 17-1. (1) Selskapet, aksjeeier eller andre kan kreve at daglig leder, styremedlem, medlem av bedriftsforsamlingen, gransker eller aksjeeier erstatter skade som de i den nevnte egenskap forsettlig eller uaktsomt har voldt vedkommende (2) Selskapet, aksjeeier eller andre kan også kreve erstatning av den som forsettlig eller uaktsomt har medvirket til skadevolding som nevnt i første ledd. Erstatning kan kreves av medvirkeren selv om skadevolderen ikke kan holdes ansvarlig fordi han eller hun ikke har utvist forsett eller uaktsomhet

Ansvarsgrunnlag Har styremedlemmet forsettlig eller uaktsom opptrådt rettstridig eller objektivt klanderverdig?

Utgangspunkt for vurderingen Vurderingen av om det foreligger ansvarsgrunnlag består egentlig av 2 deler. 1) Foreligger en objektivt uforsvarlig adferd (rettsstridige handlinger). 2) Kan denne tilregnes skadevolderen som uaktsom og er det unnskyldelig at styret handlet som det gjorde. Det kreves ikke spesiell fagkunnskap for å være styremedlem, men styremedlemmet bedømmes etter en objektiv norm, altså hva som vanligvis vil kunne kreves av et normalt forsvarlig styremedlem. Manglende evne, vilje eller forutsetninger for å utføre sine plikter er ikke nok til å fritas fra ansvar. Konkret vurdering om det er handlet rettsstridig/objektivt klanderverdig. Individuelt ansvar for hver enkelt styremedlem.

Brudd på pliktregler i aksjeloven Viktig å ha et aktivt forhold til de sentrale pliktene i aksjeloven. Ofte brudd på særlige pliktregler i aksjeloven som danner grunnlag for at styremedlemmer blir stilt til ansvar. Normal drift Økonomiske problemer pliktene øker Forvaltnings og tilsynsplikten (asl. 6-12 og 6-13) Ansvar for uriktige opplysninger om aksjekapital Krav til forsvarlig egenkapital og handleplikt (asl. 3-4 og 3-5). Insolvens Oppbudsplikt Informasjonsplikt

Styreansvar typiske sakstyper Kontraktsparter. Selskapets leverandør får ikke betalt. Styret kan ha handlet uredelig ved avtaleinngåelse og gitt misvisende og uriktige opplysninger om selskapet. Manglende oversikt. Selskapets konkursbo. Styret har foretatt ulovlige disposisjoner forut for konkurs, unnlatt å følge reglene om oppbudsplikt m.m. Aksjonærer/selskap. Styret har handlet i strid med selskapsinteressene. Ikke overholdt plikter i aksjeloven knyttet til styrets tilsyn og kontroll. Opplysningssvikt ved investeringer m.m. Skattemyndighetene. Manglende forskuddstrekk, feil i avgiftsrapportering.

Normaldrift Normaldrift Økonomiske utfordringer Insolvens

Uaktsom forvaltning av selskapet Styret har det overordnede ansvar for forvaltningen av selskapet, herunder sørge for forsvarlig organisering, fastsette planer og budsjetter m.m., jf. aksjeloven 6-12. Viktig at styret holder seg tilstrekkelig orientert om selskapets økonomiske stilling og at styret har sikret at virksomheten, regnskaper og formuesforvaltning er underlagt betryggende kontroll. Praksis viser at fravær av/utilstrekkelige kontrollrutiner og/eller organisering av regnskapsmateriale fra styrets side gjerne medfører ansvar for styremedlemmer. Kunne skaden vært unngått ved bedre kontrollrutiner. Var tilsyns- og kontrollsystemet som er organisert utilstrekkelig.

