HANSSON-EPITAFIET FRA VALLE KIRKE
|
|
|
- Torfinn Hjelle
- 9 år siden
- Visninger:
Transkript
1 NIKU OPPDRAGSRAPPORT 182/2013 HANSSON-EPITAFIET FRA VALLE KIRKE Rapport fra forprosjekt Mengshoel, Karen
2 Norsk institutt for kulturminneforskning (NIKU) Storgata 2, Postboks 736 Sentrum, 0105 Oslo Telefon: Tittel Hansson-epitafiet fra Valle kirke Rapport fra forprosjekt Rapporttype/nummer NIKU Oppdragsrapport 182/2013 Prosjektnummer Publiseringsdato Oppdragstidspunkt November 2013 Forfatter(e) Mengshoel, Karen Forsidebilde Hansson-epitafiet før behandling. Foto: Karen Mengshoel, august 2013 Sider 17 Tilgjengelighet Åpen Avdeling Konservering Prosjektleder Karen Mengshoel Prosjektmedarbeider(e) Kvalitetssikrer Merete Winness Oppdragsgiver(e) Riksantikvaren v/iver Schonhowd Sammendrag Norsk institutt for kulturminneforskning har gjennomført et forprosjekt for å utvikle metode og tidsestimat for behandling av Hanssonepitafiet fra Valle kirke. Resultatet fra forprosjektet foreligger i den følgende rapporten. Emneord Epitafium, Valle kirke, konservering, konsolidering, rensing. kantdublering Avdelingsleder Merete Winness 2
3 Innholdsfortegnelse 1 Bakgrunn Metode for forprosjektet Beskrivelse av Hansson-epitafiet Blindramme Lerret Grundering Undertegninger Malingslag Teknikk Pentimenti Ferniss Pynteramme Treverk Bemaling/forgylling Tilstand og tidligere behandling Blindramme Lerret Malingslag Overmalinger og retusjer Ferniss Pynteramme Treverk Bemaling og forgylling Tidligere behandling Videre undersøkelser og analyser Røntgen Infrarød fotografering og falsk farge infrarød fotografering Røntgenfluorescens Tverrsnitt Metodeutvikling og behandlingsforslag Konsolidering av løs maling Kantdublering av lerret Rensing av overflateskitt
4 6.4 Fjerning av ferniss fra maleriet Kitting og retusjering av utfall på maleriet Fernissering Skifte av blindramme Remontering i pynteramme Vedlegg Konsolideringstester Rensetester overflateskitt og ferniss Materialer til tester og behandling Kilder
5 1 Bakgrunn Den ble det utført en befaring i Valle kirke av Riksantikvaren (RA) og Norsk Institutt for Kulturminneforskning (NIKU), representert ved Iver Schonhowd og Kjersti Ellewesen fra RA og Mille Stein og Anne Aplanes Ørnhøi fra NIKU. Befaringen kartla tilstanden til inventaret i Valle kirke, og befaringsrapporten legges til grunn for videre arbeid med konservering av inventar og kunst i kirken. 1 Hansson-epitafiet datert 1708 ble vurdert å være i dårlig tilstand (tilstandskategori 2) med behov for behandling på konserveringsatelier. 2 På oppdrag fra Riksantikvaren har NIKU gjennomført et forprosjekt med mål å utvikle et behandlingsforslag for konservering av Hansson-epitafiet fra Valle kirke i Lindesnes. 2 Metode for forprosjektet Epitafiet er undersøkt med lupe og stereomikroskop i normalbelysning og i ultrafiolett lys (UV). Maleriet ble tatt ut av blindrammen for undersøkelsene. Det ble ikke gjort røntgenopptak eller fotografering i infrarødt lys (IR). Det er heller ikke utført bindemiddel- eller pigmentanalyser i forprosjektet. 3 Beskrivelse av Hansson-epitafiet Epitafiet fra Valle kirke er utført i oljemaling på lerret, og er montert i en tredimensjonalt utskåret pynteramme. Maleriet forestiller Hans Hansson og kone med fire døtre, fire sønner og to døde småbarn. 3.1 Blindramme Blindrammen er sannsynligvis original. Den er enkel, uten utkilingsmuligheter, og svært grovt tilvirket. Stiftene er trolig også originale og håndsmidde. Det vil si at oppspenningen også er original. 3.2 Lerret Lerretet er finvevd, sannsynligvis i lin. Det består av to deler skjøtt sammen horisontalt med en søm. Lerretet er limseiset. 3.3 Grundering Grunderingen er mørk rød og svært tynn. Den er synlig på bart lerret på oppspenningskantene og i krakeleringer. I avskallinger er den ikke alltid synlig fordi den har fulgt med malingsflaket da det falt av, noe som viser at malingen har bedre vedheft til grunderingen enn grunderingen har til lerretet. 1 Ørnhøi, A.A. 2012: NIKU Oppdragsrapport 186/2012, A210 Valle kirke, Lindesnes kommune, Vest-Agder. Tilstandsregistrering av kunst og inventar (s. 8). 2 Ved tilstandsvurdering av kirkekunst utført av Riksantikvaren og NIKU er tilstandskategori 2 definert som middels kraftige symptomer, moderat behandling nødvendig. 5
6 3.4 Undertegninger Det er ikke observert undertegninger i maleriet, men en IR-undersøkelse vil kunne gi mer informasjon om dette. 3.5 Malingslag Tester utført i forbindelse med utvikling av behandlingsforslaget tyder på at maleriet er utført i tradisjonelle materialer Teknikk Utførelsen av figurene følger et skjema der oppbygningen av malingsstrukturen er svært lik. En mer utførlig undersøkelse av maleteknikken er ikke gjennomført, men det ser ut til at maleriets oppbygninger svært enkel. Draperiene er enkelt men effektfullt malt, og gjentar seg fra figur til figur. Det samme gjelder beskrivelsen av tredimensjonalitet i figurene forøvrig. Kniplingene i kvinnenes mansjetter og i morens sjal er malt med fin pensel og er svært effektfull. Figurenes ansikter er også fint beskrevet, med sarte hudtoner og høylys i iris Pentimenti Flere steder er det gjort endringer i maleriet. Noen av endringene er senere overmalinger, men noen kan også være originale. Et eksempel på dette er at de gifte kvinnenes hodeplagg er blitt forstørret. En undersøkelse med Falsk Farge infrarød fotografering (FFIR) vil kunne gi mer informasjon om dette. (se 5.2) Fig 1: Pentimenti i bakgrunnen mellom mor og datters hoder? 3.6 Ferniss En grønnlig fluorescens i ultrafiolett lys tyder på at en naturlig harpiks er brukt som ferniss. Dette er spesielt synlig i de sorte områdene i nedre venstre del av formatet. 3.7 Pynteramme Treverk Rammen består hovedsakelig av fire deler, to horisontale og to vertikale deler. Rammen er skåret ut i bladformer, engler, løver, dusker og skriftfelt. 6
7 De fremste delene i relieffet er egne biter som er festet med nagler/stifter til hoveddelen for ytterligere tredimensjonalitet Bemaling/forgylling Pynterammen har en rød undermaling. Over denne ligger maling i grått, oker og en matt sort. Skriftfeltene har følgende tekst: Øvre kant: HERE Δ (II) IESV Δ IDIG LEFWE WI Δ IDIG Δ DØ Δ WI Δ DINE Δ ERE Δ WI Δ LEFWEN DE OG Δ DØDE Δ AMEN Nedre kant: HERRE Δ LÆR OS AT TELLE VORE DAGE, SOM BORTLØBER HASTIG OG FAGE WII I HJERTET VISDOM BEKOME Δ BEKIENDE DINE VNDERLIGE DOME Skjold venstre side: SALIG HANS HANS Δ SEN Skjold høyre side: HANS KONE OG BØRN Tilstand og tidligere behandling 4.1 Blindramme Den originale blindrammen er spinkel og har slått seg. Før demontering fra pynterammen stakk den frem og lå foran pynterammen i øvre høyre hjørne. Rammen er i tillegg insektsskadd og har nesten knekt i nedre rammelement. Rammen tåler ikke håndtering og flytting. To ekstra vertikale labanker er satt på fra baksiden for å stabilisere blindrammen. Labankene er festet med spikre fra blindrammens øvre og nedre kant. 4.2 Lerret Lerretet er i generelt god stand, men spikrene har korrodert og laget hull i oppspenningskantene. Oppspenningen, som ser ut til å være original, har løsnet langs øvre og nedre kant. Lerretskantene er svært svekket. Oppspenningen har blitt forsterket med stifter etter hvert som den originale oppspenningen har sluppet taket. Hullet i lerret er ikke forsøkt reparert. Midt på, i øvre del av formatet, har lerretet et X-formet hull som måler 2x2 cm. Langs øvre og nedre kant har lerretet krøpet inn over blindrammen og er deformert med enkelte revner. Baksiden av lerretet er støvete og skitten, og har flekker av et hvitt, loddent materiale. Det er tatt prøver av støv og skitt fra lerretet, og analyser viser moderat vekst av svertesopp og penselstrålemugg, og sparsom vekst av kondensmuggsopp og midd Malingslag Den bemalte overflaten er av ulik karakter fra område til område. Malingen i de sorte feltene er matt, nedbrutt og krakelert. Kantene i krakeleringene er sårbare. Langs nedre kant er malingen generelt i dårlig stand, spesielt der lerretet er deformert. I hvite og hudfargede områder har malingen enkelte steder bobler og er svært sprø. De brungrå områdene langs øvre kant har også store oppskallinger. Overflaten er skitten og har fugleskitt, malingssøl og renn av noe som kan være ferniss eller olje. 3 Analyser utført av Mycoteam, rapport datert
