Akvaplan-niva rapport

Miljøundersøkelse i Region IV, 25 Akvaplan-niva rapport APN-411.3353

9296 Tromsø, Norway Tel. +47 77 75 3 Fax +47 77 75 3 1 www.akvaplan.com Rapporttittel /Report title Miljøundersøkelse i Region IV, 25 Forfatter(e) / Author(s) Akvaplan-niva rapport nr / report no: Mannvik, Hans-Petter APN-411.3353-1 Wasbotten, Ingar H. Dato / Date: Foshaug, Hanne 24.3.6 Oug, Eivind Antall sider / No. of pages 39 Distribusjon / Distribution Begrenset/Restricted Oppdragsgiver / Client Oppdragsg. ref. / Client ref. Statoil Karl Henrik Bryne Sammendrag / Summary Det er utført en miljøundersøkelse i Region IV i den nordlige delen av Nordsjøen. Denne rapporten presenterer resultatene fra de kjemiske og biologiske analysene utført på prøver fra totalt 257stasjoner på 19 felt og en regional stasjon. En status av miljøforholdene i regionen er gitt på slutten av rapporten. Emneord: Region IV Hydrokarboner Tungmetaller Makrofauna Key words: Region IV Hydrocarbons Heavy metals Macro fauna Prosjektleder / Project manager Kvalitetskontroll / Quality control Hans-Petter Mannvik Sten-Richard Birkely Kjersti Lie Gabrielsen (generelt og biologi) (kjemi) 26 Akvaplan-niva AS

Miljøundersøkelse i Region IV, 25-1 Forord Denne rapporten presenterer resultatene fra den regionale miljøundersøkelsen i Region IV i den nordlige delen av Nordsjøen. Etter innledningen og kapitlene som beskriver feltarbeidet og metodene som er brukt, er resultatene for de regionale og referansestasjonene presentert og diskutert. Etter dette følger presentasjon og diskusjon av resultatene fra hvert enkelt felt som er med i Region IV. En status for miljøforholdene og trendene i region er gitt på slutten av rapporten. I tillegg til denne hovedrapporten foreligger det sammendragsrapporter på norsk og engelsk. Alle rådata fra undersøkelsen er tilgjengelig i appendiks som ligger på vedlagte CD-ROM. Undersøkelsen er utført av Akvaplan-niva AS i samarbeid med følgende konsulenter: Unilab Analyse AS, Tromsø GeoGruppen AS, Tromsø Analytica, Oslo Akvaplan-niva AS er akkreditert av Norsk Akkreditering for prøvetaking av marine sedimenter, analyser av makrofauna og faglig vurderinger og fortolkninger i hht Aktivitetsforskriften, akkrediteringsnr. TEST 79. Akkrediteringen er i hht. NS-EN ISO/IEC 1725. Unilab Analyse AS er akkreditert av Norsk Akkreditering for analyser av THC, NPD, 16EPA-PAH og TOM, akkrediteringsnr. TEST 61. Akkrediteringen er i hht. NS-EN ISO/IEC 1725. Analytica er akkreditert av Swedac for analyser av tungmetaller, akkrediteringsnr. 187. Akkrediteringen er i hht. EN ISO/IEC 1725. Arbeidet ble tildelt av Statoil (kontraktsnr. 45925493). Følgende felt inngår i denne regionale undersøkelsen: Statoil Statfjord Nord, Statfjord Øst, Statfjord ABC og Nordflanken, Gullfaks ABC, Gullfaks Satellitter, Sygna, Kvitebjørn, Snorre B, Snorre TLP/UPA, Vigdis, Vigdis D, Vigdis F, Tordis, Visund og Visund Nord. Tromsø 24. mars 26 Akvaplan-niva AS Hans-Petter Mannvik Prosjektleder Side v

Miljøundersøkelse i Region IV, 25-1 Side vi

Miljøundersøkelse i Region IV, 25-1 Prosjektmedarbeidere Følgende personer deltok i feltarbeid, laboratorieanalyser og rapportering: Feltarbeid S. R. Birkely, Akvaplan-niva AS, H. Foshaug, Unilab Analyse AS, A. Gunneriussen, Akvaplan-niva AS, E. Lorentzen, Unilab Analyse AS, H-P. Mannvik, Akvaplan-niva AS, R. Palerud, Akvaplan-niva AS, V. Savinov, Akvaplan-niva AS,. Sortering biologisk materiale I. Dahl Hansen, T. Ingebrigtsen, A.-M. Johannessen, E. Seim, H. Andrade, H. Juliussen, V, Remen, M. A. Pucko, W. S. Walkusz, alle Akvaplan-niva AS. Identifikasjon biologisk materiale J. Kongsrud, Bergen Museum, J. Legezynska, Akvaplan-niva AS, H.-P. Mannvik, Akvaplan-niva AS, R. Palerud, Akvaplan-niva AS, A. Sikorski, Akvaplan-niva AS, R. Velvin, Akvaplan-niva AS, A. Warèn, Riksmuseet, Stockholm. Organiske analyser T. J. Carlsen, H. Foshaug, K. Lie Gabrielsen, S. A. Haakseth, L. Hanssen, A. M. Johansen, E. Lorentzen, A. Pettersen og I. H. Wasbotten, Unilab Analyse AS. Metall analyser T. Moen, Analytica. Fysiske analyser I. Bottolfsen, GeoGruppen AS, K.R. Fredriksen, GeoGruppen AS. Statistiske analyser (biologi) E. Oug, NIVA, R. Palerud, Akvaplan-niva AS. Statistiske analyser (kjemi) L. Hanssen, A. Pettersen, Ingar H. Wasbotten, Unilab Analyse AS. Rapportering sediment H.-P. Mannvik, Akvaplan-niva AS. Rapportering kjemi I. H. Wasbotten, H. Foshaug, Unilab Analyse AS. Rapportering biologi H.-P. Mannvik, Akvaplan-niva AS, E. Oug, NIVA. Appendiks (CD-ROM) H.-P. Mannvik, Akvaplan-niva AS, R. Palerud, Akvaplan-niva AS. Vi vil også takke skipper og mannskap på Fugro Meridian. Forsidebilde: Rune Palerud, Akvaplan-niva AS. Side vii

Miljøundersøkelse i Region IV, 25-1 Side viii

Miljøundersøkelse i Region IV, 25-1 Innholdsfortegnelse RESYMÉ...1 1 INNLEDNING...3 2 METODER...5 2.1 Stasjonsutvalget...5 2.2 Feltarbeid...6 2.3 Innsamling og prøvebehandling...6 2.4 Analyser...7 2.4.1 Fysiske analyser...7 2.4.2 Kjemiske analyser...7 2.4.3 Biologiske analyser...8 2.4.4 Kvalitetskontroll...1 2.4.5 Lagring av prøvemateriale...1 3 REGIONAL- OG REFERANSESTASJONER... 3-1 3.1 Innledning... 3-1 3.2 Resultat og diskusjon... 3-1 3.2.1 Fysisk karakteristikk... 3-1 3.2.2 Kjemisk karakteristikk... 3-3 3.2.3 Biologisk karakteristikk... 3-11 3.3 Sammendrag og konklusjon... 3-17 4 VISUND NORD... 4-1 4.1 Innledning... 4-1 4.2 Resultat og diskusjon... 4-1 4.2.1 Fysisk karakteristikk... 4-1 4.2.2 Kjemisk karakteristikk... 4-2 4.2.3 Biologisk karakteristikk... 4-8 4.3 Sammendrag og konklusjon... 4-13 5 VISUND... 5-1 5.1 Innledning... 5-1 5.2 Resultat og diskusjon... 5-1 5.2.1 Fysisk karakteristikk... 5-1 5.2.2 Kjemisk karakteristikk... 5-2 5.2.3 Biologisk karakteristikk... 5-8 5.3 Sammendrag og konklusjon... 5-13 6 SNORRE TLP/UPA... 6-1 6.1 Innledning... 6-1 6.2 Resultat og diskusjon... 6-1 6.2.1 Fysisk karakteristikk... 6-1 6.2.2 Kjemisk karakteristikk... 6-3 6.2.3 Biologisk karakteristikk... 6-11 6.3 Sammendrag og konklusjon... 6-17 Side ix

