Kvinneportrett fra Kvikne kirke

Kvinneportrett fra Kvikne kirke Undersøkelse, dokumentasjon og behandling Ingrid Grytdal Matheson

INNHOLDSFORTEGNELSE PROSJEKTOPPLYSNINGER 4 BAKGRUNN 4 Om maleriet 4 Kilder 4 UNDERSØKELSER OG DOKUMENTASJON 5 Fotodokumentasjon 5 UV og IR 5 Røntgen 5 Tolkning av resultater 5 UV 5 IR 6 Røntgen 6 TILSTAND FØR BEHANDLING 8 Lerret 9 Malinglag 10 Overflate 11 Ramme 12 UTFØRT BEHANDLING 13 Lerret 13 Fjerning av gamle reparasjoner 13 Løsning av lerretet fra rammen 14 Kantdublering og reparasjon av skader langs kanter 14 Øvrige reparasjoner 15 Ny oppspenning 16 Malinglag 16 Konsolidering 16 Rensing 16 Fjerning av retusjer/ overmalinger 17 Fjerning av papirlapp 17 Kitting, retusjeringferniss og retusjering 18 Sluttferniss 21 Ramme 21 Utvidelse av rammen 21 Retusjering og maling av nye deler 22 Ny montering av maleriet i rammen 22 Kvinneportrett fra Kvikne kirke. Undersøkelse, dokumentasjon og behandling 2.

TILBAKEFØRING OG MONTERING AV MALERIET I KIRKEN 22 OPPSUMMERING 23 Maleriets tilstand etter behandling 23 Maleriets historie 23 Det opprinnelige maleriet 23 Overmaling og restaurering i flere generasjoner 24 En eller to kvinner? 25 Hvem forestiller portrettet? 26 Videre anbefalinger 27 MATERIALER 28 KILDER 29 Kvinneportrett fra Kvikne kirke. Undersøkelse, dokumentasjon og behandling 3.

Prosjektopplysninger Topografisk nr.: A119 Kvikne, Tynset kommue Oppdragsgiver: Riksantikvaren Prosjektnr. NIKU: 156.3574 Prosjektleder: Ingrid Grytdal Matheson Prosjektmedarbeidere: Malerikonservator/forsker Mille Stein, malerikonservator Barbro Wedvik, malerikonservator Christina Spaarschuh Samarbeidspartere: fotograf Birger Lindstad, Anne Cathrine Hagen ved Møbelverkstedet Restaurering AS Tidspunkt: Mars november 2010 Bakgrunn I 2007 ble inventaret i Kvikne kirke tilstandsregistrert av Mille Stein, NIKU og Iver Schonhowd, Riksantikvaren. 1 På bakgrunn av deres rapport ble portrettet av en ukjent kvinne hentet til NIKUs konserveringsatelier i mars 2010 for behandling. Undersøkelse og tilstandsvurdering ble foretatt, og tilbud på behandlingen ble sendt Riksantikvaren 2. Tilbudet ble godtatt, og behandlingen igangsatt i april 2010. Om maleriet Maleriet er malt i olje på lerret og forestiller en ukjent ung kvinne med en tulipan i den ene hånden og en bok i den andre. Kvinnen er fremstilt stående mot en mørk brun bakgrunn. Hun er iført en svart kjole med transparent hvit krage, hvitt plissert forkle og hvitt transparent slør på hodet. Hun har kraftige gullkjeder rundt halsen og et tungt gullarmbånd rundt hånden som holder boken. Portrettet er naturalistisk, om enn noe stivt utført. Ansiktet er bedre utført enn hendene, som fremstår som klumpete og lite anatomisk korrekte. På høyre side av kvinnens hode er det skrevet en tekst i gult: AETATIS 18 ½ 1663 (Kan oversettes fra latin med alder 18 ½ 1663 ). Under denne teksten kan det skimtes en annen tekst gjennom det øverste malinglaget. Denne er vanskelig lesbar, men ordet AETATIS kan anes også her. I tillegg ser man deler av et årstall. På baksiden av lerretet ser man teksten SUÆ Aetatis 1663 (de to siste tallene er uklare). Dette vil bli gått nærmere inn på senere i rapporten. Kilder Det har vist seg svært vanskelig å finne kilder som sier noe om maleriet, dets historie og evt. tidligere restaureringer. Arkivsøk i Riksantikvarens arkiv og i portrettarkivet har dessverre vært resultatløst. Den eneste kjente kilden som nevner maleriet spesifikt er en bygdebok fra Kvikne fra 1952 3. Her omtales maleriet på følgende måte: Endelig ser vi i koret et portrett av presten Even Steensøn Meldal, prest på Kvikne 1683 1704, ett mindre betydelig av presten Kristoffer Lossius, og et sjeldent fint bilde av en ung pike AETATIS SUÆ 18 ½ dat 1663 4. Hva denne omtalen kan innebære vil bli nærmere omtalt senere i rapporten. Videre ble restaureringen av to malerier fra Kvikne kirke beskrevet av Arne Nygaard Nilsen, også dette i 1926 5. Dessverre var ingen av de to maleriene et kvinneportrett, og noe slikt er heller ikke 1 Stein, Mille: NIKU Rapport Kunst og inventar 69/8/2007 2 Kontrakt med NIKU ref.355/10/568/igm sendt 21.04.2010 3 Hagen, Olav tryggve (red): Kvikne. Ei bygdebok. Band 1. Bygdesoga. Oslo 1952 4 Meyer, Johan: Kvikne kirke i Østerdalen. Ibid s. 141 5 Nygård Nilsen, Arne: Restaurerte portretter og billeder. Kvikne kirke i Østerdalen. Fortidsminneforeningens årbok 1926 s. 164. Kvinneportrett fra Kvikne kirke. Undersøkelse, dokumentasjon og behandling 4.

nevnt i hans tekst, eller i andre årganger av Fortidsminneforeningens årbøker. Det er ikke funnet noen fotografier av maleriet fra før Mille Steins befaring i 2007. Undersøkelser og dokumentasjon Fotodokumentasjon Det er gjort digitale opptak av maleriet før og etter behandling av fotograf Birger Lindstad. Foto under behandling er tatt av prosjektleder Ingrid Grytdal Matheson. UV og IR Det ble foretatt en undersøkelse i både UV-og IR-belysning, og digitale foto ble tatt av hele billedflaten (med ramme). Undersøkelsen ble gjort av Ingrid Grytdal Matheson i samarbeid med Christina Spaarschuh, malerikonservator ved NIKU. Røntgen Maleriet ble røntgenfotografert av Mille Stein og Barbro Wedvik, begge malerikonservatorer ved NIKU. Se egen rapport (vedlegg). Tolkning av resultater UV Undersøkelsen viste at fernissen på maleriets overflate er svært ujevn og sannsynligvis har vært delvis fjernet ved en tidligere restaurering. En del retusjer/ overmalinger ble også tydelige under UV-belysning. Disse var særlig påfallende i ansiktet, der det viste seg at hele det ene øyet og området rundt er overmalt. Munnen har også en nyere oppstreking. I den mørke bakgrunnen er det store overmalinger som er mulige å se med det blotte øye, men disse kom dessverre ikke tydeligere frem i UV-belysning. Den svakt skimtbare teksten i øvre høyre del av maleriet trådte heller ikke klarere frem. Figur 1 UV-fotografi av øvre del av kvinnens ansikt. De mørke flekkene rundt hennes høyre øye (til venstre i bildet), i pannen og både over og under det venstre øyet er eksempler på overmalinger. Foto: Ingrid G. Matheson Kvinneportrett fra Kvikne kirke. Undersøkelse, dokumentasjon og behandling 5.

