Brannteknisk prosjekteringsgrunnlag (BP)
475482 Brannteknisk prosjekteringsgrunnlag Rapport nr.: Oppdrag nr.: Dato: RIBr01 475482 27.01.2011 Kunde: NCC Construction AS Oppdragsinformasjon: Sweco Norge AS er engasjert av NCC Construction AS for å utarbeide et overordnet brannteknisk prosjekteringsgrunnlag (jfr. NBI Byggdetaljblad 321.026) i forbindelse med planleggingen av ny, utvidet REMA distribunal i Narvik kommune. Det søkes tilhørende ansvarsrett for brannteknisk prosjektering. Situasjonen er oppfattet slik: Bygget oppføres som lagerlokale i ett plan, med enkelte områder med 2-3 plan bestående av kontorer/garderobe/varmestue etc. Bygningen oppføres mot og vil bli en del av eksisterende distribunal (som også vil gjennomgå noen endringer). Grunnflaten blir ca 15 000 m 2. Dimensjonerende spesifikk brannenergi vil ligge over 400/MJ m 2. Bærekonstruksjoner blir i betong og stål. Avstand til nabobygg/-grense blir mer enn 8/4 m. Bygget deles i to brannseksjoner. Grunnflatene pr seksjon blir henholdsvis ca 10 000 m 2 og 5.000 m 2. Bygget fullsprinkles. Det blir installert automatisk brannalarmanlegg i kategori 2. Brannvesenets innsatstid til stedet er under 15 minutter. Det er ikke fremkommet opplysninger som tilsier at det: vil være krav om eller behov for særskilte tiltak utover normal brannsikring som følge av: o den planlagte bruken o fare for eksplosjon er stilt særskilte branntekniske krav fra kommunen i forbindelse med den konkrete byggesaken Endringer i revisjon 03 er uthevet i kursiv med rød tekst. 03 24.11.2011 Ventilasjonskanal i seksjoneringsvegg asma 02 20.05.2011 Gjennomføringer i seksjoneringsvegg asma 01 08.02.2011 Klassifiserte fasadekonstruksjoner asma Rev. Dato Revisjonen gjelder Sign. Utarbeidet av: Sign.: Asle Martinsen Kontrollert av: Øyvind Aas Bergan Oppdragsansvarlig / avd.: Sign.: Oppdragsleder / avd.: Eva M. Lothe / divisjon Vest, gruppe. 5125 Asle Martinsen / divisjon Vest, gruppe. 5125 1
Innhold 1 Grunnlag... 2 1.1 Formelle forhold... 2 1.2 Prosjekteringsforutsetninger... 3 2 Brannteknisk konsept... 4 2.1 Fravik fra VTEK... 4 2.2 Kravspesifikasjoner... 4 7-22 Brann/risikoklasse og brannenergi/personbelastning... 5 7-23 Bæreevne og stabilitet ved brann... 5 7-24 Overflater/kledning/isolasjon/mm... 6 7-24 Brannceller... 6 7-24 Brannseksjoner... 7 7-24 Tekniske installasjoner... 7 7-25 Tilrettelegging for slokking av brann... 8 7-26 Brannspredning mellom byggverk... 8 7-27 Brannalarmanlegg/varsling/strømforsyning... 8 7-27 Nødlysanlegg... 8 7-27 Sprinkleranlegg... 9 7-27 Rømning... 9 7-28 Tilrettelegging for rednings- og slokkemannskap... 10 3 Dokumentasjon av fravik fra VTEK ( 7-21)... 11 3.1 Takkonstruksjoner og bæring av disse kan utføres uten brannmotstand11 3.2 Det aksepteres brannseksjon på inntil 10 000 m2... 12 3.3 Det tilrettelegges for evakuering via annen ordinær branncelle... 13 3.4 Redusert brannmotstand på port og 5 stk gjennomføringer av kjølerør, samt ventilasjonskanal i seksjoneringsvegg... 13 3.5 Utførelse av ventilasjonskanaler gjennom brannceller... 14 4 Referanser... 15 5 Tegningsliste... 16 1
1 Grunnlag Følgende informasjon danner grunnlag for denne rapporten: E-post- og telefonkommunikasjon med Tore Høgseth (NCC) Planer, fasader og snitt, datert 03.09.10, utarbeidet av Holbø Consulting. 1.1 Formelle forhold Byggteknisk forskrift (TEK10) [2] trådte i kraft 1. juli 2010. Det er imidlertid en overgangsordning, slik at det frem til 1. juli 2011 er mulig å prosjektere i henhold til Teknisk forskrift av 1997 (TEK97) [3]. I dette prosjektet er det valgt å legge TEK97 til grunn, hovedsakelig fordi veiledningen til TEK10 ennå ikke er ferdig utarbeidet av Statens Bygningstekniske etat. For å dokumentere de branntekniske løsningene kan følgende modeller benyttes: enten preaksepterte løsninger basert på Veiledning til TEK97, 4. utgave mars 2007 (VTEK) [4], ulike standarder, regler og anerkjent litteratur, eller alternative løsninger basert på analyse og/eller beregninger En vanlig metode er å kombinere de to modellene dvs. ta utgangspunkt