REFERAT HANDLINGSPLAN FOR HUBRO Møte med nasjonal referansegruppe, 2013 Tid: Sted: Møteleder: Referent: Tilstede: 26. 27. august Sleneset, Lurøy kommune (Nordland) Gunnar Rofstad, Fylkesmannen i Nordland (FM No) Mia Husdal, FM - No Arild Espelien, Miljødirektoratet Espen Rolv Dahl, Høyskolen i Hedmark (HiHe) Frode Johansen, Norges Vassdrags- og Energidirektorat (NVE) Geir Vatne, Lurøy kommune Karl Otto Jacobsen, Norsk institutt for naturforskning (NINA) Magnus Steinsvåg, Fylkesmannen i Hordaland (FM Ho) Runar Omnø, Statens Naturoppsyn (SNO) Svein Søgnen, Norges Skogeierforbund Terje Sagvik, Rødøy Lurøy Kraftverk (RLK) Meldt fravær: Bjørn Ragnbu, Fylkesmannen i Sør - Trøndelag Bjørnar Skjæran, Lurøy kommune Geir Taugbøl, Energi Norge Ingar Øien, Norsk Ornitologisk Forening (NOF) Jan Ove Gjershaug, NINA Odd Frydenlund Steen, Fylkesmannen i Telemark Ragnar Ødegård, Fylkesmannen i Hedmark Tor Punsvik, Fylkesmannen i Aust Agder Dette er det femte og siste året før revidering av handlingsplan for hubro. Derfor var årets møte med den nasjonale referansegruppa forlenget og utvidet med flere representanter. De ulike presentasjonene fra dagene på Sleneset legges ved referatet. Diskusjoner / innspill fra møtet står i kursiv. 1. Gjennomgang av status for handlingsplanen Presentert av Mia Husdal, FM No Kartlegging Fjoråret var siste året av NOFs femårige kartleggingsprosjekt. NOF har oppsummert resultatene fra 2012, men samlerapport fra alle fem årene med kartlegging er ikke ferdigstilt enda. I 2012 ble 285 lokaliteter sjekket og det ble registrert aktivitet ved 193. Det betyr at 1045 av kjente hekkelokaliteter ikke ble sjekket i 2012. Totalt for alle fem årene er 895 lokaliteter av totalt 1395 sjekket. Tallene for alle områdene og mellom de forskjellige årene kan være vanskelige å sammenligne på grunn av variasjoner i metodikk og nøyaktighet. Fra 2013 foregår kartlegging fylkesvis med fokus på områder som ikke er kartlagt. I tillegg er det behov for å følge opp lokaliteter med dårlig stedfesting.
Norges Skogeierforbund påpekte behovet for god statistikk over resultatene fra kartleggingsprosjektet. Viktig for å kunne se hvor kunnskapsmangelen er. Overvåking Overvåkingen startet opp i 2012 tilknyttet områder hvor det har vært drevet kartlegging tidligere og hvor det var nøyaktig stedsfesting av hekkelokalitetene. Overvåkingen følger metodikk utarbeidet av NOF i samarbeid med Miljødirektoratet. Dette sikrer at nødvendig data samles inn og at det gjennomføres likt i de ulike områdene. I 2012 var det overvåking i Telemark, Aust - Agder og Høy - Jæren (Rogaland). I tillegg har Høyskolen i Hedmark overvåking i Solværøyene (Nordland) med tilskudd fra Miljødirektoratet. Fra 2013 er også Hordaland inkludert i overvåkingen. 2012 var et dårlig år. Solværøyene var det eneste området hvor mange unger klekket (25), men overlevelsen hos ungene var lav. Analyser av to døde unge hubroer som var satellittmerka på Solværøyene viste høye verdier av miljøgifter (NINA). Det var enighet i gruppa om at analyse av miljøgifter burde vurderes å ta med i overvåkingsprogrammet for alle områdene. Det er kommet nytt lovverk for å ta blodprøver og det er dermed blitt søknadspliktig til Mattilsynet. FM No og Miljødirektoratet sjekker om det vil være mulig å få gjennomført en slik overvåking. Tiltak på linjenettet Kartlegging av farlige stolpekonstruksjoner for senere tiltak startet opp i 2010. Det har i utgangspunktet vært knyttet til en sone på 2 km fra kjente hekkelokaliteter. Status i dag er at det er gjennomført kartlegginger i varierende omfang i alle fylker (unntatt Troms). Noe ulik kartlegging, men GIS analyser og befaringer har vært