Høring - finansiering av private barnehager Uttalelse - Ski kommune Status: Innsendt til Utdanningsdirektoratet. Bekreftet av høringsinstans via: ketil.aldrin@ski.kommune.no Innsendt av: Ketil Aldrin Innsenders e-post: ketil.aldrin@ski.kommune.no Innsendt dato: 8/11/2015 Hvilken kommune? (f.eks. X kommune): Ski kommune Kommune (Offentlig) Stilling: Barnehagekonsulent, høringsuttalelsen sendes inn på vegne av rådmannen.
Høring finansiering av private barnehager 2.4. Spørsmål: Spørsmål 1. Hvilken finansieringsmodell ønsker dere? Velg ett alternativ Videreføring av dagens modell Kommentar Ski kommune er i utgangspunktet positiv til dagens modell for finansiering av private barnehager og en videreføring av denne. Ski kommunes satser ligger i dag lavere enn det som er nasjonale satser. Dersom det skulle bli vedtatt en overgang til en modell med nasjonale satser, vil Ski kommunes tilskudd kunne øke med svært betydelige beløp i størrelsesorden flere millioner kroner. Det er svært viktig at det i forskrift, merknader og veiledningsmateriell er et klart skille mellom fire typer kostnader: - Ordinære driftskostnader knyttet til drift av barnegruppene og arbeidet med barna. - Kostnader knyttet til drift av bygning og eiendom. - Kapitalkostnader, spesielt renter på investeringer. (Spørsmål om avskrivninger og avdrag på lån kommenteres nærmere nedenfor.) - Administrasjonskostnader. Disse skillene mellom forskjellige typer kostnader var innarbeidet i Ski kommunes egen tilskuddsordning siden 2004. Det er viktig å ha et klart skille mellom disse fire typer kostnader, da det kan være betydelige forskjeller her. Det kan være store forskjeller mellom kostnadene for de kommunale barnehager innbyrdes, mellom de forskjellige private barnehager, og mellom kommunale og private barnehager. Det er derfor nødvendig å ha en nyansert tilskuddsordning som fanger opp disse forskjellene. Ski kommune ser at det vil være behov for en tilskuddsordning som er enda mer nyansert enn dagens modell. Med en enda mer utviklet budsjett-modell vil man kunne få et verktøy som gir kommunene et bedre grunnlag for å få vurdert hvilket nivå, innenfor de nasjonale retningslinjer, man ønsker å legge støtten på. Med «budsjett-modell» menes å gi den enkelte private barnehage et årlig budsjett på samme nivå som for en tilsvarende kommunal barnehage. Våre merknader nedenfor gjelder forhold som bør utdypes og avklares nærmere. Vilkår for kommunalt tilskudd Ski kommune er en mellomstor norsk kommune, med ca. 30 000 innbyggere. I vår kommune vil tilskudd til private barnehager utgjøre over 60 millioner kroner i 2015. Dette utgjør en meget betydelig utgift for kommunen, som kommunen er forpliktet til å yte. Tilskuddet i vår kommune tildeles til 9 ordinære private barnehager og 3 små private familiebarnehager. Med ansvar for tildeling av slike store kommunale tilskudd synes det for Ski kommune klart at kommunen må kunne sette vilkår for sine tilskudd til private barnehager. Kommunale plasser i private barnehager Tall fra Ski kommune og fra landet som helhet viser at inntektene for private barnehager i all hovedsak kommer fra offentlige tilskudd, og fra 2011 vil dette si kommunale tilskudd. Etter at makspris på foreldrebetaling ble innført, utgjør foreldrenes betaling en stadig mindre del av barnehagenes inntekter. Driftstilskudd fra eier eller fra andre utgjør en liten del av barnehagenes inntekter. I denne situasjonen, hvor tilskudd fra kommunen vil dekke den alt overveiende del av utgiftene i private barnehager, vil det være rimelig at det kan innføres et prinsipp om kommunale plasser i de private barnehagene. Med dette menes barnehageplasser som tildeles av kommunen etter kommunale opptaksregler.
