OKTOBER 2014 NELFO - MARKEDSRAPPORT 2/2014

OKTOBER 2014 NELFO - MARKEDSRAPPORT 2/2014

Innhold Kommentar 2 Om rapporten 2 Norsk økonomi 3 Byggemarkedene 5 Nye boliger 6 Nye yrkesbygg 7 ROT bolig 8 ROT yrkesbygg 9 Tabeller 11 Markedene for tekniske fag 13 Elektromarkedet 13 Tabeller 15 Kalkulasjonspriser for tekniske fag 16 Statistikk for bygg og anlegg 18 Omsetningsstatistikk 18 Lønnsstatistikk 19 Registrert arbeidsledighet 20 Produksjonsindekser 20 Ordrestatistikk 21 Byggekostnadsindekser 21 Næringslivets økonomibarometer 23 Definisjoner 24 Oktober 2014 Utgitt i samarbeid med Prognosesenteret AS Side 1

Kommentar Markedsrapport NELFO - 2. halvår 2014 Markedsrapporten kommer ut to ganger i året. Norsk Teknologi gir ut en tilsvarende rapport for alle de tekniske fagene innen byggebransjen i tillegg til elektro, dekker denne ventilasjon og kulde, samt rørleggerbransjen. Spørsmål og kommentarer tas imot med takk. Epost: jens.lysoe@norskteknologi.no Elektromarkedet er for tiden stabilt. Selv om vi registrerer en liten nedgang på 1 prosent i 2013 er dette kun en justering forårsaket av endringer i vedlikeholdssegmentet for yrkesbygg. Forventningene til inneværende år vil være at nivået blir omtrent som i 2013. I tiden fremover forventes det en svak oppgang innenfor vårt fag i bygg- og anleggsmarkedet. Det blir samtidig registrert at prisveksten på elektroarbeider har vært høyere enn den generelle lønns- og prisveksten i norsk økonomi. Det er en viss usikkerhet knyttet til den reduserte investeringstakten i offshore-sektoren. Det har allerede ført til betydelige bemanningsreduksjoner i dette markedet. Så langt har ikke dette ført til store endringer for våre medlemsbedrifter, men dette kan komme. Den indirekte konsekvensen for levererandørene til denne sektoren kan også få konsekvenser for andre deler av våre fag. Det er viktig for bransjen å ha gode markedsutsikter. Dette påvirker både prisnivå og muligheten til å få til en god kapasitetstilpasning. Alt skulle ligge til rette for dette i tiden fremover. - Jens Lysøe Om rapporten Rapporten inneholder en gjennomgang av markedsutsiktene for elektromarkedet samt prognoser for byggemarkedene i perioden 2014-2016, for både nybygg og ROT (renovering, ombygging og tilbygg). I tabellene og figurene opererer vi med faste priser, om ikke annet fremgår. Faste priser betyr at tallene er justert for prisvekst. Dermed får vi fram endringer i produksjonsvolumet. Prognosene for byggemarkedene og utsiktene for de tekniske fagene er basert på forventet utvikling i en rekke tilbuds- og etterspørselsfaktorer, herunder forholdene i norsk og internasjonal økonomi, utviklingen i ulike markedsspesifikke drivere og ledende indikatorer, samt informasjon om planlagte prosjekter. Mangel på nøyaktige observasjoner av utviklingen i ROT-markedene over tid, gjør det vanskelig å gjennomføre kvantitative analyser i samme grad som for markedene for nye boliger og nye yrkesbygg. Prognosene og markedsstørrelsene for ROT-markedene er basert på spørreundersøkelser, beregninger på bygningsmassen og tall fra nasjonalregnskapet og er beheftet med noe større usikkerhet. Rapporten inneholder statistikk for bygg og anleggsnæringen, herunder lønnsutvikling og arbeidsmarkedsstatistikk for de tekniske fagene. Rapporten utarbeides av Prognosesenteret AS. Oktober 2014 Utgitt i samarbeid med Prognosesenteret AS Side 2

Norsk økonomi Siden finanskrisen har norsk økonomi vært i en moderat oppgangskonjunktur drevet av økende petroleumsinvesteringer og lave renter, men høsten 2013 ble oppgangen dempet. Da kom nye kapitalkrav for bankene, midlertidig boligprisfall og et stemningsskifte i petroleumssektoren. Fallende investeringer bidro til forventninger om økt ledighet. Nye kvartalstall fra SSB viser imidlertid bedre utvikling enn ventet for norsk økonomi i 2014. BNP for Fastlands- Norge økte med hele 1,2 % i 2. kvartal. Konjunkturutviklingen ventes å bli svakt negativ i år og neste år, før veksten tar seg opp igjen i 2016. Helsetilstanden til norsk økonomi er avgjørende for utviklingen i de fleste byggemarkeder. Påvirkningen er særlig stor i markedene for nye boliger og nye private næringsbygg, og betyr mye også for etterspørselen etter renoverings- og vedlikeholdsarbeider på boliger og næringsbygg. I gode tider er etterspørselen høy og ofte økende, og motsatt i dårlige tider. Prognosene for norsk økonomi legger dermed premissene for prognosene for store deler av byggemarkedet, og dermed også for fremtidig etterspørsel i markedet for tekniske fag. Etterspørselen etter byggearbeider fra offentlig sektor er også påvirket av den økonomiske utviklingen, selv om effekten er noe mindre synlig enn for privat sektor befolkningsutviklingen, aldersstrukturen og endringer familiestørrelser være vel så viktig. Utviklingen i kommuneøkonomien er også av betydning. SSBs nyeste prognoser fra 4. september viser en vekst i fastlandsøkonomien på 2,2 % i år, 2,1 % i 2015 og 3 % i 2016. Det innebærer at norsk økonomi vil få en svakt negativ konjunkturutvikling i år og neste år, før veksten tar seg opp igjen i 2016. Selv om BNP-veksten de nærmeste årene ser ut til å bli noe lavere enn det langsiktige potensialet tilsier, ligger det ikke an til at arbeidsledigheten vil øke like mye som anslått i forrige rapport fra mai. Kapasitetsutnyttelsen i industrien vil heller ikke falle særlig mye. Næringsinvesteringene er derimot ventet å øke noe mindre i 2014 og 2015 enn det som ble lagt til grunn i forrige rapport. Stiplet linje viser prognose ved forrige rapport. Offentlige budsjetter vil trolig virke noe mer ekspansivt enn tidligere i tiden fremover. Den sterke veksten i oljefondet de siste par årene innebærer at det å følge handlingsregelen har blitt svært ekspansivt. Selv om det legges opp til en økning i det strukturelle, oljekorrigerte underskuddet (SOBU) i statsbudsjettet for 2014 til 141 mrd. kroner, opp fra 118 mrd. kroner i 2013, faller oljepengebruken fra 3,1 til 2,8 % av fondets verdi. SOBU i 2014 som andel av trend-bnp representerer likevel den største finanspolitiske stimulansen siden 2009. Det forventes at offentlige investeringer fortsetter å øke fremover, mens vekstimpulsen fra offentlig konsum (i hovedsak lønn til offentlig ansatte) ventes å virke nøytralt på innenlandsk etterspørsel. Skatteletter kan imidlertid trekke opp etterspørselen fra privat sektor. Stiplet linje viser prognose ved forrige rapport. Oktober 2014 Utgitt i samarbeid med Prognosesenteret AS Side 3

