ÅRSPLAN I NATURFAG FOR 7. TRINN 2018/2019 Læreverk: Yggdrasil Faglærer: Elin Blikra MÅL (K06) TEMA ARBEIDSFORM VURDERING Forkerspiren

Like dokumenter
ÅRSPLAN I NATURFAG FOR 7. TRINN 2016/2017 Læreverk: Yggdrasil Faglærer: Elin Blikra MÅL (K06) TEMA ARBEIDSFORM VURDERING Forkerspiren

ÅRSPLAN I NATURFAG FOR 7. TRINN

Formål og hovedinnhold naturfag Grünerløkka skole

SKOLEÅR: 2016/2017. FAGLÆRERE: Jørgen Eide & Arne Christian Ringsbu Uke Tema og kompetansemål Arbeidsmåter og læringsresurser Eureka 8 TRINN: 8.

Årsplan i naturfag - 4. klasse

Grunnleggende læringsressurser. Eureka!8 Kap.1 Arbeid med stoffer Renseteknologi S26-27 utgår

Årsplan i naturfag - 4. klasse

SEP OKT. Fugler Kjenne igjen og kunne navnet på noen av våre vanligste standfugler Vite forskjellen på standfugler og trekkfugler

ÅRSPLAN I NATURFAG 3. og 4. trinn 2013/2014. Faglærer: Hege Skogly Læreverk: Cumulus 4 (Grunnbok, arbeidsbok og nettsted)

Årsplan i naturfag for 8. klasse

Årsplan i naturfag for 7.trinn 2013/2014

Årsplan i naturfag for 7.trinn 2017/2018

SKOLEÅR: 2017/2018. FAGLÆRERE: Jørgen Eide, Geir Nordhaug, Trond Even Wanner, Kåre Djupesland TRINN: 8.

Naturfag 7. trinn

Karakterane 3 og 4 Nokså god eller god kompetanse i faget. Kommuniserer

Yggdrasil s. - fortelle om hendelser i fortid og samtid. Samtale/fortelle

Naturfag 9.trinn 2013/2014 Naturfag. Lærere: Hans Dillekås, Berit Kongsvik, Ingvild Øverli 9A, 9B, 9C, 9D Læreverk: Eureka! 9

ÅRSPLAN Arbeidsmåter ( forelesing, individuelt elevarbeid, gruppearbeid, forsøk, ekskursjoner )

Læreplan i naturfag - kompetansemål Kompetansemål etter 7. årstrinn

ÅRSPLAN I NATURFAG FOR 5. TRINN, SKOLEÅRET

Årsplan - Naturfag. Kompetansemål Tidspunkt Tema/Innhold Lærestoff Arbeidsmåter Vurdering

ÅRSPLAN I NATURFAG TRINN BREIVIKBOTN SKOLE

Naturfag barnetrinn 1-2

Naturfag årsplan 9.trinn Naturfag. Lærere: Berit Kongsvik og Ingvild Øverli Læreverk: Eureka! 9

BARNETRINNET (Ny timefordeling fra skoleåret som følge av økt timetall i naturfag på barnetrinnet)

Kompetansemålene i «Forskerspiren» vil ligge til grunn for arbeidet med de resterende målene.

ÅRSPLAN I NATURFAG FOR 6. TRINN, SKOLEÅRET

ÅRSPLAN I NATURFAG FOR 5. TRINN, SKOLEÅRET

Årsplan i naturfag for 5. og 6. trinn 2017/18

2016/2017 Naturfag, 8.trinn Lærere: Halldis Furnes, Rolf Eide. Læreverk: Eureka! 8 Klasse: 8A, 8B og 8C

ÅRSPLAN I NATURFAG FOR 4. TRINN HØSTEN 2016 Læreverk: Cumulus Faglærer: Janicke R. Oldervoll Uke MÅL (K06) TEMA ARBEIDSFORM VURDERING

ÅRSPLAN Laudal skole

Revisjon av læreplaner i naturfag. Sonja M. Mork, Naturfagsenteret Hell

Årsplan i naturfag for 10 klasse 2017/2018.

