Klimaprojeksjoner for Norge Inger Hanssen-Bauer, MET og KSS Presentasjon for Klimarisikoutvalget, 18.01.2018
Norsk klimaservicesenter (KSS) Et samarbeid mellom Meteorologisk institutt Norges vassdrags- og energidirektorat Bjerknes senteret Uni Research (Uni Klima) Miljødirektoratet sitter i styret
Misjon NOU 2010:10 Stortingsmelding 33 (2012-2013) «Norsk klimaservicesenter skal gi beslutningsgrunnlag for klimatilpasning i Norge»
Stat, fylke, kommuner Sektormyndigheter med ansvar for viktig infrastruktur Viktige sektorer Klimaeffektforskning Viktige brukergrupper
Klimagassutslipp Endringer i CO 2 -innhold i atmosfære og hav (forsuring) og i klimavariable (nedbør, temperatur, vind, strøm) Endring i hydrologiske variable (vannføring inkl. flom, mark- og grunnvann, snø) Klimatilpasning Effekter på naturen (erosjon, skred, havnivå) Effekter på økosystemer på landjorda, i ferskvann og i havet Effekter på samfunnet (infrastruktur, helse, menneskelig adferd )
Globale utslippsscenarioer, CO 2 RCP8.5 RCP4.5 RCP2.6
Fra globale utslipp til klima i Norge Globale utslippsscenarioer Globale framskrivninger (CMIP5) EuroCORDEX GCMer RCMer Temp- og nedbørkart, 1x1 km 2 Skalering og biasjustering Hydrologiske kart Hydrologisk modellering
Klimaprofiler
Stortingsmeldingen om klimatilpasning: For å følge «føre varprinsippet» skal høyt utslippsscenario benyttes når konsekvenser av klimaendringer vurderes
Norge blir varmere Observasjoner Scenarioer: Høyt Middels 4,5 o C 2,7 o C
Norge blir varmere Større oppvarming vinter enn sommer; høye utslipp: Vinter: 5.0 [3.0 7.0] Sommer: 4.0 [2.5 6.0] Større i nord enn i sør Større i innlandet enn ved kysten
Vekstsesongen blir lengre fra 1971-2000 til 2071-2100 MIDDELS HØYT + 1 2 måneder + 2 3 måneder
Varmere klima: nye muligheter og utfordringer Foto: M. Plansky Foto: Wikipedia Foto: G. Volker/Wikipedia Foto: Jafar Razzaghian/ Bioforsk 14
Norge blir våtere Observasjoner relativt til 1971-2000 Middels Høyt +18 % + 8 %
Norge blir våtere Størst prosentvis økning i nord Størst økning i mm: Vestlandet, Trøndelag, Helgeland Middelverdien tilsier økning alle årstider i Nord-Norge: Størst økning sommer og høst i Nordland og Troms Størst økning vår og sommer i Finnmark NB! Usikkert hvor robuste årstidsendringene er
Nedbørøkning: Ja! Men når på året? http://www.jordlaboratoriet.wideroe.org/russ96.htm Foto: Trønder-Avisa; tipser Foto: Lars Tore Endresen/NRK
Korttidsnedbør Episoder med høy 3-timers nedbør øker mer enn middelnedbøren Inntil videre anbefaler vi et klimapåslag på 40 % på regnskyll med kortere varighet enn 3 timer Notodden 2011. Foto: Janicke Simonsen Nedre Eiker 2012 Edland 2013, Foto: ARKIVFOTO Rjukan 2015 Foto: Hans-D. Fleger
Snøsesongen blir kortere Endringer fra 1971-2000 til 2071-2100 MIDDELS HØYT 2 3 måneder 3 5 måneder
Vannføring: Større om vinteren mindre om sommeren Vinter Sommer
På tross av nedbørøkningen må vi mange steder regne med: økt sannsynlighet for sommer-tørke p.g.a.: økt fordampning mer konsentrert nedbør konsekvenser: økt vanningsbehov økt fare for lyng- og skogbrann Foto: Pontus Orre/ Aftonbladet
Flommene blir større her og mindre der Foto: Ingjerd Haddeland
Klimatilpasning, flom og klimapåslag NVE bruker en tredeling: 0% Store nedbørfelt dominert av snøsmelteflommer 20% Nedbørfelt hvor regnflommer vil dominerer i fremtiden Små nedbørfelt som reagerer raskt på regn 40% I noen områder er forventede endringer enda større. Der anbefaler vi at en 40% økning vurderes i tillegg.
Skred i fremtidens klima Endringer i klima og hydrologi vil påvirke skredfaren: Mer ekstremnedbør i bratt terreng økt fare for flom-, jord-, og steinskred Høyere temperatur redusert fare for tørrsnøskred, økt fare for våtsnø- og sørpeskred Mer flom i små elver og bekker økt erosjon økt fare for kvikkleireskred Foto: Ingjerd Haddeland Økt aktsomhet Trondheim 2012, Foto: Ned Alley, SCANPIX Tinnsjø 2014 Foto: Audun Langelid
5 5 5 Ved høye utslipp Havnivå: Landheving er viktig i Norge Landheving (a) 70 (b) Mer enn 12 000 år siden: (c) Havnivåendring 65 Fortsatt: 60 10 15 10 15 10 1 2 3 4 5 6 7 8 9 10 15 mm/år mm/yr m/100 år 25
350 300 250 200 Innen dag: 2100: Stormflonivåer høyere Oversvømmelser oftere 150 100 1000 års 200 års 20 års 1 års Væreffekter 50 KARTNULL 0 Tidevann 50 cm havnivåstigning -50-100 Hyppighet Kartverket.no/sehavniva
Havnivåstigning 200-års stormflo: Klimapåslag på stormflonivå: 22-81cm (avh. av kommune) DSB Tema: Havnivåstigning og stormflo Foto: Jan Lillebø, Bergens Tidende
Typisk sammendrag i fylkesvise «Klimaprofiler»: ØKT SANNSYNLIGHET MULIG ØKT SANNSYNLIGHET USIKKERT UENDRET/MINDRE SANNSYNLIGHET
Ansvar Miljødirektoratet har overordnet ansvar for klimatilpasning NVE har ansvar for flom, skred og overvann MET har ansvar for beregning av korttidsnedbør og påregnelig maksimalnedbør DSB har ansvar for å gi kommunene råd om stormflonivå
Oppfølging av råd fra utvalg etc. KSS er opprettet i tråd med råd i NOU og Meld.St. Aktivitetsnivået er tilpasset bevilgningene Hovedproblem: Uforutsigbarhet Overvannsutvalget peker på behov for flere målinger av korttidsnedbør mange kommuner følger opp MET tar imot og kvalitetskontrollerer målingene, foreløpig uten ekstra ressurser, som forutsettes
Klikk for å redigere tittelstil Klikk for å redigere tekststiler i malen Andre nivå Tredje nivå Fjerde nivå» Femte nivå Kontakt: Leder Inger Hanssen-Bauer // klimaservicesenter.no 23.01.2018 31