Rådet for samordnet bekjempelse av organisert kriminalitet. Rådet for samordnet bekjempelse av organisert kriminalitet (ROK)

Transkript

1 Rådet for samordnet bekjempelse av organisert kriminalitet Rådet for samordnet bekjempelse av organisert kriminalitet (ROK) Årsrapport 2008

2 INNHOLD Innledning...s 3 Rådets sammensetning...s 4 Budsjett...s 4 Arbeidsform...s 5 Sekretariatets rolle...s 5 Sakstyper og nettverk...s 6 Bistand fra Oslo politidistrikt, Kripos, Økokrim...s 6 Anbefalinger...s 9 Instruks for ROK...s 10-11

3 3 Innledning Rådet har det siste året registrert en nedgang i antall søknader om bistand fra ROK. Av de 27 sakene som ble behandlet det siste året, var 17 saker påbegynt før Med andre ord mottok rådet kun 10 nye saker i Nedgangen antas å ha sin årsak i politiets reduserte aktivitet, og det faktum av at flere polititjenestemenn i større grad synes å verne om sin fritid. Som tidligere omfatter sakene også i 2008 flere kriminalitetstyper. Det er gledelig å se at også mindre politidistrikter i større grad initierer saker med bistand fra ROK. Et eksempel er den store dopingssaken fra Sogn og Fjordane politidistrikt hvor man har avdekket et omfattende nettverk med forgreininger langt utover eget politidistrikt. Denne saken viser godt hvilke utfordringer et lite politidistrikt står overfor når de beslutter å innlede et slikt komplekst prosjekt. Et team fra ulike driftsenheter med stor geografisk spredning måtte settes sammen for å løse oppgavene. Stor geografisk avstand mellom de ulike driftsenhetene er en utfordring ved etterforskning av kriminelle nettverk. Det viser også tilsvarende erfaringer fra andre ROK-prosjekter. I flere av ROK-sakene finner man at de antatte hovedpersonene ikke nødvendigvis er hjemmehørende i det distriktet som har søkt om prosjektmidler. Samarbeid og klare avtaler mellom de ulike politidistriktene har vært avgjørende for utfallet i disse sakene. Det er positivt å se at samarbeid over distriktsgrensene gir resultater. Rådet registrerer at sakskompleksene stort sett stiller politidistriktene overfor de samme utfordringene uavhengig av hvor i landet saken har sitt utspring. Utfordringer som tidligere var forbeholdt de større politidistriktene, er nå også en realitet i mer eller mindre alle distrikter. Blant annet krever dagens saker at alle politidistrikt besitter kunnskap om bruk av utradisjonelle etterforskningsmetoder. Stadig oftere ser man at Internett brukes som kommunikasjonskanal, så også i ROK-saker. Dette stiller store krav til utvikling av nye metoder for å avdekke den kriminelle virksomheten, noe som har resultert i et økt antall forespørsler om bistand til Kripos datakrimavdeling. De nye arbeidsmetodene krever et tett og nært samspill med påtalemyndigheten. Rådet ser det som formålstjenlig at man tidlig i prosjektet også involverer statsadvokaten. ROK har fått tildelt kroner for Antallet søknader gikk ned i 2008, men rådet håper at denne trenden snur, og at politidistriktene benytter seg av muligheten som ROK-funksjonen gir. Jan Glent Leder av ROK Jørn Maurud Leder av ROK

