amedia samfunnsoppdraget redaksjonell rapport 2012

amedia samfunnsoppdraget redaksjonell rapport HVER DAG. engasjert. til stede.

INNHOLD det e Samfunnsoppdraget 3 Kritiker og samfunnsbygger 5 Brennende hjerter for mennesker og lokalsamfunn 1 Sterkt redaksjonelt fotfeste 11 Om oss den nye medievirkeligheten 13 Høyt trykk på utvikling 16 Leserne flytter seg følger vi etter? det e engasjementet 19 Fokus på lokal debatt 21 Grunn til å skjerpe kildekritikken 24 Medienes samfunnskontrakt 26 Status i norske medier innhold. Hver dag. medienes samfunnsrapporter 3 Akershus Amtstidende 31 Arbeidets rett 32 Aura Avis 33 Avisa Nordland 34 Bergensavisen 35 Bygdeposten 36 Ditt Oslo 37 Drammens Tidende 38 Eikerbladet 39 Enebakk Avis 4 Finnmark Dagblad 41 Finnmarken 42 Finnmarksposten 43 Firda 44 Firdaposten 45 Fredriksstad Blad 46 Fremover 47 Gjengangeren 48 Glåmdalen 49 Hadeland 5 Halden Arbeiderblad 51 Hardanger Folkeblad 52 Haugesunds Avis 53 Helgeland Arbeiderblad 54 Indre Akershus Blad 55 Kragerø Blad Vestmar 56 Kvinnheringen 57 Laagendalsposten etterord 87 Etterord 58 Lofotposten 59 Lofot-Tidende 6 Malvik Bladet 61 Mediehuset ØB 62 Moss Avis 63 Namdalsavisa 64 Nordhordland 65 Nordlys 66 Opdalingen 67 Oppland Arbeiderblad 68 Porsgrunns Dagblad 69 Rana Blad 7 Ringerike Blad 71 Romerikes Blad 72 Sandefjords Blad 73 Sarpsborg Arbeiderblad 74 Smaalenenes Avis 75 Stjørdalens Blad 76 Svelviksposten 77 Telemarksavisa 78 Telen 79 Tidens krav 8 Tvedestrandsposten 81 Tønsbergs Blad 82 Vestby Avis 83 Østlandsposten 84 Østlendingen 85 Øyene

redaksjonell kvalitet Dyptgripende strukturelle endringer i mediemarkedet skjerper kravene til redaksjonell utvikling og nyskaping. Bransjen er inne i et digitalt hamskifte, der stadig færre leser nyheter på papir, stadig flere på nett og mobil. Hvordan forvaltes samfunnsoppdraget, journalistikkens desidert ste oppgave, i den nye medievirkeligheten? Samfunnsjournalistikk handler om å bringe fram relevant informasjon, ta opp kontroversielle forhold, utfordre maktmennesker og sterke beslutningsmiljøer, og om å engasjere og skape debatt. Våre medier skal fungere som en plussfaktor i hverdagen, noe som forutsetter at vi formidler både for hjernen og hjertet, at vi gir brukere innsikt og oversikt. Mediene har som oppgave både å skape kos og glede, og å utfordre, provosere og irritere. Rapportering av samfunnsoppdraget i Amedia har røtter tilbake til Grunnsynsutvalget i A-pressen, som leverte sin innstilling våren 2. Utvalget mente det var av avgjørende betydning for medienes framtidige posisjon, anseelse og rammevilkår at redaktørene tydelig demonstrerer hvor alvorlig de tar sitt samfunnsansvar. «En stadig sterkere kommersiell fokusering har forsterket dette behovet», fastslo utvalget. Dette handler selvsagt om mediestøttens berettigelse og momsfritakets framtid, men det handler først og fremst om medienes ste privilegium: vår rett til å stille spørsmål og få svar. Tidlig på 2-tallet ble rapportering av samfunnsoppdraget sett på som redaksjonell nyskaping, som det var knyttet betydelig interesse rundt. Mediestøtteutvalget som ble nedsatt høsten 29, skapte ny oppmerksomhet rundt medienes rolle, og behovet for å synliggjøre hvordan samfunnsoppdraget ble forvaltet, både overfor lesere og politiske beslutningstakere. Fra den tid har også eierne vist økt interesse for medienes samfunnsoppdrag. Under etableringen av det nye sammenslåtte Amediakonsernet i, ble det nedlagt et betydelig arbeid med å synliggjøre konsernets publisistiske ståsted. Amedia fikk ny formålsparagraf og ny utgivererklæring, der samfunnsoppdraget tydelig ble synliggjort som det fundamentet våre mediehus bygger på: «Amedia vil som utgiver stimulere den enkelte publikasjon til å dyrke sitt publisistiske, lokale og verdimessige ståsted og utvikle troverdige, relevante produkter og tjenester», heter det. Måten det enkelte mediehus gjør dette på, er det både naturlig og å kommunisere offentlig. De siste årene har både Norsk Redaktørforening og de store mediehusene presentert solide rapporter overfor lesere og brukere, som viser at mediene fortsatt gjør en grunnleggende jobb for å ivareta rollen som samfunnets vaktbikkje. For 211 leverte 2 av A-pressens redaktører sine samfunnsrapporter overfor leserne, og en fra Edda Media. For, etter etableringen av Amedia, ligger tallet på 31. Det er en fin vekst, men selskapet er da også blitt langt større. Til denne rapporten har 56 redaktører kort redegjort for hvordan mediehuset har ivaretatt samfunnsoppdraget. Rapporten synliggjør et mangfoldig redaksjonelt tankegods. ragnhild kristine olsen jens olai jenssen prosjektledere Vi som har arbeidet med Amedias rapport om samfunnsoppdraget er møtt med positiv interesse for prosjektet, men registrerer også at mange redaktører har opplevd vinteren 213 som svært krevende. Omstillingen og tilpasningen til den nye mediehverdag har også i Amedia medført reduksjoner av redaksjonell bemanning. Flere har stilt spørsmål om mulighetene for å ivareta samfunnsoppdraget på en god måte innenfor stadig trangere redaksjonelle rammer. Her ligger det en stor utfordring både for Amedia og andre medieeiere. Vitalisering av samfunnsoppdraget er en forutsetning for livskraftige mediehus. Oslo 1. april 213

