Status for overvåkning av lakselus på sjøørret på Vestlandet forsommeren 2014

Transkript

1 Rapport nr. 220 LFI Notat Status for overvåkning av lakselus på sjøørret på Vestlandet forsommeren 2014 (Nordhordland og Sogn)

2 Laboratorium for ferskvannsøkologi og innlandsfiske Uni Research Miljø LFI Thormøhlensgt. 48B 5006 Bergen Telefon: LFI-notat Tittel: Status for overvåkning på lakselus av sjøørret på Vestlandet forsommeren 2014 Dato: Forfattere: Knut Wiik Vollset, Bjørn Barlaup, Sven Erik Gabrielsen, Ulrich Pulg, Gunnar Bekke Lehmann, Eirik Straume Normann, Gaute Velle, Tore Wiers, Bjørnar Skår Geografisk område: Hordaland & Sogn og fjordane Oppdragsgiver: Miljødirektoratet Antall sider: 20 Emneord: Lakselus, infeksjoner, sjøørret, luseskader, overvåkning Utdrag: I løpet av vinteren og forsommeren 2014 er det kommet gjentatte bekymringsmeldinger angående observasjoner av sjøørret med høyt påslag av lus langs vestlandskysten. UNI Research Miljø overvåker lakselus på sjøørret og laks i en rekke prosjekter på Vestlandet. I dette notatet oppsummerer vi og nyanserer den informasjonen vi besitter for å vurdere situasjonen for sjøørret på Vestlandet vinteren, våren og forsommeren Disse observasjonene er hovedsakelig gjort i Midthordland, Nordhordland og Sogn. Overordnet tilsier resultatene at det har vært lokalt store mengder lus på fisken i vinterhalvåret, men at lusemengdene virker å ha gått ned i løpet av våren. Dette kan ha sammenheng med den koordinerte våravlusningen som ble gjennomført i oppdrettsanleggene i siste halvdel av mars. Fra slutten av mai og begynnelsen av juni har vi derimot sett påslag på ørreten som har vært betydelig høyere enn foregående år. Årsaken til de alvorlige lusepåslagene er sannsynligvis et uheldig sammenfall av flere omgivelsesfaktorer hvor de relativt høye vintertemperaturene og biomassen i oppdrettsanleggene trolig har medvirket til situasjonen. Samtidig har relativt lav ferskvannsavrenning trolig ført til at sjøauren har vært mer eksponert for lakselus. Resultatene må karakteriseres som svært alvorlige og vil med stor sannsynlighet medføre en reduksjon i sjøørretbestanden som en direkte følge av lakselusangrep eller indirekte som følge av generell svekkelse. Et slikt omfattende påslag av lakselus som rammer flere årsklasser av sjøørret vil trolig påvirke bestandene i flere områder i årene framover. Forsidefoto: Uni Research Miljø v/knut Wiik Vollset, Sven-Erik Gabrielsen & Bjørn Barlaup

3 Sammendrag Bakgrunnen for denne statusrapporten, som er utarbeidet på oppdrag fra Miljødirektoratet, er at det i løpet av vinteren og forsommeren 2014 er kommet gjentatte bekymringsmeldinger om sjøørret med et høyt antall lakselus langs vestlandskysten. UNI Research Miljø overvåker lakselus på sjøørret og laks i en rekke prosjekter på Vestlandet. I dette notatet oppsummerer og nyanserer vi informasjonen vi besitter og vurderer situasjonen for sjøørret i Midthordland, Nordhordland og Sognefjorden vinteren, våren og forsommeren I Sogn har et toårig prosjekt for å overvåke lusemengdene på sjøørreten ved bruk av ruser vist at det i 2014 forekommer perioder med meget høye nivåer av lakselus på sjøørret om vinteren i Sognefjorden. I etterkant av denne oppblomstringen har lusenivåene gått ned, men nivåene har i likhet med andre områder økt på igjen fra begynnelsen av juni. I Vossoprosjektet har vi en tidsserie tilbake til 2009 basert på fiske med garn og ruser, samt burforsøk med smolt. Resultatene fra 2014 sammenfaller med et mønster med store påslag av lakselus på sjøørret i løpet av juni hvert andre år. Dette mønsteret samvarierer med produksjonssyklusen i de omkringliggende oppdrettsanleggene, og er i overensstemmelse med andre studier som viser en sammenheng mellom biomasse oppdrettslaks i et område og påslag av lakselus på sjøørret. Lusemengdene på sjøørret i juni 2014 er langt høyere enn i 2010 og 2012 som også var år med relativt høye påslag. Som en respons på bekymringsmeldinger, blant annet gjennom et allerede pågående prosjekt i Apeltunvassdraget utenfor Bergen, har UNI Research gjennomført befaring og prøvetakning i 38 elver og bekker på Vestlandet i perioden juni. I 29 av disse ble det observert prematurt tilbakevandret ørret med i mange tilfeller relativt store skader og høyt infeksjonsnivå. Resultatene tilsier at påslagene må ha startet i slutten av mai / begynnelsen av juni. Alle størrelsesklasser (smolt, blenkjer, voksne) ble observert i elvemunningene og de fiskene som ble fanget og analysert i laboratorium hadde svært høye nivåer av lus. De samlete resultatene indikerer at det stedvis har forekommet forholdsvis store mengder lus på sjøørret under vinterhalvåret, men at lusemengdene virker å ha gått ned i løpet av våren. Reduksjonen kan ha sammenheng med den koordinerte avlusningen som ble gjennomført i oppdrettsanleggene. I slutten av mai og begynnelsen av juni har det derimot skjedd et påslag på ørreten som har resultert i et betydelig høyere infeksjonsnivå sammenlignet med foregående år. Årsaken til de alvorlige luseangrepene er sannsynligvis et uheldig sammenfall av flere faktorer. Viktige forhold som har spilt inn er de relativt høye vintertemperaturene, biomassen i oppdrettsanleggene og at relativt lav ferskvannsavrenning trolig har gjort sjøauren mer eksponert for lakselus. De registrerte lusemengdene på sjøørret som ble fanget med ruser i juni, viser verdier som overskrider grensen som er anslått å gi betydelig økt dødelighet og dermed en høy bestandsreduserende effekt for sjøørretbestanden. Det samme gjaldt registreringene som ble gjort på sjøørret fanget i elvemunninger i Nordhordland. Resultatene må karakteriseres som 3

