6-åringer og lek i skolen Undersøkelse blant Utdanningsforbundets medlemmer som er lærere i førsteklasse 29. mai 18. juni 2018 1
Prosjektinformasjon Formål: Kartlegge hvordan lærere til førsteklassingene vurderer 6- åringenes tid til lek og fysisk aktivitet. Dato for gjennomføring: 29. mai 18. juni 2018 Datainnsamlingsmetode: Web-intervju Antall intervjuer: 987 Utvalg: Undersøkelsen er gjennomført mot et representativt utvalg av Utdanningsforbundets medlemmer som er lærere i barneskolen. Undersøkelsen ble sendt ut til et utvalg på 10 000. Siden vi ikke visste hvilke av disse som hadde undervist førsteklasse de siste tre årene, vet vi heller ikke hvor mange som har latt være å svare fordi de ikke er i målgruppen. Det er således ikke mulig å beregne noen riktig svarprosent på undersøkelsen. Etter å ha purret to ganger hadde vi fått inn 987 svar fra lærere som har undervist i første klasse siste år, hvorav 768 er/har vært kontaktlærere. Vekting: Resultatene er ikke vektet. Feilmargin: Resultatene må tolkes innenfor feilmarginer på +/-1,9-3,1 prosentpoeng for hovedfrekvensene for hele landet. Feilmarginene for undergrupper er større. Oppdragsgiver: Utdanningsforbundet Kontaktperson: Nina Hulthin Respons Konsulent: Idar Eidset Prosjektnummer: 20182281 2
Innledning Denne undersøkelsen ble gjennomført mot et utvalg av lærere i barneskolen fra Utdanningsforbundets medlemsregister. Målgruppen var imidlertid snevrere enn dette. Vi ønsket å få svar fra lærere som er eller har vært lærere i førsteklasse nå eller i løpet av de siste tre årene. Siden vi ikke visste på forhånd hvilke av medlemmene i barneskolen dette gjaldt, sendte vi ut undersøkelsen til 10 000 medlemmer, utfra målsettingen om å sitte igjen med rundt 1000 svar fra førsteklasselærere. Da vi ikke vet hvor mange av de vi sendte undersøkelsen til som lot være å svare på undersøkelsen fordi de ikke var i målgruppen, kan vi vanskelig si noe om svarprosenten hos de som faktisk var i målgruppen. Etter to purringer hadde vi mottatt svar fra 987 lærere som er eller har vært lærere i første klasse siste tre år. Formålet med undersøkelsen har vært å kartlegge hvordan lærere til førsteklassingene vurderer 6-åringenes tid til lek og fysisk aktivitet. Vi har også spurt om i hvilken grad man mener 6-åringene er modne for det skoleopplegget de møter i 1. klasse, og om det er forskjeller mellom gutter og jenter i så henseende. 3
Bakgrunnsspørsmål Innledningsvis i undersøkelsen ville vi forsikre oss om at vedkommende som svarte var i riktig målgruppe, dvs. at de i løpet av de siste tre årene har undervist i førsteklasser. Det var totalt 1567 som hadde logget seg på undersøkelsen, men 580 svarte nei på dette spørsmålet og ble således screenet ut som utenfor målgruppen. Svarfordelingen på første spørsmål viser derfor bare svarene fra de som var i målgruppen. I undersøkelsen stilte vi noen spørsmål som var ment som bakgrunnsinformasjon. Dette var spørsmål om hvilket trinn man jobber på og skolestørrelse, kjønn og alder. I tillegg har vi lagt inn opplysninger om geografi og kommunestørrelse. Nedenfor gjengis hvordan de som har svart på undersøkelsen fordeler seg på disse spørsmålene. 