2 det e samfunnsoppdraget

det e samfunnsoppdraget Samfunnsoppdraget forutsetter medier som løfter fram kritikkverdige forhold i lokalsamfunnet, men som samtidig er opptatt av å finne gode løsninger og skape framtidsro. Det er en krevende dobbeltrolle. Kritiker og samfunnsbygger «Det er pressens rett å informere om det som skjer i samfunnet og avdekke kritikkverdige forhold. Det er pressens oppgave å beskytte enkeltmennesker og grupper mot overgrep eller forsømmelser fra offentlige myndigheter og institusjoner, private foretak eller andre». FRA Vær Varsom-plakaten Samfunnsoppdraget står helt sentralt i Amedias lokale medier. Grunnleggende sett handler det om journalistikk som reflekterer enkeltmenneskers livsvilkår, solidaritet overfor svake grupper, demokrati, likeverd, miljø, kultur og distriktets utfordringer. Journalistikken skal være saklig, inkluderende, engasjerende, uavhengig av pressgrupper, og åpen overfor ulike miljøer i lokalsamfunnet. God lokaljournalistikk utøves i tett samspill med menneskene i lokalsamfunnet. Som kritiker og samfunnsbygger står lokale medier i en krevende dobbeltrolle. Oppdraget forutsetter at mediene løfter fram kritikkverdige forhold fra lukkede rom, skaper offentlig debatt om forsømmelser og prioriteringer, og stimulerer folkelig engasjement. Samtidig må mediene fungere som patriotisk talerør når lokale eller regionale interesser trues og være opptatt å finne gode løsninger, skape optimisme og framtidstro. Lokale medier framstår som fremste forsvarer av distrikts-norges interesser. Samfunnet blir stadig mer komplisert og uoversiktlig. Flommen av uautorisert informasjon på ulike kanaler, spesielt på internett og sosiale medier, har eksplodert. Kommersielle krefter i vårt samfunn forsøker å viske ut grensene mellom reklame og journalistikk. Ulike pressgrupper ideelle så vel som kommersielle blir stadig mer aktive, profesjonelle og manipulerende. Kildenes makt er styrket, og svake journalistiske miljøer kan lett la seg styre. 3 Samtidig blir leserne mer kunnskapsrike og kritiske. Det stilles stadig større krav til det redaksjonelle innhold i mediene. Journalistikken må utvikles til å møte nye behov i markedet, gi leserne dypere innblikk, bakgrunn og sammenheng i nyhetsbildet. Sterke faglige redaksjoner framstår som sikreste garanti for at mediene skal fungere på selvstendig grunnlag i forhold til ulike maktmiljøer. Det stiller store krav til kompetanse, men også til tid og kapasitet til å gå mer i dybden.

det e samfunnsoppdraget Troverdighet er og vil fortsatt bli lokale mediers ste konkurransefortrinn. Framtidas lesere og brukere blir mindre lojale, og trolig mer kritiske. De vil stille enda strengere krav til journalistikken, om at den skal være tuftet på kunnskap og ikke latskap, om at produktet skal engasjere, ha nytteverdi og kvalitet. Urbaniseringen i vårt samfunn er sterkere enn tidligere i vår historie. Kommunegrensene betyr stadig mindre. Nye regioner er under utvikling, nye samhandlingsmønstre og nettverk vokser fram på vitale samfunnsområder som helse og kompetanse. Vi opplever i dag lokale- og regionale utviklingstrekk som er annerledes enn tidligere, noe som også påvirker våre lesere, naturlig nok, hvilke stoffområder de er interessert i og hvor de retter sin oppmerksomhet. Lokale medier danner ryggraden i Amedia virksomhet. De fungerer som lokale- og regionale møteplasser, som grasrotas offentlig rom, og framstår som garantist for et levende folkestyre. I dagens norske velferdssamfunn har mediene en jobb å gjøre for å bekjempe likegyldighet og apati. Et vitalt og levende folkestyre trenger robuste redaksjonelle miljøer, som på selvstendig grunnlag tar opp kontroversielle saker, som utfordrer maktmennesker og sterke miljøer, som tør der andre tier. Amedia har redaktører med sterke meninger, engasjerte redaksjoner og uredde medarbeidere, som ivaretar samfunnsoppdraget på en god måte. Utviklingen i både lesermarkedet og annonsemarkedet er av en slik karakter at den truer finansieringsgrunnlaget for journalistikken. Reklameinntektene går ned og antall betalende lesere av papiravisene minker. Dersom mediene ikke makter å etablere nye inntektsstrømmer knyttet til det digitale mediekonsumet, vil dette gradvis kunne svekke medienes evne til å utøve kritisk journalistikk, medienes desidert ste oppgave. Den redaksjonelle styrken det enkelte mediehus har til å utøve sitt kjerneoppdrag, vil avhenge av at det innholdet mediene publiserer fortsatt oppleves som relevant og og at det er betalingsvilje både blant lesere og annonsører for de produktene som tilbys i markedet. Derfor er både redaktørrollen og journalistrollen blitt stadig mer krevende og utfordrende. 4

