Nr årgang

Transkript

1 Nr årgang

2 NORGES KRIGSBARNFORBUND Leder: Carl Otto Ingebretsen Adr.: Postboks 212 Ulvøya 0139 Oslo Telefon: Nestled.:Tove Regine Nordskag Ade.: Meheia Nesoddtangen Tlf.: Kass.: Nils Otto Johansen Adr.: Amebråtvn. 75 c, 0385 Oslo Tlf.: Sekr.: Ann-Mari Molberg Adr.: Høybråtenvn. 7 c, 1055.osl0 Tlf.: Styrem.: Birgitte Ingebrigtsen Adr.: Korshagen 3, 2020 Skedsmokorset Tlf.: vara.: Unn Mary Pedersen Adr.: Lillebergv. 1, 0622 Oslo Tlf.: vara.: Jan Alois Schmitz Adr.: Boks 53, 2045 Leirsund Tlf.: , mobil Redaksjon for" Røtter" Bjøm Myrvold Mørkvedtunet Namsos Tlf Forsidebildet Ame 01and er iniativtaker til stiftelsen av det Danske Krigsbamforbund. Han er også DKBF's leder. Forbundet har hatt "vind i seilene" den siste tiden, og har markert seg i dansk media. Dette bildet har vi "lånt" fra det danske ukebladet Feminia nr som har flere artikler om DKBF. Hei alle sammen Ja, så er årets landsmøte over - takk for sist til dere som var der. Vi i styret synes møtet var både lærerikt, og om vi skal si det selv, vellykket. Så en stor takk til dere som var der og bidro til at landsmøtet ble så bra. Det var jo første gang dette styret arrangerte et landsmøte, og vi var veldig spente på hvordan dette ville gå. Allsangen på lørdag kveld var vel den vi bommet mest på. Vi må vel ta den noe tidligere på kvelden neste år. For 'oss var det alle tiders at det var så godt frammøte i Stjørdal, og vi håper det ikke blir noe dårligere neste år. Vi synes også at det. var positivt at så mange av de nye medlemmene i NKBF deltok, og at de trivdes. Vi håper at de også tar turen neste år. Josef var vel den som hadde det største arbeidspresset på landsmøtet. Han gjør en fantastisk jobb, og det var meget intessant å høre hvordan han jobbet for å finne frem til de han leter etter. Hotellet har vi allerede booket for helgen 5., 6. og 7. februar så vi håper så mange som mulig av dere setter av den helgen slik at vi ses igjen da. Vi har fått mange positive tilbakemeldinger fra medlemmer om et vellykket landsmøte og at folk trivdes. Hyggelig var det at de nye medlemmenefalt så fint

3 inn i miljøet. Det betyr meget når en er ny og er på landsmøtet for første gang. Vi håper til neste år at hele landet er med. Det er jo den eneste gangen vi har muligheten til å bli kjent og utveksle erfaringer og meninger. Alle dere som ikke var der i år, ønsker vi velkommen til landsmøtet 1999, samt alle dere som var deri år. Fylkeskontakter: Fylkeskontaktmøte holdes den 17. og 18. oktober Hvor det skal holdes kommer vi tilbake til senere. Kontingentøkning: På landsmøtet ble det vedtatt å heve kontingenten fra kr. 300,- til kr. 350,-. Av kontingenten går det kr. 50,- tilbake til, fylkeslagene pr. medlem. Kontingenten har ikke hvert justert på flere år og kostnadene med å drive foreningen har økt. Styret har bestemt at kontingentforhøyelsen skal tre i kraft etter landsmøte Ettersom det er sendt ut kontingentinnbetaling for 1998 på kr. 300,", opprettholder vi dette. En sjokkerende melding Via nyhetene fikk jeg en dag for ikke lenge siden høre at syv av ti barn på bamehjem i Oslo har psykiske problemer. Når man vet hvilke gode og sikre forhold barna på bamehjemmene i dag har, er dette en sjokkerende melding. Tankene går ca. 50 år tilbake til de forhold de forskjellige krigsbame opplevde å vokse opp under, og de resurser som ble stilt til rådighet den gang. Hva med barnehjemsbama i Bosnia, - hvilke skader har ikke de fått? Red. Et brev i postkassen I dag mottok jeg et brev fra Østerrike. Fra byen der oppunder Alpene hvor jeg har mine røtter. Brevet var preget av et kors, og bilde av min onkel Richard med teksten: "Gott der Herr hat meinen lieber Gatten, meinen guten Vater, unseren Bruder, Schwager, Onkel und Paten, Herrn Richard Zanger/e am 20. Februar 1998, im 75. Lf'bensjaren zu sich gerufen". Skikken er slik der at man sender et personlig brev med en vakker trykksak med farvebilde, og et lite kort påtrykt et farveportrett av avdøde. Richard var min fars lillebror og beste venn. Således ble han også min venn. Han var en støtte for min far i den vanskelige tiden før han døde, og ordnet opp etter hans død. Det var ikke så mange ganger jeg fikk den glede å være sammen med Richard, men likevel føler jeg det som en av de sterkeste "røttene" til faderhuset er kuttet over. I min stue har jeg to gode minner om Richard. Et flott treskjært skrin som han gav meg siste gang vi var på besøk. Tidligere hadde han skjært ut et familieskjold som jeg fikk i gave fra min far. Begge disse tingene gjør båndene til mine forfedres grønne gressbakker sterkere. Nå hviler han ved den gamle steinkirken der min far hviler, og forfedre i mange generasjoner hviler.. Som ung gutt ble han utskrevet til hæren, og var med i de alvorlige kampene ved Monte Cassino i Nord-Italia. Han ble merket for livet. Krigen satte sine spor i hans sinn. Nå har han fått fred. Neste gang jeg drar tilbake til røttene, blir gravene ved steinkirken målet. Hvis det blir noen neste gang. Bjørn

4 Norges krigsbarnforbunds Landsmøte 1998 Det var 57 medlemmer tilstede. Pkt. 1 Landsmøtet ble åpnet av leder Carl Otto Ingebretsen. Tor Hallvar Jørgensens bortgang ble markert med 1 minutts stillhet. Pkt. 2 Prøving av landsmøtets lovlighet. Funnet i orden. Pkt. 3 Valg av møteleder og to sekretærer. Møteleder: Franc!< Monheim Kristiansen. Sekretærer: Brit Nervik og Eina Johnsen. Pkt. 4 valg av to representanter til å underskrive protokollen. Valgt ble Helene Hoelog Torstein Berg. Pkt. 5 Styrets årsberetning ble lagt fram av leder Carl Otto Ingebretsen. Tatt til etterretning. Pkt. 6 Regnskap med revisora beretning. Årsregnskapet ble opplest av kasserer Nils Otto Johnsen. Ble enstemmig godkjent. Forbundets styre, utvalglkomiteer Styret: Carl Otto Ingebretsen (leder) Tove Regine Nordskag (nesti.) Nils Otto Johansen (kasserer) Ann-Mari Molberg (sekretær) Birgitte Ingebretsen (styremed.) Unni May Pedersen (1. vara) Jan Alois Schmitz (2. vara) Redaksjonskomitå Bjørn Myrvold (redaktør) Ankenemnd: Else B. Rustad Julianne Røsnes Bjørn Henneberg Valgkomite: Franek Monheim Kristiansen Bjørn Henneberg Bjørn Hammerstad Ansatt revisor: Revisjonsselskapet Jan Brustad & co. AlS Forbundets virksomhet i 1997 Det har vært avholdt 14 styremøter i 1997 og et fylkeskontaktmøte den 18. oktober 1997 i Oslo. Styret har behandlet 130 saker. Da styret var helt nytt, og da vi i begynnelsen måtte sette oss inn i en del saker, bestemte vi oss for å ta for oss hele medlemslisten. Det viste seg at den ikke var oppdatert og at en del medlemmer ikke hadde betalt medlemskontingenten. Oppgaven var å få sortert dette og tilskrive disse. Vi sendte ut et positivt og hyggelig brev til alle de som hadde meldt seg ut av forskjellige grunner, og det viste seg at noen ønsket å melde seg inn på nytt. I 1996 var det 252 betalende medlemmer. I 1997 har medlemstallet steget til 305, og det er en økning på 55 medlemmer. Medlemmene som ikke svarte på vår henvendelse har vi nå arkivert bort, så pr. i dag er medlemskartoteket oppdatert. Det har vært en del uklarheter vedr. betalte kontingenter fra noen medlemmer og det er nå ryddet opp i.