Miljøundersøkelse i Region IV, 25-1 7 SNORRE B...7-1 7.1 Innledning... 7-1 7.2 Resultat og diskusjon... 7-1 7.2.1 Fysisk karakteristikk... 7-1 7.2.2 Kjemisk karakteristikk... 7-2 7.2.3 Biologisk karakteristikk... 7-9 7.3 Sammendrag og konklusjon... 7-14 8 VIGDIS... 8-1 8.1 Innledning... 8-1 8.2 Resultat og diskusjon... 8-1 8.2.1 Fysisk karakteristikk... 8-1 8.2.2 Kjemisk karakteristikk... 8-3 8.2.3 Biologisk karakteristikk... 8-1 8.3 Sammendrag og konklusjon... 8-16 9 VIGDIS D... 9-1 9.1 Innledning... 9-1 9.2 Resultat og diskusjon... 9-1 9.2.1 Kjemisk karakteristikk... 9-1 9.3 Sammendrag og konklusjon... 9-4 1 VIGDIS F... 1-1 1.1 Innledning... 1-1 1.2 Resultat og diskusjon... 1-1 1.2.1 Fysisk karakteristikk... 1-1 1.2.2 Kjemisk karakteristikk... 1-3 1.2.3 Biologisk karakteristikk... 1-9 1.3 Sammendrag og konklusjon... 1-15 11 TORDIS... 11-1 11.1 Innledning... 11-1 11.2 Resultat og diskusjon... 11-1 11.2.1 Fysisk karakteristikk... 11-1 11.2.2 Kjemisk karakteristikk... 11-3 11.2.3 Biologisk karakteristikk... 11-9 11.3 Sammendrag og konklusjon... 11-14 12 SYGNA... 12-1 12.1 Innledning... 12-1 12.2 Resultat og diskusjon... 12-1 12.2.1 Fysisk karakteristikk... 12-1 12.2.2 Kjemisk karakteristikk... 12-2 12.2.3 Biologisk karakteristikk... 12-8 12.3 Sammendrag og konklusjon... 12-13 13 STATFJORD ØST... 13-1 13.1 Innledning... 13-1 Side x

Miljøundersøkelse i Region IV, 25-1 13.2 Resultat og diskusjon... 13-1 13.2.1 Fysisk karakteristikk... 13-1 13.2.2 Kjemisk karakteristikk... 13-3 13.2.3 Biologisk karakteristikk... 13-1 13.3 Sammendrag og konklusjon... 13-15 14 STATFJORD NORD... 14-1 14.1 Innledning... 14-1 14.2 Resultat og diskusjon... 14-1 14.2.1 Fysisk karakteristikk... 14-1 14.2.2 Kjemisk karakteristikk... 14-3 14.2.3 Biologisk karakteristikk... 14-11 14.3 Sammendrag og konklusjon... 14-17 15 STATFJORD ABC OG NORDFLANKEN... 15-1 15.1 Innledning... 15-1 15.2 Resultat og diskusjon... 15-2 15.2.1 Fysisk karakteristikk... 15-2 15.2.2 Kjemisk karakteristikk... 15-4 15.2.3 Biologisk karakteristikk... 15-14 15.3 Sammendrag og konklusjon... 15-24 16 GULLFAKS ABC... 16-1 16.1 Innledning... 16-1 16.2 Resultat og diskusjon... 16-2 16.2.1 Fysisk karakteristikk... 16-2 16.2.2 Kjemisk karakteristikk... 16-4 16.2.3 Biologisk karakteristikk... 16-13 16.3 Sammendrag og konklusjon... 16-21 17 GULLFAKS SATELLITTER... 17-1 17.1 Innledning... 17-1 17.2 Resultat og diskusjon... 17-2 17.2.1 Fysisk karakteristikk... 17-2 17.2.2 Kjemisk karakteristikk... 17-4 17.2.3 Biologisk karakteristikk... 17-14 17.3 Sammendrag og konklusjon... 17-24 18 KVITEBJØRN... 18-1 18.1 Innledning... 18-1 18.2 Resultat og diskusjon... 18-1 18.2.1 Fysisk karakteristikk... 18-1 18.2.2 Kjemisk karakteristikk... 18-3 18.2.3 Biologisk karakteristikk... 18-9 18.3 Sammendrag og konklusjon... 18-15 19 STATUS FOR REGION IV, 25... 19-1 19.1 Fysisk karakteristikk... 19-1 Side xi

Miljøundersøkelse i Region IV, 25-1 19.2 Kjemisk karakteristikk... 19-2 19.3 Biologisk karakteristikk... 19-7 2 REFERANSER... 2-1 21 FORKORTELSER... 21-1 22 FIGUROVERSIKT... 22-1 23 TABELLOVERSIKT... 23-1 INNHOLD APPENDIKS... 23-1 Side xii

Miljøundersøkelse i Region IV, 25-1 Resymé Statoil (kontraktsnummer 45925493) ga Akvaplan-niva AS i oppdrag å utføre en regional miljøundersøkelse i Region IV i den nordlige delen av Nordsjøen. Feltene som er med i undersøkelsen er Statfjord Nord, Statfjord Øst, Statfjord ABC og Nordflanken, Gullfaks ABC, Gullfaks Satellitter, Sygna, Kvitebjørn, Snorre B, Snorre TLP/UPA, Vigdis, Vigdis D, Vigdis F, Tordis, Visund og Visund Nord. I tillegg er det samlet inn prøver fra en regional og 12 referansestasjoner. Feltarbeidet ble utført i perioden 3.5-17.6 25 da det ble samlet inn prøver fra totalt 257 stasjoner i regionen der det på 88 stasjoner kun ble samlet inn prøver for THC-analyser. Stasjonsdyp i Region IV varierer fra 13 til 38 m. Det er stor variasjon i sedimentsammensetningen over regionen. Feltene i den dypere delen av regionen (Snorre og Visundfeltene) har naturlig høyere innhold av pelitt og TOM i sedimentet, mens innholdet av fin sand er høyest på feltene i den midtre delen av regionen. Visund Nord skiller seg fra de andre feltene i den dype delen av regionen med det høye innholdet av pelitt og TOM. Sammenlignet med foregående undersøkelse er innholdet av pelitt og TOM forholdsvis likt eller redusert for de fleste stasjonene. Unntaket er en del feltstasjoner på Tordis som har hatt en markert økning i mengden av TOM i sedimentet og en stasjon på Gullfaks Satellitter (25 m sørøst for ramme GFF/G) som har markert økning i pelitt. Sedimentene på Visund Nord har en struktur og et naturlig innhold av kjemiske forbindelser som skiller seg tydelig fra resten av regionen. Det gjenstående området av Region IV er delt inn i en dyp og en grunn underregion. Den dype underregionen inkluderer Snorre B, Snorre TLP/UPA, Sygna, Visund og Vigdis (VGIT, VGPT1 og VGPT2), mens den grunne underregionen omfatter de øvrige feltene i regionen. Sedimentene i den dype underregionen er finere og har et naturlig høyere innhold av polysykliske aromatiske hydrokarboner (PAH) og enkelte metaller enn de grovere sedimentene på de grunneste stasjonene i regionen. Det totale arealet for kontaminert sediment på enkeltfeltene og regionen som helhet, samt endringer i forhold til tidligere er vist i tabellene nedenfor. Sammenlignet med tidligere er det i henhold til overvåkningsprogrammet redusert i antall stasjoner som er undersøkt med hensyn på metaller med cirka 4 %. I enkelte tilfeller er det derfor ikke mulig å bestemme nøyaktig areal av sediment kontaminert med metaller. For alle feltene som ligger i det dype området i Region IV, er det en økning av minimumsarealet for sediment som er kontaminert med THC i forhold til foregående undersøkelse. Gullfaks Satellitter, Kvitebjørn og Statfjord Nordflanken har også en viss økning i utbredelsen av sediment kontaminert med hensyn på THC siden foregående undersøkelse. På de øvrige feltene i det grunne området har det vært en nedgang i sediment kontaminert med THC i forhold til tidligere. Selv om den største enkeltkonsentrasjonen av THC finnes ved Visund Nord er utbredelsen av sediment kontaminert med THC kraftig redusert sammenlignet med tidligere på dette feltet. For regionen som helhet er det en nedgang i areal av sediment kontaminert med THC fra ~ 2 km 2 i 22 til ~ 16 km 2 i år. Det største enkeltbidraget til nedgangen i minimumsareal av sedimenter kontaminert med THC, er på Statfjord ABC hvor over 12 km 2 var kontaminert i 22, mens ~ 8 km 2 er kontaminert i år. Med unntak av Kvitebjørn, har samtlige felt i Region IV maksimumskonsentrasjoner av barium over 3 mg/kg tørt sediment, og i den dype underregionen er det registrert fire felt med bariumkonsentrasjoner over 8 mg/kg. Utbredelsen av sediment kontaminert med barium har gått tilbake på de fleste feltene i det grunne området av Region IV sammenlignet med 22-undersøkelsen. I det dype området er det på Visund en økning i utbredelse av sediment kontaminert med barium, mens for de øvrige feltene er arealet uendret eller redusert i forhold til tidligere. På de aller fleste feltene i Region IV er det beregnede arealet av sedimenter kontaminert med øvrige metaller redusert eller uendret i forhold til 22-undersøkelsen. På samtlige felt hvor syntetiske basevæsker har vært benyttet, er det en reduksjon i konsentrasjonen i forhold til tidligere. Sammenlignet med 22 er det for regionen som helhet i år en økning på,6 km 2 av sedimenter kontaminert med olefiner. Hovedbidraget til denne økningen er Snorre TLP/UPA hvor arealet av sediment kontaminert med olefiner er økt med over 6 km 2 siden foregående undersøkelse. Av de totalt 11 feltstasjonene som var kontaminert av esterbasert basevæske i 22 er fortsatt 1 Side 1