i de preaksepterte løsningene og deretter vurdere/analysere aktuelle fravik og eventuelle tilhørende kompenserende tiltak. Sweco har erfaring og kompetanse i bruk av begge modeller. Ut i fra dette er byggene prosjektert i tiltaksklasse 3 for brannsikkerhet, iht. Forskrift om byggesak (SAK) [1]. Kontrollform som er benyttet er egenkontroll (sidemannskontroll). Dette branntekniske prosjekteringsgrunnlaget inneholder brannteknisk prosjektering på ytelsesnivå 1, og angir overordnede branntekniske løsninger og krav som de øvrige prosjekterende og utførende aktørene må ivareta videre i detaljprosjektering og utførelsen. 1 Fastsettelse av overordnete branntekniske prosjekteringsforutsetninger, jfr. Byggdetaljblad 321.026, nivå A.[6] 2
1.2 Prosjekteringsforutsetninger Prosjekteringsforutsetninger Kriterier Merknader Bruk/virksomhet Lager / kontor Gårds- og bruksnummer: Kommune Narvik Antall plan 3 Grunnflate Ca 15 000 m 2 Risikoklasse RKL 2 Brannklasse BKL 1 Dokumentasjonsform Blandingsmodell, se kap. 1.1. Tiltaksklasse 3 Maksimal personbelastning Lav/moderat Brannenergi Over 400 MJ/m 2 Spesiell risiko, ref tabell Risikoklasser i VTEK Plassering til nabobebyggelse/nabogrense Aktive brannsikringstiltak omhyllingsflate Nei Mer enn 8 m til nabobygg og 4 m til nabogrense Sprinkleranlegg Automatisk brannalarmanlegg Lokale rammebetingelser (referat fra Det er ikke mottatt informasjon som tilsier at særskilte forhåndskonferansen) betingelser gjelder for bygget. Særskilt brannobjekt Nei Innsatstid brannvesenet Under 15 minutter Forhold som er vesentlige for bygget i bruksfase: Jevnlig kontroll (internt og eksternt) av alle brannsikringstiltak. Ved unormal drift (for eksempel utkobling av brannsikringstiltak, personantall ut over det bygget er prosjektert for, høyere brannenergi enn det bygget er prosjektert for) må egnede tiltak iverksettes. Forebyggendeforskriften [14] og Internkontrollforskriften [13] fastsetter nærmere bestemmelser mht. tekniske og organisatoriske brannverntiltak som gjelder i driftsfasen. 3
2 Brannteknisk konsept I dette kapitlet er branntekniske løsninger angitt tabellarisk. I tillegg ligger det ved branntekniske skisser som viser branncelleinndeling, rømningsveier mm. 2.1 Fravik fra VTEK Det prosjekteres med følgende fravik fra VTEK. Disse er drøftet/dokumentert i kapittel 3: 1. Takkonstruksjoner og bæring av disse kan utføres uten brannmotstand (VTEK angir R30) 2. Det aksepteres brannseksjon med grunnflate på inntil 10 000 m 2 (VTEK angir 5 000 m 2 ). 3. Det tilrettelegges for evakuering via annen ordinær branncelle (VTEK angir rømningsvei som egen branncelle). 4. Port, 5 stk gjennomføringer av kjølerør og spjeld i seksjoneringsvegg utføres med brannmotstand EI120. (VTEK angir REI180 for hele konstruksjonen) 5. Brannisolering av ventilasjonskanaler i stål i branncellebegrensende konstruksjoner og brannmotstand på oppheng kan utgå For øvrig forutsettes det at det benyttes preaksepterte løsninger mht. brannsikring for alle fagområdene (utforming/arkitekt-, bygg-, VVS- og elektrofagene) der intet annet er avklart med og godkjent av RIBr (Sweco). 2.2 Kravspesifikasjoner Videre er det angitt hvilken dokumentasjonsmetode som er benyttet, og hvilket fagområde som har ansvar for å videreføre disse ytelseskravene i videre prosjektering av bygget. Følgende forkortelser er benyttet: Forkortelse Fagområde itekt Lark Landskapsarkitekt RIB Rådgivende ingeniør bygg RIE Rådgivende ingeniør elektro RIV Rådgivende ingeniør VVS, herunder sprinklerprosjekterende RIBr Rådgivende ingeniør brann Dersom detaljprosjekterende og utførende har spørsmål knyttet til det branntekniske prosjekteringsgrunnlaget innenfor eget fagområde, eller i grensesnittet mot andre fagområder, forutsettes det at RIBr kontaktes. Det forutsettes videre at roller og samspillet mellom brannrådgiver og de øvrige impliserte foretak skjer slik det fremgår av SINTEF Byggforsk Byggdetaljbladene 321.026-028 [6] og RIF ansvarsmatrise [5]. Tabellene er splittet opp tilsvarende oppbyggingen av TEK, der angivelsene med er samsvarende med kravreferansene. Spesielt viktige installasjoner, som brannalarmanlegg og sprinkleranlegg har fått egne tabeller. 4
