21. 1. 2015 Lokaldemokratiet og godt lokalt styre 2014. Innbyggernes og folkevalgtes vurderinger Harald Baldersheim og Lawrence E. Rose Universitetet i Oslo Formålet med undersøkelsen Formålet med undersøkelsene er å framskaffe datagrunnlag som verktøy for kommunene i arbeidet med å videreutvikle lokaldemokratiet 1. Kommuner som ønsker det, kan be om å bli vurdert for utmerkelsen «Godt lokalt styresett» som KS tildeler i samarbeid med Europarådet. Undersøkelsene bygger på konsepter angående lokaldemokratiet utviklet av Europarådet og KS 2. Målemetoder for innbygger- og folkevalgteundersøkelser ble utviklet i forbindelse med lokaldemokratiundersøkelsene 2010 3. I foreliggende undersøkelser for 2014 er målemetodene justert og utvidet for å oppnå en mer fullstendig dekning av Europarådets 12 indikatorer for godt lokalt styre (se vedlegg). Det er også lagt vekt på momenter som kom fram i en oppfølgende undersøkelse av resultatene fra forrige runde av innbyggerundersøkelser, der bl.a. folkevalgte fra et utvalg av de medvirkende kommunene ble intervjuet (Winsnes 2013). Begrensninger i grunnlagsmaterialet Det foreligger innbyggerundersøkelser fra 43 kommuner. 42 av de samme kommunene har også samlet inn data om folkevalgtes synspunkter på de samme spørsmålene samt om vurderinger av andre sider av kommunal styring. Undersøkelsene er gjennomført ettervinteren og høsten 2014. Innbyggerundersøkelsene er basert på telefonintervjuer, mens de folkevalgte i hovedsak har fylt ut et spørreskjema utdelt i forbindelse med kommunestyremøter (for Oslo og Tromsø er Questback benyttet). Se særskilt teknisk rapport angående innbyggerundersøkelsene. 1 http://www.ks.no/tema/samfunn-og-demokrati1/folkevalgtportalen/lokaldemokratiundersokelsen- 2014/Hvordan-fungerer-lokaldemokratiet-Rapport-fra-2010/ 2 http://www.ks.no/tema/samfunn-og-demokrati1/folkevalgtportalen/demokrati/godt-lokaldemokrati---eiplattform/ 3 http://www.ks.no/tema/samfunn-og-demokrati1/folkevalgtportalen/lokaldemokratiundersokelsen- 2014/Hvordan-fungerer-lokaldemokratiet-Rapport-fra-2010/. Se også Marte Winsnes, red. 2013: Veier til god lokaldemokratisk styring. Oslo: Norsk institutt for by- og regionforskning. NIBR-rapport 2013:24. 1
I denne rapporten finnes oversiktstabeller for kommunene samlet samt for enkeltkommunene som inngår i materialet. Befolkningsutvalgene for kommunene er trukket slik at de skal utgjøre representative utvalg for den enkelte kommune. Kommunene samlet derimot utgjør ikke et representativt utvalg av norske kommuner; kommunene som er med i undersøkelsen, er selvutvalgt de har meldt seg på etter innbydelse fra KS og Kommunal- og moderniseringsdepartementet. Dette innebærer at det ikke kan generaliseres fra resultater og tendenser i det samlede materialet til kommune-norge som helhet. Det samme gjelder for data angående de folkevalgte. Representativiteten i kommune- og befolkningsutvalget er belyst i et eget vedlegg. I kommuneutvalget er de minste kommunene noe underrepresentert og de største kommunene overrepresentert. Det er også overrepresentasjon av kommuner fra det sentrale Østlandet mens Midt-Norge og Nord-Norge er underrepresentert. Vurdert ut fra landsfordelingen av kjønn og aldersgrupper er derimot befolkningsutvalget ganske representativt. 2