Miljøundersøkelse i Region IV, 25-1 feltstasjoner kontaminert med hensyn på ester i årets undersøkelse selv om ester ikke har vært benyttet på feltene i regionen siden 1996/1997. Gjennom vurderingen av resultatene fra de forskjellige analysene som ble utført på data fra hvert felt ble faunaen på hver stasjon klassifisert i grupper ut fra nivå av faunaforstyrrelse. Det totale areal og intensitet for forstyrret fauna på enkeltfeltene og regionen som helhet for denne og foregående undersøkelse er vist i tabellen nedenfor. På Visund Nord er det kun registrert uforstyrret fauna til tross for at sedimentet på enkelte stasjoner har høye verdier av THC. På de andre feltene i regionen er det registrert forstyrrelse av faunaen. På ett av disse feltene (Vigdis F) er det registrert faunaforstyrrelser ut til ytterste stasjon 1 m sørøst av sentrum og har, som eneste felt i denne undersøkelsen, sterkt forstyrret fauna (faunagruppe D) som er registrert 25 m sørøst av sentrum. På Vigdis D, der bare prøver til THC analyser ble samlet inn, er boreaktiviteten og de registrerte THC verdiene forholdsvis lik og det antas derfor at faunaen også der er påvirket i like stor grad. Det er første gang det er gjennomført miljøundersøkelser på disse to feltene. På seks av feltene (Snorre TLP/UPA, Vigdis, Tordis, Statfjord ABC, Gullfaks ABC og Gullfaks Satellitter) er det registrert tydelig forstyrret fauna (faunagruppe C), mens det for de resterende syv feltene bare er registrert lett forstyrret fauna (faunagruppe B). Størst areal med faunaforstyrrelse i denne undersøkelsen er registrert på Gullfaks Satellitter (,91 km 2 ). Sammenlignet med foregående undersøkelse er faunaforholdene blitt bedre på alle felt med unntak av Tordis der det totale areal med faunaforstyrrelse har økt fra,36 til,52 km 2. I Region IV har det totale areal av lett forstyrret fauna (faunagruppe B) minket fra 5,99 km 2 til 4,4 km 2, tydelig forstyrret fauna (faunagruppe C) fra 1,78 km 2 til,98 km 2, mens areal med sterkt forstyrret fauna har minket fra,15 til,7 km 2. Felt THC Olefiner Barium Øvrige metaller Faunagruppe B Faunagruppe C Faunagruppe D Visund Nord,1 n.a.,98,7,,, Visund,31 n.a. 5,59 ~ 5,59,12,, Snorre TLP/UPA 2,21 7,85 7,85 3,72,67,16, Snorre B,99 n.a. > 5,57,33,18,, Vigdis,79 3,47 1,82 4,68,31,33,7, Vigdis D,12,12 n.a. n.a. n.a. n.a. n.a. Vigdis F,12,22,22,7,22,12,7 Tordis,36,94,36,3,52,7, Sygna,11,12,33,,7,, Statfjord Øst,22,25,25 *,7 *,15,, Statfjord Nord,12,37,37,7,7,, Statfjord ABC 8,12 n.a. 6,24-15,71 > 14,9,64,32, Statfjord Nordflanken,12,12,8,,8,, Gullfaks ABC,91 n.a. 1,84 3,46 1,61,37,7, Gullfaks Satellitter 1,9, 1,82 3,4,7,91,17, Kvitebjørn,7 n.a.,1,,7,, Totalt areal 25 15,8 13,5 > 33,4 > 26,9 4,4,98,7 Totalt areal 22 19,8 12,8 49,1 27,2 5,99 1,78,15 n.a. = ikke analysert. ( = økning i areal, = reduksjon i areal) Side 2

Miljøundersøkelse i Region IV, 25-1 1 Innledning Statoil ga Akvaplan-niva AS i oppdrag å utføre en regional miljøundersøkelse i Region IV i den nordlige delen av Nordsjøen (kontraktnummer 45925493). Innsamlingsprogrammet for denne regionale miljøundersøkelsen var utarbeidet i hht. Vedlegg 1 til aktivitetsforskriften. Prøver ble samlet inn fra totalt 257 stasjoner i regionen der det på 88 stasjoner kun ble samlet inn prøver for THCanalyser. Feltene som er med i undersøkelsen er: Statoil Statfjord Nord, Statfjord Øst, Statfjord ABC og Nordflanken, Gullfaks ABC, Gullfaks Satellitter, Sygna, Kvitebjørn, Snorre B, Snorre TLP/UPA, Vigdis, Vigdis D, Vigdis F, Tordis, Visund og Visund Nord. Undersøkelsen ble utført av Akvaplan-niva i samarbeid med følgende laboratorier: Unilab Analyse AS, Tromsø GeoGruppen AS, Tromsø Analytica, Oslo Region IV ligger i den nordlige delen av Nordsjøen og dypet varierer fra ca. 13 meter i vest (Gullfaksområdet) til 38 meter i øst (Visundområdet i Norskerenna). Hovedstrømretningen i regionen er mot sørøst. Bakgrunnsinformasjon for hvert felt i regionen er gitt i de respektive resultatkapitlene. Et kart som viser lokaliseringen av Region IV er vist i Figur 1-1. Figur 1-1: Lokalisering av Region IV i Nordsjøen. Side 3

Miljøundersøkelse i Region IV, 25-1 Petroleumsaktiviteten i regionen begynte i 1979 da produksjonen på Statfjord A startet. Opplysninger om bore- og utslippsaktiviteten er gitt i resultatkapitlene for hvert enkelt felt. Dette er den fjerde regionale undersøkelse som er utført i Region IV. Den første regionale miljøundersøkelsen ble utført i 1996 (Jensen et al., 1997), den andre i 1999 (Mannvik et al., 2) og den tredje i 22 (Mannvik et al., 23) I tillegg til stasjonene på hvert felt er en regional og 12 referansestasjoner inkludert i undersøkelsen. På denne måten samles det inn data fra antatte upåvirkete lokaliteter som gir informasjon om den naturlige og geografiske variasjonen i regionen. Innsamlingsprogrammet for Region IV er vist i appendiks. Side 4

