INFORMASJONS- OG ANDELSEIERBLAD UTGITT AV MJØSEN SKOG SA MjøsNytt 2 2018 Verdifulle EDEL Forstå skogen din med «Presisjonsskogbruk EDEL» Side 3 8
2 Leder Marked Foto: SILJE LUDVIGSEN Refleksjoner fra skogen Jeg tar ofte fellene på skiene mine og rusler inn i skogen. Spesielt i vinter. Det er magi. Store grantrær med sine hvite snøkapper står og ruver i terrenget. Skogen, som ikke vet at vi bruker enorme ressurser på å forvalte den klokt. Utnyttingen av ressursene skal være optimal både for skogeierne, miljøet og for våre etterkommere. I Mjøsen Skog ser vi ikke kun på hogsten, men er også opptatt av å bygge opp igjen ressursene etter hogst. Vi ser etter hvor vi kan endre og justere, slik at verdien av skogen kan bli så høy som mulig. Andre næringer kaller det LEAN eller effektivisering. I Mjøsen kalles det EDEL. Et godt tiltak, der alle faktorer i skogbruket blir evaluert og kunnskap satt i system. Jeg liker tiltaket. Summen av alt som endres vil gi stor effekt. Utfordringen ligger i å endre flere skogeieres holdninger til tradisjonelt skogbruk. Mye skog i Norge kan forvaltes bedre. Holdninger kan endres med ny kunnskap og erfaring. Skogbruket skiller seg ut fra alle andre med at det er så langt tidsperspektiv. Det jeg gjør i dag, vil mine barn og barnebarn få betalt for. Hvordan få med de tusener av skogeiere til å gjøre de justeringene vi vet er lønnsomme på sikt? Jeg mener at alle mennesker trenger å utvikle seg, føle på prestasjon og ha det moro. Ingen unntak, verken i bransje eller person. Jeg treffer masse fantastiske skogeiere gjennom Mjøsen som VIL utvikle seg videre og som deler erfaringer. Fantastisk. Det å få et godt skogsoppgjør gir ofte en følelse av prestasjon. Vi har sett lave priser i lang tid, men også på denne fronten jobbes det hardt i dag. Massevirkeprisene i Mjøsen Skog stiger med nesten 30 % i 2018. Sagtømmerandelen øker, og vi jobber for økt etterspørsel. Dette lover godt. Vi må stå sammen og dra dette toget videre i fellesskap. Les mer om EDEL i denne utgaven, og kom deg ut i skogen og bli kjent med den. Det skal i alle fall jeg gjøre, med eller uten ski. Markedsbildet Sagtømmer Store snømengder har gjort at produksjonen i felt går langsomt. Innenfor visse deler av Mjøsen Skogs område har vi blitt tvunget til å flytte maskinene pga all snøen. Markedet for sagtømmer ser bra ut. Sagbrukene går for fullt og har behov for råstoff. Trelast Trelastprisene på eksportert trelast er bra og mange har innledet relasjoner til USA, som for tiden har meget høye trelastpriser. Stor aktivitet innenfor byggindustrien borger for et bra trelastmarked framover. Massevirke Etterspørselen etter massevirke er stor, og vi sliter litt med volumene mot visse kunder. Vår sagtømmerandel er økende, og i takt med dette synker massevirkeandelen vår. Dette er positivt for skogeieren, men gir oss samtidig en utfordring når det gjelder å kunne levere avtalt volum. Sertifisering Mjøsen Skog krever at alt tømmer som omsettes gjennom bedriften, følger Norsk PEFC Skogstandard. Skogeiere som omsetter tømmer gjennom Mjøsen Skog kan også delta i en gruppeordning for FSC-sertifisering. Etterspørselen i tømmermarkedet har medført at Mjøsen Skog tilbyr et pristillegg på sagtømmer og massevirke fra FSC-sertifiserte skogeiendommer. Les mer på mjosen.no Siv S. Høye Nestleder Stefan Mattsson Virkessjef