IR Opptakene i infrarød belysning ga lite ny informasjon. Kun opptegninger som også er synlige med det blotte øye kom noe tydeligere frem, den delvis skjulte teksten ble ikke mer leselig. Refleksjoner i den svært bulkete overflaten gjorde det vanskelig å gjøre gode opptak. Figur 2 Utsnitt av kvinnens ansikt i IR-belysning. Opptegning rundt nesen synes svært tydelig. Opptegning av munnen er også noe tydeligere enn i normallys. Foto: Ingrid G. Matheson Røntgen Røntgenopptaket ga langt bedre resultater enn UV- og IR-undersøkelsene, og viste helt tydelig et annet portrett under det som nå er synlig. Det er vanskelig å si om det dreier seg om den samme kvinnen, men plasseringen er den samme. Imidlertid er klesdrakt, hodepryd og til dels også ansiktstrekk betydelig endret. Kvinnen har opprinnelig hatt en mer detaljert hodepryd enn hun har på det synlige portrettet. I overmalingen er hodeformen blitt grunnere og den svungne luen er byttet ut med en udefinert svart form uten smykker. Det mest påfallende er kanskje den store hvite ståkraven, som i overmalingen er fjernet helt. Kjolen har opprinnelig hatt en noe dypere utringning, og kvinnen har hatt en bred rad av gullenker rundt halsen. I overmalingen er smykkene mindre detaljert malt. De er flyttet lenger ut på skuldrene, og slutter plutselig der de møter den svarte kjolen. Den opprinnelige portretterte kvinnens ansiktstrekk fremstår også som annerledes enn på det synlige portrettet. Uttrykket er strengere, og haken er kraftigere. Halsen, kjevelinjen og øret er noe annerledes plassert. Til venstre for kvinnen kan man på røntgenbildene tydelig se en gardin eller et draperi. Dette når omtrent ned til midten av kvinnens overarm. Det er dekorative border langs kanten av draperiet, og det har sjatteringer i ulike farger eller valører. Noe tilsvarende draperi finnes ikke på høyre side av kvinnen. De mørke fargene i kjolen og bakgrunnen for øvrig er svært røntgenabsorberende, og her er det ikke mye å se. Den overmalte inskripsjonen på høyre side kan kun så vidt skimtes på røntgenbildet. En Æ helt ute til høyre er imidlertid noe bedre synlig enn med det blotte øye. Kvinneportrett fra Kvikne kirke. Undersøkelse, dokumentasjon og behandling 6.

Figur 3 Røntgenfotografi. Bokstaven Æ til høyre i bildet er markert. Foto: Mille Stein/ Barbro Wedvik Kvinneportrett fra Kvikne kirke. Undersøkelse, dokumentasjon og behandling 7.

Tilstand før behandling Figur 4 Helopptak av maleriet før behandling. Fotografiet er tatt i sidelys, og viser tydelig de store deformasjonene i lerretet. Foto: Birger Lindstad Kvinneportrett fra Kvikne kirke. Undersøkelse, dokumentasjon og behandling 8.

Lerret Maleriet et malt på et finvevd lerret, sannsynligvis lin, med stor trådtetthet. Lerretet er stiftet direkte til baksiden av pynterammen med tynne papplister mellom lerret og stifter (fig. 5,6,7). Denne oppspenningen er ikke original. Langs lerretets nedre kant ser man flere eldre stiftehull nedenfor papplisten. Langs de øvrige kantene finnes ingen andre stiftehull, malinglaget går helt ut i kantene, enkelte steder rundt lerretets kanter, men hovedsakelig ser det ut til at lerretet er beskåret etter at malingen er tørr, noe som tyder på at formatet er blitt endret. Dette vil bli diskutert nærmere senere i rapporten. Lerretet er slakt og bulkete og har flere skader. Det har fire påklistrete lapper av to ulike typer (fig. 5). Noe til høyre for midten av øvre kant er det en stor skade i form av en L-formet flenge i lerretet (fig. 6). Nede i høyre hjørne er det også en rift i lerretet. Her ser det ut til at riften fortsetter under papplisten, altså at skaden i lerretet har vært der før den nåværende oppspenningen (fig. 7). I tillegg til skader og påklistrete lapper har lerretets bakside en del flekker, samt en rekke horisontale streker som kan være bevist påført, uvisst med hvilken hensikt. Figur 5 Maleriet sett fra baksiden. Langs kantene ser man hvordan maleriet er stiftet direkte til pynterammen med en tynn papplist mellom lerret og stifter. Foto: Birger Lindstad Kvinneportrett fra Kvikne kirke. Undersøkelse, dokumentasjon og behandling 9.

Figur 6 Rift i maleriets øvre høyre del, sett fra hhv. bakside og forside. Figur 7 Rift og deformasjoner i maleriets nedre høyre del, sett fra hhv. bakside og forside, der skaden er dekket av en papirlapp. Alle foto: Birger Lindstad Malinglag Maleriet har en rødbrun grundering og har minst to separate malinglag som dekker så godt som hele overflaten, i tillegg er det mindre overmalinger i forbindelse med skader. Det øverste malinglaget og retusjer/ overmalinger på dette vil bli omtalt i det følgende. Det er en del krakelyrer i malinglaget, spesielt i hudfargede områder. Enkelte steder er malingen oppskallet, og det er noen få avskallinger. Den mørke bakgrunnen har også enkelte områder med sprekker og oppskallinger, men er generelt i god stand med unntak av områdene rundt skader i lerretet. Spesielt omkring skaden langs øvre kant av lerretet er det mye løs maling, og mange fragmenter er gått tapt (fig. 6). Det er mange eldre skader i malingen som er retusjert på et ukjent tidspunkt. Mange steder strekker retusjene seg langt utenfor skadeområdet, og må kunne kalles overmalinger. De fleste skadene går helt ned til lerretet, og det er således vanskelig å si om de har oppstått før eller etter den fullstendige overmalingen. Mange steder har de imidlertid karakteristiske overmalinger som ligger oppå det øverste malinglaget. Noen skader er kittet med gulbrunt kitt, mens andre er retusjert direkte på lerretet. Dette kan dreie seg om to generasjoner med retusjer/ overmalinger. Kvinneportrett fra Kvikne kirke. Undersøkelse, dokumentasjon og behandling 10.