Miljøundersøkelse i Region IV, 25-1 2 Metoder Innsamlingen ble, med enkelte avvik (se nedenfor), utført i hht. Innsamlingsprogrammet. Prosedyrer i forbindelse med feltarbeidet, laboratorieanalyser og rapporteringen er utført i hht. Vedlegg 1 til Aktivitetsforskriften. 2.1 Stasjonsutvalget Utvalget av stasjoner på hvert felt i Region IV er basert på data fra tidligere undersøkelser. Generelt er det samlet inn prøver på tre til fire stasjoner i hovedstrømretningen og to til tre stasjoner i de andre retningene. Lokaliseringen av de regionale og referansestasjonene er gjort med tanke på informasjon om de naturlige geografiske og topografiske variasjonene av bunnforholdene i regionen. Figur 2-1 viser feltenes plassering i regionen, mens detaljerte stasjonskart for hvert felt er vist i de respektive resultatkapitlene. Figur 2-1: Feltenes plassering i Region IV. Side 5

Miljøundersøkelse i Region IV, 25-1 2.2 Feltarbeid Feltarbeidet ble utført ombord på Fugro Meridian i tidsrommet 3.5 17.6 25. Stasjonsposisjoner (grader og avstand fra sentrum og UTM koordinater) sammen med dyp og sedimentvolum (biologiske prøver) for hver stasjon på hvert felt er presentert i tabeller i de respektive resultatkapitler. Posisjoneringen av båten ble utført av posisjoneringspersonell og kaptein og styrmann ombord på fartøyet ut fra de gitte stasjonsplasseringene. Stasjonenes posisjoner ble lokalisert ved hjelp av GPS (Global Positioning System) og båten ble holdt i denne posisjonen ved hjelp av DP (dynamisk posisjonering). I enkelte tilfeller ble båten forflyttet litt på stasjoner for å unngå steinet bunn eller at grabben traff samme plass på bunnen flere ganger. Med noen unntak ble feltarbeidet gjennomført i hht. innsamlingsprogrammet. På Kvitebjørn ble to planlagte stasjoner (KV-4 og KV-11) sløyfet da et ROV-fartøy lå på posisjonene. På Visund, Visund Nord og Snorre B ble tre planlagte stasjoner (VI-24, VIN-R og SNB- 12) sløyfet fordi toktet måtte avsluttes. På stasjon GFN-1 (Gullfaks Satellitter) ble det kun samlet inn en dårlig prøve pga steinbunn. Stasjonen utgår fra årets undersøkelse. Av samme grunn er det redusert antall biologiprøver på enkelte stasjoner. Følgende stasjoner ble flyttet pga konflikt med rørledning, kabel eller andre ting: Vigdis: VGIT-2, VGIT3, VGIT-4VGPT2-11, VGPT2-15 Snorre: SNB-1, SRP-1, SRP-2, SRP-17 Gullfaks: GFA-1 Kvitebjørn: KV-13 2.3 Innsamling og prøvebehandling Innsamlingen ble gjort med en,1 m 2 van Veen grabb. Vekten på grabben kan reguleres ved hjelp av blylodd. Grabben har hengslete inspeksjonsluker trukket med,5 mm netting. Oversiden av lukene er dekket med gummilapper som lar vannet passere fritt gjennom grabben under nedsenkning og som tetter lukene under oppheisingen slik at sedimentet ikke forstyrres av vannstrømmer. En medbrakt vinsj med 6 mm wire og trinnløs hastighetsregulering ble plassert på båten. Wiren ble merket på de aktuelle stasjonsdyp. 5 til 1 m over bunnen ble hastigheten på vinsjen satt ned til maksimum,2 m/sek. og ved å kjenne på wiren kunne det merkes når grabben ble satt på bunnen. Innsamlingsprosedyrene var i samsvar med Vedlegg 1 til aktivitetsforskriften: Krav til miljøovervåking av petroleumsvirksomheten på norsk kontinentalsokkel. Fem biologiske og tre kjemiske grabbprøver ble tatt på 169 stasjoner i regionen, mens det på 88 stasjoner ble samlet inn prøver kun for THC-analyser. Prøver for analyser av hydrokarboner, syntetiske borevæsker, metaller, kornstørrelse og TOM ble tatt fra de kjemiske grabbprøvene. Hver grabbprøve ble kontrollert for å se etter forstyrrelse av sedimentet. Hydrokarbon-, borevæske-, metall- og TOM-prøvene ble tatt fra det øverste laget av sedimentet ( - 1 cm), mens kornstørrelsesprøvene ble tatt ned til 5 cm dyp i sedimentet ved hjelp av en plastsylinder (blandprøve fra tre separate grabbprøver). Prøvene ble umiddelbart frosset ned til - 2 C. På utvalgte stasjoner på de enkelte felt ble det samlet inn seksjonerte prøver for analyse av fordelingen av hydrokarboner, syntetiske borevæsker og tungmetaller ned i sedimentet. Dette ble gjort ved hjelp av en sylinder som ble presset ned i sedimentet gjennom toppåpningen i grabben. Prøven ble delt i - 1, 1-3 og 3-6 cm fraksjoner, merket og frosset ned umiddelbart til -2 C. De biologiske prøvene ble målt til nærmeste hele liter og vasket forsiktig gjennom en sikt med 1 mm runde hull nedsunket i sjøvann (ved grovt sediment eller leire ble det i tillegg brukt 5 mm sikt). Faunaen ble så konservert i en 4-1 % formalinløsning tilsatt fargestoffet bengalrosa og nøytralisert med boraks. Det vises også til toktrapporten som er vist i Appendiks. Side 6

Miljøundersøkelse i Region IV, 25-1 2.4 Analyser Laboratoriene er akkreditert av Norsk Akkreditering; Akvaplan-niva med TEST79, Unilab Analyse med TEST61. Analytica, med registreringsnummer 187, er prøvingslaboratorium akkreditert av Swedac. 2.4.1 Fysiske analyser Sedimentkarakter Hver prøve ble beskrevet med hensyn til sedimenttype, farge, lukt, forekomst av store dyr og andre karakterer (f. eks. forekomst av olje, borekaks osv.). Totalt organisk materiale (TOM) Mengden av totalt organisk materiale (TOM) i sedimentet ble bestemt ved vekttap etter forbrenning ved 48 C (ved denne temperaturen fjernes ikke karbonater slik at behandling av prøven med HCl unngås). Vekttapet i prosent etter forbrenning ble beregnet. Reproduserbarheten på TOM analysene er sjekket i opparbeidingsperioden ved å bruke to husstandard sediment som inneholder TOM med forventet nivå. Reproduserbarheten på TOM analysene er gitt i Appendiks. Standard kalsiumkarbonat ble brent sammen med prøvene som kontroll på at karbonat ikke blir forbrent i prosessen (se Byers et al., 1978). Nøyaktigheten på TOM analysene er bestemt ved å vurdere TOM resultatene oppnådd på aktuelle prøvematerialer i Unilab Analyse, med resultatene oppnådd i et eksternt laboratorium akkreditert for analyse av TOM i sediment. Nøyaktigheten er gitt i Appendiks. Kornstørrelsesfordeling Analysene av kornstørrelsesfordelingen ble utført i hht. metoden beskrevet av Buchanan (1984). På hver stasjon ble sediment fra tre forskjellige grabbprøver samlet inn, blandet og homogenisert. En delprøve av denne blandprøven ble analysert pr. stasjon. 2.4.2 Kjemiske analyser Graden av transport av hydrokarboner (THC, NPD er, 16 EPA-PAH og dekaliner) og syntetiske basevæsker ned i sedimentet ble målt ved analyser av vertikale seksjoner fra rørprøver. Seksjonene - 1, 1-3 og 3-6 cm ble analysert. Disse prøvene ble samlet inn på de to innerste stasjonene på hovedtransekt på hvert felt. Vertikal fordeling av metaller ble analysert i sedimentkjerner fra de samme stasjonene. Det ble samlet inn fire prøver fra regionen som ble analysert med hensyn på PFOS (perfluoroktanylsulfonat). Disse prøvene ble analysert ved NILUs laboratorium i Polarmiljøsenteret, Tromsø. Resultatene er presentert i tabellform under kjemisk karakteristikk for Gullfaks ABC. En kort beskrivelse av analysemetodene er presentert nedenfor mens en mer detaljert beskrivelse er gitt i Appendiks. Hydrokarboner (THC, NPD, 16 EPA-PAH og dekaliner) Standard ekstraksjonsprosedyre Hydrokarbonene ble ekstrahert fra sedimentet ved forsåpning fulgt av væske-væske ekstraksjon med organisk løsemiddel. Hydrokarbonfraksjonen ble så oppkonsentrert og isolert ved absorpsjonskromatografi på silikakolonne. Kvantifisering THC Totalt hydrokarbon innhold (THC) ble analysert ved gasskromatografi, GC/FID, og kvantifisert mot en ekstern standard. Baseoljen HDF 2 ble brukt som referanseolje for hele regionen. THC ble bestemt i sedimentprøver fra alle stasjonene. Kvantifisering NPD, 16 EPA-PAH og dekaliner Innholdet av NPD, 16 EPA-PAH og dekaliner ble bestemt ved gasskromatografi/massespektrometri, GC/MSD, og kvantifisert ved hjelp av deutererte interne standarder. Analysene ble utført på sediment Side 7

