JUS 2211, EØS-rett høst 2018

JUS 2211, EØS-rett høst 2018 Professor dr. juris Finn Arnesen, Senter for europarett (http://www.jus.uio.no/europarett) Per Elvestuen, Europautredningen

Oversikt Kunnskapskrav, læremidler og undervisning EØS-rett og andre emner i JUS2211 Grunnleggende trekk ved EØS-retten Overordnete trekk ved reglene om de fire friheter Homogenitet og homogenitetsutfordringer EØS-rettens virkning for og i norsk rett Det offentliges erstatningsansvar ved opptreden i strid med EØS-retten

Kunnskapskrav, læremidler og undervisning Kunnskapskravene. Fri bevegelighet av varer og personer Kjennskap til tjenestereglene Kjennskap til hovedtrekkene ved EU-retten og EØS-retten, institusjoner og beslutningsprosess i EØS, og ved forbudene mot restriksjoner på de fire friheter, og unntakene fra disse forbudene Læremidlene Sejersted m.fl., EØS-rett 3 utg. 2011 Lilleholt, (utg.) Knophs Oversikt over Norges rett 14 og 15 Noe tilleggslitteratur Haukeland Fredriksen og Mathisen, EØS-rett, 3. utg. 2018 Arnesen mfl. (ed.), The Agreement on the European Economic Area A Commentary, 2018

Kunnskapskrav, læremidler og undervisning Undervisningen Forelesningene formålet med dem Kursene anvendelse og trening av kunnskaper og ferdigheter Felles for begge undervisningsformer: Utbyttet øker om du er forberedt Lærertilgjengelighet Professor Finn Arnesen sitter på Senter for europarett Professor Ole-Andreas Rognstad sitter på Senter for europarett Professor Alla Podznakova sitter på Nordisk Institutt for Sjørett Bruk oss

EØS-rett og andre emner i JUS2211 EØS-rett er folkerett EØS-rett er forvaltningsrett Materielle bestemmelser i EØS-avtalens hoveddel Særregulering protokoller og vedlegg til EØS-avtalen Tjenestedirektivet - tjenesteloven Unionsborgerdirektivet, 2004/38/EF utlendingsloven kap. 13 Trygdeforordningene forskrifter gitt med hjemmel i folketrygdloven Luftkvalitets-, vannkvalitets- og avfallsdirektiver Miljøutredningsdirektivet - ambassadesaken Osv EØS-rett er privatrett Konkurransereglene for foretak, forbrukerlovgivning, osv.

Grunnleggende trekk ved EØSretten De grunnleggende avtalene Betydning i et nøtteskall EØS-rett er juss EØS-avtale og EU-rett Ambisjonen Homogenitetsmålsettingen Viktige ulikheter EØS i hovedtrekk

De grunnleggende avtalene Avtale om det europeiske økonomiske samarbeidsområde Parter: EUs medlemsstater, EU og EFTA-statene Struktur: hoveddel, protokoller, vedlegg og sluttakt Utvalgte protokoller og vedleggene kan endres ved beslutning i EØS-komiteen, men ikke hoveddelen Avtale mellom EFTA-statene om opprettelse av et Overvåkingsorgan og en Domstol Parter: EFTA-statene Struktur: hoveddel, protokoller og vedlegg. Disse kan endres av EFTA-statene Avtale om EFTA-statenes faste komité Avtale om EFTA-statenes parlamentarikerkomité

EØS-rettens betydning i et nøtteskall EØS-retten etablerer rettslige begrensninger i handlefriheten til nasjonale myndigheter Forpliktelsene etter EØS-avtalen er søkt gjennomført i norsk rett ved bestemmelser som er gitt forrang for andre bestemmelser i norsk rett (Noen) individer og foretak vil som regel nyte godt av begrensningene, og angripe myndighetsvedtak som ikke respekterer dem. Mens det før langt på vei var et politisk spørsmål hva retten skulle være («juss er størknet politikk»), er det nå et rettslig spørsmål hva politikken kan være

Etablering av EØS-rettens innhold er juss hvordan (EØS-)jurister argumenterer Juss handler om å argumentere overbevisende for en bestemt regelforståelse og/eller løsning Hva gir argumenter overbevisningskraft? Autoritet (Avtalens ordlyd og avgjørelser fra organer som løser spørsmål med endelig virkning mellom partene i en tvist) Homogenitet Formålsrasjonalitet Konsistens Rettstatsidealer (forutberegnelighet, likhet, osv)

EØS-tolkning, en flerleddet prosess Første ledd Hva krever EØS-retten av norsk rett? Annet ledd EØS-retten i norsk rett? Tredje ledd Hvordan løser vi eventuelle konflikter?

Hva krever EØS-retten av norsk rett? EU-domstolens tolkningsstil er EFTA-domstolens forbilde, og følges også av Høyesterett Ordlyden flerspråklighet (LoR 2015 s. 344 flg.) Forarbeider De opprinnelige traktatene og EØS-avtalens hoveddel: Ikke offentlig kjent Direktiver og forordninger. Omfattende forarbeider, utvikling i EUdomstolens praksis. Større tilbøyelighet til å gjøre bruk av dem nå enn før Fortalene til rettsaktene forarbeidsbruk ofte unødvendig.

