TIL DEG SOM SKAL OPERERES



Like dokumenter
INFORMASJON TIL DEG SOM SKAL OPERERES FOR UTPOSNING PÅ HOVEDPULSÅRA BEHANDLING MED STENTGRAFT (ENDOVASKULÆR)

TIL DEG SOM SKAL OPERERES

TIL DEG SOM SKAL OPERERES

Til deg som skal få hofteprotese Denne informasjonen gjelder forberedelse til innleggelsen, operasjonen og tiden etterpå.

Til deg som skal få kneprotese Denne informasjonen gjelder forberedelse til innleggelsen, operasjonen og tiden etterpå.

SØ Til deg som er barn og skal ha narkose

Dagsplan for pasienter med brudd i øvre lårbein

Til DEG som skal Opereres på kirurgi, kreft og kvinnehelsepoliklinikken (IVPK) /utgave 1

Pasientinformasjon. Prostatakreft. Kirurgisk behandling. Rev

D A G K I R U R G I. Informasjon i forbindelse med dagkirurgiske inngrep. 3. avdeling - Betanien Hospital, Skien. Relieff - Elisabeth Helvin

KORONAR ANGIOGRAFI HVA ER KORONAR ANGIOGRAFI:

Dagsplan. for deg som er operert i hofta

Pasientinformasjon til deg som skal opereres for brudd i hoften. Kirurgisk og Akuttmedisinsk avdeling Seksjon for ortopedi

K N E P R O T E S E. Informasjon ved operasjon kneprotese. 3. avdeling - Betanien Hospital, Skien. Betanien Hospital Skien

GOD BEDRING! Informasjon til deg som skal opereres. Klinikk for kirurgi og akuttmedisin Seksjon for gastroentrologisk kirurgi

OPERASJON I MAGE ELLER TARM

NEVROKIRURGISK AVDELING

KVINNEKLINIKKEN OPERASJON I NARKOSE

OPERASJON I TARM ELLER ENDETARM

Klinikk for thoraxkirurgi

Velkommen til 6H. En informasjonsbrosjyre til deg som skal opereres i magen

ansvarlig for behandlingstilbud til personer over 65 år med bruddskader i fem bydeler utover sykehusets egen sektor, til sammen innbyggere

Informasjon til deg som skal opereres for spinal stenose

Informasjon til pasient med. brudd i øvre lårbein. Kristiansund sjukehus Molde sjukehus Volda sjukehus Ålesund sjukehus

Bare spør! Få svar. Viktige råd for pasienter og pårørende

Informasjon til deg som skal opereres for spinal stenose

Velkommen som pasient. Informasjon til deg som skal opereres i mage og tarm.

Til deg som skal opereres

Seksjon for ortopedi Molde sjukehus

Til deg som skal få hofteprotese

Informasjon til deg som skal opereres for spinal stenose

ansvarlig for behandlingstilbud til personer over 65 år med bruddskader i fem bydeler utover sykehusets egen sektor, til sammen ca innbyggere

FØR OG ETTER DIN ØYELASEROPERASJON

Skal du opereres? Denne presentasjonen handler om et barn som skal opereres i narkose på sykehuset

INFORMASJON TIL DEG SOM SKAL TIL DAGKIRURGI PÅ KYSTHOSPITALET I HAGEVIK

Avdeling for urologi

OPERASJON VED BETENNELSE I TARM

KYSTHOSPITALET I HAGEVIK

NEVROKIRURGISK AVDELING

Informasjon til deg som skal opereres i nakken

Forberedelse av barn til narkose Velkommen til Dagkirurgisk avdeling Rikshospitalet

Velkommen til kardiologisk avdeling til radiofrekvensablasjon av atrieflimmer

D A G K I R U R G I. Informasjon i forbindelse med dagkirurgiske inngrep. 3. avdeling - Betanien Hospital, Skien. Betanien Hospital Skien

Gruppesamling 1. Hovedfokus: Sykdom og muligheter

Betanien Hospital Skien. Informasjon ved operasjon hofteprotese. Ortopedisk avdeling - Betanien Hospital, Skien

FØR OG ETTER DIN LINSEBYTTEOPERASJON

Telefonoppfølging av den kne og hofteprotese opererte pasienten.