Årsplan i naturfag - 4. klasse

Naturfag 6. trinn

ÅRSPLAN I NATURFAG FOR 4. TRINN 2017/2018 Læreverk: Cumulus Faglærer: Kaia Bøen Jæger MÅL (K06) TEMA ARBEIDSFORM VURDERING MANGFOLD I

Naturfag 6. trinn

Formål med faget. Fag: Naturfag høsten Klasse: 9. klasse (05AB) Faglærer: Frank Borkamo

Grunnleggende ferdigheter

Dokument for kobling av triks i boka Nært sært spektakulært med kompetansemål fra læreplanen i naturfag.

Lokal læreplan for trinn ved Froland skole

Program. og Eli. Ellen. Ellen Repetere og sammenligne Lærer Jane Inkl. pause

ÅRSPLAN. Læringsmål for trinnet Hovedområde / tema Læremidler og lærebøker, lokalt lærestoff. Gode og dårlige forskere Nobelpris

Årsplan Naturfag Lærer: Tonje E. Skarelven 5.Trinn

ÅRSPLAN I NATURFAG TRINN BREIVIKBOTN SKOLE

LOKAL FAGPLAN NATURFAG

LOKAL FAGPLAN NATURFAG TRINN

ÅRSPLAN for skoleåret 2016 /2017 i Naturfag

Læringsmål for trinnet Hovedområde/Tema Læremidler og lærebøker, lokalt lærestoff. Vurdering og kartlegging. Måloppnåelse 33-34

ÅRSPLAN I NATURFAG FOR 1. TRINN 2016/2017 Lærer: Birthe Hodnekvam Læreverk: Cumulus Uke MÅL (K06) TEMA ARBEIDSFORM VURDERING

HALVÅRSPLAN/ÅRSPLAN 2018/2019. Fag: Naturfag. Klasse: 6.trinn. Uke Kompetansemål Tema/ Innhold Arbeidsmåte Vurdering. Kap.

Læreplan i naturfag - kompetansemål Kompetansemål etter 7. årstrinn

Læreplan i naturfag - kompetansemål

Emner som omhandler samer og samisk kultur i naturfag og samfunnsfag er lagt til Sameuke, som elevene deltar i hvert 3 år.

ÅRSPLAN I NATURFAG FOR 3. OG 4. TRINN

HALVÅRSPLAN/ÅRSPLAN. Fag: Naturfag. Klasse: 6.trinn. Uke Kompetansemål Tema/ Innhold Arbeidsmåte Vurdering. Kap. 3: I bekkedalen

Fag: Naturfag høsten Klasse: 9. klasse. Faglærer: Heidi Langmo og Frank Borkamo Hovedområde og emne

Trinn 8 Tema Kompetansemål Fagstoff Demonstrasjoner/aktivite ter Uke Trigger 8, s. 10 s. 33 Å lære å skrive labrapport Forskerspiren

A-plan. Uker Tema Mål fra L06 Lokale mål 5 (vår) Undersøkelse av naturområde ferskvann

NATURFAG, 10. klasse LÆREBOK: Hannisdal mfl, Eureka! 10, Gyldendal 2008

LOKAL LÆREPLAN VJS FAG: Naturfag 8. klasse Lærer: Ari Anttila

Uke Kompetansemål Periodemål/ukemål Lærebøker Læringsstrategier, metode 34-38

Forskerspiren. nye læringsml. Inst. for fysikk og teknologi Universitetet i Bergen. Forskerspiren som Hovedområde

planlegge og gjennomføre undersøkelser i minst ett naturområde, registrere observasjoner og systematisere resultatene

Naturfag- Uteskole. 1.klassekurs 3. og 4. juni Janneke Tangen 3. og 4. juni 09

Kompetansemål Læringsmål Hovedomr/tema Læremidler Vurdering. Vurdering og kartlegging. Måloppnåelse 33-34

