BI Bank og Forsikring Utskriftsvennlig versjon Kompendium, delhefte Fagemne 1.1 Privatøkonomisk styring, budsjett, relevante emner i ulike livsfaser DAG JØRGEN HVEEM PERSONLIG ØKONOMI Kompendiet dekker kunnskapskravene for emneområdet personlig økonomi. Kravene er definert av Finansnæringens autorisasjonsordninger. Emneområdet er aktuelt for finansielle rådgivere, samt kredittrådgivere som ikke er finansielle rådgivere.
1. Emneområde: Fagemne 1.1 Privatøkonomisk styring, budsjett, relevante emner i ulike livsfaser Beskrivelse Dette fagemnet omhandler kunnskap om husholdningsbudsjett som ledd i arbeidet med å bistå kunden med å få oversikt, styring og kontroll over privatøkonomien. Siden SIFO-budsjettet inngår som et sentralt normelement ved mange bankers beregning av kundenes likviditetsoverskudd, omhandles sentrale og konkrete kjennetegn ved dette budsjettet. I tillegg behandles karakteristika ved ulike låneformer, beregning av og anvendelse av likviditetsoverskudd. Innhold Fagemne 1.1 Privatøkonomisk styring, budsjett, relevante emner i ulike livsfaser 1.1.1 Familiebudsjett måned/år... 4 1.1.2 Kundens betalingsevne og livsfaseøkonomi... 6 2 BI Bank og Forsikring, august 2017 Redaktør: Hans Jørgen Lund Forfatter: Dag Jørgen Hveem Institutt for rettsvitenskap og styring ISBN 978-82-8247-223-4 Layout og produksjon: Keops a.s, Asker Adresse: Handelshøyskolen BI BI Bank og Forsikring 0442 Oslo Besøksadresse: Nydalsveien 37, Oslo Telefon: 46 41 00 11 E-post: bankogforsikring@bi.no www.bi.no/bankogforsikring Det må ikke kopieres fra dette kompendiet ut over det som er tillatt etter bestemmelsene i «Lov om opphavsrett til åndsverk», «Lov om rett til fotografi» og «Avtale mellom Staten og Rettighetshavernes organisasjoner om kopiering av opphavsrettslig beskyttet verk i undervisningsvirksomhet». Brudd på disse bestemmelsene vil bli anmeldt.
Delemner og kunnskapskrav 1.1.1 Familiebudsjett måned/år Kandidaten skal kunne redegjøre for og forstå prinsippene som ligger til grunn for SIFO-budsjettet, herunder om oppbyggingen, individspesifikke og husholdningsspesifikke utgifter samt hvilke «hovedposter» som faller utenfor SIFO-budsjettet. 1.1.2 Kundens betalingsevne Kandidaten skal forstå forskjellene mellom ulike låneformer (serie, annuitet og rammelån), og videre kunne anvende kunnskapen til å vurdere kundens spareevne. 1.1.3 Livsfaseøkonomi Kandidaten skal forstå betydningen av sparing generelt og til pensjon spesielt og se sammenhengen mellom nedbetaling av lån kontra annen sparing. Kunnskapsnivå Fakta Forståelse Fakta Forståelse Fakta Forståelse 3 Innledning Hovedfaktorene i familieøkonomien er inntekter fratrukket skatt og faste ut betalinger, som gir disponibel likviditet. Utbetalinger henspeiler på likviditeten; hvor mye som betales ut. Kostnader = forbruk av ting/ressurser, vurdert i penger, f.eks. verdifall på bil. Utgifter = anskaffelsen av tingen, vurdert i penger. I det daglige av «folk flest» brukes begrepene kostnader og utgifter litt om hverandre. Påvirkningsmulighetene kundene har til å påvirke hovedfaktorene i familieøkonomien, varierer. Og hvorvidt og eventuelt på hvilken måte dette bør tas opp med kunden, varierer med behov og situasjon.