Hva krever EØS-retten Rettspraksis EU-domstolens bruk av egen praksis ved tolkningen av EU-retten omfattende bruk Men den følges ikke alltid, jf sak C-267/91 og C-268/91 Keck EFTA-domstolens bruk av EU-domstolens, og egen, praksis EØS 6/ODA 3 E-9 og E-10/07 L Oréal, og E-28/15 Jabbi EFTA-domstolens dilemma: Ekko eller selvstendig domstol Høyesterett. Særlig om Rt. 2000 s. 1811 Finanger, Rt. 2013 side 258 STX, HR-2016-2554-P Holship og HR-2018-1036-A EU-domstolens bruk av EFTA-domstolens praksis ved tolkningen av EU-retten og EØS-avtalen

Hva krever EØS-retten Regelharmoni/sammenhengsbetraktninger Brukes ofte Homogenitetsmålsettingen Homogenitet og dynamikk ved tolkningen av bestemmelser om de fire friheter, konkurranse, statsstøtte og sekundærlovgivning avgrensningen av EØS-avtalens saklige virkefelt, sak E-4/04 Pedicel, E-1/16 Synnøve Finden og 12/16 Marine Harvest Avgrensningen av EØS-avtalens geografiske virkefelt, EØS art. 126 sammenholdt med TEU art. 52 og TEUV art. 355

Hva krever EØS-retten Reelle hensyn (godhetsvurderinger av mulige resultater) Termen brukes ikke men både EU- og EFTA-domstolen gjør utstrakt bruk av dem Effet utile hensynet til EU-rettens effektive virkning brukt i en rekke sammenhenger, også brukt av EFTA-domstolen, jf. sak E- 8/07, Nguyen

EØS-retten i norsk rett Utgangspunktet: Gjennomføring er nødvendig, og dermed blir de norske rettskildeprinsippene sentrale EØS-l. 1 hoveddelen gjelder som lov EØS art. 7 forordninger og direktiver Forordninger gjennomføres uendret Direktiver norsk lov eller forskrift tilpasses Presumsjonsprinsippets betydning ved fastleggelsen av norsk rettsregel Rt. 2000 s. 1811, Finanger I Kravet om EØS-konform tolkning, E-1/07, A

Konflikttilfellene Situasjonen EØS-loven 2 EØS-rettens krav Sak E-4/01, Karlsson ikke krav om «direkte virkning» Sak E-1/07, Straffesak mot A plikt til «så langt mulig» å tolke nasjonale bestemmelser slik at nasjonal rett gir grunnlag for den regelen EØS-retten krever Presumsjonsprinsippet en gang til Rt. 2000 s. 1811, Finanger I

Institusjonene i EØS-samarbeidet To-pilar modellen Felles organer EU-pilar EFTA-pilar

Homogenitet og homogenitetsutfordringer

Oversikt Dynamikkproblemet Løsning ordlyd tolkning «The widening gap»

Dynamikkproblemet Problemet Hvordan sikre homogenitet når EU-retten endrer seg, uten å overføre myndighet til en organisasjon Norge ikke er medlem i? Endringer som skyldes politiske vedtak Nye/endrete direktiver og forordninger Traktatendringer Stikkord: Speilproblemet Endringer som skyldes rettslige avklaringer i EU EU-domstolen som prejudikatdomstol (også) for EØS? Stikkord: Tolkningsproblemet

Løsning; Ordlydsendringer Regelhomogenitet mellom EU og EØS krever en ordning som muliggjør stadige endringer av avtalen Struktureringen av avtalen - hoveddel og vedlegg Vedlegg endres ved beslutning i EØS-komiteen (EØS art. 98) (Adgang til å ha avvikende lovgivning EØS art 97)

Ordlydsendringer utfordringer Endringer i EU-traktatene EØS-relevansproblemet Geografisk relevans Saklig relevans Forsinkelser i EØS-komiteen Ugyldighet i EU EØS-virkning? Homogenitet sikres gjennom vedtak i EØS-komiteen, EØS-kom. beslutning 315/2015 Uten vedtak ikke-anvendelse Ugyldighetsinnsigelse reises i EFTA-pilaren EØS-spesifikk ugyldighet sak E-6/01 CIBA EU-rettslig ugyldighetsgrunn uavklart

Regellikhetsproblem tolkning Sentralisert tolkning ODA 31 til 37/TEUV 258 til 281 (258, 259 og 267 mest sentrale i denne sammenheng) (EØS 107) Tolkningsdirektiver EØS 6 ODA 3 Informasjonsordninger EØS 106 Korreksjonsmekanisme EØS 105

«Homogenitetsutslag I» Ekko (likt grunnlag, lik regel). Er EU-retten forstått riktig? E-1/99 Storebrand Rt. 2000 s. 1811 EFTA-domstolen «først» E-3/00 ESA v Norge (Kellogs) E-14/15 Holship HR- 2016-2554-P E-16/16 Fosen LF-2015-187242 (anket til HR)

«Homogenitetsutslag II» Egenart a) (likt grunnlag, annen regel) Tvingende grunner til innbyrdes avvikende tolkning? (Sak E-9 og E- 10/07 L Oreal) Sak C-540/07 Komm. v Italia Egenart b) (ulikt grunnlag, lik regel) Overbevisningskraft E-9/97 Sveinbjörnsdottir Rt. 2005 s. 1365 EØS ansvar E-28/15 Jabbi

«Homogenitetsutslag III» Egenart c) (ulikt grunnlag, ulik regel) Overbevisningskraft E-4/04 Pedicel

«The widening gap» Søylestrukturen er forlatt hvilken betydning har dette for EØS-relevansvurderingen? Nice Charteret og endringer i EUs traktatgrunnlag etter vedtakelsen av EØS-avtalen har betydning for tolkningen av direktiver og forordninger i EU-pilaren EØS-avtalen har ikke mekanismer for å fange opp disse endringene Sak E-28/15 Jabbi, avsnitt 62: «EFTA-domstolen peker på at de to EØS-pilarer har utviklet seg i forskjellig retning siden EØS-avtalen ble undertegnet [ ] Denne utvikling har skapt visse avvik når det gjelder primærlovgivning. Avhengig av omstendighetene kan dette forhold få betydning for hvordan EØS-avtalen skal tolkes.»