Hvordan måles lokaldemokratiet? Undersøkelsene bygger på fire standarder for demokrati-kvalitet: Pålitelig styre, ansvarlig styre, borgernært styre og effektivt styre. - Pålitelig styre: Beslutningsprosessene i kommunen preges av respekt for spilleregler, likebehandling og politisk redelighet - Ansvarlig styre: Kommunen legger til rette for oversiktlig politikk og informerte velgere som grunnlag for velgernes kontroll med de folkevalgte - Borgernært styre: Kommunen stimulerer innbyggernes interesse for og engasjement i lokalpolitikken gjennom god informasjon, høringskanaler og debatt- og deltakelsesmuligheter - Effektivt styre: God styring, leverer resultater som innbyggerne er fornøyd med. Indikatorene (spørsmålene) som dekker disse temaene, framgår av oversikten nedenfor (jf. boks 1). For 2014 er det som nevnt utviklet tre tilleggsindikatorer angående fornyelse og solidaritet for å få til en bedre dekning av Europarådets 12 prinsipper (se vedlegg). Boks 1. Fire demokratistandarder med tilhørende indikatorer, samt tilleggsspørsmål Pålitelig styre A Som regel kan en stole på løftene fra politikerne her i kommunen B Her i kommunen misbruker ikke de folkevalgte sin makt til personlig fordel C De som har gode personlige forbindelser i kommunen/kommunepolitikken, får lettere ivaretatt sine interesser Ansvarlig styre D Kommunen gjør en god jobb med å informere innbyggerne om aktuelle saker som diskuteres i kommunepolitikken E Kommunen gjør en god jobb med å informere innbyggerne om hva man får igjen for skattepengene F Stort sett vet jeg nok om forholdene her i kommunen til å bruke min stemmeseddel på en fornuftig måte i kommunevalget (*NB! Spm til folkevalgte noe justert) Borgernært styre G Jeg er godt fornøyd med mulighetene jeg har til å påvirke kommunale beslutninger som engasjerer meg H Her i kommunen involverer politikerne innbyggerne i forsøk på å finne løsninger på lokale problemer I Kommuneadministrasjonen gjør alltid sitt beste for å hjelpe innbyggerne Effektivt styre J I det store og hele er jeg godt fornøyd med kommunens tjenestetilbud K I denne kommunen forvaltes de økonomiske ressursene på en forsvarlig måte L Jeg er lite* fornøyd med måten kommunen takler de langsiktige utfordringene som dette lokalsamfunnet står overfor (*NB! Folkevalgte omvendt spm) Fornyelse og solidaritet M Denne kommunen skal ha ros for fornyelse og nytenking i måten oppgavene løses på N Denne kommunen gjør en god innsats for å ivareta alle innbyggeres behov og rettigheter O Denne kommunen gjør for lite for de mest sårbare i samfunnet 3
I undersøkelsene blir innbyggerne og de folkevalgte bedt om å ta stilling til en rekke vurderende utsagn om kommunen og lokal styringspraksis ved bruk av en skala fra 1 til 4, der 1 betyr at utsagnet «passer svært dårlig» og 4 at det «passer svært godt» på egen kommune. Nærmere om kriterier for utvelgelse av aktuelle kandidater for merket «godt lokalt styre» Indikatorene for godt lokalt styre bygger på 15 spørsmål (A-O) som skal belyse innbyggernes og folkevalgtes vurdering av forskjellige sider ved lokaldemokratiet. Dessuten har de folkevalgte i hver kommune svart på 26 spørsmål om de kommunale styringsorganenes virkemåte, med særlig fokus på kommunestyret. Indikatorene benytter en skala fra 1 til 4, der verdien 4 står for den mest positive vurderingen av lokaldemokratiet og kommunal styring og verdien 1 for mest negative vurdering. Verdiene 2 og 3 