Det er fortsatt i den store floraen av norske lokalmedier de aller fleste kritikkverdige forhold i vårt samfunn blir tatt opp. Til tider griper riksmediene «våre» saker for en dag eller to, og bringer de inn i nasjonal politisk debatt. Brennende hjerter for mennesker og lokal samfunn Hvem andre bryr seg om situasjonen for fiskeindustrien på Nordkyn om ikke Finnmarken gjør det? Er det noen som tar grep mot mobbing ved skoler i Sandefjord om ikke Sandefjord Blad synliggjør marerittet enkelte barn lever under? Hvordan kan asylsøker Turan Parwizi og Jon Jenstad på Sunndalsøra få belyst urimeligheten i en sykehusregning på nærmere kr. 54 etter livreddende hjelp, om ikke Aura Avis tar saken? Hadde beboerne ved Borre sykehjem i Horten fått bedre fårikål og sunnere mat om ikke Gjengangeren hadde fortalt historien om den elendige retten 87 år gamle Olaf Mathiesen fikk servert? Finnmarken har i årevis skrevet om hvordan Røkke-eide Aker Seafoods har brutt plikten til å levere fisk, og om fortvilelsen til filetarbeider Kari Anne Magnessen over ikke å kunne gå på jobb. Først da NRK Brennpunkt tok saken, ble den tatt på alvor. Lokale medier lever i tett fellesskap med sine lesere og fungerer både som lokalsamfunnets vaktbikkjer når mennesker blir tråkket på eller krenket, og som forsvarer for lokale og regionale interesser når pengemakt eller storsamfunnet urettmessig tar seg til rette. Samfunnsoppdraget handler om å forvalte denne til krevende journalistiske dobbeltrollen på en god måte, og om at våre medier skal være lokal torgplass for nyheter, kultur, debatt, kjøp og salg, selve limet mellom mennesker uavhengig av alder, kjønn, økonomi og sosial posisjon. Våre medier tar lokalsamfunnet på pulsen, i glede og sorg, gjennom oppturer og nedturer, og setter dagsordenen for samtaler i de fleste norske hjem. 5 «Brennende hjerter» for mennesker og lokalsamfunn har vi mange av i våre redaksjoner. Men det er krevende for en liten redaksjon å løfte e lokale og regionale saker inn i det rikspolitiske rom. Finnmarkens redaktør, Kari Karstensen, forteller i sin redaksjonelle samfunnsrapport om hvordan avisen i en årrekke har satt søkelys på situasjonen for fiskeindustrien på Nordkyn, uten at noe har skjedd.: «Vi har skrevet om hvordan Røkkeeide Aker Seafoods har brutt plikten til å levere fisk, som var et krav da selskapet fikk trålerkvoter. Vi har skrevet om filetarbeider Kari Anne Magnessen, som kjenner på fortvilelsen over ikke å kunne gå på jobb. Vi har skrevet om lokalpolitikere som raser mot fiskeriministre som ikke griper inn». Først da NRK Brennpunkt

det e samfunnsoppdraget tok tak i saken, ble den tatt på alvor. Helt siden fiskeriministeren lovet innstramming i leveringsplikten i juni, har Finnmarken etterlyst endringene. «Varslet om endringer kom i november tilfeldigvis samme dag som Brennpunkt-programmet skulle gå på lufta og etter at det var avslørt at Aker bløffet om leveranser og prøvde å legge ned enda flere virksomheter i Finnmark», heter det i hennes redegjørelse. Norske lokalmedier bidrar ofte sterkt til å sette e regionale saksfelt på den rikspolitiske arena uten å bli kreditert for det, slik Finnmarken her opplevde. At lokale redaktører ergrer seg over at det skjer, er forståelig. Men det betyr ikke at det redaksjonelle gravearbeid som skjer lokalt er mindre. Det er fortsatt i den store floraen av norske lokalmedier de aller fleste kritikkverdige forhold i vårt samfunn blir tatt opp. Til tider griper riksmediene «våre» saker for en dag eller to, og bringer de inn i nasjonal politisk debatt. På det lokale og regionale plan har våre medier fortsatt størst gjennomslagskraft. Men i dagens mangfoldige medielandskap blir det stadig mer krevende for lokale medier å slå inn i det nasjonale offentlige rom, med saker som er e for Distrikts-Norge. Rapportene om samfunnsoppdraget som våre mange mediehus nå har lagt fram, viser at Amedias redaksjonelle miljøer jobber målbevisst med nyheter og reportasjer om kritikkverdige forhold i egen kommune eller region. Vi finner historier om syke eldre som ikke får sykehjemsplass, mangelfull satsing på vei og jernbane, mangel på tiltak for ungdom, hårreisende behandling av asylsøkere eller svikt og forsømmelser innen skoleetaten. Svært ofte skaper sakene grunnlag for nye vedtak som gir barn eller voksne en bedre hverdag. Et godt eksempel finner vi i Sandefjord Blad. I fjor hørt valgte avisen å rette søkelyset mot mobbing i skolen. En rekke reportasjer fortalte om to gutter i Sandefjord, «Per» og «Even» som daglig levde i en hverdag preget av frykt og trakassering, og om skolens mangelfulle tiltak. Guttene måtte etter hvert bytte skole. Reportasjene vakte stor oppstandelse lokalt. Fylkesmannen gikk inn i saksfeltet, og kom nylig med en knusende rapport mot skolen og Sandefjord kommune. Som må få konsekvenser både for guttene og etatens jobbing mot mobbing. En kortfattet artikkel gir ikke plass til å gå inn i mange enkeltsaker som synliggjør våre mediers fokus på samfunnsoppdraget, og den kritiske journalistikk. Men en av de grundigste jobbene ble gjort i Romerikes Blad, i kjølvannet av 22. juli-rapporten, da avisen valgte å gå nærmere inn på situasjonen for kriseberedskapen i eget politidistrikt. Gjennom en omfattende artikkelserie avdekket RB svak beredskap og svært mangelfull trening på store kriser. Politiledelsen møtte først avisen med bastant lukkethet, og standardfrasene om en «tilfredsstillende» situasjon. RB gjennomførte derfor en egen spørreundersøkelse blant politiforbundets medlemmer og fikk kartlagt store svakheter. Politidistriktet var blant annet preget av en intern fryktkultur og I kjølvannet av 22. juli-rapporten avslørte Romerikes Blad svikt i beredskap og intern frykt blant ansatte i Romerike politidistrikt. Foto: romerikes blad 6