hovedmetodene. Erfaring viser at befaring med utvelgelse av aktuelle stolper (etter utforming av stolpe og plassering i landskap) gir presise og kostnadseffektive tiltak. I forhold til tilskuddsmidlene for tiltak på linjenettet kom dette som en egen budsjettpost over statsbudsjettet fra 2012. FM No har fått i oppdrag å tildele 4,6 mill. hvert av årene. Begge årene har det kommet inn 14 søknader på i overkant 7 millioner kroner (se presentasjon for detaljer) og i 2012 ble det tildelt 4,58 mill. i 2013 ble det tildelt 3,35 mill. Den lave tildelingen for 2013 skyldes i hovedsak nedjustering av prosjekter underveis i tildelingsperioden. Forvaltningsplan for hubro i Lurøy kommune Utarbeidelse av forvaltningsplan for hubro i Lurøy kommune har pågått i hele perioden for handlingsplanen. Pr dags dato er det utarbeidet et førsteutkast. Kommunen ønsker å avvente godkjenning av planen til vedtak fra Olje og Energidepartementet vedrørende vindkraftverk i Solværøyene. Hoveddelene i planen knytter seg til eksisterende lovverk og ulike temaer som arealplanlegging, turisme, overvåking, kartlegging, mink og utgangersau. Spesielt for temaene turisme, mink og utgangersau er vurdering av ulike løsninger ikke ferdigstilt og det er behov for videre vurderinger av ulike løsninger. 2
I forhold til turisme er det allerede observert en økende kajakkturisme i området. I tillegg kan det være et potensiale for både turister som vil se hubro og de som vil fotografere arten i sitt naturlige element. Hovedutfordringen er å finne en balanse mellom skjerming av arten i sårbare perioder og informasjon / kanalisering. Hvis aktivitet skal kanaliseres kan forslag til turer / overnattingsområder på turkart, brosjyrer og internett være et alternativ. Hvis det etableres selskaper som vil satse på hubrosafari er det viktig at kommunen gir disse retningslinjer for driften. Det kan være i forhold til etablering av kamuflasjeskjul eller fóring. Kan kanskje være mulig å få til slike aktiviteter på selve Sleneset som i dag ikke er et aktivt hekkeområde. I 2012 undersøkte Karl Frafjord bestanden av vånd undersøkt på 21 av Solværøyene i regi av Universitet i Tromsø. På 11 av øyene pågår det beite av utgangersau, mens det ikke er aktivitet på de 10 andre. Undersøkelsen viste en signifikant forskjell mellom øyene. Det ble nesten ikke registrert sportegn etter vånd på øyer med sau, bortsett fra små områder i kantsoner til grasmark og på starrmark. Hovedutbredelsen av vånd var knyttet til grasmark på øyer uten sau. I Lurøy har det vært en endring i beitebruken. Tidligere var det mange gårder spredd i øygruppa, men det var ikke helårsbeite. I tillegg var sauen gjerdet ute fra de frodige grasområdene som skulle slås til vinterfór. Hovedgrunnen til at det er mye vånd i Solværøyene er fordi mink ikke klarer å etablere seg. HiHe påpeker at det skyldes at minken blir predatert av havørn, oter og hubro. Hvis sau kan gjerdes ute fra enkelte områder kan dette sikre etablering av vånd, samt hindre at sau fortrenger hubro fra aktuelle reirhyller. Hvis det blir aktuelt kan kommunens SMIL midler sannsynlig benyttes som tilskudd til gjerding / flytting av dyr. Det er nødvendig å skaffe mer kunnskap om interaksjonene mellom hubro, vånd og sauebeite. Det er flere ulike forskningsmiljø som har kunnskap som samlet kan gi mer informasjon om disse interaksjonene. Det er viktig at grunneiere tas med og hvis hubro blir en prioritert art (PA) må det inngås avtaler med grunneiere i Solværøyene. Det vil være viktig med egne arbeidsmøter med grunneiere / rettighetshavere for å vurdere endring av beitemønstre. 