På denne måten vil man også kunne unngå å etablere eller vedlikeholde eventuelle uheldige skiller mellom kommunale og private barnehager. Kapitalkostnader i form av avdrag på lån o.l. Etter vår oppfatning er nedbetaling av investeringer og avdrag på lån ikke driftskostnader i vanlig forstand. Dette er kapitalkostnader knyttet til tomteervervelse, nybygg og investeringer. Dette er altså den private eiers egen eiendom, og nedbetaling vil gi oppbygging av den private eiers egenkapital. Vi kan ikke se at det skal være kommunens ansvar å gi kommunale tilskudd til oppbygging av private eieres egenkapital og private eiendom. Oppbygging av private eieres egenkapital må finansieres ved eiers egen innsats og bidrag. Dersom det gis kommunale tilskudd til avdrag på lån eller i form av gratis kommunal tomt e.l., vil det være rimelig at kommunen får en eierandel tilsvarende de tilskuddene som ytes. En slik forståelse av forholdet mellom kapitalkostnader og egenkapital vil være helt i samsvar med det som gjelder for kommunenes egne eiendommer. Dette vil være økonomisk likeverdig behandling. Spesielt om avskrivninger Avskrivninger i regnskapsmessig forstand i privateide barnehager er ikke en vanlig driftsutgift på lik linje med andre løpende utgifter. Avskrivninger i privateide barnehager vil ofte benyttes til avsetninger til fond, til avdrag på lån eller til nødvendig renovering og/eller fornyelse av bygning og eiendom, slik at barnehagen kan sikres videre drift i lang tid framover. Fornuftig disponering av avskrivninger i privateide barnehager framstår derfor som avsetninger til oppbygging av egenkapital, og bør behandles som dette, jf. avsnittet om kapitalkostnader ovenfor. En slik forståelse av forholdet mellom avskrivninger og kapitalkostnader og egenkapital vil tydeliggjøre hvilke kostnader de privateide barnehagene skal ha økonomisk støtte til. 3.2.4. Spørsmål: Spørsmål 2. Støtter dere vårt forslag om å gi påslag for pensjonsutgifter? 3.2.4. Spørsmål: Spørsmål 3. Støtter dere forslaget om en søknadsbasert ordning for barnehager med særlig høye pensjonsutgifter? 3.3.2.1. Spørsmål: Spørsmål 4. Støtter dere at kapitaltilskuddet kun beregnes ut fra nasjonal sats?
3.3.3.1. Spørsmål: Spørsmål 5. Er dere enige i at kapitaltilskuddet gis likt for tre år? 3.3.5. Spørsmål: Spørsmål 6. Hvilken metode mener dere er best egnet til å beregne kapitaltilskuddet? Velg ett alternativ Intet svaralternativ valgt 3.4.4. Spørsmål: Spørsmål 7. Støtter dere at tilskuddet til familiebarnehager kun beregnes ut fra nasjonal sats? 3.5.5. Spørsmål: Spørsmål 8. Støtter dere at tilskuddet til åpne barnehager kun beregnes ut fra nasjonal sats? 3.7.3. Spørsmål: Spørsmål 9. Støtter dere vårt forslag om at kommunen der barnet er folkeregistrert skal være refusjonspliktig? 3.8.1. Spørsmål: Spørsmål 10. Støtter dere forslaget om ikke å videreføre en bestemmelse om minimumssats? 4.2.1. Spørsmål: Spørsmål 11. Er dere enige i forslaget om ikke å videreføre en bestemmelse om formål og virkeområde?
4.3.1. Spørsmål: Spørsmål 12. Støtter dere vårt forslag om ikke å videreføre begrepet "ordinær drift" i ny forskrift? 4.4.1. Spørsmål: Spørsmål 13. Støtter dere forslaget om å beholde en bestemmelse om kravet til forsvarlig saksbehandling etter forvaltningsloven? 4.5.4. Spørsmål: Spørsmål 14. Er dere enige i forslaget om ikke å videreføre 25 prosent-regelen? 4.6.1. Spørsmål: Spørsmål 15. Støtter dere forslaget om at det ikke skal være særskilte regler for barnehager i midlertidige lokaler? 4.7.3. Spørsmål: Spørsmål 16. Støtter dere forslaget om ikke å videreføre regelen om ekstra tilskudd? 4.8.3. Spørsmål: Spørsmål 17. Er dere enige i at fristen for vedtak om sats bør være 31. oktober i året før tilskuddsåret? 4.8.3. Spørsmål: Spørsmål 18. Støtter dere forslaget om klagerett?