Overordnete trekk ved reglene om de fire friheter

Oversikt Innledning Målet reglene skal bidra til å realisere Forholdet mellom bestemmelser i EØS-avtalens hoveddel om de fire friheter og direktiver og forordninger om det samme tatt inn i vedleggene til avtalen Strukturen i reglene om de fire friheter Pliktsubjektene Adekvansbegrensningen Hindringskategorier Regulering av bruk, opptreden i markedet, og av bruk Rettferdiggjøring av hindringer Grunnlag, proporsjonalitetskrav og konsistenskrav

Mål: et europeisk hjemmemarked, jf. EØS art. 1 og fortalen Et marked med de samme karakteristika som et hjemmemarked innebærer At det skal være uten betydning for omsetningen av varen at den er produsert et annet sted enn der den omsettes At det skal være uten betydning for adgangen til å ta arbeid hvor i området du kommer fra, eller bor At foretak og personer skal kunne etablere seg der de ønsker, uavhengig av hvor de kommer fra eller ellers er At foretak skal kunne utføre oppdrag hvor som helst, uavhengig av hvor foretaket er hjemmehørende, og for hvem som helst, uavhengig av hvor medkontrahenten er hjemmehørende At det ikke skal ha betydning for muligheten til investere eller for de virkninger investeringen har at den skjer i et annet sted enn investor er hjemmehørende Skal alt være like enkelt over alt, eller skal det være like enkelt for alle der de er? Forskjeller mellom EU og EØS?

Forholdet mellom hoveddel og vedlegg EØS-avtalen art. 119, men det er ikke poenget Bestemmelsen i hoveddelen knappe, men det er mye rettspraksis knyttet til dem I praksis spiller direktiver og forordninger en vel så viktig rolle. Noen er også «jukselapper», se Direktiv 2004/38/EF, se utlendingsloven kap. 13 (2008/35) Forordning (EU) 492/2011, se EØS-arbeidstakerloven (2012/81) Direktiv 2006/123/EF, se tjenesteloven (2009/103) Forordning (EF) 764/2008, se EØS-vareloven (2013/13) Direktiver og forordninger, og rettferdiggjøring av hindringer

Strukturen i reglene om de fire friheter Rammer forbudet? Kommer det i det hele tatt til anvendelse? EØS art. 8 nr. 2, art. 8 nr. 3, art. 28, art. 31, art. 32, art. 36, art. 40 «Pediceldoktrinen» Er den påståtte hindringen et resultat av vedtak, handling eller unnlatelse fra en adressat for forbudet? (Adressatspørsmålet) Er vedtaket/handlingen/unnlatelsen en «restriksjon/hindring» EØS-retten i utgangspunktet forbyr? (Hindringsspørsmålet) Kommer unntak fra hindringsforbudet til anvendelse?

Kommer hindringsforbudet i det hele tatt til anvendelse? EØS art. 8 nr. 2, art. 8 nr. 3, art. 28, art. 31, art. 32, art. 36, art. 40 Krav om tilknytning til EØS-stat Krav om grenseoverskridende element Men direktiver/forordninger kan innebære at det ikke kreve, eksempel: etableringsreglene i tjenestedirektivet, jf. tjenesteloven kap. 3, og forente saker C-360/15 og C-31/16 «Pediceldoktrinen» EØS art. 8 nr. 3. En økonomisk aktivitet som er uløselig knyttet til en vare som faller utenfor avtalen, faller med mindre annet er angitt også utenfor avtalens anvendelsesområde. (Sak E-4/04 Pedicel avsnitt 24 og 25, sak E-1/16 Synnøve Finden avsnitt 56 og 57) EØS art. 65 nr. 1 og nr. 2 «skal gjelde for alle varer med mindre annet er særskilt oppgitt»

Adressatspørsmålet Offentlige myndigheter Pliktsubjekt uavhengig av kompetansegrunnlaget for vedtaket/handlingen/unnlatelsen Offentlig eide foretak (offentlige foretak) Identifikasjon, sak C-243/89 Kommisjonen mot Danmark Selvstendig pliktsubjekt Indirekte, jf. EØS art. 59 Direkte, C-302/88 Hennen Olie Private Ved tildelegert offentlig myndighet/oppgave, sak C-171/11 Fra.bo Ellers konkret vurdering i relasjon til den enkelte frihet

Adressatspørsmålet, private Varer Private ikke pliktsubjekt Fri bevegelighet for personer Organisasjoner, sak E-14/15 Holship avsnitt 112 og 113 (etableringsrett), sak C-415/93 Bosman (arbeidstakere), 36/74 Walrave (tjenester og arbeidstakere) Arbeidskraft, sak C-281/98 Angonese, C-94/07 Racanelli Også enkeltpersoner/foretak er adressater for forbudet i EØS art. 28 Hva med etablerings- og tjenestereglene?

Rettighetssubjektspørsmålet Krav om tilknytning til EØS Varer: opprinnelse Personer: Statsborgerskap og familiemedlemmer, jf utlendingsloven kap 13, bl.a Foretak: Etablert i samsvar med lovgivningen i en EØS-stat Alle parter i den økonomiske transaksjonen Arbeidskraft: Både arbeidstaker og arbeidsgiver. Sak C-202/11 Las Tjenester: Både tjenesteyter og tjenestemottaker. Sak C-490/09 Kommisjonen mot Luxembourg, avsnitt 35

Hindringsspørsmålet Noen utgangspunkter Varer: Sak 8/74 Dassonville (se lov 2013/13, EØS-vareloven) Arbeidskraft: Sak C-202/11 Las, avsnitt 19 «alle EUF-traktatens bestemmelser vedrørende den frie bevægelighed for personer skal gøre det lettere for medlemsstaternes statsborgere at udøve erhvervsmæssig beskæftigelse af enhver art på Unionens område, og at disse bestemmelser er til hinder for foranstaltninger, som kan skade disse borgere, såfremt de ønsker at udøve en erhvervsmæssig beskæftigelse på en anden medlemsstats område» Etablering: Sak C-657/13 Verder Labtech, avsnitt 34 «alle foranstaltninger, som forbyder, medfører ulemper for eller gør udøvelsen af etableringsfriheden mindre attraktiv, skal betragtes som restriktioner for denne frihed. Se også E-14/15 Holship avsnitt 115 Tjenester: Sak C-565/08 Kommisjonen mot Italia, avsnitt 45 Samme som over Kapital Behovet for et analytisk grep

