VÆRSTE UTVIKLING AS PRØVETAKING AV MASSER VÆRSTEBROA. KOMMENTAR TIL MÅLERESULTATER ADRESSE COWI AS Kobberslagerstredet 2 Kråkerøy Postboks 123 1601 Fredrikstad Norge TLF +47 02694 WWW cowi.no Signaturer: (Saksbehandler) (Kontrollør) OPPDRAGSNR. A080415 DOKUMENTNR. 1 VERSJON 1 UTGIVELSESDATO 24.02.2016 KONTROLLERT UTARBEIDET ANDERS GAUSTAD JAN RAYMOND SUNDELL
PRØVETAKING AV MASSER, VÆRSTEBROA 2/13 INNHOLD 1 Sammendrag 3 2 Beliggenhet 3 3 Gjennomførte undersøkelser 3 3.1 Grunnforhold 10 4 Resultater fra prøvetakingen 11 Vedlegg A Analyseresultater
PRØVETAKING AV MASSER, VÆRSTEBROA 3/13 1 Sammendrag COWI AS har på oppdrag fra Værste Utvikling AS gjennomført en miljøteknisk undersøkelse for arealet på sør- og vestsiden av den nye Kråkerøybroa, gnr 423 bnr 2. Prøvetakingen er gjort i samsvar med metodikken som er beskrevet i TA-2553/2009, Helsebaserte tilstandsklasser for forurenset grunn. Det er påvist forurensning over normverdien på hele arealet som er undersøket. Forurensningsgraden variere fra moderat forurenset (tilstandsklasse 3) til sterkt forurenset (tilstandsklasse 5). I enkelte prøvepunkter er det påvist konsentrasjoner av bly som tilsvarer nivå for farlig avfall. 2 Beliggenhet Området ligger i Fredrikstad kommune på sør- og vestsiden av den nye Kråkerøybroa, gnr 423 bnr 2 Området som omfattes av de miljøtekniske grunnundersøkelsene utgjør ca. 4000 m². Området er vist i figur 1. Både kjent historikk og kvartærgeologisk oversiktskart (NGU) viser at området består av fyllmasse. Fyllmassene er sammensatte, men i hovedsak består de av grov stein, grus, jord, silt og leire. Prøvetakingen viser at naturlige masser i form av silt/leire påtreffes på ca. 1 meter under bakkenivå. Figur 1. Området som er prøvetatt er markert med rødt. Kilde: Kartportalen Fredrikstad kommune 3 Gjennomførte undersøkelser Den miljøtekniske grunnundersøkelsen ble gjennomført 10. februar 2016. Det ble tatt ut til sammen 13 prøver fordelt på 12 prøvetakingspunkter (Figur 2 viser oversikt over punkter). Prøvene er i hovedsakk tatt ut som blandprøver fra 0,2 1 meter, det vil si at hver prøve består av 12 delprøver fra hvert sjikt som er prøvetatt. Prøvetakingssjaktene er gravd ut ved bruk av gravemaskin. Det undersøkte området er definert som en lokalitet med diffus eller homogen forurensning. Prøvetakingssjaktene er fordelt slik at
PRØVETAKING AV MASSER, VÆRSTEBROA 4/13 prøvene skal sikre representativitet, dvs. at det er stor sannsynlighet for at mest mulig av evt. forurensning blir avdekket. Alle prøvene er analysert ved akkreditert laboratorium, Eurofins AS i Moss. Figur 2. Oversikt over prøvepunkter
PRØVETAKING AV MASSER, VÆRSTEBROA 5/13 Toppmasser, 0 0,2 Fyllmasser, 0,2 1m Silt/leire Figur 3. Fra prøvetakingssjakt P1 Figur 4. Fra prøvetakingssjakt P2
PRØVETAKING AV MASSER, VÆRSTEBROA 6/13 Figur 5. Fra prøvetakingssjakt P3 Figur 6. Fra prøvetakingssjakt P4
PRØVETAKING AV MASSER, VÆRSTEBROA 7/13 Figur 7. Fra prøvetakingssjakt P5 Figur 8. Fra prøvetakingssjakt P6
PRØVETAKING AV MASSER, VÆRSTEBROA 8/13 Figur 9. Fra prøvetakingssjakt P7 Figur 10. Fra prøvetakingssjakt P8
PRØVETAKING AV MASSER, VÆRSTEBROA 9/13 Figur 11. Fra prøvetakingssjakt P9 Figur 12. Fra prøvetakingssjakt P10
PRØVETAKING AV MASSER, VÆRSTEBROA 10/13 Figur 13. Fra prøvetakingssjakt P11 Figur 14. Fra prøvetakingssjakt P12 3.1 Grunnforhold Området består av fyllmasse med hovedvekt på grus, sand, og jord. I søndre del av området er det betydelig inslag av større steinblokker/sprengstein. Observasjoner fra feltarbeidet er at flere av sjaktene også inneholder en del avfall.