Miljøundersøkelse i Region IV, 25-1 fra stasjonene hvor seksjonerte prøver ble samlet inn. Innhold av polysykliske aromatiske hydrokarboner og dekaliner ble i tillegg bestemt på øvrige stasjoner hvor THC-innholdet var over 5 mg/kg tørt sediment. Olefinbaserte basevæsker Olefiner ekstraheres ut sammen med hydrokarbonene ved standard ekstraksjonsprosedyre for hydrokarboner i sediment. Olefinbaserte basevæsker ble identifisert ved hjelp av gasskromatografi, GC/FID, og kvantifisert mot en ekstern standard (HDF 2). Esterbaserte basevæsker Estere, som brytes ned ved standardmetoden for opparbeiding av hydrokarboner fra sedimenter, ble ekstrahert fra sedimentene ved hjelp av en Soxleth-ekstraktor med diklormetan som ekstraksjonsmiddel. Ekstraktet ble oppkonsentrert og estere isolert ved absorpsjonskromatografi på silikakolonne. Ester ble analysert ved gasskromatografi, GC/FID, og kvantifisert mot en ekstern standard (HDF 2). 2.4.2.1 Metaller Metallinnhold i sedimentet ble basert på oppslutning med salpetersyre ble bestemt på utvalgte stasjoner. Sedimentet ble tørket, homogenisert og siktet før oppslutning med salpetersyre i henhold til metode tilsvarende eller bedre enn Norsk Standard 477 (NS 477) og NS 4768 (Hg). Følgende metaller ble analysert ved hjelp av ICP-AES og ICP-QMS : Barium (Ba), kadmium (Cd), kopper (Cu), krom (Cr), Kvikksølv (Hg), sink (Zn) og bly (Pb). Hvilket instrument som er benyttet, vil variere avhengig av konsentrasjonen elementet forefinnes i. 2.4.2.2 PCA og beregning av grense for signifikant kontaminering (LSC) For å få avkaret om det er behov for å dele regionen i eventuelle underregioner gjennomføres en multivariat analyse (PCA = prinsipal komponent-analyse) av de kjemiske dataene fra årets og fra årets og foregående års undersøkelse på regional- og referansestasjonene. Deretter beregnes de gjennomsnittlige bakgrunnsverdiene over hele regionen, over eventuelle underregioner og for hver feltspesifikk referansestasjon. Bakgrunnsverdiene basert på de ulike beregningsmetodene sammenlignes, og ut i fra et skjønnsmessig valg velges den verdien som skal legges til grunn for beregning av statistisk grenseverdi for signifikant kontaminering (LSC = Limit of Significant Contamination). Det endelige valg av bakgrunnsverdier for beregning av LSC er beskrevet i kapitlet som omhandler Regional- og referansestasjoner. LSC verdiene er beregnet ut fra de valgte bakgrunnsverdiene ved å benytte en én-sidet student t-test med 95% signifikansnivå etter formelen gitt i NIVA-notat O-99218. For å se om det er relasjoner mellom sedimentenes innhold av hydrokarboner og metaller og for å se om enkelte stasjoner danner grupperinger, er det foretatt PCA på de kjemiske analyseresultatene til feltene i Region IV. PAH er utelatt på grunn av at parametrene måles kun på utvalgte stasjoner. Kvikksølv er inkludert som passiv variabel siden mengden i mange tilfeller er under kvantifiseringsgrensen. Sedimentparametre (kornfraksjoner og TOM) er inkludert som passive variable for å illustrere relasjoner til hydrokarboner og metaller. I PCA-plot er variablene representert ved vektorer som peker i retning av økende verdier. Verdiene avtar i motsatt retning. Lange vektorer indikerer sterke gradienter. Vinkelen mellom vektorene angir tilnærmet korrelasjon mellom variable. 2.4.3 Biologiske analyser I laboratoriet ble hver prøve vasket på sikter nedsunket i ferskvannbad. Etter vaskingen ble alle dyr sortert ut og lagt på glass med 75 % etanol for hver taksonomiske hovedgruppe. Identifikasjonen av Side 8

Miljøundersøkelse i Region IV, 25-1 faunaen ble utført i hht. Vedlegg 1 til aktivitetsforskriften: Krav til miljøovervåking av petroleumsvirksomheten på norsk kontinentalsokkel. De statistiske analysene ble utført på hele settet med bentosdata. Hvis det var juvenile grupper blant de mest dominante taxa ble det utført analyser med og uten disse registreringene. De biologiske analysene ble utført uten avvik fra retningslinjene. Basert på de statistiske analysene ble følgende informasjon gitt: taxa og antall individ/taxa for hver replikat og stasjon De ti mest dominante taxa på hver stasjon Arts/areal-kurve Diversitetsindeks H' på log 2 basis (McArthur & McArthur 1961) Pielou's jevnhetsindeks J (Pielou 1966) Forventet antall arter/1 individ (ES1) basert på Hurlbert s diversitetskurve Clusteranalyser basert på Bray-Curtis ulikhetsindeks (Bray & Curtis 1957) Ordinasjon av stasjoner ved bruk av MDS (Multidimensional scaling) Kanonisk korrespondanseanalyse(cca) Formlene som ble brukt er gitt i Appendiks. De multivariate analysene (Cluster og MDS) ble utført både på replikat- og stasjonsnivå. Kriterier for effekter på faunaen er basert på en kombinasjon av multivariate analyser (cluster og MDS), korrelasjonsanalyser (CCA) og en vurdering av faunistiske data (antall taxa og individ, diversitetsindekser, dominante arter osv.) på hver stasjon. På denne måten er følgende fire faunagrupper definert i denne rapporten: Gruppe A: Uforstyrret fauna, vanligvis med lav dominans og en bred sammensetning av taxa fra forskjellige taksonomiske grupper, inklusiv børstemark, bløtdyr, pigghuder og krepsdyr. Taxa som erfaringsmessig opptrer i forstyrret sediment er fraværende eller forekommer i lavt individantall. Gruppe B: Lett forstyrret fauna, vanligvis med noe høyere dominans, men med bred sammensetning av taxa fra forskjellige grupper. Faunasammensetningen er svakt, men påvisbart, endret i forhold til nærliggende og/eller sammenlignbare stasjoner med tilsvarende naturforhold Taxa som erfaringsmessig opptrer i forstyrret sediment, inklusiv børstemark og bløtdyr, øker i individantall, men er vanligvis ikke dominerende. Gruppe C: Tydelig forstyrret fauna, generelt med høyere dominans og lavere antall taxa. Faunasammensetningen er tydelig endret. Taxa som indikerer forstyrret sediment, inklusiv børstemark og bløtdyr, er vanligvis blant de dominerende, pigghuder sjeldne. Gruppe D: Sterkt forstyrret fauna, totalt dominert av små detritusspisende børstemark og spesielt tolerante muslinger med symbiotiske bakterier. Pigghuder og krepsdyr sjeldne eller mangler. Lavt antall taxa. Naturlig variasjon kan forekomme for flere faunaparametere innen hver gruppe. Klassifiseringen bygger derfor på en totalvurdering av faunaen. Som eksempel kan enkelte arter på stasjoner med uforstyrret fauna opptre i høye individtall og dermed resultere i nedsatt diversitet. Dette gjelder bl.a. børstemarkene Euchone sp., Galathowenia oculata og Owenia fusiformis. Disse har vist seg å variere mye både i tid og rom uavhengig av petroleumsaktiviteten i det aktuelle området. De mest vanlige taxa som opptrer i økt individantall i kontaminert/organisk anriket sediment er børstemarkene Capitella capitata, Chaetozone spp., Cirratulus spp. og Opryotrocha sp. og muslingene Thyasira sarsi, T. flexuosa og Lucinoma borealis. Pigghuder, som f.eks. slangestjernen Amphiura filiformis reduseres i individantall eller blir borte under slike forhold. CCA kombinerer miljøparametrene med biologidataene og søker spesielt etter mønstre i faunasammensetningen som kan relateres til gradienter i parametrene. Analysen beregner også hvor mye av Side 9