Typer av hindre Regulering av adgang til markedet Denne typen hindre kjennetegnes ved at varer, tjenester, personer og kapital ikke slippes inn på det nasjonale markedet, eller ut. Import/eksportforbud, og innreise/utreiseforbud Opprinnelse/destinasjon, eller nasjonalitet er rettslig relevant Tekniske krav, krav til kvalifikasjoner, organisasjonsform mv Opprinnelse/nasjonalitet uten rettslig betydning Anses uten videre som en hindring, og spørsmålet blir om reguleringen kan opprettholdes Særlig om tillatelsesordninger Sak E-3/00 ESA v Norge (Kelloggs) Tjenesteloven 10

Typer av hindre Regulering av opptreden i markedet Rene forbud mot salg eller kjøp av visse varer eller tjenester vurderes som adgangshinder Forbud mot reklame for alkoholholdige drikkevarer, bortsett fra vin, E-4/04 Pedicel (tjenesterestriksjon) Forbud mot (utleie av) lokaler til detaljsalg av klær og sko. Forente saker C-360/15 og C-31/16 Visser. Plikt til å bruke andre til å utføre visse tjenester (forbud mot å gjøre det selv). Sak E-14/15 Holship Dyrevelferdsloven 9. Kosmetisk kirurgi på dyr er ikke tillatt i Norge. Tjenestehinder? Straffeloven 2005 315 og 316, jf. 5 første ledd nr. 9

Typer av hindre Regulering av opptreden i markedet, forts. Omsetningsbegrensninger Regulering av hvem som kan tilby hva til hvem når, hvordan og på hvilke betingelser Forente saker C-267 og C-268 Keck. Vurderingstemaet: Påvirkes omsetningen av innenlandske og importerte varer på samme måte, rettslig og faktisk (varer) C-565/08, Kommisjonen mot Italia, advokatsalær: har tjenesteytere etablert i andre stater normale og effektive konkurransevilkår i vertsstaten? (tjenester) Stikkord: konkurranseulempe Svært omfattende omsetningsbegrensninger vurderes som adgangshinder? Tobakkskadeloven 17 - sjokoladesigaretter

Typer av hindre Regulering av opptreden i markedet, forts. Særlig om utstasjonering (tjenester) Sak C-341/05 Laval, avsnitt 57: EU-retten er ikke «til hinder for, at en medlemsstat udstrækker sin lovgivning eller de af arbejdsmarkedets parter indgåede kollektive arbejdsaftaler vedrørende mindsteløn til at omfatte enhver, der, selv midlertidigt, udfører lønnet arbejde på deres område, uanset i hvilken stat arbejdsgiveren har hjemsted [ ]. Anvendelsen af sådanne regler skal imidlertid være egnet til at sikre virkeliggørelsen af det formål, de forfølger, dvs. beskyttelsen af udstationerede arbejdstagere, og må ikke gå ud over, hvad der er nødvendigt, for at formålet opfyldes» Utstasjoneringsdirektivet, 96/71/EF art. 3 Vikarbyrådirektivet, 2008/104/EF, art. 5

Typer av hindre Regulering av opptreden i markedet, funn Det kan synes som et gjennomgående vurderingstema er om varer, arbeidskraft, tjenester og etableringer fra andre EØS-land har normale og effektive konkurransevilkår. Temmelig eksplisitt i Keck-doktrinen Også temmelig tydelig i Advokatsalærdommen, og en rekke dommer der tilsvarende uttrykk brukes Ikke så tydelig, men ligger kan hende som en underliggende vurdering i utstasjoneringstilfellene «Normale» konkurransevilkår samme vilkår, rettslig og faktisk, som de som gjelder foretak hjemmehørende i vertsstaten «Effektive» konkurransevilkår en sikkerhetsventil mot særlig restriktive ordninger?

Typer av hindre Regulering av bruk Absolutte bruksforbud vurderes som adgangshinder Sak C-110/05 Kommisjonen mot Italia, tilhengere til motorsykler Omfattende bruksbegrensninger vurderes som adgangshinder Sak C-265/08 Kommisjonen mot Portugal «Fastsættelse af farvet film på person- eller varebilers ruder er forbudt med undtagelse af forskriftsmæssige klæbemærker og mørk, ikke-reflekterende film på bærefladerne til varebiler.» «Det må konstateres, at potentielt interesserede [ ] med kendskab til, at det er forbudt at fastsætte sådan film på forruden og på ruderne ved passagersæderne i motorkøretøjerne, praktisk taget ikke har nogen interesse i at købe sådan film.» (avsnitt 33)

Typer av hindre Regulering av bruk, forts. Begrensede bruksforbud Sak C-142/05 Mickelsson & Roos (Vannscooter) Vannscooter kan bare brukes i den offentlige farleden og i områder der det er eksplisitt åpnet for scooterbruk. Ikke åpnet for bruk utenfor farleden Når «brugerne forhindres i at anvende varer efter deres formål, eller begrænser brugen heraf væsentligt [ ] har [dette] til virkning, at disse varers adgang til det omhandlede nationale marked forhindres» (avsnitt 28) Sak C-433/05 Sandstrøm (Vannscooter II) Åpnet for bruk i områder også utenfor farleden Knytter an til vilkårene i avsnitt 44 i C-142/05

Typer av hindre Regulering av bruk, forts. Sak C-137/09 Josemans (Coffee-shopen Easy Going) Bopel i Nederland betingelse for adgang til lokalet. Restriksjon på tjenestefriheten For øvrig ikke helt lett å finne bruksreguleringseksempler med tilknytning til fri bevegelighet for personer eller for tjenester