4 4 Rådets sammensetning ROK har i 2008 hatt følgende faste representanter: Representant for den høyere påtalemyndighet: førstestatsadvokat Jørn Sigurd Maurud, Oslo statsadvokatembeter, leder av rådet (Varamedlem statsadvokat Jan Glent, Det nasjonale statsadvokatembetet, har i Mauruds fravær (permisjon f.o.m. august 2008), fungert som ROK-leder.) Politidirektoratet: seksjonssjef Kristine Beitland Representant for politidistriktene: politimester Otto Stærk, Østfold politidistrikt Kripos: assisterende sjef Ketil Haukaas Oslo politidistrikt: politioverbetjent Torstein Holand Økokrim: politiinspektør Aage Aase Øvrige: Følgende har vært til stede på ett eller flere av møtene som observatører: Seniorrådgiver Alf Røgeberg, Toll- og avgiftsdirektoratet politiinspektør Einar Einarsen, Politiets sikkerhetstjeneste politimester Ingrid Wirum, Politiets utlendingsenhet ROK-sekretariatet: Sekretariatsfunksjonen har vært ivaretatt av Kripos ved politiadvokat Gordon Petterson, politiadvokat Line Stang (fram til ) politioverbetjent Lars Erik Øberg (fram til ) politioverbetjent Jon Sivert Langmoen, politioverbetjent Torstein Eidet og rådgiver Anne Skjelbred. Budsjett ROK har i 2008 disponert et budsjett på 8 millioner kroner. 25 prosjekter, hvorav ett forprosjekt, fikk bevilget til sammen kroner. Totalt behandlet rådet 27 søknader inkludert tilleggssøknader i pågående prosjekter. 5 av søknadene ble avslått, men 3 ble senere innvilget. Følgende 9 politidistrikter mottok ROK- bistand i ett eller flere prosjekter i : Agder (4) Helgeland Rogaland (2) Sogn og Fjordane Sør-Trøndelag (2) Østfold Haugaland og Sunnhordland Nord-Trøndelag Romerike Søndre Buskerud Vestfold I tillegg pågikk det prosjekter ved følgende distrikter som fikk bevilget midler i 2006 og Disse ble fulgt opp av ROK uten at det ble søkt om ekstra midler i 2008: Asker og Bærum Hedmark Midtre Hålogaland Sunnmøre Vestoppland Haugaland og Sunnhordland Helgeland Rogaland Telemark Østfold Det ble i 2008 brukt kr ,- til administrative kostnader for rådet og sekretariatet. 1) Tallet i parentes angir antall prosjekter. De øvrige distriktener har hatt ett prosjekt hver.

5 5 Arbeidsform Rådet har hatt til sammen elleve møter. Disse ble berammet for et halvt år av gangen. Underrettelse om datoen ble lagt ut på intranettet. I tillegg ble det sendt ut brev til samtlige politidistrikter om møtedato med mer. Søknader om bistand og oppfølging av prosjekter behandles på følgende måte: Søknadene forberedes av sekretariatet før rådsmøtene. Søknadene behandles i rådsmøtene. Det kreves enstemmighet i rådet før en søknad kan innvilges. Forut for hvert rådsmøte sendes det inn statusrapporter til behandling av rådet. Sluttrapporter fra distriktene behandles av rådet når prosjektene avsluttes evt. tiltaler tas ut. ROK utarbeidet i 2005 en veileder som ble distribuert til politidistriktene. Veilederen, som bl.a. inneholder informasjon om grunnlaget for å søke ROK-bistand, har vist seg å være et nyttig hjelpemiddel for distriktene. Sekretariatets rolle Sekretariatet forbereder søknader, statusrapporter og sluttrapporter til rådsmøtene. I 2008 har sekretariatet hatt arbeidsmøter med de fleste involverte politidistrikter, enten i forkant av eller under prosjektperioden. Erfaringsmessig er det en fordel at sekretariatet involveres så tidlig som mulig i planleggingen av prosjektene, slik at man får en best mulig kvalitet på det som presenteres for rådet. En søknad om bistand bør være sekretariatet i hende senest 14 dager før møtet hvor søknaden ønskes behandlet. Nye søknader skal ha politimesterens underskrift. Når et prosjekt er blitt tildelt midler, skal det månedlig sendes en statusrapport til ROK, og denne bør være sekretariatet i hende senest fire virkedager før hvert møte. Viktig: Distriktene må påse at søknadene gis riktig gradering i henhold til den nye offentlighetsloven, eventuelt graderes som fortrolig etter beskyttelsesinstruksen. Sekretariatets plassering på Kripos og det tette samspillet med enhetene ved Kripos, Økokrim og Oslo politidistrikt bidrar til at man har et godt bilde over kriminalitetsutviklingen, både nasjonalt og internasjonalt. Trender og utviklingstrekk meddeles fortløpende rådet. Sekretariatet har også i løpet av 2008 deltatt på det årlige kriminaletterretningsmøtet og Norsk narkotikapolitiforenings seminar. Likeledes har sekretariatet forsøkt å innarbeide rutiner hvor man aktivt kommuniserer med politidistriktene ved potensielt nye saker.