1. Har du i løpet av de siste tre årene undervist i førsteklasser? I tilfelle har du vært... Har du i løpet av de siste tre årene undervist i førsteklasser? I tilfelle har du vært (n=987) 22% Kontaktlærer Undervist førsteklasser, men ikke vært kontaktlærer 78% Svarene til de som har undervist i førsteklasse i løpet av de siste tre årene viser at av disse svarer 78 % at de er eller har vært kontaktlærere. 22 % har undervist i førsteklasse, men ikke vært kontaktlærer. I undersøkelsen er det 92 % kvinnelige lærere og 8 % mannlige lærere. Blant de som oppgir at de er/har vært kontaktlærere er kjønnsforskjellen enda større, med 94 % kvinner og 6 % menn. Derimot er andelen menn 15 % blant de som har undervist, men ikke vært kontaktlærer. 4
Vi fulgte så opp med spørsmål om hvor lenge man hadde jobbet i barneskolen. Dette var i utgangspunktet et åpent spørsmål der respondentene la inn antall år. Svarene varierte fra 1 til 45 år, og snittet var 15 år. I figuren nedenfor har vi gruppert svarene i tre kategorier. 2. Hvor mange år har du vært lærer i barneskolen? Hvor mange år har du vært lærer i barneskolen? - Gruppert (n=987) 28% 33% 39% 1-10 år 11-20 år Mer enn 20 år 5
Kommunestørrelse Region Kjønn Alder Figuren nedenfor viser hvordan de som har svart fordeler seg på alder, kjønn og geografi. Under 35 år Bakgrunnsvariabler (n=987) 2 3 4 5 6 7 8 9 10 35-49 år 45% 50 år og eldre 39% Menn 8% Kvinner 92% Østlandet 48% Sør- og Vestlandet 34% Trøndelag Nord-Norge 9% 9% Under 10000 innbyggere 23% 10000-49999 innbyggere 44% 50000 og flere innbyggere 33% 6
Lokale fagplaner/kompetansemål En del kommuner og skoler lager egne lokale fagplaner og kompetansemål for hva elevene skal ha gått igjennom i løpet av første klasse. Innledningsvis ønsket vi å vite hvor mange av lærerne som jobber i skoler der slike planer foreligger. 3. Har skolen eller kommunen der du jobber laget lokale fagplaner/kompetansemål for hva elevene skal ha lært/gjennomgått i førsteklassen? 10 9 Har skolen eller kommunen der du jobber laget lokale fagplaner/kompetansemål for hva elevene skal ha lært/gjennomgått i førsteklassen? (n=987) 8 75% 7 6 5 4 3 2 17% 8% Ja Nei Vet ikke 75 % av lærerne i undersøkelsen bekrefter at skolen eller kommunen har egne fagplaner for første klasse. Bare 17 % svarer at de ikke har slike planer, mens 8 % er usikre på om de har dette. Omfanget av slike planer ser ut til å være omtrent det samme over hele landet, dog med litt færre på Sør- og Vestlandet (69 %). Størrelse på kommunen har ikke noen signifikant innvirkning på om en har slike planer eller ikke. 7
Lengde på skoledagen og friminutt I spørsmålene 4 og 5 ønsket vi å kartlegge hvor en gjennomsnittlig skoledag for førsteklassingene er, og hvor mye som er satt av til friminutt. 4. Hvor mange klokketimer (60 minutter) er en gjennomsnittlig skoledag for elevene i din førsteklasse? Hvor mange klokketimer (60 minutter) er en gjennomsnittlig skoledag for elevene i din førsteklasse? (n=987) 2 3 4 5 6 7 8 9 10 Inntil 4 timer 25% Inntil 5 timer 63% Inntil 6 timer 11% Mer 6 timer Vet ikke 1% De fleste lærerne i undersøkelsen (88 %) oppgir at førsteklassingene til vanlig har en skoledag på inntil 5 klokketimer. Bare 10 % oppgir at de er på skolen mer enn 5 timer. 25 % svarer at de har inntil 4 timer mens ytterligere 63 % svarer at de har en skoledag på inntil 5 timer. Det er imidlertid nesten ingen som oppgir at skoledagen for førsteklassingene er mer enn 6 timer. Vi ser en tendens til at det er i Trøndelag og Nord-Norge vi finner flest som oppgir at skoledagen er mer enn 5 timer. I første rekke gjelder dette Trøndelag med 20 %, men også Nord-Norge ligge litt høyere med 13 %. Det er også en tendens til at skoledagene er litt lenger jo mindre kommunene er. I kommuner med under 10.000 innbyggere svarer 18 % at skoledagen er lenger enn 5 timer, mens denne andelen er 7 % i kommuner med mer enn 50.000 innbyggere. Det er ingen forskjell mellom de som har egne fagplaner og de som ikke har dette i hvor lange dager de har. 8