utgjør mellomkategorier i hhv. den negative og positive enden av skalaen (NB! Utsagn som inneholder negativt ladede vurderinger av kommunen, omkodes slik at de kan benyttes sammen med positivt ladede formuleringer i sammenlagte indikatorer). For å komme i betraktning som kandidat til utmerkelsen må en kommune i innbyggerundersøkelsen ha en gjennomsnittsverdi på indikatorene A-O sammenlagt på mer enn 2,6. Dessuten bør minst 60 prosent av innbyggerne gi kommunen en sammenlagtskår på mer enn 2,6. Ingen kommuner kan vente å få bare positive tilbakemeldinger fra innbyggerne. Men ved verdien 2,6 vil det som regel være en klar overvekt av positive vurderinger. Samtidig som denne verdien ikke legger listen urimelig høyt for kommunene, vil den gi mange kommuner noe å strekke seg etter. Resultatene fra innbyggerundersøkelsen tillegges mest vekt i vurderingen, men dersom resultatene fra folkevalgteundersøkelsen avviker sterkt i negativ retning fra innbyggernes vurderinger, kan dette svekke kommunens kandidatur. I vurderingen av kandidater til merket for godt lokalt styre er bare kommuner med både innbygger- og folkevalgteundersøkelser vurdert som aktuelle. 4
Resultater: Hvordan kommunenes styresett samlet vurderes av innbyggerne og de folkevalgte Tabell 1. Innbyggernes og folkevalgtes vurderinger av lokaldemokratiet. Indekser etter kommune. Gjsn. Skala 1-4. Jo høyere score, jo mer positivt vurderes kommunen. (Indikatorer som bygger på negative utsagn, er omkodet i positiv retning) Kom m nr Kommunenavn Innbyggerne Gj.sn. indeks A-O Innbyggerne %>2,6 5 N Folkevalgte Gj.sn. indeks A-O N (folkevalgte) 101 Halden 2,39 31 288 2,63 42 125 Eidsberg 2,70 62 282 3,06 31 213 Ski 2,69 62 279 2,87 39 214 Ås 2,72 63 280 2,85 31 215 Frogn 2,48 41 288 3,11 30 217 Oppegård 2,76 65 283 3,10 31 219 Bærum 2,70 60 283 3,19 44 220 Asker 2,81 75 288 3,32 31 229 Enebakk 2,52 44 276 2,76 26 230 Lørenskog 2,70 61 280 2,86 45 235 Ullensaker 2,76 67 276 3,11 33 301 Oslo 2,57 47 378 3,07 29 417 Stange 2,65 58 280 2,92 33 437 Tynset 2,90 80 294 3,05 27 520 Ringebu 2,64 59 246 2,91 22 533 Lunner 2,57 49 293 2,98 24 624 Øvre Eiker 2,72 63 271 3,28 39 711 Svelvik 2,17 19 293 2,74 25 805 Porsgrunn 2,55 47 291 3,02 48 904 Grimstad 2,57 49 291 2,91 33 1002 Mandal 2,38 31 293 2,81 31 1014 Vennesla 2,57 46 286 3,05 27 1017 Songdalen 2,72 65 287 2,90 21 1021 Marnardal 2,86 77 245 3,18 19 1102 Sandnes 2,69 66 290 2,98 47 1103 Stavanger 2,62 55 278 2,96 60 1119 Hå 2,70 62 287 3,02 32 1120 Klepp 2,76 67 294 3,23 31 1121 Time 2,73 66 291 3,27 26 1122 Gjesdal 2,68 61 288 3,12 25 1129 Forsand 2,68 59 137 2,99 17
1201 Bergen 2,49 38 289 2,77 56 1221 Stord 2,45 36 292 2,87 34 1224 Kvinnherad 2,34 28 294 2,83 33 1228 Odda 2,37 30 293 2,84 25 1242 Samnanger 2,64 54 245 2,74 21 1567 Rindal 2,97 85 246 3,06 16 1617 Hitra 2,78 68 248 3,17 20 1657 Skaun 2,66 58 286 3,07 20 1853 Evenes 2,81 70 167 3,17 16 1865 Vågan 2,56 47 289 2,79 34 1902 Tromsø 2,55 43 297 2,65 22 1924 Målselv 2,57 47 274 Total 2,63 54 11934 2,97 1296 *Kommuneintern vekting av data Som det framgår av tabell 1 varierer innbyggernes vurderinger av kommunepolitikken en god del, fra en gjennomsnittsskår på 2,17 i Svelvik til 2,97 i Rindal. I Rindal gir 85 prosent av innbyggerne kommunen i sum en skår på bedre enn 2,6. I Svelvik er det bare 19 prosent som vurderer kommunen tilsvarende