6 6 Sakstyper og nettverk ROK har totalt vært involvert i 25 prosjekter av prosjektene ble avsluttet i 2008, mens 8 prosjekter er blitt overført til I løpet av 2008 har rådet innvilget bistand i 10 nye saker. Disse prosjektene var rettet mot følgende typer kriminalitet: narkotika (7) økonomi (2) vinning (1) Narkotikanettverkene som har vært etterforsket, har omfattet personer med bakgrunn fra Balkan og Polen i tillegg til etnisk norske nettverk. Økonomisakene omfatter både norske og utenlandske nettverk. Vinningsprosjektet har vært rettet mot mobile vinningskriminelle fra Litauen. Antallet søknader til ROK gikk betraktelig ned i Til sammenligning viser tallene for 2006 og 2007 henholdsvis 40 og 42 søknader. Den markante nedgangen må nok i stor grad antas å ha sin årsak i politiets reduserte aktivitet, og det faktum at flere polititjenestemenn i større grad synes å verne om sin fritid. 2) To av prosjektene ble startet tidligere, i henholdsvis 2006 og 2007, og har blitt fulgt opp av ROK i Bistand fra Oslo politidistrikt, Kripos og Økokrim Også i 2008 har Oslo politidistrikt, Kripos og Økokrim bistått i flere av ROK-prosjektene. Til forskjell fra tidligere år har anmodningene i 2008 i langt større grad vært knyttet til sikring og analyse av elektroniske spor. For å imøtekomme bistandsforespørslene har det i stor grad vært behov for nytenkning og utvikling av nye metoder. Det er også investert i ny teknologi for å møte distriktenes etterspørsel.

7 7 Saker Dopingnettverk I løpet av høsten 2007 mottok Sogn og Fjordane politidistrikt etterretningsopplysninger om omsetning av store mengder illegale tabletter i politidistriktet. Det var klare indikasjoner på at innholdet i tablettene hadde forårsaket innleggelse av flere personer på psykiatrisk klinikk. Man så også en trend i at flere yngre menn i distriktet hadde begynt å misbruke anabole steroider. De samme mennene var også ofte innblandet i vold på byen i helgene. På bakgrunn av disse opplysningene besluttet politimesteren å starte etterforskning. Det ble fort klart for arbeidsgruppen at omsetningen av tablettene kunne knyttes til et større nettverk, og at den antatte hovedmannen var bosatt i Førde. Videre etterforskning avdekket at nettverket benyttet en modus hvor bestilling og distribusjon av narkotika og dopingprodukter ble avtalt via pratekanaler, kryptert e-post og Internett for øvrig. Postens tjeneste for pakkesporing ble benyttet for bestillingslevering. På denne måten kunne både leverandør og mottaker følge med på hvor langt i postsystemet leveransen var kommet. Etter hvert fikk arbeidsgruppen innsikt i et miljø som de tidligere kun sporadisk hadde fått kunnskap om. Følgende bilde tegnet seg vedrørende bruken av doping: Brukeren kjøpte en kur som besto av en blanding av steroider og veksthormon. Til å holde treningsintensiteten oppe benyttet man efedrin, og til å «roe seg ned» benyttet man beroligende preparater, som valium. For å få den riktige brunfargen injiserte man et middel som kalles melatonan. Et skremmende aspekt i denne saken var hvordan varene ble produsert. Det som tilsynelatende var legemidler produsert under kontrollerte former hos «Legemidler» produsert på et legemiddelfirma, var i realiteten produsert hjemme på norske gutterom. gutterommet. Utstyr til produksjonen, som ampulleglass, forsegling og vakuumpakking, samt virkestoffene ble importert fra Kina. I flere av tilfellene hadde bakmennene opprettet postboksadresser i Sverige, hvor varene ble levert. For å minimere eventuelle tap og strenge straffer ble preparatene oppdelt i mindre kvanta for deretter å bli smuglet inn til Norge. Det er per 1. januar 2009 siktet 62 personer i saken. Sakene er fordelt over 19 politidistrikter. I snitt er det produsert ca. 5 saker per person. Det er gjort til dels store beslag av dopingpreparater. Rundt halvparten av alle sakene er utenfor Sogn og Fjordane politidistrikt. Amfetamin fra Polen Den 28. april 2008 vinker tollvesenet på Svinesund inn en polsk bil til kontroll. Føreren av bilen gir et tilsynelatende godt inntrykk ved at han bærer presteantrekk. Vedkommende opplyser han skal til Oslo for å møte en kollega. Ved ransaking av bilen blir det imidlertid funnet nærmere 8 kg amfetamin samt ecstasytabletter og hasj. Politiet i Østfold kobles inn og avdekker at «prestens» egentlige destinasjon er Rogaland. Polsk «prest» på vei til Rogaland med amfetamin, hasj og ecstasytabletter i bilen. Den 23. juni 2008 stanses og kontrolleres en ny polskregistrert bil på Svinesund tollsted. Også ved denne kontrollen avdekker tollvesenet et større amfetaminparti på omkring 8 kg samt noe kokain. Kureren velger å samarbeide med politiet, og turen fra Polen fortsetter videre via Svinesund til Rogaland. I Stavanger slår politiet til mot mottakerappartet, og tre personer pågripes. Fortsetter på neste side.