8 Fig 2: Løs maling og brunt søl har samlet seg i skålformede oppskallinger Fig 3: Løs maling, utfall, deformasjon og malingssøl Overmalinger og retusjer I flere områder er det tydelig at original overflate er overmalt eller retusjert. Eksempler på dette er Kniplingene i døtrenes sjal har en helt annen karakter enn morens sjal. En røntgenundersøkelse av dette området vil kunne vise om døtrenes sjal er føyd til senere. Kantene av forklærne har blitt forstørret, slik at deler av skjørtene er overmalt. Kvinnenes hodeplagg er endret. Bakgrunnsfargen er malt inntil hodene slik at de har blitt forminsket. Søylene på sidene av formatet er monokrome og har en annen karakter enn bakgrunnen for øvrig. Spesielt langs øvre kant der det er malt et mønster som ikke harmonerer med malestilen i resten av maleriet. I enkelte områder ligger overmalingen over avskallinger, på bart lerret, noe som tyder på at området ble overmalt for å dekke over malingstap. I UV er retusjer i sort område ved farens albue synlig som sorte felter. 4.4 Ferniss Hansson-epitafiet har ingen helhetlig ferniss. I de sorte områdene i sønnenes bekledning kan en svært nedbrutt ferniss påvises i UV-lys som en grønnlig fluorescens. En slik fluorescens er ikke synlig i områdene rundt ansiktene og i andre lyse felter, så det er rimelig å anta at slike områder har blitt renset for å fjerne mørknet ferniss. Faren og sønnenes bekledning er beskrevet med enkle draperier, men fernissen gir ikke nok definisjon til at formene er lett lesbare. I tillegg kan det se ut til at et fernisslignende materiale har rent nedover overflaten og lagt seg i dråper. Dette er spesielt tydelig i morens krage der malingen har skålformede oppskallinger som dette materialet har lagt seg i. Fernissen har mørknet slik at rennet er svært skjemmende for motivet. Dette sølet må ha kommet på overflaten etter at oppskallingene oppsto for at et slikt mønster skulle kunne dannes. Det ser ut til at maleriet er delvis renset for ferniss. Om maleriet har blitt refernissert i sin helhet er mindre sannsynlig. Langs øvre og venstre kant er imidlertid tydelige spor etter et fernisslignende materiale som kan ha blitt lagt på for å reintegrere en overmaling. Denne fernissen er nå mørk og misfarget. 8
9 4.5 Pynteramme Treverk Treverket i den utskårne pynterammen har vært utsatt for treborende insekter, men er i all hovedsak i god stand. Rammen er imidlertid så stor og tung at de øvre hjørnene er utsatt for stor belastning når den henger på veggen. Opphenget består av et stort metallbeslag med en ring på baksiden av rammen, men dette var ikke i bruk da epitafiet ble hentet ned fra veggen før transporten til Oslo august Flere små deler i den tredimensjonale utskjæringen er festet på med nagler, og flere av disse er bevegelige eller løse. To mindre deler falt av under transporten og oppbevares på NIKU. Prøver av støv og skitt fra baksiden av pynterammen er analysert og det er påvist moderat vekst av svertesopp og kondensmuggsopp. Det er også påvist sparsom forekomst av midd og middekskrementer Bemaling og forgylling Pynterammen var opprinnelig malt med en rød undermaling og de ulike tredimensjonale elementene er malt grå, sorte og oker. Bokstaver og enkelte andre elementer er forgylt. Malingen er i midlertid sensitiv for fukt, og bærer preg av å ha vært rengjort. Den røde undermalingen er eksponert i en slik grad at pynterammen fremstår som rødmalt. Forgyllingen er ikke fuktsensitiv, og selv om den har enkelte utfall er den stabil. Pynterammen er svært skitten og støvete, og har spindelvev og spor etter insekter og sopp. Fig 4: Pynterammens og maleriets maling har ulik karakter. Malingen er delvis vasket av pynterammen. Overflaten på maleriet har mørknet ferniss/oljesøl Tidligere behandling Pynterammen er forsterket med moderne spikre i de øvre hjørnene. Rammen er også rengjort slik at fuktsensitiv maling er delvis fjernet. Fibre fra bomull eller klut henger igjen på den ujevne overflaten. 4 ibid 9
10 5 Videre undersøkelser og analyser Det er flere fenomener i epitafiet som ikke har latt seg forklare gjennom undersøkelsene som er utført i forprosjektet. Det er ikke lett å skille mellom originale endringer i komposisjonen (pentimenti) og sekundære overmalinger. Eksempler på dette er endringene mellom moren og den eldste datterens hode (fig 1), avvikene i maleteknikk mellom morens og døtrenes sjal (fig 6), og om det ligger et annet motiv bak de monokrome rektanglene (arkitektoniske elementer?) på hver side av formatet. Skademekanismene som har ført til de store oppskallingene langs øvre kant på høyre side og langs venstre kant mot øvre hjørne er også uklare (fig 5). Videre undersøkelser kan bidra til å forstå disse fenomenene bedre. Det foreslås derfor å utføre følgende analyser av Hansson-epitafiet. Fig 5: Oppskallinger og overmalinger langs øvre kant Fig 6: Ulik maleteknikk i døtrenes og morens sjal 5.1 Røntgen Med røntgenfotografering kan det være mulig å se om det ligger et annet motiv under de monokrome feltene på hver side av formatet. En slik undersøkelse vil derfor kunnet gi svar på om disse feltene er sekundære overmalinger, og eventuelt også årsaken til at områdene ble overmalt. 5.2 Infrarød fotografering og falsk farge infrarød fotografering Med infrarød fotografering med Artist camera 5 kan kullholdige undertegninger bli synlige. Artist camera utfører også falsk farge infrarød fotografering 6 (FFIR). Denne metoden kan gi informasjon om ulikheter i materialer som ser like ut i normalbelysning. På denne måten kan pentimenti og overmalinger bli synlige og lettere å skille fra hverandre. 5.3 Røntgenfluorescens Røntgenfluorescens 7 (XRF) er en ikke-destruktiv metode for analyse av uorganiske materialer, blant annet pigmenter. XRF-analyse av originalt og sekundært materiale kan gi informasjon om materialbruk, og kanskje bidra til datering av sekundært materiale. 5 Artist Multi-Spectral Art Imaging System fra Art innovation 6 I FFIR-bilder blir RGB-fargekanalene (rødt, grønt, blått) i kamera byttet ut med andre spektra (IR, rødt, grønt). På denne måten kan bildene gi mer informasjon enn vanlige foto. Dette kan også gjøre at bildene blir lettere å tolke. 7 NITON håndholdt røntgenfluorescens-apparat fra Holger Andreasen NB. 10