Ansvar for uriktige opplysninger om aksjekapitalen Aksjeloven 2-19. Ansvar for melding om innbetalt aksjekapital. Aktuelt med kapitalforhøyelser m.m. Objektiv ansvar: Styrets medlemmer som har avgitt bekreftelse etter 2-18 annet ledd, er solidarisk ansvarlig for det som måtte mangle av aksjeinnskudd som i meldingen til Foretaksregisteret er oppgitt og bekreftet innbetalt eller gjort opp på annen måte. Dette gjelder selv om det ikke er voldt skade. Verdsettelse av tingsinnskudd vanlig uaktsomhetsansvar: Ansvaret etter første ledd gjelder ikke mangler som skriver seg fra verdsettingen av innskudd i andre eiendeler enn penger

Økonomiske problemer Normaldrift Økonomiske utfordringer Insolvens

Forsvarlig egenkapital og styrets handleplikt Økonomiske utfordringer i selskapet gir strengere krav til aktivitet for et styre. Kravet til forsvarlig egenkapital og styrets handleplikt iht. asl. 3-4 og 3-5 gjør at mange styrer går seg vill. Det nærmere innholdet i bestemmelsene vil jeg gå nærmere inn på i et eget webinar som jeg holder for Accountor Traning 8. mars 2018. Styret har en plikt til fortløpende å vurdere selskapets økonomiske situasjon, jf. asl. 6-12 (3). Ledelsen har et visst spillerom og ansvar skal kun fastsettes i de grovere tilfellene (Ot.prp.nr. 23 (1996-1997 s. 49 flg).

Forsvarlig egenkapital og styrets handleplikt forts. Vurderingene må skje basert på reell egenkapital, ikke balanseførte verdier. Her er det mange som gjør feil. Videre må forutsetningen om fortsatt drift være sannsynlig. Hensynta risikoen ved virksomheten. Underskudd, anstrengt likviditet, og spesielt over tid, taler for skjerpet kontroll

Insolvens Normaldrift Økonomiske utfordringer Insolvens

Oppbudsplikt Det oppstår situasjoner hvor selskapets ledelse er usikker på om de kan drive videre eller om de har plikt til å begjære oppbud. Viktig å gjøre løpende vurderinger av hvorvidt oppbudsplikten har inntruffet. Drives selskapet videre etter dette så har styremedlemmene utvist uaktsomhet om de ikke kan påberope seg en subjektiv unnskyldningsgrunn. Det eksisterer ikke et nøyaktig tidspunkt for inntreden av styrets plikt til å begjære oppbud. Selskapet lever i en «gråsone», hvor den økonomiske situasjonen gradvis forverres. Tilslutt er det ikke realistisk at selskapet kan reddes, hvor styret etter dette får plikt til å begjære oppbud.

Eksempler på økonomiske misligheter - ansvarsgrunnlag De åpenbare tilfellene straffbare handlinger: Økonomisk utroskap, jf strl 390 Bedrageri, jf strl 371 Underslag, jf strl 324 Grovt uordentlig forretningsførsel, jf strl 401 Kreditorbegunstigelse, strl 402 Men også ander tapsbringende disposisjoner kan danne grunnlag for ansvar: Ulovlig lån etter al 8-7 Ulovlig utbytte etter al 8-1 Avtaler med nærstående i strid med al 3-8 Omstøtelige disposisjoner etter deknl. kap 5 Lån og ytelser på gavevilkår Honorering av konsulenter på gavevilkår, eller uten reell motytelse

Riktige og a jour førte regnskap er avgjørende Økonomiske misligheter kan skje mer eller mindre godt kamuflert. Gjennom et korrekt og a jour ført regnskap vil imidlertid alle økonomiske disposisjoner i et selskap bli synliggjort. Mangelfullt, manipulert eller ikke a jour ført regnskap er egnet til å skjule urettmessige økonomiske disposisjoner i strid med selskapets interesser. Dette gjør at regnskapsforsømmelser er all økonomisk kriminalitets mor. Derfor bør virksomhetens regnskap være ført a jour til enhver tid, og da utover minimumskravet til daglig leders rapportering til styret hver fjerde måned.