Sport er et svært stoffområde for lokale medier. Kristiansund Ballklubb har endelig sikret seg opprykk til 1. divisjon, og jubler for det. Foto: Anders Tøsse, Tidens Krav trakassering. Flere av politidistriktets øverste ledere var sykmeldte med på grunn av politimesterens lederstil. Ved årsskiftet valgte politimesteren å fratre sin stilling og politisjefene vendte tilbake til sine funksjoner. Makta rår. Og det er medienes oppgave å avsløre hvordan mennesker med stor innflytelse kan opptre for å få sin vilje, slik Drammens Tidende gjorde i den såkalte Kolberg-saken. Den vakte etter hvert stor nasjonal oppsikt, og debatt. Avisen avdekket at Martin Kolberg hadde tatt direkte kontakt med kommune advokaten og rådmannen i en sak som gjaldt hans egen stedatter og en anmeldelse av henne for trygdemisbruk i forbindelse med en av landets mest omfattende BPA-ordninger for hennes multifunksjonshemmede datter. Både kommuneadvokaten og rådmannen følte seg presset av henvendelsen fra en av Arbeiderpartiets mektigste politikere. For avisen var det å få belyst hvorvidt Kolberg brukte sin politiske posisjon og rolle til å påvirke en sak som gjaldt hans egen familie, og hva som skjedde i saken. Helse og sosialpolitikk står naturlig nok sentralt i våre medier. Dette kan til tider være et krevende stoffområde, men det angår oss alle. Og interesserer svært mange. BA satte i søkelyset på konsekvensene av Samhandlingsreformen. Grundig journalistisk arbeid endte med avsløring av alvorlig rutinesvikt ved Florida sykehjem, som har ført til dødsfall. BAs sak førte til umiddelbare pålegg fra fylkeslegen til Bergen kommune, og til gransking av forholdene ved sykehjemmet. I etterkant av artiklene om Florida sykehjem har Bergensavisen hatt reportasjer om forholdene også ved andre sykehjem i Bergen, og blant annet avdekket at en knusende rapport om underbemanning ved Løvåsen sykehjem ble holdt hemmelig for tillitsvalgte i over ett år. Også Gjengangerens fokus på elendig fårikål ved Borre sykehjem skapte oppstandelse, både lokalt og i rikssammenheng. Det ste var at avisen fikk satt søkelys på matkvaliteten ved byens sykehjem. Og la et grunnlag for at de eldre får sunnere og bedre mat. Krav til nytenkning og forbedringer kom også i kjølvannet av helsesaken i Aura Avis, om asylsøkeren Turan Parwizi, som fikk sjokkregningen etter å ha mottatt livreddende hjelp. Det er ingen tvil om at slike saker bidrar til debatt, og skaper økt bevissthet om urimelige forhold. 7 Dessuten: Helse-Norge er i omstilling, noe som skaper voldsomt engasjement rundt omkring i norske regioner. Både Oppland Arbeiderblad, Laagendalsposten og Tidens Krav melder om sykehus som stoffområde i fjor. De dekker da også byer og regioner hvor temperaturen på sykehusfeltet er spesiell høy. «Helse Møre og Romsdal ble nevnt i hele 291 artikler i Tidens Krav i året som gikk», forteller ansvarlig redaktør Tore Dyrnes. Sykehusdekningen kan deles i to hovedkategorier, pasientbehandling og sykehusstruktur. «Det er grunn til å anta at det hver uke gjennom var flere artikler om hva slags sykehusstruktur vi skal ha i framtida på Nordmøre og i Romsdal», heter det Tidens Kravs rapport til leserne. Stridighetene rundt sykehusstruktur kan være et svært krevende dekningsområde rent journalistisk. Dette er et felt hvor redaksjonene må forholde seg til svært sterke faglige og politiske grupper, som lett kan sette medienes uavhengige rolle under press.