11 5.4 Tverrsnitt Basert på funn fra røntgenfotografering kan det tas ut snitt fra områder der det ligger flere lag maling. Mikroskopi av tverrsnitt kan gi informasjon om maleteknikk, men også bidra til å danne et bilde av originale, overmalte områder. 6 Metodeutvikling og behandlingsforslag 6.1 Konsolidering av løs maling Konsolideringstester ble utført med Lascaux medium for konsolidering 8 (MFK) og BEVA-gel i whitespirit. Begge metodene var egnet til å feste den løse malingen. Limet ble påført med spisspensel, for så å tørke opp noen timer. Malingen kunne deretter legges ned med varmeskje, og vektes ned til limet hadde kjølnet og tørket. Siden konsolidering med MFK ikke innebærer bruk av løsemidler, foretrekkes dette materialet, så lenge limet ikke fører til glansforskjeller. Malingslaget på pynterammen er svært annerledes enn det på selve maleriet. Det er bare enkelte små oppskallinger som må festes. Disse oppskallingene ligger gjerne i fordypninger, og kan også festes med MFK og legges ned med varmeskje 6.2 Kantdublering av lerret Lerretets kanter er skadd av korrosjon fra stiftene, og har ikke tilstrekkelig styrke til å bære en ny oppspenning uten forsterkning. En kantdublering vil kunne gi nødvendig støtte til lerretet langs blindrammekanten. Kantdubleringen bør utføres med linlerret som stemmer overens med originallerretet i trådtelling og tetthet. Limet som brukes til dubleringen kan enten være BEVA-film eller akrylkleber 9. En dublering med BEVA kan, under gitte omstendigheter, løsne under fernissering med dammar, så en kantdublering med akrylkleber vil være å foretrekke. 6.3 Rensing av overflateskitt Tørrensing med polyuretansvamper, våt rensing med varmt vann, saliva og 2- og 3 % triammoniumcitrat (TAC) på bomullspinne ble forsøkt for å fjerne skitt fra overflaten. Overflaten, spesielt i de sorte og brune områdene er for skadd for tørrensing. TAC ga best renseresultat, og 2 % viste seg å være tilstrekkelig for å løse overflateskitten. Pynterammen må støvsuges slik at edderkoppspinn og støv blir fjernet. I tillegg bør den bemalte overflaten tørrenses for overflateskitt med polyuretansvamper. 6.4 Fjerning av ferniss fra maleriet En full gjennomgang av Pietsch' rensetestsett 10 ble gjennomført for å undersøke løselighet på misfarget ferniss i de hvite kjolene til de døde barna og på de misfargede dråpene av olje og/eller ferniss som er observert i flere felter av maleriet. Ingen av løsemiddelblandingene var egnet til 8 Medium for konsolidering: En vandig dispersjon av akryl copolymer fra Lascaux. 9 Akrylkleber HV 303 og 498 i blandingsforhold 1:1. Vandig akrylharpiksdispersjon basert på butylakrylat fra Lascaux. 10 Pietsch, Annik Lösemittel. Ein Leitfaden für die restauratorisches Praxis,. Band 7. Stuttgart s
12 formålet. 11 Etanol var det eneste som ga noe resultat, den mettet delvis opp fernissen, uten å fjerne den. Rensetester ble også utført for å fjerne brunt søl fra overflaten. Dette sølet ser ut til å være mørknet ferniss og/eller olje som har rent nedover maleriet. I enkelte områder løste en blanding av eddiksyre og etanol fernissen/oljen, og i andre løses den i ren etanol. Ulike løsemiddelblandinger må anvendes i ulike områder av maleriet siden materialet som skal fjernes har ulik karakter fra område til område. I de sorte feltene i sønnenes bekledning er det lite utbytte av fernissfjerning, så det kan vurderes om fernissen i dette området kan bli liggende. 6.5 Kitting og retusjering av utfall på maleriet Maleriets mange malingsutfall bør kittes og retusjeres for å gi et helhetlig uttrykk. Kittingen bør legges over fernissen slik at originalt materiale blir isolert fra kitt og retusj. PVA-basert kitt med kritt (Modostuc) og maling med ferniss som bindemiddel (Maimeri) kan brukes til kitting og retusjering slik at glans og fargemetning stemmer overens med maleriets overflate forøvrig. Det ser ut til at malingen på pynterammen har en annen karakter enn den på selve maleriet. Rammen har et helhetlig utseende selv med store malingstap. Det bør vurderes etter at maleriet er montert tilbake i pynterammen hvor omfattende retusjering som er nødvendig. De mest skjemmende utfallene kan reintegreres med en matt gouache som vil stemme overens med den lave glansen på pynterammens overflate. 6.6 Fernissering Maleriet bør refernisseres for å mette fargene og gi formene bedre definisjon, spesielt i draperiene. Fernisseringen kan utføres i dammar siden den vil gi god metning, en behagelig glans og god definisjon til draperiene i de sorte områdene. Epitafiet er plassert på endeveggen i korsarmen mot sør og burde være beskyttet mot direkte sollys, så UV-filter i fernissen er ikke nødvendig. 6.7 Skifte av blindramme Det er ikke uproblematisk å skifte ut den gamle blindrammen, siden den er original, og oppspenningen er delvis original. Under demonteringen fra pynterammen ble det imidlertid tydelig at den originale blindrammen ikke lengre var strukturelt stabil nok til å gi tilfredsstillende støtte til lerretet. Den originale blindrammen bør derfor erstattes av en ny etter først å ha blitt grundig dokumentert. Ny blindramme kan bestilles på mål fra maleri og pynteramme. 6.8 Remontering i pynteramme Pynterammen er stor og tung, og de øvre hjørnene bør ytterligere forsterkes med beslag på baksiden. I tillegg bør en list legges i nedre rammekant for å løfte blindrammen opp slik at den ligger inne i pynterammens fals, ikke stikker ut slik den gjorde før demontering. 11 Cyclohexan, toluen, etanol, vann, aceton og etylacetat i ulike blandingsforhold. 12
13 Det opprinnelige opphenget var ikke i bruk da epitafiet ble hentet ned fra veggen, det var erstattet av flere spikre som stakk gjennom et sekundært hull i øvre rammeelement. Dette opphenget bør revurderes. Vekten bør fordeles mellom det øvre rammeelementet og det nedre ved at rammen kan hvile på en list i tillegg til å henge fra opphenget. Dette arbeidet bør utføres i samråd med møbelsnekker og/eller rammekonservator. I tillegg må løse deler, som falt av under transporten, limes tilbake på pynterammen. Dette kan gjøres med animalsk lim. Hullet etter det sekundære opphenget bør fylles og retusjeres. 13
14 7 Vedlegg 7.1 Konsolideringstester (vurdert i stereomikroskop) Lascaux medium for konsolidering (MFK) BEVA-gel og whitespirit 1:1 Metode Område Resultat Vurdering Lim påført med Sort område Malingen mykner og lar seg Egnet spisspensel. langs venstre legge ned. Ingen Overflødig lim renset kant. Brunt glansforskjell. Limet fester bort med vann. Lagt område i skyene malingen godt. Limet trenger ned med varmeskje langs øvre kant imidlertid ned i lerretet slik gjennom silikonert at det mørkner. Melinex Lim påført med spisspensel. Overflødig lim renset bort med white-spirit. Lagt ned med varmeskje gjennom silikonert Melinex Sort område langs venstre kant. Brunt område i skyene langs øvre kant Malingen mykner og lar seg legge ned. Ingen glansforskjell. Limet fester malingen godt Egnet 7.2 Rensetester overflateskitt og ferniss (vurdert i stereomikroskop) Vann Saliva Pietsch rensetestsett Aceton/etanol gel Etanol Etanol Eddiksyre/etanol Eddiksyre/etanol Område Innhold/oppskrift/metode Resultat Vurdering Hvitt område Vann på bomullspinne Fjerner noe Det er mer å hente barnas kjoler smuss Hudfarget Naturlig saliva på Fjerner noe Det er mer å hente område gutts bomullspinne smuss hånd, Hvitt område barnas kjoler Hvitt område barnas kjoler Hvitt område barnas kjoler Blått område langs øvre kant Brunt område øverst til høyre i formatet Hvitt område på barnas kjoler Blått område langs øvre kant Cyclohexan, toluen, etanol, vann, aceton og etylacetat i ulike blandingsforhold på bomullspinne. Aceton/etanol 3:1 200 ml 6g Klucel G på bomullspinne Teknisk sprit på bomullspinne Teknisk sprit på bomullspinne Eddiksyre/etanol 1:1 v/v på bomullspinne, etterrense med etanol Eddiksyre/etanol 1:1 v/v på bomullspinne, etterrense med etanol Noe resultat med aceton/etanol på oljesøl? Fungerer ikke på oljesøl Sveller ferniss uten å svelle original maling Sveller original maling uten å løse ferniss Fjerner oljesøl uten å løse maling Fjerner oljesøl. Vanskelig å bedømme om det også skader maling. Det er mer å hente Ikke egnet Egnet Ikke egnet Egnet Ikke egnet? Bør teste i flere områder 14