Økonomisk tap - erstatningsutmåling

Krav om økonomisk tap Skadelidte har som utgangspunkt krav på full erstatning før det økonomiske tapet som er lidt. Bevisbyrden ligger hos skadelidte. Forutsetning at det økonomiske tap kan dokumenteres. Drift på kreditors regning - påvise underdekning i perioden og drift på kreditors regning. Ved forfordeling av kreditorer - svekkelse av boets økonomi. Viktig å sannsynliggjøre de konkrete tapspostene.

Årsakssammenheng

Krav om årsakssammenheng Krav om årsakssammenheng mellom den uaktsomme handling eller unnlatelse og det økonomiske tap. Betingelseslæren. Skadevolder er erstatningsrettslig ansvarlig hvis hendelsen som utløste ansvaret er en nødvendig betingelse for skaden. Ville tapet ha oppstått dersom styrets erstatningsbetingende handling/unnlatelse tenkes bort?

Øvrige spørsmål

Noen andre spørsmål som bør vurderes Aksept av risiko hos kreditor? Ulovfestet krav om lojalitet i kontraktsforhold. Parter som inngår kontrakt skal informere hverandre gjensidig om forhold av betydning for kontraktsforholdet. Kredittrisiko, alminnelig kjent risiko ved å drive virksomhet. Men det finnes grenser. Må vurderes mot styrets opplysningsplikt. Skal det ilegges ansvar må det være handlet uforsvarlig. Opplysningsplikt i insolvente selskap. Er kreditor utsatt for en «helt annen risiko» enn det som var forutsetningen, kan dette være ansvarsbetingende. Lemping av erstatningsansvar, jf. skadeserstatningsloven 5-2. Kun en snever unntaksregel.

Foreldelse

Kort om foreldelse Foreldelsesloven 2 (Fristens lengde): «Den alminnelige foreldelsesfrist er 3 år» For krav som springer ut av kontrakt gjelder foreldelsesloven 3 Fristens utgangspunkt (foreldelsesloven 3 (2): «For krav som oppstår ved mislighold, regnes foreldelsesfristen fra den dag da misligholdet inntrer» For krav utenfor kontrakt, f.eks. krav som reises av en kreditor etter asl. 17-1, gjelder foreldelsesloven 9 (krav utenfor kontrakt): Fristens utgangspunkt er annerledes: foreldes 3 år etter den dag da skadelidte fikk eller burde skaffet seg nødvendig kunnskap om skaden og den ansvarlige. Foreldelsesloven 10: Tilleggsfrist på 1 år ved uvitenhet.

Oppsummering

Økt fokus på formelt styrearbeid I mange små og mellomstore bedrifter ser vi at det med fordel kunne vært større fokus på formelt og dokumentert styrearbeid og tettere oppfølging. Erfaring er at det i mange SMB-bedrifter skjer økonomiske disposisjoner, som enten er klart rettstridige, eller som klart er motivert av andre hensyn enn det som strengt tatt er i selskapets interesse. Dette går utover lønnsomheten, og kan skade virksomhetens omdømme. Ansvaret passive styremedlemmer har for økonomiske misligheter i bedriften er reelt og kan få betydelig omfang for den enkelte.

Tør man påta seg rollen som styremedlem/styreleder? De tre grunnvilkårene for erstatning må være oppfylt. Det kan være bevismessig utfordrende å sannsynliggjøre. Grensen for hvor detaljert styret må gå til verks avhenger av hva som er nødvendig for å oppnå kontroll. Styrearbeidet må dokumenteres, gjennom agendaer og protokoller som viser hva som er behandlet, hvilke vurderinger som er gjort og hvilke vedtak som er fattet. Selv om loven åpner for ulike behandlingsformer, anbefales det å utføre arbeidet i styremøter. Er man uenig i det som foregår, eller oppdager misligheter, få det inn i styreprotokollen. Evnt. meld fratredelse. Styreansvarsforsikring.

Takk for oppmerksomheten! Kontaktdetaljer: Brækhus Advokatfirma DA Frank C. Aase Advokat - partner Tlf. 957 32 757 Epost: aase@braekhus.no