4.9.1. Spørsmål: Spørsmål 19. Er dere enige i forslaget om ikke å videreføre bestemmelsen om vilkårsstillelse? 4.10.2.1. Spørsmål: Spørsmål 20. Støtter dere forslaget om at det ikke stilles krav til like rapporteringstidspunkt? 4.10.3.1. Spørsmål: Spørsmål 21. Er dere enige i forslaget til beregning av gjennomsnittlig barnetall i kommunale barnehager? 4.10.3.1. Spørsmål: Spørsmål 22. Bør gjennomsnittsberegningen kun gjøres med bruk av to årsmeldinger? 4.10.4.1. Spørsmål: Spørsmål 23. Er dere enige i forslaget om rapportering av barn i private barnehager? 4.10.4.1. Spørsmål: Spørsmål 24. Støtter dere forslaget om at barn som fyller tre år i løpet av tilskuddsåret, regnes som under eller over tre år, avhengig av om barnet rapporteres i løpet av årets sju første måneder, eller årets fem siste måneder? 4.11.1. Spørsmål: Spørsmål 25. Er dere enige i forslaget om klagerett?
4.12.1. Spørsmål: Spørsmål 26. Støtter dere forslaget om tilskuddsberegning og kommunesammenslåing? 4.12.1. Spørsmål: Spørsmål 27. Hvilke andre utfordringer med kommuesammeslåingen og tilskuddsberegningen bør det tas høyde for i overgangsperioden? 5.3.1. Spørsmål: Spørsmål 28. Støtter dere forslaget om å beregne nasjonal sats med utgangspunkt i dagens beregning av nasjonal sats? 5.4.3. Spørsmål: Spørsmål 29. Bør satsen for Oslo beregnes særskilt? 5.5.8. Spørsmål: Spørsmål 30. Støtter dere forslaget om at den lokale justeringen av den nasjonale satsen baseres på bemanningstetthet og arbeidsgiveravgift i kommunen? 5.6. Spørsmål: Spørsmål 31. Er dere enige i forslaget om rapportering? 5.7.1. Spørsmål: Spørsmål 32. Støtter dere forslaget om ikke å videreføre en bestemmelse om kommunens forpliktelser etter forvaltningsloven?
5.8.1. Spørsmål: Spørsmål 33. Er dere enige i forslaget om klagerett? 5.9.1. Spørsmål: Spørsmål 34. Støtter dere forslaget om fratrekk? 5.10.1. Spørsmål: Spørsmål 35. Er dere enige i forslaget til metode for å finne bemanningstetthet i kommunale barnehager? 5.11.1. Spørsmål: Spørsmål 36. Støtter dere forslaget til overgangsbestemmelse? 6.1. Spørsmål: Spørsmål 37. Har dere innvendinger eller andre innspill til økonomiske konskvenser? 6.2. Spørsmål: Spørsmål 38. Har dere innvendinger eller andre innspill til administrative konsekvenser? 7. Spørsmål: Spørsmål 39. Har dere kommentarer til forskriftstekstene med merknader? Generell kommentar Ski kommune er i utgangspunktet positiv til dagens modell for finansiering av private barnehager og en videreføring av denne. Ski kommunes satser ligger i dag lavere enn det som er nasjonale satser. Dersom det skulle bli vedtatt en overgang til en modell med nasjonale satser, vil Ski kommunes tilskudd kunne øke med svært betydelige beløp i størrelsesorden flere millioner kroner. Det er svært viktig at det i forskrift, merknader og veiledningsmateriell er et klart skille mellom fire typer kostnader: - Ordinære driftskostnader knyttet til drift av barnegruppene og arbeidet med barna. - Kostnader knyttet til drift av bygning og eiendom.