MjøsNytt 3 Distrikstjenesten Eventyrlig volum med EDEL «Presisjonsskogbruk EDEL» er kort og godt en bruksanvisning for hvordan skogeieren kan øke volumet og verdien i egen skog med 50 prosent. TEKST: ANNE GURI KLØVSTAD OG SILJE LUDVIGSEN Skogen vokser bedre nå enn før på grunn av varmere og våtere klima. Forskning gir oss mer kunnskap om skogbehandling enn tidligere. For å dra nytte av dette lanserer Mjøsen Skog og Glommen Skog «Presisjonsskogbruk EDEL». EDEL er bygd på et bærekraftig skogbruk, som betyr en balanse mellom økonomiske, samfunnsmessige og miljømessige forhold. Rådene som skogbrukslederne gir skogeier skal nå være mer enhetlige, basert på den nyeste kunnskap som finnes om skogproduksjon. Målet er at EDEL skal hjelpe skogeier med å produsere 50 prosent mer volum og verdi på samme areal. Oppskriften er enkel Presisjonsskogbruk EDEL kort oppsummert: Bruk markberedning der det er mulig. Velg rett plante til rett sted. Bruk foredlet plantemateriale og velg riktig plantebeskyttelse (f.eks. voks). Dette gir planta best mulig utgangspunkt. Målet er at framtidsskogen skal etableres raskt med mest mulig vekst. Deretter: Gjør plantefeltkontroll og fyll eventuelt på med flere planter. Vær frampå med ryddesaga når lauvskogen begynner å konkurrere med de unge granplantene. Dette vil frigjøre framtidstrær. Når tida er moden for det, kan tynning og gjødsling være aktuelt. Starter du nå, med de rette tiltakene, kan du øke produksjonen i skogen din med inntil 50 prosent. Skogproduksjonen skal økes Behovet for tømmer kommer til å øke. Skogen er en klimavinner og et flertall på Stortinget ønsker at det hogges og plantes mer skog i Norge. Skogene våre binder hvert år en CO 2 -mengde som tilsvarer halvparten av Norges samlede klimagassutslipp. Skogen kan erstatte produkter fra olje, kull og betong. Tilskuddene er gode Skogeieren kan søke om kommunale tilskudd til markberedning og ungskogpleie. Staten gir tilskudd til tettere planting og gjødsling. Bruk av skogfond til investeringer i skogkultur som grøfterensk, markberedning, planting, ungskogpleie og gjødsling er veldig gunstig. Sjekk og prøv skogfondskalkulatoren på skogkurs.no. Bruk EDEL, de gode tilskuddsordningene og skogfond til å starte arbeidet med å øke produksjonen i skogen din med inntil 50 prosent. Dersom du har spørsmål om EDEL, ta kontakt med din lokale skogbruksleder. Tiltak Granskog G 14 Granskog G 14 med EDEL Tilskudd Kommentar Grøfterensk Nei Utføres ved behov Gir økt vekst Markberedning Nei 250-500 kr/daa (snitt 370 kr/daa) Ja Gir økt overlevelse og vekst for planta. Planting Planting 160 stk /daa, 750 kr/daa Plantefeltkontroll Ingen kontroll 700 kr, i snitt 20 kr/daa Ungskogpleie, lauvrydding Nei Ved 2 m høyde 250kr/daa 300 kr/daa Ja Ungskogpleie Nei Ved 5 m høyde 350 kr/daa Ja Gjødsling Nei 330 kr/daa Ja Hogst 20 m 3 med verdi 350 kr/m 3 = 7000 kr/daa. Det er investert 750 kr/daa. Dette utgjør 187 kr/daa etter bruk av skogfond med skattefordel. Planting 190 stk/daa, 740 800kr/daa Ja Det er kjappere og dermed billigere å plante på markberedte felt og planta som brukes er billigere. 35 m 3 med verdi av 400 kr/m 3 =14000 kr/daa. Det er investert 2170 kr/daa før fratrekk av tilskudd. Tilskuddet varierer mellom kommunene ( snitt på 30% tilskudd). Kostnad etter tilskudd er 1519 kr/daa. Egenandel etter skogfond med skattefordel blir 380 kr/daa (med 25% egenandel som varierer med skatteprosent). En stelt skog hvor det er riktig tetthet med de beste trærne jevnt fordelt, gir tømmer med bedre kvalitet, noe som er bedre betalt. I tillegg er det lavere driftspris i en stelt skog, da det er færre trær per m 3. En ustelt skog vil få mange små trær per m 3, noe som gir høyere driftspris.