BAs søkelys på Samhandlingsreformen førte til avsløring av alvorlig rutinesvikt ved Florida sykehjem, som har ført til dødsfall. Kjellaug Enoksen og Anna Maja Holm Thorsen ved Florida sykehjem sto frem og fortalte om forholdene ved sykehjemmet. Foto: Arne Ristesund, Bergensavisen Mediene kan ikke løse utfordringene knyttet til fattigdom, men spiller en samfunnsrolle ved å synliggjøre forskjellene i vårt samfunn, og kløften mellom lykkelandet Norge og resten av Europa og store deler av verden. Det var i dette perspektiv Avisa Nordland satte temaet tigging på dagsorden. «Det utstøtte romfolkets ankomst ble en daglig påminnelse. Lenge var fattigdom og nød noe vi bare så på tv. Nå sto de på døra vår», skriver sjefredaktør Jan-Eirik Hanssen i sin redaksjonelle samfunnsrapport. Forholdet mellom nordlendinger og tiggere preget avisens spalter gjennom hele året. Konfliktene var mange. Problemstillingene utløste et voldsomt engasjement hos leserne og dominerte den lokale debatten i. Et takkebrev fra handicappede Bendik Frivold Lervik (15) til «En drosjesjåfør som heter Georg», rørte mennesker over hele landet. Foto: Moss Avis Lokal journalistikk fungerer i tett samspill med sine lesere og brukere, om å skape en arena som inkluderer alle. Vår oppgave er å sette et kritisk søkelys på samfunnet, men også om å synliggjøre det positive som skjer, skape glede og framtidstro. Slik Moss Avis gjorde ved å løfte fram et leserbrev fra handicappede Bendik Frivold Lervik, 15-åringen som sammen med sin mor skrev et takkebrev til «En drosjesjåfør som heter Georg»: «Til Georg. Du er så snill. Når det er du som henter meg, blir jeg kjempeglad! Du vet at jeg sparer på spektralsteiner og diamanter. Også prater vi sammen på vei til skolen. Også er du så blid og får meg til å le. Du er den beste drosjesjåføren i hele verden!» Takkebrevet rørte mennesker over hele landet. Saken sto på trykk i papiravisen 22. juni og tok helt av i nettutgaven moss-avis.no, godt hjulpet av en enorm spredning gjennom deling og anbefalinger på Facebook. Over 267 sidevisninger sier sitt om gjennomslaget leserbrevet fikk på nett. Av alle som leste saken kom tre av fire via Facebook. Også Sol og VG Nett bidro til stor trafikk på nettsaken. Moss Avis fulgte opp leserbrevet med bred dekning i papiravisen både om Bendik og drosjesjåføren Georg Balogh Christiansen. Avisen delte ut en «Vi bryr oss»-pris på 5 kroner og satte i gang en bildedelingskampanje der leserne ble oppfordret til å sende inn sine «vi bryr oss»-bilder med hjertemotiv. Georg-saken viser hvilken kraft lokalavisen og Facebook har til å samle mennesker rundt enkle, men e budskap. Da Bendik ville dele sin takknemlighet var det naturlig å gjøre det i lokalavisen, som sørget for at takknemligheten ble spredt langt utover det både Bendik, mammaen og drosjesjåføren Georg kunne forestille seg. En stor flora av nye kanaler og sosiale møteplasser til tross: Lokale medier er fortsatt de desidert ste kanaler for nyheter, debatt, kultur og sport. Kulturdekningen står helt sentralt i vår dekning. Ingen andre enn lokal avisen eller nettstedet reflekterer bredden i det lokale kulturliv. Lokal sport har tradisjonelt vært et kjerne område i vår dekning. Her blir oppturene i nedturene innen fotball og annen idrett brettet ut, gjerne spissformulert med store overskrifter. Slik sportsinteresserte lesere vil ha stoffet presentert. 8

En tigger følger nordmenns kamp for enda høyere lønn og bedre velferdsgoder Foto: Tom Melby, Avisa Nordland Dagens lesere og brukere har fortsatt sterk tillit til lokale medier, selv om de også er kritiske. Framtidas lesere og brukere blir mindre lojale, og trolig mer kritiske. De vil stille enda sterkere strengere krav til journalistikken, om at den skal engasjere, ha nytteverdi og kvalitet. Men også medienes åpenhet, vår evne til å inkludere alle i lokalsamfunnet, blir utfordret. Lokale medier fungerer som grasrotas offentlige rom. Det har aldri vært så lett å komme til orde som i dag. Men er det lettere å bli hørt? I et kaos av ytringer, meninger og innspill ligger det en stor redaksjonell utfordring som handler om å skille det relevante og e fra tøv og uvesentligheter. Og ikke minst i å gi lesere og brukere helhetsinnblikk, kunnskap om hva som skjer, gjennom stoff som engasjerer og bidrar til å vitalisere lokalsamfunnet. Gjengangerens fokus på elendig fårikål ved Borre sykehjem skapte oppstandelse, både lokalt og i rikssammenheng. På bildet: Olaf Mathiesen, 87, som reagerte starkt på maten han fikk. Foto: Aleander Svanberg, Gjengangeren 9