Figur 8 Figur 9 Figur 8: Markeringene viser retusjer/overmaling som går helt ned til lerretet. Figur 9: Rød markering viser retusj som ligger på et lag med kitt. Blå markering viser rester av gulbrunt kitt på overflaten. Figur 10: Detalj av kvinnens nese der man ser at konturen er kraftig streket opp med blyant eller lignende. Markeringen viser avskalling ned til et eldre hudfarget malinglag. Alle foto: Ingrid G. Matheson Figur 10 Overflate Maleriets overflate fremstår som ujevn. Den har ingen heldekkende ferniss, men enkelte blanke områder som kan være fernissrester. Det ligger spor av bomull på overflaten, noe som kan tyde på at maleriet er blitt renset uten at det er lagt på noen ny ferniss. Overflaten fremstår som skitten, og renseprøver viser et lag med gråsvart smuss. I nedre høyre hjørne av maleriet er det klistret en papirlapp, ca 5 x 8 cm stor. Det finnes ingen opplysninger om når lappen er klistret på maleriet eller med hvilken hensikt, men den har linjer som tyder på at den er revet ut av en notatblokk, og det virker derfor sannsynlig at den er relativt moderne. Papiret er svært gulnet og skittent. Papir kan gulne svært fort, så datering er vanskelig. Lappen har så vidt synlig 6 ingen påskrift. Tester viser at papiret er klistret til malinglaget med et vannløselig lim, sannsynligvis animalsk (hudlim eller lignende). 6 Lappen er undersøkt både i UV og IR-belysning samt med røntgen. Kvinneportrett fra Kvikne kirke. Undersøkelse, dokumentasjon og behandling 11.

Under lappen er det en rift i lerretet som fortsetter under oppspenningens papplist. Papiret og den underliggende malingen har begge store sprekker med reiste kanter, og til dels tap av både maling og papir. Det er vanskelig å si i hvor stor grad skadene i malinglaget skyldes lappen, men det er sannsynlig at limet som er brukt har trukket seg sammen under aldring og derved trukket malingen med seg opp. Figur 11 Papirlappen i maleriets nedre høyre hjørne etter at lerretet er løsnet fra rammen. Lappens format og de vertikale linjene tyder på at den er fra en notatblokk eller lignende. Foto: Ingrid G. Matheson Ramme Maleriets pynteramme fungerer også som blindramme i det maleriet er stiftet direkte til baksiden av den. Den er relativt smal og svart med gullmaling 7 på den innerste profilen. Det er ikke sannsynlig at den er originalt tilhørende maleriet, da oppspenningen er relativt ny og maleriet ser ut til å være beskåret. Rammen har noe slitasje langs kantene, men er ellers i god stand. Se fig. 4, 5 og 6. 7 Malingen er gullfarget, men inneholder sannsynligvis heller bronse enn gull. Det er ikke gjort analyser av dette. Kvinneportrett fra Kvikne kirke. Undersøkelse, dokumentasjon og behandling 12.

NIKU Oppdragsrapport 216/2010 Utført behandling Lerret Fjerning av gamle reparasjoner Det ble bestemt at de påklistrete lappene på lerretets bakside skulle fjernes. Dette både fordi de gjorde det vanskelig å få oversikt over skadeomfanget, og fordi slike lapper svært ofte over tid har skapt deformasjoner i originallerretet, slik også i dette tilfellet. Det viste seg at alle lappene var relativt lette å fjerne uten bruk av fuktighet eller løsemidler, og det så ut til at de var festet med samme type lim, antakelig et slags klister8. Selve skadene som lappene skulle dekke, viste seg å være relativt små. Skadene var dekket med en fyllmasse, muligens et oljebasert kitt, som også fungerte som et langt kraftigere lim enn klisteret. Det var allikevel ingen store problemer forbundet med å få lappene løs fra originallerretet. Kittet ble fjernet mekanisk med skalpell, og skadene i lerretet ble tydelige. Skadenes kanter er antakelig blitt renskåret før reparasjonen, det var ingen synlige lerretstråder eller tegn til rakning av lerretet rundt skadene. Figur 12 Fjerning av lapp fra maleriets bakside. Det nederste bildet viser skaden i lerretet som lappen dekket. Den mørke flekken indikert av pilen er den samme på begge bilder, og viser skadens størrelse i forhold til lappen. Foto: Ingrid G. Matheson 8 Ut fra klisterets tekstur og løselighet kan man regne med at det sannsynligvis dreier seg om en type melklister, enten rug eller hvete, men det er ikke gjort analyser av dette. Kvinneportrett fra Kvikne kirke. Undersøkelse, dokumentasjon og behandling 13.

NIKU Oppdragsrapport 216/2010 Løsning av lerretet fra rammen Lerretet var stiftet til rammens bakside med kraftige stifter som var slått gjennom en ca 5mm tykk papirlist (fig 5). I tillegg var det enkelte stifter under papirlisten, altså kun gjennom lerretet. For å fjerne stiftene i papirlisten måtte denne deles opp i mindre biter, og det var nødvendig å fjerne deler av papiret innunder stiftehodene med skalpell for å komme til med tang. Stiftene som satt direkte i lerretet var også svært vanskelige å få ut. Flere av dem hadde rustet, og i enkelte tilfeller viste det seg umulig å få dem ut i ett stykke. Det ble da skåret gjennom lerretet rundt stiften med skalpell. Da stiftene var fjernet, satt lerretet fremdeles svært godt festet til rammen. Dette kan bl.a. skyldes at lerretet er blitt festet til rammen før et malinglag var tørt, eller at en renseprosess har regenerert fernissen under rammen og gjort den klebrig. Det viste seg svært vanskelig å løsne lerretet uten at noe maling ble sittende igjen på rammens bakside. Dette er omtalt under avsnittet Utført behandling, Malinglag. Kantdublering og reparasjon av skader langs kanter Før planering og reparasjoner i lerretet var det ønskelig å spenne maleriet opp på en strekkramme. Imidlertid har ikke lerretet noen ombrettskanter; malingen går helt ut i kantene. Det var derfor nødvendig å kantdublere maleriet for å få nye oppspenningskanter. Da to av de største skadene i lerretet lå langs henholdsvis øvre og høyre kant, ville en kantdublering også innebære en reparasjon av disse to skadene. Løse tråder i skadeområdene ble lagt på riktig plass. Områdene ble så planert ved hjelp av svak fukt og press. For å holde riftene sammen ble en lapp av Hollytex9 med Bevafilm10 lagt over noe større områder enn selve skaden og festet ved hjelp av varme. Hollytexen er svært tynn, og kantene ble klipt i sikksakk for å unngå en skarp avslutning mot lerretet (se fig.13). Figur 13 Bildene viser riften i nedre venstre del av lerretet (høyre side sett forfra, der det ligger en papirlapp på forsiden). Til venstre er området planert, til høyre er en lapp av Hollytex festet med Bevafilm. Foto: Ingrid G. Matheson 9 Inert glassfiberduk uten fiberretning, se materialliste. Klebemiddel i filmform, se materialliste. 10 Kvinneportrett fra Kvikne kirke. Undersøkelse, dokumentasjon og behandling 14.