positivt. Av de større kommunene framhever Bærum og Asker seg med høye skårer mens Tromsø kommer noe svakere ut sett med innbyggernes øyne. Stavanger ligger også i det høyere sjiktet. Det er m.a.o. i dette materialet ikke noe tydelig systematisk skille mellom kommunene etter kommunestørrelse. Men det må igjen understrekes at materialet ikke utgjør noe landsrepresentativt utvalg av kommuner, og at det derfor ikke kan trekkes noen generelle slutninger om betydningen av forskjellige bakgrunnsfaktorer for innbyggernes vurderinger. De folkevalgte er spurt om de samme temaene som innbyggerne har tatt stilling til (A-O). Svarmønstrene framkommer i kolonne 5 i tabell 1. Hovedinntrykket her er at de folkevalgte vurderer egen kommune mer positivt enn det innbyggerne gjør. Sumskårene for de folkevalgte er systematisk høyrere enn innbyggernes skårer. Dette gjelder alle kommuner. Ingen kommune kommer ut med en skår under 2,6. Det avtegner seg et bilde av folkevalgte som er ganske tilfreds med lokaldemokratiet i egen kommune. Men det er selvsagt viktige nyanser i dette bildet. 6
Demokratistandardene: Få endringer fra 2010 til 20142,63 Tabell 2. Samlet vurdering etter fire demokratistandarder. Innbyggere og folkevalgte 2010 og 2014. Gjn.sn. Innbyggerne 2014 Folkevalgte 2014 Innbyggere 2010* Folkevalgte 2010** Pålitelig styre 2,53 2,98 2,50 2,58 Ansvarlig styre 2,74 2,88 2,53 2,74 Borgernært styre 2,57 3,06 2,48 2,90 Effektivt styre 2,67 3,09 3,06 2,98 *91 kommuner; **79 kommuner Indikatorer som bygger på negative utsagn, er omkodet i positiv retning. Tabell 2 presenterer resultatene i forhold til de fire demokratistandardene. Innbyggerne gir kommunene best skussmål når det gjelder ansvarlig styre og dårligst for pålitelig og borgernært styre. Lokalstyrets effektivitet vurderes også relativt høyt. For detaljer, jf. tabell 3. På bakgrunn av resultatene presentert i forrige tabell er det rimeligvis slik at de folkevalgtes vurderinger m.h.t. disse temaene er mer positive enn innbyggernes vurderinger. I de folkevalgtes øyne kommer kommunene svakest ut når det gjelder ansvarlig styre, altså innbyggernes muligheter for å holde de folkevalgte ansvarlig for kommunepolitikkens resultater. Aller mest fornøyd er de folkevalgte med lokalstyrets effektivitet, dvs. tjenestetilbud, økonomiforvaltning og takling av langsiktige utfordringer. Innbyggerne er som nevnt noe mer reserverte på dette punktet, men likevel i overveiende grad positive i vurderingene. Mønsteret med at folkevalgte var mer positive i vurderingen av lokaldemokratiet var også typisk i undersøkelsene fra 2010 med unntak av vurderingene av effektivt styre. På dette punktet var innbyggerne litt mer positive enn de folkevalgte i 2010. For øvrig bør man være varsom med å sammenligne resultatene fra 2014 med data fra 2010 pga. at kommuneutvalget som nevnt er svært forskjellig på de to tidspunktene (kun 15 av kommunene i 2014-utvalget var med i 2010-undersøkelsene). Dessuten er noen av spørsmålene forandret. For enkeltkommuner som finnes i begge utvalg, kan en sammenligning forsvares, i alle fall på de tema der spørsmålsformuleringene er de samme. 7
Figur 1. Demokratistandarderer. Innbyggernes og folkevalgtes vurderinger 2014. Gjennomsnittsverdier Effektivt styre Pålitelig styre 3,5 3 2,5 2 1,5 1 0,5 0 Ansvarlig styre Borgernært styre Innbyggerne Folkevalgte 8