Det største usikkerhetsmomentet for norsk økonomi er utviklingen i prisene på olje og gass. Dersom mange prosjekter blir lagt på is, vil mye av etterspørselen etter olje- og gassrelaterte investeringsvarer og tjenester falle bort. En betydelig andel av disse investeringsvarene produseres av norske bedrifter, og etterspørselen fra sokkelen har vært en viktig driver for veksten i fastlandsøkonomien det siste tiåret. Utslagene i etterspørselen etter nye boliger og næringsbygg er vanligvis mye sterkere enn svingningene i BNP. Dette er fordi investeringene ofte faller betydelig mer i nedgangstider enn andre BNP-komponenter. Svakere vekstutsikter tilsier at konjunkturelle forhold vil bidra nøytralt til etterspørselen etter boliger og private næringsbygg i prognoseperioden (frem til 2017). Sysselsettingsveksten ventes imidlertid å forbli relativt høy. Den underliggende veksten i etterspørselen etter bolig- og næringsareal vil derfor sannsynligvis fortsette å øke de nærmeste årene. Etterspørselen etter ROT-arbeider på boliger og næringsbygg påvirkes også av konjunkturene, men ikke i samme grad som nybyggingen. Økende bygningsmasse og løpende vedlikeholdskostnader er underliggende vekstfaktorer som ikke er spesielt knyttet til konjunkturer. Dette markedet er mer påvirket av naturødeleggelser enn det nybyggingen er, og slike hendelser er heller ikke konjunkturavhengige. Når det gjelder offentlig etterspørsel etter ROT-arbeider, vil denne øke med et eventuelt negativt konjunkturomslag, for å holde aktiviteten i byggemarkedet oppe. På sikt vil også det offentliges etterspørsel etter nybygg og anleggsarbeider øke i en slik situasjon. Tabellen viser makroøkonomiske hovedstørrelser for norsk økonomi med prognoser tom. 2017, hentet fra Statistisk sentralbyrås Økonomiske analyser 4/14 fra 4.september 2014. Årlig endring i prosent der annet ikke fremgår Prognoser 2008 2009 2010 2011 2012 2013 2014 2015 2016 2017 Bruttonasjonalprodukt 0,1-1,6 0,5 1,3 2,9 0,6 1,9 1,7 2,4 2,3 Fastlands-Norge 1,5-1,6 1,7 2,6 3,4 2,0 2,2 2,1 3,0 2,8 Privat konsum 1,8 0,0 3,8 2,6 3,0 2,1 2,1 2,9 3,1 3,2 Offentlig konsum 2,7 4,3 1,3 1,1 1,8 1,8 2,3 2,3 2,4 2,0 Bruttoinvestering i fast realkapital 0,2-7,5-8,0 7,7 8,3 8,4-0,4 1,0 5,0 3,7 Utvinning og rørtransport 5,2 3,4-9,5 11,3 14,6 17,1-1,3-7,5 6,8 1,2 Fastlands-Norge -1,3-13,2-4,5 6,3 4,5 4,4 0,8 3,2 4,6 5,0 Næringer 0,8-23,1-5,1 2,3 4,9 0,2-1,1 0,4 3,4 4,4 Bolig -9,0-8,2-1,6 16,1 7,3 6,4-2,6 5,5 5,0 2,7 Offentlig forvaltning 4,5 7,4-6,8 2,2-0,4 9,9 9,5 4,7 6,3 8,8 Eksport 0,1-4,2 0,4-0,7 1,1-3,3 1,6 1,3 1,8 2,5 Råolje og naturgass -1,3-2,0-6,9-5,6 0,7-7,7 0,1 0,8 0,5 0,5 Tradisjonelle varer 3,5-8,0 3,4-0,1 1,7 0,4 2,6 1,1 3,2 5,0 Import 3,9-12,5 9,0 3,8 2,3 2,9 1,8 3,3 4,1 4,4 Sysselsatte personer 3,3-0,4-0,5 1,6 2,2 1,2 1,2 0,6 1,0 1,4 Arbeidsledighetsrate (nivå) 1) 2,6 3,2 3,6 3,3 3,2 3,5 3,4 3,7 3,6 3,5 Årslønn 6,3 4,2 3,7 4,2 4,0 3,9 3,5 3,5 3,5 3,6 Konsumprisindeksen (KPI) 3,8 2,1 2,5 1,2 0,8 2,1 2,1 1,7 1,7 1,9 Reallønn 2,4 2,1 1,2 3,0 3,2 1,8 1,4 1,8 1,8 1,7 Husholdningenes disponible realinntekt 4,0 4,1 2,7 4,6 3,2 3,1 3,0 3,3 3,7 3,3 Husholdningenes sparerate (nivå) 3,8 7,1 5,8 7,8 8,6 9,0 9,6 10,1 10,6 10,7 Pengemarkedsrente (nivå) 6,2 2,5 2,5 2,9 2,2 1,8 1,7 1,7 1,8 2,1 Utlånsrente, banker (nivå) 2) 6,8 4,0 3,4 3,6 3,9 4,0 4,0 3,8 3,8 3,8 NOK per euro (nivå) 8,2 8,7 8,0 7,8 7,5 7,8 8,3 8,1 8,0 8,0 Driftsbalansen i prosent av BNP 16,0 11,7 11,9 13,5 14,3 11,1 10,3 9,8 9,1 8,8 Pengemarkedsrente, euro (nivå) 4,6 1,2 0,8 1,4 0,5 0,2 0,3 0,2 0,3 0,4 Råoljepris i kroner (nivå) 3) 536 388 484 621 649 639 650 627 620 629 1) Ifølge Arbeidskraftsundersøkelsen. Kilde: SSB, 4. sept. 2) Gjennomsnitt for året. Utlånsrente, banker tom. 2006. Rammelån med pant i bolig fra 2007. 3) Gjennomsnittlig spotpris Brent Blend. Oktober 2014 Utgitt i samarbeid med Prognosesenteret AS Side 4

Byggemarkedene Det samlede byggevolumet falt svakt i 2013, med om lag 1 %. Det ligger an til vekst igjen i år, men lavere boligbygging demper økningen i byggeaktiviteten til snaut 0,6 %. Eventuell prisvekst vil sørge for at omsetningsveksten blir høyere, grovt regnet blir den prosentvise omsetningsveksten lik volumvekst pluss prisvekst. Volumveksten fortsetter i 2015 og 2016, men i moderat tempo om lag 3 % i 2015 og 2 % i 2016. Vi deler byggemarkedet i 4 segmenter: nye boliger, ROT boliger, nye yrkesbygg og ROT yrkesbygg. Markedet for nye yrkesbygg har siden 2005 vært det største delmarkedet, og utgjorde i 2013 om lag 28 % av det totale byggemarkedet. Verdien av byggemarkedene totalt var på rundt 272 mrd. kroner i 2013. SSBs produksjonsindeks for bygg var omtrent uendret fra 1. til 2. kvartal i år. I forhold til 2. kvartal 2013 var det en vekst i byggproduksjonen på 5,5 %. Eventuell prisvekst er ikke inkludert i disse tallene, som altså viser volumøkning. stormer og mye nedbør høsten og forvinteren 2013, og ikke minst mye flomskader i første del av 2014. Dette har ført til at vi har justert opp veksten i ROT boligmarkedet fra bare vel 1 % til 4 % i 2014. Også veksten i ROT yrkesbyggmarkedet er justert litt opp, og det samme gjelder igangsettingen av nye yrkesbygg. Byggemarkedene i Oslo-regionen (Oslo, Akershus og Østfold) utgjør om lag en fjerdedel av totalmarkedet, og er som regel mer sensitivt for endringer i de økonomiske rammevilkårene enn i andre deler av landet. Akershus og Troms er blant fylkene der vi venter sterkest vekst fremover, mens Agderfylkene og Rogaland ligger an til å få en noe svakere utvikling enn landet sett under ett fremover. De siste månedene har både nyboligmarkedet og ROT boligmarkedet utviklet seg bedre enn ventet. Det blir riktignok nedgang i igangsettingen av nye boliger i år sammenliknet med 2013, men nedgangen ser nå ut til å begrense seg til ca. 10 %. I forrige rapport la vi til grunn 18 % fall i igangsettingen. ROT boligmarkedet er for tiden preget av reparasjonsarbeider etter at Oktober 2014 Utgitt i samarbeid med Prognosesenteret AS Side 5

Antall boliger, 1000 stk NELFO - Markedsrapport 2. halvår 2014 Nye boliger Innstramminger i bankenes utlånspolitikk bidro til at salget av både nye og brukte boliger falt høsten 2014. Selv om gitte igangsettingstillatelser holdt seg på et greit nivå og først viste tegn til nedgang i 2014, sørget det svake salget i siste del av fjoråret for at faktisk igangsetting av boliger kan bli vel 10 % lavere i år enn i fjor, og havne på ca. 27.000 enheter. Vi venter moderate igangsettingstall også i 2015, men ny økning i 2016, til 29.000. Årsaken til innstrammingen i bankenes utlån var nye og skjerpete regler for nivået på bankenes egenkapital, slik at de bedre kunne tåle dårlig tider med mye tap på utlån. Lavere vekst i utlånene gjorde det lettere å innfri de nye egenkapitalkravene. For å klare dette økte bankene også rentemarginene, og såpass mye at de raskt ble klar over faktisk genererte overskudd nok til å innfri de nye egenkapitalkravene selv med normal vekst i utlånene. Det er igjen blitt lettere å få boliglån, og finansieringssituasjonen er nå omtrent slik det var i 2011 og 2012. Markedet for nye boliger omfatter kun nye helårsboliger, og deles i eneboliger, småhus og leiligheter. Målt i antall boliger utgjør leiligheter rundt halvparten av nyboligmarkedet, mens eneboliger og småhus står for om lag en fjerdedel hver. Målt i kroner er derimot markedet for nye eneboliger betydelig større enn markedet for nye småhus. Markedet for nye leiligheter og småhus svinger som regel mer enn markedet for nye eneboliger, ettersom prosjektmarkedet er mer sensitivt for endringer i markedsutsiktene. Dette er fordi igangsetting ofte avhenger av forhåndssalg, og kravet til andel forhåndssolgte enheter vanligvis øker i usikre tider. Byggingen av nye eneboliger foregår i større grad i egenregi, og påvirkes mindre av konjunktursituasjonen. Det ble gitt igangsettingstillatelser til 30 450 nye boliger i 2013, som er en økning på ca. 0,9 % fra 2012. Det var Akershus som hadde sterkest vekst i igangsettingen i fjor, mens Sør-Trøndelag og Telemark gikk mest ned, etter uvanlig høy igangsetting i 2012. Investeringene i nye boliger økte med 4,2 % målt i faste priser i 2013, og verdien av boligproduksjonen var på om lag 64,2 mrd. kroner. Nye boliger, igangsetting, antall i 1000 Enebolig Småhus Leilighet Kilde: SSB, Prognosesenteret Stiplet linje viser prognose ved forrige rapport. Relativt sterk boligprisvekst indikerer at de økonomiske forutsetningene for etterspørsel etter nye boliger er til stede. Også demografiske forhold tilsier at den underliggende veksten i boligetterspørselen vil forbli høy selv om befolkningsveksten ser ut til å bli lavere enn tidligere ventet. Både befolkningsveksten og boligprisveksten er riktignok nokså ujevnt fordelt, og i mange fylker er prisforskjellen på nye og brukte eneboliger relativt stor. Videre kan nye garantibestemmelser få negativ virkning på produksjonskapasiteten til boligbyggerne fremover. Boligbyggerne må nå garantere for 5 % av salgssummen i 5 år ved overdragelse av en ny bolig til kjøper tidligere var kravet 3 % i 3 år. En del mindre boligbyggere har fått problemer med å oppfylle kravet, og avviklet boligproduksjonen sin. Vi venter likevel at det er rom for vekst i boligbyggingen, gjennom kapasitetsutvidelser i større foretak. SSBs månedsstatistikk for gitte igangsettingstillatelser til boliger viste likevel overraskende høye tall for alle sommermånedene. Starten på året var moderat, og noe under vår prognose på 25 000 boliger fra forrige rapport. Med de siste månedstallene derimot, ligger nå gitte igangsettingstillatelser akkumulert sett foran skjema for vår prognose fra mars i år de nærmer seg faktisk 2013-nivået. Salget av nye boliger er per august i ferd med å ta seg brukbart opp målt mot fjoråret, mens faktisk igangsetting fremdeles henger etter. I august var salget var 19 % høyere og igangsettingen 10 % lavere i enn tilsvarende måned i 2013. Investeringene i nye boliger vil med dagens prognoser for igangsettingen gå ned 18 16 14 12 10 8 6 4 2 0 Oktober 2014 Utgitt i samarbeid med Prognosesenteret AS Side 6