Langs deler av lerretets øvre kant løper en skjøt der to lerreter er sydd sammen. Lerretene i skjøten er brettet på to forskjellige måter langs øvre kant slik at man noen steder har en tykkelse på to lerreter, mens man andre steder har tre lerreter på hverandre (fig 14, hhv. øverste og nederste bilde). Disse brettene ble beholdt, men ble lagt i press med svak fukt for å gjøre området så flatt som mulig før kantdubleringen. Kantdubleringen ble gjort med et linlerret med omtrent samme trådtetthet som originalen. Lerretsstrimlene ble festet omtrent 3 cm inn på originallerretet med Bevafilm. Lerretet ble så spent opp på en strekkramme, og øvrige deformasjoner i lerretet ble planert ved hjelp av svak fukt og press. Ikke alle deformasjonene lot seg planere fullstendig. Figur 14 Begge bildene viser skjøt og søm i lerretet langs øvre kant, men lerretskantene er brettet på to forskjellige måter. Det øverste bildet viser skjøten slik den antakelig var ment å være, mens på det nederste bildet har den ene lerretskanten reist seg slik at man får tre lag med lerret. Foto: Ingrid G. Matheson Øvrige reparasjoner Hull og skader i originallerretet ble reparert med såkalt intarsia-teknikk. De tidligere reparerte skadene i lerretet ble først renset for gammelt kitt. Det ble så tilpasset biter av lerret til skadens størrelse. Lerretet som ble brukt var et linlerret med omtrent samme trådtetthet som originallerretet, og bitene ble klippet slik at trådretningen stemte med områdene rundt skadene. Lerretsbitene ble så festet med Bevafilm til lapper av Hollytex, som igjen ble festet til originallerretets bakside slik at de nye lerretsbitene passet inn i hullene (fig. 16). Svært små hull, eksempelvis stiftehull et stykke opp på nedre kant, ble kun reparert med små lapper av Hollytex på baksiden. Kvinneportrett fra Kvikne kirke. Undersøkelse, dokumentasjon og behandling 15.

Ny oppspenning Maleriet ble spent opp på en blindramme med horisontalt tverrtre og utkilbare hjørner. Da maleriet før behandlingen var stiftet til baksiden av pynterammen og derfor ikke hadde ombrettskanter, ble originallerretet heller ikke nå brettet rundt blidrammens kanter. Det ble derfor etter oppspenningen svært tydelig hvor skjevt beskåret originallerretet er. Oppspenningen ble gjort med maskinstifter. Det er kun stiftet gjennom dubleringslerretet, ikke gjennom originalen. Malinglag Konsolidering Løs maling på malingflaten og rundt stiftehull ble konsolidert med Paraloid B72 10% i Shellsol A. Konsolideringsmiddelet ble påført med pensel i skadene, og fikk tørke før malingen ble lagt ned med varmeskje. Rensing Maleriet hadde et jevnt, sort lag med smuss på overflaten. Renseprøver viste at dette løste seg lett i vandige midler. Det ble valgt å rense maleriet med vann tilsatt 0,5% triammoniumcitrat. Enkelte steder ble det brukt en løsning på 2%. Overflaten ble etterrenset med rent vann. Figur 15 Detalj av kvinnens hode under rensing. Figur 16 Skaden i øyet er reparert med lerretsintarsia fra baksiden. Begge foto: Ingrid G. Matheson Kvinneportrett fra Kvikne kirke. Undersøkelse, dokumentasjon og behandling 16.

Fjerning av retusjer/ overmalinger Etter at maleriet var renset for overflatesmuss kom flere eldre retusjer og overmalinger tydeligere frem. Det er vanskelig å få noen oversikt over maleriets behandlingshistorie, sannsynligvis har det gjennomgått flere restaureringer, og overmalingene er av forskjellig art. De mest skjemmende er retusjene i ansiktet, som til dels stemmer dårlig med det omkringliggende. Disse ser ut til å være utført i oljemaling, noen steder på et grunnlag av gulbrunt kitt. Den mørke bakgrunnen er på et ukjent tidspunkt fullstendig overmalt, og har i tillegg retusjer på overmalingen, noen steder på det samme gulbrune kittet. Retusjene har varierende glans, men fremstår generelt som mattere enn underlaget. Alle retusjene grenser mot det vi i dag vil kalle overmaling, da de strekker seg til dels langt utenfor skadeområdet. Det ble gjort tester med løsemiddel-geler 11 med tanke på å fjerne de mest skjemmende overmalingene/retusjene. Gelen hadde henholdsvis aceton og isopropanol/ammoniakk som virkestoff 12. Ingen av gelene løste de skjemmende retusjene i ansiktet. Der rammen hadde dekket kantene var det mulig å fjerne fernissrester og overmaling til en viss grad med etanol 13. Et område i øvre venstre hjørne ble avdekket på denne måten, og det ble mulig å se et underliggende blått malinglag tilhørende det tidligere omtalte draperiet som ble synlig på røntgenbildene. Dette så ut til å være i god stand. Dessverre fungerte metoden kun stedvis, og resultatet ble for ujevnt til at det kunne vurderes å gjøre en full avdekking. Mekanisk avdekking med skalpell lot seg heller ikke gjøre fordi det overliggende malinglaget var svært tynt, og det lett ble skader på det underliggende. En slik behandling ville også ha vært meget tidkrevende, og ble derfor ikke vurdert. Figur 17 Avdekkingsprøver i øvre venstre hjørne. Sjatteringene i det blå draperiet under den brune overmalingen kan skimtes, men overmalingen løste seg dårlig og svært ujevnt. Foto: Ingrid G. Matheson Fjerning av papirlapp Om den påklistrete papirlappen i nedre høyre hjørne skulle fjernes eller ikke, var avhengig av datering og hensikt. Da ingen av delene var mulig å finne ut av, ble det et spørsmål om tolkning. Portrettet av presten Kristoffer Lossius i Kvikne kirke har også en lapp i nedre høyre hjørne. Denne har en tydelig påskrift med håndskrift i blekk som angir Lossius` fødsels- og 11 Løsemidler tilsatt tykningsmiddel slik at de får en tyktflytende konsistens 12 Gel 1: 50 ml aceton, 1 g Carbopol, ca 12 ml vann. Gel 2: 45 ml isopropanol, 1,5 g Klucel G, 5 ml ammoniakk 25%. Se materialliste for nærmere beskrivelse av bestanddelene. 13 De samme gelene som nevnt over var også testet uten godt resultat. Kvinneportrett fra Kvikne kirke. Undersøkelse, dokumentasjon og behandling 17.