4 Dette er våre skogbruksledere I Mjøsen Skog har vi mange dyktige fagfolk som kan bli med deg ut på en gratis og uforpliktende befaring. Ta kontakt med Mjøsen Skog i dag for å avtale befaring. Lesja og Dovre Skjåk, Lom, Vågå og Sel Fron Ringebu Øystein Haugerud E: oysteinh@mjosen.no M: 992 64 456 Ola Løkken E: ol@mjosen.no M: 971 94 015 Trond Wangen E: tw@mjosen.no M: 911 69 891 Runar Stenumgård E: runar@mjosen.no M: 976 12 523 Gjøvik Gjøvik Toten Toten Ketil Engen E: ke@mjosen.no M: 906 03 298 Bjørn Eilert Øveraasen E: beo@mjosen.no M: 995 11 963 Bård Bjørgo E: bbj@mjosen.no M: 977 36 285 Svein Olav Ramsrud E: svein.olav.ramsrud@mjosen.no M: 918 43 342
MjøsNytt 5 Lesja Skogbrukslederen kan hjelpe deg med å planlegge og få gjennomført: Skjåk Dovre Hogst Markberedning Planting Ungskogpleie Tynning Gjødsling Forvaltningsavtaler Pleie av kulturlandskap Rydding av veikant Lom Vågå Sel Nord-Fron Gausdal Sør-Fron Ringebu Øyer Lillehammer Ringsaker Hamar Gjøvik Løten Øyer, Lillehammer, Gausdal Øyer, Lillehammer, Gausdal Øyer, Lillehammer, Gausdal Vestre Toten Østre Toten Stange Eidsvoll Christian Gjærum E: christian.gjaerum@mjosen.no M: 958 14 664 Egil Malme E: ema@mjosen.no M: 900 28 246 Trond Prestrud E: tp@mjosen.no M: 412 37 230 Ringsaker Furnes, Vang og Løten Stange Eidsvoll Anders Flugsrud E: af@mjosen.no M: 900 55 662 Steffen Johansen E: steffen@mjosen.no M: 416 75 973 Frank Monsen E: fm@mjosen.no M: 905 99 732 Torje Bjørke E: torje@mjosen.no M: 416 74 644
6 Distrikstjenesten Ungskogpleie i alle bestand Jeg får nesten aldri nei når jeg foreslår at skogeier skal gjøres ungskogpleie, sier skogbruksleder Anders Flugsrud. «Presisjonsskogbruk EDEL» har klare anbefalinger for stell av skogen. TEKST: ANNE GURI KLØVSTAD Å bestemme seg for å gjøre ungskogpleie handler om opplysning og bevisstgjøring, sier mangeårig skogbruksleder på Ringsaker, Anders Flugsrud. Han mener det handler om å gi skogeier en god informasjon om hvor gunstig ungskogpleie er for tømmerkvalitet og økonomi. Jeg får nesten aldri nei når jeg foreslår at det bør gjøres ungskogpleie, sier Flugsrud. Hvilke trær skal vekk? Gjennom «Presisjonsskogbruk EDEL» ønsker Mjøsen Skog å vise at ungskogpleie ikke trenger være komplisert. Riktig ungskogpleie fører til at trærne som står igjen (framtids- trærne) vokser mer og får bedre tømmerkvalitet. Ungskogpleie utføres vanligvis med motorryddesag når trærne er mellom én og fem meter høye. Trær som vokser for tett eller trær som ikke er det treslaget du ønsker å satse på skal fjernes, slik at det står igjen 150-250 framtidsstammer per dekar. God jord krever mer Dersom trærne står i god mark, må det gjøres ungskogpleie minst to ganger gjennom treets levetid. Da kan det ofte være nødvendig å gå inn og lauvrydde rundt trærne seks år etter planting, deretter gjøre en siste avstandsregulering 14 år etter planting. I Mjøsområdet kan det være områder hvor bjørk er valgt som hovedtreslag. Bjørka krever både ungskogpleie og stammekvisting. I områder med mye elgbeiting av furu, bør man vente med siste avstandsregulering til trærne er over elghøyde. Tynning? Dersom det er aktuelt å tynne bestandet senere, skal det ved ungskogpleie settes igjen flere trær per dekar enn hvis det ikke er aktuelt å tynne. Et bestand vil si et område i skogen der trærne har noenlunde lik alder og er av samme treslag. Lønner seg alltid! Ungskogpleie øker verdien på skogen og fører til lavere driftskostnader