Forskerspiren. ringsmål? nye læringsml. Inst. for fysikk og teknologi Universitetet i Bergen

Årsplan i samfunnsfag for 6 trinn

ÅRSPLAN I NATURFAG FOR 1. TRINN 2017/2018 Lærer: Malin Knudsen og Madeleine Tolleshaug Læreverk: Cumulus Uke MÅL (K06) TEMA ARBEIDSFORM VURDERING

Frakkagjerd ungdomsskole Årsplan 10. trinn FAG: NATURFAG

TID TEMA KOMPETANSEMÅL ARBEIDSMETODER VURDERINGSFORMER RESSURSER (materiell, ekskursjoner, lenker etc) bruke begrepene,

Årsplan i naturfag 2017/2018

Læreplan i naturfag - kompetansemål

Årsplan i naturfag 2018/2019

HARALDSVANG SKOLE Årsplan 8. trinn FAG: NATURFAG

ROSSELAND SKOLE LÆREPLAN I NATURFAG 2. TRINN

Mål for opplæringa er at eleven skal kunne

- Samene 8 årstider, Reindrift. Hvordan kan en fallskjerm eller et helikopter sveve/fly? Vise parallellen til hvordan planter sprer frøene sine

Forsøkslæreplan i naturfag for forberedende voksenopplæring (FVO)

Fra nysgjerrigper til forskerspire

Fra nysgjerrigper til forskerspire

naturvitenskapen er viktig å lage og teste hypoteser ved systematiske observasjoner og forsøk, og hvorfor det er viktig å sammenligne resultater

Naturfag 6.trinn. Tidspunkt Kompetansemål: Delmål: Arbeidsmetode: Vurderingsmetode:

Årsplan i 7. klasse

Læreplan i naturfag trinn En sammenlikning mellom Kunnskapsløftet 2006 og Kunnskapsløftet 2013

LOKAL LÆREPLAN SKEIENE UNGDOMSSKOLE

Halvårsplan i naturfag for klasse 01 AB våren 2017

Farnes skule Årsplan i NATURFAG Læreverk: TRIGGER 8 Klasse/steg: 8A Skuleår: Lærar: Anne Ølnes Hestethun

HARALDSVANG SKOLE Årsplan 8. trinn FAG: NATURFAG

Samkom skole NATURFAG ÅRSPLAN - HØST 1.TRINN

RENDALEN KOMMUNE Fagertun skole. Årsplan i naturfag for 6. og 7. trinn 2013/14. Læreverk Gaia 6, naturfag for barnetrinnet.

Årsplan i naturfag for 8. klasse

Trinn 8 Tema Kompetansemål Fagstoff Demonstrasjoner/aktivite ter Uke Trigger 8, s. 10 s. 33 Å lære å skrive labrapport Forskerspiren

LOKAL LÆREPLAN I NATURFAG 7. TRINN RYE SKOLE 2017/2018

Årsplan i 6. klasse

Eureka 10 med tilhørende nettressurser I kap 1 «Arv og miljø» vil vi fokusere på:

Gjenvinn spenningen!

8.trinn 9.trinn 10.trinn Kompetansemål: Forskerspiren Mål for opplæringen er at eleven skal kunne

Transkript:

G S T ÅSPLN I NTFG FO 7. TINN 2018/2019 Læreverk: Yggdrasil Faglærer: lin likra ÅL (K06) T IDSFO VDING Forkerspiren Forskning Samtale om hvordan en forsker jobber. Førtest og Trekke ut og bearbeide Hvordan arbeider en Sammenligning med arbeid med ettertest - quiz. naturfaglig informasjon fra naturvitenskapelig forsker? nysgjerrigperprosjeket på 5. trinn. levene/lærer tekster i ulike medier og lage en Kristian irkeland epetisjon 6 punkter sammenligner presentasjon. arie Curie nysgjerrigperprosjekt. resultatene av Samtale om hvorfor det i Hvordan juksemakere kan Film: Kristian irkeland, arie Curie og førtest og naturvitenskapen er viktig å lage oppdages? radioaktivitet. ettertest. og teste hypoteser ved Kan vi stole på forskningen? systematiske observasjoner og Piltdown mennesket ruke litteraturen i Yggdrasil til å søke forsøk, og hvorfor det er viktig å Tasaday folket svar sammenligne resultater. Nysgjerrigperprosjekt IGP metode. Formulerer naturfaglige spørsmål Nøkkelord. om noe eleven lurer på, foreslå Gruppearbeid mulige forklaringer, lage en plan Gjenfortelling og gjennomføre undersøkelser. Samtale om fordeler/ulemper med forskning radioaktivitet -vise til ulike avisartikler. Nysgjerrigperbladet

S P T O K T O ÅL (K06) T IDSFO VDING angfold i naturen Høye fjell og vide vidder Tenkeskriving eskrive kjennetegn til et utvalg av llemansretten Salaby 5. 7. trinn plante- og dyrearter og fortelle hvordan disse er ordnet systematisk. eskrive kjennetegn ved virveldyr og Sommer på fjellet, dyr og planter forklare funksjonen til de viktigste Den lange, tøffe vinteren, dyr og ruk av Internett til å vise eksempler organene. planter Planlegge og gjennomføre På sporjakt undersøkelser i noen naturområder i Tur på fjellet tverrfaglig med kroppsøving samarbeid med andre og Observasjon/undersøkelser systematisere resultatene. Tur til bekken observasjon/undersøkelser Vil Vite - skaperhagen Kropp og helse eskrive de viktigste organene i menneske-kroppen og deres funksjoner. ekken eskrive kjennetegn og levevis til none fisker og små dyr som lever ved bekken. Finne kjennetegn på miljøfarer som truer mange bekker og elver. Næringsstoffene - fordøyelsessystemet Næringsstoffene har viktige oppgaver. Karbohydrater, fett og proteiner Forbrenning i cellene nergi fra maten Smakssansen Fordøyelsen Fordøyelsen hos planteetere. rbeidsbok/logg Observasjoner ksempler på Internett Prøve untlig tilbakemelding vne til å diskutere og reflektere. Samtale: Hva har vi lært, hvordan lærte vi best, og hva skapte interesse? Quiz

N O V N O V ÅL (K06) T IDSFO VDING Kropp og helse Hjernen, kroppens mysterium eskrive de viktigste organene i menneskekroppen og deres funksjoner. Kropp og helse Samle informasjon og tallmateriale og diskutere helseskader som kan oppstå ved bruk av ulike rusmidler. Hjernen og ryggraden. Hjernen tolker. erøringssansen Luktesansen Øyet Synsbedrag Tenk selv Selvstendige valg Stopp Privat sone usmidler Helseskader Farer Demonstrasjoner Konkretisering ved hjelp av modeller ruk av Internett til å vise eksempler Diskusjon apport-skriving Observasjon under forsøkene Quiz. untlig tilbakemelding Lærer lytter til samtalene og vurderer om det kommer frem at elever trenger ekstra oppfølging D S Fenomener og stoffer Gjennomføre forsøk med elektrisitet. Forklare og presentere resultatene. lektrisk strøm Strømsparing" lektrisitet Strømkrets Seriekobling Parallellkoblinger atteriet lektromagneter lektromotorer Demonstrasjoner ruk av Internett til å vise eksempler VilVite dersom det passer ygge og programmere Legoroboter apport-skriving Observasjon under forsøkene untlig tilbakemelding