5 Vedrørende siste landsmøtevedtak skulle det nye styret se på om Riksarkivet kunne tenke. seg å overta Norges Krigsbamforbunds arkiver etc. Riksarkivet v/dag Mangset, privatarkivenheten, sa seg villig til å overta vårt arkiv etc., men vi må samarbeide om hvordan dette skal gjøres. Det må lages en klausul med t.eks. hvor lang tid arkivet skal være fratatt offentligheten, 60 eller 100 år. Hvem skal ha adgang til dette, og kan enkeltpersoner gå inn å hente ut sensitive opplysninger? Kan forskere få gå inn og hente opplysninger? Det kan lages samkatalog i privatarkivet der personvæmet blir ivaretatt. J Vi har arbeidet med å få trykket foldere så rimelig som mulig, og det har vi fått til. Styret har behandlet boken "En fiende, kjæreste, en far" som Torgeir Johansen, Karin Vildalen og Gerd-Inger Karlsen har arbeidet med. Vi jobber med å få økonomiske muligheter til å få trykket boken. Styret behandlet en søknad om å få bruke våre avisklipp til å lage TVprogram som omhandler norske krigsbam som kom til Sverige under krigen. Programmet er tenkt å lages i to til tre innlegg med felles program hvor spørsmålet er: Kunne dette ha hendt i Sverige? Styret behandlet en søknad fra Hemmets Journal om å få låne bilder fra Godthåp. De har intervjuet Lillian Ericson. Styret behandlet brev. fra en student fra Italia som skal skrive. en hoveoppgave om problemene som oppsto for bam etter tyske soldater og norske kvinner. Styret tok kontakrt med Torgeir Johnsen og han sa seg villig til å følge opp dette. Styret var på medlemsmøte i Hedemark!Oppland øen 4. juni 1997, hvor vi ble godt mottatt, og vi reiste derfra med mange positive minner. Deler av styret var på sommertreff i Aust Agder i juni hvor vi ble godt mottatt med god mat og diskusjoner. Styret har nær kontakt med Arne 01and i Danmark som har startet Danmarks Krigsbarnforbund: Han har brukt mye av vårt materiell, og han får bladet vårt. Skriv fra Lillian Ericson, hun trekker.seg som kontaktperson. Den nye er Turid Eden. Styret ønsker henne lykke til. Det er blitt ny fylkeskontakt i Finnmark ved Gerd-hennie Skottestad. Vi har søkt Det Kgl. Helse- og Sosialdepartement om bevilgninger, men dessverre fikk vi avslag. Vi sender ny søknad og venter spent på tilbakemelding om vi får noe støtte. Vi har søkt Kommuneforbundet avd. 028 Ullevål sykehus. De har bevilget oss kr. 2000,-. Styret har behandlet søknad fra Otto Frantzen, Tyskland om å få bruke det materialet som står i "Røtter". Han skal bruke det i en bok han holder på med. Styret innvilget søknaden. Styret fikk invitasjon fra Røde Kors va<irstennilsen, Oppsporingskontoret, til møte hvor temaet var: Ettersøking av biologiske foreldre og tolkningen av loven om adopsjon av 28. februar 1986, kap. 2 prgr. 12, 2. ledd. Leder deltok på møtet hvor det var representanter fra Adoptertes Landsforening, Riksarkivet, Frelsesarmeen Ettersøkningsavd., Statens adopsjonskontor og bame- og familiedepartementet. Medlemstall for 1997 Antall medlemmer pr er 305. Antall medlemmer i utlandet pr er 19. Antall støttemedlemmer pr Nye medlemmer pr er 55. er

6 ÅRSREGNSKAP 1997 INNTEKT Medlemskontingent Salg medlemsnåler GaverIrenter Totale inntekter RESULTAT UTGIFTER Til fylkeslaga Reiselrnøter PortoJbankgebyrAelefon Kontorrekvisita Foreningsbladet (Røtter) Revisor Avskr. medl.nåler Totale driftsutgifter Driftsoverskot pr kr , , ,97 kr ,97 kr , , , , , , ,00 kr ,24 kr. 6964,73 Se note 1, om økning av utgifter BALANSE Kasse kasserer Postbanken Beholdning medl.nåler Forskuddsbetalt kanting. Sum disponibel Beholdning pr Overskot 1997 Sum kr. 2055, , ,00 H 25800,00 kr ,90 kr ,17 kr. 6964,73 kr ,90 Note 1 Utgiftsøkningen ligger i økt porto, flere medlemmer, reise til to av fylkeslaga, hyppigere styremøter, økte utgifter til landsmøte og fylkesmøte. Kasserer Nils Otto Johansen Revisorsberetning for 1997 Jeg har revidert årsregnskapet for Norges Krigsbarnforbund som viser et overskudd på kr. 6964,73. Etter min mening gir årsregnskapet et forsvarlig uttrykk for foreningens økonomiske stilling pr og for resultatet av virksomheten i regnskapsåret. Oslo, 20. januar 1998 Revisjonsselskapet J. BRUSERUD & CO AS Jan Bruserud (sign) Innkomne saker til Landsmøtet: Sak 1, I henhold til prgr, 8, punkt 8. Tilbakebetaling av kontingent kr, 50,- pr. medl. til fylkeslagene. Det har vært en del økning av utgiftene f.eks. flytting av arkiv og annet utstyr fra det tidligere styret til Oslo. Dette har medført til ekstrautgifter. Det var også en del ubetalte regninger som ikke var tatt med i regnskapet for 1996 som nå er tatt med i regnskapet for Styrets forslag: Vi ber landsmøtet om å slippe tilbakebetaling til fylkeslagene på kr. 50,- pr. medlem for Vedtak: Forslaget trekkes tilbake. Sak 2, NKBF Hordaland vedrørende tilbakebetaling av kr. 50,- pr. medlem til fylkeslagene. NKBF Horgaland går enstemmig mot at fylkeslagene ikke skal få tilbake kr. 50,- pr. medlem. A: For å løse NKBF anstrenkte økonomi, foreslås organisering av landslotteri. B. Subsidiere kontingentregulering.