Typer av hindre Regulering av bruk, funn Absolutte bruksforbud alltid hindring Omfattende bruksreguleringer alltid hindring Begrensede bruksforbud Begrenses bruken av den aktuelle varen «vesentlig»? «Vesentlig» begrensning foreligger der forbrukerne på grunn av reguleringen bare har «en mindre interesse» i å kjøpe varen Ingen enkel vurdering, men les generaladvokatens forslag til avgjørelse i C-142/05 Mickelsson og Roos

Hindringsvurderingen sammenfatning Ulike typer hindringer ulike vurderingstema Adgangshindre alltid hindring Regulering av opptreden i markedet Regulering av «verkaufsmodalitäten» Påvirkes omsetningen av innenlandske og importerte varer på samme måte, rettslig og faktisk (varer, Keck) Normale og effektive konkurransevilkår? (tjenester, advokatsalærsaken, antakelig det samme også mht etableringer) Svært omfattende regulering tobakksskadeloven kan være et eksempel hindring uten videre. Arbeidskraft EØS-arbeidstakerloven, forordningen del 2 og 3 Regulering av bruk Hvor begrensende er bruksreguleringen for interessen i kjøpe produktet? (Vannscooter)

Adekvansforbeholdet En begrensning i hindringsbegrepet som er aktuell i relasjon til alle de fire frihetene. Poenget: Virkningene for samhandelen er for avledet og indirekte Eksempler Varer: sak C-93/92, Motorradcenter, sak C-412/97, ED, og C-379 Peralta (avsnitt 23 flg) Tjenester: sak C-211/08 Kommisjonen mot Spania, avsnitt 72 Arbeidskraft: sak C-190/98 Graf Etablering: sak C-148/10 DHL (selv om det brukes litt andre ord)

Unntaksgrunnlagene EØS-avtalen EØS art. 13, 28 nr. 3, 33, 39, 43, 59 nr. 2 Bestemmelser i sekundærlovgivningen Rettspraksis (domstolsskapt rett) Stikkord: allmenne ikke-økonomiske hensyn Vilkår: Fravær av relevant sekundærlovgivning

Forskjellen mellom grunnlagene Hindringens utforming Opprinnelses/nasjonalitetsnøytral? Ja bestemmelsene i EØS-avtalen og domstolsskapt rett Nei bare EØS-avtalens bestemmelser Relevante hensyn NB. sekundærlovgivningen kan stille krav om opprinnelses/nasjonalitetsnøytralitet EØS avtalen bare de hensyn som er nevnt i den aktuelle bestemmelsen domstolsskapt rett også andre ikke-økonomiske hensyn Valget når begge grunnlag er anvendelige

Forskjellen mellom grunnlagene - utforming Opprinnelsesbaserte (diskriminerende) Tiltak Opprinnelsesnøytrale tiltak Indirekte diskriminerende Ikke-diskriminerende EØS-avtalen Domstolsskapt rett

Forskjellen mellom grunnlagene - hensyn Alle ikke-økonomiske hensyn Hensyn nevnt i EØSavtalen, og klima (sak C- 573/12)

Nærmere om unntaksgrunnlagene som fremgår av EØS-avtalen Begrunnelsen for hindringen Er det hensynet hindringen skal ivareta nevnt i bestemmelsen? Bestemmelsen skal tolkes strengt; ikke rom for andre hensyn (med unntak av klimahensyn) Nødvendighetskravet Egnet til å ivareta de anførte hensynene Hindringen kan ikke være mer omfattende enn det som er tilstrekkelig for å ivareta hensynene Proporsjonalitet (i snever forstand)? Avveining mellom hensynet til fri bevegelighet og de hensyn hindringen ivaretar

Domstolsskapt lære Bakgrunnen Vidtrekkende hindringsbegrep Behov for å kunne beskytte også andre hensyn enn dem som er nevnt i EØS-avtyalens hoveddel Lettere å akseptere vid tolkning av hindringsforbudet når unntaksmuligheten utvides? Som nevnt: bare anvendelig i forhold til opprinnelses/nasjonalitetsnøytrale tiltak Egnethet, proporsjonalitet og avveining, eksempel ): sak C-65/05, Omega Spielhallen

Nærmere om frie varebevegelser Oversikt Toll og avgifter Importrestriksjonsforbud Utgangspunkt Modifikasjoner Unntak Resonnementsmønsteret Eksportrestriksjonsforbud Utgangspunkt Unntak

Forbudet mot toll og avgifter med tilsvarende virkning som toll Toll/avgift med tilsvarende virkning hva er det? Økonomiske byrder som pålegges en vare fordi den krysser en grense Ikke bare landegrenser sak C-72/03, Carbonati. Men EØS er ikke en tollunion. Har det betydning? Gebyrer. I statens interesse, eller finansiering av EU/EØS-initierte kontroller? Finnes det unntak fra forbudet? Nei men vederlag for tjenester anses ikke som toll. Det må dreie seg om vederlag for en tjeneste som kommer vederlagsbetaleren til gode, og er beregnet ut fra tjenesteytelsens verdi, sak 132/82, lagerutgifter i forbindelse med grensepassering

Forbudet mot proteksjonistiske interne avgifter Forholdet til EØS art. 10, tollforbudet Forbudet i EØS 14 første ledd tilsvarende innenlandske varer Forbudet i EØS 14 annet ledd indirekte beskytter produksjonen av andre varer Modifikasjoner i forbudet Begrunnelsens betydning linjen til avgifter som politisk styringsredskap

Importrestriksjonsforbudet Hva er en importrestriksjon? Utgangspunktet Sak 8/74, Dassonville Sak 120/78, Cassis de Dijon lovlig produsert og markedsført i ett land, uhindret tilgang til markedene i andre land Problem favner dette for vidt?