J N F ÅL (K06) T IDSFO VDING Forskerspiren Forskerspiren ruke Nysgjerrigpers arbeidsmetode Formulere spørsmål om noe de lurer www.nysgjerrigper.no o Lage felles problemstilling Delta i nysgjerrigper på. Lage en plan for å undersøke en Naturvitenskapelig metode o Lage hypoteser i fellesskap og konkurransen: selvformulert hypotese. individuelt Innleveringsfrist Gjennomføre undersøkelsen og o Klassesamtale om hvordan man kan 15.mars samtale om resultatet. teste hypotesene untlig ruke digitale hjelpemidler og o Forske tilbakemelding naturfaglige utstyr ved o Konkludere: hvilke hypoteser stemmer Tilbakemelding på eksperimentelt arbeid og feltarbeid. og hvilke stemmer ikke? prosjektet fra Publisere resultater fra egne o Vise til andre juryen i undersøkelser ved å bruke digitale Gruppearbeid nysgjerrigper. verktøy. ruk av Internett til å vise eksempler S Fenomener og stoffer Gjøre rede for bruken av noen energikilder før og nå, og innhente informasjon og statistikk fra ulike kilder for å beskrive og diskutere mulige konsekvenser av energibruken for miljøet lokalt og globalt. Teknologi og design Gjør greie for hvordan man gjennom tidene har brukt overføring av bevegelse til å utnytte energi i vann. iljøproblemer nergi "Strømsparing" nergi Vann gir energi, fordeler/ulemper lektrisk energi ndre energikilder Solenergi Kull Olje og naturgass Drivhuseffekt iljøproblemer Nobels fredspris Demonstrasjoner Prosjekt ruk av Internett til å vise eksempler egnmakerenes opplegg VilVite dersom det passer. Ordprøve apport-skriving Observasjon under forsøkene Framføring av prosjekt egnmakerens opplegg Quiz

P I L I J N I ÅL (K06) T IDSFO VDING Fenomener og stoffer lt består av partikler Forklare hvordan stoffer er bygd De tre fasene opp, og hvordan stoffer kan Faseoverganger omdannes ved å bruke begrepene Partikkelmodellen Demonstrasjoner apport-skriving atomer og molekyler. Grunnstoffer teskole Observasjon under Gjennomføre forsøk med kjemiske tomer forsøkene reaksjoner og forklare hva som olekyler Praktisk arbeid kjennetegner disse reaksjonene. ruk av youtube og nettsteder til å vise levene presenterer Lese og forstå faremerking på eksempler forsøk faseovergang vann fra is, hverdagsprodukter. flytende, damp og tilbake til kondens angfold i naturen rbeide med næringskjeder i saltvann. rbeide med noen pattedyr og fiskearter i fersk-/saltvann. Den lange kysten på stranden, dyr og planter under vann, dyr og planter næringskjede fuglefjell Tur til jørnestrand Film ruk av Internett til å vise eksempler apport-skriving