7 Styrets forslag: Er å ikke gå inn for dette, det har vært prøvd tidligere med liten suksess. Vedtak: Forslaget trekkes tilbake. Sak 3, I henhold til prgr. 14. Forslag fra styret om tilføing til prgr.14 i vedtektene vedr. gml. arkivsaker. Er å la Riksarkivet overta gml. arkivsaker så det vil ha historisk verdi for våre etterkommere. Styrets forslag: Samlede arkiver, med brev, historikk osv. gjennom NKBF's historie skal oversendes til Riksarkivet for oppbevaring, etter beslutning av det landsmøtet som beslutter oppløsningen av NKBF. Vedtak: Forslaget trekkes tilbake, Ordstyrer fremsatte følgende forslag: Styret gis fullmakt til å utarbeide hvilke kriterier som skal legges til 'grunn for innsyn. Dette bør gjøres i samarbeid med Riksarkivet. Det endelige forslag legges fram på neste landsmøte. Forslaget fra ordstyrer ble enstemmig vedtatt. sak 4. I henhold til prgr. 7. Landsmøtevedtak. Forslag fra fylkeslaget Rogaland v/gretha Løining. For at flest mulig av medlemmene skal få anledning til å delta på landsmøtet en gang i blant, skal landsmøte heretter avholdes vekselvis på Sørlandet, Vest- landet, Østlandet, Midt-Norge og Nord- Norge. Styrets forslag: Vi opprettholder vedtaket fra landsmøtet 1997, hvor alle landsmøter skal avholdes i Trøndelag. Styret har ansvaret, og står fritt i henhold til valg av sted, lokaliteter etc.. Vedtak: Styrets forslag ble vedtatt. Sak 5. I henhold til prgrf. 10. Forslag fra styret om tilføyelse til prgr. 10 i vedtektene vedr. regnskapsføring. Styrets forslag: Når det blir valgt nytt landsstyre, fører det sittende styre regnskap fra tom. landsmøtet samme år. Samt betaler' regningene som kommer i det tidsrommet. Vedtak: Styrets forslag ble enstemmig vedtatt. Vedtektene endres i samråd med vedtaket. Sak 6. NKBF Hordaland foreslår å ha Web-side på Internett.. Dette vil kunne øke medlemstallet og dermed bedre økonomien. Det bør fremgå at medlemsskapet er konfidensielt. Styrets forslag: Det avhenger av økonomien og hva det vil koste. Styret har ingen innvendinger til forslaget. Styret ønsker forslag til hva som skal være i teksten. Vedtak: Forslaget trekkes tilbake. Ordstyrer framsatte følgende forslag: Styret, sammen med Gunnar Klyve, Hordaland, får fullmakt til å vurdere saken, og avgjøre om dette skal settes i verk. Resultatet av dette arbeidet kunngjørs i "Røtter". Sak 7. NKBF Hordaland foreslår at NKBF engasjerer seg i skjebnen til krigsbarn i Bosnia. Slik at deres identitet blir tatt vare på. Styrets' forslag: Styret vil ikke gå inn i dette forslaget da de mener at det er mye ugjort for krigsbarna her i Norge som må løses først. Vedtak: Forslaget ble forkastet. Ordstyrer framsatte følgende forslag: Landsmøtet gir lokalavdelingeri Hordaland fullmakt til å arbeide videre med saken i samarbeid med landsstyret. Sak 8. Fastsettelse av kontingent. Styr forslag: Vanlig medlemskontingent kr. 300,-

8 Støttemedlem Tilbakebet. til fylkeslaga 150,- 50,- Forslag fra Bjørn Myrvold: Medlemskontingenten heves til kr. 400,-. Forslag fra Elisabeth Wels: Medlemskontingenten heves til kr. 350,-. Vedtak: Med 74 mot 5 stemmer ble det vedtatt å forhøye kontingenten for vanlig medlemsskap. Støttemedlemskontingenten og tilbakebetalingen til fylkeslaga forblir uendret. Vanlig medlemskontingent kr. 350,- (gjeldende fra 1999). Støttemedlem " 150,- Enstemmig vedtatt. Tilbakebetaling til fylk.laga 50,- Enstemmig vedtatt. Sak 9. Valgene ble foretatt I samsvar med valgkomiteens innstilling. Landsstyre (Oslo/Akershus) Leder: Carl Otto Ingebretsen Nestleder: Tove Nordskag Kasserer: Nils Otto Johansen Sekretær: Anne Mari Molberg Styremedlem: Birgitte Ingebrigtsen 1. varamedlem: Unni May Pedersen 2. varamedlem: Jan Alois Schmitz Hele styret og varamedlemmer er valgt for 2 år. De har ett år igjen av sin funksjonstid. Redaksjonskomite: Redaktør: Bjørn Myrvold (gjenv.) Red.medlem: Eina Johnsen (ny) Red.medlem: Franek Monheim Kristiansen (ny). Alle er valgt for 1 år. Ankenemnd: Else B. Rustad (gjenvalg) Julianne Røsnes (Gjenvalg) Bjørn Henneberg (Gjenvalg) Alle er valgt for 1 år. Ansettelse av Revisor. RevisjonsselskapetJan Bruserud AS (Ikke på valg) Revisjonsfirmaet er ansatt for 2 år. Det har ett år igjen av sin funksjonstid..valgkomite Franek Monheim Kristiansen (gjenv.) Alvhild Jarnes (ny) Bjørn Hammerstad (gjenv.) Leder Carl Otto Ingebretsen avsluttet møtet, Stjørdal 7. februar 1998 Franek Monheim Kristiansen møteleder Eina Johnsen sekretær Brit Nervik sekretær Helene Hoel Torstein Berg "Prosjekt Bok 96" Etter at den formelle del av årsmøtet var avsluttet var første post på programmet Torgeir Johnsen med siste nytt om Prosjekt Bok 96". Det viser seg vanskelig å få noe forlag til å gi ut boken. Det er arbeidet godt med saken, men det ha ikke.lykkes med å komme videre. Torgeir kunne fortelle at de nå forsøkte andre muligheter til å skaffe penger til prosjektet. En mulighet er å, forsøke å forhåndsselge.en del av opplaget.

