Ny E18 Sky Bommestad. Vannovervåking opptak av synketømmer ved Farriseidet

Transkript

1 Bioforsk Rapport Nr. 8 (8), 2013 Ny E18 Sky Bommestad. Vannovervåking opptak av synketømmer ved Farriseidet Roger Roseth, Øistein Johansen, Kamilla Skaalsveenog Thor Endre Nytrø o ṇ k rs fo io ḅ w w Settinn bilde her 20 x 7,5-8cm

2

3 Hovedkontor Frederik A. Dahls vei 20, 1432 Ås Tel.: Fax: Bioforsk Jord og miljø Frederik A. Dahlsvei Ås Tlf: Faks: Tittel: Ny E18 Sky Bommestad. Vannovervåking opptak av synketømmer ved Farriseidet Forfatter: Roger Roseth, Øistein Johansen, Kamilla Skaalsveenog Thor Endre Nytrø Dato: Tilgjengelighet: Prosjekt nr: Arkiv nr: Lukket 8361 Rapport nr: ISBN-nr.: Antall sider: Antall vedlegg: 8(8) Oppdragsgiver: Statens vegvesen, E18 Bommestad - Sky Stikkord: Kontaktperson: Anne-Kari Trøan Fagområde: Sammendrag: Sommeren2012 gjennomførte Statens vegvesenopptak av synketømmer ved Farriseidet som en forberedelse til bygging av bru for ny E18på strekningen Bommestad Sky. Farrisvannet er drikkevannskilde for mennesker i Vestfold, og det er stort fokus på å unngå forurensningstilførsler. Etter oppdrag fra Statens vegvesenhar Bioforsk utført automatisert miljøovervåkin g i Farris før, under og etter perioden med tømmeropptak fra 11. juni fram til 25. september Miljøovervåkingen ble gjennomført ved hjelp av tre miljøbøyer satt ut på lokalite ter nær anleggsaktiviteten. Målingene før anleggsstart viste en «normal» turbiditet ved Farriseidet på mellom 0 og 2 FTU. Gjennom sommeren 2012 ble det tidvis målt noe høyere turbiditet i områdene utenfor siltgardina. Perioder med økt turbiditet antas å skyldesen kombinasjon av oppvirvling som følge av anleggsarbeidsamt partikler vasket ut via lokale overvannssystemerved intens nedbør. Maksimalturbiditet var 12 FTUfor Farris 1 (akse 6 og 7), 21 FTUfor Farris 2 (akse 1) og 8 FTUfor Farris 3 (300 m fra siltgardin). Under opptak av tømmer ble det tatt ut blandprøver av sediment ved akse 1, 6 og 7. Ingen av prøvene viste høye konsentrasjoner av miljøproblem atiske metaller (klassei og II, som tilsvarer ubetydelig og moderat forurenset). Sum PAHtilsvarte klasseii (god) for alle tre prøver. Det ble ikke påvist PCBi noen av prøvene. Samlet sett synes anleggsarbeidene periodisk å ha gitt mindre økninger i turbiditet i overflatevannet nær Farriseidet. Økningene utgjorde ingen trussel for råvannskvaliteten for Gopledal vannverk (avstand 2 km) eller VIV(avstand 4 km). Land/fylke: Kommune: Sted/Lokalitet: Vestfold Larvik Farris Godkjent Prosjektleder Trond Mæhlum RogerRoseth

4 Forord Bioforsk har gjennomført automatisert miljøo vervåking av vannkvaliteten ved Farriseidet under opptak av synketømmer. Larvik kommune og Gopledal vannverk takkes for lån av båt for utsetting, innhenting og vedlikehold av miljøbøyer. Statens vegvesenved Arve Sundbøog Anne-Kari Trøan takkes for nyttig og nødvendig bistand ved ettersyn og vedlikehold av miljøbøyer. Side 2 Roseth, R, Johansen, Ø., Skaalsveen,K og Nytrø, T. E. Bioforsk-Rapport 8(8)