15 7.3 Materialer til tester og behandling Produkt Beskrivelse Anvendelse Bruksområde Forhandler/ produsent Dammar Naturlig harpiks Fernissen er blandet av dammar stock og dammar stock matt i forhold 1:1. Til retusjer i Maimeri kan dammar stock brukes som malemiddel. Dammar stock: 160 g dammar 300 ml WS (lavaromatisk) 100 ml Shellsol A Dammar stock matt: 72 ml stock dammar 600 ml WS (lavaromatisk) 28g Cosmolloid H80 Til fernissering Kremer Pigmente Cosmolloid H80 Mikrokrystallinsk voks Se over Til fernissering og retusjering Kremer Pigmente White spirit Petroleum destillat Se over Til fernissering og retusjering Shellsol A Se over I ferniss, til fernissering og retusjering AKOL PRO Kremer Pigmente Lascaux medium for konsolidering En vannbasert dispersjon av en akryl copolymer Utynnet Konsolidering av løs maling Lascaux Triammonium citrat Tri ammonium-salt av 2- hydroxypropan- 1,2,3- tricarboxylicacid I 2 % løsning i destillert vann Overflaterensing GPR rectapur VWR Eddiksyre CH 3 COOH I blanding med etanol 1:1 Fjerning av mørknet oljesøl GPR rectapur VWR Etanol C 2 H 5 OH Ren og i blanding med eddiksyre 1:1 Klucel G Hydroxipropylcellul ose, tykningmiddel i geler I blanding med etanol og aceton Cyclohexan C 6 H 12 Ren og i ulike blandingsforhold Toluen C 7 H 8 Ren og i ulike blandingsforhold Fjerning av ferniss Rensetest for fernissfjerning Rensetest for fernissfjerning Rensetest for fernissfjerning Kemetyl Norge AS Kremer Pigmente Merck Merck 15
16 Etylacetat CH 3 COOC 2 H 5 Ren og i ulike blandingsforhold Rensetest for fernissfjerning Merck Aceton Gouache Maimeri Keton, oksidasjon av isopropanol Gummi arabicum og ulike pigmenter, vannløselig Naftapetroleum, 1,2,4- trimetrylbenzen Ulike pigmenter Løselig i white-spirit Ren Fjerning av ferniss GPR rectapur VWR Ulike blandingsforhold Til retusjering Windsor & Newton Ulike blandingsforhold Til retusjering Maimeri, via Kremer Pigmente Akrylkleber Vannløselig akryl copolymer Varmeaktivert Akrylkleber HV 303 og 498 i blandingsforhold 1:1 Til kantdublering Lascaux restauro Linlerret Til kantdublering KEM Blindramme Til oppspenning KEM Fiskelim Vannløselig, hygroskopisk, kollagenbasert lim Løses i vann, varmes Til feste av løse deler på pynteramme KEM Modostuc Vannløselig fyllmateriale av kritt og PVA Prefabrikkert kitt i ulike blandingsforhold med vann Til kitting av malingstap Plasvero 8 Kilder Frøysaker, T., Schonhowd, I Arkivalia , Riksantikvaren, Oslo. Pietsch, Annik Lösemittel. Ein Leitfaden für die restauratorisches Praxis,. Band 7. Stuttgart. s.156. Ørnhøi, Anne Apalnes A210 Valle kirke, Lindesnes kommune, Vest-Agder Tilstandsregistrering av kunst og inventar. NIKU oppdragsrapport 186/2012. s 8 16
17 17 NIKU Oppdragsrapport 182/2013
18 Norsk institutt for kulturminneforskning er et uavhengig forsknings- og kompetansemiljø med kunnskap om norske og internasjonale kulturminner. Instituttet driver forskning og oppdragsvirksomhet for offentlig forvaltning og private aktører på felter som by- og landskapsplanlegging, arkeologi, konservering og bygningsvern. Våre ansatte er konservatorer, arkeologer, arkitekter, ingeniører, geografer, etnologer, samfunnsvitere, kunsthistorikere, forskere og rådgivere med spesiell kompetanse på kulturarv og kulturminner. NIKU Oppdragsrapport 182/2013 NIKU hovedkontor Storgata 2 Postboks 736 Sentrum 0105 OSLO Telefon: NIKU Tønsberg Farmannsveien TØNSBERG Telefon: NIKU Bergen Dreggsallmenningen 3 Postboks 4112 Sandviken 5835 BERGEN Telefon: NIKU Trondheim Kjøpmannsgata TRONDHEIM Telefon: / NIKU Tromsø Framsenteret Hjalmar Johansens gt TROMSØ Telefon:
A 288 UNDREDAL STAVKIRKE
NIKU OPPDRAGSRAPPORT 57/2013 A 288 UNDREDAL STAVKIRKE Forprosjekt, konservering av limfargedekor Berg, Dagheid Norsk institutt for kulturminneforskning (NIKU) Storgata 2, Postboks 736 Sentrum, 0105 Oslo
A206 HOLUM KIRKE, MANDAL KOMMUNE, VEST-AGDER
NIKU OPPDRAGSRAPPORT 187/2012 A206 HOLUM KIRKE, MANDAL KOMMUNE, VEST-AGDER Tilstandsregistrering av kunst og inventar Anne Apalnes Ørnhøi Norsk institutt for kulturminneforskning (NIKU) Storgata 2, Postboks
RESTAURERING AV ET 1600-TALLS GAVLFELT
NIKU OPPDRAGSRAPPORT 16/2013 RESTAURERING AV ET 1600-TALLS GAVLFELT A 44 Feiring kirke. Eidsvoll kommune Karen Mengshoel Norsk institutt for kulturminneforskning (NIKU) Storgata 2, Postboks 736 Sentrum,
A 128 RINGEBU STAVKIRKE
NIKU OPPDRAGSRAPPORT 169/2013 A 128 RINGEBU STAVKIRKE Konservering av dekor på korets østvegg Delrapport 3 Anne Apalnes Ørnhøi Norsk institutt for kulturminneforskning (NIKU) Storgata 2, Postboks 736
A204 SØGNE KIRKE, SØGNE KOMMUNE, VEST-AGDER
NIKU OPPDRAGSRAPPORT 189/2012 A204 SØGNE KIRKE, SØGNE KOMMUNE, VEST-AGDER Tilstandsregistrering av kunst og inventar Stein, Mille Norsk institutt for kulturminneforskning (NIKU) Storgata 2, Postboks 736
A 206 HOLUM KIRKE BEHANDLING AV PREKESTOL
NIKU OPPDRAGSRAPPORT 49/2015 A 206 HOLUM KIRKE BEHANDLING AV PREKESTOL Mandal kommune, Vest-Agder Susanne Kaun Norsk institutt for kulturminneforskning (NIKU) Storgata 2, Postboks 736 Sentrum, 0105 Oslo
ALTERSKAPET I HADSEL KIRKE, STOKMARKNES
NIKU OPPDRAGSRAPPORT 78/2013 ALTERSKAPET I HADSEL KIRKE, STOKMARKNES Tilstandsvurdering og tiltak Tone Marie Olstad Norsk institutt for kulturminneforskning (NIKU) Storgata 2, Postboks 736 Sentrum, 0105
A 68 FLESBERG STAVKIRKE
NIKU OPPDRAGSRAPPORT 60 / 2014 A 68 FLESBERG STAVKIRKE Undersøkelse og behandlingsforslag for maling i himlingen Mille Stein og Edwin Verweij Norsk institutt for kulturminneforskning (NIKU) Storgata 2,
TILSTANDSREGISTRERING AV KUNST OG INVENTAR I GOL STAVKIRKE
NIKU OPPDRAGSRAPPORT 104/2013 TILSTANDSREGISTRERING AV KUNST OG INVENTAR I GOL STAVKIRKE Norsk Folkemuseum, Oslo kommune Mille Stein Norsk institutt for kulturminneforskning (NIKU) Storgata 2, Postboks
NIKU OPPDRAGSRAPPORT 81/2015 A206 HOLUM KIRKE. Rensing og retusjering av panelmaleri på galleribrystning. Anne Apalnes Ørnhøi
NIKU OPPDRAGSRAPPORT 81/2015 A206 HOLUM KIRKE Rensing og retusjering av panelmaleri på galleribrystning Anne Apalnes Ørnhøi Norsk institutt for kulturminneforskning (NIKU) Storgata 2, Postboks 736 Sentrum,
INKOGNITOGATEN 1, 0258 OSLO
NIKU OPPDRAGSRAPPORT 86/2012 INKOGNITOGATEN 1, 0258 OSLO Konservering av veggmalerier av Bernhard Folkestad Anne Apalnes Ørnhøi Norsk institutt for kulturminneforskning (NIKU) Storgata 2, Postboks 736
A 288 UNDREDAL STAVKIRKE
NIKU OPPDRAGSRAPPORT 150/2013 A 288 UNDREDAL STAVKIRKE Konservering av limfargedekor og prekestol Dagheid Berg Norsk institutt for kulturminneforskning (NIKU) Storgata 2, Postboks 736 Sentrum, 0105 Oslo
PREKESTOLEN I RINGEBU STAVKIRKE
NIKU OPPDRAGSRAPPORT 122/2014 PREKESTOLEN I RINGEBU STAVKIRKE Vurdering før behandling Tone Marie Olstad Norsk institutt for kulturminneforskning (NIKU) Storgata 2, Postboks 736 Sentrum, 0105 Oslo Telefon:
Hammerfest rådhus. Tilstandsvurdering av maleriet i bystyresalen.