Miljøundersøkelse i Region IV, 25-1 variansen i biologidataene som kan beskrives ved parametrene enkeltvis eller samlet. Dette vil være mål på i hvilken grad miljøparametrene representerer faktorer som har betydning for faunaen. Beregnet areal for kontaminert sediment og forstyrret fauna er basert på areal av en usymmetrisk elipse. Radius varierer fra felt til felt og mellom transektene innen hvert felt. Ved beregningene er avstand til kontaminert/forstyrret stasjon brukt. Der det bare ble påvist kontaminering eller forstyrret fauna på ett til tre transekt, ble 125 m brukt som radius på ikke-kontaminerte og/eller uforstyrret transekt. 2.4.4 Kvalitetskontroll Innsamlingen og analysene av prøvene er utført av personell og laboratorier som er akkreditert for disse aktivitetene i hht. NS-EN ISO/IEC 1725. Kopier av akkrediteringsdokumentene er vist i Appendiks. Under feltarbeidet og prøveopparbeidingen i laboratoriet ble detaljerte sjekklister og loggbøker ført for å se at alle prosedyrene ble fulgt og for å spore og dokumentere prøvenes nøyaktighet. En full dokumentering av KS-resultatene fra de kjemiske laboratoriene er inkludert i Appendiks. Under feltarbeidet ble alle forstyrrete prøver forkastet. Prøvene ble også forkastet dersom hastigheten på grabben var mer enn,2 m/sekund når den traff bunnen. Deteksjonsgrensen (LOD) og grensen for kvantifisering (LOQ) av THC er henholdsvis,7 mg/kg and 1, mg/kg. Grensene for NPD er, 16 EPA-PAH, dekaliner og syntetiske basevæsker finnes i Appendiks. Gjenvinningen på ekstraksjon av hydrokarboner fra sediment ble undersøkt ved å tilsette 2 ppm mineralolje til et ikke-kontaminert sandholdig Nordsjøsediment. Gjenvinningen av THC var 85%. Reproduserbarheten på hydrokarbonanalysene er sjekket jevnlig under hele opparbeidingsperioden ved å ekstrahere og analysere hydrokarboner i en uniform sedimentprøve (husstandard) med regulære intervaller. Reproduserbarheten på THC analysene over det siste året er 214 + 2 mg/kg (1 % RSD). Nøyaktigheten på analysene av polysykliske aromatiske forbindelser er bestemt ved å analysere et sertifisert standard referanse sediment SRM 1941a. Nøyaktigheten er gitt i Appendiks. Deteksjonsgrensen (LOD) for metallene er gitt i Appendiks. Nøyaktigheten på metallanalysene er bestemt ved å analysere referansesediment LGC6187 og NCS7338. Nøyaktigheten er gitt i Appendiks. For å kontrollere nøyaktigheten i sorteringen ble minst 1 % av prøvene kontrollsortert. Dersom det ble funnet mer enn 15 dyr i prøvene ble alle prøvene sortert av samme person sortert på nytt. Også overføringen av data fra artslistene til databasen ble kontrollert.! % av artslistene ble kontrollert og dersom feilen var over 1 % ble alle listene kontrollert og korrigert. 2.4.5 Lagring av prøvemateriale Analyserte prøver og referansesamlinger lagres hos de utførende laboratoriene i minst seks måneder etter at rapportene er godtatt av oppdragsgiver. Referansesamlingen lagres videre i minst fem år. Analyseresultatene på replikatnivå oppbevares i minst ti år i en database hos Akvaplan-niva. I denne perioden kan material og resultater gjøres tilgjengelig for oppdragsgivere. Data vil også bli lagret i MOD database. Side 1

Miljøundersøkelse I Region IV, 25 3 Regional- og referansestasjoner 3.1 Innledning Det ble samlet inn prøver fra en regional- og 12 referansestasjoner i miljøundersøkelsen i Region IV i 25. De fleste av feltene var med i den regionale undersøkelsen i 22 (Mannvik et al., 23). Sedimentkarakterene varierte med stasjonsdyp og geografisk lokalisering. Generelt ble de høyeste pelitt- og TOM-verdiene registrert på de dypeste stasjonene i øst og nordøst og de laveste på de grunneste stasjonene i vest og sørvest. Bakgrunnsmaterialet for de kjemiske analysene av sediment fra regional og referansestasjonene i Region IV indikerte at de finere sedimentene øst og nordøst i regionen hadde et høyere innhold av enkelte metaller enn de grovere sedimentene på de grunneste stasjonene i vest og sørvest i regionen. Faunasammensetningen varierte også med variasjonen i sedimentkarakterene og/eller stasjonsdyp. Stasjonsopplysninger for årets undersøkelse er gitt i Tabell 3-11 (side 3-19) og stasjonskart er vist i Figur 3-15 (side 3-19). Referansestasjonen på Visund Nord ble utelatt i årets undersøkelse pga liten tid under feltarbeidet, for øvrig er de samme stasjonene som i 22-undersøkelsen med. Stasjonsdyp for de regionale og referansestasjonene i Region IV er vist i Figur 3-1. Dybden varierer fra 137 m på Gullfaks Satellitter i den sørlige delen av regionen til 342 m på Snorre B i den østlige delen. 4 3 Dyp (m) 2 1 GFS-R SFC-6R GFA-11R SFG-12R KV-14R TO-17R GFC-12R SFND-8R Reg IV-3 VGPT1-19R VI-R SRP-1R SNB-16R Figur 3-1: Stasjonsdyp for de regionale og referansestasjonene i Region IV, 25. 3.2 Resultat og diskusjon 3.2.1 Fysisk karakteristikk Medianverdien (phi) og mengden (%) av pelitt (silt og leire), fin og medium sand og totalt organisk materiale (TOM) i sedimentet i denne undersøkelsen er vist i Tabell 3-1, mens en sammenligning med tidligere undersøkelser er vist i Figur 3-2. Mer detaljert beskrivelse av sedimentet er gitt i Appendiks. Sedimentet i området er klassifisert som silt til medium sand med medianverdier fra 1,97 (stasjon SFC-6R og GFA-11R) til 5,5 (stasjon SNB-16R). Mengden av pelitt i sedimentet varierer fra 2,4 % (stasjon SFG-12R) til 52,6 % (stasjon SNB-16R), fin sand varierer fra 11, % (stasjon SFC-6R) til 93,7 % (stasjon SFND-8R), medium sand fra 1,5 % (stasjon SFND-8R) til 39,7 % (stasjon TO- 17R), mens TOM-verdien varierer fra,9 % (stasjon TO-17R) til 3,6 % (stasjon SNB-16R). Stasjonene i den dypere delen av regionen har høyest innhold av pelitt og TOM. Sammenlignet med foregående undersøkelse er mengden av pelitt og TOM forholdsvis likt eller lavere i denne undersøkelsen. Størst nedgang er registrert på regional stasjon RIV-3. Sandfraksjonene ble ikke splittet i 1999-undersøkelsen. RegionaI og referansestasjoner Side 3-1