9 Tove Laila Strand var en av de første som meldte seg på "Portrett av krigsbarn" Einar Bangsuhd er født i Tromsø, men har storparten av sitt liv bodd i Dortmund i Tyskland. Av profesjon er han fotograf, og han arbeider nå med å lage en fotoutstilling der motivene er krigsbarn. Bangsund har forøvrig i flere år hatt gående en utstilling i Norge med motiver hentet fra Lofotfisket. Utstillingen han ønsker å lage vil omfatte krigsbarn både i Tyskland og Norge. Han har et budsjett for utstillingen på kr ,-. og håper på støtte fra kulturorganisasjoner for å nå dette. For å få til en slik utstilling må han fotografere ca. 50 krigsbarn. Han ønsker derfor kontakt med krigsbarn i Norge som er villig til å la seg portrettere, og akter å reise rundt for å fotografere den enkelte. Utstillingen håper han å holde flere plasser både i Tyskland og Norge. Det vil sikkert lette arbeidet for Bangsund hvis fylkeslagene kunne samles til en fotoseanse. Han ønsker påmelding, og håper så mange som mulig vil delta. Einar Bangsund Schillingsst Dortmund, Tyskland Tlf Spørreu ndersø kelsen Stein Ugelvik Larsen fra Universitetet i Bergen, som leder undersøkelsen om krigsbarnas oppvekstvilkår, var invitert til landsmøtet for å fortelle om undersøkelsen. Av frykt for å la seg påvike, ønsket han ikke å møte denne gangen. Men han lovet å møte og fortelle om undersøkelsen når den var ferdig. Dette kunne Eina Johnsen berette da hun på vegne av Ugelvik Larsen redegjorde for gangen i under økeisen. Av ca. 600 spørreskjemaer som var utsendt, var ca. 300 ennå ikke returnert. For å få bredest og best mulig grunnlag for undersøkelsen, er det viktig at så mange som mulig deltar. Det er sendt ut purringer til de som ikke har besvart, og det kommer daglig inn besvarelser. Dette er årsak til at prosjektet er en smule forsinket, men det arbeides med saken, og det er håp om at undersøkelsen vil foreligge om ikke så alt for lenge. Ettersøking Også på dette landsmøtet var Josef Focl<sinnvitert for å møte de mange som ønsket assistanse i sin søken etter sine fedre og slektninger. Og som på tidligere landsmøter fortalte og redgjorde han hvordan han gikk fram. Det var mange som allerede fredag kveld meldte seg på til samtale med Josef, så det ble sen kveld før han var ferdig. Etter det ordinære landsmøtet lørdag, disponerte Josef en time til å fortelle. På sin lune og behagelige måte berettet han, og ga eksempler på, hvordan han gikk fram. Han poengterte sterkt hvor viktig det var å være varsom, og helt sikker i sak, før man henvendte seg direkte til den søkte. Det kan ta tid og mange omveier før man finner fram. Han har stor fordel av sin

10 Vi kan vel neppe kalle det noe ''generasjonsskifte'', men tilfellet var at i alt 17av deltageme ~ landsmøtet deltok for første gang. Denne trivelige forsamling av ''førstereisgutter - jenter' er her foreviget. militære bakgrunn. Ved å gå inn i arkivene å hente ut kart over de enkelte okkuperte områder, kan han lese av hvilke avdelinger som til en hver tid befannt seg i området. Andre steder finnes lister over personell som tilhørte disse avdelingene. Dette er virkelig et stort detektivarbeide. Josefs redegjørelse ga oss forståelse av hva som kreves for å finne fram, og at det ofte er tilfeldigheter som avgjør. Dessverre er en del saker så vanskelig at det synes umulig å finne en løsning. Men Josef legger aldri bort en sak før han prøvd alle muligheter. Det hender han etter lang tid kan komme over opplysninger som kan bringe en sak videre. Josef Focks tilstedeværelse er veldig viktig både for den enkelte som søker hans tjeneste, og ham selv. Den personlige kontakt er uvurderlig for begge parter. Ved å informere også oss andre om hvordan han arbeider, er han med å sette en standard for hvordan man skal gå frem varsomt og forsiktig. Festmiddag Lørdag kveld var det festmiddag for alle deltagere med ledsagere. Denne tradisjonen med blomsteroverrekkelser og taler er blitt et verdig høydepunkt etter en lang møtedag. Også denne gangen var maten og rammen rundt det hele flott. Det tok litt tid før alle fikk servering, men serveringsdamene jobbet på spreng, og hva gjør det om man venter, når man venter på noe godt? Etter middagen var det kaffe avec til de som ønsket det. Flotte sanger var delt ut og spesiell "plateprater' hyrt inn til kveldens hyggelige samvær. Stemningen var så god at dansegulvet til tider ble for lite. De som foretrakk å prate, trakk seg tilbake til et roligere sted i salongen. Å hygge seg ilag, og bli kjent med nye medlemmer er en meget viktig del av landsmøtet. Noen holder ut lengre enn andre, og noen til tidlig morgen.

11 Hallo kjære venner i NKBF Aller fyrst vil eg få seie takk for sist til alle som var på NKBF's landsmøte i Stjørdal februar. Det var ei uforglemmelig helg, ei helg som blir bedre og bedre. for hvert år. Og som man ser fram til med stigande forventninger, og som man gleder seg til fra man kommer heim att etter siste møtet man har vært på, og fram til man møtes på nytt. Det er fyrste gongen eg har ein liten epistel i medlemsbladet vårt, men forhåpentlig ikkje siste. Kven er så eg? Jau, eg er Hans Solberg, fra Hordaland, noen sier eg er stor i kjeften, men andre seier eg er ein stille, rolig og beskjeden gutt fra landet. Ikkeje veit eg, eller, eg gjær vel det. Eg har fleire jern i ilden for tida, og vil komma tilbake til det, og til hensikten med innlegget litt etter kvart framover, etter som fingrane leikar over tastaturet. Til dere mange som ikkje har fått den tvilsomme gleda å treffa meg før, så skal eg fortelja litt om meg sjølv, og for dere som er blitt kjent med meg så håper eg dere bærer over med meg, og alt maset om meg og atter rneq. Som dei aller fleste av oss, så kom eg til verden under krigen. Fødd i Hurdal i Der fra bar det til Stalheim, der eg vart døypt i den store barnedåpen der vi var over 80 stk. av oss som vart døypt i samme vatnet. Etterpå bar det så til Moldegård i Os ved Bergen, før eg så vart satt bort til pleieforeldre, som seinare adopterte meg. Måten dette vart gjort på kan forresten få noen og ein kvar til å reisa bust. Oppveksten skal eg i grunnen ikkje klaga over. Mine adoptivforeldre var snille, men strenge. Det var ute ein fekk slengt i seg kva slags blod som flaut rundt i årene iblant. Som vaksen så var det til å slita for føda, ein stifta familie, og gjorde sitt til å befolka og formere verda, men i 1988 døydde så min betre halvdel. Så kom man til Reint tilfeldig, og grunna fleire små sammentreff, så bestemte eg meg til å søke etter mitt opphav både i Norge og i Tyskland. Eg oppdaga snart at det ikkje var berre berre å få fatt i dei opplysningar ein var på jakt etter, men litt etter litt byrja bitar av puslespillet å falla på plass. Her i Norge er det enno bitar som manglar når det gjeld mor. I Tyskland gjekk det fyrst tregt, men så fekk eg kontakt med vår kjære ven Josef. Han brukte ikkje så svært lang tid før han hadde opplysningar til meg. Og no hausten 1997 så fekk eg treffa min eigen bror i Berlin. Ein ubeskrivelig stor dag. I arbeidet med å finna røttene mine auka forvitenskapen, så eg tok og til å leita bakover i tid. Ville gjerne vita kor forfedrene bakover kom frå, og hadde eg slekt som var "oppegående" og i live i dag? Noko hadde eg fått vita hos mi rette tante, men eg følte heile tida at det var lagt lokk over noko. Mor var død svært ung, og etter eit par års kamp så fekk eg ut hennar "sykejournal", eit dokument på nesten 80 sider. Og no såg eg kor forferdeleg systemet for fram mot."tyskertøsene". Dette gjorde meg forbannet. Ikkje