2. Overvåking av hubro i Solværøyene Presentert av Espen Rolv Dahl (ikke lysbilder) Det har pågått overvåking i området siden 1989. Det startet i regi av Rana Museum og senere har det pågått i regi av Høyskolen i Hedmark. I tillegg til ringmerking og telling av unger, tas det fjærprøver for videre DNA - analyse noe som er et samarbeidsprosjekt med NINA. En analyse vil gi nyttig informasjon slektskap mellom ulike individer og over tid kunne si noe om voksenoverlevelse. Siden ringmerkingen har foregått over lang tid er de fleste voksne individene i øygruppa merket og de fleste gjenfunn av fugl skjer innenfor Lurøy kommune. Solværøyene har svært tett bestand av hubro, og det sannsynligvis kun to områder i Spania som har like tette bestander. Bestandstettheten styres i disse områdene av byttedyrtetthet. Det er stor tilgang på vånd i Solværøyene, mens i Spania er det mye
kaniner. I Solværøyene er antall byttedyr blitt telt i flere reir over en periode. Det har foreløpig blitt registrert 2500 byttedyr og over 90 % av denne biomassen var vånd. I tillegg ble det registrert andre arter som grågås, stormåke og siland. 3. Retningslinjer for hogst - statusoppdatering Presentert av Svein Søgnen (ikke lysbilder) Norges Skogeierforbund utarbeidet i 2011 retningslinjer for hogst i tilknytning til hekkelokaliteter for hubro. Hvis hubro blir prioritert art (PA) er det ønskelig å få disse retningslinjene inn i kravpunktene for miljøstandarden. Det er viktig at registeringene av hekkelokalitetene er svært nøyaktige slik at berørte grunneiere kan få nødvendig kunnskap og at skogsentreprenørene får tatt hensyn under hogst. Dagens grunneiere bor ikke nødvendigvis i nærheten av skogsområdene og har ikke lenger kunnskap om hva som lever der. Det skjer over 20 000 hogster i løpet av året derfor blir det vanskelig å hente inn og benytte registeringer som er unøyaktige. Skogeierforbundet har sammen med Fylkesmannen i Hordaland sett på mulige konfliktområder og der var det kun i 3 av 103 lokaliteter hvor det kan bli konflikt med skogbruket. Den største utfordringen vil være i forhold til forstyrrelse. I slike tilfeller vil hogsten flyttes til høsten. 4. Revidering av handlingsplan for hubro Presentert av Mia Husdal Siden dette er siste året av handlingsplanperioden skal hele planen revideres. Målet for handlingsplanen skal vurderes og kunnskapen om faktorer som gir økt dødelighet må oppjusteres. Miljødirektoratet påpekte at det er viktig at det heter faggrunnlag, ikke handlingsplan lenger. Handlingsplanen vil bli en del av faggrunnlaget og skal knyttes opp til arten som prioritert art etter naturmangfoldloven. Mye av midlene til prioriterte arter knyttes opp til tilskuddsmidler. Norges Skogeierforening påpekte viktigheten av å evaluere allerede gjennomførte tiltak og oppsummere de første fem årene. Dette følges opp av FM No som en del av arbeidet med handlingsplanen. Kartlegging Siden NOFs nasjonale kartleggingsprosjekt er avsluttet vil videre kartlegging være fylkesvis. Det er 500 lokaliteter som enda ikke er sjekket av NOF. Dette skylles i hovedsak enten vanskelig tilgjengelighet eller nedprioritering av gamle / usikre lokaliteter. Det er fortsatt mange av lokalitetene som har dårlig stedsangivelse. Det er svært viktig at kunnskapsnivået økes, spesielt for de fylkene hvor innsatsen har vært lav. For å kunne prioritere videre er det viktig at eksiterende kunnskap presenteres på en god måte. Hva har blitt gjort, hvor stor innsats har det vært og hva vil kreves for å øke kunnskapen i enkelte fylker. Det vil være behov for å videreføre kartlegging inn i neste 4