dødsdato, og har ingen striper fra notatblokk, som lappen på kvinneportrettet har. Lappen har også påskrevet No 2 192(0/6) 14 på skrå med liten skrift. Nygaard- Nilsen omtaler i sin beskrivelse av restauringen av andre portretter fra Kvikne kirke i 1926 at mannsportrettet hadde en påklistret lapp med spor av en annen lapp under, begge med påskrift i blekk 15. Han beskriver ikke papirtypen, og på fotografiet av maleriet, som må være tatt etter behandling, er lappen fjernet 16. Det er sannsynlig at også denne lappen inneholdt opplysninger om portrettets motiv og aktuelle datoer. Muligens er lappene en slags katalogisering fra 1920, der portrettene og kanskje flere av gjenstandene i kirken ble nummerert. Vår lapp inneholder imidlertid verken navn, dato eller nummer så vidt det er mulig å se. I tillegg er både lerretet og malinglaget under lappen skadet, noe som kan tyde på at lappen er ment som en slags reparasjon eller forsidebeskyttelse. Det ble bestemt å fjerne lappen, men å ta vare på den i så stor grad som mulig. Limet den var festet med lot seg løse relativt lett i vann, men det viste seg svært vanskelig å beholde lappen intakt. Deler av lappen er allikevel tatt vare på. Figur 18 Papirlappen i nedre høyre hjørne av maleriet ble fjernet og forsøkt overført til kartong. Dette var bare delvis vellykket, da papiret var svært nedbrutt og løste seg lett opp i vannet som måtte til for å fjerne limet den var festet med. Foto: Ingrid G. Matheson Etter at papirlappen var fjernet, ble skadene i malinglaget under konsolidert med ren Lascaux medium for konsolidering (LMK) 17. Dette ble valgt fordi reparasjonen av lerretet under er utført med Beva-film. LMK er vannløselig og påvirker derfor ikke Beva-filmen. Etter konsolidering ble området varmet opp og lagt i press for å planere deformasjonene som papirlappen hadde forårsaket. Kitting, retusjeringferniss og retusjering Skader i malinglaget ble fylt inn med kitt for å komme på nivå med den omkringliggende overflaten. Kittet som ble brukt var gelatin/kritt -basert 18 og ble tilsatt pigmenter 19 for å minne 14 Det siste tallet er vanskelig å tyde. 15 Nygård Nilsen, Arne: Restaurerte portretter og billeder. Kvikne kirke i Østerdalen. Fortidsminneforeningens årbok 1926 s. 164. 16 Ibid. 17 Se materialliste. 18 Se materialliste. Kvinneportrett fra Kvikne kirke. Undersøkelse, dokumentasjon og behandling 18.

om maleriets rødbrune grunderingsfarge. Kittet ble ikke gitt noen struktur, da det i de fleste tilfeller dreide seg om små områder. Etter kitting ble det påført et lag med retusjeringferniss. Dette ble gjort for å isolere kittet og for å mette fargene og utjevne overflateglansen for å lette den videre retusjeringen. Fernissen som ble valgt var Paraloid B72 i en 10% løsning i Shellsol A. Denne fernissen ble valgt fordi Paraloid har svært gode aldringsegenskaper. Den er løselig i høyaromatiske løsemidler og aceton, men ikke i mindre aromatiske midler som for eksempel white spirit. Den egner seg derfor i tolags ferniss-systemer der det øverste laget er lettere løselig og kan fjernes uten å påvirke retusjeringsfernissen. Fernissen ble påført med pensel. Det var knyttet noe bekymring til om dette ville føre til at reparasjoner utført med Beva-film ville løsne, og dessverre viste det seg å stemme til en viss grad. Hull og rifter reparert med Bevafilm og Hollytex klarte seg bra, mens kantdubleringen begynte å slippe langs den ene kanten. Dubleringskantene ble derfor skåret løs fra strekkrammen og lagt under press. Etter at løsemiddelet var fordampet, skapte Beva-filmen igjen et ganske godt feste mellom originallerret og dubleringslerret. For sikkerhets skyld ble kantene oppvarmet med varmeskje for å reaktivere limet og lagt under press igjen. Enkelte steder ble biter av ekstra Beva-film lagt inn som en forsterkning. Retusjeringen av maleriet var relativt omfattende, da det var store utfall omkring de aller fleste stiftehullene (se fig. 18). Det ble retusjert med tørre pigmenter med Paraloid B72 som medium, både i gel-form og løst i Shellsol A 20. Bruk av Paraloid vil gjøre at retusjene løses sammen med retusjeringsfernissen, og ikke sammen med sluttfernissen, som da kan fjernes uten å påvirke retusjene. Paraloid B72 finnes også i flere forskjellige løsninger og teksturer 21 og viskositet og glans kan således manipuleres slik man ønsker det. I tillegg er Paraloid ansett å være et av de mest stabile materialer i bruk i konservering 22, og det vil derfor forekomme liten fargeforandring i retusjene over tid. Retusjene er integrerte, altså tilpasset det omkringliggende slik at de fremstår så usynlige som mulig. 19 Engelsk rødt, brent umbra, gul oker 20 Se materialliste 21 B72 Retouching Gels fra ArtCare, se materialliste 22 Phenix, Alan: Artists` and conservation varnishes: An historical overview. Varnishing. Theory and practice. A.B.P.R. 50 th anniversary conference, September 1993 Kvinneportrett fra Kvikne kirke. Undersøkelse, dokumentasjon og behandling 19.

Figur 19 Maleriet er kantdublert og spent opp på ny blindramme. Man ser tydelig hvor skjevt beskåret originallerretet er. Skader i malinglaget er kittet, og maleriet er fernissert. Foto: Ingrid G. Matheson Kvinneportrett fra Kvikne kirke. Undersøkelse, dokumentasjon og behandling 20.

Sluttferniss Etter retusjering ble det lagt på en sluttferniss for å gi overflaten en god og enhetlig glans. Det ble brukt dammar, en tradisjonell naturlig harpiksferniss med svært gode optiske egenskaper 23. En dammarferniss vil gulne noe med tiden. Imidlertid vil den kunne fjernes uten at retusjene under påvirkes om dette på et senere tidspunkt skulle være ønskelig. Fernissen ble påført som spray i fire omganger. Da de første lagene fremsto som noe mattere enn ønskelig, ble de neste to lagene påført med en høyere harpikskonsentrasjon for å oppnå en blankere og jevnere overflate. 24 Etter fernisseringen ble det gjort enkelte justeringer av retusjene, hovedsakelig med tanke på glans. Det ble brukt dammarferniss og pigmenter. Ramme Utvidelse av rammen Fordi maleriet tidligere var festet direkte til rammen, men nå er spent opp på en blindramme, er formatet blitt noe forstørret. Utvidelsen av rammen er utført Møbelverkstedet Restaurering AS. Det er også satt på en list rundt hele rammens bakside for å skape en rammefals. Denne er skrudd inn i originalrammen. Figur 20 Rammen før retusjering. Øvre venstre og nedre høyre hjørner er nye. 23 Se materialliste 24 Se materialliste Kvinneportrett fra Kvikne kirke. Undersøkelse, dokumentasjon og behandling 21.

