Vil klimaendringene ta fra oss lyset i lampa?

Vil klimaendringene ta fra oss lyset i lampa? Hvordan vil klimaendringer kunne påvirke forsyningen av elektrisk energi Kristian Løkke 89 2015 R A P P O R T

Vil klimaendringene ta fra oss lyset i lampa? Utgitt av: Norges vassdrags- og energidirektorat Redaktør: Forfattere: Kristian Løkke Trykk: Opplag: Forsidefoto: ISBN NVEs hustrykkeri Ising Løgnahorgi, Foto Olav Wist, Statnett 978-82-410-1140-5 Sammendrag: Emneord: Klimaendringer, beredskap, leveringspålitelighet Norges vassdrags- og energidirektorat Middelthunsgate 29 Postboks 5091 Majorstua 0301 OSLO Telefon: 22 95 95 95 Telefaks: 22 95 90 00 Internett: www.nve.no 2015 2

Innhold Forord... 2 Sammendrag... 3 1 Innledning... 5 2 Klimaendringer og leveringspålitelighet... 5 3 Ekstremvær... 7 4 Klimaendringer og -tilpasning... 9 4.1 Trefall... 9 4.2 Lyn og torden...11 4.3 Ising på kraftledninger og -master...13 4.4 Dammer og vassdragsanlegg...15 4.5 Havnivåstigning og stormflo...17 4.6 Andre virkninger av klimaendringer...18 5 NVEs arbeid med klimaendringer... 19 6 Eksternt samarbeid & koordinering... 19

Forord Klimarelaterte problemstillinger representerer allerede nå vesentlige utfordringer for energisektoren. For kraftforsyningen er det i enkelte situasjoner utfordringer med å opprettholde og sikre det eksisterende forsyningssystemene. Samtidig må man nå fokusere på hvordan systemet skal utvikles og vedlikeholdes for å forebygge og redusere nye negative virkninger og skader som forventede klimaendringer vil kunne medføre. Sikkerhet og beredskap er sentrale elementer i NVEs ansvarsportefølje innenfor kraftsektoren. Vi følger derfor nøye opp både status og perspektiver på klimaendringer og registrerer hele tiden hvordan klimaendringer virker inn på systemet fra produksjon via overføring, distribusjon til bruk av elektrisk energi. I september 2015 ga vi ut en egen klimatilpasningsstrategi for perioden 2015 2019 [1]. I vår daglige virksomhet søker vi, gjennom våre tilgjengelige virkemidler, å bidra til at beredskaps- og forebyggingsvirksomheten innenfor sektoren utvikles og vedlikeholdes på en måte som gir oss alle en pålitelig energiforsyning tilpasset den sentrale rollen elektrisiteten har i vårt moderne samfunn. Oslo, oktober 2015 Per Sanderud vassdrags- og energidirektør Ingunn Åsgard Bendiksen avdelingsdirektør 2

Sammendrag Forventede klimaendringer vil være utfordrende for kraftbransjen og påvirke energisystemets leveringspålitelighet. Det er særlig forventninger om et våtere og mer intenst klima som vil ha betydning. Gjennomgående er leveringspåliteligheten i norsk energiforsyningen høy. Det har vært 16 ekstremvær siden 2011 hvor ca. halvparten har gitt vind og snøfall som har medført mange og samtidige avbrudd i forsyningen som har påvirket påliteligheten i store deler av landet. Foreliggende studier gir klare indikasjoner på antallet ekstremværsituasjoner vil øke fremover. Avbruddene under ekstremvær skyldes i stor grad at trær pga sterk vind og/eller snøfall faller over kraftledninger og bryter forsyningen. Flere virkemidler har vært vurdert for å forebygge dette, bl.a. bredere ryddegater, høyere master og mer kabling. De fleste av disse er relativt kostnadskrevende og flere har estetisk negative virkninger. Det ligger imidlertid betydelige gevinster i en mer strategisk og systematisk gjennomføring av skogryddingen. En vesentlig utfordring for nettselskapene i forbindelse med ekstremværene, har vært begrenset tilgang på resurser til å forestå gjenoppretting av forsyningen. Erfaringene fra de siste ekstremværene viser imidlertid at mange nettselskap, og særlig de som tidligere har vært berørt av ekstremvær, nå er vesentlig bedre forberedt på slike utfordringer. Løsninger som felles ressursbruk blant selskapene, forbedrede risiko- og sårbarhetsanalyser, bedre logistiske og utstyrsmessige forberedelser, valg av nettløsninger som unngår værutsatte områder og mer systematisk skogrydding er eksempler på lite kostnadskrevende tiltak som har hatt god effekt. Tordenvær påvirker påliteligheten i kraftsystemet, både i ekstremværsituasjoner og under mer ordinære værforhold. Når lyn slår ned i kraftledninger oppstår en spenningsbølge som forplanter seg i ledningen og kan skade elektriske og elektroniske apparater på sin vei. I sin ytterste konsekvens kan slike bølger eller direkte lynnedslag føre til brann i vitale elektriske anlegg. Studier viser at forventet oppvarming av atmosfæren, økt luftfuktighet og mer ekstremvær gjør det rimelig å forvente en økt lyn- og tordenaktivitet på opp mot 25 % frem mot 2050. En slik utvikling vil øke omfanget av direkte skader som negativt vil påvirke leveringspåliteligheten. Denne tendensen kan og blir forebygget vha. direkte overspenningsvern, slik det nå er påbudt å bruke i nye elektriske installasjoner, og forbedrede jordings- og vernesystemene i kraftnettet. Isbelegg på kraftlinjer og master kan gi betydelige mekaniske belastninger og resultere i havarier i nettsystemet som kan få store negative konsekvenser for forsyningen av elektrisitet. Økt bruk av stål i liner og master, og trasémessige tilpasninger er virkemidler som benyttes for å forebygge slike havarier, men også her er må man ta hensyn til at dette har betydelige kostnadsmessige konsekvenser. Et varmere klima med økt nedbør forventes å redusere belastningen fra ising i lavlandet langs hele kysten i Norge. I høyfjellet, og i enkelte områder i de indre deler av landet, kan man derimot få en svak økning i hyppighet av ising pga våtsnø. Forbedrede klimatiske modeller har de siste årene gitt bedre beregninger av islaster som bedre underbygger en sikker dimensjonering av nettsystemene. 3