12 berre for min eigen del, men og på vegne av alle dei røffe skjebner som blei mødrene våre til del. Eg byrja systematisk å prøva kartlegga kva dei har gjort med mor, og kvifor. Framleies så står der ein del ubesvarte spørsmål, grunna den isfronten, "uvitenheita", neglisjeringa å dytte under ein stol mentaliteten, man møter idelar at det offentlige systemet. I fyrstninga så gjorde eg meg enkelte notater til eige bruk, men etter kvart så vart det ein heil del notater, og eg følte behov for å systematisaera det. Dette saman med eit par andre tilfeldigheiter, og sinne over å ikkje få vita alt om mor, utløyste trangen til å setja ord og søkelys på det heile, slik at almenheita kunne få vita korleis vi og våre mødre eigentlig vert behandla av det "gode" norske systemet. Eg bestemte meg for å skriva bok om det heile. Men ei bok skal ikkje berre vera tørre tal og opplysningar. Den skal ha bredde, og også væra skriven slik at den fenger, og også væra dagsaktuell i ein samanheng. Korleis skulle eg få det til? Eg har aldri sysla med forfatterskap før. Men eit resultat vart det no endelig så langt. Eg tok med forfedres liv og levnet frå ca. 1706, og fram til vår tid. Så eit krigsbarn og dette barnets mors skjebner. (Krigs-barnet Hans det er meg). Og arbeidet med å finna røttene mine. Vidare har eg nokre krigsbarnsvener som har fått med deler. av sine historier/skjebner i bokmanuset. Og eg har i eit stort kapittel sett søkelyset på måten ''tyskertøser'' som seinere vart gift med krigsseilere, og dermed seinere nokre er blitt krigsenker, den dag i dag blir behandla av det norske systemet. Det at dei vert frarøva den rettmessige krigspensjonen etter sine ektemenn fordi dei var så uheldige å under krigen Svarslipp: Eg, (navn). (adr.) :,. (tlf. ). er interessert i å kjøpe boka: Kjærleik og skjebner i krig og fred dersom den vert antatt og utgitt. Dette svaret er uforpliktende. Endelig avgjerd vert fyrst tatt når det foreligger et tibud om direkte kjøp av boka. Svaret sendes. Hans Solberg Holmane 5660 Frøylandsdal Tlf P.s. Redaksjonen utgivelsesplanene i Røtter vil verta orientert om gangen i så snart dat ser ut til å bli noen form for bevegelse.

13 å verta glade i ein tysk soldat. Det er skammelig. Det er noko som heiter personvern. Dette har eg passa på. Derfor er alle navn, (bortsett frå mitt fornavn), endra, likeeins stedsangivelser. Resultatet er eit bokmanus på 95 A4 sider i skriftstørrelse 14. Men det er ikkje berre å skriva, det skal utgivas også. Så no er det runden til forlag etc. for å sjå om det er nokon som kan tenka seg å anta det og gi det ut. Eg har vert i kontakt med fleire forlag, men har ikkje fått napp enno. Men eit forlag eg snakka med ga meg dette tipset: "I di eiga gruppe mennesker, trur du det er interesse for eventuelt.1 kjøpe boka hvis den kjem ut? Kan du uforbindtlig f.1 kartlagt det ville det kunne væra av betydning for kor vidt du får ut boka eller ikkje". Bokmanuset har eg gjeve. navnet: "Kjærleik og skjebner I krig og fred". Mitt spørsmål til dere er derfor: Kunne dere tenke dere å kjøpe denne boka dersom den vert gitt ut? Eg har laga til ein svarslipp, som dere kan skrive på og sende til meg. Dette er uforpliktende svar. Men den dagen eg eventuelt får boka utgitt, vil dere få tilbud om å kjøpe ho direkte. Har dere familie og vener som og kunne tenke seg boka, kan dere gi meg tips om det, ev. skr-iva det på slippen. Ja, ja, så får vi berre sei tvi, tvi då. Med dette vil eg sei takk for denne gongen, og på gjensyn og gjenhøyr. Håper å høyra frå dere. Med beste helsing Hans$olberg La de små barn. Herr og. fru Andersen hadde det godt sammen, men de savnet bam. be hadde passert sin beste ungdom da de bestemte seg for å adoptere et bam. Dette var like etter krigen, og på den tiden var det slett ikke vanskelig å få adoptere hvis en godtok et "tyskerbam". Det var "kjøpers marked". Man kunne ganske enkelt slå opp i avisen og bestemme seg for å anta et av de gode tilbudene på bam som ble utlyst. Hvordan herr og fru Andersen fikk tak i sitt "tyskerbarn" tier histonen om. Lykken var stor da de fikk sitt barn som de tok som sitt eget. Men alle bam måtte døpes, også "tyskerbam". Fru Andersen troppet opp på prestekontoret og bestilte dåp, som skulle foregå under høymessen helgen etter. Nå viste det seg at det var mange barn til dåpen denne søndagen, men som reglerie er i kirken skulle det stilles opp alfabetisk etter foreldrenes ettemavn. Fru Andersen var da sikker på å være omtrent først i køen. Men hva skjer? Presten sørger for hele tiden å skyve henne og bamet tilside, helt til alle de andre bama var døpt. Da fikk hun trede fram for alteret og døpefonten og få døpt sitt bam. Her var det viktig å sørge for at ekte gode norske barn ikke ble døpt i samme vatn som mindreverdige "tyskerbarn". I andre tilfeller ble dette ordnet på den måten at "tyskerbam" bare fikk trade fram for alteret hvis det ikke var gode norske bam som skulle døpes. Slik unngikk man problemet med dåpsvatnet. Prestene hadde samtidig til oppgave å sørge for at alle fikk norske navn, og ikke navn som kunne hentyde til deres faderlige opprinnelse. Slik markerte kirken noen steder sin holdning til krigsbarna. Red.

14 Einar Bangsund under presentasjonen av sitt prosjekt. Det var red. som sto bak kameraet da dette bildet ble tatt, så bildekva/iteten må vurderes deretter. Spennende prosjekt Einar Bangsund sine planer om å lage en utstilling med portretter av krigsbarn er et spennende prosjekt som kan være med å lage litt blest om oss. Slike fotoutstillinger pleier å gå fra sted til sted, og bli sett av mange. Lltstillingen Bangsund har gående med bilder fra Lofotfiske skal besøke 40 steder i Norge, har gått i 4 år, og er nå i Finnmark-. At utstillingen også skal vises i Tyskland, er spennende, og vil sikkert vekke oppmerksomhet der. Håper han lykkes med sine planer. Red. Ti I IlRøtte ril Før redaksjonens slutt sender jeg noen ord, med bilder fra prosjektet. I alt fikk jeg tatt bilder av 13 personer og nesten alle ble bra. De første presenterer jeg her i "Røtter" og håper at personene som er avbildet ikke har noe imot det, da jeg i skrivende stund ikke har spurt dem. Jeg vil si noe om mitt inntrykk fra landsmøtet i forbindelse med den saken jeg holder på med. Da jeg startet med dette prosjektet hadde jeg mine tvil om det lot seg realisere som jeg hadde tenkt meg: Får jeg krigsbama til å stille opp? Jeg kontaktet både lederen i forbundet og andre i Tromsø, og fikk et positivt, men litt skeptisk svar om det lot seg gjennomføre. Spørsmålet er om traumatiske erfaringer fra oppvekstmiljø og barndom vil hindre folk fra dette spesielle miljø i å delta i en slik utstilling. Dette var det store spørsmål og usikkerhetsmoment for meg om prosjektet lot seg gjennomføre. Da jeg sto der ganske usikker foran forsamlingen på landsmøtet for å presentere mine planer, fikk jeg en overveiende meget positiv respons. Dagen etter før avreisen startet jeg med å fotografere de første personene. Jeg hadde forespurt en del kvelden i forveien. Jeg fotograferte 13 stk., og oppdaget at jeg kunne ha tatt bilder av mange flere hvis jeg hadde hatt bedre tid før avreisen. Det er ikke vanlig å presentere bilder før en sak er avsluttet, men jeg vil her gjøre et unntak og presentere noen bilder i "Røtter" for å vise hvordan opplegget blir. Med hilsen Einar Bangsund