7-22 Brann/risikoklasse og brannenergi/personbelastning Risikoklasse for objektet 2 RIBr Kontor / lager Brannklasse for objektet 1 RIBr Spesifikk brannenergi Over 400 RIBr Pga reollagring i høyden. MJ/m 2 Personbelastning Lav/moderat RIBr Personbelastning vil ikke være dimensjonerende for rømningssikkerheten. 7-23 Bæreevne og stabilitet ved brann Bæring av R 180 A2- RIB seksjoneringsvegg s1,d0 [A180] Betongbærende konstruksjoner R 60 [B60] RIB Brannmotstand på hoved- og R 30 [B30] RIB sekundærbæresystemer samt branncellebegrensende konstruksjoner Bæresystemer for arealer i én etasje kan RIB oppføres uten brannmotstand dersom disse utføres i stål (R0 A2-s1,d0), og kollaps i nevnte arealer ikke medfører kollaps av arealer i flere plan, eller branncellebegrensende konstruksjoner (herunder også etasjeskiller). Løsningen må dokumenteres av RIB. Dersom det ikke kan dokumenteres må bæresystemet være iht. R30 [B30]. Takkonstruksjoner kan oppføres uten brannmotstand dersom taket utføres i lette konstruksjoner. I tillegg må følgende forutsetninger tilfredsstilles: Konstruksjonene må ikke være del av hovedbæresystemet, eller medvirke til å stabilisere dette. Konstruksjonene må ikke inneholde betong/blir ikke betongbærende. Branncellers integritet opprettholdes ved kollaps av takkonstruksjoner. RIB Fraviket utdypes i kapittel 3.1. Dersom disse forutsetningene ikke oppfylles må bæring av takkonstruksjoner ha brannmotstand R30*. Brannisolering av stål Iht. radene RIB ovenfor Trappeløp - RIB For å unngå fare for eksplosjon i laderom for RIE/RIV/ trucker må rommet ventileres. Dersom det skal lagres og/eller benyttes brannfarlige varer (væsker eller gasser) må aktuelt lov- og regelverk etterkommes. Bruker *Dersom seksjoneringsvegg ikke går over tak må takkonstruksjonene tilfredsstille R60. Se 7-24 Brannseksjoner. Se BS EN 50272 [20] eller annet anerkjent regelverk. 5
7-24 Overflater/kledning/isolasjon/mm. Overflater og kledninger Overflater / kledning B-s1,d0 [In1] i rømningsvei K 2 10 B-s1,d0 Gjelder trapperom [K1] Overflate / kledning på D-s2,d0 [In2] vegger og tak for øvrig K 2 10 D-s2,d0 [K2] Overflater på golv i D fl -s1 [G] rømningsvei Overflate / kledning i sjakter B-s1,d0 [In1] og hulrom K 2 10 B-s1,d0 [K1] Overflater på ytterkledning D-s3,d0 [Ut2] Taktekking B ROOF (t2) [Ta] Evt. nedforet himling i rømningsvei må ha brannmotstand A2-s1,d0 [In1 på begrenset brennbart underlag] Kabler som utgjør mer enn 50 MJ/løpemeter RIE Gjelder trapperom kan ikke føres ubeskyttet gjennom rømningsvei. Isolasjon Rør og kanalisolasjon skal generelt utføres i RIV ubrennbare materialer (A2-s1,d0) Isolasjon av yttertak: Dersom det benyttes brennbar isolasjon (EPS) må innbyggingsdetaljer utføres i samsvar med TPF nr 6 [8]. All annen isolasjon skal tilfredsstille klasse A2-s1,d0 [ubrennbart/ begrenset brennbart]. Kondensisolasjon for kaldtvannsledninger kan utføres i klasse PII. All annen rør- og kanalisolasjon skal være ubrennbar. Med unntak av isolasjon innstøpt på gulv eller i klassifiserte sandwich-elementer. Det er opplyst at det benyttes fasadeelementer med klasse B-s2,d0. Eventuell annen bruk av brennbar isolasjon enn det som er nevnt foran skal forelegges RIBr for skriftlig godkjenning. 7-24 Brannceller Branncelleinndeling er vist på branntegninger. I tillegg skal følgende utføres som branncellebegrensende konstruksjoner: Etasjeskiller mellom ulike brannceller Evt. sjakter mellom ulike brannceller som ikke branntettes i etasjeskille Brannmotstand branncelle EI 30 [B30] Brannmotstand dør/port i seksjoneringsvegg EI 120-CS a Fravik dok i kap. 3. Porten i plan 1 må automatisk lukkes ved Brannmotstand dør i branncellekonstruksjon EI30 EI 2 30-S a utløst brannalarm/sprinkler. 6