Generelt er det på kort sikt begrensede muligheter for folk flest til å gjøre noe med inntektssiden, men altså ikke for alle; noen kan jobbe mer, ta seg ekstrajobb eller skifte arbeidsplass. Skatten er det lite å gjøre med hvis målet samtidig er å bedre likviditeten på kort sikt; sparing i BSU er et eksempel på plasseringer som gir skattebesparelse. Faste utbetalinger kan være vanskelig å påvirke på kort sikt; det krever ofte større beslutninger, som f.eks. skifte av bolig. Refinansiering er dog ikke sjelden en mulighet (samling av lån) til å få redusert utbetalingene. Kunden er hovedkilden til informasjon. Fordi mange kunder ikke har tilstrekkelig oversikt, vil den nære forhistorie gi verdifull informasjon hvor mye penger er faktisk brukt? Aktuelle kilder (som både har fordeler og svakheter) kan være: Kopi av siste års selvangivelse og eventuelt ligningsattest. Kundens lønnskonto og eventuelt andre konti i banken. Lønnsavregning, eventuelt bekreftelse fra arbeidsgiver. 4 Kildene har åpenbare fordeler og svakheter og må etterprøves. I rådgivning om plassering er det små betenkeligheter med å bygge på kundens informasjon, mens banken i lånesaker vanligvis må være langt mer påpasselig med å få dokumentert opplysningene. 1.1.1 Familiebudsjett måned/år Et budsjett gir en oversikt over planlagte inntekter og utgifter en fremtidig periode. Hovedformålet med budsjettet er å skaffe seg oversikt, styring og kontroll. Mange vil oppdage at økt bevisstgjøring og en liten dreining og reduksjon på utgiftssiden vil gi store utslag på sikt.
Detaljeringsgraden på budsjettet må tilpasses behovet, herunder kundens økonomi, alder og ønsket om, viljen til og nødvendigheten av endringer. Ulike steder vil du kunne finne eksempler på budsjett. Det kan være hensiktsmessig å dele budsjettet inn i faste, delvis påvirkbare og helt påvirkbare utgifter. Hvilke poster som ligger innenfor de enkelte grupper, vil variere fra person til person. Fokuset bør primært rettes mot de helt påvirkbare utgifter. Et for detaljert budsjett blir som regel vanskelig å følge opp. SIFOs referansebudsjett for forbruksutgifter ligger på www.sifo.no (med kalkulator for nærmere beregninger). SIFO-budsjettet blir av de fleste banker brukt som et utgangspunkt og normtall for beregning av normale utgifter til livsopphold for lånekundene. Budsjettet viser alminnelige forbruksutgifter for ulike typer hushold, både vanlige løpende utgifter (mat, klær, bil, telefon- og mediebruk, hygieneartikler mv.) og utgifter til mer sjeldne innkjøp av varige forbruksgjenstander (møbler, elektrisk utstyr mv.) 5 Budsjettet er et langtidsbudsjett fordi det forutsettes satt til side penger til sjeldnere innkjøp. Budsjettet er et suppleringsbudsjett for hushold som allerede lever på et rimelig nivå. Det er således ikke et etableringsbudsjett; her kreves at det settes av en del midler til første gangs innkjøp. Budsjettet er et familiebudsjett, som ikke nødvendigvis viser hvor mye det koster å ha barn i husholdningen. Dette selv om ulike familietyper til en viss grad hensyntas. Det er lagt inn stordriftsfordeler ved større familier. Budsjettet tar ikke spesifikt hensyn til den livsfase de voksne befinner seg i. Budsjettet skal i hovedsak dekke daglige løpende utgifter, men også de noe mer sjeldne, ut fra et rimelig forbruksnivå som skal gi mulighet for deltakelse i