15 Jan Lemecker EIna Johnsen Paul Hansen Sølvi Kuhring Hemmingsen Krigsveteranene i Nord-Trøndelag har i det siste markert seg i nyhetsbildet. Først var det planene om å grave opp en meget stor bauta fra krigens dager som ligger nedgravd på Stiklestad. Avdukingen av denne bauta var et gedingent NS-opplegg med Quisling i spissen. Noen synes bautaen har historisk verdi, men det synes ikke krigsveteranene. De reagerte også kraftig da en. tysk statsborger ble oppnevt til å være med i Falstad- utvalget. Vedkommende arbeider i fylkesadministrasjonen. Som kjent var Falstad et beryktet fengsel og rettested under krigen. Med all respekt for de gamle krigere må man forbauses over intensiteten i deres argumentasjon.

16 Norges Krigsbarnforbunds fylkeskontakter for 1997/98 Oslo: Østfold: Hedemarkl Oppland: Vestfold: Telemark: Tove Regina Nordskag Tlf.: Meheia 6, 1450 Nesodden Inger Grethe Pettersen Tlf.: Jac Buviksplass 29, 1671 Kråkerøy Anne-Lise Kollshaugen Tlf.: Tordenskjoldsgt. 2, 2800 Gjøvik Brit Nervik Tlf.: Bokelundvn. 25, 3160 Stokke Bjørn Henneberg Tlf.: Gunnarsvei 88, 3713 Skien Aust-Agder: Ruth Marie Mørland Solberg, 4800 Arendal Tlf.: Vest-Agder: Rogaland: Karin Vildalen Tlf.: Slettheivn. 53, 4626 Kristiansand S Gudmund Digernes Tlf.: Skippergt 62, Hana, 4300 Sandnes Hordaland: Sogn og Fjordane: Else Sætre 5156 Vågseidet Tlf.:

17 Møre og Romsdal: Turid B. Ormseth Tlf.: vste Nakken 24 C., 6014 Ålesund Sør-Trøndelag: Bjørn Hammerstad Tlf.: Postboks 193, 7080 Heimdal Nord-Trøndelag: Eldbjørg Grønbeck Tlf.: Lilleenget 39, 7800 Namsos Nordland: Ann Elise Altermark 8616 Båsmoen Tlf.: Troms: Sigbjørn Andersen Tlf.: 776~0641 Turkisv. 4, 9022 Krokelvdalen Finnmark: Gerd-Hennie Skattestad Tlf.: Grønnegt. 56, 9950 Vardø Sverige: Tyrid Eden Tlf.: Knorringsgatan 5, S Vårgårda Sverige Påmeldingstalongtil sommertreff ved Byglandsfjorden 27. og 28. juni Arrangør Aust- og Vest Agder NKBF. Navn: _. Adr.: Tlf. Vil ha hytte Har med campingvognjbobil Vil bli med på båttur Påmelding sendes til: Ruth M_lend, Heimdalen, 4800 Arendal

18 Vedrørende spørreundersøkelse om norske krigsbarns oppvekstvilkår Mottok i dag purring. på utfylleise av spørreundersøkelse om norske krigsbams oppvekstvilkår. Ja, det stemmer at jeg ikke har fyllt ut og sendt inn dette skjema. Jeg har tatt' fram skjemaet mange ganger for å forsøke å fylle det ut, men har gitt opp like mange ganger. Jeg kan virkelig ikke svare på disse spørsmål. Til tross for omfattende spørsmålstiliing over store emneområder, var de likevel ikke tilpasset mitt liv og min livssituasjon i de viktige åra fra jeg brukte bleier og inntil jeg ble forholdsvis stor. Kanskje er jeg alene blant alle andre krigsbam om å føle det slik, men det kan også være at mange andre og føler at de ikke er A4-krigsbarn, og at deres liv, oppvekst og livserfaring ikke alltid kommer fram slik som de selv mener og føler, i dette skjemaet fra Universitetet i Bergen. Jeg vokste opp med min mor, to besteforeldre på morsiden, og 5 onkler tilstede. Ikke alltid alle tilstede samtidig, men mine besteforeldre var alltid der. Hvem av disse som var mine foresatte visste jeg ikke da, og vet det heller ikke nå. Det var flytting fra sted til sted, tydeligvis en slags flukt fra det daglige og virkeligheten. Jeg opplevde aldri å bo hjemme, da hjemme for voksenpersonene rundt meg var den plassen de flyttet fra og ''flyktet'' fra i en gang. A være "tyskerbarn" kunne aksepteres, bare ikke naboene fikk vite, sa eller mente noe om det. Verre var det, og det av religiøse grunner at man i samme forbindelse var "løsunge". Jeg vet at mine omsorgspersoner alltid gjorde sitt beste for at jeg skulle ha det så godt som mulig i disse oppvekstår utfra de forutsetninger, den tro og den overbevisning de hadde. For meg var det kanskje allikevel ikke godt nok. Jeg har fått vite min fars navn, men vet ikke hvor jeg ble født. Jeg vet hvor og når jeg ble døpt. Jeg vet og at mye av det jeg fikk vite i oppveksten, og at mye av det jeg lærte, ikke har noen forankring i virkeligheten, men vel så ofte var fri fantasi og en følge av mine omsorgspersoners livsløgner. Jeg har hittil ikke vært opptatt av å finne eller kontakte min tyske familie. Mest fordi jeg ikke forbinder familie med noe godt og trygt, tror jeg. Ellers er det veldig mye av min barndom og ungdom som er gjemt og glemt. Det var ikke lett å vokse opp og å gå på skole som et hatet og uønsket vesen. Da var det lettere å forsøke å holde den halvtyske opprinnelsen skjult, og for å kunne gå videre i livet, har mange hendelser og opplevelser blitt slettet fra min hukommelse, men noe kommer visst tilbake ettersom årene går. Dajeg alltid var blant enerene i alle former for idrett, og også blant de beste i teoretiske fag på skolen, ble jeg aldri plaget av andre barn. Det var alltid voksne mennesker som var årsak til alt det som gjorde vondt. Jeg tror allikevel at det meste av det jeg opplevde som grusomt og ubehagelig ikke hadde skadet så mye hvis jeg hadde hatt noen å snakke med om disse ting,