5. Hvor mange minutter totalt sett har elevene friminutt i førsteklasse i gjennomsnitt på en vanlig skoledag (angi i minutter)? Hvor mange minutter totalt sett har elevene friminutt i førsteklasse i gjennomsnitt på en vanlig skoledag (angi i minutter)? (n=987) 2 3 4 5 6 7 8 9 10 Inntil 30 minutter 5% Inntil 60 minutter 8 Inntil 90 minutter 14% Mer enn 90 minutter 1% Vet ikke 1% De aller fleste (80 %) oppgir at førsteklassingenes friminutt i løpet av en vanlig skoledag strekker seg til inntil 60 minutter. Dette gjelder i all hovedsak uavhengig av hvor lang skoledagen er. Riktignok er det en noe større andel blant de med mer enn 5 timers skoledag som har inntil 90 minutter (19 %), men også blant disse svarer de aller fleste (76 %) at de har inntil 60 minutter. Heller ikke her finner vi noen signifikante forskjeller mellom de som har eller ikke har egne fagplaner. 9
Tid til lek og fysiske aktiviteter versus stillesittende skolearbeid I spørsmål 6 ba vi lærerne å angi hvor mye tid elevene i deres førsteklasse vanligvis bruker på lek eller fysisk aktivitet utenom friminuttene en vanlig skoledag, og hvor mye tid de bruker på stillesittende skolearbeid. 6. Hvis du tar utgangspunkt i timeplanen/arbeidsplanen til den førsteklassen du underviste sist: a) Hvor mye tid på en gjennomsnittlig skoledag (ikke SFO/aktivitetsskole) brukte/bruker elevene i din førsteklasse på lek- eller fysiske aktiviteter (utenom friminuttene)? Hvor mye tid på en gjennomsnittlig skoledag (ikke SFO/aktivitetsskole) brukte/bruker elevene i din førsteklasse på lek- eller fysiske aktiviteter (utenom friminuttene)? (n=987) 2 3 4 5 6 7 8 9 10 0 (null) minutter 5% Inntil 30 minutter 52% Inntil 60 minutter 29% Inntil 90 minutter 8% Inntil 180 minutter 2% Mer enn 180 minutter 1% Vet ikke 4% Når det gjelder tid til lek og fysiske aktiviteter utenom friminuttene svarer 57 % av lærerne at det brukes fra 0 til 30 minutter. 29 % oppgir at de vanligvis bruker mellom 30-60 minutter per dag, mens 11 % bruker mer enn en time til slike aktiviteter. Ser vi dette i forhold til hvor lang skoledag førsteklassingene har, finner vi ingen klare forskjeller mellom de som har kort eller lengre skoledag. Derimot er der en viss tendens til at de som oppgir at det er satt av kort tid til lek og fysiske aktiviteter utenom friminuttene, oppgir at det er avsatt lengre tid til friminutt. Utover dette er det små utslag når vi bryter ned på bakgrunnsvariablene region, kommunestørrelse, og om kommunen/skolen har egne fagplaner for førsteklassingene. 10