det e samfunnsoppdraget Hvert enkelt mediehus har «lokalkontor» landet over, som kan brukes om noe skjer, som kan knyttes til sitt eget redaksjonelle produkt. Sterkt redaksjonelt fotfeste redaksjonell satsing sidetall totalt 549 redaksjonelt sidetall 394 annonseprosent 28,2 % redaksjonelle faste årsverk 1 133 innkjøpt stoff fra byråer 38 mill frilans innkjøp 78 mill I denne oversikten har vi ikke fått med gratisavisene i dittoslo og Hamar Dagblad. Gjennom sine lokale mediehus har Amedia sterkt fotfeste landet over. Amedia er tilstede i de fleste kommuner i landet. I 233 kommuner blir våre aviser og nettsteder lest av mer enn 5 prosent av den voksne befolkningen på daglig basis. I 9 andre kommuner når vi fram til mellom 1 og 5 prosent av befolkningen. Hvert år trykker konsernet 549 avissider, hvorav 394 av sidene inneholder redaksjonelt stoff. Avisene hadde i et samlet bekreftet opplag på 614. Dette gjør Amedia til landets største og ste medieaktør i det lokale markedet. Det er ansatt faste redaksjonelle medarbeidere som utfører 1 133 årsverk i våre til sammen 78 titler (35 dagsaviser, 3 fådagersaviser og 13 gratisaviser). I tillegg blir det kjøpt inn redaksjonelle tjenester fra eksterne medarbeidere tilsvarende 128 årsverk. Det betyr at 69 prosent av bemanningsressursene i de lokale mediehusene er redaksjonelle. De redaksjonelle bemanningsressursene i Amedia er fordelt på fire hovedområder: Skrivende journalister (865) og fotografer (57) utgjør til sammen 73 prosent av de redaksjonelle ressursene. Redaktørene (11) og øvrige redaksjonelle ledere (138) er ikke bare ledere, men også i stor grad aktive innholdsprodusenter. Disse utgjør til sammen 19 prosent av de samlede ressursene. Typografer og produksjonsledere (77) utgjør 6 prosent av de samlede redaksjonelle ressursene, mens de resterende 2 prosentene er knyttet til korrektur og ulike serviceoppgaver. De redaksjonelle ressursene i Amedia er blitt redusert noe de siste årene, hovedsakelig knyttet til sideproduksjon (typografer), men også knyttet til innkjøp av stoff (frilans) og noen færre fast ansatte journalister. I Amedia eksisterer det avtaler mellom mediehusene som gjør at redaksjonelt innhold kan brukes av flere mediehus samtidig. 1

Om oss Amedia er landets største utgiver av lokale medier. Amedia er til stede med medarbeidere og virksomhet i lokalsamfunn over hele landet, fra Tvedestrand i sør til Hammerfest i nord, fra Florø i vest til Vadsø i øst. Amedia har 1 824 årsverk knyttet til sine lokale mediehus i Norge. I tillegg jobber det over 1 andre i Norge i konsernets trykkerier, innen distribusjon, salg, annonse produksjon, økonomi, IT og administrasjon. Inklusive virksomheter i Russland, Sverige og Polen sysselsetter Amedia-konsernet 3 5 årsverk. 35 Amedia utgir 35 dagsaviser. Den største dagsavisen i Amedia-konsernet er Drammens Tidende med et opplag på 31 213 eksemplarer i. Den minste dagsavisen er Rjukan Arbeiderblad med et opplag på 2 235 eksemplarer. Dagsavisene publiserer også på nett og mobil. Bergensavisen er det mediehuset med flest antall digitale lesere. 3 Amedia utgir 3 fådagersaviser. Avisene utkommer fra 1 til 3 dager per uke. Den største fådagersavisen i Amedia er Østlandets Blad med 11 859 eksemplarer i opplag, mens den minste er Finnmarksposten med sitt opplag på 1 259 eksemplarer. Jarlsbergs Avis er den eldste fådagersavisen i Amediakonsernet. 13 Amedia er en av de største utgiverne av gratisaviser i landet. Til sammen publiserer konsernet 13 gratisavistitler. De fleste titlene utkommer som bydelsaviser i Oslo og som lokale kommuneaviser på Romerike. Amedia utgir også gratisaviser i Gjøvik, Hamar, Drammen, Haugesund og i Tromsø. 11

12 den nye medievirkeligheten

den nye medievirkeligheten Fjoråret viste at vi har mot og energi til å gå nye veier og tråkke opp spor der ingen har gått før oss. Høyt trykk på utvikling De strukturelle endringene i mediemarkedet skjerper kravene til redaksjonell utvikling og nyskaping. Amedias redaksjoner utfordres til å fornye seg i takt med raskt endrede brukervaner. Tønsbergs Blad og Drammens Tidende lanserte brukerbetaling for nettinnhold i juni i fjor som de første Amedia-avisene. I løpet av vinteren fulgte både Glåmdalen, Østlandets Blad og Sandefjords Blad med sine betalingsløsninger. Betalingskonseptene i de fem pilotavisene er ulike både når det gjelder strategiske ambisjoner og redaksjonell og markedsmessig profil: Fra Pluss-konseptet i Tønsbergs Blad som selger nettinnhold med ekstra dybde og merverdi både til eksisterende papirabonnenter og tidligere gratispassasjerer på nettet til taksametermodellen i Østlandets Blad der ikke-abonnenter må betale etter et visst antall gratis nettartikler. Bredden i betalingskonseptene som er lansert i Amedia gir oss i sum et solid grunnlag for å videreutvikle nye digitale inntektskilder. Fra et journalistisk perspektiv har pilotredaksjonene også fått unik erfaring med å tenke publiseringsstrategi rundt betalt versus åpent stoff i nettutgaven. Og de har i juni lanserte Tønsbergs Blad tb+. Fra venstre: Håkon Borud, Øivind Munkås og Hans Christian Moen Foto: Anne Charlotte Schjøllz 13