Retusjering og maling av nye deler Rammens nye deler ble malt med svart akrylmaling. Gullfargen på den innerste listen ble imitert med Treasure gold, en voksbasert bronsemaling (se materialliste). Ny montering av maleriet i rammen Da rammen kom fra Møbelverkstedet etter utvidelse, viste det seg at den var gjort litt for stor slik at kantdubleringen langs maleriets øvre og nedre kant ikke ble skjult slik det var planlagt. Dette ble løst ved at dubleringslerretet ble retusjert med akrylmaling. Maleriet ble montert i rammen med beslag. Det ble så skrudd en bakplate i kanalplast 25 til rammens bakside for å beskytte maleriet mot støt, klimasvingninger og støv og skitt på baksiden. Tilbakeføring og montering av maleriet i kirken Maleriet ble levert tilbake til Kvikne kirke 17. november 2010. Det ble hengt på sin gamle plass på nordveggen i koret, relativt høyt oppe på veggen til venstre for viduet. Opphenget består av to øyenskruer på baksiden av rammen og kroker skrudd i veggen. Figur 21 Maleriet på plass i Kvikne kirke. 25 Transparent plate i polycarbonat, ca 4 mm tykk. Kvinneportrett fra Kvikne kirke. Undersøkelse, dokumentasjon og behandling 22.

Oppsummering Maleriets tilstand etter behandling Da maleriet kom til behandling hadde det enkelte strukturelle skader i form av rifter i lerretet og gamle reparasjoner. Disse er nå utbedret. Bulker og deformasjoner i lerretet er til en viss grad planert, men ikke alle lot seg utbedre. Særlig er deformasjoner på begge sider av kvinnens hode fortsatt synlige (se fig. 21 som viser maleriet på plass i kirken. I sidelys ser man bulkene i lerretet). Disse korresponderer med den hvite kragen på det underliggende portrettet som er tydelig på røntgenbildene. Liknende deformasjoner er også fortsatt til stede i området omkring hånden som holder tulipanen, og man kan tenke seg at disse også skyldes et underliggende malinglag selv om røntgenbildene her er vanskeligere å tolke. I tillegg er originallerretet relativt nedbrutt og har mistet sin elastisitet. Det var derfor ikke tilrådelig å strekke det i like stor grad som man ville ha gjort med et nyere lerret. Av samme årsak bør man være forsiktig ved evt. fremtidig utkiling av blindrammen. Når det gjelder det estetiske, er det rensing og ny ferniss som har hatt mest å si for hvordan maleriet fremstår etter behandlingen. I tillegg er nå hele maleriet synlig i pynterammen, hvis åpning er blitt forstørret med omtrent 6 cm i nedre kant, der større deler av kvinnens kjole er blitt synlig, samt ca 2 cm langs hver av de øvrige kantene. Retusjeringen har vært relativt omfattende, men de retusjerte skadene ligger hovedsakelig i den mørke bakgrunnsfargen og i områder som tidligere var skjult av rammen. Et godt synlig resultat av behandlingen er også at den gulnede papirlappen i nedre høyre hjørne er fjernet. Dette var gjenstand for diskusjon med Riksantikvaren, men da det ikke var mulig å finne spor etter tekst eller annet innhold på lappen, ble det besluttet å fjerne den av hensyn til det underliggende malinglaget. Maleriets historie Gjennom grundig undersøkelse og behandling av maleriet er det kommet frem en del indikasjoner som kan hjelpe til i forsøket på å skrive maleriets historie. I det følgende blir disse funnene diskutert og forsøkt tolket. Det opprinnelige maleriet Maleriets format har opprinnelig har vært større enn det er i dag. Dette kan fastslås av flere ulike årsaker. For det første finnes det ikke spor etter en ombrettskant eller andre stiftehull enn de som var brukt i oppspenningen med papplister direkte til pynterammen 26. For det andre fortsetter maleriet helt ut i kantene av uten tegn til avslutning. Deler av den synlige underliggende teksten tyder også på en formatendring; siden tallet 18 er synlig helt ute til høyre, men ikke tallene ½, som forekommer på overmalingen. Man kan tenke seg at denne kanten er beskåret med i hvert fall de centimeter som skal til for å få med disse tallene. Videre gir såkalte strekkgirlander, bølger i lerretsstrukturen med en topp der hvor oppspenningsstiften har sittet, gjerne en indikasjon på om lerretets format er originalt. Langs den høyre kanten finnes ingen slike girlandere, og dette er en indikasjon på at lerretet har vært beskåret en god del. Langs venstre kant finner man strekkgirlandere som ikke stemmer med de synlige stiftehullene. Dette indikerer at maleriet er blitt beskåret så mye at den originale oppspenningen er fjernet, men ikke fullt så mye som på motstående side. Strekkgirlanderne indikerer at den opprinnelige oppspenningen har vært relativt glissen med en stift for omtrent hver tiende centimeter. Også langs øvre kant er det mulig å se strekkgirlandere, og et stiftehull omtrent på midten kan være originalt. Svart maling på lerretets kanter indikerer at minst en av overmalingene er gjort med det formatet som maleriet har i dag. Det er derfor usikkert om øvre kant er beskåret. Nedre kant har hatt stifter godt inn på maleriets overflate, og ca 6 cm av maleriet har vært skjult av rammen. Heller ikke 26 Med unntak av nedre kant, samt ett mulig eldre stiftehull langs øvre kant. Dette blir omtalt senere. Kvinneportrett fra Kvikne kirke. Undersøkelse, dokumentasjon og behandling 23.