periode og bruke mer midler. Midlene må også benyttes til å få på plass en enhetlig metodikk ved kartlegging der det er enkel rapportering som alle følger. Resultatene fra hubrokartlegging skal pr i dag registreres i Rovbase. Dette er informasjon som kommunene ikke har tilgang til. Miljødirektoratet arbeider med nye retningslinjer for sensitive data. Hvem skal ha tilgang og hvordan skal data benyttes. Ikke ny informasjon om framdriften i forhold til prioritert art (PA). Hvis hubro blir PA vil arten sikres slik den tidligere var sikret etter den gamle viltloven (forbud mot enhver form for uttak, skade eller ødeleggelse). Bestemmelser om økologisk funksjonsområde (ØF) er vanskelig å håndheve i forhold til arter som beveger seg. Det er usikkert hvor stort ØF som vil fungere optimalt for arten. SNO har i dag instruks om å legge informasjon inn i artsobservasjoner. Det er behov for å raskt få endret disse føringene slik at de også benytter Rovbase. Miljødirektoratet tar dette videre med SNO. Overvåking og oppsyn Det vil være viktig å fortsette overvåking inn i neste periode og fange opp ett innlandsområde (Hedmark / Oppland). For å få avklart SNOs videre rolle vil det være nødvendig med eget møte med SNO sentralt. Det er ønskelig at Hitra / Frøya også inkluderes i overvåkingen. SNO lokalt påpekte at det er viktig at alle behov meldes inn gjennom bestillingsdialogen. Kartlegging og oppfølging av hubrolokaliteter kan ikke gå foran lovpålagte oppgaver. Kartlegging / overvåking av hubro må prioriteres mot andre ønsker fra fylkesmennene innenfor tidsrammene som er satt. I Nordland kan lokalt SNO kan være behjelpelig hvis oppdrag har kort varighet og ligger i tilknytning til andre lovpålagte oppdrag. For eksempel vil søk etter nye eller gamle hekkelokaliteter i de fleste tilfellene være for tidkrevende. Elektrokusjon og kollisjon Det vil være behov for å fortsette kartleggingen av farlige stolpekonstruksjoner. Det er svært forskjellig fra fylke til fylke hvor mye av linjenettet som er kartlagt og foreløpig evaluering viser at det er store behov for å skaffe mer kunnskap samt tydeligere beskrivelse av tekniske løsninger. I dag er det ikke mer detaljert informasjon enn brosjyren fra NVE. Det skjer derfor at både prosjektledere og montørene misforstår hva som er viktige stolper for tiltak og hvilke løsninger som vil fungere optimalt på de ulike stolpene. Kartlegging for tiltak har i dag vært knyttet til en sone på 2 km fra kjente hekkelokaliteter. I forhold til ny kunnskap innhentet med satellittsendere er det helt tydelig at mange hubroer bruker langt større territorier i løpet av året. Det er foreløpig ikke nok ressurser til å få gjort tiltak innenfor hele territoriene til hubro. For å begrense tiltaksområdene vil en fortsatt sone på 2 km fungere. Dette vil sikre områder hvor hubroen oppholder seg mye og i tillegg vil dette være en sone hvor ungene er mye i tiden etter at de blir flyvedyktig. 5
For å vurdere hvilke stolper som skal prioriteres for tiltak kan det være aktuelt å se på forskningen som har foregått i Spania. Der har det blitt gjennomført tiltak på kun 20 % av stolpene, noe som fjernet nesten alle de farlige stolpekonstruksjonene. I tillegg kan søk etter gulpeboller gi en god pekepinn på om stolper brukes aktivt av hubro. NVE setter vilkår som skal hindre både elektrokusjon og kollisjon ved etablering av nye linjer (revidering av områdekonsesjoner). Vilkårene gjelder i hovedsak kabling og forbud mot bruk av piggisolatorer. Nettselskap har fått dispensasjon for å bruke piggisolatorer hvis de benytter isolerte liner på toppen. Det er fortsatt lite kunnskap i forhold til kollisjoner. Det vil være tilfeldig hvor det skjer og vanskelig å planlegge tiltak. Det er et større problem for andre fugler som ender og skogsfugl. RLK påpekte at i Lurøy legges fiber som ekstra luftline