8 8 Saksanalysen viser klare sammenhenger mellom de to sakene. I lys av dette tar PTØ (Politi- og tollsamarbeidskontoret i Østfold) initiativ til et samarbeid mellom Rogaland og Østfold politidistrikt. PTN (Politi- og tollsamarbeidskontoret i Norden) og polsk politi inviteres også inn i samarbeidet. Politiets etterforskning viser at organisasjonen fremdeles er aktiv, til tross for pågripelse av to kurerer i løpet av to måneder, og mye tyder på at nye innførsler er i ferd med å aktiviseres. Dette innleder en ny fase for samarbeidet mellom de to distriktene, hvor operasjonen også tildeles ROK-midler. Målet er å avdekke ytterligere forgreininger i mottakerapparatet i Rogaland, og man ønsker også å identifisere og ramme nettverkets kundegrupperinger. Godt samarbeid med bl.a. den nordiske sambandstjenesten i Polen gjør at polsk politi også iverksetter etterforskning mot organisasjonens medlemmer i Polen. I løpet av høsten 2008 avdekker samarbeidet mellom Rogaland og Østfold politidistrikt blant annet at de to amfetaminturene våren 2008 ikke var enkeltstående tilfeller. De siktede erkjenner i avhør totalt seks narkotikasmuglerturer til Norge. Beregninger som blir gjort, gir et anslag på innførsel av totalt ca. 32 kg amfetamin til rogalandsdistriktet, i tillegg avdekkes det også innførsler av både ecstasy, kokain og hasj. Gjennom etterforskningen følger man edderkoppnettet nedover i systemet, og totalt fem lokale underselgere eller mottakere i Rogaland identifiseres og siktes for overtredelse av strl ledd. I september 2008 blir en sentral bakmann i Polen pågrepet som et resultat av den polske etterforskningen samt informasjon fra den norske. Ved pågripelsen beslaglegges det både amfetamin og flere stjålne luksusbiler. Inngangsverdien til operasjonen var to tilsynelatende uavhengige kurérsaker avdekket av norsk tollvesen. Men ved godt og resolutt samarbeid mellom tollvesenet og politidistriktene i Østfold og Rogaland, ble informasjonen samkjørt og foredlet til en sak hvor 4 personer i dag står tiltalt for overtredelse av straffelovens ledd. Det er i tillegg tatt ut tiltale mot 6 personer for overtredelse av straffelovens ledd. Samarbeid på tvers av politidistriktene Høsten 2007 tilsier norsk etterretningsinformasjon at det pågår illegal innvandring av personer med albansk og kosovoalbansk etnisitet til Norge. Menneskene som smugles inn til Norge, benytter seg av forfalskede EØS-dokumenter for å få innvilget arbeids- og oppholdstillatelse. Ytterligere undersøkelser avdekker at mange av disse også bedriver ulike former for kriminalitet, bl.a. vinning og narkotika. Gjennom utveksling av informasjon startes et samarbeid mellom Rogaland, Agder og Haugaland og Sunnhordland politidistrikter. Hovedmålet blir å kartlegge miljøet ytterligere og eventuelt underbygge mistanken om den kriminelle aktiviteten. Kartleggingen viser raskt at innførsel og omsetning av narkotika er en av hovedgeskjeftene i miljøet. Samarbeid mellom politidistriktene førte til avdekking av kriminelt albansk/ kosovoalbansk nettverk. Ved inngangen til 2008 har kartleggingen resultert i at politiet ser konturene av to separate kanaler for narkotikainnførsel til Norge. Stoffet er amfetamin som smugles over norskegrensen og ender opp i drammensområdet. Analysen avdekker at drammensdistriktet ser ut til å være et knutepunkt for videredistribusjon av narkotikaen, og derfor utvides samarbeidet til også å gjelde Søndre Buskerud politidistrikt.