Byggareal, 1000 kvm NELFO - Markedsrapport 2. halvår 2014 med 7,8 % i 2014, til 59,2 mrd. 2013-kroner. Investeringsveksten vil bli svakt negativ også i 2015 (-1,3 %), før et oppsving i leilighetsproduksjonen trekker opp investeringene til 62,5 mrd. 2013-kroner i 2015. Boligproduksjonen ventes dermed å bli lavere enn i 2013 gjennom hele prognoseperioden. Nye yrkesbygg, igangsetting, 1000 kvm 3 500 3 000 2 500 2 000 1 500 1 000 500 0 Private næringsbygg Offentlige bygg Husholdningsbygg Kilde: SSB, Prognosesenteret Stiplet linje viser prognose ved forrige rapport. Nye yrkesbygg Etter tre år med en igangsetting på mellom 4,9 og 5 mill. kvm nye yrkesbygg i året, gikk igangsettingen ned til 4,7 mill. kvm i 2013 en nedgang fra året før på 4,6 %. Det var i hovedsak private næringsbygg som gikk ned. Årsaker til nedgangen er bl.a. svakere enn ventet vekst i detaljhandelen, stemningsskifte i petroleumssektoren samt noe vanskeligere finansielle rammevilkår for norske bedrifter. Prognosesenteret venter at det vil bli igangsatt rundt 4,75 mill. kvm med nytt yrkesbyggareal i 2014 en økning på 1,6 % fra 2013. Ettersom veksten i 2014 kan bli noe sterkere for byggtyper med høyere kvadratmeterpris, vil verdien av igangsatt areal derimot kunne øke med 4,8 % (målt i faste priser). I 2015 og 2016 venter vi en igangsetting av nye yrkesbygg på hhv. 4,85 (gir en årlig vekst på 2,1 %) og 4,65 mill. kvm (årlig nedgang på 4,1 %). Nedgangen i 2016 kommer først og fremst som et resultat av mer normal igangsetting av offentlige bygg, etter høy igangsetting de to foregående årene. Verdien av produksjonen av nye yrkesbygg i 2013 er anslått til 75,5 mrd. 2013-kroner. Investeringene i nye yrkesbygg er ventet å øke med 1,6 % i år. I 2015 og 2016 venter vi en vekst i investeringene på hhv. 7,6 % og - 2,8 %, målt i faste priser. Igangsettingen av private næringsbygg ventes å bli 2,3-2,4 mill. kvm i året i prognoseperioden, som er rundt en halv mill. kvm lavere enn i perioden 2010-2013. Investeringene i nye private næringsbygg var i størrelsesorden 39,4 mrd. 2013-kroner i fjor. Investeringene i nye offentlige bygg er anslått til rundt 19 mrd. kroner i 2013. Økt igangsetting av helse- og sosialbygg samt noen større kulturbyggprosjekter ventes å dra opp investeringene i nye offentlige bygg i prognoseperioden. Investeringene i bygg for husholdningene var på ca. 18 mrd. kroner i 2013. Nedgangen i boligbyggingen i år vil trolig føre til lavere igangsetting av boliggarasjer i starten av prognoseperioden. Etterspørselen etter nye yrkesbygg ventes å bli stabil og rimelig god de nærmeste årene, til tross for skremmeskuddene fra oljeselskapene om å investere mindre i nye felt og på oppgradering av eldre installasjoner og landanlegg. Situasjonen i Ukraina og begynnende handelskrig med Russland ser foreløpig ikke ut til å forstyrre norsk næringsliv med det første heller. Dessuten er det fortsatt god fart i befolkningsveksten, med tilhørende vekst i behovet for nye undervisnings- og helsebygg. Dermed blir det fortsatt høyt nivå på samlet aktivitet i yrkesbyggsektoren men noen særlig vekst fra det allerede høye nivået, blir det neppe. Oktober 2014 Utgitt i samarbeid med Prognosesenteret AS Side 7

Markedet for nye yrkesbygg omfatter alle bygg utenom helårsboliger og bygg for jordbruk, skogbruk og fiske. I tillegg til private næringsbygg og offentlige bygg, er boliggarasjer og fritidsboliger også definert som en del av yrkesbyggmarkedet i kategorien husholdningsbygg. De senere årene har det blitt igangsatt mellom 4,5 og 5 mill. kvm med yrkesbyggareal årlig i Norge, til en verdi av 70-80 mrd. kroner (ekskl. mva.) per år. Rundt halvparten av markedet, målt i kroner, er bygg for næringslivet, mens resten fordeler seg jevnt mellom offentlig sektor og husholdningene. Bygg for primærnæringene kommer på toppen av våre tall for yrkesbyggmarkedet med rundt ½ mill. kvm årlig. ROT bolig Reparasjoner etter naturskader ser ut til å få stadig større betydning for dette markedet. Slike reparasjoner sørget for kraftig vekst i ROT boligmarkedet i 2012, det var hele 5 % volumvekst. Med prisvekst i tillegg, ble det kanskje 8-9 % omsetningsvekst. Naturskadeomfanget fikk mindre betydning for aktiviteten i 2013, og markedsveksten uteble. Stormer og mye nedbør høsten og forvinteren 2013, samt skybrudd og flomskader i første del av 2014, sørger for økt reparasjonsbehov. Veksten i ROT-boligmarkedet kan bli på 4 % i år, før evt. prisstigning. Forutsatt et mer normalt reparasjonsbehov etter naturskader i 2015 enn i år, vil veksten i ROT boligmarkedet bli svak i 2015 trolig bare i størrelsesorden 1 %. Et stormfullt siste kvartal i år og i 2015 vil kunne endre på dette, men slike forhold kan ikke legges inn i prognosene. Vi legger til grunn «normal» vekst på 3 % i 2016. ROT-boligmarkedet omfatter renoverings- og vedlikeholdsarbeider samt ombygginger og tilbygg på eldre boliger. I 2013 har vi anslått verdien av dette markedet til 64 mrd. kr, fordelt på 47 mrd. kr for eneboliger, 9 mrd. kr for øvrige småhus og 8 mrd. kr for leilighetsbygg. Beregningene er basert på kvartalsvise undersøkelser av dette markedet i regi av Prognosesenteret. Muligens er markedet for ROT-arbeider på leilighetsbygg noe undervurdert i disse målingene, da undersøkelsene våre ikke får med alle aktiviteter hvor borettslag og sameier er tiltakshavere. Utviklingen i ROT-boligmarkedet bestemmes i hovedsak av konjunkturutsiktene for Norge og internasjonalt, flytteaktivitet, prisutviklingen i boligmarkedet, vekst i boligbestanden, kredittilgang og rentenivå, naturskader og politiske prioriteringer. Den viktigste indikatoren for hvordan ROT-boligmarkedet utvikler seg er etter vår vurdering veksten i privat konsum. Antall husholdninger er i vekst og boligmassen tilføres anslagsvis mellom 20 000 til 25 000 boliger netto i året, noe som fører til at vedlikeholdsbehovet over tid vil øke. Antall boligomsetninger og flyttinger påvirker ROT-etterspørselen, ettersom det ofte gjøres arbeider på en bolig i forbindelse med flytting. I tillegg ventes lave renter og fortsatt brukbar reallønnsvekst å bidra til bra etterspørselsvekst i ROT-boligmarkedet fremover. Med unntak av 2009, har ROT-boligmarkedet vokst hvert år siden 2000. I 2013 ble det imidlertid nullvekst i faste priser, hovedsakelig på grunn av at mye reparasjoner etter naturskader førte til ekstraordinært høyt nivå i 2012. I 2014 venter vi også relativt høy Oktober 2014 Utgitt i samarbeid med Prognosesenteret AS Side 8