For dammer og andre vassdragsanlegg er hovedutfordringen i klimasammenheng å opprettholde dammenes sikkerhet under et endret klimaregime. Flommer er her av særlig betydning. Regelmessige revurderinger og analyser av den sikkerhetsmessige tilstanden for dammer og vassdragsanlegg, utført av uavhengige eksperter, gir et godt faglig grunnlag for å fange opp klimaendringens virkninger på disse anleggene og vurdere behovet for eventuelle nødvendige bygningsmessige tilpasninger som sikrer damanleggene. NVE har, ut fra beliggenhet, damtype, fundament og/eller flomløpstype, etablert en god oversikt over de dammene i landet som vil være særlig utsatt for flom. Disse dammene er underlagt en særlig oppfølgning. Økt luft- og vanntemperatur gjør at fastlandsis smelter og at havvannet utvider seg (termisk ekspansjon) som gir en stigning av havnivået. I norsk sammenheng er det anslått at det i løpet av de siste 100 år har vært en havnivåstigning på 14 cm. Frem mot år 2100 forventes nivået å stige med opp mot 70 cm langs Sør- og Vestlandskysten, rundt 60 cm i Nord-Norge og rundt 40 cm innerst i Oslo- og Trondheimsfjorden. Stormflo er et værmessig fenomen hvor lavt lufttrykk gir høyere vannstand. Dette, i kombinasjon med at sterk vind presser vann inn mot land, gjør at man får en oppstuing av vann i kystnære områder med ekstraordinær høy havvannsstand. Dette kan føre til at vann i sjønære områder trenger seg inn bygninger, noe som kan gi materialtekniske skader på bygningsmassen og sikkerhetsmessige utfordringer for driften av elektriske anlegg plassert i bygningsmassen. Konklusjonmessig oppfatter NVE at man i Norge er godt rustet til å møte de utfordringene vi vil møte gjennom forventede klimaendringer. NVE har tilgjengelig virkemidler som gir et godt grunnlag for å etablere og vedlikeholde en nødvendig beredskap mot endringene. Utfordringen ligger i å framskaffe tilstrekkelig og god kunnskap om endringene som gjør oss i stand til å utforme effektive og målrettede krav, vilkår og betingelser som kan forebygge redusere eventuelle skade virkningene av endringene. 4

1 Innledning Både nasjonalt og internasjonalt er man opptatt av hvordan framtidige klimaendringer vil påvirke energisektoren. Årsaken til dette er den helt sentrale rollen og betydningen energiforsyningen har for driften og utviklingen av det moderne samfunnet. Klimaendringene vil stille energisektoren overfor vesentlige utfordringer, både med å opprettholde og sikre det eksisterende forsyningssystemet, men fremover må det sterkere fokuseres på å utvikle og vedlikeholde et ystem som er robust nok til å forebygge påkjennningen og redusere skader som klimaendringer vil medføre. 2 Klimaendringer og leveringspålitelighet Energisystemets leveringspålitelighet sier noe om systemets evne til å levere elektrisk energi til sluttbrukerne. Helt enkelt sagt angir størrelsen hyppigheten og varigheten av avbrudd i forsyningen, og leveringspålitelighet kan derfor være en god indikator på klimaendringenes virkninger for forsyningen av elektrisk energi. NVE samler hvert år inn betydelige mengder data omkring avbruddsforhold i norsk energiforsyning. Statistikk utarbeidet på grunnlag av disse dataene dekker både avbrudd som følge av utilsiktede hendelser og planlagte hendelser, det sistnevnte for eksempel i forbindelse med anleggsarbeider eller -reparasjoner. For hendelser hvor det oppstår avbrudd i forsyningen, gjøres det beregninger av hvor stor mengde energi som ikke blir levert til sluttbrukerne pga. avbruddene (ILE = Ikke Levert Energi). Fra avbruddsstatistikken kan man skille ut hva som utløser avbruddene. Én av de dominerende feilårsakene er de som kan tilskrives fenomener i omgivelsene. Dette kan for eksempel være påvirkninger av forårsaket av tordenvær, vegetasjon, vind, salt, fugler, snø, is, vann etc. Når kommende klimaendringer bl.a. forventes å gi mer intense uværsystemer, større nedbørsmengder, raskere temperaturendringer, større skredfare, høyere vannstand på deler av kysten (stormflo) etc., vil disse fenomenene, enten hver for seg, eller samlet, øke omfanget av omgivelsesrelaterte skader og ha negative konsekvenser for påliteligheten i kraftforsyningen. I tabell 1 nedenfor er det angitt gjennomsnittlig antall og varighet av ikke-varslede avbrudd per sluttbruker, og beregnet mengde ILE for hvert av årene 2011 til 2014 Tallene er for avbrudd som skyldes feil i distribusjonsnettet ( 22 kv) som utgjør 70-85 % av det totale kraftsystemet[3]. Ikke-varslede avbrudd er de avbruddene som netteierne ikke har varslet sine kunder om på forhånd, og er typiske for ekstremvær-situasjoner. Planlagte arbeider som medfører avbrudd eller redusert leveringskapasitet til sluttbrukere, skal netteiere varsle om både tidspunkt og varighet av dette i rimelig tid: 5

ÅR Ikke Levert Energi (ILE) Volum (GWh) av total energibruk Antall avbrudd per sluttbruker Varighet av avbrudd (minutter) 2011 33,2 (0,31 ) 2,4 342 2012 8,0 (0,07 ) 1,4 127 2013 24,9 (0.22 ) 2,0 239 2014 12,3 (0,12 ) 2,2 192 Tabell 1: Ikke-levert energi, gjennomsnittlig antall og varighet av avbrudd per sluttbruker i perioden 2011-14 Tallene for 2011 skiller seg særlig ut pga. ekstremværet Dagmar som er det uværet med størst konsekvenser for energiforsyningen i løpet av de siste 20 årene. Tar man utgangspunkt i at det er nesten 3 mill. sluttbrukere i landet, hadde vi altså omlag 7 mill. avbrudd i forsyningen i 2011, mens volum ILE tilsvarte det årlige energiforbruket i omlag 1650 boliger. Gjennomsnittlig årlig avbruddsvarighet per sluttbruker tilknyttet distribusjonsnettet slik den fremgår av tabell 1, ligger noenlunde midt på treet i europeisk sammenheng. Den er imidlertid den høyeste i Norden. Her må man imidlertid ta hensyn til at vår geografiske beliggenhet og landets utstrekning gjør oss særlig eksponert for intense værsystemer som negativt påvirker påliteligheten. Kommende klimaendringer forventes å øke denne eksponeringen. For 2013 var det én enkeltstående hendelse (utfall av forsyningen til Ormen Lange anlegget) som ga et særlig høyt bidra til ILE (30 % av total ILE for hele landet). Om lag 70 % av ILE dette året kan tilskrives fenomener som er relatert til kategorien «omgivelser». Over 60 % av disse var knyttet til virkninger fra vegetasjon, ca. 10 % hadde sitt opphav i tordenvær mens 18 % skyltes vind og 13 % kunne tilskrives skader som følge av fugler/dyr. For hele perioden 1998-2013 utgjorde antall feil forårsaket av påvirkninger fra omgivelser i gjennomsnitt ca. 35 % av det totale antallet mens volumet ILE utgjorde knappe 20 % av totalen. Gjennomsnittlig volum ILE i perioden 1997-2011 var 21,9 GWh/år mens det for perioden 2007-2011 var 15,7 GWh/år. Andre år kan tordenvær være hovedårsak til avbrudd og har da vært opphav til nesten 50 % av antallet feil, og 40 % av ILE-volumet. Tordenvær gir i mange tilfeller kortere tidsmessige avbrudd enn andre omgivelsesrelaterte fenomen, jfr. pkt. 5 nedenfor, og er derfor ikke like dominerende med hensyn til ILE-volumer som andre feil. 6