9 9 I slutten av januar 2008 spisses operasjonen ytterligere, og den operative delen av saken intensiveres. 28. januar spaner politiet på et møte i Kristiansand hvor to sentrale personer foretar overlevering av det som skal vise seg å være et parti på 15 kg amfetamin. Politiet aksjonerer etter at partiet er plassert i depot, og det foretas pågripelser av flere sentrale personer i nettverket. Neste dag, på ettermiddagen, iverksetter tollvesenet spaning av en tysk bobil som passerer inn til Norge over Svinesund.. Bilen blir underlagt observasjon inntil den parkerer i Oslo. Ved tilslag mot bilen avdekkes et formidabelt amfetaminparti på 116 kg. Tre personer pågripes. Gjennom informasjonsutveksling avdekkes raskt konkrete forbindelser mellom saken som pågår på Sørlandet, og «116-kilossaken» som tollvesenet avdekker i Oslo. Dette resulterer i at flere av de siktede i Sørlandssaken også siktes i «116-kilossaken». Dette samarbeidsprosjektet mellom flere politidistrikter i Sør-Norge resulterer i at norsk politi pågriper og irrettefører flere sentrale aktører innen norsk og internasjonal narkotikavirksomhet. Anbefalinger Basert på erfaringer fra tidligere ROK-prosjekter kan rådet anbefale følgende: Distriktene bør ta kontakt med ROK-sekretariatet så tidlig som mulig i prosjektet. Det kan også være aktuelt å vurdere å søke om midler til forprosjekt for å klargjøre saken og målene ytterligere før man tar stilling til et hovedprosjekt. Det er viktig med et godt forarbeid før en ROKsøknad sendes, slik at valget av objekt(er) er godt fundert, og målene realistiske og oppnåelige. Det er viktig å spisse målene, som i praksis vil si å avgrense etterforskningen mot bestemte personer og nettverk. Allerede i etterretningsfasen bør det legges planer for den økonomiske etterforskningen. Det er viktig å planlegge helt frem til målet, både hva gjelder penger og personell. Man har gode erfaringer med å benytte en fast jurist (påtaleansvarlig) i prosjektet. Det er viktig å avklare roller og ansvar med andre samarbeidende distrikter tidlig i prosjekt et. Dette gjelder blant annet hvorvidt deltakelsen er forpliktende, i hvilken grad distriktet kan bistå med egne midler og personell, om dette planlegges gjennomført innenfor ordinær virksomhet eller om ekstraordinære kostnader vil påløpe. I samarbeidsprosjekter hvor flere prosjekter deltar, må det så tidlig som mulig avklares hvilke utgifter som skal dekkes av ROK-midlene. De deltakende distrikter må også bidra med egne «øremerkede» midler, som står i forhold til beløpet det søkes om. Et ROK-prosjekt vil få konsekvenser for både distriktets eget budsjett og personellressurser. Man må foreta en prioritering av oppgaver, og ikke basere et ROK-prosjekt på overtid. Gjennomføring av ROK-prosjektene må forankres med de riktige fullmakter.