PRØVETAKING AV MASSER, VÆRSTEBROA 11/13 4 Resultater fra prøvetakingen Analyseresultatene viser at det er påvist metaller/kjemiske forbindelser over normverdi i alle prøvene som er tatt. Generelt forekommer det høye konsentrasjoner av arsen, bly, kobber, kvikksølv, sink og PAH. I 3 av prøvetakingspunktene ble det registrert bly som tilsvarer nivå for farlig avfall. viser kart hvor prøvepunktene er farget et tilstandsklasser i TA2553/2009. Tabell 1. Tilstandsklasser for forurenset grunn og beskrivelse av tilstand. Hentet fra Miljødirektoratets veileder 2553/2009. Konsentrasjoner er angitt i mg/kg TS. Tilstandsklasse: 1 (Normverdi) 2 3 4 5 Beskrivelse av tilstand: Meget god God Moderat Dårlig Svært dårlig Arsen <8 8-20 20-50 50-600 600-1000 Bly <60 60-100 100-300 300-700 700-2500 Kadmium <1,5 1,5-10 10-15 15-30 30-1000 Kvikksølv <1 1-2 2-4 4-10 10-1000 Kobber <100 100-200 200-1000 1000-8500 8500-25000 Sink <200 200-500 500-1000 1000-5000 5000-25000 Krom III <50 50-200 200-500 500-2800 2800-25000 Nikkel <60 60-135 135-200 200-1200 1200-2500 PCB7 <0,01 0,01-0,5 0,5-1 1-5 5-50 PAH16 <2 2-8 8-50 50-150 150-2500 Benzo-a-pyren <0,1 0,1-0,5 0,5-5 5-15 15-100 Alifater>C8-C10 <10 <10 10-40 40-50 50-20000 Alifater>C10-C12 <50 50-60 60-130 130-300 300-20000 Alifater>C12-C35 <100 100-300 300-600 600-2000 2000-20000 Benzen <0,01 0,01-0,015 0,015-0,04 0,04-0,05 0,05-1000 Normverdier for parametre som ikke inngår i tilstandsklassene over: Toluen 0,3 Etylbenzen 0,2 Xylen 0,2 Tabell 2. Sammenstilling av analyseresultater sammenlignet med de respektive tilstandsklassene i miljødirektoratets veileder "Helsebaserte tilstandsklasser for forurenset grunn", TA 2553/2009. Svarte celler med hvit skrift indikerer verdier på nivå med farlig avfall. Konsentrasjoner er angitt i mg/kg TS. Prøve nr As Pb Cd Cu Cr Hg Ni Zn Alifater PAH PCB TS Benzen Toluen Etylbenzen Xylen P1 29 680 0,95 530 24 3,12 40 640 20 44 n.d. 82 <0,01 <0,01 <0,01 <0,03 0120(B, P2 62 1800 0,72 490 21 28,4 41 430 64 99 0,003 94 <0,01 <0,01 <0,01 <0,03 80m) P3 16 5900 2,8 2200 13 183 30 1900 270 380 n.d. 77 <0,01 <0,01 <0,01 <0,03 P4 033 2500 1,2 3800 16 18,6 41 1000 22 40 0,032 86 <0,01 <0,01 <0,01 <0,03 P5A 4,8 94 0,21 61 18 0,45 14 0210 52 42 0,026 84 <0,01 <0,01 <0,01 <0,03 P5B 28 670 1,1 1100 38 211,1 52 830 45 90 0,073 84 <0,01 <0,01 <0,01 <0,03 P6 37 1100 1,9 850 150 1,78 91 1000 86 27 1,5 86 <0,01 <0,01 <0,01 <0,03 P7 33 2700 2,1 570 15 12,8 24 2000 94 54 0,064 83 <0,01 <0,01 <0,01 <0,03 P8 4,4 94 0,62 53 15 0,65 13 250 75 6,5 0,078 88 <0,01 0,016 <0,01 <0,03 P9 2,4 26 0,46 17 9,9 0,10 7,9 160 33 0,53 0,042 85 <0,01 0,016 <0,01 <0,03 P10 11 920 2,5 12000 19 80,57 28 3100 38 4,3 0,004 85 <0,01 0,016 <0,01 <0,03 P11 17 200 0,55 250 15 90,65 30 430 110 7,4 60,020 89 <0,01 0,016 <0,01 <0,03 P12 10 250 0,62 230 16 90,78 20 390 30 16 0,005 82 <0,01 0,016 <0,01 <0,03 n.d. = ikke påvist 8 9