Miljøundersøkelse I Region IV, 25 Tabell 3-1: Medianverdien (phi) og mengden (%) av pelitt, fin sand og TOM i sedimentet på stasjonene på Regional- og referansestasjoner, 25 (minimums- og maksimumsverdier for hver parameter er uthevet). St. nr. Dyp Median Klassifisering Pelitt Fin sand Medium sand TOM GFS-R 137 2,32 Fin sand 3,8 2,2 38,1 1,1 SFC-6R 138 1,97 Medium sand 4, 11, 34, 1,3 GFA-11R 14 1,97 Medium sand 3,4 13,7 32,1 1,5 SFG-12R 161 2,29 Fin sand 2,4 2,9 37,6 1,6 KV-14R 186 3,56 Fin sand 2,9 9,4 4, 1,1 TO-17R 195 2,94 Fin sand 3,9 43,7 39,7,9 GFC-12R 22 3,61 Fin sand 4,4 88, 3,4 1, SFND-8R 268 3,68 Fin sand 4,3 93,7 1,5 1,2 Reg IV-3 283 4,64 Silt 28,1 68, 3,7 2,1 VGPT1-19R 295 4,67 Silt 29,8 67,8 2,4 2,2 VI-R (Reg IV-11) 312 4,91 Silt 46,8 47,2 5,3 2,2 SRP-1R 314 4,97 Silt 48,9 47,1 3,7 2,4 SNB-16R 342 5,5 Silt 52,6 4,8 4,9 3,6 Gj. snitt 3,58 18,1 5,2 16,2 1,7 St. avvik 1,19 2,2 29,4 16,7,8 6 % pelitt 4 2 GFS-R SFC- 6R GFA- 11R SFG- 12R KV-14R TO- 17R GFC- 12R SFND- 8R Reg IV- 3 VG PT1-19R VI-R SRP- 1R SNB- 16R 1 % fin sand 75 5 25 GFS-R SFC- 6R GFA- 11R SFG- 12R KV- 14R TO- 17R GFC- 12R SFND- 8R Reg IV- 3 VG PT1-19R VI-R SRP- 1R SNB- 16R 6 % TOM 4 2 GFS-R SFC- 6R GFA- 11R SFG- 12R KV-14R TO-17R GFC- 12R SFND- 8R Reg IV- 3 VGPT1-19R VI-R SRP- 1R SNB- 16R 1999 22 25 Figur 3-2: Sedimentkarakterer for stasjonene på regional og referansestasjoner, 25 og tidligere undersøkelser. RegionaI og referansestasjoner Side 3-2

Miljøundersøkelse I Region IV, 25 3.2.2 Kjemisk karakteristikk De kjemiske substansene som forekommer i marine sedimenter er enten naturlig til stede i sedimentene eller de er et resultat av antropogen/human tilførsel. Det er derfor viktig å skille mellom naturlige bakgrunnskonsentrasjoner og naturlige forandringer i disse, og i hvilken grad innholdet av kjemiske forbindelser øker som et resultat av menneskelig aktivitet. De kjemiske analyseresultatene fra regional- og referansestasjoner skal betegne det naturlige bakgrunnsnivået av utvalgte kjemiske forbindelser i området. For å få avklart om det er behov for å dele regionen i eventuelle underregioner gjennomføres en multivariat analyse (PCA = Principal Component Analysis) av de kjemiske dataene fra årets, og fra årets og tidligere års undersøkelser på regional- og referansestasjonene. Deretter beregnes de gjennomsnittlige bakgrunnsverdiene over hele regionen og over eventuelle underregioner. Innholdet av kjemiske forbindelser i sediment fra hver feltstasjon skal vurderes mot en statistisk grenseverdi (LSC = Limit of Significant Contamination), som beregnes ut fra bakgrunnsverdiene. Hvis innholdet av en kjemisk forbindelse overskrider tilhørende LSC så kan en som regel si at sedimentet på feltstasjonen har et forhøyet nivå av denne forbindelsen. Det er samlet inn sedimentprøver fra en regionalstasjon og tolv feltspesifikke referansestasjoner i årets overvåkningsundersøkelse for Region IV. Prøvene er analysert for hydrokarboner og utvalgte metaller. Resultatene fra de kjemiske analysene er summert i Tabell 3-2 og Tabell 3-3. Kjemiske analyseresultat fra 25 er sammenlignet med tidligere års resultater i Figur 3-5 til Figur 3-9. Et fullstendig datasett med replikate målinger og data fra foregående undersøkelser er gitt i Appendiks. Tabell 3-2 og Tabell 3-3 viser spennvidden i konsentrasjonene av det som representerer et naturlig bakgrunnsnivå for hydrokarboner og metaller i Region IV. Konsentrasjonene av THC varierer fra,9 ±,4 mg/kg, SFG-12R, til 5,8 ±,6 mg/kg tørt sediment, GFS-R. Sedimentenes innhold av NPD er er lavest ved GFS-R (,6 ±,2 mg/kg) og SFG-12R (,6 ±,4 mg/kg), og størst på SNB-16R (,76 ±,4 mg/kg). Innholdet av 16 EPA-PAH varierer fra,8 ±,1 mg/kg (SFG- 12R) til,76 ±,6 mg/kg tørt sediment (SNB-16R). Det er kun på SNB-16R at det er påvist dekaliner over kvantifiseringsgrensen (,52 ±,24 mg/kg). Den laveste konsentrasjonen av barium er 32,7 ± 3,7 mg/kg (SFND-8R) og den høyeste 311 ± 49 mg/kg (RegIV-3). Den høyeste konsentrasjonen av kadmium finnes på SFG-12R og krom på GFS-R, mens sedimentet på SNB-16R har de høyeste konsentrasjonene av de øvrige tungmetallene. SNB-16R har gjennomgående høye verdier av ulike hydrokarboner og metaller, og sedimentet på denne stasjonen har også det høyeste innholdet av pelitt og TOM. Tabell 3-2: Gjennomsnittlige konsentrasjoner av hydrokarboner i sedimenter fra regional- og referansestasjoner i Region IV, 25. Alle konsentrasjonene er gitt i mg/kg tørt sediment (minimums- og maksimumsverdier for hver parameter er uthevet). Stasjon THC NPD er 16 EPA-PAH Dekaliner snitt sd. snitt sd. snitt sd. snitt sd. GFS-R 5,8,6,6,2,21,4 <,5 - SFC-6R 4,6,4,1,3,17,3 <,5 - GFA-11R 2,5,9,8,2,12,2 <,5 - SFG-12R,9,4,6,4,8,1 <,5 - KV-14R 3,4,5,1,5,18,3 <,5 - TO-17R 1,2,2,31,1,36,22 <,5 - GFC-12R 2,8 1,,3,9,25,2 <,5 - SFND-8R 1,8,2,46,13,49,1 <,5 - Reg IV-3 3,3 1,2,36,8,57,17 <,5 - VGPT1-19R 5,1,5,52,2,52,4 <,5 - VI-R 1,7 1,,31,1,44,9 <,5 - SRP-1R 3,4 1,6,54,8,54,5 <,5 - SNB-16R 3,8,6,76,4,76,6,52,24 RegionaI og referansestasjoner Side 3-3