- Kapitalkostnader, spesielt renter på investeringer. (Spørsmål om avskrivninger og avdrag på lån kommenteres nærmere nedenfor.) - Administrasjonskostnader. Disse skillene mellom forskjellige typer kostnader var innarbeidet i Ski kommunes egen tilskuddsordning siden 2004. Det er viktig å ha et klart skille mellom disse fire typer kostnader, da det kan være betydelige forskjeller her. Det kan være store forskjeller mellom kostnadene for de kommunale barnehager innbyrdes, mellom de forskjellige private barnehager, og mellom kommunale og private barnehager. Det er derfor nødvendig å ha en nyansert tilskuddsordning som fanger opp disse forskjellene. Ski kommune ser at det vil være behov for en tilskuddsordning som er enda mer nyansert enn dagens modell. Med en enda mer utviklet budsjett-modell vil man kunne få et verktøy som gir kommunene et bedre grunnlag for å få vurdert hvilket nivå, innenfor de nasjonale retningslinjer, man ønsker å legge støtten på. Med «budsjett-modell» menes å gi den enkelte private barnehage et årlig budsjett på samme nivå som for en tilsvarende kommunal barnehage. Våre merknader nedenfor gjelder forhold som bør utdypes og avklares nærmere. Vilkår for kommunalt tilskudd Ski kommune er en mellomstor norsk kommune, med ca. 30 000 innbyggere. I vår kommune vil tilskudd til private barnehager utgjøre over 60 millioner kroner i 2015. Dette utgjør en meget betydelig utgift for kommunen, som kommunen er forpliktet til å yte. Tilskuddet i vår kommune tildeles til 9 ordinære private barnehager og 3 små private familiebarnehager. Med ansvar for tildeling av slike store kommunale tilskudd synes det for Ski kommune klart at kommunen må kunne sette vilkår for sine tilskudd til private barnehager. Kommunale plasser i private barnehager Tall fra Ski kommune og fra landet som helhet viser at inntektene for private barnehager i all hovedsak kommer fra offentlige tilskudd, og fra 2011 vil dette si kommunale tilskudd. Etter at makspris på foreldrebetaling ble innført, utgjør foreldrenes betaling en stadig mindre del av barnehagenes inntekter. Driftstilskudd fra eier eller fra andre utgjør en liten del av barnehagenes inntekter. I denne situasjonen, hvor tilskudd fra kommunen vil dekke den alt overveiende del av utgiftene i private barnehager, vil det være rimelig at det kan innføres et prinsipp om kommunale plasser i de private barnehagene. Med dette menes barnehageplasser som tildeles av kommunen etter kommunale opptaksregler. På denne måten vil man også kunne unngå å etablere eller vedlikeholde eventuelle uheldige skiller mellom kommunale og private barnehager. Kapitalkostnader i form av avdrag på lån o.l. Etter vår oppfatning er nedbetaling av investeringer og avdrag på lån ikke driftskostnader i vanlig forstand. Dette er kapitalkostnader knyttet til tomteervervelse, nybygg og investeringer. Dette er altså den private eiers egen eiendom, og nedbetaling vil gi oppbygging av den private eiers egenkapital. Vi kan ikke se at det skal være kommunens ansvar å gi kommunale tilskudd til oppbygging av private eieres egenkapital og private eiendom. Oppbygging av private eieres egenkapital må finansieres ved eiers egen innsats og bidrag. Dersom det gis kommunale tilskudd til avdrag på lån eller i form av gratis kommunal tomt e.l., vil det være rimelig at kommunen får en eierandel tilsvarende de tilskuddene som ytes. En slik forståelse av forholdet mellom kapitalkostnader og egenkapital vil være helt i samsvar med det som gjelder for kommunenes egne eiendommer. Dette vil være økonomisk likeverdig behandling. Spesielt om avskrivninger Avskrivninger i regnskapsmessig forstand i privateide barnehager er ikke en vanlig driftsutgift på lik linje med andre løpende utgifter.
Avskrivninger i privateide barnehager vil ofte benyttes til avsetninger til fond, til avdrag på lån eller til nødvendig renovering og/eller fornyelse av bygning og eiendom, slik at barnehagen kan sikres videre drift i lang tid framover. Fornuftig disponering av avskrivninger i privateide barnehager framstår derfor som avsetninger til oppbygging av egenkapital, og bør behandles som dette, jf. avsnittet om kapitalkostnader ovenfor. En slik forståelse av forholdet mellom avskrivninger og kapitalkostnader og egenkapital vil tydeliggjøre hvilke kostnader de privateide barnehagene skal ha økonomisk støtte til.