untlige ferdigheter i naturfag er å lytte, tale og samtale for å beskrive, dele og utvikle kunnskap med naturfaglig innhold som er knyttet til observasjoner og erfaringer. Det innebærer å bruke naturfaglige begreper for å formidle kunnskap, formulere spørsmål, argumenter og forklaringer. Videre innebærer det å tilpasse uttrykksform, begreper og eksempler til formål og mottakere. tviklingen av muntlige ferdigheter i naturfag går fra å kunne lytte og samtale om opplevelser og observasjoner til å kunne presentere og diskutere stadig mer komplekse emner. Dette innebærer i økende grad å kunne bruke naturfaglige begreper til å uttrykke forståelse, til å ha egne vurderinger og til å delta i faglige diskusjoner. Å kunne skrive i naturfag er å bruke naturfaglige tekstsjangere til å formulere spørsmål og hypoteser, skrive planer og forklaringer, sammenligne og reflektere over informasjon og bruke kilder hensiktsmessig. Det innebærer også å beskrive observasjoner og erfaringer, sammenstille informasjon, argumentere for synspunkter og rapportere fra feltarbeid, eksperimenter og teknologiske utviklingsprosesser. Skriveprosessen fra planlegging til bearbeiding og presentasjon av tekster innebærer bruk av naturfaglige begreper, figurer og symboler tilpasset formål og mottaker. tviklingen av skriveferdigheter i naturfag går fra å bruke enkle uttrykksformer til gradvis å ta i bruk mer presise naturfaglige begreper, symboler, grafikk og argumentasjon. Dette innebærer å kunne skrive stadig mer komplekse tekster som bygger på kritisk og variert kildebruk tilpasset formål og mottaker. Å kunne lese i naturfag er å forstå og bruke naturfaglige begreper, symboler, figurer og argumenter gjennom målrettet arbeid med naturfaglige tekster. Dette innebærer å kunne identifisere, tolke og bruke informasjon fra sammensatte tekster i bøker, aviser, bruksanvisninger, regelverk, brosjyrer og digitale kilder. Lesing i naturfag inkluderer kritisk vurdering av hvordan informasjon framstilles og brukes i argumenter, blant annet gjennom å kunne skille mellom data, antakelser, påstander, hypoteser og konklusjoner. tviklingen av leseferdighet i naturfag går fra å finne og bruke uttrykt informasjon i enkle tekster til å forstå tekster med stadig flere fagbegreper, symboler, figurer, tabeller og implisitt informasjon. Kravet til kritisk lesing og evne til å identifisere relevant informasjon og vurdere kilders troverdighet øker, fra å kunne bruke tilrettelagte kilder til å kunne innhente og sammenligne informasjon fra ulike kilder og vurdere relevansen. Å kunne regne i naturfag er å innhente, bearbeide og framstille tallmateriale. Det innebærer å bruke begreper, måleinstrumenter, måleenheter, formler og grafikk. egning i naturfag er også å kunne sammenligne, vurdere og argumentere for gyldigheten av beregninger, resultater og framstillinger. tviklingen av regneferdigheter i naturfag går fra å bruke enkle metoder for opptelling og klassifisering til å kunne vurdere valg av metoder, begreper, formler og måleinstrumenter. Videre innebærer det å kunne gjøre gradvis mer avanserte framstillinger og vurderinger og bruke regning i faglig argumentasjon. Digitale ferdigheter i naturfag er å bruke digitale verktøy til å utforske, registrere, gjøre beregninger, visualisere, dokumentere og publisere data fra egne og andres studier, forsøk og feltarbeid. Det innebærer også å bruke søkeverktøy, beherske søkestrategier og kritisk vurdere kilder og velge ut relevant informasjon om naturfaglige tema. tviklingen av digitale ferdigheter i naturfag går fra å kunne bruke digitale verktøy til i økende grad å utvise selvstendighet og dømmekraft i valg og bruk av digitale kilder, verktøy, medier og informasjon.