vekst, ikke minst fordi det blir en kraftig vekst i reparasjonsarbeider etter naturskader sammenliknet med 2013. Foreløpige nasjonalregnskapstall for 1. og 2. kvartal indikerer dessuten at norsk økonomi går bedre enn det de fleste prognosene for 2014 har vist. Ved utgangen av 1. kvartal 2014 var byggebedriftenes ordrebeholdning av ROT-boligarbeider hele 20 % høyere enn ved utgangen av 1. kvartal 2013, ifølge SSB. SSBs produksjonsindekser for bygg og anlegg indikerer også kraftig vekst i ROT-arbeider på bygg i år. Volumveksten i ROT-boligmarkedet kan bli på hele 4 % i år. Omfanget av naturskadearbeider i 2015 og 2016 er selvsagt ukjent når dette skrives, men vi velger å anta at omfanget blir som i et «normalår». Dermed reduseres aktiviteten i denne delen av ROT-boligmarkedet i 2015, og da kan det bli nær nullvekst i det samlede ROT-boligmarkedet dette året. Vi legger allikevel til grunn 1 % vekst neste år og 3 % i 2016. ROT yrkesbygg Som for ROT boliger vil evt. økt naturskadeomfang øke trendveksten i dette markedet, selv om effekten kanskje blir noe mindre enn i ROT-boligmarkedet. Yrkesbygg har gjennomgående mer bestandige byggematerialer enn boliger, som ofte er trehus. Forutsatt færre naturskader i siste del av 2014 og i 2015 enn i foregående år, venter vi at volumveksten i ROT yrkesbyggmarkedet synker marginalt fra 2014 til 2015, til 3 %, og at dette er en veksttakt som også er representativ for 2016. ROT-yrkesbyggmarkedet omfatter renoverings- og vedlikeholdsarbeider samt ombygginger og tilbygg på eldre yrkesbygg. I 2013 har vi anslått verdien av dette markedet til ca. 69 mrd. kr, fordelt på 41 mrd. kr til private næringsbygg og 28 mrd. kr til offentlige bygg. ROT-arbeider tilknyttet eneboliger er det klart største segmentet i ROT-boligmarkedet, men andelen til leilighet vil trolig øke de neste tiårene det samme gjelder trolig større renoveringsarbeider i regi av andelslag. Enova endret sine støtteordninger i fjor, og Regjeringen har varslet at det skal legges frem en ordning for skattefradrag for enøk-investeringer for husholdningene senest i forbindelse med Statsbudsjettet 2015. Selv om skattefradraget på sikt vil erstatte støttetiltakene fra Enova, ventes det å kunne gi et løft i investeringene knyttet til energieffektivisering i den eksisterende boliger, både eneboliger og boligselskaper fremover. Utviklingen i ROT-markedet for det private næringslivets bygningsmasse, bestemmes i store trekk av konjunkturutviklingen. Konjunkturene styrer viktige drivere i dette markedet, som næringslivets lønnsomhet, bedriftenes flyttevirksomhet, strukturelle endringer i næringslivet etc. Av faktorer som ikke er direkte knyttet til konjunkturene, er aldersfordelingen av yrkesbyggmassen viktig. En ny og moderne bygningsmasse trenger naturlig nok mindre av renoverings- og vedlikeholdsarbeider enn en gammel bygningsmasse. Offentlige tiltak for å redusere for eksempel energibruken i bygninger vil også påvirke dette markedet. Etter sterk vekst i ROT-yrkesbyggmarkedet i 2012, ble veksten negativ i 2013 og markedet gikk ned med om lag 2 % i fjor. Nivået i 2013 var likevel 4 % høyere enn i 2011. Til tross for utsikter til noe svakere vekst i økonomien i 2014 og 2015, venter vi at majoriteten av Oktober 2014 Utgitt i samarbeid med Prognosesenteret AS Side 9

norske bedrifter vil klare seg godt. Svakere krone og tegn til svak bedring i norske eksportmarkeder i eurosonen kan bety at kapasitetsutnyttelsen i eksportrettet tradisjonell industri vil ta seg litt opp og øke ROTetterspørselen fra tradisjonell industri. Sysselsettingsveksten ventes å gå ned til 0,7 % neste år, omtrent halvparten av gjennomsnittet for de fire foregående årene. Fra en vekst i antall sysselsatte på rundt 30 000 personer årlig i perioden 2011-2014, ventes det nå en vekst på mellom 15 000 og 20 000 personer i 2015. Arealabsorbsjonen for kontoreiendom vil dermed mest sannsynlig bli noe lavere. Utsikter til litt svakere vekst i privat konsum fremover, samtidig som både internetthandel og nordmenns forbruk utlandet tiltar, tilsier at også at etterspørselen etter forretningsareal vil bli litt lavere enn i de foregående årene. Når arealledigheten øker blir det tøffere konkurranse om leietakerne, som isolert sett har en positiv effekt på ROT-etterspørselen. I sum ventes konjunkturutviklingen å virke nøytralt på etterspørselen etter ROT- yrkesbyggarbeider. Vi venter at ROT-yrkesbyggmarkedet vil vokse med i gjennomsnitt 3 % per år i perioden 2014-2016, målt i faste priser. Veksten i ROT-arbeider tilknyttet offentlige bygg kan bli noe sterkere enn for private næringsbygg vedlikeholdsetterslepet i den kommunale bygningsmassen er fortsatt betydelig, selv om det har minsket noe de siste årene. Markedet for ROT-arbeider tilknyttet husholdningsbygg, dvs. fritidsbygg og boliggarasjer, er ikke med i statistikken for ROT-yrkesbygg grunnet mangelfullt datagrunnlag. De siste årene har verdien av ROT-arbeider tilknyttet husholdningsbygg anslagsvis vært i størrelsesorden 9-10 mrd. kroner, der ROT-fritidsbygg utgjør det klart største segmentet med om lag 7-8 mrd. kroner. Oktober 2014 Utgitt i samarbeid med Prognosesenteret AS Side 10

Tabeller Antall igangsatte boliger, fordelt på byggtype Enebolig Småhus Leilighet I alt Endring å/å 2005 8 623 7 992 14 993 31 608 5,4 % 2006 7 988 8 220 17 106 33 314 5,4 % 2007 8 339 7 399 16 782 32 520-2,4 % 2008* 7 928 5 072 7 000 20 000-38,5 % 2009 8 969 4 953 5 826 19 748-1,3 % 2010 7 485 5 442 8 218 21 145 7,1 % 2011 8 209 6 514 13 012 27 735 31,2 % 2012 8 316 7 041 14 832 30 189 8,8 % 2013 8 399 7 096 14 955 30 450 0,9 % 2014 8 100 6 800 12 100 27 000-11,3 % 2015 8 300 7 050 11 900 27 250 0,9 % 2016 8 500 7 250 13 250 29 000 6,4 % Kilde: Prognosesenteret * Faktisk igangsetting iht. Prognosesenterets egen statistikk er benyttet i 2008 grunnet stort avvik mellom gitte igangsettingstillatelser og faktisk igangsetting. Igangsatt areal til yrkesbygg, 1000 kvm Private næringsbygg Offentlige bygg Husholdningsbygg I alt Endring å/å 2005 1 932 801 1 302 4 036 10,8 % 2006 2 251 877 1 359 4 487 11,2 % 2007 3 088 867 1 436 5 391 20,2 % 2008 3 169 942 1 384 5 495 1,9 % 2009 2 377 759 1 278 4 414-19,7 % 2010 2 684 874 1 452 5 010 13,5 % 2011 2 717 748 1 485 4 950-1,2 % 2012 2 578 839 1 482 4 899-1,0 % 2013 2 366 842 1 465 4 673-4,6 % 2014 2 460 970 1 320 4 750 1,6 % 2015 2 515 1 000 1 335 4 850 2,1 % 2016 2 385 875 1 390 4 650-4,1 % Kilde: Prognosesenteret Oktober 2014 Utgitt i samarbeid med Prognosesenteret AS Side 11