fordi hogstmaskinen jobber raskere i pleid skog. Risiko for toppbrekk og vindskader er mindre i en stelt skog. Spesielt etter en snørik vinter som nå, ser vi tydelig at det er færre skadde trær på felt som er ungskogpleid, sier Flugsrud. Som skogeier kan du benytte innestående skogfond med skattefordel til å betale ungskog pleie. I tillegg gis det tilskudd til ungskogpleie på 30 40%, det varierer fra kommune til kommune. Foto: SILJE LUDVIGSEN Foto: BERNT BJØRNSTAD Feltet til venstre viser ungskog som ikke er ryddet. Mange grantopper er bøyd og delvis knekt fordi lauvtrærne har lagt seg over. Feltet til høyre viser ungskog som er ryddet. Der klarer grantoppene seg i mye snø.
MjøsNytt 7 Distrikstjenesten Foto: JON BRAASTAD Markberedning før planting har utrolig mange fordeler, forteller skogbruksleder Ketil Engen. Derfor lykkes du med markberedning Det er ingen grunn til ikke å markberede hvis forholdene ligger til rette for det, sier skogbruksleder i Gjøvik, Ketil Engen. Regelen i «Presisjonsskogbruk EDEL» er at det skal markberedes før planting. TEKST: SILJE LUDVIGSEN Hvorfor anbefaler vi markberedning? Tenk deg at du bygger et hus, men du drenerer ikke rundt grunnmuren. Da hjelper det ikke hvor bra hus du bygger oppå. Å markberede er som å drenere rundt grunnmuren, det er fundamentet for skogen som skal komme opp. Markberedning lager en fin planteplass, øker temperaturen i jorda og reduserer faren for angrep fra gransnutebilla. Plantene kommer sikrere opp i markberedt jord. Du kan derfor bruke færre planter per dekar (daa) og bruke ei litt mindre og rimeligere plante. Det blir altså billigere å plante i markberedt jord. Plantene vokser også raskere, slik at problemet med vegetasjon rundt er mindre, sier Engen. Med alle disse fordelene - hvorfor markberedes det ikke mer? Enkelte synes kanskje det ved første øyekast ser litt bustete ut med all kvist og jord som markberedningsaggregatet har kastet rundt på. Men etter en vintersesong har snøen klemt mye ned og det blir seende finere ut. I Gjøvik har vi markberedt i mange år. Og stadig flere skogeiere blir klar over fordelene med det. Så har vi jo alternativet med å markberede med gravemaskin - da blir resultatet penere fra starten av, sier Engen. Hvor kan det markberedes? Det kan markberedes både i granskog og furuskog. Feltene bør ligge over en sommer slik at kvisten får tørke, før vi markbereder med lassbærer. Deretter ligger de markberedte feltene over en vinter, slik at snøen får klemt jorda sammen før det plantes førstkommende vår. På frodige felt, på mindre felt eller på felt hvor vi må inn med gravemaskin for å slette spor eller utføre grøfterensk, kan det være gunstig å markberede med gravemaskin. Når vi markbereder med gravemaskin, kan vi hogge skog dag én, markberede dag to og plante dag tre, sier Engen. Hvor kan det ikke markberedes? Vi må følge PEFC Skogstandard og vise hensyn. Skogbruksleder vet hvor og hvor vi ikke kan markberede. Der det er kulturminner må vi være forsiktig. Vi kan aldri markberede nærmere et kulturminne enn fem meter. I områder med flere kulturminner kan det være aktuelt å benytte gravemaskin til markberedning, sier Engen. Hvem kan skogeier rådføre seg med? Ta kontakt med din lokale skogbruksleder i Mjøsen Skog. En befaring med skogbrukslederen vil avgjøre om de lokale forholdene legger til rette for det. Mjøsen Skog samarbeider med dyktige entreprenører som utfører markberedningen, sier Engen.