Detaljert sammenligning av innbyggernes og folkevalgtes vurderinger I tabell 3 presenteres innbyggernes og folkevalgtes svarmønster på indikatorene som er felles for begge grupper. Tabell 3. Vurderinger av lokaldemokratiet. Innbyggere og folkevalgte (Indikatorer som bygger på negativt formulerte utsagn, er ikke omkodet) Indikator: Innbyggere N Gjn. Snitt* Folkevalgte N Gjn.snitt A Som regel kan en stole på løftene fra politikerne her i kommunen B Her i kommunen misbruker ikke de folkevalgte sin makt til personlig fordel C De som har gode personlige forbindelser i kommunen/kommunepolitikken, får lettere ivaretatt sine interesser OBS! D Kommunen gjør en god jobb med å informere innbyggerne om aktuelle saker som diskuteres i kommunepolitikken E Kommunen gjør en god jobb med å informere innbyggerne om hva man får igjen for skattepengene F Stort sett vet jeg/innbyggerne* nok om forholdene her i kommunen til å bruke min stemmeseddel på en fornuftig måte i kommunevalget (*NB! spm folkevalgte) G Jeg er godt fornøyd med mulighetene jeg har til å påvirke kommunale beslutninger som engasjerer meg H Her i kommunen involverer politikerne innbyggerne i forsøk på å finne løsninger på lokale problemer I Kommuneadministrasjonen gjør alltid sitt beste for å hjelpe innbyggerne. J I det store og hele er jeg godt fornøyd med kommunens tjenestetilbud K I denne kommunen forvaltes de økonomiske ressursene på en forsvarlig måte L Jeg er lite* fornøyd med måten kommunen takler de langsiktige utfordringene som dette lokalsamfunnet står overfor OBS! (*NB! Folkevalgte omvendt spm) M Denne kommunen skal ha ros for fornyelse og nytenking i måten oppgavene løses på N Denne kommunen gjør en god innsats for å ivareta alle innbyggeres behov og rettigheter " O Denne kommunen gjør for lite for de mest sårbare i samfunnet " OBS! *Kommuneintern vekting 11740 2,61 1293 3,05 10838 2,88 1264 3,39 10763 2,90 1227 2,51 11991 2,76 1286 2,95 11780 2,34 1262 2,66 12128 3,12 1271 3,02 11473 2,51 1278 3,11 11496 2,48 1266 2,96 11577 2,72 1262 3,10 12179 2,95 1283 3,25 11497 2,59 1279 3,09 11358 2,52 1285 2,94 11468 2,48 1252 2,85 11865 2,73 1278 3,12 11249 2,47 1264 2,39 9
Av de 15 utsagnene er det utsagnet om egen politiske kompetanse som innbyggerne i størst grad sier seg enig i (påstand F: «Stor sett vet jeg nok om forholdene her i kommunen til å benytte stemmeseddelen på en fornuftig måte»). Temaet for denne påstanden gjelder grunnlaget for å holde de folkevalgte til ansvar for styringen av kommunene: Innbyggerne mener altså at de stort sett er i stand til å gjøre det ved valgene. Men kommunene får en lav skår m.h.t. innsatsen med å informere om hva innbyggerne får igjen for skattepengene (E), noe som også er en del av grunnlaget for ansvarliggjøring. Påstanden med nest størst oppslutning blant innbyggerne, gjelder tjenestene: Et stort flertall sier seg fornøyd med tjenestene; disse kommunene får altså skussmål for effektiv styring m.h.t. tjenesteytingen. Men et ganske stort flertall mener at gode personlige forbindelser i kommunepolitikken gjør det lettere å få ivaretatt egne interesser (påstand C). Likevel er det relativt få som mener at de folkevalgte misbruker makt til egen personlig vinning (B). De folkevalgte vurderer gjennomgående de forskjellige sidene ved lokaldemokratiet mer positivt enn det innbyggerne gjør. På de positivt