5 Innhold Sammendrag Innledning Lokalitet, vannforsyning og anleggsarbeid Farrisvannet Vannforsyning Tømmeropptak og avbøtende tiltak Utstyr og opplegg miljøoverv åking Miljøbøyer Sedimentprøver akse 1, 6 og Nedbør, temperatur og vind Miljøoppfølging resultater Farris Turbiditet ph Vanntemperatur Oksygen Farris Turbiditet ph Vanntemperatur Ledningsevne Farris Turbiditet ph Vanntemperatur Ledningsevne Visuelle observasjoner Nedbørshendelserog turbiditet Effekt av siltgardin Måling med håndholdt turbidimeter Sedimentanalyser Tørrstoff, totalt organisk karbon og metaller PAH PCB Total olje Kornfordeling Tidligere undersøkelser av sediment Sammenfattende vurderinger Målinger mil jøbøyer Sedimentprøver Referanser Vedlegg Roseth, R, Johansen, Ø., Skaalsveen, K og Nytrø, T. E. Bioforsk-Rapport 8(8)

6 Sammendrag Sommeren2012 gjennomførte Statens vegvesenopptak av synketømmer ved Farriseidet som en forberedelse til bygging av bru for ny E18 på strekningen Bommestad Sky. Farris er drikkevannskilde for mennesker i Vestfold, og det er stort fokus på å unngå forurensningstilførsler ved anleggsarbeid eller andre potensielt forurensende aktiviteter. Etter oppdrag fra Statens vegvesenhar Bioforsk utført automatisert miljøovervåking i Farris før, under og etter perioden med tømmeropptak fra medio juni fram til medio september Miljøovervåkingen ble gjennomført ved hjelp av tre miljøbøyer satt ut på lokaliteter nær anleggsaktiviteten. Miljøbøyene var instrumentert med multiprobeloggere. Dissega on-line registreringer av turbiditet, ledningsevne, ph og vanntemperat ur. Resultatene ble lagret hver halvtime. Innsamlede data ble daglig sendt inn til en sentral database der resultatene ble gjort tilgjengelig via en passordbeskyttet nettside. På nettsiden ble innsamlede resultater framstilt som tidskurver med justerbare akser for ønsket tidsrom og oppløsning. Nettsiden ga også mulighet for nedlastning av innsamlede resultater. Ved programmering av loggerene ble det satt alarmverdier for turbiditet, slik at disse sendte SMStil miljøansvarlig hos Statens vegvesenog Bioforsk dersom turbidit eten oversteg 100 FTU. Det er ogsåmulig å sette tilsvarende alarmverdier for andre parametere. To av miljøbøyene (Farris 1 og Farris 2) ble plassert rundt 100 m på utsiden av siltgardinene som beskyttet utenforliggende vannmassermot oppvirvlet sediment fra arbeidene med opptak av synketømmer. Den tredje miljøb øyen (Farris 3) ble plassert rundt 300 m fra siltgardinene, i retning råvannsinntaket for Gopledal vannverk (Larvik). Råvannsinntaket ligger rundt 2 km fra Farriseidet. Ettersyn og vedlikehold av miljøbøyer (rengjøring av prober) ble normalt utført hver 14. dag, men noen ganger med lengre intervaller. Målingene før anleggsstart viste en «normal» turbiditet ved Farriseidet på mellom 0 og 2 FTU. Gjennom sommeren 2012 ble det tidvis målt høyere turbiditet ved miljøbøyene. Perioder med økt turbiditet antas å skyldes en kombinasjon av oppvirvling som følge av anleggsarbeid og partikler som ble vasket ut via lokale overvannssystemer i perioder med intens nedbør. Maksimal turbiditet målt ved miljøbøyene var 12 FTUfor Farris 1 (utenfor akse 6 og 7), 21 FTUfor Farris 2 (utenfor akse 1) og 8 FTU for Farris 3 (300 m fra siltgardin). Under opptak av tømmer ble det tatt ut sedimentprøver fra de ulike lokalitetene; akse 1, akse6 ogakse7. Prøveneble tatt ut av dykkere og var blandprøver over et større område. Ingen av slamprøvene viste problematiske konsentrasjoner av metallene kadmium, bly, kvikksølv, arsen, kobber, nikkel eller krom. Analyseverdiene tilsvarte klassene I (Bakgrunn) eller II (God) i henhold til grenseverdier for sediment (KLIF TA 2229/2007). For PAHviste noen av enkeltstoffene stoffe ne konsentrasjoner tilsvarende klasse III (Moderat), men sum PAHtilsvarte klasse II (God). Analysene ble vurdert ut fra KLIF2229:07. Samlet sett synes anleggsarbeidene periodisk å ha gitt mindre økninger i turbiditet i overflatevannet nær Farriseidet. Økningene utgj ør ingen trussel for råvannskvaliteten for Gopledal vannverk (avstand 2 km) eller VIV(avstand 4 km). Erfaringene med bruk av miljøbøyer viste at det var viktig med jevnlig vedlikehold, og at det ved alle feltbesøk bør måles håndholdt turbidit et som referanse for automatisert måling. Ved videre målinger i Farris bør det brukes turbiditetssonder med stor følsomhet tilpasset målinger i intervallet 0-50 FTU. 4 Roseth, R, Johansen, Ø., Skaalsveen,K og Nytrø, T. E. Bioforsk-Rapport 8(8)