19 slik at jeg kunne fått det ut og bort. Slik var det ikke. Jeg måtte fordøye ting og hendelser selv, sortere og stable vekk etter beste evner. Så måtte jeg slikke og la gro de sår som oppsto, og ellers utvikle meg slik min psyke og mine omgivelser la opp tii, og slik livets "bingo" bestemte for meg. Jeg utviklet meg med et hardt skall utad der intet gikk inn på meg, men med en ekstrem bløthet innad der tårene renner aven trist. bok eller film, eller av andre sørgelige ting, men kun når jeg er alene. En stor gutt gråter ikke, lærte jeg som liten, og trodde på det den gang. Jeg lærte aldri noe om kjær1ighet, sosial omgang blandt mennesker, varme, trygghet og heller ikke om selvrespekt, egenverdi, selvfølelse og stolthet. Men jeg lærte mye om livsløgner, og om intelligens, som ble definert som evnen tit å omgås ord og tall på en fornuftig måte, huske fjorder og byer i norske fylker, å kunne analysere norske setninger gramatisk, og å kunne bud og salmevers. Fra jeg var knappe 8 år, i andre klasse på folkeskolen, begynte jeg å skulke skolen. Jeg gikk hjemmefra om morgenen, og kom tilbake ved skoletidens slutt, men hadde da kanskje sittet alene i skogen under hele skoledagen, eller gått langs lite trafikkerte stier eller veier slik at tiden gikk. Jeg skrev mine egne meldinger til skolen, og underskrev med on av mine foresattes navn. At ikke disse falske underskrifter, og mitt skoft fra skolen ble tatt opp med meg av skolen, eller av mine foresatte, lurer jeg veldig på den dag i dag. Mange mennesker må ha visst, men valgt å tie og la årene gå. 15 år gammel i 1958 skrev jeg egen tillatelse til å reise til sjøs, og har siden vært sjømann med unntak av noen avbrekk med jobber i land, og noen få år med skolegang som voksen. At bam er en utsatt gruppe i alle krigs- og krisesituasjoner, kan man se daglig på TV, eller lese om i dagens aviser, også i Selv uten noen vitenskapelig undersøkelse bør de fleste kunne oppfatte dette. Det foregår kriger mange steder rundt i verden, og krigsbarn blir unnfanget og født. Mange av disse blir satt fullstendig utenfor av sitt nære miljø, og iblandt forlatt av sine nærmeste grunnet nyanser i hudfarge, hårfarge, øyefarge, ansiktsfasong eller av religiøse grunner. I større og mindre byer både i Norge og i de fleste andre land kan man se gatebam som har falt utenfor det bestående, uten selv å være årsaken dertil. De ble nok alle født med bar rumpe, og med lyst på livet, men tilfeldigheter og livets "lotto" valgte foreldrepar og nærmiljø til dem uten å ta hensyn til hverken likhet, brorskap eller rettferdighet. I Norge finner vi i de fleste bygder og byer historier om barn som av de forskjelligste årsaker, og ofte på grunn av sine foreldres misgjerninger, har falt utenfor og blitt uglesett og mobbet av sitt nære miljø, og av alle stedets voktere av høy moral. Historier som går langt bakover i tiden, og som strekker seg over tidsrom lenge før den 2. verdenskrig begynte. Det er så altfor lett for en hvilken som helst voksenperson å manipulere, plage og pine barn både psykisk og fysisk. For de fleste barn er opplært til å respektere, tro og stole på de voksne, og dermed er forsvarsmekanismen borte og barnet står sårbart alene og som fritt vilt for en hver voksenperson som ønsker å spille sitt spill på godt eller på vondt. Alle barn, og krigsbarn er som alle andre bam, de trenger først og fremst å føle seg ønsket, men de trenger også mye kjærlighet og omsorg. Og de trenger materielle goder som normale klær og annet, som gjør at de ikke skiller seg negativt ut framfor andre bam.

20 Etter krigen var det ikke lett å være mor til et "tyskerbarn", og at mange kvinner ikke mestret dette bør de ikke dømmes for. Men kanskje de mødre som ga bort sine barn under rubrikk for diverse i lokalavisene, var vel så kloke og sterke som enkelte av de som forsøkte å beholde sine bam. Det kreves stor styrke og mye kjærlighet å gi bort det kjæreste man har.. Norske krigsbams barndom og oppvekst har sikkert vært forskjellig fra person til person, enten de har vokst opp hos biologisk familie, adopsjonstarnilie eller andre steder. Noen har vokst opp i gode hjem med mye kjærlighet og trygghet. Andre var selvfølgelig ikke like heldig, og så finnes det mange nyanser der i mellom. Men vi bør ikke glemme de mest uheldige av oss, og det finnes noen av dem. Krigsbarn som vokste opp under ubeskrivelige forhold blant voksenpersoner som daglig plaget dem og som også utnyttet dem på de sjofleste måter. At enkelte av disse er blitt forferdelig sinte, bitre og i blant bruker en stygg språkform som voksne, bør forstås. De bør ikke støtes bort i en enda større ensomhet og avmakt, men heller omfavnes og hjelpes. Jeg har gitt uttrykk for tanker som dukket opp mens jeg gjennomgikk spørreundersøkelses-skjemaet om krigsbarn og deres oppvekstvilkår. Dette skjema kommer jeg ikke til å fylle ut da jeg ikke kan svare på de aller fleste av spørsmålene, med unntak av noen som kun handler om meg selv. Det overrasket meg meget da jeg under gjennomgang av skjemaet skjønte at jeg i grunnen visste svært lite om min opprinnelse og om min tilværelse. Om mange forhold kan jeg selvfølgelig tro, anta eller mene noe, men det er langt derfra og til å vite noe sikkert. Ser i purrebrev fra Stein Ugelvik La,..." at han mener at denne spørreundersøkelsen kan være en støtte for fremtiden med tanke på forståelse i vårt land for krigsbamas felles skjebne. Ja, det er mulig det, og jeg håper han får rett i det. Men så lenge jeg har levd har jeg undret meg over hvordan politikk og religion blandet sammen, ofte utløser det verste hat og grusomheter i ellers rolige mennesker. Kunne her nevnt utallige konflikter, men nøyer meg med å nevne Irland, Bosnia, Palestina og Algerie som eksempler på hvor grusomme menneskene ofte kan være mot hverandre, og at det som oftest er barna som blir den aller mest skadelidende part i en hver konflikt. Med meg selv har det gått, og går, både opp og ned, men mange vil nok hevde at mitt liv virker mer vellykket enn mislykket. Selv er jeg nok ikke alltid enig i det. Det jeg er mest lei for, er at noen av mine eldste bam også ble skadet av meg, og av den lærdom som var banket inn i meg som barn. Jeg måtte bli over 40 år før jeg forsto at det jeg hadde lært og trodd på var feil, og før jeg forsto at det egentlig bare er vennlighet, ømhet, kjærlighet og toleranse som teller i forhold til et hvilket som helst menneske. Dette er tanker og meninger som dukket opp, mens jeg gjennomgikk dette spørreundersøkelse-skjemaet. Kan' dere bruke det i en utgave av R0TIER? Jeg har ingen motforestillinger mot å stå fram, men er nok ikke sterk nok mentalt til å kunne stå fram i andre' medier med muntlig framføring. Med de beste hilsen Bjørn Arvid Drivdal Postadresse: Postboks VEAR Boligadresse: Billeveien 13 Hogsnesåsen Tønsberg