formulerte indikatorene gir de folkevalgte kommunene høyere skår enn innbyggerne, og på negativt formulerte er skåren lavere. Unntaket er vurderingen av innbyggernes politiske kompetanse (F), her vurderer de folkevalgte innbyggerne litt lavere enn de innbyggerne selv gjør. Slike avvik mellom folkevalgtes og innbyggernes vurderinger bør være grunnlag for drøftinger om tiltak for å bøte på slike vurderingskløfter. Kommunenes innsats når det gjelder resultatorientert informasjonsvirksomhet (E) er interessant nok blant de tema som vurderes mindre positivt også av de folkevalgte. 10
I tabell 4a framstilles svarmønstrene for de spørsmål som var identiske i 2010 og 2014 for innbyggerne. Tabell 4a. Innbyggernes vurderinger av lokaldemokratiet 2010 og 2014*. Spørsmål stilt likelydende på begge tidspunkt. Gjennomsnittsverdier. Skala 1-4. (Indikatorer som bygger på negativt formulerte utsagn, er ikke omkodet) Pålitelig styre A Som regel kan en stole på løftene fra politikerne her i kommunen B Her i kommunen misbruker ikke de folkevalgte sin makt til personlig fordel Ansvarlig styre D Kommunen gjør en god jobb med å informere innbyggerne om aktuelle saker som diskuteres i kommunepolitikken E Kommunen gjør en god jobb med å informere innbyggerne om hva man får igjen for skattepengene Borgernært styre G Jeg er godt fornøyd med mulighetene jeg har til å påvirke kommunale beslutninger som engasjerer meg Effektivt styre J I det store og hele er jeg godt fornøyd med kommunens tjenestetilbud 2014 (43 kommuner*) 2010 (90 kommuner) 2,61 2,35 2,88 2,88 2,76 2,70 2,34 2,36 2,51 2,42 2,95 3,06 N 12.179 10.763 20.859 24.202 *15 av disse kommunene var med i utvalget for 2010 Sammenlikningen av svarmønstrene for 2010 og 2014 viser i hovedsak stabilitet i innbyggernes vurderinger av lokaldemokratiet. På begge tidspunkt er det tjenestetilbudet som vurderes mest positivt og kommunenes innsats med informasjon om resultater av virksomheten som bedømmes dårligst. Den tydeligste forskjellen gjelder spørsmålet om en kan stole på politikernes løfter. Her er vurderingen mer positiv i 2014 enn i 2010; i 2014 havner den gjennomsnittlige skåren på den positive siden, mens den var på den negative siden av skalaen i 2010. Hvor langt denne endringen skyldes forskjeller i kommuneutvalget, er vanskelig å si. Stabiliteten i de øvrige indikatorene kan kanskje tyde på at det her har skjedd en genuin endring, men vi vil være varsomme med en slik tolkning. I tabell 4b gjøres en tilsvarende sammenlikning av de folkevalgtes svarmønstre for 2010 og 2014 når det gjelder indikatorene som dekker demokratistandardene. Merk det er noe færre sammenliknbare spørsmål i folkevalgteundersøkelsene på dette temaet. Det var også litt færre kommuner i folkevalgteundersøkelsene enn i innbyggerundersøkelsene (82 mot 90). 11
Tabell 4b. Folkevalgtes vurderinger av lokaldemokratiet 2010 og 2014. Gjennomsnittsverdier (Indikatorer som bygger på negativt formulerte utsagn, er ikke omkodet) Ansvarlig styre D Kommunen gjør en god jobb med å informere innbyggerne om aktuelle saker som diskuteres i kommunepolitikken E Kommunen gjør en god jobb med å informere innbyggerne om hva man får igjen for skattepengene Borgernært styre H Her i kommunen involverer politikerne innbyggerne i forsøk på å finne løsninger på lokale problemer Effektivt styre J I det store og hele er