NIKU Oppdragsrapport 100/2010 Hammerfest rådhus. Tilstandsvurdering av maleriet i bystyresalen. Nina R. Kjølsen Detalj av bystyremaleriet i Hammerfest rådhus. 03.05.2010, NIKU Til: Hammerfest Kommune,
Vestfoldkonservatorene/ I. Korvald og H. V. Berntsen. Rapport 1/ 2016. Holmestrand kirke. Behandling av draperimaleri
Vestfoldkonservatorene/ I. Korvald og H. V. Berntsen. Rapport 1/ 2016 Holmestrand kirke Behandling av draperimaleri Oppdrag Behandling av draperimaleri Oppdragssted Holmestrand kirke Oppdragsgiver Kirkevergen
A 189 Tromøy kirke, Arendal kommune, Aust-Agder Tilstandsregistrering av kunst og inventar
NIKU Oppdragsrapport 188/2009 A 189 Tromøy kirke, Arendal kommune, Aust-Agder Mille Stein Tromøy kirkes altertavle trenger behandling. Foto: Iver Schonhowd, Riksantikvaren 2009. Befaringsrapport. Bakgrunn
B.359. RØROS. SKANSVEIEN 14. Fargeundersøkelser av panelbord og rådgiving om farger og materialbruk
NIKU OPPDRAGSRAPPORT 192/2014 B.359. RØROS. SKANSVEIEN 14. Fargeundersøkelser av panelbord og rådgiving om farger og materialbruk Jon Brænne Norsk institutt for kulturminneforskning (NIKU) Storgata 2,
A291 HOPPERSTAD STAVKIRKE. KONSERVERING AV ALTERTAVLEN
NIKU OPPDRAGSRAPPORT 102/2013 A291 HOPPERSTAD STAVKIRKE. KONSERVERING AV ALTERTAVLEN Vik i Sogn Mille Stein, Christina Spaarschuh, Merete Winness Norsk institutt for kulturminneforskning (NIKU) Storgata
A 69 ROLLAG STAVKIRKE
NIKU OPPDRAGSRAPPORT 61/2014 A 69 ROLLAG STAVKIRKE Infrarød undersøkelse av overmalt dekor. Tilstandsundersøkelse og behandlingsforslag for blå veggmaling Mille Stein og Edwin Verweij NIKU Oppdragsrapport
B.F RØROS. NIKU OPPDRAGSRAPPORT 172/2015
NIKU OPPDRAGSRAPPORT 172/2015 B.F. 359. RØROS. Ole Guldalsgate 10. «Holdengården» Malingskader Tilstandsbeskrivelse og forslag til tiltak. Redigert rapport Jon Brænne Norsk institutt for kulturminneforskning
NIKU OPPDRAGSRAPPORT 167/2015 A43 NANNESTAD KIRKE. Restaurering av lerretsmaleri Kristus på korset datert Ingrid Grytdal Matheson
NIKU OPPDRAGSRAPPORT 167/2015 A43 NANNESTAD KIRKE Restaurering av lerretsmaleri Kristus på korset datert 1677 Ingrid Grytdal Matheson Norsk institutt for kulturminneforskning (NIKU) Storgata 2, Postboks
NIKU OPPDRAGSRAPPORT 70/2013 A 253 ØLVE KIRKE. Konservering og restaurering av altermaleri datert 1640. Matheson, Ingrid Grytdal
NIKU OPPDRAGSRAPPORT 70/2013 A 253 ØLVE KIRKE Konservering og restaurering av altermaleri datert 1640 Matheson, Ingrid Grytdal Norsk institutt for kulturminneforskning (NIKU) Storgata 2, Postboks 736
A202 ODDERNES KIRKE, KRISTIANSAND KOMMUNE, VEST-AGDER
NIKU OPPDRAGSRAPPORT 190/2012 A202 ODDERNES KIRKE, KRISTIANSAND KOMMUNE, VEST-AGDER Tilstandsregistrering av kunst og inventar Stein, Mille Norsk institutt for kulturminneforskning (NIKU) Storgata 2,
Sofienberg skole, Oslo
Mur og Mer. Prosjekt/ Rapport nr. 23/2014 Sofienberg skole, Oslo Behandling av Robert Clarke Esdailes veggmaleri, «Ukjent tittel» 1973.. Oppdrag Behandling av R.C.Esdaile: okk.00395. «Ukjent tittel» Oppdragssted
A 380 VOSS KIRKE. BEHANDLING AV PREDELLA OG FORPROSJEKT PÅ BEHANDLING AV RAMMEN PÅ ALTERTAVLEN
NIKU OPPDRAGSRAPPORT 03/2017 A 380 VOSS KIRKE. BEHANDLING AV PREDELLA OG FORPROSJEKT PÅ BEHANDLING AV RAMMEN PÅ ALTERTAVLEN Voss kommune Heggenhougen, Brit Norsk institutt for kulturminneforskning (NIKU)
ALTERSKAPET I A 425 RØST KIRKE
NIKU OPPDRAGSRAPPORT 77/2013 ALTERSKAPET I A 425 RØST KIRKE Tilstandsvurdering og tiltak Tone Marie Olstad Norsk institutt for kulturminneforskning (NIKU) Storgata 2, Postboks 736 Sentrum, 0105 Oslo Telefon:
A 128 Ringebu stavkirke
NIKU Oppdragsrapport 237/2011 A 128 Ringebu stavkirke Retusjering av limfargedekor og konsolidering av limfarge innside skip Delrapport 2 Anne Apalnes Ørnhøi 1 INNLEDNING... 4 1.1 KORT BESKRIVELSE OG HISTORIKK...
Hopperstad stavkirke, begravelseskjold
NIKU Oppdragsrapport nr 56/2011 Hopperstad stavkirke, begravelseskjold Konservering Dagheid Berg 1 Innholdsfortegnelse Bakgrunn... 3 Beskrivelse... 3 Undersøkelse og Dokumentasjon... 4 Tilstand før behandling...