her finner man noen strekkgirlandere eller originale stiftehull, og det må regnes som sannsynlig at også denne kanten er beskåret. Som konklusjon kan man si at det opprinnelige maleriet har vært noe større enn det nåværende. Hvor mye større er umulig å si med sikkerhet. Overmaling og restaurering i flere generasjoner Det opprinnelige portrettet er på et ukjent tidspunkt blitt fullstendig overmalt med det maleriet som i dag er synlig. Den portretterte kvinnen fremstår nå med mildere ansiktstrekk og en enklere klesdrakt, særlig hva hodepryd og krage angår. Bakgrunnen er også overmalt, det blå draperiet er fullstendig dekket av mørk brun maling. Inskripsjonen på høyre side av kvinnen er dekket, og en ny er malt over den gamle. Det er imidlertid vanskelig å fastslå om alle disse endringene er gjort på samme tid, eller om det er snakk om flere generasjoner med overmalinger. Det er vanskelig å si om reparasjonene i lerretet er gjort før portrettet ble endret, eller om de er gjort senere. Samme type lyst gulrødt kitt som er brukt i reparasjonene er også brukt på mange andre steder på maleriet, og kan sees fra baksiden der det har trukket gjennom veven, noe som indikerer at skadene som er kittet har gått helt ned til lerretet. Slike skader kan jo også ha oppstått etter at overmalingen var utført. Det kan fastslås med tilnærmet sikkerhet at lerretet ble beskåret før noen av overmalingene ble utført; man ser at lerretet enkelte steder har mørk brun maling rundt kantene. Imidlertid trenger ikke selve portrettet å være samtidig med overmalingen av bakgrunnen. Det ser ut til at maleriet også har en rekke mindre omfattede overmalinger/retusjer som er utført etter overmalingen av hele bakgrunnen. Deler av teksten på høyre side ser ut til å ligge på en slik overmaling. Som tidligere nevnt, er den eneste kjente kilden som nevner maleriet Kvikne, ei bygdebok 27. Her omtales portrettet med inskripsjonen ÆTATIS SUÆ 18 1/2 28 dat 1663 29. Det som er påfallende her, er at Meyer gjengir påskirften SUÆ, som i dag er overmalt og bare knapt skimtbar, men som også er å finne skrevet med blyant på lerretets bakside, dog ikke svært tydelig. Dette gir følgende alternativer: 1. Tekstfeltet ble ikke overmalt før tidligst i 1926. 2. Meyer har hatt tilgang til maleriets bakside og undersøkt den grundig. 3. Påskriften ÆTATIS SUÆ etc. har vært gjengitt på en lapp påklistret maleriet, noe som var tilfelle med det omtalte portrettet av Even Stensen Meldal som ble restaurert i 1926 av Arne Nygård Nilsen 30. Nygård Nilsen skriver: I hjørnet nederst til venstre var paaklebet en ny indskrift med blæk paa papir (sikkert kopi av en eldre innskrift, likeledes med blæk, som der fandtes spor av paa et delvis bevaret papir under): Nygård Nilsen beskrev restaureringen av to malerier i Kvikne i 1926 31, vårt kvinneportrett var ikke ett av dem. Flere portretter fra Kvikne er ikke nevnt i Fortidsminneforeningens årbøker hverken før eller siden. Det fremstår som mest sannsynlig at tekstfeltet ble overmalt med ny tekst etter 1926, men at portrettet og muligens også overmalingen av den blå gardinen på venstre side er langt eldre enn dette. Maleriet kan på 1900-tallet ha gjennomgått en restaurering i form av svært kraftig rensing, som enten forårsaket eller avdekket så store skader i malinglaget at bakgrunnen måtte overmales, og tekstfeltet ble således flyttet opp på overmalingen. I følge Jon Brænne, forsker/malerikonservator ved NIKU, ble slike i våre øyne altfor omfattende 27 Hagen, Olav tryggve (red): Kvikne. Ei bygdebok. Band 1. Bygdesoga. Oslo 1952 28 Aetatis suæ er latin for hennes alder, og teksten tolkes slik at kvinnen var 18 ½ år i 1663. 29 Ibid. s 141 30 Nygård Nilsen, Arne: Restaurerte portretter og billeder. Kvikne kirke i Østerdalen. Fortidsminneforeningens årbok 1926 s. 164. 31 Det andre portrettet han restaurerte var et kvinneportrett forestillende dronning Caroline Mathilde (1751 75). Ibid s. 164 166. Kvinneportrett fra Kvikne kirke. Undersøkelse, dokumentasjon og behandling 24.

restaureringer utført langt opp på 1900-tallet, og restaureringsarbeider ble mangelfullt dokumentert 32. Hvorfor bokstavene SUÆ i såfall ble utelatt, er ikke lett å finne svar på. Maleriet har ingen ferniss med unntak av rester av en gulnet ferniss langs kantene, da særlig langs nedre kant, der man tydelig ser at deler av maleriet har vært skjult av rammen. Dette kan tale for at en rensing har vært utført uten at maleriet ble tatt ut av rammen. Imidlertid fremstår lerretets oppspenning som relativt moderne, og kan godt tenkes å ha vært utført etter 1926. Så lenge ingen nye kilder dukker opp, virker det dessverre mest sannsynlig at maleriets behandlingshistorie aldri vil bli fullstedig avdekket. En eller to kvinner? Røntgenbildene viser et annet portrett under det synlige kvinneportrettet. Det underliggende portrettet skiller seg fra det synlige på mange punkter, men er det så ulikt at det kan dreie seg om to forskjellige kvinner? På 1600-tallet var lerretsmalerier dyre og vanskelig tilgjengelige. Portrettmalere reiste rundt og malte de som hadde råd til det, altså stort sett overklassen og geistligheten. Det finnes flere eksempler på at det ble gjort endringer på eksisterende malerier heller enn å få utført et helt nytt maleri, slik man ser på Irgens-epitafiet fra Røros kirke 33 og Blik-epitafiet fra Opdal kirke 34. Det sistnevnte er datert 1654 og forestiller en familie med 11 barn, hvorav det ene er dødt og avbildet oppe i maleriets høyre hjørne. I 1984 ble maleriet røntgenundersøkt, og bildene viste at maleriet opprinnelig bare hadde vist seks barn, og at deres drakter hadde vært ganske annerledes enn de nå synlige 35. Familieportrettet var altså blitt oppdatert etter noen år da flere barn var kommet til, og siden draktmoten hadde endret seg i mellomtiden, ble jentenes kjoler og krager også oppdatert. Spørsmålet er om det er dette som har skjedd også med maleriet fra Kvikne kirke, og om dateringen til 1663 tilhører det eldste eller det nyeste portrettet. Det underliggende portrettet viser en kvinne med stor, hvit, stående krage og et buet hodeplagg, samt et hvitt forkle utenpå en svart kjole. Denne drakten ligner kvinnedraktene fra Blikk -epitafiet og Torgerssønepitafiet fra Roan kirke, som også er datert 1654 36. Hvis stor, stående krage var høyeste mote i 1654, er det mulig at det er overmalingen som kan dateres til 1663, altså at moten har endret seg såpass mye på ni år. Det kan også virke kunstig at man har fått malt et nytt portrett, men latt den gamle dateringen stå, særlig siden tallene 18 ½ henspeiler på kvinnens alder 37. Dette kan også tale for at 1663-dateringen tilhører overmaleriet. Mulighetene er mange, men de mest sannsynlige kan oppsummeres som følger: 1. Det første og det andre portrettet forestiller samme kvinne. Det første ble malt i 1663 da hun var 18 ½ år gammel. Overmalingen ble utført for å modernisere maleriet på et ukjent tidspunkt etter dette, og teksten fra originalen ble overført til overmalingen. 2. Som over, men det første portrettet ble malt tidligere, antakelig på 1650-tallet, og det andre portrettet ble malt i 1663. Hvis kvinnen var 18 ½ år i 1663, må hun ha vært svært ung på det første portrettet. 3. De to portrettene forestiller to forskjellige kvinner, den sist portretterte var 18 ½ år i 1663. De to kvinnene kan ha hatt noe med hverandre å gjøre, for eksempel vært gift med samme mann, eller det første portrettet kan rett og slett ha blitt brukt som underlag for det neste pga. mangel på materialer eller fordi det var svært skadet. Det er i dag ingenting som tyder på at det første portrettet hadde uopprettelige skader, tvert imot fremstår det på røntgenbildene som ganske komplett. Det virker derfor mer sannsynlig 32 Brænne, Jon: Retusjering, komplettering og rekonstruksjon innen kulturminnevernet i Norge i løpet av Riksantikvarens 80årige historie. Postprint fra Nordisk ministerråds videreutdannelseskurs for konservatorer Oslo oktober 1993. Red. Kari Greve. 33 Solstad, Jørgen: Irgensepitafiet i Røros kirke. NIKU publikasjoner 118:1-28, 2002 34 Stein, Mille: Et dobbelteksponert familieportrett. Kunst og Kultur årg. 69 1986 s. 178-184, red. Sidsel Helliesen, Univeristetsforlaget 35 Ibid. s 182 36 Ibid. s 178-179 37 Aetatis Suæ er latin for hennes alder Kvinneportrett fra Kvikne kirke. Undersøkelse, dokumentasjon og behandling 25.