i eksisterende linjenett. Dette vil føre til større fare for kollisjon. Arealplanlegging, forstyrrelser og restaurering I handlingsplanen står det at nybygg og hyttefelt ikke burde etableres nærmere enn 1000 m. Skogeierforbundet har sjekket dette tallet og har ikke funnet gode vitenskapelige bevis for at det nødvendig stemmer. Hvis hubro blir PA med økologisk funksjonsområde vil det være en viss radius der ingen aktivitet som foringer leveområdet kan foregå (størrelse fastsettes i forskrift). Havørn, ravn og kråke er sannsynligvis forstyrrende for hubro. Alle disse artene har hatt økning. I Lurøy er det observert årlig at havørn tar hubrounger. I forhold til ravn og kråke er det dokumentert med viltkamera både på Hitra og i Telemark. Etablering av oppdrettsanlegg kan trekke til seg havørn på grunn av fóring. I forhold til restaurering er det i hovedsak noe ryddig av reirhyller som har vært gjennomført i forbindelse med kartlegging. Det er rapport inn at en del jaktområder gror igjen enten som følge av treplanting eller opphør av beiting. Reetablering av hubro Ikke tatt med som et reelt alternativ i første periode av handlingsplanen. Hubro formerer seg lett i fangenskap. Det finnes erfaringer fra andre land og knyttet til Prosjekt hubro på 80 tallet (Østlandet) som det vil være interessant å se nærmere på. Kan det være aktuelt med et lite prøveprosjekt for å se på effektene? 5. Kartlegging av farlige stolpekonstruksjoner i Lurøy Presentert av Karl Otto Jacobsen OPTIPOL (optimal design and routing of power lines) har hatt ett delprosjekt i Solværøyene siden 2009. Prosjektet er et samarbeid mellom NINA, SINTEF og HiHe. Formålet er å undersøke dødelighet hos hubro forårsaket av kollisjoner med kraftledninger og elektrokusjon. Samtidig skal de farligste strukturene identifiseres. Metodene som benyttes er søk under kraftlinjer, satelittmerking og DNA - analyser. 6
Prosjektet har identifisert 47 fugl drept av kraftlinjer i løpet av perioden 2008-2012. Hovedmengden er kråkefugl og måker, men også fem hubro og ti havørn har blitt samlet inn. Prosjektet viser at hubro benytter påmonterte sittepinner og unngår fugleavviserne (piggmatter). Foreløpige resultater fra satelittmerking av voksne og unger tyder på at de ulike individene holder seg i nærområdet og er foreløpig ikke registrert utenfor kommunen. 6. Erfaringer med tiltak på linjenettet i Lurøy Presentert av Terje Sagvik Rødøy Lurøy Kraftverk er et lite nettselskap som totalt har et linjenett (11-22 kv) på 307 km luftspenn og 213 km kabel. Nettselskapet har gjennomført tiltak for hubro på linjenettet siden 2011 og deltok første året i utprøving av sittepinner og avvisere. Det er foreløpig ikke registrert noen negative effekter av å ha disse stående på stolpene (ising / vind). De to siste årene har selskapet fått tilskudd for å gjennomføre tiltak på linjenettet. Det gjelder i hovedsak isolering av transformatorer, riving av linjer, legging av sjøkabel og montering av sittepinner. I områder der sittepinner har blitt montert har det på flere av stolpene kun blitt montert avvisere slik at fugl ikke har kunne benyttet disse. Der linjer er fjernet er det satt igjen tre master som jaktposter. Usikkerhet rundt gjensetting av stolper i forhold til videre eierskap. Det kan bli behov for vedlikehold eller det kan ønskes fjernet av grunneierne. Utfordringene knyttet til disse tiltakene har vært flere. Blant annet har selskapet lite mannskapsressurser og det har vært vanskelig å prioritere slike prosjekter. Det er heller ikke lett å få tak i entreprenører til mindre oppdrag. Tildeling av tilskuddsmidler har skjedd sent på året begge årene og det gjør gjennomføring vanskelig