Figur 1: Forsyningspåliteligheten i Norge i perioden 1996-2014. Leveringspåliteligheten i norsk energiforsyningen er gjennomgående høy slik det fremgår av figur 1. Avvikende tall for 2011 og 2013 reflekterer virkningene av ekstremværene vi hadde i disse to årene. Samfunnets store avhengighet av elektrisitet gjør at nesten ethvert avbrudd oppfattes både som uønsket og uheldig. Tiltak som kan forebygge eller redusere disse avbruddene er derfor en særlig viktig utfordring for kraftforsyningen. 3 Ekstremvær Begrepet ekstremvær betegner værsystemer som forventes å ha en styrke som kan utgjøre en fare for liv og verdier dersom det ikke iverksettes forebyggende tiltak. Etter 1992 er det registrert om lag 65 uvær som faller innenfor kategorien ekstremvær, og det foreligger statistiske anslag som indikerer at det fremover i gjennomsnitt kan påregnes 3 slike værsystemer per år. Orkanen på Norvestlandet i årsskiftet 1992/92 er i nyere tid den mest omfattende og ødeleggende av ekstremværene. Ekstremværene har berørt større eller mindre deler av landet, for eksempel berørte Dagmar i 2011 hele 9 fylker og ca. 75 nettselskap fra sør til nord, mens Ivar i 2013 bare berørte to fylker og 15 nettselskap. Kyststrekningen fra Hordaland og nordover har vært oftest og hardest rammet av disse værsystemene. En stor utfordring for energiforsyningsselskapene under ekstremvær er at så mange feil skjer samtidig. Det er derfor ikke rimelig å forvente at selskapene skal ha tilstrekkelig personell tilgjengelig til å reparere alle feil så raskt som mange sluttbrukerne forventer. Ekstremværene skaper i seg selv logistiske begrensninger for gjennomføringen av reparasjonsarbeidet, for eksempel i form av transportproblemer for både utstyr og personell. Nettselskapenes må også prioritere gjenopprettinger ut fra hensynet til viktige samfunnsmessige funksjoner som for eksempel liv og helse. Bruk av eksterne entreprenørressurser er et alternativ for å redusere gjenopprettingstiden, men heller 7

ikke disse ressursene er så lett tilgjengelige under ekstremvær fordi mange selskap har behov for og etterspør disse tjenestene. Ekstremvær faller klart innenfor forventninger man har for et våtere og mer intenst klima. I tillegg til trefall, som er den dominerende feilårsak under ekstremvær, har man erfart at sterk vind har blåst usikrede løse gjenstander på eller inn i elektriske anlegg og på den måten forårsaket brudd i strømforsyningen. I kystnære strøk har også økt konsentrasjon av salt i luften og sterk vind ført til overslag i elektriske anlegg og avbrudd i forsyningen. Etter 2011 har 5 ekstremvær hatt særlig store konsekvenser i form av relativt store skader på energiforsyningen Dagmar i desember 2011, Hilde i november 2013, Ivar i desember 2013, Nina i januar 2015 og Ole i februar 2015. Dagmar har vært det mest alvorlige av disse ekstremværene. Mer detaljerte oversikter er gitt i [2]. Konsekvens Storm Tidspunkt Antall berørte sluttbrukere 1 ) Forsyning gjenopprettet innen 1 resp. 12 timer % av opprinnelig berørte KILEanslag mill. NOK USLA-anslag mill. NOK Totalkostnad Anslag mill. NOK 2) Dagmar Desember 2011 570 000 26 % / 78 % 302 62 440 Hilde November 2013 83 000 24 % / 82 % 38 13 51 Ivar Desember 2013 111 000 28% / 84 % 50 18 93 Nina Januar 2015 263 000 38 % / 77 % 89 23 176 Ole Februar 2015 90 000 58 % / 85% 30 5 53 Tabell 2: Konsekvenser av ekstremværene slik de er rapportert inn til NVE eller anslag beregnet av NVE. Noen av tallene må anses som relativt grove. 1) Antallet berørte er et estimat basert på innrapporterte tall fra nettselskapene. Estimatet kan være noe usikkert fordi det for eksempel kan forekomme dobbeltregistrering som følge av gjentagende korte avbrudd. Estimatene angir antall berørte sluttbrukere og ikke personer. Statistisk anslår man at det er noe over 2 personer bak hver sluttbruker 2) Anslag av totalkostnad basert på innmeldte tall fra selskapene og inneholder ikke erstatningsbeløp utbetalt fra forsikringsselskap fordi disse ikke er å anse som kostnader i samfunnsøkonomiske forstand I etterkant av Dagmar fikk NVE utført en analyse av vindstyrken (Hvor sterk var Dagmar? [4]) samt utarbeidet en sammenstilling av lærdom og erfaringer om skogrydding etter dette ekstremværet (Trær til besvær) [4]. 8