Brannmotstand dør til EI 2 30-CS a trapperom Trapperom Tr1 Trapperom må ha direkte utgang til det fri Ivaretatt på foreliggende planer. 7-24 Brannseksjoner Største tillatte bruttoareal pr etasje uten seksjonering 10 000 m 2 RIBr Fravik pga. arealoverskridelser, dokumentert i kap. 3.2. Brannseksjoneringsveggens egenskaper RIB REI-M 180 A2-s1,d0 [A180] Det aksepteres at 5 stk kjølerør føres gjennom seksjoneringsveggen. Disse gjennomføringene må dokumenteres å tilfredsstille EI120, ved bruk av spjeld eller tilsvarende. For utførelse se VTEK s.53, byggforskseriens blad 520.322; Brannmotstand for vegger eller 520.306; Brann- og seksjoneringsvegger i større bygninger. RIV Fravik, dokumentert i kap. 3.4 Plassering er vist på plantegning mottatt 04.05.11 7-24 Tekniske installasjoner Styring av ventilasjonsanlegg: Anlegget går for full effekt ved brann. Dersom deteksjon av røyk i tilluftskanal, stoppes anlegget. Skulle anlegget stå eller gå ved redusert kapasitet, økes denne automatisk til full effekt. RIV/RIE Ventilasjonsanleggene skal utføres i ubrennbare materialer. Isolering og oppheng av ventilasjonskanaler kan utgå med bakgrunn i at bygget fullsprinkles. Gjennomføringer: Evt. tekniske gjennomføring i konstruksjoner med brannmotstand skal branntettes og brannisoleres med godkjente produkter i henhold til produktets monteringsanvisninger. Plastrør med diameter inntil 32 mm kan føres gjennom branncellebegrensende konstruksjoner, når det tettes rundt rørene med godkjent/klassifisert tettemasse. Plastrør med større diameter må normalt ha krympemuffe for å oppnå tilfredsstillende brannmotstand* Ventilasjonskanaler skal i utgangspunktet ikke gå gjennom seksjoneringsvegg. Kanal fra lagerdel til kontordel må utføres med isolasjon/tetting og spjeld i EI120 kvalitet. Spjeld skal være motorstyrt, kunne funksjonstestes, og forrigles mot brannalarmanlegget. Det må også være spjeld (EI30) i branncellevegg i kontordelen. Dette fordrer installasjon av røykvakt i tilluftskanal etter aggregat og tilluftsvifte, samt forrigling med brannalarmanlegget RIV Fravik, dokumentert. i kap 3. RIV/RIE RIV Samme brannmotstand på branntetting som for konstruksjonen for øvrig. Det vises til Byggforskserien 520.342 [7]. * Løsningen/tettemetoden må verifiseres (eks. ved å henvise til leverandørens monteringsanvisning) Løsning med spjeld fordrer en helhetlig brannspjeldfilosofi, for å forhindre brannog røykspredning i det trykkløse kanalnettet. 7
7-25 Tilrettelegging for slokking av brann Bygget må utstyres med brannslanger. Brannslangers lengde og plassering skal tilpasses slik at de dekker alle arealer med maksimalt 30 m slangeutlegg. Brannslanger skal ikke plasseres i trapperom. RIV / Bruker 7-26 Brannspredning mellom byggverk Det er sikret mot brannspredning mellom byggverk da avstand til nabobygg/-grense er mer enn 8/4 m. RIBr 7-27 Brannalarmanlegg/varsling/strømforsyning Det må installeres automatisk brannalarmanlegg som dekker hele bygget. Brannalarmanlegget skal være kategori 2, og må utføres iht. gjeldende FG regler for brannalarmanlegg og veiledninger [11], [9]. Alarm skal overføres til brannvesenets vaktsentral direkte. RIE I lagerarealet med brannseksjon på ca. 10 000 m 2 må det være tidligdeteksjonssystem (aspirasjon). Brannalarmanlegget skal etter særregler ha batteribackup for 30 minutter. Andre tiltak som skal fungere ved brann må på samme måte sikres i minimum 30 minutter. RIE RIE Brannalarmanlegget og sprinkleranlegget må samkjøres slik at utløst sprinkler gir alarm. 7-27 Nødlysanlegg Alle utganger og arealer som kan bli mørklagt RIE ved strømbrudd må utstyres med utgangsmarkeringslys (etterlysende eller elektriske, se NS 3926-1 [15]). 8