4 urovekkende og alvorlige. Et slikt omfattende luseangrep som rammer flere årsklasser av sjøørret vil trolig påvirke bestandene i området i flere år framover. Som det framgår av statusrapporten finnes det etter hvert et betydelig bakgrunnsmateriale med tidsserier over lusedynamikken i forskjellige områder. Uni Research Miljø samarbeider med både forvaltningen og oppdrettsnæringen for å utnytte kunnskapen fra disse tidsseriene. Når materialet systematiseres og sammenholdes med villfiskens vandringsmønster og lusestatusen i oppdrettsanleggene gir dette kunnskap som kan benyttes til å effektivisere tiltak mot lakselus. Målsetningen er å komme frem til effektive fellestiltak og produksjonsregimer som ivaretar både fiskeoppdrett og hensynet til villfisken. Sjøørret med tydelige skader som følge av angrep fra lakselus. Fisken er fanget i Lønningdalselven med el-apparat i midten av juni Foto: Uni Research Miljø v/sven-erik Gabrielsen. 4

5 Introduksjon I løpet av vinteren og forsommeren 2014 er det kommet gjentatte bekymringsmeldinger angående observasjoner av lusesmittet sjøørret langs vestlandskysten. Dette har ført til en rekke medieoppslag der også bærekraften til oppdrettsnæringen trekkes inn. Dette kommer i et bakteppe av rapporter fra nasjonal overvåkning på lakselus koordinert av Havforskningsinstituttet (HI). Rapportene viser bl.a. at det var meget høye nivåer av lakselus på sjøørret fanget i begynnelsen av juni ( UNI Research Miljø deltar i den nasjonale overvåkningen (Bjørn et al. 2011) gjennom forskjellige prosjekter og driver blant annet overvåkning av lakselus på sjøørreten i Sogn og i utvandringsruten til Vossolaksen (Barlaup et al. 2013). I tillegg jobbes det aktivt med å svare på henvendelser og dokumentere påstander angående lusepåslag på fisk i Hordaland og andre områder (Figur 1). Dette notatet er skrevet på oppdrag fra Miljødirektoratet. Hovedmålet med statusrapporten er å gi en oppdatert vurdering av situasjonen for sjøørret sett i lys av bekymringsmeldingene og registreringene av høye lusepåslag som er gjort vinteren og sommeren Notatet er basert på oppdaterte data fra våre pågående prosjekt med flerårige dataserier og er i tillegg supplert med undersøkelse av en rekke elvemunninger i Midt- og Nordhordland i juni Vi mener notatet vil gi et mer nyansert bilde enn hva som fremkommer i medieoppslag. Figur 1. Forsker Ulrich Pulg fra Uni Research Miljø viser presse og statssekretær Amund Drønen Ringdal i Nærings- og fiskeridepartementet sjøørret fra Apeltunvassdraget med skader påført av lakselus. Foto: Uni Research Miljø v/gaute Velle. 5