Totalt har over 1.1 millioner sluttbrukere mistet strømforsyningen i kortere eller lengre perioder i forbindelse med uværene. 20-30 % har fått strømmen tilbake i løpet av 1 time, mens noe over 20 % har opplevd avbrudd som har vart i 12 timer eller lengre. Totalkostnadene for de berørte nettselskapene som følge av disse stormene er, basert på innrapporterte tall, opp mot 800 million kroner. Dette omfatter ikke skader kompensert for, eller dekket gjennom forsikringer eller andre erstatningsordninger. To av kostnadskomponentene i tabellen, KILE og USLA, er knyttet til ordninger som NVE har i sin insentivbaserte regulering av nettvirksomheten. USLA: KILE: Dette er en kompensasjonsordning i form av en Utbetaling (til sluttbrukerne som opplever) Særlig Lange Avbrudd. Beløpene er uavhengig av kundekategori og for avbrudd fra 12 opp til 24 timer er utbetalingen 600 kr, mellom 24 og 48 timer 1400 kr og 2700 kr for avbrudd over 48 timer til og med 72 timer. For avbrudd utover 72 timer gis det tillegg på 1300 kr for hver ny påbegynte 24 timers periode. Kompensasjonen må sluttbrukerne selv gjøre krav på overfor nettselskapet. NVE fastsetter hvert år tillatt inntekt de enkelte nettselskapene som inkluderer en form for normert anslag for kostander som vedkommende nettselskap har ved avbrudd. Nettselskapet får (i ettertid) justert inntekten ut fra faktisk antall og varighet av avbrudd, hvilke kundegrupper som har vært berørt og hvorvidt avbruddene har vært varslet. Ekstremværenes virkninger påfører samfunnet betydelige kostnader som både reflekterer vår store avhengighet av elektrisitet, og hvilken økonomisk betydning en sikker forsyning har for samfunnet. Samtidig representerer værsystemene betydelige utfordringer for nettselskapene. Erfaringene fra de siste ekstremværene viser at mange nettselskap, og særlig de som tidligere har vært berørt av ekstremvær, nå er vesentlig bedre forberedt på ekstremvær enn det som var tilfellet tidligere. Løsninger som forbedrede risiko- og sårbarhetsanalyser, bedre logistiske og utstyrsmessige forberedelser, valg av nettløsninger som unngår værutsatte områder og mer systematisk skogrydding er eksempler på lite kostnadskrevende tiltak som har hatt god effekt hos slike selskap. 4 Klimaendringer og -tilpasning Som en del av arbeidet med klimaendringer og tilpasninger innenfor energiforsyningen, har NVE initiert eller selv forestått diverse FoU-relaterte eller andre utredningsoppgaver. 4.1 Trefall Trefall er en vesentlig årsak til avbrudd i energileveransene i Norge, og da særlig i forbindelse med ekstremvær med mye vind og nedbør (snø). NVE har i et eget prosjekt sett nærmere på kraftledninger, trefall og uvær, og virkemidler for å redusere strømbrudd som følge av slike hendelser[6] De klart fleste avbruddene skjer som følge av at sterk vind og/eller stort snøfall gjør at trær faller over kraftledninger. Vind kan føre til overslag mellom faser mens fallende 9

trærne kan kutte over liner, eller forårsake kortslutninger mellom linene. Falte trær kan også bli stående mellom linene og bakken og forårsake direkte jordslutninger. I ytterste konsekvens kan tre falle over og direkte skade master. Et endret klima med hyppigere forekomster av mer intense værsystemer med mye nedbør og høyere temperatur, vil bl.a. gi reduserte teleforekomster i bakken, endringer i skogstruktur og stabilitet i jordsmonnet. Trærnes forankring i jorda svekkes og gi mer trefall på linjene enn det vi har erfart til nå. Mer nedbør i form av våtere og tyngre snø som legger seg i trekronene reduserer trærnes stabilitet med samme virkning. Furutopp henger fast i toppen av 66 kv linje i Orkdal, Foto:Steve Halsetrønning/NN/Samfoto/NTB Scanpix Med høyere temperaturer vil vekstsesongen for skogen bli lenger og føre til økt tilvekst. De siste 40 årene er stående volum av skog i Norge nesten fordoblet. Det er gjort beregninger som indikerer at vekstsesongen, dvs. døgn i et år med en middeltemperatur over 5 o C, flere steder vil øke med opptil én måned frem mot 2050. Hvordan dette vil påvirke omfanget av trefall og derved påliteligheten i energiforsyningen, vil avhenge av hvor mye skog som avvirkes og hvor mye som plantes i forhold til tilveksten. Det finnes i dag ikke noe direkte offentlig regelverk som regulerer skogrydding i kraftledningstraseer som kunne har forebygget eller redusert uønskede virkninger av trefall. Formelt sett er det nettselskapene som selv har ansvar for at linjetraseene ryddes på en måte som gir en forventet pålitelighet i energiforsyningen hos kundene. NVE har imidlertid erfart at nettselskapene har en ulik praksis mht. skogrydding og har vurdert flere virkemidler som kan gi mer tresikre traseer. 10

Det anses i utgangspunktet ikke som hensiktsmessig å stille ensartede og konkrete landsdekkende krav til skogrydding. Til det er variasjonene i klimatiske, topografiske, skogdeknings- og bonitetsmessige forutsetninger for store over landet. Bredere ryddegater er vurdert som forebyggende tiltak, men det er kostnadskrevende og oppleves av mange å ha uheldige estetiske og arealbruksmessige virkninger. Tilsvarende gjelder for høyere master. Økt bruk av kabling er et annet alternativt tiltak som har vært vurdert, men også her vil kostnadsmessige forhold sette klare begrensninger, spesielt på de høyrere spenningsnivåene. NVE kan, og har i enkeltsaker stilt krav til skogrydding i konsesjoner for nye større kraftledninger (spenningsnivå 132 kv). NVE stiller nå krav til at nettselskapenes i sine risiko- og sårbarhetsanalyser og sin beredskapsplanlegging i sterkere grad hensyntar problemstillinger knyttet til trefall. For det driftsmessige vedlikeholdet av kraftledningstraseer stiller Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap (DSB), gjennom sin forskrift om elektriske forsyningsanlegg, krav til avstand mellom ytterste line og vegetasjon. Dette kravet er primært rettet mot hensynet til personsikkerhet, og møter derfor ikke de særlige kavene som må stilles mht trefall for kraftledninger. Klarere krav til strategier og planer for skogrydding, hvor man tar inn avveininger mellom avbrudds- og ryddekostnader basert på KILE- og USLA-ordningene, jfr. pkt. 3 foran, anser NVE å være den mest realistiske og farbare veien frem mot en effektiv skogrydding. En vesentlig erfaring fra de seneste ekstremværene er nettopp at en systematisk avvirkning basert på forbedrede beredskapsrutiner, analyser og kostnadsavveininger har gitt en forbedret tresikring. Samlet sett antar NVE at trefall vil representere utfordringer for energiforsyningen, Å legge til rette for trefallsikre kraftlinjetraseer er verken kostnads- eller miljømessig en realistisk løsning, men det finnes en del lite kostnadskrevende tiltak som kan gi gode bidrag for å kunne møte denne utfordringen. NVE vil gjennom sin virksomhet og regulering av nettselskapene gjøre sitt til å bidra til reduserte negative virkninger av trefall. 4.2 Lyn og torden Tordenvær er et velkjent værfenomen i Norge, og da kanskje særlig under sommer- og høstsesongene. I 2011 fikk NVE gjennomført en egne studie som beskrev lyn og dets påvirkninger på energiforsyningen [7] Forenklet kan lyn sammenlignes det som skjer når det slår gnister som følge av statisk elektrisitet. Når to overflater eller områder, med forskjellig elektrisk ladning, hhv positiv (ioner) og negativ (elektroner), etableres det et spenningsfelt mellom områdene som søker å utjevne forskjellen. Når større og større ladning tilføres overflatene, eller områdene, vil ladningsforskjellen og feltet økes, og til slutt bli så sterkt at elektroner hopper over til den andre overflaten i form av en gnist. I en større skala, vil større ladningskonsentrasjoner og sterkere felt gi så mange gnister at det oppstår en egen lysbue. Denne buen vil etter hvert utgjøre en strømførende kanal mellom de to overflatene, slik vi sånn noenlunde kjenner det fra prinsippet i et lysstoffrør. Det er denne kanalen vi oppfatter som lyn. Feltet eller spenningen, oppstår i de fleste tilfellene når varm og fuktig luft som ligge nær bakken 11