Rapport Kunst og inventar nr. 72/2008. A 373 Alstadhaug kirke. Konservering av kalkmalerier. Brit Heggenhougen. Fig 1 Kalkmalerier i korbuen I1KU
Rapport Kunst og inventar nr. 72/2008 A 373 Alstadhaug kirke Konservering av kalkmalerier Brit Heggenhougen Fig 1 Kalkmalerier i korbuen I1KU NIKU Kunst og inventar 72/2008 1. Bakgrunn I forbindelse med
Bodø Kunstforening. Storgata Bodø. Vedr. Konservering/restaurering av et maleri og en smukkramme. Bodø,
Stephanie Backes Gamle Riksvei 53 8070 Bodø Bodø Kunstforening Storgata 29 8006 Bodø Vedr. Konservering/restaurering av et maleri og en smukkramme Bodø, 18.08.2015 Jeg takker for oppdraget for utarbeidelse
NIKU OPPDRAGSRAPPORT 208/2016 A 309 LOEN KIRKE. Konservering av maleriet «David salvet til konge» (1642) Anne Apalnes Ørnhøi
NIKU OPPDRAGSRAPPORT 208/2016 A 309 LOEN KIRKE Konservering av maleriet «David salvet til konge» (1642) Anne Apalnes Ørnhøi Norsk institutt for kulturminneforskning (NIKU) Storgata 2, Postboks 736 Sentrum,
PASJONSVISERE I NORSKE KIRKER
NIKU OPPDRAGSRAPPORT 148/2015 PASJONSVISERE I NORSKE KIRKER Tilstandsregistrering av ni malerier med samme motiv Nina Kjølsen Jernæs Norsk institutt for kulturminneforskning (NIKU) Storgata 2, Postboks
A 193 Fjære kirke, Grimstad kommune, Aust-Agder
NIKU Oppdragsrapport 192/2009 A 193 Fjære kirke, Grimstad kommune, Aust-Agder Mille Stein Fjære kirke har rester av limfargedekor i taket over nordgalleriet. Dekoren er i dårlig stand og bør behandles
B.f.359. RØROS. SLEGGVEIEN 8
NIKU OPPDRAGSRAPPORT 197/2014 B.f.359. RØROS. SLEGGVEIEN 8 Separering, klassifisering og datering av tapetfragmenter funnet på sydveggen i det nåværende kjøkkenet, tidligere kammers Jon Brænne NIKU Oppdragsrapport
A.F.166 NES KIRKE TILSTANDSVURDERING AV KALKMALERIENE I KORET SAMT BEHANDLINGSFORSLAG
NIKU OPPDRAGSRAPPORT 166/2014 A.F.166 NES KIRKE TILSTANDSVURDERING AV KALKMALERIENE I KORET SAMT BEHANDLINGSFORSLAG Nes, Sauherad kommune, Telemark Susanne Kaun NIKU Oppdragsrapport 166/2014 Norsk institutt
Grip stavkirke. Alterskap, alterduk, antependium og andre interiørdetaljer. Tilstand 2009
NIKU Oppdragsrapport 128/2009 Grip stavkirke. Alterskap, alterduk, antependium og andre interiørdetaljer. Tilstand 2009 Tone Olstad 2 Grip stavkirke. Alterskap, alterduk, antependium og andre interiørdetaljer.
A 186 Froland kirke, Froland kommune, Aust-Agder Tilstandsregistrering av kunst og inventar
NIKU Oppdragsrapport 187/2009 A 186 Froland kirke, Froland kommune, Aust-Agder Mille Stein Froland kirke. Foto: Iver Schonhowd, Riksantikvaren 2009. Befaringsrapport. Bakgrunn Sted: A 186 Froland kirke
Mur og Mer. Prosjekt/ Rapport nr. 12/2014. Domus Medica, UiO. Behandling av S. Westbøs «Veggmaleri»
Mur og Mer. Prosjekt/ Rapport nr. 12/2014 Domus Medica, UiO Behandling av S. Westbøs «Veggmaleri». Oppdrag Behandling av S.Westbøs «Veggmaleri» Oppdragssted Domus Medica, Sognsvannsvn. 9, Oslo Oppdragsgiver
Konserveringsarbeidet ble utført i uke 32, 2005 av konservator Brit Heggenhougen.
nn Dato: 17.02.2006 Til: Riksantikvaren Fra: NIKU Emne: Hove kirke, konservering av veggdekor i våpenhus Oppdragsgiver: Riksantikvaren v/ Harald Ibenholt Topografisk nr: A 291 Vik i Sogn Prosjektnr. NIKU:
A 308 OLDEN GAMLE KIRKE
NIKU OPPDRAGSRAPPORT 84/2017 A 308 OLDEN GAMLE KIRKE Behandling av altertavle fra 1772 Nina Kjølsen Jernæs Norsk institutt for kulturminneforskning (NIKU) Storgata 2, Postboks 736 Sentrum, 0105 Oslo Telefon:
Konservering av maleriet «Jesu oppstandelse»
NIKU OPPDRAGSRAPPORT 96/2014 Konservering av maleriet «Jesu oppstandelse» A 211 Vanse kirke, Farsund kommune Nina Kjølsen Jernæs Norsk institutt for kulturminneforskning (NIKU) Storgata 2, Postboks 736
Anvendt forskning. Det relevante museum 27.10.2015. Merete Winness, konservator NKF-N Avdelingsleder for NIKUs konserveringsavdeling
Anvendt forskning Det relevante museum 27.10.2015 Merete Winness, konservator NKF-N Avdelingsleder for NIKUs konserveringsavdeling Norsk institutt for kulturminneforskning (NIKU) er et uavhengig forsknings-
Skrik og Madonna konserveringen
Skrik og Madonna konserveringen Da Skrik og Madonna kom til rette i 2006, ble det klart at begge maleriene var påført nye skader. De hadde vært utsatt for påkjenninger, både i forbindelse med selve ranet
Kvinneportrett fra Kvikne kirke
Kvinneportrett fra Kvikne kirke Undersøkelse, dokumentasjon og behandling Ingrid Grytdal Matheson INNHOLDSFORTEGNELSE PROSJEKTOPPLYSNINGER 4 BAKGRUNN 4 Om maleriet 4 Kilder 4 UNDERSØKELSER OG DOKUMENTASJON
Røros. Kjerkgata 54 Matr. 263/264 Fargeundersøkelse av fasaden mot Kjerkgata
Kunst og inventar nr. 44/år 2007 Røros. Kjerkgata 54 Matr. 263/264 Fargeundersøkelse av fasaden mot Kjerkgata Jon Brænne Malerikonservator/forsker Kjerkgata 54. 29.6.2007. Foto. J. Brænne. Dato: 30.8.2007
Trinnvise anvisninger Ulike typer maling og lakk
Trinnvise anvisninger Ulike typer maling og lakk Underlagstrøk grunnlaget Du får bedre heftevne og dekning hvis du først påfører et underlagstrøk eller grunning. Den har spesielle egenskaper som skiller
NIKU Oppdragsrapport 1/2012 A 189 Tromøy kirke. Konservering av altertavle, prekestol og skriftestol. Nina Kjølsen Jernæs
A 189 Tromøy kirke Konservering av altertavle, prekestol og skriftestol Nina Kjølsen Jernæs Nattverden etter konservering. Foto: Lindstad 2011 2 NIKU Oppdragsrapport 1/2012 Forord Til: Riksantikvaren Fra:
Mur og Mer. Prosjekt/ Rapport nr. 9/2014. Bestum skole. Rensing av sementbaserte byster
Mur og Mer. Prosjekt/ Rapport nr. 9/2014 Bestum skole Rensing av sementbaserte byster. Oppdrag Rensing av sementbaserte byster Oppdragssted Bestum skole, Holgerslystveien 18 Oppdragsgiver Undervisningsbygg
A 144 Hedalen stavkirke, Sør-Aurdal kommune, Oppland. Behandling av Jesus i Getsemane, et maleri fra 1691
Rapport Konservering 65/5/2008 A 144 Hedalen stavkirke, Sør-Aurdal kommune, Oppland. Behandling av Jesus i Getsemane, et maleri fra 1691 Christina Spaarschuh Mille Stein Jesus i Getsemane. Lerretsmaleri
A 327 Grytten kirke. Rauma kommune Konservering av et middelalderkrusifiks
Rapport Konserveringsavdelingen nr 44/2008 A 327 Grytten kirke. Rauma kommune Konservering av et middelalderkrusifiks Brit Heggenhougen Fig. 1. Krusifikset i Grytten kirke, etter behandling, 2008 A 327
NIKU OPPDRAGSRAPPORT 206/2016 A 309 LOEN KIRKE. Konservering av skrifttavle. Anne Apalnes Ørnhøi, Dagheid Berg og Ingeborg Christine Løvdal
NIKU OPPDRAGSRAPPORT 206/2016 A 309 LOEN KIRKE Konservering av skrifttavle Anne Apalnes Ørnhøi, Dagheid Berg og Ingeborg Christine Løvdal NIKU Oppdragsrapport 206/2016 Norsk institutt for kulturminneforskning
Fargeundersøkelser av eksteriøret
Oppdragsrapport nr. 124/2010 B.359. Røros Kjerkgata 29 Fargeundersøkelser av eksteriøret Jon Brænne Røros. Kjerkgata. 17. mai. Trolig 1912. Kjerkgata 29 under bygging. Dato: 17.6.2010 Til: Riksantikvaren
Behandling av maleriene på Ledaal Anne Ytterdal. Malerikonservator Arkeologisk museum i Stavanger
Behandling av maleriene på Ledaal Anne Ytterdal. Malerikonservator Arkeologisk museum i Stavanger 168 Anne Ytterdal i arbeid på malerikonserveringsatelieret på AmS. (TT) Parallelt med rehabiliteringen
TRE MIDDELALDERSKULPTURER FRA A 265 GJERSTAD KIRKE
NIKU OPPDRAGSRAPPORT 6/2016 TRE MIDDELALDERSKULPTURER FRA A 265 GJERSTAD KIRKE Undersøkelse og behandling av et krusifiks og to helgenskulpturer Nina Kjølsen Jernæs Norsk institutt for kulturminneforskning
A 285 Urnes stavkirke. Konsolidering av limfargedekoren i koret.