Gynekologisk operasjon gjennom magen

INFORMASJON OM BYPASS- OG KLAFFEOPERASJON:

Gonartrose 1 Dine forberedelser til operasjon 2 Trening 2 Hjelpemidler 2 Forebygging av infeksjon 2 Hud 2 Tannstatus 2 Urinprøve 3 Røyking og alkohol

KYSTHOSPITALET I HAGEVIK

Pasientinformasjon: Lårplastikk- fjerning av slapp hud

Pasientguide. Nytt kne

Hofteleddsartrose 1 Dine forberedelser til operasjon 2 Trening 2 Hjelpemidler 2 Forebygging av infeksjon 2 Hud 2 Tannstatus 2 Urinprøve 3 Røyking og

KYSTHOSPITALET I HAGEVIK

Pasientinformasjon: Overarmsplastikk

Behandling av nyrekreft

Gruppesamling 3. Hovedfokus: Fysisk aktivitet. Menneskekroppen er skapt til å gå minst fem kilometer hver dag!

Timeavtaler og informasjon

Pasientinformasjon: Brystreduksjon for menn

Leve med FH. i Form og

Veileder til spørreskjema for oppfølgingssamtale med dagkirurgiske pasienter via telefon første postoperative dag

Pasientinformasjon: Bodylift

Til deg som skal opereres

Velkommen. Velkommen til kirurgisk avdeling ved Helgelandssykehuset Mo i Rana.

Åpen kontakt. ved Stavanger Universitetssjukehus

Til deg som har fått strålebehandling for lymfekreft viktig informasjon om oppfølging og forebygging av mulige senskader IS Norsk lymfomgruppe

Til deg som skal få hofteprotese

Velkommen. Velkommen til kirurgisk avdeling ved Helgelandssykehuset Mo i Rana.

Pasientguide. Kneprotesekirurgi

Vakuumbehandling av sår: Pasientveiledning

Laparascopi (kikkhullsoperasjon) heldøgnsinnleggelse

Pasientguide Lyskebrokk. Lyskebrokk

Informasjon fra fysioterapeutene. Råd til deg som skal gjennomgå en nakkeoperasjon

KYSTHOSPITALET I HAGEVIK

Pasientguide. Nytt kne

KYSTHOSPITALET I HAGEVIK

Pasientguide. Ny hofte

Pasientinformasjon: Fettsuging

KYSTHOSPITALET I HAGEVIK

KYSTHOSPITALET I HAGEVIK

VELKOMMEN TIL DAGKIRURGISK SENTER FORBEREDELSE AV BARN TIL NARKOSE

KYSTHOSPITALET I HAGEVIK

Pasientinformasjon: Øyelokksplastikk

ELIMINASJON VED CELLEGIFTBEHANDLING

Til deg som er barn. Navn:...

Informasjonsbrosjyre til pårørende

VELKOMMEN TIL TAVI-BEHANDLING. ved LHL-klinikkene Feiring

Pasientguide. Ny hofte

I N F O R M A S J O N F R A S Y K E H U S E T I N N L A N D E T H F. Prolapsoperasjon } Ortopedisk avdeling, SI Elverum

Pasientinformasjon: Brystløft

Lårplastikk -fjerning av slapp hud

Overvektskirurgi Sykehuset Østfold - kirurgisk avdeling Moss

Familien min, FH meg

Informasjon til pårørende på Hovedintensiv St. Olavs hospital

KYSTHOSPITALET I HAGEVIK

Betanien Hospital Skien. Informasjon ved operasjon hofteprotese. Ortopedisk avdeling - Betanien Hospital, Skien

VELKOMMEN TIL KARDIOLOGISK AVDELING. radiofrekvensablasjon av atrieflimmer

Transkript:

INFORMASJON TIL DEG SOM SKAL OPERERES FOR CAROTISSTENOSE Kirurgisk klinikk Avdeling for karkirurgi

Kjære pasient! Dette er et informasjonshefte som skal gi deg innblikk i hva en forsnevring på halspulsåra er. Du vil her få en orientering om behandlingen og tiden etter operasjonen. Vi ønsker også å gi deg noen råd og anbefalinger om kosthold. La gjerne dine pårørende lese dette heftet. Vi oppfordrer deg/dere til å stille spørsmål hvis det er noe du/dere lurer på. Bak i heftet har vi lagt ved noen blanke ark, slik at du kan notere ned ting du vil ta opp. Vi vil gjerne at du kommer med tilbakemelding på den informasjon og behandling som du får. Velkommen til oss! Telefonnummeret til avdelingen: 72 82 75 02 2