7-27 Sprinkleranlegg Følgende forutsettes for sprinklerløsningen: Sprinkleranlegget utføres etter NS-EN 12485 [12] eller annet anerkjent regelverk. Anlegget må prosjekteres, installeres og kontrolleres av foretak med FGgodkjenning etter gjeldende regler. Det kreves uavhengig kontroll av både prosjektering og utførelse av sprinkleranlegget. Sprinklerventil skal overvåkes elektronisk slik at avstengt ventil medfører feilmelding. RIV Det er viktig at vannkapasiteten til bygget kontrolleres tidlig i sprinklerprosjekteringen slik at det er både tilstrekkelig vann til sprinkleranlegget og brannvesenets manuelle slokkeinnsats samtidig. Det forutsettes at den VA-ansvarlige og sprinklerprosjekterende samordner dette (se også kapittel 7-28). 7-27 Rømning Fra alle arealer med varig personopphold skal det være tilgang til to uavhengige Fravik (treningsrom), dokumentert i kap. 3.3. rømningsveier. Det skal ikke være brennbar innredning i rømningsvei. Avstand til nærmeste utgang 50 m Ivaretatt på foreliggende planer. Avstand i rømningsvei 30 m Slagretning på dør skal være i rømningsretning, med unntak av dører som skal benyttes til rømning av et lite antall personer (mindre enn 10 stk). Fri bredde på dør til, og i, rømningsvei. Innredning skal ikke hindre rømning. Dette gjelder korridorer/ganger som er interne rømningsveier. 0,9 m Dør i rømningsvei kan være låst når bygningen har automatisk brannalarmanlegg og låsesystemet utløses automatisk ved brannalarm. I tillegg må det være tydelig merket knapp for manuell åpning av døren. Det kan aksepteres en tidsforsinkelse på inntil 10 sekunder på den manuelle åpningsmekanismen. Nattlåser må utføres slik at de ikke kommer i strid med kravene til sikker rømning. Låsesystemer må utformes slik at det er mulig med tilbakerømning Selvlukkende dører kan stå åpen på magnet men må da være tilkoblet brannalarmanlegget slik at de lukkes ved utløst brannalarm. Kraft for å åpne dører Maks 67 N / RIE RIE / RIE Slagretning fra treningsrom må slå mot trapperommet. Det kan ikke være smekklås på dører til trapperom 9
7-28 Tilrettelegging for rednings- og slokkemannskap Det blir kjørbar atkomst for brannvesenet til bygget. Evt. oppforede tak må være tilgjengelige for brannvesenet via utvendig eller innvendig atkomst. Takflater større enn 400 m² må ha flere atkomster, og ikke mindre enn en atkomst for hver 400 m² takflate. Tilgjengelighet til sjakter sikres med luker i topp og bunn av sjakten. Inspeksjonsluker i topp og bunn av sjakten må ikke svekke sjaktveggens brannmotstand. Tilgjengelighet til hulrom over nedforet himling kan ivaretas med luke i himling, eller ved at himling består av nedfellbare eller løse elementer. Avstand mellom to inspeksjonsluker i himling skal ikke være større enn 10 m Slokkevannsforsyning skal utføres i tråd med kommunens VA-norm mht. utførelse, plassering og kapasitet. Dersom ikke en slik VA-norm eksisterer angir VTEK at brannkum/hydrant bør plasseres innenfor 25-50 m fra inngangen til hovedangrepsvei. Det må være tilstrekkelig antall slik at alle deler av bygningen dekkes. RIV Sikring mot nedfall av bygningsdeler gjøres ved å benytte ubrennbare festemidler på vinduer, fasadeplater etc. Det må monteres røykluke i taket av trapperommet i 3 plan (minimum 1 m 2 ) som kan åpnes fra inngangsplan, eller vinduer som kan åpnes/knuses i øverste plan. Da det installeres sprinkleranlegg i tillegg til at det regnes med brannvesenets innsats, er det viktig å se på samtidighet mht. at brannvesenet har nok resttrykk til å kunne foreta manuell slokking (jfr. krav angitt foran). RIV/ARK Se Byggforsk byggdetaljblad 520.380, [21] 10
3 Dokumentasjon av fravik fra VTEK ( 7-21) Dette kapittelet inneholder dokumentasjon av fravik fra VTEK, og behøver ikke å leses av aktører som kun har behov for kjenne løsningene. Analysemetoder Dokumentasjonen er basert på kvalitative analyser, der overordnet akseptkriterium er at TEK skal tilfredsstilles. Det er i dette tilfellet benyttet komparativ analyse/vurdering opp mot preakseptert løsning eller direkte synliggjøring/bevis av at aktuelle funksjonskrav i TEK tilfredsstilles. 