jeg godt fornøyd med kommunens tjenestetilbud N 2014 (43 kommuner) 2010 (82 kommuner) 2,95 2,71 2,66 2,33 2,96 2,60 3,25 2,98 Vi ser at både i 2010 og 2014 var mønsteret noenlunde det samme som det som framkom i innbyggerundersøkelsene: Tjenestetilbudet vurderes høyest og informasjonsformidling angående kommunens resultater som svakest. Ellers er det verdt å merke seg at skårene er systematisk høyrere i 2014 enn i 2010. Om dette skyldes reelle endringer, eller om det er en effekt av forskjell i kommuneutvalgene, må inntil videre stå åpent. 12
De folkevalgte og den kommunale styringen Tabell 5 viser hvordan de folkevalgte samlet stiller seg til påstandene om de kommunale styringsorganene og prosessene. De folkevalgte virker gjennomgående å være nokså tilfreds med hvordan de kommunale styringsorganene fungerer. Tabell 5. Folkevalgtes vurderinger av de kommunale styringsorganer. Skala 1-4 N Gjn. Indikator: snitt 1. Det er klare partipolitiske skillelinjer i kommunepolitikken 1302 3,02 2. I vårt kommunestyre er det gode politiske debatter 1298 3,00 3. Ordføreren er en ordfører for hele kommunestyret 1299 3,22 4. Her i kommunen er det dårlige relasjoner mellom posisjon og opposisjon OBS! 1297 2,32 5. Her i kommunen er det lett for de folkevalgte å få satt en sak på dagsorden 1295 3,14 6. Arbeidet i kommunens politiske organer går for tregt OBS! 1297 2,67 7. Jeg synes min rolle som folkevalgt er klar 1297 3,40 8. Det er en klar rolle- og ansvarsfordeling mellom de politiske organene 1296 3,11 9. Jeg kjenner delegeringsreglementet godt 1287 3,01 10. De folkevalgtes styring og kontroll med kommunale selskaper fungerer tilfredsstillende 1293 2,84 11. De folkevalgtes styring og kontroll med interkommunale samarbeidstiltak fungerer tilfredsstillende 1293 2,72 12. Statens detaljstyring av kommunen uthuler rollen som folkevalgt OBS! 1292 2,93 13. Vervet som folkevalgt er altfor tidkrevende OBS! 1294 2,66 14. Jeg synes godtgjørelsen som folkevalgt står i forhold til arbeidsinnsatsen 1300 2,48 15. Jeg føler at jeg får gjort nytte for meg som folkevalgt 1293 3,16 16. Alt i alt trives jeg godt med arbeidet som folkevalgt 1295 3,29 17. Jeg blir behandlet med respekt av mine kolleger i kommunestyret 1296 3,48 18. Som folkevalgt har jeg blitt utsatt for ubehagelige hendelser fra innbyggere OBS! 1298 1,98 19. Administrasjonen er flink til å fange opp politiske signaler fra de folkevalgte 1296 2,93 20. Det er lett å skaffe seg innsyn i den kommunale virksomheten 1296 2,80 21. Administrasjonen legger for mange føringer i sakene OBS! 1298 2,68 22. Det er klare ansvarslinjer i forholdet mellom politikk og administrasjon 1294 2,97 23. De folkevalgtes kontroll med administrasjonens iverksetting av vedtak fungerer tilfredsstillende 1293 2,80 24. Rådmannen er flink til å synliggjøre det lokalpolitiske handlingsrommet i sakene (NB! formulering Oslo, Tromsø) 1295 2,91 25. Rådmannens saksframsframlegg er lettfattelige (NB! Formulering Oslo, Tromsø) 1296 3,01 26. Min kommune har tilgang til tilstrekkelig kompetanse for å løse oppgavene 1294 3,03 13