vanlige, sosiale aktiviteter. Det legges ikke opp til utstrakt bruk av «tilbud» og «salgsvarer». Budsjettet dekker ikke utgifter til bolig, strøm og andre boutgifter (vedlikehold mv), tobakk, alkohol, videregående skole, helsetjenester. Heller ikke kostbare, utstyrskrevende fritidsinteresser, feriereiser, uteliv og feiring av begivenheter og kjøp av gaver er med. 1.1.2 Kundens betalingsevne og livsfaseøkonomi Vurdering av kundens betalings- og spareevne Inntekt skatt faste utgifter og utbetalinger = Disponibel likviditet. Den disponible likviditeten kaster lys over betalings- og spareevnen, men gir ikke noe fullgodt bilde. I tillegg må det gjøres fradrag for andre utgifter og utbetalinger, som kan være helt eller delvis påvirkbare. Et budsjett er en plan for fremtidige inntekter og utgifter (og utbetalinger) og vil gi en oversikt over ledig likviditet som kan brukes til f.eks. økt sparing. Budsjettet gir oversikt, styring og kontroll, og mange vil oppleve at det er rom for økt sparing gjennom økt bevisstgjøring. En liten nedjustering av forbruket og oppjustering av sparingen kan være lite merkbar på kort sikt, men kan gi store resultater på lenger sikt, hvilket et budsjett vil kunne synliggjøre. 6 Ved kartlegging av folks spareevne, er det hensiktsmessig å legge til grunn de tallene kunden kommer med. Hvis det er snakk om lånefinansiering av bolig eller andre investeringer, må det foretas en kredittvurdering av kunden, og det stilles da strengere krav til bankens vurdering og dokumentasjon. Finansavtalelovens regler om opplysningsplikt ( 46 a), kredittvurderingsplikt ( 46 b), forklaringsplikt ( 46 c) og frarådingsplikt ( 47)
underbygger skjerpede krav til bankene. Det samme gjør den såkalte boliglånforskriften. Disse bestemmelsene skal vi ikke behandle her. En finansieringsplan skal vise hvor mye penger kunden trenger og hvordan disse tenkes anskaffet (egenkapital og lån). De sentrale elementene i kredittvurderingen er betalingsevne ikke bare i dag, men også «i morgen», betalingsvilje (betalingsanmerkninger mv.) og sikkerhet (pant, kausjon). Valg av avdragsprofil og nedbetalingstid basert på kundens behov og innenfor bankens policy Avdragsprofilen og nedbetalingstiden må ligge innenfor rammen av bankens policy, boliglåns forskriften og tilpasses kundens behov. Noen kunder ønsker en høy sparing gjennom rask nedbetaling av lånet, mens andre ønsker «slakkere» nedbetaling og desto høyere forbruk og/eller alternativ sparing til nedbetalingen. 7 Det er ikke uvanlig at kunder (typisk de eldre) nå tilbys avdragsfrihet over lengre perioder, tidvis avdragsfrihet resten av livet, hvilket innebærer at lånet blir innfridd i forbindelse med arveoppgjør (oppgjør av dødsboet) eller overtatt av arvingene. Rammelån, fleksilån, boligkreditt mv. er blant navnene på en fleksibel «ned betalings profil». Kunden er sin egen «banksjef», som det heter i markedsføringen, og kan trekke på kreditten og innbetale på den samme kreditten. Primært bør slike kreditter gis til kunder som har god orden og rimelige gode marginer i sin økonomi, fordi det ellers kan være fristende raskt å utnytte kreditten fullt ut. Slik utnyttelse kan gi en presset økonomi, i verste fall med boligsalg som konsekvens. I boliglånsforskriften, er det gitt forsiktighetsregler ved innvilgelse av slik kreditt som innebærer at boligkreditten ikke kan overstige 60 % av boligverdien. For nedbetalingslån er det avdragsplikt på i utgangspunktet 2,5 % av innvilget lån hvis lånet overstiger nevnte 60 %-grense.