6 Aktuelle prosjekter Sognefjordprosjektet Sognefjordprosjektet ble initiert av Sogn Villaksråd i 2013 med hovedfokus på å overvåke påslag av lakselus på sjøørret hovedsakelig i vinterhalvåret. Prosjektet har som hovedmål å etterprøve og dokumentere meldinger om tidvis store påslag av lakselus på sjøørret i perioder som ikke blir dekket av nasjonal overvåkning. Prosjektet går i korte trekk ut på å samle inn sjøørret ved hjelp av to ruser (Barlaup et al. 2013) ved lokaliteter i Sognefjorden rett innenfor- (Vik/Kvamsøy) og utenfor (Høyanger) grensen til den nasjonale laksefjorden i Sognefjorden. Fisken ble talt i felt, og i perioder med observasjoner av høye mengder med lus, ble påslagene grundig undersøkt i laboratoriet. Ikke alle resultatene fra 2014 i Sognefjordprosjektet er ferdig opparbeidet, men vil bli fullstendig rapportert i september. Her presenterer vi resultater fra mars 2014 fra Kvamsøy og mars til juni 2014 i Høyanger. Det vil også bli referert til data fra 2013 som foreligger i egen rapport. Vossoprosjektet Vossoprosjektet er et mangeårig prosjekt hovedsakelig finansiert av Miljødirektoratet, men også med større bidrag fra Vossolauget (oppdrettere), BKK (vassdragsregulant), fylkeskommunen, Voss kommune, m.fl. I Vossoprosjektet er lakselus overvåket i en årrekke med tanke på å evaluere om Vossolaksen kan bli påvirket av lakselus i løpet av utvandringsperioden. Dette innebærer bruk av ruser, garn og bur. I tillegg er det en lang dataserie der grupper med kultiverte smolt som er behandlet mot lakselus sammenliknes med en gruppe som er ubehandlet (Vollset et al. 2014). I dette notatet vil vi fokusere hovedsakelig på mønster i påslag på fisk fanget med ruser og garn for å vise hvordan lusenivåene har utviklet seg i 2014 sammenliknes med tidligere år (Barlaup et al. 2013). I Vossoprosjektet er tilgjengelig data hovedsakelig fra de faste ruseposisjonene på Herdla (2-3 ruser). De foreløpige resultatene fra Herdla er rapportert til nasjonal overvåking fram til mai. I denne statusrapporten presenterer vi data til og med slutten av juni og sammenligner situasjonen med foregående år. Vi presenterer dataene på tre måter. For det første presenterer vi dataene i tabellform på samme måte som i nasjonal overvåkning, for det andre presenterer vi lus per gram fiskevekt fra de seks siste årene, og for det tredje viser vi utvikling av fastsittende stadier gjennom sesongen for de siste årene. Apeltunprosjektet Apeltunvassdraget er en liten sjøørretelv som renner ut i brakkvannsområdet i Skjoldbukten i Nordåsvatnet (som er en poll med en smal utgang til fjordene utenfor). Prosjektet har som mål å restaurere elven i samarbeid med Lagunen AS, myndigheter og frivillige. Prosjektet har ikke en overvåkningsplan for lakselus, men det har blitt stort fokus på dette i prosjektet ettersom det i juni 2014 ble observert prematur tilbakevandret sjøørret med til dels store mengder lus i elven. Dette var uventet ettersom Nordåsvatnet generelt har lav salinitet. Sannsynligheten for påtreff av sjøørret med såpass mye lus regnes derfor som liten. UNI Research Miljø har fulgt opp disse 6

7 observasjonene og gjort analyser av sjøørret og vannkjemi i vassdraget og brakkvannsområdet for å få en bedre forståelse av observasjonene. Andre relevante prosjekter UNI Research Miljø har prosjekter i over 50 vassdrag langs vestlandskysten med lengre tidsserier i tillegg til prosjekter i andre landsdeler. Denne erfaringen er viktig for å forstå de lokale observasjonene. Eksempelvis jobber vi med gytefisktelling i elver hver høst og gjør blant annet observasjoner av ytre skader (eksempelvis finneskader) og lusepåslag på fisk. Befaring og datainnsamling basert på bekymringsmeldinger I forbindelse med gjentatte bekymringsmeldinger har UNI Research Miljø gjort befaring i 38 elver og bekker i perioden juni. I dette notatet gir vi en generell oversikt over disse observasjonene og hvilke typer prøvetakning som er gjort. Definisjon av grenseverdier brukt i denne rapporten I forbindelse med evalueringen av de norske laksefjordene og risiko knyttet til infeksjon av lakselus på ville laksefisk (laks, sjøørret og røye) utført av Havforskningsinstituttet og NINA, ble en rekke laboratorie- og feltstudier fra Norge og utlandet gjennomgått (Taranger et al. 2012, Serra-Llinares et al. 2014). Basert på gjennomgangen ble følgende risikoindeks lagt til grunn i analysen: Dødsrisikoen for den enkelte fisk øker 100 % ved mer enn 0,3 lus pr. gram fiskevekt (dvs. 30 lus for en 100 gram fisk), 50 % økning ved 0,1-0,2 lus pr. gram fisk, mens verdier under 0,1 lus pr. gram fiskevekt ikke ble forventet å gi økt dødelighet. Når det gjelder grenser for når en infeksjon i et område kan forventes å få bestandsreduserende effekt, så ble følgende lagt til grunn: Når økt dødsrisiko for fisken var lavere enn 10 % ble bestandseffekten satt som lav, ved økt dødsrisiko på % ble den forventete bestandsreduserende effekten bedømt som middels, og ved økt dødsrisiko over 30 % ble den bestandsreduserende effekten bedømt som høy. Dette vil si at dersom for eksempel store deler av innfanget fiskemateriale har mer enn 0,1 lus pr. gram fiskevekt, så kan det forventes en midlere bestandsreduserende effekt, mens når antall lus for større deler av materialet passerer 0,2 lus pr. gram fiskevekt og høyere kan det forventes en høy bestandsregulerende effekt. Disse risikoindeksene er lagt til grunn for bedømmelsen av lusesituasjonen for sjøørretbestanden i det foreliggende arbeidet. 7