PRØVETAKING AV MASSER, VÆRSTEBROA 12/13 Figur 15. Prøvepunktene farget etter tilstandsklasser i TA2553/2009. I P5 er det tatt 2 prøver og den med høyest verdi vises (tatt ut nederst). Den andre prøven (av toppmassene) ville hatt gul farge, tilsvarende tilstandsklasse 3.
PRØVETAKING AV MASSER, VÆRSTEBROA 13/13 Tabell 3. Prøvetakingsdyp og observasjoner som ble gjort under prøvetakingen Prøvepunkt Tilstandsklasse Kommentar P1 4 0,2 1 meter, Enkelte synlige avfallsfraksjoner P2 5 0,2 1 meter P3 Farlig avfall 0,2 1 meter, Enkelte synlige avfallsfraksjoner P4 Farlig avfall 0,2 1 meter, Enkelte synlige avfallsfraksjoner P5A 3 0,0 0,2 meter. Toppmasser P5B 5 0,2 1 meter, Enkelte synlige avfallsfraksjoner P6 5 0,2 1 meter, Enkelte synlige avfallsfraksjoner P7 Farlig avfall 0,2 1 meter. P8 2 0,2 1 meter, Stor stein/pukk, jernskrot, høy grunnvannsstand P9 2 0,2 1 meter, Stor stein/pukk, jernskrot, høy grunnvannsstand P10 5 0,2 1 meter, Enkelte synlige avfallsfraksjoner P11 3 0,2 1 meter, Stor stein/pukk, jernskrot, høy grunnvannsstand P12 3 0,2 1 meter, Enkelte synlige avfallsfraksjoner 5 Konklusjon Resultatene viser at det er påvist forurensning over normverdien i alle prøvepunktene. Forurensningsgraden vaierer fra tilstandsklasse 2 til farlig avfall. Generelt forekommer det høye konsentrasjoner av arsen, bly, kobber, kvikksølv, sink og PAH. I 3 av prøvetakingssjaktene (P3, P4 og P7) ble det registrert bly som tilsvarer nivå for farlig avfall. Det er generelt noe lavere forurensningsgrad lengst sør på området. Det er også mindre forurensning i det øverste topplaget, dvs. fra 0 ca. 0,2 meter. Med bakgrunn i kravene i Forurensningsforskriften skal det også utarbeides en tiltaksplan for graving i forurenset jord. Tiltaksplanen vil gjøre rede for en risikovurdering av massene og eventuell spredning til omgivelsene. Det undersøkte området ligger lavt i terrenget, hvor terrengoverflaten i mesteparten av punktene ligger under kote 1,5. I kommuneplanens arealdel legges 100-års stormflo til grunn for planlegging av nye bygg. Nivået på 100-års stormflo for sentrumsnære områder i Fredrikstad er beregnet til 2,53 m inkludert usikkerhet. For å imøtekomme flomsikring ved framtidig havnivåstigning, vil det sannsynligvis bli nødvendig med en terrengheving på området. Ved en slik heving av terrenget vil de undersøkte massene anses som dypereliggende jord (>1 m), noe som er viktig i vurderingen av hvilke akseptkriterier som skal legges til grunn.