3.1 Takkonstruksjoner og bæring av disse kan utføres uten brannmotstand VTEK angir R30. Aksept av fraviket begrunnes som følger: Kollaps av takkonstruksjonene vil, med gitte forutsetninger i kapittel 2 7-23, ikke medføre kollaps av branncellebegrensende bygningsdeler, eller bygget for øvrig. Bygget fullsprinkles. Det vil med dette være sannsynlig 95 % sannsynlighet [18,19] for at en brann slokkes eller kontrolleres, slik at det ikke vil oppstå kritiske temperaturer på bærekonstruksjoner til taket. Kontor-/treningsareal i plan 2 og 3 skal benyttes av et fåtall personer. Det er to alternative rømningstraseer og korte avstander, slik at evakuering av planet kan derfor antas å foregå relativt raskt. Fraviket medfører ingen personsikkerhetsmessig risiko, da kritiske forhold for personer som oppholder seg i bygget vil inntreffe lenge før forholdene blir kritisk for takkonstruksjonen ved en eventuell brann. Løsningen forringer ikke branncellers integritet, slik at dersom en brann skulle oppstå i et kontorareal som er utført som egen branncelle vil kun taket over den aktuelle branncellen kollapse. Brannmannskapenes sikkerhet er ivaretatt med gitte forutsetninger (lette takkonstruksjoner, medfører ikke kollaps av bygget, innsatsveier er uberørt). Alternativ løsning med bruk av takkonstruksjon, og bæring av denne uten brannmotstand, er med dette dokumentert å ivareta det aktuelle forskriftskravet til takkonstruksjonen gitt i TEK 7-23 2a; For byggverk i brannklasse 1 beregnet for virksomhet i risikoklasse 1 og 2 stilles det ikke krav til stabilitet og bæreevne ved brann utover det som følger av forskriften for å ivareta personsikkerheten ved rømning." 11
3.2 Det aksepteres brannseksjon på inntil 10 000 m2 VTEK angir største bruttoareal pr. etasje uten seksjonering til 5 000 m² når spesifikk brannenergi overskrider 400 MJ/m 2 og bygningen fullsprinkles. Forholdet er kun knyttet til verdisikkerheten i bygget. For å synliggjøre at verdisikkerheten er ivaretatt i bygget sammenlignes løsningen med en åpen branncelle over 3 plan, hvor hvert plan utgjør 5 000 m 2, dvs. opptil 15 000 m 2 i én branncelle. Denne løsningen er preakseptert i henhold til VTEK dersom det sprinkles. Vårt bygg utgjør hovedsakelig én etasje, der største brannseksjon er 10.000 m², slik at samlet bruttoareal vil være betydelig lavere enn det som tillates i en preakseptert løsning. Videre mener vi det er åpenbart at løsningen representerer minst like godt verdisikkerhetsnivå som preakseptert løsning som også tillater 30 000 m 2 i en åpen branncelle, når spesifikk brannenergi er mellom 50-400 MJ/m 2. I tillegg til fullsprinkling, installeres det også automatisk brannalarmanlegg kat. 2, som knyttes direkte mot brannvesenet. Brannalarmanlegget skal være et tidligdeteksjonssystem (aspirasjon) i brannseksjonen på 10 000 m 2. Dette medfører at brannvesenet vil kunne gjøre en innsats på bygget tidligere enn for en preakseptert løsning, der brannalarmanlegg ikke er påkrevd. Brannvesenets innsats vil også være lettere og mer oversiktlig i et bygg med én etasje, enn i et tilsvarende preakseptert bygg på 3 etasjer og 15 000 m² BRA. Det poengteres at bygget vil få branncelledeling hvor dette er mulig, slik at fare for brannsmitte fra arealer med annen bruk mot lageret reduseres. Nevnte eksempel med branncelle over flere plan forutsetter at bygget prosjekteres i brannklasse 2, som medfører krav til R60 bæring og EI 60 branncellebegrensende konstruksjoner. I hht. TEK 7-23. 2.a skal Byggverk i brannklasse 1 og 2 bevare sin stabilitet og bæreevne i minimum den tid som er nødvendig for å rømme og redde personer i og på byggverket. Kravet vurderes dermed som knyttet til personsikkerhet, da nødvendig rømningstid er lengre i et bygg over flere etasjer. Derfor er det lite hensiktsmessig å oppdimensjonere brannmotstandstiden i dette tilfellet. Med bakgrunn i dette vurderes alternativ løsning som minst like god som preakseptert løsning, både med hensyn til person- og verdisikkerhet. 12