Annuitetslån innebærer lik terminsum (summen av renter og avdrag) over lånets løpetid, gitt at det ikke gjøres endringer i kostnadene og nedbetalingstiden. Rentedelen avtar og avdragsdelen øker etter hvert som lånet nedbetales. Serielån innebærer konstant avdragsdel og følgelig fallende rentebetaling og terminsum. Et annuitetslån innebærer et høyere gjennomsnittlig lånebeløp sammenlignet med et serielån med samme løpetid. Derfor blir det mer renter å betale enn ved serielån, gitt samme rente. Likviditets belastningen er i starten mindre på et annuitetslån enn på et serielån. Lån med fast og flytende rente Banken bør i sin rådgivning klargjøre konsekvensene av valget mellom fast og flytende rente. Fast rente nivået reflekterer markedsaktørenes (rentemarkedet) forventninger til den flytende renten fremover. 8 Når enkelte finansinstitusjoner i august 2017 kan tilby 3 års fastrentelån til en effektiv rente på 2,3 %, 5 års fastrente til snaue 2,7 % og 10 års fastrente til snaue 3,3 %, forteller det oss bl.a. at markedet forventer at nivået på flytende rente vil ligge lavt lenge, selv om det på lenger sikt forventes å øke noe. 1 Forventningene kan imidlertid raskt bli dempet hvis den økonomiske veksten uteblir. Forholdene kan imidlertid endre seg raskt i begge retninger. Skjerpede kapitaldekningsregler kan trekke i retning av høyere rente. Ved en nedgang i rentenivået i fastrenteperioden, må kunden betale en overkurs (fradragsberettiget) ved eventuell innfrielse eller overgang til flytende rente. Det er endringen i fastrentenivået som er relevant, og med utgangspunkt i gjenværende løpetid av fastrenteperioden. Overkursen skal dekke det rentetapet banken får ved 1 www.finansportalen.no gir oversikt over rentebetingelser.
at pengene må lånes ut igjen til det lavere fastrentenivået som nå er etablert. Finansdepartementet har fastsatt regler for beregning av overkurs (for forbrukerkunder). Ved en oppgang i fastrentenivået vil kunden få utbetalt en underkurs (skattepliktig) ved eventuell innfrielse eller overgang til flytende rente. Det sentrale vurderingskriterium for den enkelte kunde ved valg mellom fast eller flytende rente, bør være om man tåler eller ønsker rentesvingninger. Et annet moment er om man er langsiktig; har man planer om å selge seg ut av boligmarkedet før bindingstidens utløp, bør man kanskje være tilbakeholden med å velge fast rente, selv om man også kan tjene penger på førtidig innfrielse. I vurderingen av kundens betalingsevne og bruk av reglene om fraråding etter finansavtaleloven 47, tas høyde for at renten kan øke med minst 5 prosentpoeng. Dette følger av ovennevnte boliglånsforskrift. Ved fastrentelån skal 5 %-bufferen legges inn ved utløpet av rentebindingsperioden. En kombinasjon av fast og flytende rente vil kunne være aktuelt for mange. 9 Effektiv rente Effektiv rente behandles i hovedsak i emneområdet «finansmarkeder». Ved beregning av effektiv rente skal man finne hva renten blir dersom alle rentebetalinger mv. skjer ved årets slutt. (Effektiv rente kan forklares som internrenten på lånets kontantstrøm over løpetiden, en forklaring man bør spare de aller fleste kunder for). Den effektive rente er primært avhengig av rentesats, betalingstidspunkt for renten, kostnader i form av etableringsgebyr, termingebyr, provisjoner mv., løpetid for lånet, størrelse på lånet, nedbetalingsprofil på lånet. Bankene plikter å oppgi effektiv rente. Men effektiv rente bør ikke være eneste beslutningskriterium.
Eksempelvis har et avdragsfritt lån på kr 10 000, med etableringsgebyr kr 500, med innfrielse etter 1 år, høyere effektiv rente enn om innfrielse skjer etter 2 år. Likevel kan det etter omstendighetene være fornuftig å innfri lånet etter 1 år. Det kan også være fornuftig med månedlige terminer, selv om det fører til høyere effektiv rente enn et lån med årlig nedbetaling. Den månedlige rente- og avdragsbetaling medfører at man starter nedbetalingen raskere og at man betaler mindre sum renter totalt sett til banken. For de fleste lønnstakere vil det ikke sjelden være mer fornuftig med månedlige terminer enn årlige. (Det beror dog litt på lånesum og størrelsen på termingebyrene). 10