8 Resultater Sognefjordprosjektet (v/ Sogn villaksråd) I Sognefjorden var overvåkningen planlagt å starte i januar, men kom først i gang i mars på grunn av dårlig vær. Dette arbeidet baserer seg på to stasjoner med ruser; én i Vik rett innenfor grensen for den nasjonale laksefjorden i Sognefjorden, og én i Høyanger lenger ut i fjorden. All fisk innsamlet i mars er analysert, mens i perioden april til juni er kun fisk fra Høyanger analysert. I mars ble det funnet tilfeller av meget høye påslag på sjøørreten både fra Kvamsøy (Prevalens 100, intensitet= 254.5, maks= 759, Appendix I) og i Høyanger (Prevalens= 71.4, Intensitet 37.5, maks=188, Appendix I). Disse var hovedsakelig chalimus stadium 1 og 2, noe som indikerer at påslag på fisken må ha skjedd i januar eller februar % og 14.3 % av fisken hadde over 0,1 lus per gram fiskevekt ved henholdsvis Vik og Høyanger. Mengden lus var mye lavere ved Høyanger i april (Prevalens 57.1, intensitet= 9.9, maks= 52, Appendix I). Ved neste uttak i begynnelsen av juni var det på nytt et høyt antall lus på sjøørret (Prevalens 95, intensitet= 21.8, maks= 51, Appendix I), og 75 % av fisken hadde over 0,1 lus per gram fiskevekt. Observasjonene av store lusepåslag på ørreten om vinteren er ikke registret tidligere. Vi vet ikke hvor utbredt slike påslag er på vinterhalvåret. Slike påslag kan være kritiske for bestander med dårlige ferskvannshabitat vinterstid (for eksempel når små elver fryser eller tørker ut) og som dermed må oppholde seg i saltvann gjennom vinterhalvåret. For å få en bedre oversikt over hvor utbredt slike påslag er under vinterhalvåret bør det gjennomføres en bedre overvåkning av villfisk over flere vintersesonger. Til sammenligning ble det ikke observert slike forhold i 2013 (Vollset et al. 2013). Vossoprosjektet Utvikling av lakselus på sjøørret fanget i ruse og garn i utvandringsruten til Vossolaksen (Herdla) indikerte et lavt til moderat infeksjonstrykk gjennom mai (Prevalens 93-80, intensitet = 13-15, max = 98, Appendix II). I juni ble det derimot observert meget høye lusenivåer på sjøørreten. Dette indikerte at infeksjonstrykket i slutten av mai og begynnelsen av juni var kritisk forhøyet (Prevalens 100, intensitet = 65-79, max =310, Appendix II). Antall lus per gram fisk var i gjennomsnitt over 1 lus per gram fisk i slutten av juni (median =0.97), noe som er godt over de nivåene som regnes som skadelig og i mange situasjoner dødelig for fisken (Taranger et al. 2012, Sierra-Llinares et al. 2014). Når resultatene fra Herdla i 2014 sammenholdes med data fra tidligere år, faller 2014 inn i et mønster der sjøørreten hvert andre år har relativt store lusepåslag. Dette henger sannsynligvis sammen med produksjonssyklusen til de nærliggende oppdrettsanleggene og den stående biomassen i perioden før prøvetakning. Et slikt mønster er dokumentert i en rekke andre regioner både i Norge og i Skottland (McKibben and Hay 2002, 2004, Penston and Davies 2009, Penston et al. 2011, Penston et al. 2008a, Penston et al. 2008b, Serra-Llinares et al. 2014) ser derfor ut til å være et sammenfall av spesielt gunstige forhold for lakselusen; høy temperatur, lav ferskvannsavrenning og høy biomasse i den foregående perioden i brakkleggingssoner i de ytre fjordområdene rundt prøvetakningsstasjonene. Det vil bli viktig i 8