stiger, og i høyere luftlag møter kaldere luft som gjør at ispartikler dannes. De tyngre partiklene faller og møter på veien ned raskt oppadstigende luft. Dette skaper statisk elektrisitet med et overskudd av elektroner i nedre del og positive ioner i øvre del av skyen. Den elektriske spenningen mellom områdene vokser og blir etter hvert så høy at et lyn etableres mellom luftlagene. Det typiske lynet varer i ca.¼ sekund og består av tre til fire hovedutladninger med ca. 0,04 sekunds tidsintervall. Som illustrasjon av hva lyet representerer i et mer størrelsesmessig perspektiv, kan det nevnes at det kreves et spenningsfelt på 200-1000 V/mm for å utløse lynet. Dette tilsier at spenning like før lynet etableres vil være flere hundre kv. Når lynet er etablert, faller spenningen raskt mot null. Strømstyrken kan være opp mot 200 000 ampere og temperaturen i lynkanalen opp mot 30 000 0 C. Den lysende kanalen har en diameter på ca. 10 cm, og lydstyrken av smellet i nærheten av nedslagspunktet kan være opp mot 120 db. Lynet inneholder imidlertid ikke mye energi. Normalt er energiinnholdet ikke mer enn 40-50 kwh, eller under det en norsk husholdning i gjennomsnitt bruker i løpet av ett døgn. Når lynet er etablert omformes 90 % av denne energien til varme, 1 % til lyd (torden) og resten til lys. Hyppigheten av tordenvær i Norge varierer geografisk, fra år til år og mellom årstidene i de enkelte årene. Lynaktiviteten i Norge har vært systematisk målt siden 2000 og lyntettheten er skissert i figuren til venstre. I løpet av tiårsperioden frem mot 2011 er det registrert ca. 116 000 lynnedslag fra sky til bakke i gjennomsnitt per år. Hoveddelen av nedslagene skjer på Østlandet med et maksimum på sommeren like nord for Oslo. Her er det i gjennomsnitt registrert noe over 2 lynnedslag/dag. På deler av Østlandet er det registrert lynnedslag i mer enn 5 % av dagene mens det langs kysten av Troms og Finnmark er registrert lynnedslag i mindre enn 1 % av dagene. Under høst- og vintersesongen er lynaktiviteten mer begrenset på Østlandet og størst på Vestlands- og Trøndelagskysten. Nylig gjennomførte studier konkluderer med at forventet oppvarming av atmosfæren, økt luftfuktighet og mer ekstremvær gjør det rimelig å forvente en økt lyn- og tordenaktivitet på opp mot 25 % frem mot 2050 [7]. Lyn og tordenvær har stor betydning på leveringspåliteligheten for elektrisk energi i Norge. I perioden fra 1995-2005 var tordenvær årsak til 15-25 % av de 12

omgivelsesrelaterte avbruddene i nettet under 22 kv. I perioden 2009-2014 sto lyn for om lag 10 % av all ILE i nettet under 22 kv. Dersom lyn slår ned i en kraftlinje, vil det vandre som en spenningsbølge gjennom ledningsnettet. Denne bølgen beveger i begge retning og føre til overspenninger i nettet opp mot 1 km fra nedslagspunktet. Slike overspenninger kan skade elektroniske og/eller elektriske anlegg eller utsyr, og i verste tilfelle starte en brann. I vanlige husholdninger er det særlig elektrisk og elektronisk utstyr som er utsatt, og Finans Norge har angitt at hver tredje nordmann i 2012 fikk ødelagt elektrisk utstyr som følge av lyn og torden. I slike tilfeller kan overspenningsvern i sikringsbokser eller direkte i kontakter i veggen som leder overspenningsbølgen til jord, gi den nødvendige beskyttelsen. Fra juli 2010 ble det påbudt med overspenningsvern i alle nye installasjoner i Norge. På de høyere spenningsnivåene i nettsystemet må det imidlertid større og mer avansert utstyr til for å forebygge lynskader. Lynet velger den enkleste veien når det utlades. Som regel er den enkleste også den korteste veien, og lynavledere plasseres derfor normalt slik at den stikker noe høyere opp enn det den skal beskytte. Avlederne er lagd av godt ledende metaller som sikrer god jordingsforbindelse og avledning av spenningsbølgen til jord. Kraftledninger i luft beskyttes normalt mot direkte lynnedslag ved at én eller to jordete toppliner monteres over de strømførende fasene. Disse fungerer som lynavledere ved at de fleste lynene «trekkes» mot topplinene og går derfra til jord. Effektiviteten i disse løsningen har vist seg å være rimelig god, men toppliner fjerner ikke helt muligheten for at lyn slår direkte ned i strømførende ledninger. Man kan også som følge av lynnedslag få overslag mellom toppliner og strømførende liner, hendelser som normalt vil også kunne føre til avbrudd i forsyningen. I nettsystemet er det særlig fordelingstransformatorer i nettsystemet under 22 kv uten gjennomgående jordleder som har vært utsatt for lynbaserte skader. Lynoverspenninger kan her føre til overslag i isolasjonen med etterfølgende kortslutning i (og ofte havari av) transformator og dermed avbrudd i forsyningen. På høyere spenningsnivå har man installert bedre sikrings- eller avledersystemer som reduserer virkningen av lynoverspenninger. Dette er komplisert utstyr, men en av de viktige funksjonene kan enkelt forklares med at linjene koples ut automatisk når det registreres overslag eller kort- eller jordslutning, for eksempel i forbindelse med lynnedslag. Etter mindre enn 1 sekund vil linjen automatisk kunne koples inn, og med mindre man har fått en permanent feil som vil kreve reparasjon. Forsyningen blir gjenopprettet svært raskt og sluttbrukerne vil bare oppleve feilen som blinking i lyset. I den grad lynedslagene fører til brann i elektriske anlegg som transformatorer eller lignende, vil avbruddene kunne bli veldig lage dersom berørte anlegg må skiftes ut. 4.3 Ising på kraftledninger og -master Om vinteren legger det seg snø og is på kraftledningene som kan føre til stor mekanisk påkjenning på både master og liner. Belastningen måles vanligvis i antall kilo is per meter ledning og i det norske hovednettet er de fleste ledningene dimensjonert for å 13