b) Og hvor mye tid brukte/bruker elevene på stillesittende skolearbeid? Og hvor mye tid brukte/bruker elevene på stillesittende skolearbeid? (n=987) 2 3 4 5 6 7 8 9 10 Inntil 30 minutter 4% Inntil 60 minutter 11% Inntil 90 minutter 29% Inntil 180 minutter 4 Mer enn 180 minutter 11% Vet ikke 6% Svarene på dette spørsmålet viser at det brukes normalt mer tid til stillesittende skolearbeid, enn lek og fysisk aktivitet. Den største andelen oppgir her at det brukes inntil 180 minutter (dvs. mellom 90 og 180) eller 3 timer på stillesittende skolearbeid. 40 % svarer dette, mens 29 % svarer inntil 90 minutter (altså mellom 60 og 90). Tar vi med de 11 % som svarer mer enn 180 minutter, kan vi si at halvparten (51 %) oppgir at førsteklassingene deres bruker mer enn 90 minutter på stillesittende skolearbeid i løpet av en vanlig skoledag. Det er en tendens til at jo lenger skoledag man har, jo lenger tid bruker elevene på stillesittende skolearbeid. Dette samsvarer med det vi fant i foregående spørsmål, at det ikke var noen signifikant forskjell mellom de som har kort eller lang skoledag i forhold til hvor mange minutter som brukes til lek og fysiske aktiviteter. Det ser altså ut til at lengre skoledager i hovedsak brukes til stillesittende skolearbeid, men at de samtidig har mer tid satt av til friminutt. Tid avsatt til fysisk aktivitet i skoletimene er omtrent det samme uavhengig om en har lang eller kort skoledag. 11
Vi fulgte dette opp med et sett av påstander eller utsagn som videre belyser forholdet mellom lek og tradisjonelt skolearbeid i førsteklassen. 7. I hvilken grad er du enig eller uenig i følgende utsagn? a) Førsteklassingenes skoledag er for teoretisk Førsteklassingenes skoledag er for teoretisk (n=987) 2 3 4 5 6 7 8 9 10 Helt enig 42% Delvis enig 42% Verken enig eller uenig 6% Delvis uenig 8% Helt uenig 3% Vet ikke Det er et klart flertall av lærerne som er helt eller delvis enig i at førsteklassingenes skoledag er for teoretisk. 42 % svarer at de er helt enig i dette, mens like mange er delvis enige. Alt i alt kan vi altså si at 84 % av lærerne er i hovedsak enige i at skoledagen til førsteklassingene er for teoretisk. Det er bare små forskjeller når vi bryter ned dette på bakgrunnsvariablene. Vi ser at mannlige lærere i litt større grad er enige i at skoledagen er for teoretisk, og videre en svak tendens til at yngre lærere er litt mer enige enn eldre lærere. Men for begge disse tendensene er forskjellene små og knapt signifikante. 12
b) Førsteklassingene jeg har ansvar for har fått/ får god tid til å leke i løpet av en gjennomsnittlig skoledag Førsteklassingene jeg har ansvar for har fått/ får god tid til å leke i løpet av en gjennomsnittlig skoledag (n=987) 2 3 4 5 6 7 8 9 10 Helt enig 11% Delvis enig 33% Verken enig eller uenig 7% Delvis uenig 3 Helt uenig 19% Vet ikke Som det fremgår av figuren over er lærerne mer splittet når det gjelder om førsteklassingene får god tid til å leke i løpet av en gjennomsnittlig skoledag. Her er det 44 % som er i hovedsak enige i de får god tid til dette, mens 49 % er i hovedsak uenige i at de får god tid å leke på skolen. Bare 7 % er verken enig eller uenig i påstanden. Her ser vi tydeligere at unge lærere er mer uenig i påstanden enn eldre lærere, noe som også vises når vi ser på hvor lenge man har vært lærere i barneskolen. Vi ser også at andelen som er uenige i påstanden er noe høyere blant de som jobber i skoler der kommunen ikke har laget egne fagplaner for førsteklassingene. 13