9 tiden fremover å få en bedre forståelse av hvordan det nåværende produksjonsregimet henger sammen med påslaget av lus på sjøørret og laksesmolt i utvandringsruten til Vossolaksen. Figur 2. Gjennomsnittlig lus per gram fiskevekt for fisk fanget i ved Herdla i ruse. Stiplet linjer er trukket ved 0,1 lus per gram fisk som er definert som da lus kan være dødelig for ørret og 0,3 lus per gram fisk som regnes som grensen der det er 100 % økt dødelighet (Taranger et al. 2012, Sierra-Llinares et al. 2014). I 2014 var antall fastsittende stadier relativ lavt gjennom mai, men økte raskt utover juni og var høyere enn det vi har sett i noen av de foregående årene (Figur 2 & 3). En studie av utvandringstidspunktet til laksesmolt fra Vosso og omkringliggende elver viser at 50 % av smolten blir fanget i denne rusen etter 1. Juni. Smolten som vandret før 1. juni kan ha klart seg bra med hensyn på lakselus, mens smolten som vandret etter 1. juni kan ha fått større påslag. I tillegg ble det i mai satt ut bur med laksesmolt i utvandringsruten til Vossolaksen. Disse er ikke gjort opp enda. 9

10 Figur 3. Utvikling av fastsittende stadier av lakselus på sjøørret fanget ved Herdla fra april til mai, uten (øvre figur) og med (nedre figur) data fra Fastsittende stadier inkluderer copepoditter, chalimus I og chalimus II stadier. 10

11 Befaring av sjøørretelver sommeren 2014 Her oppsummerer vi observasjoner av prematur tilbakevandret sjøørret fra flere elver (Figur 4). Prematurt tilbakevandret sjøørret vil si fisk som har vandret tilbake til ferskvann for å gjennopprette saltbalansen, ofte fordi den ytre barrieren (hud og slimlag) er skadet av lakselus (Birkeland 1996). Observasjonsstedene er illustrert i Figur 5, som er et utklipp fra ARCgisverktøyet vi bruker for å kartlegge observasjoner av prematurt tilbakevandret sjøørret infisert med lakselus. De første observasjonene ble gjort etter bekymringsmeldinger om lus på fisk i Apeltunvassdraget i Nordåsvatnet i Bergen. Uni Research Miljø gjorde observasjoner av døende fisk og tok prøver av fisken. Dette viste at fisken hadde store mengder lus (Prevalens 100, intensitet=105, maks=606, Appendix III). Det ble også tatt prøver av vannkjemiske forhold (ph, oksygen og ledningsevne) og gjort undersøkelser av andre potensielle årsaker til fiskedød, men ingen andre årsaker ble identifisert. Som en følge av disse observasjonene ble det gjennomført befaring og el-fiske i Lønningdalsbekken og befaring i Sjøbøbekken og Oselven (ved hjelp av bilde- og videodokumentasjon). Resultatene fra prøvetakning viste høye forekomster av lakselus (Lønningdalsbekken, Prevalens 100, intensitet=114, maks=198, Appendix III). Videoovervåkning viste at samtlige fisk i Sjøbøbekken hadde skader og lusepåslag. I etterkant fant vi at det var behov for å vurdere om trenden var lokal eller regional. Det ble derfor gjennomført befaring i over 30 bekker i perioden juni for å kartlegge situasjonen. Befaringene ble gjennomført ved bruk av polaroidbriller fra land, digitalt undervannskamera eller ved dykking. Observasjonene ble ført inn i ARGgis-verktøyet. I elver hvor det var ansamlinger av sjøørret i elveosen ble det registrert om det var sår, finneskader eller pigmenteringskader på fisken og om de hadde visuelt registrerbare påslag av lakselus (Figur 6). Resultater fra overvåkning av prematurt tilbakevandret sjøørret kan være komplisert å tolke (Gargan et al. 1993). Dette fordi null-observasjoner, det vil si tilfeller der man ikke ser eller fanger fisk, kan enten være et resultat av at det ikke er prematurt tilbakevandret fisk i elven eller at observasjons/prøvetakningsmetoden ikke fanger dem opp. I tillegg er det usikkerhet knyttet til hvor lenge fisken har stått i elven (og dermed eventuelt mistet lus), og hvilken andel av bestanden som faktisk vandrer tilbake til elvene. Ved å gjøre flere observasjoner i et fjordsystem og en større region kan man derimot si noe om i hvor stor grad dette er et lokalt påslag som rammer kun en eller noen få elver, eller om dette er en generell trend for regionen (Gargan et al. 1993). Resultatene fra befaringen i 2014 indikerer: (1) I 29 av 38 elver/bekker ble det observert tilbakevandret sjøørret med, i mange tilfeller, store skader og høye infeksjonsnivåer. (2) Det ble observert alle stadier av fisk (smolt (ca cm), blenkjer (ca cm) og voksne ørret (> 36 cm), men fisk med smoltstørrelse dominerte. Ingen smolt ble 11

12 observert i elveosene innover fjordarmene rundt Osterøy som er et område med relativt lav saltholdighet. (3) Det ble i tillegg observert prematurt tilbakevandret sjøørret med høye infeksjonsnivåer i bekker og elver som renner ut i områder som vanligvis er sterkt ferskvannspåvirket (f.eks. Nordåsvatnet) Figur 4. Det øverste bilde viser typiske observasjonsforhold i større elveoser. Stimen på bildet er fra Oselven. Ved nærmere ettersyn viste det seg at det i dette tilfelle både var individer med mye lus og individer med lite eller ingen lus. Det nederste bilde viser eksempel på voksen ørret med luseskader på ryggfinnen observert på Sotra. Foto: Uni Research Miljø v/sven-erik Gabrielsen (øverst) og Espen Olsen Espedal (nederst). 12.