den nye medievirkeligheten fått møte leserne til livlig debatt om brukerbetaling og journalistikk på nettet, ikke minst på Facebook, der engasjementet har vært stort i perioder. I sosiale medier får vi umiddelbart respons på endringer vi gjør med produktene våre. Det kan være utfordrende, men også inspirerende for det redaksjonelle utviklingsarbeidet. Som Østlandets Blad erfarte da de gikk over fra seks til tre avisutgaver og endret innholdsprofilen i august i fjor: Folk har et sterkt forhold til lokalavisen sin og de mener lidenskapelig om det avisene våre leverer. Da Østlandets Blad gjorde drastiske og modige endringsgrep lot ikke reaksjonene vente på seg. Den nye lokalavisa på Ski i Akershus er en av de mest radikale nyskapningene vi har sett på lenge i lokalavis-norge med tung temasatsing og egensaker utover den daglige nyhetstralten. Kombinasjonen kontinuerlig nyhetsoppdateringer i nettutgaven og fordypning i papirutgaven er utviklet spesielt for å møte nye medievaner i et utfordrende lesermarked og springer ut av et spennende samarbeid mellom Østlandets Blad og Innovation Media Consulting, et av verdens ledende rådgivningsfirmaer på innovasjon i mediebransjen. Redaktør Siri Zacahriassen i ØB forteller følgende om prosessen frem til nye ØB: Prosjektet strakk seg over drøye seks måneder og involverte alle ansatte. Det resulterte i ny innholdsprofil, nye seksjoner og nytt design i papiravisen. Konklusjonene og retningene vi landet på, fordret at vi reduserte frekvensen til tre dager. Ambisjonen var å utvikle et mer treffsikkert produkt som bringer oss nærmere leserne. Endringene vi gjennomførte var forankret i undersøkelser og intervjuer og et svar på hva opinionen etterlyste. Fjoråret viste oss hvilket potensial det kan ligge i brukerinvolvering for å skape nytt lokalt innhold og få frem nye stemmer. Bokstavelig talt. Musikkvertikalen Bandwagon med utspring i Namdalsavisa og Rock City ble lansert som en brukerstyrt arena for lokale artister og band der deltagerne publiserer egen musikk og deltar i en låtkonkurranse som begynner lokalt og ender i en nasjonal finale. Alle låtene som sendes inn til Bandwagon kan høres og deles på nettsidene til avisene som er med. Låtene kan også høres via mobil, og lastes ned gratis til mp3-spillere. Bandwagon-konseptet gir avisene stadig nye talenter å skrive om og representerer en type kulturstoff med en spesiell appell til unge lesere. Tilsammen 95 artister var med i låtkonkurransen i fjor med over 1 8 sanger som ble spilt av og lyttet til mer enn 19 ganger. Bandwagon-konkurransen fanget også interessen til Åge Aleksandersen og Sparebank 1 SMN. Banken har satt av 25 kroner hvert år over en treårsperiode til Ramp-stipendet, som alle Bandwagon-deltakerne kan søke på. Pris ble det også på Namdalsavisa som fikk A-pressens innovasjonspris for Bandwagon. Vinnerne av Bandwagon, The Bonbons fra Tromsø Foto: namdalsavisa 14

var også året da seks av Amedias dagsaviser samt gratisavisene i Oslo flyttet inn i det nye sideproduksjonssenteret i Moss og fikk nytt papiravisdesign. Nytt og mer brukervennlig mobildesign ble også rullet ut slik at både den mest tradisjonsrike og den yngste og raskest voksende medieplattformen fikk en betydelig ansiktsløftning i året som gikk. Å arbeide parallelt med utvikling og kontinuerlig kvalitetsforbedring både av papiravis og digitale plattformer er en av våre ste utfordringer. Her er analyse og forståelse av lesermarkedet en ressurs for å målrette arbeidet. Både gjennom kontinuerlige markedsanalyser som M og Mediespeilet og gjennom ad hoc-analyser har utviklingsavdelingen bidratt med og beslutningsgrunnlag for det lokale utviklingsarbeidet gjennom året. Vi har sett flere spennende eksempler på hvordan leserne er med på å legge premissene for utviklingsarbeidet, f.eks i Avisa Nordland der aldersgruppa 2-4 ble tatt med på råd i et eget leserpanel for å gjøre innholdet og abonnementet mer attraktivt. Eller i Drammens Tidende der over 7 personer i nedslagsfeltet ble besøkt hjemme i egen stue og dybdeintervjuet om mediebruk og relasjon til lokalavisa på ulike medieplattformer i et «Tettere på leserne»-prosjekt våren. Funnene ble blant annet brukt inn i prosessen med å vitalisere papiravisa og for å spisse gratisavisa Drammen NÅ mot et yngre kvinnelig brukersegment. Da bilen ble oppfunnet var det nok av dem som ville møte fremtiden ved å avle frem bedre hester. Hesten spiller fortsatt en rolle i manges liv, men ikke på samme måte som før vi fikk bilen. geir bakken utviklingsredaktør amedia Liv og røre på Ski. Fra lanseringen av nye ØB. Foto: østlandets blad 15