c) Overgangen fra barnehage til skole har vært for brå og vanskelig for mange av 6-åringene jeg har hatt undervisning for Overgangen fra barnehage til skole har vært for brå og vanskelig for mange av 6-åringene jeg har hatt undervisning for (n=987) 2 3 4 5 6 7 8 9 10 Helt enig 29% Delvis enig 38% Verken enig eller uenig Delvis uenig 15% Helt uenig 7% Vet ikke 29 % av lærerne er enige i at overgangen fra barnehage til skole har vært brå og vanskelig for mange av 6-åringene de har hatt. Ytterligere 38 % er delvis enige i dette. Vi kan altså si at 67 % av lærerne er i hovedsak enige i denne påstanden. Tilsvarende er det 22 % som i hovedsak er uenige i påstanden. Her er lærerne mer samstemte når vi bryter ned på alder og hvor lenge de har vært lærer på barnetrinnet. Mannlige lærere er imidlertid noe mer enige i påstanden enn kvinnelige, og de som bare underviser førsteklassinger uten å være kontaktlærer er i noe større grad enige enn de som er kontaktlærere. Disse to gruppene er nok korrelert på den måten at en klart mindre andel av mannlige lærere er kontaktlærere sett i forhold til kvinnelige lærere. Sannsynligvis er det i første rekke kontaktlærerrollen som er den mest forklarende faktoren for dette utslaget. 14
d) Det er ikke vanlig at elevene opplever prestasjonspress i første klasse Det er ikke vanlig at elevene opplever prestasjonspress i første klasse (n=987) 2 3 4 5 6 7 8 9 10 Helt enig Delvis enig 28% Verken enig eller uenig 14% Delvis uenig 32% Helt uenig 13% Vet ikke 1% Som i påstand b finner vi også her at lærerne er ganske delt i vurderingen av påstanden om at det ikke er vanlig at elevene opplever prestasjonspress i første klasse. Her svarer 38 % at de i hovedsak er enige, mens 45 % er i hovedsak uenige. Her finner vi mindre utslag når vi bryter ned på bakgrunnsvariablene. Andelene som er uenige i påstanden er rimelig jevnt fordelt på de ulike undergruppene, mens andelene som er enige er noe mer ujevnt fordelt. Dette viser seg ved at noe færre er enige i påstanden blant de yngre lærerne, blant mennene og blant de som ikke er kontaktlærere. Derimot er andelene som svarer at de verken er enige eller uenige noe høyere i disse gruppene. 15
I spørsmål 8 ønsket vi å få lærernes vurdering på i hvilken grad de mener førsteklassingene får mulighet til å bruke kroppen og røre seg i løpet av skoledagen. 8. I hvilken grad får førsteklassinger på din skole mulighet til å bruke kroppen og røre seg en gjennomsnittlig skoledag? 10 9 8 I hvilken grad får førsteklassinger på din skole mulighet til å bruke kroppen og røre seg en gjennomsnittlig skoledag? (n=987) 7 6 58% 5 4 3 2 24% I stor grad I noen grad Verken stor eller liten grad 7% 1% I liten grad I ingen grad Vet ikke 24 % mener førsteklassingene deres i stor grad har mulighet til å få rørt på seg. Flesteparten (58 %) mener at de i noen grad får mulighet til dette. Bare 7 % svarer at de i liten grad har denne muligheten, mens ingen svarer i ingen grad. 10 % svarer i verken stor eller liten grad. Her er det bare mindre forskjeller når vi bryter ned på undergruppene. 16
Vi ønsket videre å får lærernes vurdering på i hvilken grad læreplanene gir mulighet for å gi elevene i første klasse tilstrekkelig tid til lek og fysisk aktivitet. 9. I hvilken grad gir lærerplanene mulighet for å gi elevene i første klasse tilstrekkelig tid til lek og fysisk aktivitet etter din mening? 