ROT boligmarkedet, NOK mrd., faste 2013-priser Enebolig Småhus Leilighet Total Endring å/å 2005 38,8 9,3 5,9 53,9 2,4 % 2006 42,4 7,9 6,3 56,5 4,8 % 2007 43,6 8,3 7,1 59,1 4,4 % 2008 44,6 8,6 7,3 60,4 2,3 % 2009 43,4 8,3 6,7 58,5-3,2 % 2010 44,0 8,5 7,0 59,5 1,7 % 2011 44,8 8,7 7,2 60,7 2,0 % 2012 47,2 9,1 7,5 63,8 5,1 % 2013 47,2 9,1 7,5 63,8 0,1 % 2014 49,3 9,4 7,8 66,4 4,0 % 2015 49,4 9,6 8,0 67,0 1,0 % 2016 50,9 9,9 8,3 69,1 3,0 % Kilde: Prognosesenteret ROT yrkesbyggmarkedet, NOK mrd., faste 2013-priser Private næringsbygg Offentlige bygg I alt Endring å/å 2005 34,3 17,3 51,6-0,5 % 2006 34,4 17,2 51,5-0,1 % 2007 36,9 18,1 55,0 6,8 % 2008 38,2 19,3 57,5 4,5 % 2009 38,4 27,0 65,4 13,6 % 2010 38,8 26,1 64,9-0,8 % 2011 39,6 26,6 66,2 2,0 % 2012 41,9 28,2 70,1 6,0 % 2013 41,0 27,7 68,7-2,0 % 2014 42,5 29,0 71,4 4,0 % 2015 43,6 30,0 73,6 3,0 % 2016 44,8 31,0 75,8 3,0 % Kilde: Prognosesenteret Byggemarkedet totalt, investeringer/verdi, mrd. NOK, faste 2013-priser Nye boliger (investeringer) Nye yrkesbygg (investeringer) ROT boliger ROT Yrkesbygg Totalt Endring å/å 2005 61,8 61,2 53,9 51,6 228,5 5,5 % 2006 65,8 72,4 56,5 51,5 246,4 7,8 % 2007 66,8 88,7 59,1 55,0 269,6 9,4 % 2008 50,3 97,7 60,4 57,5 265,9-1,3 % 2009 44,9 78,7 58,5 65,4 247,5-6,9 % 2010 44,2 78,1 59,5 64,9 246,6-0,3 % 2011 56,0 80,1 60,7 66,2 263,0 6,6 % 2012 61,6 79,8 63,8 70,1 275,3 4,7 % 2013 64,2 75,5 63,8 68,7 272,2-1,1 % 2014 59,2 76,7 66,4 71,4 273,7 0,6 % 2015 58,4 82,5 67,0 73,6 281,6 2,9 % 2016 62,5 80,2 69,1 75,8 287,6 2,1 % Kilde: Prognosesenteret Oktober 2014 Utgitt i samarbeid med Prognosesenteret AS Side 12

Mrd. kr. i faste priser Endring å/å NELFO - Markedsrapport 2. halvår 2014 Markedene for tekniske fag Elektromarkedet Omsetningen i elektromarkedet økte med 4,6 % i 2013. Justert for prisvekst gikk derimot volumet av elektroarbeider ned med om lag 1 %. Elektrobedriftene omsatte for rundt 43,8 mrd. kroner (ekskl. mva.) i 2013, hvorav anslagsvis 29,8 mrd. kroner var tilknyttet bygge- og anleggsvirksomhet. Elektro tilknyttet bygg falt med om lag 2 % i fjor (målt i faste priser), bl.a. som følge av en nedgang i ROT-yrkesbyggsegmentet, etter svært høy vekst året før. Lavere boligbygging i år og nedgang i igangsatt yrkesbyggareal i fjor ventes å føre til nullvekst i elektroarbeider tilknyttet bygg i 2014. Elektromarkedet i alt ventes å vokse med 0,6, 1,9 og 3 % i perioden 2014-2016. vært betydelig høyere enn både veksten i byggekostnadene og den generelle lønns- og prisveksten i norsk økonomi lengre tid. Elektromarkedet for bygg per segment, 2013 ROT yrkesbygg 30 % ROT boliger 26 % Nye boliger 14 % Nye yrkesbygg 30 % 60 50 40 30 20 10 0 Elektromarkedet. Omsetning i mrd. 2013-kroner 44,0 42,6 5,6 % 44,2 43,8 44,1 44,9 46,3 3,8 % -0,9 % 0,6 % 1,9 % 3,0 % Elektromarkedet er her målt ved omsetning i elektroinstallasjonsbedrifter (ekskl. mva.). I tillegg til byggrelaterte elektroarbeider, inkluderer tallene verdien av elektroinstallasjon tilknyttet anlegg samt bygging av skip og plattformer. På bakgrunn av data fra Statistisk sentralbyrå og beregninger gjort av Prognosesenteret kan vi dele elektromarkedet inn i elektro tilknyttet bygg (nybygg og ROT), anlegg og elektro tilknyttet andre markeder (herunder bygging av skip og plattformer). Elektroinstallasjon tilknyttet byggearbeider er det klart største segmentet. Prisene på elektrikerarbeider inkl. materialer, målt ved SSBs byggekostnadsindeks for boligblokk, steg med 5,6 % i 2013. Prisveksten på elektroarbeider har 8% 6% 4% 2% 0% -2% -3,2 % -4% 2010 2011 2012 2013 2014 2015 2016 Andre elektroarbeider (offshore, skip mv.) Elektroarbeider tilknyttet BA Endring å/å, h.a. Kilde: Prognosesenteret Kilde: Prognosesenteret Byggemarkedene har utviklet seg bedre enn ventet hittil i år, og vi venter ikke lenger nedgang i elektromarkedet i 2014. Vårt anslag viser nå en vekst på 0,6 %, målt i faste priser. Vi har lagt til grunn samme vekst i kategorien «andre elektroarbeider» som for elektro tilknyttet bygg. Basert på den forventede utviklingen i bygge- og anleggsmarkedene fremover, ligger elektromarkedet an til å vokse med 1,9 % i 2015 og 3 % i 2016, i faste priser. Gitt en årlig prisvekst på 3-4 %, vil elektromarkedet målt i løpende priser kunne øke med mellom 3 og 7 % årlig i perioden 2014-2016. Offshore-relaterte investeringer ventes å gå noe ned neste år (-7,5 %), men ventes likevel å forbli ved rimelig høye nivåer fremover. Ifølge oljeselskapenes egne anslag kan det bli vekst i petroleumsinvesteringene igjen i 2016, men for tiden er sektoren og leverandørnæringene preget av pessimisme og nedskjæringer. Utviklingen for elektroarbeider tilknyttet offshorevirksomhet er derfor usikker, og kan bli svakere enn det som er lagt til grunn i denne rapporten. I prognosene holdes vareforbruk per kvm og materialkvalitet konstant. Dersom forbruket av elektroprodukter per kvm i gjennomsnitt skulle øke i tiden fremover, vil veksten i elektromarkedet kunne bli noe høyere enn anslått. Ettersom elektroinstallasjoner Oktober 2014 Utgitt i samarbeid med Prognosesenteret AS Side 13

skal tilfredsstille oppdaterte elektroforskrifter samt at andelen bygg som oppføres etter TEK10-standard og høyere er økende, er det ikke urealistisk å vente at vareforbruk per kvm vil ta seg opp. Hvor mye en slik utvikling vil utgjøre i kroner og øre er vanskelig å spå, men bidraget kan bli betydelig. 32 % Elektromarkedet 2013, fordelt på segment Elektro i bygg Elektro i anlegg Annet elektro (offshore, skip mv.) Fordelingen av omsetning tilknyttet elektroinstallasjon på ulike segmenter i elektromarkedet er basert på Prognosesenterets målinger av verdien av elektroarbeider tilknyttet bygg. Deretter benyttes nøkkeltall for elektroarbeider sin andel av produksjonen av bl.a. anlegg og skip & plattformer til å fordele resterende omsetning på de øvrige segmentene anslaget for andelene til de ulike delmarkedene er derfor usikre. Annet elektro er beregnet med utgangspunkt i statistikken for omsetning innen bygging av skip og plattformer fra SSB. 61 % 7 % Kilde: Prognosesenteret Oktober 2014 Utgitt i samarbeid med Prognosesenteret AS Side 14

Tabeller Tabellen under viser utviklingen i den delen av elektromarkedet som er tilknyttet bygg (nybygg og ROT), der tallene viser kostnader tilknyttet arbeidskraft og materialer på sterk- og svakstrøm samlet, målt i faste priser og uten mva. Prognosene er basert på forventet utvikling i byggemarkedene og sammensetningen av byggtyper. Elektromarkedet tilknyttet bygg (ekskl. primærnæringsbygg) per fylke, mill NOK, faste 2013-priser Fylke 2010 2011 2012 2013 2014 2015 2016 Østfold 1 209 1 174 1 255 1 564 1 275 1 275 1 359 Akershus 2 194 2 373 2 674 2 489 3 011 2 682 2 833 Oslo 1 987 2 359 2 847 2 541 2 475 2 431 2 601 Hedmark 987 919 1 020 1 098 1 129 1 065 1 086 Oppland 1 061 1 041 1 087 1 031 1 015 1 038 1 106 Buskerud 1 380 1 311 1 350 1 410 1 429 1 445 1 456 Vestfold 1 064 1 015 1 096 1 079 1 157 1 184 1 203 Telemark 974 993 972 912 883 947 1 029 Aust-Agder 648 772 681 695 704 682 708 Vest-Agder 1 082 1 036 1 303 1 126 1 059 1 069 1 138 Rogaland 2 575 2 621 2 588 2 728 2 550 2 621 2 672 Hordaland 2 425 2 611 2 539 2 462 2 324 2 626 2 565 Sogn og Fjordane 565 530 656 527 570 574 584 Møre og Romsdal 1 433 1 317 1 498 1 393 1 485 1 425 1 451 Sør-Trøndelag 1 430 1 569 1 674 1 785 1 728 1 789 1 680 Nord-Trøndelag 628 615 616 675 667 660 694 Nordland 1 065 1 106 1 145 1 125 1 143 1 168 1 215 Troms 668 768 900 783 820 907 965 Finnmark 391 347 385 354 357 475 462 Norge 23 765 24 477 26 289 25 777 25 782 26 062 26 807 Prosentvis endring å/å -4,4 % 3,0 % 7,4 % -1,9 % 0,0 % 1,1 % 2,9 % Kilde: Prognosesenteret Elektromarkedet totalt fordelt på segment, mill NOK, faste 2013-priser Markedssegment 2010 2011 2012 2013 2014 2015 2016 Bygg 23 765 24 477 26 289 25 777 25 782 26 062 26 807 Primærnæringsbygg 906 835 816 843 806 793 801 Anlegg 2 611 2 762 2 938 3 151 3 350 3 658 3 812 Elektro til bygg og anlegg 27 282 28 074 30 042 29 770 29 937 30 513 31 420 Prosentvis endring å/å 2,9 % 7,0 % -0,9 % 0,6 % 1,9 % 3,0 % Elektro tilknyttet skip og offshore 8 171 10 095 12 265 13 661 11 145 11 359 11 697 Annet elektro 8 557 4 450 1 914 391 2 986 3 043 3 134 Elektro til skip, offshore mv 16 728 14 545 14 178 14 052 14 131 14 402 14 831 Prosentvis endring å/å -13,1 % -2,5 % -0,9 % 0,6 % 1,9 % 3,0 % Elektromarkedet totalt 44 010 42 618 44 221 43 822 44 068 44 915 46 250 Prosentvis endring å/å -3,2 % 3,8 % -0,9 % 0,6 % 1,9 % 3,0 % Kilde: SSB, Prognosesenteret Oktober 2014 Utgitt i samarbeid med Prognosesenteret AS Side 15