Modifikasjonene Første modifikasjon Bestemte former for salg Illustrasjon: se sak C-441/04, A-punkt Schmuckhandels, og den grunnleggende, forente saker C-267/91 og 268/91, Keck Andre modifikasjon Adekvansforbeholdet Illustrasjon: se sak C-412/97, ED, og sak C-93/92, Motorradcenter Tredje modifikasjon uvesentlige bruksbegrensninger C-110/05, tilhengere til mopeder og motorsykler Sak C-142/05, Mickelsson og Roos

Resonnementsmønsteret Start: Dassonville For avledet og indirekte? Bestemte former for salg? Som påvirker omsetningen av innenlandske og importerte varer likt, rettslig og faktisk? Hvis ja ikke tiltak med tilsvarende virkning som kvantitativ importrestriksjon Hvis nei tiltak med tilsvarende virkning som en kvantitativ importrestriksjon

Resonnementsmønsteret Start: Dassonville For avledet og indirekte? Bestemte former for salg? Som påvirker omsetningen av innenlandske og importerte varer likt, rettslig og faktisk? Hvis nei tiltak med tilsvarende virkning som kvantitativ importrestriksjon

Resonnementsmønsteret Start: Dassonville For avledet og indirekte? Bestemte former for salg? Nei Vesentlig bruksbegrensning? C-110/05, tilhengere til mopeder og motorsykler C-142/05, Mickelsson & Roos, vannscooterbruk Nærmere om vesentlighetsvurderingen

Unntaksgrunnlagene EØS 13 Rettspraksis Sak 120/78, Cassis de Dijon, igjen Vilkår: Fravær av relevant sekundærlovgivning

Nærmere om EØS 13 Begrunnelsen for restriksjonen offentlig moral, orden, orden og sikkerhet, vernet om menneskers og dyrs liv og helse, plantelivet, nasjonale skatter av kunstnerisk, historisk eller arkeologisk verdi eller den industrielle eller kommersielle eiendomsrett Bestemmelsen skal tolkes strengt; ikke rom for andre hensyn. Egnethet Proporsjonalitet kan hensynet varetas med mindre hindrende tiltak? Eksempel på bruk menneskers og dyrs liv og helse, sak C- 192/01, Beriket mat, sak E-3/00, Kelloggs og sak C-573/12, Ålands Vindkraft - klimahensyn

EØS 13 siste punktum Hva ligger i ordlyden? Påminnelse om at tiltaket virkelig skal være begrunnet i de anførte hensynene? Selvstendig betydning? Eksempel: Sak 40/82, Sml. 1982 s. 2793, Julekalkun. Se særlig premissenes pkt. 31 flg.

Cassis-doktrinen Bakgrunnen Vid tolkning av tiltak med tilsvarende virkning Behov for å kunne beskytte også andre hensyn enn dem som er nevnt i EØS 13 Lettere å akseptere vid tolkning av restriksjonsforbudet når unntaksmuligheten utvides? Som nevnt: bare anvendelig i forhold til opprinnelsesnøytrale tiltak Egnethet, proporsjonalitet og avveining, eksempel (fra annet saksområde): sak C-65/05, Spill

Forskjellen mellom grunnlagene Restriksjonens utforming Opprinnelsesnøytral? Ja EØS 13 og Cassis-doktrinen Nei bare EØS 13 Relevante hensyn EØS 13 bare de hensyn som er nevnt i bestemmelsen Cassis-doktrinen også andre ikke-økonomiske hensyn Valget når begge grunnlag er anvendelige

Forskjellen mellom grunnlagene - utforming Opprinnelsesbaserte (diskriminerende) Tiltak Opprinnelsesnøytrale tiltak Indirekte diskriminerende Ikke-diskriminerende EØS art 13 Cassis-doktrinen

Forskjellen mellom grunnlagene - hensyn Alle ikke-økonomiske hensyn Hensyn nevnt i EØS 13, og klima (sak C-573/12)

Eksportrestriksjonsforbudet Hva er en eksportrestriksjon? Utgangspunktet Sak 15/79, Groenveld Utvikling Virkningsvurdering Sak C-350/97, Monsees Parallellitet med importrestriksjonsforbudet Sak C-205/07, Gysbrechts

Tillatte eksportrestriksjoner Relevant sekundærlovgivning? EØS 13 Sak C-205/07, Gysbrechts en gang til

Nærmere om fri bevegelighet for personer Arbeidskraft Etablering Direktiv 2004/38/EF

Nærmere om fri bevegelighet for arbeidskraft EØS-avtalen art. 28 Forbyr nasjonalitetsbestemt forskjellsbehandling av arbeidstagere «når det gjelder sysselsetting, lønn og andre arbeidsvilkår» Konkretiseringen i art. 28 nr. 3 Unntak Gjelder ikke «stillinger i den offentlige administrasjon» Hensynet til offentlig orden, sikkerhet og folkehelsen Domstolskapte unntak

Arbeidstakerbegrepet EØS-rettslig begrep EØS-autonom tolkning Arbeidstaker: En person som i en viss periode presterer ytelser mot vederlag for en annen og etter dennes anvisninger Vederlagets størrelse (nesten) uten betydning Vederlagets art (nesten) uten betydning Kortvarig ansettelsesforhold kan ikke i seg selv utelukke at det foreligger et arbeidsforhold Illustrativ avgjørelse: Forente saker C-22 og 23 /08, Vatsouras Også arbeidssøkere er omfattet C-344/95

Rettighetssubjekter Statsborger i en EØS-stat som har eller har hatt arbeid i en annen EØS-stat enn hjemstaten, sak C- 137/04, avsn. 14 C-566/15: Bestemmelse kommer ikke til «anvendelse på arbejdstagere, der aldrig har udøvet deres frie bevægelighed inden for Unionen, og som ikke agter at gøre det». Avsnitt 28. Arbeidsgiver, sak C-356/96, avsnitt 19 til 25