13 Figur 5. Illustrasjonsfigur av arcgis verktøy som brukes for å kartlegge observasjoner av luseinfiserte sjøørret. Merk at hvert datapunkt kan inneholde flere og/eller repetitive observasjoner. Fargekoder guloransje-rød indikerer økende infeksjonsgrad. Symbol med hvit bakgrunn i sirkel angir at det ikke ble observert fisk på lokaliteten. 13

14 Figur 6. Tilbakevandret smolt, blenkje og voksen sjøørret observert i Sætrevikbekken på Meland. Alle fiskene på bildet hadde til dels store mengder lakselus. Foto: Uni Research Miljø v/knut Wiik Vollset. Diskusjon Samlet indikerer resultatene fra lakselusovervåkningen som UNI Research Miljø deltar i at 2014 så langt har vært et år med svært høye lusepåslag på sjøørret i Sogn og i Midt- og Nordhordland (inkludert Nordåsvatnet). Dette baseres på observasjoner av stedvis store mengder lus på fisken gjennom vinteren i Sognefjorden, og en generell sterk økning av lusepåslag på sjøørreten i sjøen i slutten av mai og begynnelsen av juni. Dette sammenfaller med en rekke observasjoner i regionen av prematur tilbakevandret sjøørret med store skader og tilsier at flere årsklasser (smolt, blenkjer og voksne fisk) er blitt påvirket. Lusemengdene på sjøørret i juni 2014 er langt høyere enn i foregående år, og er i tillegg i gjennomsnitt over de mengder som er definert som dødelige i laboratoriumsforsøk (Bjørn & Finstad 1997, Bjørn & Finstad 1998), og langt over de nivåene som er definert som grenseverdier for skadelig og dødelige nivåer av lakselus av Taranger et al. (2012) og Sierra-Llinares et al. (2014). Årsaken til de alvorlige luseangrepene virker til å være et uheldig sammenfall av flere omgivelsesfaktorer, deriblant stedvis høy biomasse i oppdrettsanleggene, relativt høye sjøtemperaturer og lite nedbør. Samtidig virker det til at lusenivåene har vært relativt lave gjennom april og mai, noe som med høy sannsynlighet henger sammen med den koordinerte 14

15 våravlusningen i oppdrettsanleggene. Det virker derimot ikke til at nivåene har vært lave nok i slutten av mai og juni til å holde luseproduksjonen på et bærekraftig nivå for villfisk. Resultatene må karakteriseres som svært alvorlige. En andel av sjøørreten vil dø enten som en direkte følge av lakselusangrep, eller som en indirekte følge fordi fisken blir svekket og utsatt for predasjon eller sykdommer (se for eksempel Mages et al. 2008). Et slikt omfattende luseangrep som rammer flere årsklasser av sjøørret vil trolig påvirke bestandene i flere områder i flere år framover. Disse observasjonene sammenfaller med rapportering fra Nasjonal luseovervåkning koordinert av HI. I et brev datert til mattilsynet rapporteres følgende: «Oppsummert vurderer HI smittepresset som svært høyt over store kystområder på Vestlandet og i Midt-Norge, og frykter at situasjonen raskt kan bli alvorlig for vill sjøørret, men også for oppdrettsnæringen» (K. Boxaspen & P.A. Bjørn). Vår vurdering av situasjonen er at frykten for tilstanden til sjøørretbestandene er høyst reell, og at situasjonen allerede er svært alvorlig eller kritisk for mye av sjøørreten, spesielt i Midt- og Nordhordland, og at flere årsklasser er rammet. 15