Kalkulasjonspriser for tekniske fag Tabellene nedenfor viser tekniske fag sin andel av kalkulasjonspris per kvm for nybygg for et utvalg byggtyper, samt endring i kalkulasjonsprisene fra foregående år. Kalkulasjonspriser for årene 1998, 2011, 2012, 2013 og 2014 er hentet fra Holte kalkulasjonsnøkkel. Kalkulasjonsnøkkelen er et kalkyleverktøy for utarbeidelse av kostnadsoverslag for både nybygg og rehabilitering, og går ned på bygningsdeler iht. NS 3451 (bygningsdelstabellen). Kolonnen lengst til høyre i tabellene under viser årlig prosentvis endring i kalkulasjonspris per kvm for de ulike kostnadskomponentene, som inkluderer både endringer i vareforbruk og priser. Eksempel 1: Enebolig i skrått terreng (2 etasjer, ca 130 kvm BTA ) 1998 2011 2012 2013 2014 %-endring 13/14 Kalkulasjonspris huskostnad per kvm, ekskl. felleskostnader 5 996 12 079 12 714 12 914 13 348 3,4 % Fordeling på fag*: Bygning 73 % 73,6 % 73,5 % 72,9 % 72,9 % 3,3 % Tekniske installasjoner: 27 % 26,4 % 26,5 % 27,1 % 27,1 % 3,5 % VVS Sanitær og vannbåren varme** 7 % 11,7 % 11,6 % 11,8 % 11,7 % 1,9 % VVS Ventilasjon og kjøling 2 % 2,1 % 2,1 % 2,2 % 2,1 % 1,8 % Elektro 12 % 8,2 % 8,4 % 8,6 % 8,8 % 5,8 % Tele & Automatisering 3 % 2,5 % 2,5 % 2,6 % 2,6 % 5,7 % Andre installasjoner (f.eks. pipe) 3 % 1,9 % 1,9 % 1,9 % 1,9 % 1,2 % Eksempel 2: Boligblokk, oppgang (6 etasjer, 35 seksjoner, ca. 4 400 kvm BTA) 1998 2011 2012 2013 2014 %-endring 13/14 Kalkulasjonspris huskostnad per kvm, ekskl. felleskostnader 6 530 11 320 11 760 11 738 12 112 3,2 % Fordeling på fag*: Bygning 82 % 71,1 % 71,2 % 70,7 % 70,7 % 3,3 % Tekniske installasjoner: 18 % 28,9 % 28,8 % 29,3 % 29,3 % 3,0 % VVS Sanitær og vannbåren varme** 5 % 11,6 % 11,7 % 12,1 % 12,0 % 1,9 % VVS Ventilasjon og kjøling 3 % 2,4 % 2,4 % 2,5 % 2,5 % 2,0 % Elektro 6 % 7,2 % 7,2 % 7,5 % 7,7 % 6,0 % Tele & Automatisering 2 % 2,3 % 2,3 % 2,4 % 2,5 % 5,7 % Andre installasjoner (f.eks. heis) 2 % 5,4 % 5,2 % 4,8 % 4,6 % 0,0 % Eksempel 3: Kontorbygg (3 etasjer, ca. 1 900 kvm BTA, 64 arbeidsplasser) 1998 2011 2012 2013 2014 %-endring 13/14 Kalkulasjonspris huskostnad per kvm, ekskl. felleskostnader 7 033 12 324 12 669 12 620 12 861 1,9 % Fordeling på fag*: Bygning 66 % 64,7 % 64,1 % 62,6 % 62,2 % 1,2 % Tekniske installasjoner: 34 % 35,3 % 35,9 % 37,4 % 37,8 % 3,1 % VVS Sanitær og vannbåren varme** 3 % 8,2 % 8,3 % 8,6 % 8,6 % 1,9 % VVS Ventilasjon og kjøling 11 % 9,4 % 9,5 % 10,0 % 10,0 % 2,0 % VVS Sprinkler 2 % 2,1 % 2,2 % 2,3 % 2,2 % 1,8 % Elektro 12 % 8,5 % 8,9 % 9,3 % 9,7 % 6,0 % Tele & Automatisering 2 % 2,7 % 2,7 % 2,9 % 3,0 % 5,8 % Andre installasjoner (f.eks. heis) 4 % 4,3 % 4,2 % 4,4 % 4,4 % 0,4 % Oktober 2014 Utgitt i samarbeid med Prognosesenteret AS Side 16

Eksempel 4: Hotell (12 etasjer, ca 20 400 kvm BTA, antall sengeplasser 580) 1998 2011 2012 2013 2014 %-endring 12/13 Kalkulasjonspris huskostnad per kvm, ekskl. felleskostnader 7 982 12 888 13 242 13 346 13 626 2,1 % Fordeling på fag*: Bygning 65 % 60,4 % 59,6 % 58,4 % 57,9 % 1,3 % Tekniske installasjoner: 35 % 39,6 % 40,4 % 41,6 % 42,1 % 3,1 % VVS Sanitær og vannbåren varme** 7 % 11,9 % 12,1 % 12,5 % 12,4 % 1,9 % VVS Ventilasjon & kjøling 9 % 8,6 % 8,7 % 9,0 % 9,0 % 1,9 % VVS Sprinkler 2 % 2,0 % 2,0 % 2,1 % 2,1 % 1,8 % Elektro 9 % 9,1 % 9,5 % 9,8 % 10,2 % 5,9 % Tele & Automatisering 4 % 4,3 % 4,4 % 4,6 % 4,8 % 6,0 % Andre installasjoner (f.eks. heis) 4 % 3,6 % 3,6 % 3,7 % 3,6 % 0,2 % Eksempel 5: Sykehus (7 etasjer, ca 4 100 kvm BTA) 2010 2011 2012 2013 2014 %-endring 13/14 Kalkulasjonspris huskostnad per kvm, ekskl. felleskostnader 21 195 22 333 23 118 23 602 24 224 2,6 % Fordeling på fag*: Bygning 54 % 54,1 % 53,4 % 52,4 % 52,1 % 2,0 % Tekniske installasjoner: 46 % 45,9 % 46,6 % 47,6 % 47,9 % 3,3 % VVS Sanitær og vannbåren varme** 8 % 7,7 % 7,7 % 7,8 % 7,8 % 1,8 % VVS Ventilasjon og kjøling 14 % 15,1 % 15,1 % 15,4 % 15,3 % 4,1 % VVS Sprinkler og gass 3 % 2,9 % 2,9 % 2,9 % 2,9 % 2,0 % Elektro 11 % 10,6 % 11,1 % 11,6 % 11,9 % 5,9 % Tele & Automatisering 7 % 6,8 % 6,9 % 7,0 % 7,2 % 5,6 % Andre installasjoner (f.eks. heis) 3 % 3,0 % 2,9 % 2,9 % 2,8 % 0,0 % * Beregnet i % av huskostnad ekskl. felleskostnader till rigging, byggeplassadm., mv. ** I de tilfeller det installeres vannbåren varme beregner Holte at det utgjør ca 5% av total huskostnad. Dersom el-varme velges, er det beregnet å utgjøre ca. 1,5% av total huskostnad. Oktober 2014 Utgitt i samarbeid med Prognosesenteret AS Side 17