10 9 8 7 6 I hvilken grad gir lærerplanene mulighet for å gi elevene i første klasse tilstrekkelig tid til lek og fysisk aktivitet etter din mening? (n=987) 5 4 3 2 6% 35% 13% I stor grad I noen grad Verken stor eller liten grad 42% 2% 2% I liten grad I ingen grad Vet ikke Her er lærerne nok en gang ganske splittet i sin oppfatning. Mens 41 % av dem svarer at læreplanene i stor eller noen grad gir mulighet for tilstrekkelig tid til lek og fysisk aktivitet, mener 44 % at de samme planen i liten grad gir slik mulighet. Brutt ned på bakgrunnsvariablene finner vi her at det er de yngre lærerne som er mest kritiske til læreplanene når det gjelder lek og fysisk aktivitet. Vi ser også en viss tendens til at de som ikke har egne fagplaner for førsteklassingene er noe mer kritiske enn de som har dette. 17
Forskjeller mellom gutter og jenter I spørsmålene 10-12 gikk vi nærmere inn på forskjellene mellom gutter og jenter i første klasse. 10. Er det, etter din erfaring, forskjell på jentenes og guttenes behov for fysisk aktivitet i løpet av skoledag? 10 9 8 Er det, etter din erfaring, forskjell på jentenes og guttenes behov for fysisk aktivitet i løpet av skoledag? (n=987) 7 65% 6 5 4 3 29% 2 Ja, det er forskjellig behov Nei, det er ikke forskjellig behov Vet ikke 5% Flertallet (65 %) av lærerne mener det er forskjell mellom gutter og jenter når det gjelder behov for fysisk aktivitet i løpet av skoledagen. Selv om vi ikke har spurt direkte om det, er det rimelig å anta at de da mener at gutter har større behov for fysisk aktivitet enn jenter. 18
Videre ønsket vi lærernes syn på gutter og jenters modenhet til å starte på skole som 6- åringer. 11. I hvilken grad mener du gutter, generelt sett, er klare til å starte på skolen som 6-åringer? 10 9 8 7 6 I hvilken grad mener du gutter, generelt sett, er klare til å starte på skolen som 6-åringer? (n=987) 5 45% 4 3 2 9% 18% I stor grad I noen grad Verken stor eller liten grad 26% 1% 1% I liten grad I ingen grad Vet ikke Et knapt flertall (54 %) av lærerne mener at guttene generelt sett i alle fall i noen grad er klare til å starte på skolen som 6-åringer. 9 % svarer i stor grad, mens 45 % svarer i noen grad. Det er imidlertid 27 % som mener at guttene generelt sett i liten eller ingen grad er klare for å starte på skolen i denne alderen. Det er en klar tendens til at de yngste lærerne (under 35 år) er de som i minst grad mener guttene er klare til dette. Blant disse er det omtrent like mange som svarer i liten eller ingen grad (38 %) som svarer i stor eller noen grad (40 %). Vi finner også at de som ikke er kontaktlærere i større grad er tvilende til guttenes modenhet enn de som er kontaktlærere. Blant førstnevnte svarer 40 % at de vurderer guttene som i liten eller ingen grad klare til å starte skolen som 6-åringer, mens denne andelen er 22 % blant de som er kontaktlærere. 19
12. I hvilken grad mener du jenter, generelt sett, er klare til å starte på skolen som 6-åringer? 10 9 8 7 I hvilken grad mener du jenter, generelt sett, er klare til å starte på skolen som 6-åringer? (n=987) 6 5 51% 4 3 2 3 13% I stor grad I noen grad Verken stor eller liten grad 4% 1% I liten grad I ingen grad Vet ikke Som det fremgår av figuren over, vurderes jentene som mer klare til å starte skolen som 6- åringer, enn guttene. Mens 9 % av lærerne mente guttene generelt i stor grad var klare, mener det 30 % av jentene i stor grad er klare til å starte skolen som 6-åringer. Ytterligere 51 % mener de i noen grad er klare, noe som sier oss at 81 % av lærerne i alle fall i noen grad mener jentene er klare for skolestart så tidlig. Bare 4 % mener de i liten eller ingen grad er klare for å starte så tidlig. Nedenfor har vi satt opp svarfordelingene for både gutter og jenter. I hvilken grad mener du jenter/gutter, generelt sett, er klare til å starte på skolen som 6-åringer? - En sammenligning av jenter og gutter 10 9 8 7 6 5 4 3 2 3 9% 51% 45% 18% 13% I stor grad I noen grad Verken stor eller liten grad Jenter 26% 4% 1% 1% 1% I liten grad I ingen grad Vet ikke Gutter 20