Forbud mot «forskjellsbehandling» Ordlyden: nasjonalitetsbestemt forskjellsbehandling er forbudt Rettspraksis: Også nasjonalitetsnøytrale hindringer forbudt. Eksempler: Språkkrav Bostedskrav

Virkninger av EØS-strid På EØS-plan Traktatbruddsøksmål (Brudd på statsstøttereglene) På nasjonalt plan Gjennomslag for EØS-regelen? Statlig erstatningsansvar

Virkninger på EØS-plan; traktatbrudd Uformell runde Åpningsskriv Medlemsstaten gis anledning til å komme med bemerkninger. Frist normalt to måneder Skrivet setter rammene for saken Begrunnet uttalelse (Reasoned opinion) Frist til å etterkomme men ikke urimelig kort Det traktatstridige forholdet må foreligge når uttalelsen avgis Uttalelsen snevrer (eventuelt) rammene for saken Stevning Saken kan når som helst heves av ESA Fellende dom ODA 31; treffe nødvendige tiltak

Virkninger på nasjonalt plan; gjennomslag Bestemmelsene i EØS-avtalens hoveddel gjelder som lov, med forrang for annen norsk lov Bestemmelser i norsk rett som tjener til å oppfylle forpliktelsene etter EØS-avtalen har forrang for andre bestemmelser i norsk rett Norsk rett skal så langt mulig gis et innhold som er i samsvar med Norges folkerettslige forpliktelser

Gjennomslag EFTA-domstolen i sak E-1/07 EØS-konform tolkning Plikt til så langt mulig å komme til det resultat EØS-regelen krever Presumsjonsprinsippet/reelle hensyn Ved tolkningen av den enkelte rettskildefaktor Ved avveiningen av de argumenter de enkelte rettskildefaktorene gir grunnlag for Utslag ved forskjellige typer regler Kompetanseregler Rt. 1982 s. 241 Altasaken (plenum) «Reglene om domstolenes adgang til å prøve gyldigheten av forvaltningsvedtak er ikke til hinder for domstolene prøver fullt ut om reguleringsvedtaket er i strid med folkerettslige regler» (s. 257-258) Saksbehandlingsregler Pliktregler Partsrelasjonens betydning

EØS-strid som ugyldighetsgrunn ved forvaltningsvedtak Vedtak i strid med EØS-avtalen slik den er gjennomført i norsk rett Lov- eller forskriftsstridige vedtak. Reiser ikke særlige spørsmål, bortsett fra spørsmålet om det forhold at vedtaket er i strid med forpliktelser som følger av EØS-avtalen har betydning i vurderingen av hvilken virkning ugyldighetsgrunnen skal ha.

EØS-strid som ugyldighetsgrunn ved forvaltningsvedtak Vedtak i strid med EØS-avtalen som folkerettslig forpliktelse Rt. 1982 s. 241 Altasaken (plenum) «Reglene om domstolenes adgang til å prøve gyldigheten av forvaltningsvedtak er ikke til hinder for domstolene prøver fullt ut om reguleringsvedtaket er i strid med folkerettslige regler» (s. 257-258) Fulgt opp i senere avgjørelser, se bl.a Rt. 1984 s. 1175, Rt. 1994 s. 1244 og Rt. 1996 s. 551. EØS-rettslige krav til saksbehandlingen EØS-rettens betydning for tolkningen av kompetansehjemler

Særlig om statens erstatningsansvar ved brudd på EØS-retten Ansvarssituasjoner De grunnleggende dommene Kravet om at EØS-regelen må gi private rettigheter Tilstrekkelig kvalifisert brudd Økonomisk tap Årsakssammenheng Ekvivalensprinsippets betydning Tapsbegrensningsplikt

Ansvarssituasjoner Lovgivning i strid med EØS-retten slik den er gjort til norsk rett EØS-loven 2 Enkeltvedtak i strid med EØS-retten slik den er gjort til norsk rett Presumsjonsprinsippet/gjennomføringslovgivningen hjemmelsmangel

Ansvarssituasjoner, forts Lovgivning i strid med EØS-retten som utelukkende folkerettslig forpliktelse Stortingets manglende eller mangelfulle gjennomføring, annen EØS-strid Forskriftsregulering Enkeltvedtak i strid med EØS-retten som utelukkende folkerettslig forpliktelse Lovbundne vedtak Skjønnsutøvelse

Ansvar etter norsk rett Skadeserstatningsloven 2-1, omfatter også Stortingets virksomhet Det ulovfestete organansvaret Felles for begge synes å forutsette uaktsomhet, og dermed implisitt at rettsvillfarelse kan være ansvarsbefriende Et rent regelbruddsansvar? Sentral dom: Rt. 2010 s. 291, Vangen eiendom Eckhoff/Smith, Forvaltningsrett 11. utg. kap. 30 V

EØS-ansvaret, de grunnleggende dommene EU-domstolen: C-6/90 og C-9/90, Francovich; C-46 og C-48/93, Brasserie du Pêcheur. EFTA-domstolen: E-9/97, Sveinbjørnsdottír, E-4/01, Karlsson, E-8/07, Nguyen Islands Høyesterett: Sveinbjörnsdottír Norges Høyesterett: Finanger II, Rt 2005 s. 1365; Rt. 2010 s. 1500, Elkem

Nærmere om sak E-9/97, Sveinbjörnsdottír Ingen bestemmelse om statlig erstatningsansvar ved feilaktig tilpasning av nasjonal lovgivning Ansvaret forankres i EØS-avtalens formål og struktur Homogenitet EØS-avtalens regler i det vesentlige til individers fordel En forutsetning for at EØS-avtalen skal virke etter hensikten, er derfor at individer kan bygge på de rettigheter EØS-avtalen gir Lojalitetsplikten etter EØS-avtalen art. 3 EØS-avtalen gir hjemmel for erstatningsansvar ved feilaktig gjennomføring av direktiv