Indikatorer som bygger på negativt formulerte utsagn, er ikke omkodet. Alt i alt tegnes det et relativt harmonisk bilde av arbeidet i og omkring kommunestyret. Som i tidligere undersøkelser viser det seg at kommunestyrerepresentantene finner seg godt til rette og trives i rollen som folkevalgt. Samspillet med administrasjonen følger rimelig klare linjer. De politiske skillelinjene oppleves som klare. De fleste mener også at rådmannens saksframlegg både er lettfattelige og synligjør politisk handlingsrom. Noe mindre er tilfredsheten med muligheten for å styre interkommunale og kommunale selskaper (selv om det vil være for sterkt å si at det framkommer noen utbredt misnøye). En del mener også at arbeidet i kommunens politiske organer kan gå for tregt, og at administrasjonen legger for mange føringer. Men de fleste mener at egen kommune har tilgang til tilstrekkelig kompetanse til å løse oppgavene. Elleve av indikatorene er nye i denne undersøkelsen. Disse er framhevet med rød skrift. En del av disse gjelder det politiske klimaet i kommunestyret, slik som forholdet mellom opposisjon og posisjon, ordførerens måte å ivareta rollen på, kvaliteten på debatter og den gjensidige respekten mellom kommunestyrets medlemmer. Disse forholdene framheves gjennomgående som gode. Særlig interesse har det kanskje at svært få kommunestyremedlemmer oppgir at de er blitt utsatt for ubehagelige hendelser fra innbyggernes side. Men det må igjen påpekes at materialet ikke gir grunnlag for å trekke generelle slutninger om tendenser i kommune-norge. Tabell 6 er en kommunevis presentasjon av de folkevalgtes vurderinger av styringen av egen kommune. Presentasjonen bygger på en sammenlegging av spørsmålene 1-26 (minus nr. 12 og 18). 14
Tabell 6. Folkevalgtes vurdering av styringen av egen kommune (spørsmål 1-26, jf. tabell 5). Samlet vurdering. Skala 1-4. (Indikatorer som bygger på negative utsagn, er omkodet i positiv retning) Komm nr Kommune-navn Folkevalgte Kommunestyrets virkemåte mm Gj.sn. (sp 1-26*) 101 Halden 2,56 43 125 Eidsberg 2,93 31 213 Ski 2,92 39 214 Ås 2,74 31 215 Frogn 2,90 30 217 Oppegård 2,97 31 219 Bærum 3,16 44 220 Asker 3,15 32 229 Enebakk 2,82 26 230 Lørenskog 2,98 45 235 Ullensaker 2,96 33 301 Oslo 3,08 29 417 Stange 3,02 33 437 Tynset 2,94 27 520 Ringebu 2,87 22 533 Lunner 2,95 25 624 Øvre Eiker 3,16 39 711 Svelvik 2,64 25 805 Porsgrunn 3,03 49 904 Grimstad 2,89 33 1002 Mandal 2,67 31 1014 Vennesla 3,14 26 1017 Songdalen 2,90 21 1021 Marnardal 2,96 19 1102 Sandnes 2,81 48 1103 Stavanger 2,90 61 1119 Hå 2,85 32 1120 Klepp 3,05 31 1121 Time 3,14 26 1122 Gjesdal 3,02 25 1129 Forsand 2,82 17 1201 Bergen 2,91 56 1221 Stord 2,85 35 1224 Kvinnherad 2,82 33 1228 Odda 2,84 25 1242 Samnanger 2,68 21 15 N
1567 Rindal 2,88 16 1617 Hitra 2,91 21 1657 Skaun 3,02 20 1853 Evenes 3,05 16 1865 Vågan 2,78 34 1902 Tromsø 2,78 23 Total 2,92 1304 *Unntatt spm. 12 og 18 16
Vedlegg Sammensetting av kommuneutvalget samt kjønn og alder i innbyggerutvalget sammenlignet med Norge som helhet. Prosentfordelinger Egenskap Utvalget Norge Kommunestørrelse Under 2 500 2 500 5 000 5 001 10 000 10 001 25 000 25 001 50 000 Over 50 000 (N = 43) 11,6 4,7 18,6 34,9 14,0 16,3 (N = 428) 29,9 23,4 20,1 17,1 6,3 3,3 Kommunene etter landsdel Akershus og Oslo Østlandet for øvrig Sørlandet Vestlandet Trøndelag Nord Norge (N = 43) 23,3 20,9 11,6 30,2 4,7 9,3 (N = 428) 5,4 27,8 7,0 28,3 11,2 20,3 Kjønn (personer over 18 år) Kvinner Menn (N = 12 455) 49,5 50,5 (N = 3 983 895) 50,0 50,0 Alder (personer over 18 år) 18-29 år 30-39 år 40-49 år 50 år + (N = 12 411) 20,2 17,1 19,5 43,1 (N = 3 983 895) 20,5 17,2 18,7 43,7 17