10 10 INSTRUKS FOR RÅDET FOR SAMORDNET BEKJEMPELSE AV ORGANISERT KRIMINALITET (ROK) 1 Rådet for samordnet bekjempelse av organisert kriminalitet (ROK) har som formål å styrke bekjempelsen av organisert kriminalitet, særlig dersom den strekker seg over flere politidistrikter. 2 Rådet består av seks medlemmer, med personlige varamedlemmer, fra henholdsvis: - Politidirektoratet - Den høyere påtalemyndighet - Den sentrale enhet for etterforskning og påtale av økonomisk kriminalitet og miljøkriminalitet (Økokrim) - Den nasjonale enheten for bekjempelse av organisert og annen alvorlig kriminalitet (Kripos) - Oslo politidistrikt - En politimester utenfor Oslo politidistrikt 3 Politidirektoratet oppnevner representantene fra Politidirektoratet, Økokrim, Kripos, Oslo politidistrikt og en politimester utenfor Oslo politidistrikt. Oppnevning av medlemmer og varamedlemmer skjer etter forslag fra de respektive enhetene. Representanten fra den høyere påtalemyndighet, samt dennes varamedlem, oppnevnes av riksadvokaten. Rådets leder og nestleder utpekes av riksadvokaten og politidirektøren i fellesskap. Medlemmene oppnevnes for en periode på inntil to år. 4 Rådets arbeidsoppgaver er å bidra til at bekjempelsen av organisert kriminalitet som begås i flere politidistrikter, undergis en samordnet og tilstrekkelig effektiv innsats. Rådet skal: - Samordne tildeling av etterforskingsressurser fra Kripos, Økokrim, Oslo politidistrikt og andre politidistrikter - Bevilge prosjektmidler innenfor en årlig rammetildeling fastsatt av Politidirektoratet - Påse at det enkelte prosjekt har tilstrekkelig plan, ledelse, fremdrift og måloppnåelse - Utføre de oppgaver politidirektøren og riksadvokaten ellers måtte pålegge Rådet skal særlig konsentrere sitt arbeid om: 5 - Alvorlig narkotikakriminalitet - Omfattende illegal sprit og tobakkinnførsel samt omsetning - Omfattende og/eller organiserte ran - Organisert menneskesmugling - Omfattende og organisert vinningskriminalitet - Andre saksområder etter riksadvokatens og politidirektørens bestemmelser

11 11 6 Rådet fatter sine beslutninger ved enstemmighet. Oppnås det ikke enstemmighet skal den endelige avgjørelse tas av politidirektøren og riksadvokaten i fellesskap. 7 Rådets medlemmer kan på eget initiativ iverksette prosjekter. 8 Politiets sikkerhetstjeneste, Utlendingsdirektoratet og Toll- og avgiftsdirektoratet kan møte i Rådet med utpekte representanter når det behandles saker der dette vil være naturlig. Rådets leder bestemmer når slike representanter skal innkalles. Representantene tar ikke del i rådets beslutninger. 9 Rådet kan sette som vilkår for tildeling av prosjektmidler og bistandsressurser at det politidistriktet som leder det enkelte prosjekt, eller som berøres av prosjektet, selv må avgi bestemte ressurser, herunder personell, for et bestemt tidsrom. Rådet kan gi nærmere bestemmelser om hvorledes politimesteren i det politidistriktet som leder prosjektet skal rapportere om bruk av prosjektmidler. Slike bestemmelser må likevel ikke være i strid med de generelle retningslinjer som er fastsatt av Politidirektoratet. Rådet kan, etter samråd med riksadvokaten og politidirektøren, trekke tilbake bevilgning av prosjektmidler dersom det finner saklig grunn for det. 10 Rådet møter etter behov. Rådets leder plikter å innkalle til møte når et medlem ber om det. 11 Når Rådet ikke er samlet har dets leder fullmakt til å iverksette tiltak i tråd med denne instruks, dersom slikt tiltak ikke kan utsettes til neste møte uten skadevirkning. Ved iverksettelse av umiddelbare tiltak skal rådets øvrige medlemmer informeres så snart dette er praktisk mulig. Rådets leder har bevilgningsfullmakt for det beløp som fastsettes av Politidirektoratet. Utgiftene regnskapsføres i Kripos. 12 Saksforberedelse for Rådet, samt oppfølgning av vedtak, utføres av et sekretariat som administreres av Kripos. Rådet utarbeider årlig rapport om sin virksomhet. 13 Oslo, 10. april 2006 Ingelin Killengreen politidirektør

12 Rådet for samordnet bekjempelse av organisert kriminalitet April 2009 Opplag: 350 Foto: Politiet Layout: Informasjonsseksjonen, Kripos Trykk: Hustrykkeriet, Kripos