den nye medievirkeligheten det digitale hamskiftet Den digitale veksten er oppløftende og befester Amedias posisjon som primærleverandør av lokalt innhold for en svært stor del av landets befolkning. Leserne flytter seg følger vi etter? lesertall færre lesere av papiravisene 89 flere lesere av nettavisene +75 leser kun nettaviser 492 Det er åpenbart at bevegelsen i lesermassen fra papir til nett stiller avisene våre overfor stadig nye utfordringer når det gjelder å levere relevant innhold til brukerne på alle plattformer. Fjoråret viste et betydelig taktskifte i det mobile innholdskonsumet både for våre titler og for bransjen generelt. Dessuten fortsatte fallet i lesing på papir, omtrent med samme intensitet som økningen i lesingen på nett i dagsavisene. Den daglige nettbruken for Amedias abonnementsaviser endte på 914 lesere ved utgangen av. Det er en økning på ni prosent sammenlignet med året før. På papir har abonnementsavisene drøyt 1,7 millioner daglige lesere viser den siste lesertallsmålingen fra TNS Gallup. Det er en tilbakegang på fem prosent fra året før. Det prosentvise frafallet er omtrent like stort blant fådagersavisene og dagsavisene. Dagsavisene har noe større tilvekst av lesere av nettutgavene. Vi ser at det digitale hamskiftet nå skjer i små og store aviser. Kravene til relevant og oppdatert nettutgaver skjerpes blant brukerne av både dagsaviser og fådagersaviser. Vi ser at offensiv satsing kan gi betydelig vekst i totalspredning for mediehusene våre. Avisa Nordlys utmerker seg med en voldsom vekst i fjor. Den daglige lesingen av nordlys.no økte med 2 uten at papirlesingen gikk tilsvarende ned. Faktisk er frafallet av lesere på papir i Nordlys lavere enn f.eks i Oppland Arbeiderblad og Haugesunds Avis. Flere aviser har et større frafall av lesere på papir uten å være i nærheten av veksten i Nordlys. Omfavning av det digitale er redaktør Anders Opdahls oppskrift på suksessen. Først gjennom økt kvantitet i antall saker som publiseres på nettutgaven med en økning fra ti til femti saker pr døgn. Deretter ved å fokusere på kvalitet blant annet gjennom dyrking av såkalt lang journalistikk, med én reporter som til enhver tid jobber med tyngre, større saker og artikkelserier, samt featuresaker. 16 Med nettoffensiven har Nordlys oppnådd en digitalandel på 75 prosent, dvs at lesingen på nett tilsvarer 3/4 av lesingen på papir. Det er den tredje sterkeste digitalposisjonen i Amedia. Kun BA og Fredriksstad Blad har en større digitalandel hhv 151 prosent og 87 prosent. For Fredriksstad Blad har målet gjennom

amedias abonnemntsaviser opplag 612 159 lesere papir 1 77 lesere nett 914 lesere totalt * 2 199 * Korrigert for lesere som benytter begge utgaver. flere år vært å få like mange lesere på nett som på papir, uten at papirlesingen faller dramatisk. Gjennom 5/5-prosjektet i eks-edda var Fredrikstad-avisen pilot for en offensiv satsing på å nå nettopp det målet gjennom ressursbruk og publiseringsmessige prioriteringer. Samtidig som hovedtrenden peker oppover for Amedias nettaviser og det fortsatt er stort potensial for å styrke den digitale posisjonen samlet sett, ser vi også at enkelte titler viser tegn til å stagnere noe når det gjelder trafikkvekst på desktop-utgavene. Det kan ha sin naturlige forklaring i den massive veksten vi ser på mobil. Med andre ord at leserne i større grad konsumerer innholdet vårt på mobile plattformer enn foran en datamaskin. For eks-apresse-titlene økte mobiltrafikken med 19 prosent dersom vi sammenligner snitttallene for daglig mobilbruk i 211 med tilsvarende tall i. Og i eks- Edda så vi en vekst på nærmere 7 prosent bare fra inngangen av til utgangen av november. Den digitale veksten er oppløftende og befester Amedias posisjon som primærleverandør av lokalt innhold for en svært stor del av landets befolkning. Samtidig er det ingen tvil om at vi utfordres når det gjelder å treffe og bygge sterke bånd til nye mediebrukere. En gjennomgang av lesertallsutviklingen i ulike aldersgrupper for Amedias dagsaviser på nett og papir viser at vi sliter med å holde på de yngre lesergruppene. Mens dekningsgraden i aldersgruppa 6+ holder seg relativt stabil, faller vi betydelig blant de yngste leserne. Fra 26 til reduseres dekningstallene for Amedias dagsaviser med mellom åtte og ti prosent blant lesere under 3 år. Utviklingen tyder på at vi ikke oppleves som relevante nok. Det bekreftes i en større Amedia-undersøkelse blant 2 personer under 4 år. Kun 6 prosent er helt enig i av «lokalavisen har stoff som angår meg» og kun to prosent kjenner seg igjen i lokalavisens beskrivelse av ungdom. Budskapet er klart vi har en betydelig jobb å gjøre for å sikre lesergrunnlaget vårt i årene fremover. NASJONAL DEKNING DAGSAVISER AMEDIA, FORDELT PÅ ALDER 26 12-19 32,9 % 2-29 32,4 % 3-39 36,6 % 4-49 4,3 % 5-59 4,3 % 6+ 4,2% 12-19 22,1 % 2-29 24 % 3-39 28,7 % 4-49 34,6 % 5-59 37,9 % 6+ 37,9 % 17

18 det e engasjementet