tåle en belastning på minst fire kilo is per meter. På utsatte strekninger er ledningene og mastene dimensjonert for å tåle opp til 20-30 kilo is/m. Maksimal historisk målt belastning i Norge er over 300 kg/m, tilsvarende en sylindrisk iskappe med diameter på over 1 meter rundt kraftledningen Islast på kraftledning i Sauda-området - Fotograf Ole Gustav Berg, Statnett I tillegg til betydelige mekaniske belastninger på linene og på mastene, vil islagene gjøre ledningene tykkere og derved mer utsatt for horisontale påkjenninger som følge av vind. For stor islast og vindpåkjenning kan i sin ytterste konsekvens forårsake betydelige skader i form av maste- eller linebrudd og/eller havarier som kan gi langvarige avbrudd i forsyningen fra eller via anlegget. I Norge er det tre typiske kilder til ising; Skyising: Våtsnø: Benevnes også atmosfærisk ising og skyldes at skydråper, vanndamp eller nedbør fryser og legger seg lagvis på ledningene. Dette skjer typisk i kystnære områder og eksponerte fjellpartier ved lavt skydekke, vind og temperaturer rundt 0 o C. Grenser for skyising er normalt tregrensen, men dette kan variere som følge av lokale strømningsforhold og skjermingseffekter. I trerike skogområder på Østlandet er skyising begrenset. Dette består av delvis smeltede snøflak som klabber og fester seg til kraftledningen innenfor et temperaturintervall fra + 0,5 til 2 o C. Våtsnø forekommer normalt innenfor et snevert høydeintervall fra 100-200 meter over havet eller i et smalt belte innenfor kystområder. Våtsnø er den dominerende årsak til ising på det skogrike Østlandet. Underkjølt regn: Nedbør kombinert med temperaturinversjon som er kjennetegnet ved at temperaturen øker i stedet for som normalt å minke med høyden. 14

Nedbør i form av snø smelter i de litt høyere luftlag et stykke over bakken, men fryser lenger ned mot bakken hvor temperaturen er under 0 o C. Isen legger seg på kraftledningen som klar is på samme måte som man kan oppleve på bakken. De mest brukte virkemidler for å unngå havarier av master og liner som følge av høye islaster på de høyere spenningsnivåene er mer stål i konstruksjonene eller kortere avstander mellom hver mast. Dimensjonerende islast er den enkeltfaktoren som sterkest påvirker investeringskostnadene og islastberegninger er viktig faktor i planleggingen av nye linjer. Lastberegningen for is er komplisert. Dels kommer dette av at samme kraftledning i løpet av få kilometer går gjennom både kystnære- og høyfjellsområder med ulik eksponering for ising. Beregningene må derfor normalt måtte gjøres for og mellom hver individuelle mast. Samtidig avhenger et godt beregningsresultat av gode projeksjoner av både vind-, nedbør-, temperatur- og fuktighetsforhold. Usikkerheten i beregningene øker betraktelig når projeksjoner for alle disse parameterne kombineres. Samlet usikkerhet er flere steder stipulert til +/- 40 % som i sin tur gir en usikkerhet i investeringsanslagene på inntil 10 %. På linjen Sima-Samnanger ble islasten i planleggingsfasen i 2008 for ulike delstrekninger beregnet til å ligge i området 15 25 kg/m. Flere ødeleggelser av særlig toppliner vinteren 2013-2014 foranlediget nye beregninger og analyser som ga anslag varierende fra 15 125 kg/m for samme delstrekninger. Både maksimalbelastningen, og variasjonen i belastningen, viste seg altså å være mye større i de nye beregningene. Svært mye bedre, og detaljerte beregningsmodeller oppgis å være en viktig årsak til endringene i resultat. Et varmere klima med økning i nedbør forventes å redusere belastningen fra ising i lavlandet langs hele kysten i Norge. I høyfjellet, på Finnmarksvidda og i indre områder av Østlandet vil man pga høyere vintertemperatur, økt nedbørsmengde og raske temperaturendringer omkring 0 o C grader få en svak økning i hyppighet av ising pga våtsnø. Skyising på høyfjellet vil kunne øke som følge av høyere temperatur, men fremdeles under 0 o C. En mer detaljert beskrivelse av ising på kraftledninger er gitt i [8] 4.4 Dammer og vassdragsanlegg I Norge klassifiserer man vassdragsanlegg ut fra hvilke skader og eventuelle følgeskader som brudd, svikt eller feilfunksjon i anleggene vil ha. Sentrale elementer i klassifiseringen er konsekvensene slike hendelser kan ha for boliger og andre bygninger, infrastruktur, vitale samfunnsfunksjoner og steder hvor mennesker oppholder seg over tid. Det opereres i klassifiseringen med 5 klasser (0-4) hvor økende klasse angir økende skadepotensial. For vassdragsanlegg er hovedutfordringen i klimasammenheng å opprettholde dammenes sikkerhet som følge av større og hyppigere flommer under et endret klimaregime. Trykket på damkonstruksjoner fra is i magasiner er den dominerende enkeltlasten på små og middelstore betongdammer i Norge. Klimaendringer som gir hyppige temperaturskifter rundt 0 o C med flere fryse- og tinesykluser, vil øke denne 15

belastningen og vil også kunne fremskynde kjemiske nedbrytningsprosesser i betongog stålkonstruksjoner. Høyere temperaturer og nedsmelting av breer kan på sin side gi fare for utbrudd fra bredemte sjøer (jøkulhlaup) med påfølgende risiko for store skadeflommer i nedenforliggende dammer. Skred mot dam, eller ned i magasin kan gi direkte eller indirekte skader på damanlegg bl.a. som følge av overtopping av dam eller tilstopping av flomløp (de avgrensede deler av anlegget som er bygd for å avlede flomvann). Sterkere og hyppigere stormer forventes å gi større bølgepåkjenninger og økt fare for tilstopping av flomløp pga. drivgods. Økt snømengder i høyereliggende områder kan gi pakking av snø i flomløp som også kan redusere flomavledningen I vurderinger av sikkerheten for anleggene benyttes omfattende statistiske måledata til å beregne påregnelige flommer og vannstander med visse gjentaksintervall. Isdannelse i tilknytning til Svortungsvatn Foto: Arvid Knudsen Lyse Produksjon Resultatene fra beregningene må utbygger legge til grunn i dimensjoneringen av sine dam- og vassdragsanlegg og resultatene er det sentrale elementet i NVEs tilsyn og oppfølgning av sikkerhetsmessige forhold. I tillegg til flomberegningene, foretas det også såkalte dambruddsbølgeberegninger. Dette er beregninger av den flom eller flombølge som oppstår ved dambrudd. Beregningene brukes bl.a. som grunnlag for utarbeidelsen av kart som skal illustrere oversvømt område og andre fareområder ved et eventuelt dambrudd, til kontroll av konsekvensklasse og til analyser av følgeskader som for eksempel erosjon, ras og forurensing. Både beregninger av flom- og dambruddsbølger foretas av uavhengige fagpersoner godkjent av NVE. For å ivareta hensynet til damsikkerhet gjennomfører NVE et kontinuerlig tilsyn med vassdragsanlegg for å påse at disse ikke medfører, eller kan medføre fare for skade på mennesker, miljø og eiendom (tredjeperson). For de 2 øverste konsekvensklassene gjøres det i tillegg minst hvert 15.år det som benevnes en revurdering av vassdragsleggene. I disse revurderingene gjøres det en grundig undersøkelse og tilstandsanalyse av om anleggene har et tilfredsstillende sikkerhetsnivå. I forbindelse med revurderingene gjøres det normalt også nye beregninger av flom- og dambruddsbølger. Revurderingene antas, med sin hyppighet og strenge faglige krav til bl.a. nye flom- og dambruddsbølgeberegninger, å fange opp hvordan klimaendringer påvirker 16