FORSNEVRING PÅ HALSPULSÅRA Diagnose og symptomer En forsnevring på halspulsårene kalles på fagspråket carotisstenose. En slik forsnevring oppstår ved at fettstoffer og forkalkninger legger seg på innsiden av åreveggen. Dette fører til nedsatt blodstrøm og øker risikoen for at blodpropper dannes og føres til hjernen. Slike blodpropper kan gi symptomer i form av drypp (TIA-anfall) eller hjerneslag. Andre symptomer kan være plutselig innsettende og forbigående blindhet. Risikofaktorer Det kan være flere faktorer som medvirker til at det utvikler seg en forsnevring på halspulsåra. Høyt kolesterol, røyking og høyt blodtrykk er blant de viktigste. Behandling Graden av forsnevring er blant annet avgjørende for om operasjon er nødvendig. Hensikten med operasjon er å forhindre at det utvikler seg nye hjerneslag eller TIA-anfall. Under operasjonen skrelles forkalkningen bort, og hullet i pulsåra lukkes med en lapp. Ofte brukes en åre fra leggen til å bøte igjen blodåra. Operasjonen varer ca. to timer. 3

HVA SKJER FØR OPERASJONEN? Innleggelsesdagen eller dagen ved preoperativ poliklinikk Lege. Legen tar opp journal, dvs. samler opplysninger om sykehistorie og medisinbruk. Legen orienterer også om behandlingen under oppholdet. Sykepleier. Sykepleieren gir deg informasjon om forberedelsene til operasjon, og forbereder deg på tiden etterpå. Sykepleieren samler data f.eks. knyttet til ernæring, aktivitet, vannlating/fordøyelse. Hensikten er å vite hvilke eventuelle hensyn som vi må ta under oppholdet. Kirurg. Kirurgen som skal operere deg informerer om selve inngrepet og hvordan situasjonen er vurdert før operasjonen. Anestesilege. Anestesilegen vil informere deg om bedøvelsen/narkosen. Ta gjerne opp dine erfaringer fra eventuelle tidligere operasjoner. Dersom du ønsker det kan du ta med en av dine pårørende når du får informasjon. Prøver og undersøkelser Blodprøver. Prøvene tas like etter innskriving. Lungerøntgen. Tas hvis nødvendig. En portør kommer da innom avdelingen og følger deg til røntgenavdelingen. EKG/Hjerterytmeprøve. Tas hvis nødvendig. Prøven tas da ved avdelingen. Urinprøve. Tas om symptomer på urinveisinfeksjon. Vekt. Tas rutinemessig av alle pasienter. 4

Forberedelser kvelden før operasjonen Dusj og hårvask. Det er ikke nødvendig å bruke noen spesiell såpe. Ta på ren nattskjorte/pyjamas etterpå. Du kan drikke vann eller saft (klare væsker) fram til 2 timer før operasjonsstart. Du kan ikke spise, røyke, bruke snus, tygge tyggegummi eller suge på pastiller etter kl 03 00. Du får tilbud om sovemedisin av nattevakten. Forberedelser operasjonsdagen Hvis du sover hjemme eller på pasienthotellet, møter du på avdelingen nydusjet. Hvis du overnatter på avdelingen vil nattevakten vekke deg ca. klokken 06.00 om morgenen slik at du får tid til morgenstell og tannpuss Barbering av området hvor du skal opereres. Dette gjøres for å minske infeksjonsrisikoen. Ligger du ikke over i avdelingen gjør du dette hjemme om morgenen. Noen pasienter får før operasjonen premedikasjon. Dette er tabletter som skal få deg til å slappe av og du kan oppleve å bli trøtt. Det blir avgjort av anestesilege om du skal ha dette. Ta med egne medisiner og om du bruker inhalator/turbohaler tar du også med disse. 5

HVA SKJER ETTER OPERASJONEN? Opphold på overvåkning/intensivavdeling Etter operasjonen vil du bli liggende på en overvåkingsenhet til dagen etter operasjonen. I denne fasen vil en sykepleier kontinuerlig passe på deg og følge med blodtrykk, hjerterytme, pustefunksjon, smerter og andre viktige observasjoner. Du vil derfor ha innlagt en del utstyr for å kunne måle dette. Fysisk aktivitet og opptrening Dagen etter inngrepet kan du stå opp og bevege deg normalt. Aktivitet bedrer blodsirkulasjonen og er med på å forebygge blodpropp. Enkel, men viktig forebygging er å bevege litt på føttene mens du ligger i senga. Aktivitet virker også positivt inn på lungene og er med på å få fordøyelsen fortere i gang. Pleiepersonalet vil hjelpe deg i gang og etter hvert vil du selv ha ansvar for gjøre øvelser og holde deg i aktivitet. Som nyoperert kan man ofte føle seg litt sliten den første tiden, men det er likevel viktig å være oppe og fortsette treningen. Personalet vil være din støttespiller i denne fasen. I noen tilfeller vil et opphold på et opptreningssenter være fornuftig. I avdelingen finner du brosjyrer som omtaler de forskjellige tilbudene. Gi oss beskjed dersom du ønsker et slikt opphold. Vi hjelper deg å søke om plass. Kosthold Det er vanlig å få begynne å drikke samme kveld som man er operert. Enkelte kan også spise samme kveld. Dersom du får problemer med treg avføring, har vi ulike tiltak og tips som kan hjelpe deg. Matvarer som svisker, yoghurt, grovt brød og frukt kan anbefales. 6