Lærerressurser til tilpasset undervisning og oppfølging I spørsmål 13 spurte vi om i hvilken grad lærerne vurderer lærerressursene som tilstrekkelige til å gi hvert barn tilpasset undervisning og oppfølging i første klasse. 13. I hvilken grad har førsteklassene du har hatt de siste tre årene hatt tilstrekkelig med lærerressurser til å kunne gi hvert barn tilpasset undervisning og oppfølging? 10 9 8 7 6 I hvilken grad har førsteklassene du har hatt de siste tre årene hatt tilstrekkelig med lærerressurser til å kunne gi hvert barn tilpasset undervisning og oppfølging? (n=987) 5 4 3 2 33% I stor grad I noen grad Verken stor eller liten grad 41% 6% 1% I liten grad I ingen grad Vet ikke Samlet sett mener 43 % av førsteklasselærerne at førsteklassene de har hatt de siste tre årene i stor eller noen grad har hatt tilstrekkelig med lærerressurser til å kunne gi hvert barn tilpasset undervisning og oppfølging. 47 % mener derimot at de i liten eller ingen grad har hatt tilstrekkelige lærerressurser til å klare dette. Kontaktlærerne er her noe mer kritiske enn de som ikke er kontaktlærere. Mens 49 % av kontaktlærerne svarer i liten eller ingen grad, er tilsvarende andel blant de som ikke har vært kontaktlærere 37 %. Vi ser også at situasjonen er noe dårligere blant de som jobber på skoler der kommunen ikke har utarbeidet egne fagplaner for første klasse. Blant disse svarer 56 % at de i liten eller ingen grad har hatt tilstrekkelig lærerressurser, mens denne andelen er 44 % blant de som har utarbeidet slike egne fagplaner. Lærerne i de største kommunene (50.000 innbyggere og mer) er mindre fornøyd med dette enn i de mindre kommunene. 52 % av lærerne i de største kommunene svarer i liten eller ingen grad. 21
Dagens undervisning for førsteklassingene i forhold til intensjonen i L97 Til slutt presenterte vi førsteklasselærerne med en tekst fra læreplanen som var gjeldende da en gikk over til skolestart for 6-åringer (L97). 14. Da seksåringene startet i skolen var det en annen læreplan (L97). L97 inneholder følgende formuleringer om intensjonen med småskolen/barnetrinnet: «Opplæringa på småskulesteget skal vere prega av tradisjonane frå barnehagen og skulen, og gi ein god overgang frå barnehage til skule.» «Det første året skal ha eit klart førskulepreg, og ein må leggje vekt på læring gjennom leik og aldersblanda aktivitetar på heile småskulesteget» I hvilken grad mener du at disse formuleringene passer på dagens undervisning for førsteklassingen? 10 9 8 I hvilken grad mener du at disse formuleringene (fra L97) passer på dagens undervisning for førsteklassingen? (n=987) 7 6 61% 5 4 3 2 1% 11% 6% I stor grad I noen grad Verken stor eller liten grad 21% 1% I liten grad I ingen grad Vet ikke Til sammen 82 % av dagens førsteklasselærere mener intensjonen fra L97 for førsteklassingene i liten eller ingen grad passer på dagens undervisning for førsteklassingene. Bare 12 % mener de i stor eller noen grad fortsatt passer. 22