3.3 Det tilrettelegges for evakuering via annen ordinær branncelle VTEK angir at rømningsvei skal utgjøre egne brannceller, skilt fra andre ordinære brannceller. I valgt løsning tilrettelegges det for flukt via andre ordinære brannceller fra disponibelt / treningsrom. Fraviket er vurdert og løsningen funnet tilfredsstillende basert på følgende: Det blir to uavhengige rømningsretninger fra branncellene dette gjelder. Direkte tilgang trapperom Tr1 samt rømning via teknisk rom/ventilasjonsrom mot lager, slik at personer som oppholder seg i treningsrommet ikke kan bli sperret inne ved brann- Bygget er fullsprinklet, slik at en brann med 95 % sannsynlighet [18,19] vil slokkes eller kontrolleres, og begrenses til startbranncellen. Det er automatisk brannalarmanlegg i bygget, slik at en brann raskt vil bli detektert og varslet. Personer i de aktuelle arealene vil være våkne, samt at de er kjent i bygget, slik at nødvendig rømningstid vil bli lav. Samtidig understrekes det at personbelastning også vil være begrenset. En brann i bygget vil ikke kunne blokkere begge flukttraseene samtidig: - Brann i treningsrommet: Tilgang til to uavhengige fluktveier. - Brann i trapperommet: Sekundær fluktvei via ventilasjonsrom benyttes. - Brann i ventilasjonsrom: Trapperommet benyttes. - Brann i lagerareal: Trapperommet benyttes. Videre poengteres det at problemstillingen kan elimineres ved å fjerne de branncellebegrensende konstruksjonene. Dette vil gi rømning direkte fra branncellene til rømningsvei og interntrapp, noe som vil gi en løsning som ligger innenfor VTEK, men samtidig gi lavere sikkerhetsnivå i bygget. Vi mener dette er lite fornuftig, og aksepterer heller fravik på krav til rømningsvei. 3.4 Redusert brannmotstand på port og 5 stk gjennomføringer av kjølerør, samt ventilasjonskanal i seksjoneringsvegg Brannenergien i brannseksjonen medfører at brannmotstand til seksjoneringsvegg må økes til REI 180-M A2-s1,d0 [A180]. Porter og dører vil danne svakheter i veggen, da disse kun oppnår brannmotstand EI 120C. Dette gjelder også 5 stk gjennomføringer av kjølerør, og ventilasjonskanal, som vil tilfredsstille EI120. Sprinkling vil, som tidligere beskrevet, med 95 % sannsynlighet slokke eller kontrollere et branntilløp, slik at dette begrenses til startbranncellen. Seksjoneringsveggens brannmotstand vil da ikke være av betydning. Bygningen er i tillegg utstyrt med fulldekkende brannalarmanlegg, tilkoblet brannvesenet. Brannvesenets innsatstid er opplyst til å være under 15 minutter. Ved svikt i sprinkleranlegget, vil brannvesenet uansett være på plass etter kort tid 2. Innsatsveiene til porten som vil danne en svakhet i veggen er korte, enkle og oversiktlige, uavhengig av hvilken seksjon som er utsatt for brann. I og med at kun en liten del av veggen vil ha svakere brannmotstand, vil forholdet med påregnelig slokkeinnsats ikke være vanskelig for brannvesenet å kontrollere. 2 Sannsynligheten for svikt i begge tiltakene er svært lav. P (svikt i både sprinkler og brannalarm) = [(1 (p1)) x (1 (p2))] = 0,05 x 0,1 = 0,005 x 100% = 0,5 %. Dette er så lavt at sannsynlighet for samtidig svikt neglisjeres i den videre analysen. 13
Videre poengteres det at arealene rundt porten ikke vil være utsatt for høy brannenergi, da dette er transportvei / korridor for trucker. Varmepåkjenningene på døren/porten kan således forventes å være redusert sammenlignet med veggen for øvrig, hvor det er reollagring i høyden. Med bakgrunn i ovenstående anses løsningen å tilfredsstille funksjonskravet angitt i TEK 7-24 3.b: En brann skal, med påregnelig slokkeinnsats, kunne begrenses til den brannseksjonen der den startet. 3.5 Utførelse av ventilasjonskanaler gjennom brannceller Iht. preakseptert løsning skal ventilasjonsanlegg utføres slik at de ikke bidrar til brann- og røykspredning. Dette ivaretas normalt ved brannisolering av ventilasjonskanaler 1 m til hver side av branncellebegrensende konstruksjoner. For prosjektert løsning utføres ventilasjonskanaler i stål uten brannisolering og brannmotstand på oppheng, med bakgrunn i at bygget fullsprinkles. Isolering av kanaler forutsettes å skulle sikre at brann ikke spres på grunn av varmeledning via kanalgodset. I et sprinklet bygg vil stålkanalene bli nedkjølt kontinuerlig, og behovet for brannisolering på hver side av gjennomføringen (ut over selve branntettingen) er derfor ikke lenger til stede. Dette er en løsning som tidligere var preakseptert, da den var angitt i NBI sitt byggdetaljblad 520.351 [21] byggdetaljblad 520.342 [7] som erstattet dette, blir løsningen ikke vist konkret, men