NIKU Oppdragsrapport 160/2012 A 285 Urnes stavkirke. Konsolidering av limfargedekoren i koret. Mille Stein og Tone Olstad Koret i Urnes stavkirke fotografert etter behandling. Foto: Birger Lindstad 2011.
A 328 Rødven stavkirke, Rauma kommune, Møre og Romsdal. Tilstandsregistrering av kunst og inventar
NIKU Oppdragsrapport 163/2011 A 328 Rødven stavkirke, Rauma kommune, Møre og Romsdal. Tilstandsregistrering av kunst og inventar Mille Stein Middelalderkrusifikset i Rødven stavkirke. Foto: NIKU 2011 Befaringsrapport.
NIKU OPPDRAGSRAPPORT 40/2017 A 365 LADE KIRKE. Behandling av prekestol. Wedvik, Barbro
NIKU OPPDRAGSRAPPORT 40/2017 A 365 LADE KIRKE Behandling av prekestol Wedvik, Barbro NIKU Oppdragsrapport 40/2017 Norsk institutt for kulturminneforskning (NIKU) Storgata 2, Postboks 736 Sentrum, 0105
Bf1 Akershus festning, Fengselskirken
NIKU Oppdragsrapport 13/2012 Bf1 Akershus festning, Fengselskirken Fargeundersøkelse av eksteriør Foto: Norske kirkebygg Ellen Hole 1 Fengselskirken, fargeundersøkelse av eksteriør Oppdragsgiver: Multiconsult/Nasjonale
Konservering av samlingen etter brannen - avveiinger. Vera de Bruyn - Ouboter Konservator NKF-N Det relevante museum 2016
Konservering av samlingen etter brannen - avveiinger Vera de Bruyn - Ouboter Konservator NKF-N Det relevante museum 2016 Evakuering Første stabilisering Magasin og logistikk Registrering Fotografering
Eidsborg stavkirke. Rapport Kunst og inventar 35/2007. Konservering av veggmalerier fra 1600-tallet og paneler fra middelalderen
Rapport Kunst og inventar 35/2007 Eidsborg stavkirke Konservering av veggmalerier fra 1600-tallet og paneler fra middelalderen Kristin Solberg Terje Norsted Christina Spaarschuh INNHOLD 1 INNLEDNING 1.1
B f 248 Bryggen i Bergen
= Kunst og inventar 56/2006 B f 248 Bryggen i Bergen Tilstandsvurdering: Limfargedekorert dør fra Nordre Bredsgården Limfargedekor på vegg i Enhjørningen IIIC og IIID Limfargedekor på vegg i Bellgården
Grip stavkirke. Behandling av hvit himling vest i kirkerommet. Dokumentasjon av interiøret
NIKU Oppdragsrapport 117/2009 Grip stavkirke. Behandling av hvit himling vest i kirkerommet. Dokumentasjon av interiøret Tone M. Olstad 2 Innhold 1 Innledning... 4 2 Vending av limfargen... 5 2.1 Erfaringer
NIKU OPPDRAGSRAPPORT 179/2016 A 309 LOEN KIRKE. Konservering av lerretsmaleriet «Maria Mater Dei» Matheson, Ingrid Grytdal
NIKU OPPDRAGSRAPPORT 179/2016 A 309 LOEN KIRKE Konservering av lerretsmaleriet «Maria Mater Dei» Matheson, Ingrid Grytdal Norsk institutt for kulturminneforskning (NIKU) Storgata 2, Postboks 736 Sentrum,
B1 Kommunenes Hus i Oslo Restaurering av mosaikkene på fasaden
NIKU Oppdragsrapport 250/2011 B1 Kommunenes Hus i Oslo Restaurering av mosaikkene på fasaden Susanne Kaun Mosaikk i Håkon VIIs gate under behandling Konservator Ellen Hole, NIKU, bearbeider et område med
Mur og Mer. Prosjekt/ Rapport nr. 10/2015. Vestre Aker kirke. Behandling av døpefont
Mur og Mer. Prosjekt/ Rapport nr. 10/2015 Vestre Aker kirke Behandling av døpefont. Oppdrag Behandling av døpefont Oppdragssted Vestre Aker kirke, Ullevålsveien 117. 0359 Oslo Oppdragsgiver Oslo kirkelig
REGISTRERINGAV MIDDELALDERSKE KIRKEGÅRDERI TILKNYTNING TIL DAGENS KIRKESTEDER.2014.
NIKU OPPDRAGSRAPPORT 112/2014 C(pÅ'1-13(1',D,c1,111 REGISTRERINGAV MIDDELALDERSKE KIRKEGÅRDERI TILKNYTNING TIL DAGENS KIRKESTEDER.2014. Vesterålen og Troms Brendalsmo, Jan fl I. s I NIKU Oppdragsrapport
B. 359. RØROS. BERGMANNSGATA 1
NIKU OPPDRAGSRAPPORT 132/2012 B. 359. RØROS. BERGMANNSGATA 1 Hus Nr. 1a. «Direktørgården». Fargeundersøkelse av fasaden mot Bergmannsgata Jon Brænne Norsk institutt for kulturminneforskning (NIKU) Storgata
B.359. RØROS. KJERKGATA 51 Fargeundersøkelser av fasaden
NIKU OPPDRAGSRAPPORT 162/2013 B.359. RØROS. KJERKGATA 51 Fargeundersøkelser av fasaden Jon Brænne Norsk institutt for kulturminneforskning (NIKU) Storgata 2, Postboks 736 Sentrum, 0105 Oslo Telefon: 23
A 128 Ringebu stavkirke, maleri Tempelskatten. Behandling av et lerretsmaleri skadet av flaggermusekskrement
NIKU Oppdragsrapport 164/2010 A 128 Ringebu stavkirke, maleri Tempelskatten. Behandling av et lerretsmaleri skadet av flaggermusekskrement Christina Spaarschuh Innholdsfortegnelse Bakgrunn...3 Maleriet...3
B.359. RØROS. KJERKGATA 48. «THOMASGAARDEN»
NIKU OPPDRAGSRAPPORT 131/2012 B.359. RØROS. KJERKGATA 48. «THOMASGAARDEN» Fargeundersøkelse av fasaden Jon Brænne Norsk institutt for kulturminneforskning (NIKU) Storgata 2, Postboks 736 Sentrum, 0105
A 144 Hedalen stavkirke, Sør-Aurdal kommune, Oppland. Behandling av kirkens middelalderrelieff
Rapport Konservering 65/3/2008 A 144 Hedalen stavkirke, Sør-Aurdal kommune, Oppland. Behandling av kirkens middelalderrelieff Mille Stein Midddelalderrelieffet etter behandling 2007. Foto: Birger Lindstad
Notat. 2. Puss- og overflatebehandling utført av murhåndverker 1
Dato: 11.9.2012 Til: Balestrand kirkelig fellesråd Fra: NIKU v/ konservator Hilde Viker Berntsen Emne: Kvamsøy kirke. Murerarbeid og oppfølging av kalkmalerikonservering 1. Bakgrunn På bakgrunn av NIKUs
din trygghet for et varig resultat FARGEGUIDE FOR MALING OG DEKKBEIS
din trygghet for et varig resultat FARGEGUIDE FOR MALING OG DEKKBEIS Valg av produkter Ved behandling av nytt treverk står man friere i forhold til å velge produkter enn ved vedlikehold av tidligere behandlet
B.359. RØROS. KJERKGATA 46 Hus nr. 259. «Ålbyggården». Fargeundersøkelse av fasaden.