Miljøundersøkelse I Region IV, 25 Tabell 3-3: Gjennomsnittlige konsentrasjoner av utvalgte metaller i sedimenter fra regional- og referansestasjoner i Region IV, 25. Alle konsentrasjonene er gitt i mg/kg tørt sediment (minimums- og maksimumsverdier for hver parameter er uthevet). Stasjon Ba Cd Cr Cu Hg Pb Zn snitt sd. snitt sd. snitt sd. snitt sd. snitt sd. snitt sd. snitt sd. GFS-R 17 3,26,4 12,7 6,6 1,7,1 <,1-6,5,3 12,9 2,6 SFC-6R 58,3 1,9,56,6 5,8,3 1,4, <,1-6,7,2 11,7,5 GFA-11R 137 16,121,13 5,7, 1,7,1 <,1-9,1,9 9,3,8 SFG-12R 36, 2,3,125,9 5,5,6 2,,5 <,1-7,4,3 12,2,5 KV-14R 289 36,28,4 5,,3 1,5,1 <,1-5,,2 6,6,3 TO-17R 129 51,57,9 3,8,3 1,,1 <,1-4,5 1,4 6,,3 GFC-12R 221 18,42,8 5,3,9 1,8,3 <,1 4,8,4 9,6 2,3 SFND-8R 32,7 3,7,31,4 4,7,5 1,3,1 <,1-3,1,1 8,4,9 Reg IV-3 311 49,6,1 8,2,8 3,8,2 <,1-5,1,4 15,8,6 VGPT1-19R 34 13,59,4 8,3,2 3,3,2 <,1-6,1,9 15,5 1,1 VI-R 225 13,55,8 8,8,4 3,4,2 <,1-6,1,4 17,1 1, SRP-1R 118 17,72,7 9,6,2 3,6,1,7,3 5,6,1 16,9,2 SNB-16R 14 16,88,5 11,6,5 5,7,,15,2 9,6,4 23,7,7 Side 3-4 Region III

Miljøundersøkelse i Region IV, 25 PCA, bakgrunnsverdier og LSC For å se om det er behov for å dele Region IV inn i eventuelle underregioner, er det kjørt PCA av de kjemiske analyseresultatene tilhørende regional- og referansestasjoner fra årets overvåkingsundersøkelse (Figur 3-3) og av resultatene fra de samme stasjonene i årets og foregående undersøkelser (Figur 3-4). A 1. Cd Akse 2; 27 % SFG-12R Metaller, THC GFA-11R Stasjoner Pb Medium sand Miljøfaktorer Grunne stasjoner Dype stasjoner SNB-16R Hg TOM Zn SRP-1R SFC-6R TO-17R Akse 1; 47 % Cu Pelitt VI-R SFND-8R Cr Dyp Reg_IV-3 GFC-12R Md phi VGPT1-19R KV-14R THC GFS-R Ba Fin sand -.8 B -1.3 1.3 1. Cd SFG-12R TOM 1. Cd SFG-12R GFA-11R Pelitt Pb GFA-11R Pb SNB-16R SNB-16R TO-17R Zn Cu Cr SRP-1R VI-R Reg_IV- VGPT1-19 SFC-6R GFC-12R TO-17R SFND-8R Zn Cu Cr SRP-1R VI-R Reg_IV- VGPT1-19 SFC-6R GFC-12R KV-14R SFND-8R THC GFS-R Ba KV-14R -.8 GFS-R Ba THC -.8-1.2 1.2-1.2 1.2 Figur 3-3: PCA plott basert på kjemiresultater fra regional- og referansestasjoner i Region IV, 25. A. PCA analyse av data fra 25 av THC og metaller (unntatt kvikksølv). Dyp, TOM, sedimentvariable og kvikksølv er lagt inn som passive faktorer for å illustrere sammenhenger. I plottet er kjemiparametre og miljøfaktorer illustrert ved vektorer som peker i retning for økende verdier, lange vektorer markerer sterk trend, mens vinkelen mellom vektorer tilnærmet gir korrelasjon mellom parametrene. B. Analyse for THC og metaller (kvikksølv passiv) men vist mot TOM og pelitt. Dess større sirkelen er, dess mer TOM/pelitt er det på stasjonen. Mørke sirkler angir dype stasjoner. Som det fremgår av figurene, kan en gruppering i regional- og referansestasjonene sees. Sedimentene på stasjonene i det grunnere området med grovere sediment (2 5 % pelitt) synes å ha et lavere innhold av polysykliske aromatiske hydrokarboner og metaller enn stasjonene i det dypere området Regional og referansestasjoner Side 3-5

Miljøundersøkelse i Region IV, 25 med finere sediment (28 53 % pelitt) og høyere TOM. Som det fremkommer av Figur 3-4 er det liten endring i parametersammensetningen over tid for de ulike regional- og referansestasjonene, og også tidligere er sedimentene fra Region IV delt i ett grunt og ett dypt område. De biologiske resultatene på de samme stasjonene viser i tillegg at det er et naturlig lavere antall individer i det grunnere området, enn i det dypere området av regionen. 1. Akse 2; 29 % Grunne stasjoner SFG-5 Dype stasjoner Cd GFA-5 GFA-96 SFG-2 SFND-96 SFG-99 SNB-2 SNB-5 Pb SRP-96 SRP-99 GFA-2 SRP-2 SRP-5 VI-5 GFA-99 TO-5 TO-96 TO-2 SFC-5 TO-99 SFND-99 SFND-5 SFND-2 Akse 1: 43 % SNB-99 Cu Zn VI-2 VGPT1-2 VI-96 VI-99 VGPT1-5 VGPT1-99 VGPT1-96 SFC-96 RegIV-5 GFS-99 SFC-2 RegIV-2 GFS-5 SFC-99 RegIV-99 GFC-5 GFC-2 KV-2 KV-5 GFC-99 GFC-96 KV-99 Ba THC GFS-2 KV-96-1. -1.2 1.2 Figur 3-4: PCA plot basert på kjemiresultater fra regional- og referanse stasjoner i Region IV, 25 og tidligere års undersøkelser. De to siste sifre angir årstall for prøvetaking. De generelle bakgrunnsnivåene av hydrokarboner og metaller er beregnet ved å ta et glidende gjennomsnitt av de kjemiske parametrene over det samlede datasettet fra og med 1996 for hele regionen (Bakgrunn 96-5 RegIV ), for den grunne underregionen (Bakgrunn 96-5 grunt RegIV ) og for den dype underregion (Bakgrunn 96-5 dypt RegIV ). De kjemiske analyseresultatene tilhørende referansestasjonene GFS-R, GFA-11R, SFC-6R, SFG-12R, KV-14R, TO-17R, GFC-12R og SFND-8R inngår i beregningen av bakgrunnskonsentrasjonene over den grunne underregionen, mens de kjemiske analyseresultatene til regional og referansestasjonene RegIV-3, VGPT1-19R, VI-R, SRP-1R og SNB-16 inngår i beregningen av bakgrunnskonsentrasjonene over den dype underregionen. For krom benyttes kun årets og konsentrasjoner fra 22 undersøkelsen (se nedenfor, Sammenligning med tidligere undersøkelser). De naturlige bakgrunnskonsentrasjonene av hydrokarboner og metaller over hele regionen, samt over den grunne og den dype underregionen er presentert i Tabell 3-4 og Tabell 3-5. Tabell 3-4: Generelle bakgrunnsnivåer av hydrokarboner (snitt ± sd.) over hele regionen, og over den dype og grunne underregionen av Region IV, 25. Alle verdier er gitt i mg/kg tørt sediment. THC NPD er 16 EPA-PAH Dekaliner Bakgrunn 96-5 RegIV 3,4 ± 1,7,24 ±,18,38 ±,32 <,5 Bakgrunn 96-5 dyptregiv 3,4 ± 1,,42 ±,17,71 ±,3 <,5 Bakgrunn 96-5 gruntregiv 3,4 ± 2,,13 ±,1,19 ±,9 <,5 Regional og referansestasjoner Side 3-6