Statistikk for bygg og anlegg Omsetningsstatistikk Tabellen nedenfor viser årlig omsetning (uten mva.) målt i løpende priser for bedrifter registrert i Brønnøysund på hhv. bygge- og anleggsvirksomhet, elektroinstallasjon og VVS-arbeid. Omsetning innen BA, elektrisk installasjonsarbeid og VVS. Mrd. kr. i løpende priser Omsetning (ekskl. mva) i mrd. NOK Endring å/å Bygge- og anleggsvirksomhet Elektrisk installasjonsarbeid VVSarbeid Bygge- og anleggsvirksomhet Elektrisk installasjonsarbeid VVSarbeid 2007 279,0 34,2 28,3 19,8 % 18,1 % 19,6 % 2008 307,7 37,3 31,9 10,3 % 9,2 % 12,7 % 2009 275,0 37,2 29,0-10,6 % -0,3 % -9,3 % 2010 276,4 36,1 27,8 0,5 % -2,9 % -4,2 % 2011 310,5 37,6 30,8 12,4 % 4,0 % 11,1 % 2012 347,5 41,2 33,6 11,9 % 9,7 % 8,9 % 2013 369,2 43,1 35,6 6,2 % 4,6 % 6,0 % Kilde: SSB Etter sterk vekst i omsetningen i bygg- og anleggsvirksomhetene totalt de to foregående årene, bremset oppgangen i 2013 justert for prisvekst var omsetningen i BA-virksomheten sett under ett bare anslagsvis 0,5 % høyere enn i 2012. Ifølge SSBs byggekostnadsindeks for boligblokk har prisveksten på elektrikerarbeider vært betydelig sterkere enn for VVS-arbeider de siste årene. Dersom byggekostnadsindeksen har vært representativ for den generelle prisutviklingen på elektrisk installasjonsarbeid, falt omsetningsvolumet med rundt 1 % i 2013. Omsetningsvolumet er mengden av produserte varer og tjenester. VVS-bedriftene ser derimot ut til å ha økt produksjonen i 2013 sammenliknet med året før, med en vekst i omsetningen på 6 % og en byggekostnadsvekst på 2,6 % som gir en anslått volumvekst i fjor på rundt 3 %. Figurene viser omsetning per termin i løpende priser for hhv. elektroinstallasjons- og VVS-bedrifter i alt. Oktober 2014 Utgitt i samarbeid med Prognosesenteret AS Side 18

Lønnsstatistikk Tabellen under viser gjennomsnittlig månedslønn i bygge- og anleggsvirksomhet per 1. september 2012 og 2013, målt av Statistisk sentralbyrå. Legg merke til at tallene er brutto og eksklusive arbeidsgiveravgift. Håndverkere er den største yrkesgruppen innen bygg og anleggssektoren. Gjennomsnittlig månedslønn for rørleggere og VVS-montører økte med 1,4 % fra 2012 til 2013, mens elektrikere og elektronikere hadde en gjennomsnittlig vekst i månedslønningene på 4,1 % i samme periode. Ansatte i bygge- og anleggsvirksomheten hadde samlet sett en årslønnsvekst på i gjennomsnitt 3,2 % i fjor. Gjennomsnittlig månedslønn, bygg og anlegg, heltidsansatte Næring/yrkesgruppe Gjennomsnittlig lønn Avtalt lønn 2012 2013 Endring å/å 2012 2013 Endring å/å Yrker i alt 37 200 38 400 3,2 % 35 800 36 700 2,5 % Lederyrker 58 200 60 300 3,6 % 55 900 57 700 3,2 % Akademiske yrker 53 000 55 800 5,3 % 51 100 53 400 4,5 % Høyskoleyrker 45 900 47 900 4,4 % 44 100 45 800 3,9 % Kontor- og kundeserviceyrker 35 500 36 500 2,8 % 34 700 35 600 2,6 % Håndverkere totalt 34 000 35 100 3,2 % 32 600 33 400 2,5 % Rørleggere 35 400 35 900 1,4 % 34 400 34 700 0,9 % Elektrikere mv. 34 400 35 800 4,1 % 33 000 34 100 3,3 % Energimontører 32 500 34 200 5,2 % 31 100 32 100 3,2 % Kilde: SSB Oktober 2014 Utgitt i samarbeid med Prognosesenteret AS Side 19

Registrert arbeidsledighet Tall for august 2014 viser at arbeidsledighetsraten i det norske arbeidsmarkedet samlet sett er på 2,9 %, målt ved registrert ledighet fra NAV. Målt ved utvalgsundersøkelsen AKU er ledigheten på 3,3 % i årets 2. kvartal. Arbeidsledighetsraten er antall arbeidsledige, delt på antall personer i arbeidsstyrken. Arbeidsledighetsraten i bygge- og anleggsnæringen (målt ved registrert ledighet fra NAV) har til og med august i år vært på gjennomsnittlig 4,7 % sesongjustert. Sesongjustering betyr at man tar vekk gjentagende mønstre som skyldes sesongvariasjoner fra data, slik at det blir lettere å tolke endringer fra en periode til en annen. Arbeidsledigheten blant elektrikere og rørleggere er betydelig lavere enn gjennomsnittet for hele bygge- og anleggsnæringen. Gjennomsnittlig arbeidsledighet hittil i år, blant elektrikere og rørleggere, er på hhv. 1,6 og 2,9 %. Disse ratene har ikke blitt sesongjustert, fordi det er relativt lite sesongvariasjon i ledighet for elektrikere og rørleggere. Yrke 2007 2008 2009 2010 2011 2012 2013 Hittil i år Antall hittil i år (gjennomsnitt) Elektrikere 0,5 % 0,5 % 1,8 % 2,4 % 1,6 % 1,4 % 1,3 % 1,6 % 464 Rørleggere 0,8 % 1,0 % 2,9 % 3,7 % 3,0 % 2,4 % 2,8 % 2,9 % 443 BA i alt 1,8 % 2,2 % 5,0 % 5,3 % 4,4 % 3,9 % 4,5 % 4,7 %* 9 767 * Sesongjustert Kilde: NAV, Prognosesenteret Produksjonsindekser SSBs produksjonsindeks viser endringer i volumet av bygge- og anleggsarbeider, dvs. det som blir produsert. Den ujusterte produksjonsindeksen er preget av store sesongvariasjoner, og endrer seg mye fra et kvartal til et annet. Ved å se på en beregnet trend får man et bedre bilde av produksjonsutviklingen. Indeksens basisår er 2010 (indeks 100), som betyr at produksjonen av bygg og anlegg i 1. kvartal 2014 (indeks 121,7 for trend) var rundt 22 % høyere enn i 2010. Produksjonsindeksen for bygg og anlegg falt med rundt 10 % mellom 2008 og 2010, men har tatt seg kraftig opp igjen fra 2011 til i dag. Produksjonen i anleggssektoren har steget raskere enn byggproduksjonen de senere årene. Produksjonen av nybygg har også økt de siste årene og viste spesielt sterk vekst i 4. kvartal i fjor, men er fortsatt rundt 8 % lavere enn i toppåret 2007. Produksjonsindeksen for rehabiliteringsarbeider har hatt en langt mer stabil utvikling, og var i 2013 ca. 18 % høyere enn i 2007. Produksjonen i anleggssektoren har til sammenlikning økt med hele 30 % i samme periode. Oktober 2014 Utgitt i samarbeid med Prognosesenteret AS Side 20

Prosent NELFO - Markedsrapport 2. halvår 2014 Ordrestatistikk Indeksen for ordrereserver viser utviklingen i samlet verdi av alle inngåtte, ikke-fullførte ordre i bygge- og anleggsbedriftene ved utgangen av hvert kvartal, målt i løpende priser. For påbegynte ordre beregnes en restverdi av ordren på tidspunktet, slik at ordrereservene gir en indikasjon på hvor mye bygge- og anleggsarbeider som ligger i løypa i tiden fremover. Siste observasjon er 2. kvartal 2014. Ordrereservene for både boligbygg og yrkesbygg gikk kraftig ned under finanskrisen i 2008 og 2009, men har siden den gang tatt seg opp igjen. Tilgangen på nye ordre til boligbygg har imidlertid gått ned det siste året, og dermed har også ordrereservene gått ned. Nedgangen kommer imidlertid fra et høyt nivå, jf. figur. Vi venter vekst i tilgang og reserver i de to siste kvartalene av 2014. Yrkesbygg har hatt en litt annen utvikling enn boliger ordretilgangen var moderat gjennom 2013 og i 1. kvartal 2014, men gjorde byks i 2. kvartal. 2014. Det førte også til sterk vekst i ordrereservene fra utgangen av 1. kvartal til utgangen av 2. kvartal. Det indikerer høy produksjon av nye yrkesbygg i ste halvdel av 2014 og inn i 2015. Ordresituasjonen for boliger og yrkesbygg samlet sett er dermed rimelig god, og kan bli ytterligere forbedret i siste halvdel av 2014. Mengden av boliger og yrkesbygg under arbeid ved utgangen av juli var litt lavere enn for ett år siden, men også dette kan endre seg i siste del av 2014. Ordrereservene for anlegg har økt kraftig de siste årene, som følge av økte investeringer i vei- og energianlegg. Ved utgangen av 2. kvartal var ordrereservene 11 % høyere enn for et år siden. Ordretilgangen for anlegg er mindre avhengig av konjunkturutviklingen enn for bygg, ettersom det offentlige står for mye av etterspørselen. Byggekostnadsindekser Byggekostnadsindeksen for boligblokk fra SSB er en input-prisindeks, som måler utviklingen i entreprenørenes kostnader per enhet arbeidskraft, materialer, utstyr, transport, energi etc. Andre kostnadskomponenter som påvirker kjøperprisen på det ferdige bygget, som endringer i byggekvalitet/materialvalg, hovedentreprenørenes fortjenestemarginer, tomt, arkitektkostnader mv., blir ikke hensyntatt i en byggekostnadsindeks. Byggekostnadsindeks for boligblokk, Elektrikerarbeid. Tolvmånedersvekst Boligblokk i alt Elektrikerarbeid i alt Elektrikerarbeid, materialer 18% 16% 14% 12% 10% 8% 6% 4% 2% 0% Kilde: SSB Oktober 2014 Utgitt i samarbeid med Prognosesenteret AS Side 21