at det var en bevisst handling å skjule det første portrettet, uansett om det var av motehensyn eller andre årsaker. At årstallet 1663 og tallet 18 kan skimtes gjennom overmalingen gjør det sannsynlig at dateringen tilhører originalen, og således at alternativ 1 er det mest sannsynlige. Det er imidlertid ingen sikre holdepunkter for at de svakt synlige tallene tilhører originalen, det kan i teorien dreie seg om to overmalinger der den siste er blitt gjort for å skjule at maleriets format er blitt endret. Det kan derfor ikke trekkes noen sikker konklusjon. Hvem forestiller portrettet? Vi går nå ut fra at det opprinnelige maleriet er malt i 1663 da den portretterte kvinnen var 18 ½ år gammel. Det opprinnelige maleriet forstilte en kvinne med et transparent hodetørkle, en buet hatt eller lue og en stor, stående rund krage. Videre har hun hatt brede lenker rundt halsen og en kjole med vide ermer, men uten den svarte sløyfen nederst som nå er synlig. Kjolen har antakelig vært svart. Hun har vært portrettert stående ved siden av en blå gardin med sterke lys- og skyggemodelleringer og en lys dekorativ bord. Fordi det finnes et presteportrett i Kvikne kirke av samme type og med tilsvarende format og ramme, er kvinnen blitt tolket som prestefrue. Hennes navn er ikke kjent, men maleriet av presten har en påklistret papirlapp, ikke original, der det står at det dreier seg om Kristoffer Lossius (1645 1683). Lossius giftet seg med Mette Jacobsdatter Bruun (tidligere gift Borch) den16. mai 1669. Sammen fikk de barna Anna Christine (1671) og Mette (1680) 38. Hvis inskripsjonen på maleriet skal tolkes slik at kvinnen var 18 1/2 år i 1663, kan dette stemme med alderen til Mette Jacobsdatter Bruun, som i så fall ville ha vært 24 år da hun giftet seg i 1669 og 35 år da hun fikk datteren Mette i 1680. Imidlertid er det påfallende at det ble malt et portrett av henne i samme stil som presteportrettet hele seks år før hun giftet seg med presten Lossius, som for øvrig selv bare var 18 år i 1663. Presteportrettet har ingen synlige påskrifter. Det er kun undersøkt under vanskelige forhold på veggen i Kvikne kirke, men det er sannsynlig at også dette portrettet har retusjer/ overmalinger i bakgrunnsfargen. Stil- og kvalitetsmessig minner presteportrettet mer om det synlige kvinneportrettet enn om den skjulte kvinnen, og det ser også ut til å ha blitt behandlet på samme måte. Altså kan også dette maleriets format ha blitt endret, og en overmaling kan ikke utelukkes uten at portrettet blir røntgenfotografert. Hvis man går ut fra at de to portrettene er samtidige, og ikke malt senere enn 1663, er det usannsynlig at den portretterte presten, som ser godt voksen ut, er Kristoffer Lossius, som altså kun var 18 år i 1663 og ikke ble prest i Kvikne før i 1670. Hvis man derimot går ut fra at den portretterte presten faktisk er Kristoffer Lossius, forestiller det opprinnelige kvinneportrettet sannsynligvis ikke hans kone Mette. Solveig Scharer Frengstad er leder for menighetsrådet i Kvikne kirke, og er godt kjent med kirkens historie. Hun har gått ut fra at kvinneportrettet hører sammen med portrettet av presten Lossius, og har således ment at kvinnen er hans kone Mette 39. I følge Frengstad har det også vært lagt frem forslag om at kvinnen forestiller Kristoffer Lossius` første kone, som skulle være prestedatter fra Opdal, og som er en av de fem jentene avbildet på det tidligere nevnte epitafiet over familien Blik 40. Blik-epitafiet har en overmalt skrifttavle med fødselsdatoer for de barna som var født da epitafiet ble malt på 1640-tallet 41. Den yngste jenta, som kan ha hett Karen, er født i 1643, og ville således ha vært 20 år, ikke 18, i 1663. 38 Kilde: http://vestraat.net/rossfjord-o/p184.htm 39 Muntlig over telefon 14.06.10 40 Ifølge Frengstad er det lokalhistoriker Arne Dag Østergård fra Tynset som har fremmet dette synet. 41 Stein, Mille: Et dobbelteksponert familieportrett. Kunst og Kultur årg. 69 1986 s. 178-184, red. Sidsel Helliesen, Univeristetsforlaget Kvinneportrett fra Kvikne kirke. Undersøkelse, dokumentasjon og behandling 26.

Den seneste datoen på skrifttavlen er tolket med sannsynlighet til 1646 42, og man tror maleriet er malt rett etter dette. Hvis familien fikk en datter i 1644 eller 45, som altså kunne være 18 ½ år i 1663, ville hun sannsynligvis ha kommet med på maleriet. Imidlertid ble maleriet overmalt og to nye døtre lagt til, sannsynligvis i 1654, så muligheten er til stede for at dateringen er et år feil og at en av de yngste døtrene i Blik-familien er vår kvinne. Det finnes altså flere alternativer hvis de portretterte var prest og prestefrue til Kvikne kirke i siste halvdel av 1600-tallet, men årstallet 1663 forvirrer mer enn det forklarer. Det mest sannsynlige er kanskje at presteportrettet forestiller Kristoffer Lossius, og at det opprinnelige, nå overmalte kvinneportrettet ikke har hørt sammen med hans portrett. Kvinnen på overmaleriet kan være en av hans koner. Det kan også være at portrettene aldri har hørt sammen, men at de er blitt tolket slik etter hvert og gitt likt format og like rammer for å forsterke dette inntrykket. Den portretterte kvinnens (eller de to portretterte kvinnenes) identitet er altså fremdeles ukjent. Videre anbefalinger Maleriet ble tilbakeført til Kvikne kirke i november 2010 og hengt opp på samme sted som det hang før behandlingen, på korets nordvegg. Det anbefales at maleriet håndteres så lite som mulig, da lerretet er skjørt og lett kan få skader ved støt. Det må ikke brukes fuktighet på verken maleri eller ramme, men begge kan støvtørres forsiktig en gang iblant med en myk pensel eller fjærkost. Oslo, 9.11.2010 Ingrid Grytdal Matheson Malerikonservator, NIKU 42 Ibid s. 183 Kvinneportrett fra Kvikne kirke. Undersøkelse, dokumentasjon og behandling 27.