når det samtidig skal tas hensyn til hubroens hekkesesong. Derfor vil det være ønskelig for nettselskapet med flerårig tildeling av midler. For nettselskapene er det viktig å få kunnskap om kjente problemområder og at de kjenner til hvilke områder hubroen hekker i. Kunnskap om hekkeområdene sikrer både at planlagte tiltak ikke vil være til forstyrrelse og at nettselskap kan ta de nødvendige hensyn resten av året. I Hordaland har BKK fått tilgang til all sensitiv informasjon om kjente hekkelokaliteter. Nettselskapet har lagt dette inn i sin kartløsning for å kunne ta de nødvendige hensyn når det blant annet flyr sjekkrunder med helikopter. Siden mye av informasjon om linjenettet er sensitive opplysninger er nettselskapene vant til å håndtere sensitiv data. Når brytere skiftes på transformatorer eller de monteres på bakken er det viktig at alle delene av transformatorene isoleres slik at faren for elektrokusjon elimineres. I tillegg er det ønskelig at nettselskapene varsler om funn av død hubro. Funn av gulpeboller kan være viktig for vurdering av hvilke stolper som bør settes igjen og for utvelgelse av hvilke stolper som trenger sittepinne eller hvor det kun trenger å monteres avvisere. 7
7. Erfaringer med tiltak på linjenettet fra Hordaland Presentert av Magnus Steinsvåg Det har vært stor aktivitet i Hordaland i NOFs kartleggingsperiode og totalt er det registrert aktivitet ved 51 ulike territorier i hekkeperioden. Det er sannsynlig mellom 50 80 par i fylket. 2013 var en dårlig hekkesesong og det ble ikke registrert noen vellykkede hekkinger selv om det var flere hekkeforsøk. I en kartleggingsrapport fra de ytre delene av fylket ble 22 kv linjenettet innenfor en radius på 2 km fra 19 kjente hekkelokaliteter undersøkt. Det var totalt 536 potensielt farlige stolper i dette området og helt klart behov for nærmere prioritering av innsatsen. Derfor er en del av prosjektet en kartlegging av areal- og habitatbruk, samt sikring av områder der det tidligere er funnet død hubro. I tillegg er arbeidet med sikring av andre farlige stolper igangsatt der sannsynlighet for konflikt er stor. Foreløpige data fra satelittmerking tyder på at hubro har større territorier enn først antatt. Dette kan bety at bestanden er overestimert og at områder som tidligere er vurdert som flere territorier egentlig er ett stort territorium. Det ble diskutert på møtet om det kan være mulig å benytte lydopptakere i forbindelse med kartlegging. NINA har erfaring fra dette innenfor andre prosjekt. Det vil kunne effektivisere kartleggingen slik at større områder kan dekkes over flere dager i gode lytteperioder. 8
Adresseliste (sendes pr e-post): Arild Espelien, Miljødirektoratet arild.espelien@miljodir.no Espen Rolv Dahl, Høyskolen i Hedmark njalla@online.no Frode Johansen, Norges Vassdrags- og Energidirektorat fbj@nve.no Geir Vatne, Lurøy kommune geir.vatne@luroy.kommune.no Karl Otto Jacobsen, Norsk institutt for naturforskning karl.o.jacobsen@nina.no Magnus Steinsvåg, Fylkesmannen i Hordaland fmhomjs@fylkesmannen.no Runar Omnø, Statens Naturoppsyn runar.jostein.omno@miljodir.no Svein Søgnen, Norges Skogeierforbund svein.soegnen@skog.no Terje Sagvik, Rødøy Lurøy Kraftverk terje.sagvik@rlk.no Kopi: Bjørn Ragnbu, Fylkesmannen i Sør Trøndelag fmstbra@fylkesmannen.no Bjørnar Skjæran, Lurøy kommune bjornars@lurøy.kommune.no Geir Taugbøl, Energi Norge gt@ebl.no Ingar Øien, Norsk Ornitologisk Forening ingar@birdlife.no Jan Ove Gjershaug, NINA jan.o.gjershaug@nina.no Odd Frydenlund Steen, Fylkesmannen i Telemark ofs@fmte.no Ragnar Ødegård, Fylkesmannen i Hedmark ragnar.odegaard@fmhe.no Tor Punsvik, Fylkesmannen i Aust Agder fmvatpu@fylkesmannen.no 9