sikkerheten og hvilke eventuelle tiltak som foreslås iverksatt for å opprettholde sikkerheten. Klimaendringer er normalt ikke grunnlag for å gi direkte pålegg fra NVEs side til dameierne om utbedringer og forsterkninger, men NVE anbefaler at det inkluderes et påslag i beregninger, for eksempel 20 %, av dimensjonerende flommer som tar høyde for fremtidige klimaendringer. NVE har nylig foretatt en kartlegging og grovanalyse av hvilke dammer i de høyeste konsekvensklassene som ut fra beliggenhet, damtype, fundament og/eller flomløpstype kan være sårbare som følge økte flommer [9]. Av ca. 3900 registrerte dammer som er underlagt tilsyn av NVE, er ca. 450 dammer er i de 2 høyeste konsekvensklassene. Kartleggingen viser at rundt 40 % av disse dammene, ut fra beliggenhet, damtype, fundament og/eller flomtype, kan være sårbare. Dette innebærer imidlertid på ingen måte at disse dammene er usikre, men bare at de bør følges litt mer nøye opp mht. klimaendringer. 4.5 Havnivåstigning og stormflo Havnivåendring og stormflo er to fenomener som allerede merkes rundt om i verden som resultat av klimaendringer. Stigning av havnivå skyldes primært at økt luft- og vanntemperatur gjør at fastlandsis smelter og at havvannet utvider seg (termisk ekspansjon). Havnivåstigning er en langsom prosess og FNs klimapanel IPPC har i en rapport fra 2013 [10] laget anslag av global havnivåstigning for ulike klimascenarier i det 21. århundre som vist i figuren til venstre. Landheving som følge av en langsom vertikal bevegelse av jordoverflaten motvirker til en viss grad havnivåstigningen. I norsk sammenheng er det anslått at det i løpet av de siste 100 år har vært en havnivåstigning på 14 cm [11]. Frem mot år 2100 forventes dagens nivå å stige med opp mot 70 cm langs Sørlands- og Vestlandskysten, rundt 60 cm i Nord-Norge og rundt 40 cm innerst i Oslo- og Trondheimsfjorden. [12] Værmessige forhold gjør at havets vannstand kan bli ekstra høy. For eksempel vil lavt lufttrykk føre til høy vannstand. Dette, sammen med sterk vind som presser vann inn mot land, kan føre til oppstuing av vann ved kysten som gir stormflo med 17

ekstraordinær høy havvannsstand. Under en storm 16. okt. 1987 var vannstanden hele 1,5 m over normalt høyvann i Oslofjorden. Sammen med sterk nedbør forårsaket dette store ødeleggelser, og da spesielt innerst i fjorden (Weber 2009). NVE har nylig gjennomført et innledende arbeid for å kartlegge konsekvenser av stormflo og havnivåstigning for det norske energisystemet [13]. Vanninntrenging i bygninger som følge av stormflo vil kunne gi tekniske feil i elektriske anlegg i bygningen i form av kortslutninger eller materialtekniske skader på anleggene. Dette er tilsvarende det man allerede har opplevd i Norge ved at flom har påvirket driften av elevnære elektriske anlegg som transformatorstasjoner. Stormflo vil også kunne ha konsekvenser, om enn begrensede, for vannkraftverkene i form av redusert fallhøyde og problemer med avløpet. Både stormflo og havnivåstigning vil kunne gi korrosive eller andre fuktrelaterte skader og tekniske feil på utstyr. Tiltagende erosjon som følge av stormflo og havnivåstigning kan gi utvasking av masser og endringer i grunnforhold. Dette vil kunne gi både direkte og følgeskader i eller for nett- og produksjonsanlegg, for eksempel i form av erosjon i og omkring områder med slike anlegg. Erosjoner, ras og uvær vil også kunne redusere den fysiske adgangsmulighetene til anleggene og hindre transport av nødvendig reserveutstyr og personell til å utføre reparasjonsarbeider. 4.6 Andre virkninger av klimaendringer Ut over de klimafenomen som er behandlet foran, er det en del andre virkninger som vil kunne påvirke energiforsyningen. Økt nedbør vil kunne øke skredfaren i brattlendte områder. Kraftledninger og andre energianlegg i slike områder vil derfor være risikoutsatt. Det samme gjelder i områder som er utsatt for kvikkleirerisiko. Større flommer har medført at transformatorstasjoner og andre elektriske anlegg delvis har kommet under vann og energiforsyningen har måttet frakoples av sikkerhetsmessige grunner. Kombinasjon av økt temperatur og luftfuktighet vil kunne gi økte råteproblem i tremaster og samtidig forsterke saltkrystalliseringen i murkonstruksjoner. Disse er økninger som vil kunne føre til materialsvakheter og negativt påvirke forsyningssikkerheten. Kombinasjon med slagregn og polare lavtrykk med stor vindstyrke, forventes å øke risikoen for ising på kraftledninger med tilhørende fare for mekaniske sammenbrudd. Også andre klimarelaterte påkjenninger på komponentene i strømnettet i form av økt korrosjon, mer saltpåslag, mer ising, økt frostsprengning og flere skredhendelser, kan gi flere avbrudd. Det er ikke klimaframskrivninger som direkte indikerer mer og sterkere vind, men mindre endringer i vindstyrke eller vindretning ved uværshendelser kan føre til økte påkjenninger på strømnettet gjennom trefall. 18