Prosent Prosent NELFO - Markedsrapport 2. halvår 2014 Veksten i byggekostnadsindeksene for elektrikerarbeid har gjennomgående vært høyere enn veksten i byggekostnadene for boligblokk i alt. Hovedårsaken til den høye veksten er først og fremst kraftig vekst i materialprisene, som ifølge byggekostnadsindeksen har mer enn doblet seg de siste 10 årene. Ettersom byggekostnadsindeksen benytter samme referansevarer og samme vektgrunnlag, skyldes ikke veksten endringer i materialkvalitet eller sammensetning, kun økte priser. I løpet av 2013 og første del av 2014 har imidlertid prisveksten på materialer vist tegn til å avta. I 2013 gjaldt det spesielt prisene på rørleggermaterialer, som bare steg med 2,1 % dette året. Prisene på materialer tilknyttet elektrikerarbeid steg med 7 % i fjor. Disse tendensene har fortsatt i 2014. Fra august 2013 til august 2014 steg prisene på rørleggermaterialer med bare 0,6 %. Materialer tilknyttet elektrikerarbeid steg med 6,8 %. Boligblokk i alt Byggekostnadsindeks for boligblokk, Rørleggerarbeid. Tolvmånedersvekst Rørleggerarbeid, i alt Rørleggerarbeid, materialer 16% 14% 12% 10% 8% 6% 4% 2% 0% Veksten i kostnadene tilknyttet elektriker- og rørleggerarbeid i alt i byggekostnadsindeksen for boligblokk steg med hhv. 2,6 og 5,6 % i 2013, mens veksten i byggekostnadsindeksen for boligblokk i alt var på 2,9 %. Byggekostnadsindeks for rørleggerarbeid i kontor og forretningsbygg. Tolvmånedersvekst Rørleggerarbeid i alt Sanitærinstallasjoner Varmeinstallasjoner 12% 10% Indeksen for rørleggerarbeid i kontor- og forretningsbygg viser at enhetskostnadene tilknyttet sanitærinstallasjoner har økt mer enn tilsvarende kostnader for varmeinstallasjoner de siste årene. 8% 6% 4% 2% 0% -2% Kilde: SSB Kilde: SSB Oktober 2014 Utgitt i samarbeid med Prognosesenteret AS Side 22

1.kv11 2.kv11 3.kv11 4.kv11 1.kv12 2.kv12 3.kv12 4.kv12 1.kv13 2.kv13 3.kv13 4.kv13 1.kv14 2.kv14 3.kv14 Nettotall Prosent 1.kv11 2.kv11 3.kv11 4.kv11 1.kv12 2.kv12 3.kv12 4.kv12 1.kv13 2.kv13 3.kv13 4.kv13 1.kv14 2.kv14 3.kv14 Nettotall Prosent 1.kv11 2.kv11 3.kv11 4.kv11 1.kv12 2.kv12 3.kv12 4.kv12 1.kv13 2.kv13 3.kv13 4.kv13 1.kv14 2.kv14 3.kv14 Nettotall Prosent NELFO - Markedsrapport 2. halvår 2014 Næringslivets økonomibarometer Undersøkelsen som er grunnlaget for Næringslivets økonomibarometer utarbeides av NHO og TNS Gallup. Hvert kvartal blir svarene fra 2 000 daglige ledere og økonomiansvarlige i NHO sine medlemsbedrifter presentert i Økonomibarometeret. Undersøkelsen er representativ for NHO sin medlemsmasse på landsbasis. Utvalget som svarer på undersøkelsen vektes av TNS Gallup etter landsforeninger og antall årsverk, og justeres for frafall/svarprosent. Resultatene som presenteres i denne rapporten kommer fra utvalget som representerer landsforeningen Norsk Teknologi. Lands- og bransjeforeninger er et underutvalg i undersøkelsen og bør derfor tolkes med varsomhet grunnet potensielt store feilmarginer selv store svingninger fra kvartal til kvartal er ikke nødvendigvis signifikante. Det er derfor mer hensiktsmessig å tolke resultatene ved å se på trend over flere kvartaler. For mer informasjon og selve undersøkelsen, gå til http://okonomibarometer.no. Figurene nedenfor viser respondentenes/medlemmenes opplevelse av markedssituasjonen på tidspunktet, forventninger til sysselsettingen i inneværende år samt forventninger til ansettelser i egen bedrift i inneværende og neste år. Svaralternativene god/bedring/økning, tilfredsstillende/uendret og dårlig/lavere/nedgang resulterer i et nettotall i intervallet ±100 (antall positive, minus antall negative). Et nettotall over 0 representerer et positivt sentiment blant respondentene, og omvendt jo høyere nettotallet er, jo mer positiv er respondentenes vurdering. 50 40 30 20 10 0-10 -20-30 -40-50 Norsk Teknologi: Markedssituasjonen nå Dårlig Tilfredsstillende God Netto 100 90 80 70 60 50 40 30 20 10 0 Kilde: NHOs Økonomibarometer Majoriteten av medlemmene svarte per 3. kvartal 2014 at markedssituasjonen i dag er god eller tilfredsstillende, men andelen som mener den er dårlig har vært litt høyere de siste 3 kvartalene enn i 2013. Nettotallet for markedsutsiktene har tatt seg bra opp de to siste kvartalene, etter å ha vist en fallende tendens i 2013 og 1. kvartal 2014. 50 40 30 20 10 0-10 -20-30 -40-50 NT: Markedsutsikter, neste 6-12 mnd. 100 90 80 70 60 50 40 30 20 10 0 Forverring/Nedgang Uendret Bedring/Økning Netto Kilde: NHOs Økonomibarometer Andelen som forventer at sysselsettingen vil øke eller forbli uendret i inneværende år utgjorde 78 % i 3. kvartal 2014. Utviklingen i nettotallet viser imidlertid at forventningene til sysselsetting i bransjen har avtatt det siste året. 50 40 30 20 10 0-10 -20-30 -40-50 NT: Sysselsetting, forventninger kommende år 100 90 80 70 60 50 40 30 20 10 0 Forverring/Nedgang Uendret Bedring/Økning Netto Kilde: NHOs Økonomibarometer Medlemsbedriftene i Norsk teknologi venter i gjennomsnitt en økning i antall ansatte i 2014 på 2,7 %, og deretter en økning på 2,3 % i 2015. Resultatet stemmer godt med den positive vurderingen av sysselsettingen generelt, og vitner om at medlemsbedriftene har behov for mer arbeidskraft. Oktober 2014 Utgitt i samarbeid med Prognosesenteret AS Side 23

Definisjoner Med boliger menes kun helårsboliger fritidsbygg inngår i yrkesbyggsegmentet. Helårsboliger Eneboliger Småhus Leiligheter - Frittliggende boliger (ekskl. fritidsboliger) - Kjedehus - Rekkehus - Fire- og tomannsboliger - Andre boliger enn småhus og eneboliger (f.eks. blokkleiligheter, hybler mv.) En bolig regnes som igangsatt i det året spaden settes i jorda, men fra og med 2000 gikk SSB over til å registrere gitte igangsettingstillatelser i stedet for faktisk igangsetting, pga. registreringsforsinkelser i statistikken for faktisk igangsetting. Statistikken for nye boliger omfatter ikke nye boliger som bygges i konverterte næringsbygg, men undersøkelser viser at det i gjennomsnitt blir bygget rundt 3 000 slike transformasjonsboliger årlig. Denne aktiviteten inngår i beregningene av ROT-boligmarkedet. Med markedet for ROT bolig mener vi aktivitet knyttet til renovering, ombygging og tilbygg i eksisterende boligmasse. Inkludert i ROT er også tilbygg mindre enn 30 kvm, tilbygg over dette klassifiseres som nybygg. I verdien av ROT-boligmarkedet inngår både arbeid utført av byggebedrifter og av husholdningene selv. Prognosesenteret måler aktiviteten i ROT-markedene gjennom kvartalsvise utvalgsundersøkelser. Med yrkesbygg mener vi alle andre bygg enn helårs boligbygg og bygg for primærnæringene. Det bygges om lag 0,5 mill. kvm med primærnæringsbygg i året, som ikke er med i statistikken. SSBs byggearealstatistikk for andre bygg enn bolig består av 107 kategorier. Prognosesenteret har valgt å samle disse i tre hovedkategorier: private næringsbygg, offentlige bygg, husholdningsbygg som igjen er fordelt på 11 byggtyper. Figuren under viser en oversikt over Prognosesenterets byggtypeinndeling. Det er verdt å merke seg at et bygg er klassifisert etter funksjon og ikke etter eierens bransjetilknytning. Regionene: Oslo-regionen: Østfold, Akershus, Oslo Innlandet: Hedmark, oppland, Buskerud Sørlandet: Vestfold, Telemark, Aust-Agder, Vest-Agder Vestlandet: Rogaland, Hordaland, Sogn og Fjordane Midt-Norge: Møre og Romsdal, Sør-Trøndelag, Nord-Trøndelag Nord-Norge: Nordland, Troms, Finnmark Oktober 2014 Utgitt i samarbeid med Prognosesenteret AS Side 24