16 Referanser Barlaup, B.T., Gabrielsen, S.E., Loyland, J., Schlappy, M.L., Wiers, T., Vollset, K.W., and Pulg, U Trap design for catching fish unharmed and the implications for estimates of sea lice (Lepeophtheirus salmonis) on anadromous brown trout (Salmo trutta). Fish Res 139: Bjørn, P.A. & Finstad, B The physiological effects of salmon lice infection on sea trout post smolts. Nordic Journal of Freshwater Research 73, Bjørn, P.A. & Finstad, B The development of salmon lice (Lepeophtheirus salmonis) on artificially infected post smolts of sea trout (Salmo trutta). Canadian Journal of Zoology 76, Bjørn, P.A., Nilsen, R., Serra Llinares, R.M., Boxaspen, K., Finstad, B., Uglem, I., Kålsås, S., Barlaup, B.T., and Vollset, K.W Sluttrapport til Mattilsynet over lakselusinfeksjonen på vill laksefisk langs norskekysten i Rapport fra Havforskningen. Birkeland, K Salomon lice, Lepeophtheirus salmonis Krøyer, Infestation and implications for anadromous brown trout, Salmo trutta L. Dr. scient. avhandling, Universitetet i Bergen. Gargan, P., Whelan, K.F., and Tully, O Infestation of sea trout (Salmo trutta) by sea lice (Lepeophtheirus salmonis (Kroyer) in systems close to and distant from salmon farms in Ireland. ICES, COPENHAGEN (DENMARK). Mages, P.A. (2008) The effect of sea lice on juvenile pink salmon predation susceptibility. MSc. Simon Fraser Uniersity. McKibben, M.A., and Hay, D.W Planktonic distribution of sea lice Lepeophtheirus salmonis larvae in inter-tidal plankton samples in Loch Shieldaig, Western Scotland in relation to local salmon farm production cycles. International Council for the Exploration of the Sea, Palaegade 2-4 DK 1261 Copenhagen K Denmark. McKibben, M.A., and Hay, D.W Distributions of planktonic sea lice larvae Lepeophtheirus salmonis in the inter-tidal zone in Loch Torridon, Western Scotland in relation to salmon farm production cycles. Aquaculture Research 35(8): Penston, M.J., and Davies, I.M An assessment of salmon farms and wild salmonids as sources of Lepeophtheirus salmonis (Kroeyer) copepodids in the water column in Loch Torridon, Scotland. J Fish Dis 32(1): Penston, M.J., McBeath, A.J.A., and Millar, C.P Densities of planktonic Lepeophtheirus salmonis before and after an Atlantic salmon farm relocation. Aquacult Env Interac 1(3): Penston, M.J., Millar, C.P., and Davies, I.M. 2008a. Reduced Lepeophtheirus salmonis larval abundance in a sea loch on the west coast of Scotland between 2002 and Dis Aquat Organ 81(2): Penston, M.J., Millar, C.P., Zuur, A., and Davies, I.M. 2008b. Spatial and temporal distribution of Lepeophtheirus salmonis (Kroyer) larvae in a sea loch containing Atlantic salmon, Salmo salar L., farms on the north-west coast of Scotland. (vol 31, pg 361, 2008). J Fish Dis 31(11):

17 Serra-Llinares, R.M., Bjørn, P.A., Finstad, B., Nilsen, R., Harbitz, A., Berg, M., and Asplin, L Salmon lice infection on wild salmonids in marine protected areas: an evaluation of the Norwegian National Salmon Fjords. Aquacult Env Interac 5: 16. Taranger, G.L., Svåsand, T., Bjørn, P.A., Jansen, P.A., Heuch, P.A., Grøntvedt, R.N., Asplin, L., Skilbrei, O., Glover, K., Skaala, Ø., Wennevik, V. & Boxaspen, K.K Forslag til førstegenerasjons målemetode for miljøeffekt (effektindikatorer) med hensyn til genetisk påvirkning fra oppdrettslaks til villaks, og påvirkning av lakselus fra oppdrett på viltlevende laksefiskbestander. Rapport fra Havforskningsinstituttet Nr , Veterinærinstituttets rapportserie Nr Vollset, K.W., Barlaup, B.J., Skoglund, H., Normann, E.S., and Skilbrei, O.T Salmon lice increase the age of returning Atlantic salmon. Biology Letters 10(2). Wells, A., Grierson, C.E., Marshall, L., MacKenzie, M., Russon, I.J., Reinardy, H., Sivertsgård, R., Bjørn, P.A., Finstad, B., Wendelaar Bonga, S.E., Todd, C.D. & Hazon, N Physiological consequences of premature freshwater return for wild sea-run brown trout (Salmo trutta) postsmolts infested with sea lice (Lepeophtheirus salmonis). Canadian Journal of Fisheries and Aquatic Sciences 64,