8 Distrikstjenesten Foto: SILJE LUDVIGSEN Voksing er genialt. Det er en kjemikaliefri behandling av plantene og vi ser at det har effekt mot snutebilla, sier skogkulturleder Anne Guri Kløvstad Fra planter små Visste du at du bør bestille planter før du i det hele tatt hogger? TEKST: SILJE LUDVIGSEN Det er de beste av de beste som grønnhodet bryter seg opp av jorda hos Skogplanter Østnorge på Biri. Hvert år bestiller Mjøsen Skog 5,5 millioner granplanter, 3 millioner bare fra Biri og resten fra Sønsterud og Trysil. Det virker som et enormt tall, men vi kunne gjerne ha sådd inn mer, forteller skogkulturleder Anne Guri Kløvstad i Mjøsen Skog. Planter både vår og høst. To tredjedeler av plantene plantes ut om våren og resten på høsten, sier Kløvstad. Plantene kommer i tre størrelser. De er tilpasset ulike høgdelag. Skal du plante skog 600 m.o.h. må du bruke en annen plante enn om du skal plante langs Mjøsa. Voksing er genialt De små granplantene veks og trivs i enten ett eller to år på planteskolen. Deretter snurres de inn i plast, pakkes i sponkasser og sendes ut til sine nye hjem i de dype skoger. Stadig flere planter får et fotbad i varm voks før de forlater planteskolen. Voksen er en mekanisk beskyttelse som bidrar til å holde den fryktede gransnutebilla unna: Voksing er genialt. Det er en kjemikaliefri behandling av plantene og vi ser at det har effekt mot snutebilla. Det viser også forsøk. Jeg tror vi kommer til å se mer og mer av dette framover, sier Kløvstad. Hvis skogeier ønsker voksede planter til våren, er bestillingsfrist 15. oktober året før, fordi planter voksbehandles på høsten før de pakkes og legges på lager. Bestill planter samtidig med bestilling av hogst Planlegging er nøkkelordet når det gjelder planting. Selv om hogsten ikke har startet, bør skogeieren allerede ha bestilt markberedning og planting. Bestill dette samtidig som du bestiller hogst. Da får vi oversikt tidlig og kan planlegge innsåing av nye planter og gjennomføring av markberednings- og planteoppdrag, sier skogkulturleder Kløvstad. Bedre vekst med foredla planter Nesten alt vi sår inn er av foredla frø. Gran av foredla frø gir 10-15 prosent bedre vekst. Vi jobber også med å få inn foredla furu - den ligger på 15-20 prosent bedre vekst, sier Kløvstad. Mjøsen Skog tilbyr også lauvtre- og juletreplanter. I markberedt jord kan man stort sett bruke en mindre plante (Gran M95-ettåring) enn der det ikke er markberedt. Denne planta har en fantastisk god vekst på markberedt jord og den er i tillegg billigere, sier Kløvstad. På frodige felt og til supplering bruker vi vanligvis Gran M60-toåring. Ei plante som er større og tåler bedre konkurranse fra annen vegetasjon rundt og gnag fra snutebilla. Det er de beste av de beste som grønnhodet bryter seg opp av jorda hos Skogplanter Østnorge på Biri.