det beskrives at aktive installasjoner, som sprinkleranlegg, vil kunne påvirke valg av systemløsninger for gjennomføringer. Brannisolering av ventilasjonskanaler skal hindre brannspredning som følge av varmeledning gjennom kanalgodset, eller som følge av at ventilasjonskanalene blir deformert på grunn av varme. Sprinkleranlegget er et tiltak med høy pålitelighet (95 % [18]). Sprinkleranlegg skal ha vannforsyning i minimum én time og løser ut ved ca 70 grader Celsius. Så lenge sprinkleranlegget fungerer som forutsatt, vil temperaturen i brannrommet være langt under 100 grader C og vil dermed ikke lede varme som kan antenne materialer på annen side av branncellebegrensende vegg. Av samme årsak er det ikke behov for å kreve minimumsavstand til brennbare materialer for rør og kanaler som krysser branncellebegrensende konstruksjoner. Kanalenes oppheng vil også få en sterkt redusert påkjenning, slik at det ikke er behov for å utføre disse som brannklassifiserte. Med bakgrunn i ovenstående anses det dokumentert at branncellenes integritet er ivaretatt på samme nivå som for preakseptert løsning, uten avstand til brennbare materialer, brannisolering av ventilasjonskanaler og oppheng av disse. 14
4 Referanser 1. Byggesaksforskriften (2010). Forskrift om byggesak. Oslo: KRD (Kommunal- og regionaldepartementet) 2. Byggteknisk forskrift (2010) Forskrift om tekniske krav til byggverk Oslo: Kommunal- og regionaldepartementet. 3. TEK (1997). Teknisk forskrift til Plan- og bygningsloven. Oslo: Kommunal- og arbeidsdepartementet. 4. VTEK (1997). Veiledning til Teknisk forskrift til Plan- og bygningsloven. 4. utg. Oslo: Statens bygningstekniske etat. 5. RIF (2005). Ansvar for planlegging av brannsikkerhet. Oslo: Rådgivende ingeniørers forening. 6. Byggforskserien 321.026-028, "Brannsikkerhetsstrategi. Dokumentasjon og kontroll", "Brannteknisk detaljprosjektering. Dokumentasjon og kontroll" og "Brannteknisk utførelse. Dokumentasjon og kontroll i byggefasen", SINTEF Byggforsk, 2003 7. Byggforskserien 520.342 (2006). Gjennomføringer i brannskiller. Oslo: Norges byggforskningsinstitutt. 8. TPF (2006). Branntekniske konstruksjoner for tak. Informasjonsblad Nr. 6. Trondheim: Takprodusentenes Forskningsgruppe (TPF). 9. Melding HO-2/98. Brannalarm. Temaveiledning. Oslo: Direktorat for brann- og eksplosjonsvern & Statens byggtekniske etat. 10. Melding HO-3/2000. Røykventilasjonsanlegg. Temaveiledning. Oslo: Statens Byggtekniske Etat. 11. FG (2008). Regler for automatiske brannalarmanlegg. 3. utgave. Oslo: Forsikringsselskapenes Godkjennelsesnevnd (FG). 12. NS-EN 12845:2004+A2:2009. Faste brannslokkesystemer. Automatiske sprinklersystemer. Dimensjonering, installering og vedlikehold. Oslo: Standard Norge. 13. Internkontrollforskriften (1997). Forskrift om systematisk helse-, miljø- og sikkerhetsarbeid i virksomheter. Oslo: Arbeidsdepartementet. 14. Forebyggendeforskriften (2002). Forskrift om brannforebyggende tiltak og tilsyn. Oslo: Justis- og politidepartementet. 15. NS 3926-1 Visuelle ledesystemer for rømning i byggverk, oktober 2009. 16. Byggforskserien 520.306 (2005) Brann- og seksjoneringsvegger i større bygninger. Oslo: Norges byggforskningsinstitutt. 17. Byggforskserien 520.322 (1998) Brannmotstand for vegger. Oslo: Norges byggforskningsinstitutt. 18. PD 7974-7, Application of fire safety engineering principles to the design of buildings, part 7: Probabilistic risk assessment 19. Boendesprinkler rëddar liv, Trätek publikation 020307, 2002 20. BS EN 50272-2: (2001)Safety requirements for Secondary Batteries and Battery installations 21. Byggforsk byggdetaljblad 520.380, Røykkontroll i bygninger, SINTEF byggforsk 22. Byggforsk detaljblad 520.351, Branntekniske krav til ventilasjonsanlegg, Byggforskserien, SINTEF Byggforsk. 15
5 Tegningsliste Tegningsliste RIBR Pr. nr. 475482 Brannteknisk prosjektering Dato: 24.11.2011 Tegn.Nr. Rev. Tittel Dato Revisjon 475482_RIBr01_REMA_Distribunal_101 00 Plan 1 27.01.2011 475482_RIBr01_REMA_Distribunal_102 01 Plan 2 og Plan 3 27.01.2011 24.11.2011 16