Nærmere om sak E-9/97, Sveinbjörnsdottír, forts. EØS-rettslig plikt til å ha hjemmel i nasjonal rett for statlig erstatningsansvar ved feilaktig gjennomføring av direktiver Vilkårene (64): direktivet må ta sikte på gi individer rettigheter, bruddet på forpliktelsen etter EØSavtalen må være tilstrekkelig kvalifisert, årsakssammenheng mellom brudd og tap

Nærmere om sak E-4/01, Karlsson Ansvaret er genuint EØS-rettslig, og anvendelsen av prinsippene for ansvar kan derfor være forskjellige fra anvendelsen av dem i fellesskapsretten (30) Ansvaret gjelder ikke bare ved feilaktig gjennomføring av direktiver, det gjelder også ved myndighetsutøvelse i strid med EØS-regler som er gjennomført utvidelse av rettssetningen i Sveinbjörnsdottír EØS-ansvaret et minimumsansvar (33) EF-domstolens praksis trekkes inn

Tilstrekkelig kvalifisert brudd, EF-retten Brudd i seg selv kan være nok For øvrig, en helhetsbedømmelse Hvor klar og presis er EF-regelen? Er feiltakelsen unnskyldelig? Har EU-organer bidratt til misforståelsen? Illustrative dommer Sak C-392/93, British Telecom Sak C-224/01, Köbler, premiss 104 flg. Sak C-278/05, Robins

Tilstrekkelig kvalifisert brudd, EØSrett Karlsson: Kobling til fellesskapsretten, men forbehold Islands Høyesterett ikke problematisert i Sveinbjörnsdottír Rt. 2005 s. 1365, Finanger II: Normen som i fellesskapsretten Men det kan virke som Høyesterett bommer på normens innhold

Kort om misforståelser av nasjonal rett Høyesterett i Rt. 2005 s. 1365, Finanger II: Lovgiver må bære risikoen for misforståelse av norske regler Gjelder dette også for andre myndigheter? EF/EFTA-domstolspraksis om spørsmålet foreligger meg bekjent ikke

Økonomisk tap Vilkår for erstatning, men ikke for pådømmelse av kravet. Saken vil da gjelde om ansvarsgrunnlag foreligger Erstatningsansvaret inntrer når EØS-retten er så avklart at en unnlatelse av å endre nasjonale regler utgjør et tilstrekkelig kvalifisert brudd. Mulig at det også er en nådetid antydninger om dette i Karlsson

Kravet til årsakssammenheng Årsakssammenheng mellom det tilstrekkelig kvalifiserte bruddet og tapet Normalt uproblematisk Særlig om antatt normharmoni-tilfellene Situasjonen Illustrasjon: Sak C-319/96, Brinkmann

Karlsson hvor kan ulikheten tenkes ha betydning? Direkte virkning avvist i Karlsson erstatning mer aktuelt under EØS-avtalen enn i EU Mulig å tenke seg situasjoner der det ville blitt erstatning etter fellesskapsretten, men ikke etter EØS? Sekundærlovgivning i strid med EF-traktaten? Sekundærlovgivning i strid med grunnleggende prinsipper?

Ekvivalensprinsippets betydning Ekvivalensprinsippet er utviklet i EU-domstolens praksis, og innebærer i korthet at krav som bygger på EØS-retten ikke kan være underlagt andre betingelser, materielle og prosessuelle, enn tilsvarende krav i nasjonal rett. Dersom det offentliges erstatningsansvar etter norsk rett er objektivt (men se Rt. 2010 side 291), må derfor antakelig det samme gjelde der det skjer brudd på EØS-retten slik den gjelder i norsk rett. Annerledes der bruddet består i at EØS-avtalen ikke er gjennomført Kritikk av Rt. 2010 side 1500

Enkeltspørsmål; tapsbegrensningsplikt Ved utmålingen av erstatningen, kan det tas hensyn til om skadelidte i passende grad har søkt å unngå skaden eller begrense dens omfang, blant annet ved i rett tid å benytte de rettsmidler som står til disposisjon. Sak C-46 og 48/93, Brasserie du Pêcheur (84)

Effektivitetsprinsippet og tapsbegrensingsplikt Forente saker C-397/98 og C-410/98 Metallgesellschaft, Sml. 2001 s. I-1727: Udøvelsen af de rettigheder, som fællesskabsrettens umiddelbart anvendelige bestemmelser tillægger borgerne, ville imidlertid blive gjort umulig eller uforholdsmæssig vanskelig, hvis deres krav om tilbagebetaling eller deres krav om erstatning på grundlag af tilsidesættelse af fællesskabsretten ikke kunne imødekommes eller blev nedsat alene med den begrundelse, at de pågældende ikke havde anmodet om en skattemæssig fordel, som de ikke havde ret til efter den nationale lovgivning, med henblik på at anfægte skattemyndighedernes afslag ved hjælp af de bestående retsmidler og under påberåbelse af fællesskabsrettens forrang og direkte virkning.

EØS-rettens betydning i et nøtteskall EØS-retten etablerer rettslige begrensninger i handlefriheten til nasjonale myndigheter (Noen) individer og foretak vil som regel nyte godt av begrensningene, og angripe myndighetsvedtak som ikke respekterer dem. I tillegg passer EFTAs overvåkingsorgan på Mens det før langt på vei var et politisk spørsmål hva norsk rett skulle være («juss er størknet politikk»), er det nå langt på vei et EØS-rettslig spørsmål hva politikken kan være

Noen nyttige nettsider EU-domstolen - http://curia.europa.eu/ EFTA-domstolen - http://eftacourt.int/ EU-kommisjonen - http://ec.europa.eu/index_en.htm ESA - http://www.eftasurv.int/ EFTA - http://www.efta.int/ Europalov - http://europalov.no/ EU-regler http://eur-lex.europa.eu/homepage.html Lovdata http://www.lovdata.no