18 Appendix I. Foreløpige resultater fra Sognefjordprosjektet (v/ Sogn villaksråd) i Sognefjorden Kvamsøy (Rusefangst innenfor nasjonal laksefjord) Fiskedata Infeksjonsmål Relativ Intensitet Periode art n lengde (SD) vekt (SD) Prevalens Abundans (SD) Median v/x IQR Intensitet (SD) min maks Median % > 10 lus % > 0,1 rel int 9-20 Mars Sjøørret (9.44) (303.80) (296.69) (296.69) Sognefjorden Høyanger (rusefangst utenfor nasjonal laksefjord) Fiskedata Infeksjonsmål Relativ Intensitet Periode art n lengde (SD) vekt (SD) Prevalens Abundans (SD) Median v/x IQR Intensitet (SD) min maks Median % > 10 lus % > 0,1 rel int Mars Sjøørret (4.69) (140.62) (52.77) (59.80) April Sjøørret (7.17) (178.61) (13.84) (17.55) 1-2 Juni Sjøørret (5.48) (81.68) (14.63) (14.18) N= antall fisk prevalens = andel av fisk med lus abundans = gjennomsnittlig antall lus på all fanget fisk intensitet = gjennomsnittlig antall lus på fisk med lus Relativ intensitet = antall lus per gram fiskevekt v/x = varians over gjennomsnitt på all fisk Median = Middelverdi for infisert fisk IQR = Variasjon (Inter quartile range) Maks = maksimum antall lus på en fisk Min = minimum antall lus på en fisk % > 10 lus = prosent fisk av totalfangst med mer enn 10 lus % > 0,1 = % fisk av totalfangst (også uinfisert fisk) med mer enn 0,1 lus per gram fiskevekt 18

19 Appendix II. Foreløpige resultater fra Vossoprosjektet i Herdla (rusefangst) Fiskedata Infeksjonsmål Relativ Intensitet Periode art n lengde (SD) vekt (SD) Prevalens Abundans (SD) Median v/x IQR Intensitet (SD) min maks Median % > 10 lus % > 0,1 rel int 6-7 Mai Sjøørret (10.59) (376.52) (24.93) (25.55) 20 Mai -30 Mai Sjøørret (8.82) (254.47) (19.17) (21.84) 12 Juni - 13 Juni Sjøørret (605.02) (96.32) (77.84) (77.84) 19 Juni - 25 Juni Sjøørret (4.24) (46.56) (54.02) (54.02) N= antall fisk prevalens = andel av fisk med lus abundans = gjennomsnittlig antall lus på all fanget fisk intensitet = gjennomsnittlig antall lus på fisk med lus Relativ intensitet = antall lus per gram fiskevekt v/x = varians over gjennomsnitt på all fisk Median = Middelverdi for infisert fisk IQR = Variasjon (Inter quartile range) Maks = maksimum antall lus på en fisk Min = minimum antall lus på en fisk % > 10 lus = prosent fisk av totalfangst med mer enn 10 lus % > 0,1 = % fisk av totalfangst (også uinfisert fisk) med mer enn 0,1 lus per gram fiskevekt 19

20 Appendix III. Resultater fra el-fisket prematur tilbakevandret fisk El-fiske Apeltunvassdraget Fiskedata Infeksjonsmål Relativ Intensitet Periode art n lengde (SD) vekt (SD) Prevalens Abundans (SD) Median v/x IQR Intensitet (SD) min maks Median % > 10 lus % > 0,1 rel int 17.jun Sjøørret (4.79) (65.92) (127.52) (127.52) El-fiske Lønningdalsbekken Fiskedata Infeksjonsmål Relativ Intensitet Periode art n lengde (SD) vekt (SD) Prevalens Abundans (SD) Median v/x IQR Intensitet (SD) min maks Median % > 10 lus % > 0,1 rel int 17.jun Sjøørret (1.65) (13.17) (54.34) (54.34) N= antall fisk prevalens = andel av fisk med lus abundans = gjennomsnittlig antall lus på all fanget fisk intensitet = gjennomsnittlig antall lus på fisk med lus Relativ intensitet = antall lus per gram fiskevekt v/x = varians over gjennomsnitt på all fisk Median = Middelverdi for infisert fisk IQR = Variasjon (Inter quartile range) Maks = maksimum antall lus på en fisk Min = minimum antall lus på en fisk % > 10 lus = prosent fisk av totalfangst med mer enn 10 lus % > 0,1 = % fisk av totalfangst (også uinfisert fisk) med mer enn 0,1 lus per gram fiskevekt 20

21 Ferskvannsøkologi - laksefisk - bunndyr LFI ble opprettet i 1969, og er nå en seksjon ved Uni Miljø, en avdeling i Uni Research AS, et forskningsselskap eid av universitetet i Bergen og stiftelsen Universitetsforskning Bergen. LFI Uni Miljø tar oppdrag som omfatter forskning, overvåking, tiltak og utredninger innen ferskvannsøkologi. Vi har spesiell kompetanse på laksefisk (laks, sjøaure, innlandsaure) og bunndyr, og på hvilke miljøbetingelser som skal være til stede for at disse artene skal ha livskraftige bestander. Sentrale tema er: Bestandsregulerende faktorer Gytebiologi hos laksefisk Biologisk mangfold basert på bunndyrsamfunn i ferskvann Effekter av vassdragsreguleringer Forsuring og kalking Biotopjusteringer Effekter av klimaendringer beidspartnere er andre forskningsinstitusjoner (herunder NIVA, NINA, HI, og VESO) og FoU miljø Oppdragsgivere er offentlig forvaltning (direktorater, fylkesmenn), kraftselskap, forskningsråd og andre. hos oppdragsgivere. Våre internettsider finnes på