Generelle kostråd Kostholdet har stor betydning for hjerte og blodårer. Gjennom kostholdet kan du påvirke både fettstoffene i blodet, blodtrykket, blodsukkeret og vekten. Vi gir derfor noen generelle kostråd: Spis variert og allsidig kost med mer stivelse og fiber. Potet, frukt, grønnsaker, grovt brød og kornprodukter. Begrens fettinnholdet i kosten - spis mindre margarin, smør, fete melkeprodukter og kjøttvarer. Spis lite sukkerholdig kost. Bruk lite salt i kosten, spesielt hvis du har høyt blodtrykk. Smerter Det er vanlig med sårsmerter i halsområdet etter en slik operasjon. Du vil derfor få smertestillende medikamenter for dette. Smertene vil vanligvis avta i løpet av noen dager. Det er viktig at du sier ifra dersom du har vondt. God smertelindring gjør at du lettere kan være i aktivitet, hoste opp slim, hvile og få god nattesøvn. Operasjonssåret Du kan oppleve at hudområder ved kjeven og øreflippen er nummen/følelsesløs etter operasjonen. Dette skyldes at hudnerver er blitt berørt under inngrepet. I løpet av noen uker vil dette vanligvis gå tilbake. Såret er lukket innenfra med sting som ikke skal fjernes (løses opp etter hvert). Såret vil være tildekket med bandasjer til dagen etter operasjonen. Etterpå vil vi legge over en hudtape. Du kan dusje dagen etter operasjonen. Dusj med bandasjen/tapen på, og skift til ny etterpå. På avdelingen vil vi følge med operasjonssåret ditt og skifte på det ved behov. Etter hjemkomst bør du være oppmerksom dersom såret blir rødt, hovent, siver eller du får feber. Dette kan være tegn på betennelse. Ta kontakt med lege for å få en vurdering. 7

Røyking Forskning viser at røyking har en ugunstig virkning på kroppens blodårer. Nikotin stimulerer blodårene til å trekke seg sammen. Årene vil etter hvert bli trangere og stivere. Stoffer i røyken gjør blodet mer klebrig. Dette øker risikoen for utvikling av blodpropper i hjertets, hjernens - og beinas blodårer. Dersom du røyker, har du nå en gylden anledning til å stumpe røyken. Benytt sjansen til å bli en ex-røyker nå som du er nyoperert! Start mens du er hos oss. Vi vil gjerne oppmuntre, hjelpe og støtte deg i denne prosessen. Ved vår avdeling har vi et tilbud om oppfølging av røyestopp. Om du ønsker kontakter vi deg etter utskrivelse for å høre hvordan det går. Du kan få tilbud om å prøve røykeplaster mens du er innlagt. Det finnes en rekke nikotinprodukter å få kjøpt på apoteket, og dette kan kanskje være til hjelp: plaster, tyggegummi, inhalator og spray. VED HJEMREISE Tidspunkt for hjemreise er vanligvis 2 dager etter operasjonen. Du vil få snakke med en lege før du reiser, slik at du får anledning til å spørre om ting du måtte lure på. Før utreise blir det ordnet med resepter og evt. sykemelding. Du skal til kontroll på kirurgisk poliklinikk etter ca. 4 uker. Første valg av transport ved hjemreise for deg som ikke bor i Trondheim er Helsebuss eller tog om dette går til ditt hjemsted. Om det ikke går Helsebuss eller tog, og du ikke har skyss på annen måte, kan vi rekvirere drosje. Om bord i Helsebussen er det god plass ved hvert sete, det er toalett ombord, og du vil få hjelp underveis om det skulle være noe. Vi håper at du kan ha nytte av dette heftet. Vårt ønske og mål er at du har fått svar på spørsmål knyttet til: 8

Hvorfor det utvikles en forsnevring på halspulsåra Hvordan dette behandles Hvilke hensyn du skal ta etter operasjonen Hva som skjer under oppholdet og etter utskriving Hilsen oss på Avdeling for Karkirurgi OPERASJONSDATO: KIRURG: 9

EGNE NOTATER: 10