NIKU OPPDRAGSRAPPORT 180/2013 B.359. RØROS. KJERKGATA 46 Hus nr. 259. «Ålbyggården». Fargeundersøkelse av fasaden. Jon Brænne Norsk institutt for kulturminneforskning (NIKU) Storgata 2, Postboks 736 Sentrum,
NIKU OPPDRAGSRAPPORT 24/2012 RÅDHUSET, SKIEN
NIKU OPPDRAGSRAPPORT 24/2012 RÅDHUSET, SKIEN Arkeologisk overvåking og dokumentasjon av grøft i bakgården til rådhuset i Skien Jordahl, Hanne Ekstrøm Norsk institutt for kulturminneforskning (NIKU) Storgata
NIKU OPPDRAGSRAPPORT 99/2017 A 291 KVAMSØY KIRKE. Forprosjekt på behandling av altertavlen fra Jernæs, Nina Kjølsen
NIKU OPPDRAGSRAPPORT 99/2017 A 291 KVAMSØY KIRKE Forprosjekt på behandling av altertavlen fra 1716 Jernæs, Nina Kjølsen Norsk institutt for kulturminneforskning (NIKU) Storgata 2, Postboks 736 Sentrum,
Stavkirker. Reinli, Hegge, Lomen, Torpo.
lllllm Rapport Kunst og inventar 38/2007 Stavkirker. Reinli, Hegge, Lomen, Torpo. Stein, Mille Matheson, Ingrid G Bonadfra 1642, Hegge stavkirke. Konsolidert av NIKUjuni 2007 nn NIKU - kunst og inventar
Captain Dønvig s Life-saving Globe
2009 Captain Dønvig s Life-saving Globe Tilstands Rapport: DØNVIG S LIFE-SAVING GLOBE Skåtøy Vel prosjekt i samarbeid med Follo Museum Tor Verner Dønvik Skåtøy Vel 16.12.2009 1. Innledning Skåtøy Vel s
NIKU Oppdragsrapport nr. 56/2010. "Helvete", Røst kommune. Fjerning av tagging i 2009. Terje Norsted 11K
NIKU Oppdragsrapport nr. 56/2010 "Helvete", Røst kommune. Fjerning av tagging i 2009 Terje Norsted 11K NIKU Oppdragsrapport 56/2010 "Helvete", Røst kommune. Fjerning av tagging i 2009 Terje Norsted, konservator
Irgensepitafiet i Røros kirke
Norsk institutt for kulturminneforskning Irgensepitafiet i Røros kirke Jørgen Solstad Norsk institutt for kulturminneforskning NIKU NIKU ble etablert 1. september 1994 som del av Stiftelsen for naturforskning
BEHANDLING AV MURALMALERIENE I OSLO RÅDHUS
NIKU OPPDRAGSRAPPORT 20/2012 BEHANDLING AV MURALMALERIENE I OSLO RÅDHUS Susanne Kaun Norsk institutt for kulturminneforskning (NIKU) Storgata 2, Postboks 736 Sentrum, 0105 Oslo Telefon: 23 35 50 00 www.niku.no
Kvernes stavkirke. Undersøkelse og behandling av interiør og inventar i kirkerommet
NIKU Oppdragsrapport 256/2011 Kvernes stavkirke. Undersøkelse og behandling av interiør og inventar i kirkerommet Tone M. Olstad, Hanne Moltubakk Kempton, Susanne Kaun, Anne Apalnes Ørnhøi Detalj fra altertavlen
Rensevalgets kvaler. Av Hilde Smedstad Moore
Rensevalgets kvaler Av Hilde Smedstad Moore Hilde Smedstad Moore er malerikonservator og tilsatt ved AM Rensing av malerier er ofte kontroversielt, og for malerikonservatorer er det noe av det mest bekymringsfulle
TA 2014/2 MELHUS KIRKE, SØR-TRØNDELAG
NIKU OPPDRAGSRAPPORT 40/2014 TA 2014/2 MELHUS KIRKE, SØR-TRØNDELAG Befaring og arkeologisk kontroll av funn under gulvet Chris McLees Norsk institutt for kulturminneforskning (NIKU) Storgata 2, Postboks
Vibeke Tandberg. Tempelhof. Roman FORLAGET OKTOBER 2014
Vibeke Tandberg Tempelhof Roman FORLAGET OKTOBER 2014 Jeg ligger på ryggen i gresset. Det er sol. Jeg ligger under et tre. Jeg kjenner gresset mot armene og kinnene og jeg kjenner enkelte gresstrå mot
MØBELKJØKKEN. MONTERINGSVEILEDNING og VEDLIKEHOLD av ditt nye
MONTERINGSVEILEDNING og VEDLIKEHOLD av ditt nye MØBELKJØKKEN GRATULERER MED DITT NYE MØBELKJØKKEN. Forenklet veiledning Oversikt og beskrivelse av skruer, hengsler etc. Innhold i skap Diverse nyttige mål
O p pva r m i n g m e d el ekt ri ske fl ammer ELEKTRISKE PEISER
O p pva r m i n g m e d el ekt ri ske fl ammer ELEKTRISKE PEISER T RY G G P E I S KO S U T E N P I P E V R M T V E L KO M M E N ldri før har det vært enklere å få peiskos. Med siste generasjon elpeis skapes
La de små barn komme til meg av Lucas Cranach
La de små barn komme til meg av Lucas Cranach Behandlingsrapport Ingrid Grytdal Matheson Innhold 1 PROSJEKTOPPLYSNINGER 3 2 BAKGRUNN FOR PROSJEKTET 3 3 OM MALERIET. 3 3.1 ATTRIBUERING 3 3.2 DATERING 3
Veileder i DKS-produksjonen Spor i sand
Veileder i DKS-produksjonen Spor i sand Elevene tegner forslaget til relieffet sitt ferdig før de får besøk av DKS-produksjonen og kunstnerne. Dette kan de for eksempel gjøre i kunst og håndverkstimene.
B.f. 253. Rosendal Baroniet Rapport fra arbeid i 2011 og befaring for å vurdere og diskutere tiltakene som skal utføres i rom 206, Biblioteket i 2012
NIKU. Oppdragsrapport. nr. 23/2012 B.f. 253. Rosendal Baroniet Rapport fra arbeid i 2011 og befaring for å vurdere og diskutere tiltakene som skal utføres i rom 206, Biblioteket i 2012 Jon Brænne Baroniet
Bf. 1 Akershus festning Fargeundersøkelsen av hovedporten
NIKU Oppdragsrapport nr. 309/2009 Bf. 1 Akershus festning Fargeundersøkelsen av hovedporten Susanne Kaun Edwin Verweij NIKU oppdragsrapport nr. 309/2009 Innhold 1. Bakgrunn...3 2. Metode...3 3. Dokumentasjon...3
Du finner meg på Facebook her: https://www.facebook.com/atelierkarinmogard/
TEGNING EN INNFØRING Hva er en tegning? En tegning er en samling punkter eller streker. Det er nettopp teknikken med bruk av streker og punkter som sier deg at det er en tegning. Tegning er grunnlaget