FOSKSPIN I Kunnskapsløftet står det under forskerspiren at: «Naturvitenskapen fremstår på to måter i naturfagundervisningen: Som et produkt som viser den kunnskapen vi har i dag og som en prosess som dreier seg om naturvitenskapelige metoder for å bygge kunnskap. Prosessene omfatter hypotesedanning, eksperimentering, systematiske observasjoner, åpenhet, diskusjoner, kritisk vurdering, argumentasjon og begrunnelser for konklusjoner og formidling. Forskerspiren skal ivareta disse dimensjonene i opplæringen.» På Haukås skole ønsker vi at elevene skal gjennomføre et prosjekt ut fra Nysgjerrgpers arbeidsmetode hvert år. Denne metoden er en svært forenklet variant av den hypotetisk-deduktive metode. levene setter opp mulige forklaringer om årsaken til et problem (hypoteser), og samler opplysninger som de stiller opp mot hypotesene. Når opplysningene er grundig diskutert og vurdert, skal elevene trekke konklusjoner om hva som kan være årsaken til fenomenet de har observert. Hver lærer skal ha et eksemplar av heftet «Nysgjerrigpers arbeidsmetode Vitenskapelig prosjektarbeid i grunnskolen. Veiledning for lærere.» Her står det mer utførlig om de ulike delene av metoden. På nysgjerrigper.no kan både lærer og elever lese mer om metoden, om prosjekter som er gjennomført og få ulike tips til gjennomføring. Her kan elevene også skrive rapport og levere den for å være med i årets nysgjerrigperkonkurranse. Fristen for innlevering av prosjekt er 15.mars hvert år. I vår plan legger vi opp til at hele metoden tas i bruk hvert år, men vi vektlegger ulike deler av metoden på hvert årstrinn: 7. trinn: levene skal kunne forklare hvorfor det er viktig å lage og teste hypoteser. TKNOLOGI OG DSIGN mnet teknologi og design er et flerfaglig emne, der naturfag, matematikk og kunst og håndverk samarbeider. Det dreier seg om å planlegge, utvikle og fremstille produkter til nytte i hverdagen. Samspillet mellom naturvitenskap og teknologi står sentralt i dette hovedområdet. Naturfaglige prinsipper vil være et grunnlag for å forstå teknologisk virksomhet. Design skal utvikle estetisk sans og bidra til forståelse for formens verdi. Planen vår legger opp til at elevene skal løse praktiske oppgaver som skal ha en teoretisk naturvitenskapelig forankring. Organisering av faget: Vi knytter faget opp mot kunst og håndverk der det er naturlig. I planen er det også henvist til oppgaver fra boken Kule eksperimenter som står i trinnkassetten. Fordeling av oppgaver på trinnene:

7. trinn: Lage en konstruksjon som utnytter energioverføring, bygge og programmere legoroboter NGFOLD I NTN Sentralt innenfor dette hovedområdet er utvikling av kunnskap om og respekt for naturens mangfold. Fra 1. til 7. trinn skal elevene lære seg navn på arter og forstå samspillet i et økosystem, blant annet gjennom uteskolen. Videre skal elevene lære om forutsetninger for bærekraftig utvikling og menneskets plass i naturen. Haukås skoles nærområde byr på en stor variasjon i naturtyper med tilhørende rik flora og fauna. I vår plan legger vi opp til at vi i stor grad benytter oss av disse uteområdene i mangfold i naturen. tstyr til uteskole finnes i uteskoleboden utenfor klasserom 13. I kjelleren på nybygget. I skap 4 på praksisrommet finnes det artssamlinger av enkelte planter og dyr. Fordeling av emner på de ulike trinnene: 7.trinn: Næringskjeder. iotop: Fjæra og bekken KOPP OG HLS I hovedemnet kropp og helse skal elevene lære om hvordan kroppen vår er bygd opp, og hvordan den påvirkes og endres over tid. levene skal bevisstgjøres i forhold til å ta ansvar for egen helse. Sentralt er også respekt og omsorg for andre. Den lokale helsestasjonen er nært knyttet til skolen og vi samarbeider om flere emner innenfor kropp og helse. Organisering av faget: Vi knytter faget opp mot mat og helse der det er naturlig. Fordeling av emner på de ulike trinnene: 7. trinn: usmidler FNON OG STOFF Hovedområdet omfatter sentrale områder fra fysikk og kjemi. Det dreier seg om fenomener som lyd, lys, elektrisitet, magnetisme, energi og energikilder og hvordan mennesket har lært seg å utnytte disse. Her behandles også hvordan stoffer er oppbygd og reagerer med hverandre. Hvert trinn skal ha boken Kule eksperimenter fra VILVIT. Her finner man gode forsøk som passer til de fleste emnene innenfor fenomener og stoffer. n del av disse eksperimentene er lagt inn som tips til de enkelte emnene på de enkelte trinnene i planen. I skap tre finner du også to eksemplarer av boka "Nært - sært - spektakulært" av ndreas Wahl. Her finner du 63 naturfaglige triks og eksperiment som du kan imponere og fascinere elevene dine med. Fordeling av emner på de ulike trinnene: 7. trinn: nergi, elektrisitet, klima, faseoverganger, atomer og molekyler