5 NVEs arbeid med klimaendringer Investeringskostnadene i vassdrags- kraftforsyningsanlegg er høye og anleggene har en lang levetid. Bygningstekniske og/eller arealmessige endringer for å forebygge klimaendringer er derfor både praktisk vanskelig og kostnadskrevende. Forestående klimaendringer og -tilpasninger gjør at man på alle nivåer og så tidlige som mulig i prosessen ta større høyde enn det man har gjort tidligere mht. usikkerhet i planer, analyser, vurderinger og beregninger. NVEs viktigste virkemidler i arbeidet med klimatilpasning er av en normativ karakter i form av lover og forskrifter. Utøvelse av tilsyn, meddelelser av konsesjoner med vilkår, pålegg om planer, planprosesser, godkjenning og vedtak og andre pålegg gitt med hjemmel i disse lovene og forskriftene, er de mer operative virkemidler NVE disponerer i dette arbeidet. Ut over dette har NVE som myndighetsorgan klart pålagte rådgivnings- og informasjonsoppgaver. NVE har tilgjengelig flere juridiske virkemidler for å etablere og vedlikeholde en nødvendig beredskap mot klimaendringer. Det sentrale utfordringen er å framskaffe god nok kunnskap om forventede klimaendringer slik at man til enhver tid kan utforme effektive og målrettede krav, vilkår og betingelser som- kan forebygge virkningene av klimaendringene. NVE stiller allerede i dag strenge krav til konsekvensutredninger, planlegging, utbygginger og drift av anlegg. Det er allerede et forsterket fokus på klimaendringer og- tilpasninger innenfor vårt ansvarsområde, men dette kan og må videreutvikles på basert av ny kunnskap. 6 Eksternt samarbeid Som beredskapsmyndighet for kraftforsyningen i Norge, er det en av NVEs viktigste oppgaver å bidra til etablering og drift av en effektiv beredskapsorganisasjon som kan forestå en sikker drift av energiforsyningen i ekstraordinære situasjoner som følge av klimaendringer. NVE støtter seg i denne funksjonen på Kraftforsyningens Beredskapsorganisasjon (KBO) som er en administrativ struktur oppnevnt og ledet av NVE. KBO består av representanter fra NVE og selskap (KBO-enheter) som eier eller driver anlegg av vesentlig betydning for norsk kraftforsyning. I KBO inngår en sentral ledelsesfunksjon (KSL), som kan etableres som et organ for å lede hele den norske norsk kraftforsyning i alvorlige beredskapssituasjoner og krig. NVE utpeker egne regionale distriktssjefer (KDS), normalt fra det største nettselskapet i hvert fylke, som er tillegges ansvaret for samordning av beredskapsarbeidet på regional basis. KDS-en fungerer også som et kontakt- og informasjonspunkt overfor NVE. Det er KBO-enhetene som selv har ansvaret for å utføre alle lovpålagte beredskapsoppgaver og plikter i tilknytning til sine anlegg. Dette ansvaret inkluderer planlegging, håndtering og beslutninger i ekstraordinære situasjoner og ved gjenoppretting av normal situasjon etter større hendelser. I dette ligger også at 19

enhetene skal innrette sin virksomhet på en måte og med ressurser som er nødvendig for en sikker drift. Enhetene plikter også å samordne sin virksomheter på dette området med tilgrensende enheter. Som beredskapsmyndighet skal NVE samordne beredskapsarbeidet og har myndighet til å pålegge KBO-enheter lovhjemlede oppgaver i beredskapssituasjoner. NVE fører også et aktivt tilsyn med at enhetene etterlever sine forpliktelser mht. analyser, planlegging, reservedelshold kommunikasjonsmidler og annet ressurstilfang som er nødvendig for å forestå en sikker beredskap. NVE har etablert en kartlegging som skal gi et bilde av den løpende statusen på klimabevisstheten og klimatilpasningen i KBO-enhetene. Foreløpig er to kartlegginger gjennomført [14] & [15] som angir en positiv forbedringer mht. bevissthet rundt klimaspørsmål i KBO-enhetene. I beredskapssammenheng har NVE også kontakt med andre statlige virksomheter. Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap (DSB) er her særlig viktig fordi direktoratet på samme måte som NVE har ansvaret for vesentlige beredskaps- og tilsynsoppgaver knyttet til klimavirkninger og tilpasninger. Miljødirektoratet er et annet søsterorgan som NVE har et utstrakt samarbeid med. Pga. viktigheten av kommunikasjon i beredskapssammenheng, har NVE også et nær samarbeid med Nasjonal kommunikasjonsmyndighet (Nkom). I FoU-virksomheten i NVE har klimasaker høy prioritet og det er etablert et veldig nært samarbeid med bl.a. Meteorologisk institutt og andre sentrale konsulent- og fagmiljø som arbeider med klimarelaterte oppgaver 20

REFERANSELISTE [1] NVEs klimatilpasningsstrategi 2015-2019 http://publikasjoner.nve.no/rapport/2015/rapport2015_80.pdf [2] NVE rapporter fra ekstremværene http://publikasjoner.nve.no/rapport/2012/rapport2012_03.pdf http://publikasjoner.nve.no/rapport/2014/rapport2014_08.pdf http://publikasjoner.nve.no/rapport/2014/rapport2014_09.pdf http://publikasjoner.nve.no/rapport/2015/rapport2015_55.pdf http://publikasjoner.nve.no/rapport/2015/rapport2015_68.pdf [3] Statistikk over leveringskvalitet http://www.nve.no/no/energi1/kraftsystemet/leveringskvalitet/ [4] Vinden som blåste i fjor Hvor sterk var Dagmar? http://publikasjoner.nve.no/rapport/2012/rapport2012_41.pdf [5] Trær til besvær Lærdommer om skogrydding i etterkant av ekstremværer Dagmar http://publikasjoner.nve.no/rapport/2012/rapport2012_45.pdf [6] Rapport fra NVE-prosjektgruppe om kraftledninger, trefall og uvær virkemidler for å redusere strømbrudd [7] Lynstudien http://publikasjoner.nve.no/rapport/2011/rapport2011_06.pdf [8] Ising på kraftforsyningsnettet http://publikasjoner.nve.no/rapport/2012/rapport2012_44.pdf [9] Klimaendring og damsikkerhet http://publikasjoner.nve.no/rapport/2014/rapport2014_89.pdf [10] IPCC, 2013: «Summary for Policymakers». In: Climate Change 2013: The Physical Science Basis. Contribution of Working Group I to the Fifth Assessment Report of the Intergovernmental Panel on Climate Change [11] Vestøl, O. 2006. Determination of postglacial land uplift in Fennoscandia from levelling, tidegauges and continuous GPS stations using least squares collocation. Journal of Geodesy 80: 248-258 [12] Vasskog, Kristian, Drange H., Nesje A. Havninvåstigning, Estimater av framtidig havnivåstigning i norske kystkommuner, revidert utgave 2009. DSB, Det nasjonale Klimatilpasningssekretariatet [13] Mulige effekter av havnivåstigning og stormflo på norsk energiforsyning http://publikasjoner.nv/e.norapport/2015/rapport2015_03.pdf [14] Klimatilpasning i kraftforsyningen Status 2009 http://publikasjoner.nve.no/rapport/2009/rapport2009_16.pdf [15] Klimatilpasning i kraftforsyningen Status 2012 http://publikasjoner.nve.no/rapport/2013/rapport2013_15.pdf 21

Norges vassdrags- og energidirektorat Middelthunsgate 29 Postboks 5091 Majorstuen 0301 Oslo Telefon: 09575 Internett: www.nve.no