21 Samvær og fellesskap til påfylling og inspirasjon Er det noen derute som kan fortelle meg om jeg har vært på landsmøtet - eller om jeg har drømt? Jeg svirner rundt som en loff noen har glemt i risteren - litt svidd - i skrivende stund bare delvis tilstede fordi en del av meg ikke har forlatt Stjørdal enda. Den som tar en tur til Mo og får øye på en personasje med ukonsentrert blikk, som bommer på dørkarmer og snubler i egne ben fordi kroppen ikke vet hvor den befinner seg - kan få syn for seg.n.vit da at dette er meg. Da jeg på fylkesplan møtte NKBF første gang - det er bare to år siden - fikk jeg følelsen nærmest å ha tråkket på et bananskall i døra, - jeg sklei inn og landet med full tyngde. Det knaket også i sammenføyningene da, det norske hus. Men døra var brei, og rett i 'ortapelsen" bar det, siden har jeg vært solgt. Jeg møtte mine "blodsfrender", og det var sterkt. Det kan vel tenkes at det fremdeles flnnes et og annet spøkelse i noen skap rundt forbi, ting vi ikke har fått bearbeidet, og skal disse ut av skapet må det lys og luft omkring. Derfor, snakk med hverandre. Underbevisstheten er en snodig sak du, den arbeider på sitt eget nivå og i sitt eget tempo. Noen veier må vi gå alene. Skjønt alene - vi må gå dem en og en. Men det kan være vi befinner oss på allfarveg. Ofte har det syntes som vendingen livet har tatt har vært styrt av tilfeldigheter. Men de prosesser som foregår inni oss er avhengige av de utviklingsforhold vi gir dem. Vi tar hele tiden avgjør..,. og drar konklusjoner vi knapt nok er OM bevisst, og de dypere årsaker slumrer i dypet. Sånn som situasjonen var, måtte det oppstå en kollisjon, et kjærlighetshat til vårt opphav, og det måtte bli betydelig. Det manglet vegger i bamdommens hus, og snekkerkyndigheten til å reise veggene sjøl, har vel vært så som så. Kjærligheten til mor og far er medfødt, og konflikter av denne art umulig for et barn å takle. Jeg møtte far første gang da jeg var 26. Da var han på besøk hos oss noen hektiske junidager. Jeg hadde to barn i tillegg til det som måtte gjøres ute, men noe tid fikk vi da sammen. Tilsammen to ganger møttes vi. At min pappa på en måte var "en frerned mann" forbauset meg, det hadde jeg ikke forestilit meg. Og det gikk opp for meg at kjærlighet og aksept må læres - begge veier. Vi vokste opp som en slags enebarn selv om vi hadde søsken i mange retninger. Kanskje det gjorde oss til einstøinger, men på den annen side: Hver eneste en av oss er unik. Vi er verdifulle og har ressurser som noen trenger. Hvis mennesker kan makte å møte hverandre hjerte til hjerte, har vi ikke levd forgjeves. I realiteten finnes det bare to basisfølslser: kjærlighet og frykt. Hat er ikke det motsatte av kjærlighet. Frykt er det. Når vi gjør våre festningsverk uangripelige, sitter vi der inne redd og fortvilet og har avskåret oss fra Faderhuset som er kjærligheten. Blinde og døve sitter vi bak hver vår maske og lar frykten styre våre handlinger. Samtidig som vi roper til dem

22 som går forbi om hjelp - og skjønner ikke at det må låses opp innenfra. Nøkkelen heter kjærlighet, uten den stanser utviklingen. Da NKBF ble dratt igang, gikk det et sus gjennom den norsk-tyske befolkning: dette hadde vi ventet på - mer eller mindre bevisst. Før møtet med NKBF var kanskje ikke noen av oss videre bevandret i å sette ord på det vi bar inni oss. Det har tross alt ligget lokk over i mange år, jemlokk, fastrustet og jævlig. Jeg takker skjebnen - eirer hvem det nå er - for NKBF. Eller rettere sagt for dere, kjære gråhårete menn og kvinner. Bak hvert ansikt aner jeg skyggen av ei jente og en gutt, han i uniform, begge prisgitt omstendighetene. Bare for å dra en sammenligning: nå har vi kanskje snart barnebarn som nærmer seg soldatalder. Måtte de aldri få oppleve krig. Vengjer Av Anders Hovden Koa fuglen fekk vet/g}er? EI aegn meg det sagde: Som IIyrder del uppi ryggen hinillifide; men tolnlllt hill ". delm, og IIdrl hill klaga: di groddtjdel fut og til vengjeraeg laga. Del bar han mot himmelen høgt yver tufl4 og lett het/i eoiglana eeg leikar l/ufrl 10 høgt yver "revlll, det lidrl her tyngja - og dlfor er fuglen 80 glad Ii.yngja. VH IIyrrJ_ trugen og tolnmt du beta, dei.ei, ty" du vlllllf, til vengjer leg g}lef8; dellyfler deg upp #ti-d«! tryick}8ndtjiegd~ og 'yngjande "tg du 101II fuglen I hegd/. Den myrkj" gråt vølt til qo.aet. gaman der truekap og tolmøde biandm leg 11III11I. Den belek etriden, den hardøte eptwigden Julf lyfier deg høgt 101IIpå "orevalevengenl Ann Elise Fortell om deg selv La oss ta hånd i hanske med ideen som ble framsatt på landsmøtet, om å presentere seg gjennom Røtter. Jeg ser for meg en slags "hoderulling" og utfordrer f.eks. redaksjonen til å starte. To-tre stykker hver gang skulle vel la seg gjøre? I neste omgang får hver enkelt utfordre noen andre slik at det ikke stopper opp. Hvis ingen får slippe unna skulle det bli litt over 300 historier å glede seg til de neste årene. Kom igjen - Torgeir, Bjøm, Jan, Hans, Turid, Tove, Karin, Else og alle dere andre! Noen ord slik at vi andre får plassere deg på "kartet" - jeg hadde nær sagt slektningekartet. Alle har vi noe å fortelle og dette er stoff som vi vil lese. Den som ikke føler jeg pennefør får noen til å hjelpe seg. Det kan være noen som har stått fram i media allerede og mener det får greie seg. Innvending: dette stemmer ikke, for alle har ikke sette det, dessuten tåler vi det en gang til. Det trenger ikke være så veldig detaljert: litt om når/hvor født, om oppvekst med mor!besteforel dre!bamehjem/adoptert. Om du har funnet tar/mor/søsken. Hvor i Tyskland du evt. har røtter, etc. For å utvikle visjonen videre: jeg skulle f.eks. gjerne hatt kartlagt dem i NKBF som kommer fra "mitt" distrikt: Før vi vet ordet av det er vi søskenbarn eller tremenninger? Ha! Den som vil fortelle mer utførlig om seg selv og sitt er selvfølgelig velkommen til å gjøre det, men under denne vignetten altså bare i korthet. Hovedsaken er at vi bruker det flotte forumet vi har, Røtter. Det er sikkert mange motforestillinger - men la oss prøve? hilsen Ann E/ise