7 1. Innledning Opptak av synketømmer ved Farriseidet ble vurdert å kunne medføre oppvirvling av svakt forurenset sediment under tidligere tømmeropplag for Treschow-Fritzøe. Det har vært stor oppmerksomhet knyttet til om slik forurensning kan forringe vannkvaliteten i Farrisvannet, og med spesiell fokus på råvannskvaliteten til Gopledal vannverk og Vestfold Interkommunale vannverk (VIV). Tidligere har blitt utført flere vurderinger av forurensningsgrad for sediment (Gundersen 2008, SVV2007 ), strømningsmønster i Farris og fare for økt turbiditet i råvann (Holtan 1993 samt Berge og Tjomsland 2011)ogt karakterisering av sediment som potensielt kan virvles opp med hensyn til kornfordeling og mulig spredning i vannmassene(helland 2011). Bioforsk har tidligere utført gradientundersøkelser av ledningsevne, ph, vanntemperatur og turbiditet på ulike lokaliteter nær Farriseidet vinteren 2011 (Skaalsveenog Roseth 2011). Rapportert miljøovervåking er iverksatt på bakgrunn av faglige diskusjoner og samarbeidsmøter mellom Statens vegvesen, Larvik kommune og representanter for vannverkene (Gopledal og VIV). Roseth, R, Johansen, Ø., Skaalsveen, K og Nytrø, T. E. Bioforsk-Rapport 8(8)

8 2. Lokalitet, vannforsyning og anleggsarbeid 2.1 Farrisvannet Farrisvannet har et areal på ca. 22 km 2, og er opptil 130 m dyp. Vassdragethar sitt opphav fra Skrimfjella, og den viktigste vannkilden er Siljanelva. Fra vest kommer et mindre vassdrag, Rekåa. Innsjøen er rundt 20 km lang og består av to hoveddeler. I sydøst det egentlige Farrisvannet med Lysbufjorden i nord og Nesfjorden mot ves. I nordvest Eikenesfjorden. Farriselva drenerer Farrisvannet, og har en lengde på ca. 1 km før den munner ut i havet ved Larvik. Elva har vært en viktig kraftkilde for Larviks industri siden 1500-tallet. Vannføringen i elva er i dag sterkt redusert som følge av uttak av vann til drikkevann og kraftproduksjon. 2.2 Vannforsyning Det er to vannverk som henter råvann i Farrisvannet, Gopledal vannverk (Larvik) og Vestfold Interkommunale vannverk (VIV). Til sammen leverer innsjøen råvann til drikkevann for rundt personer i Vestfold. Figur 1 viser omtrentlig plassering av inntak for råvann for vannverkene samt området hvor det ble tatt opp synketømmer ved Farriseidet. Avstanden fra Farriseidet til råvannsinntaket for Gopledal vannverk er rundt 2 km. Tilsvarende avstand til råvannsinntaket for VIV er rundt 4,5 km. Figur 1. Viser område for opptak av synketømmer og plassering av råvannsinntak for vannverkene, henholdsvis Gopledal (Larvik) og Vestfold Interkommunal Vannverk (VIV). 6 Roseth, R, Johansen, Ø., Skaalsveen,K og Nytrø, T. E. Bioforsk-Rapport 8(8)

9 2.3 Tømmeropptak og avbøtende tiltak Arbeidene med opptak av synketømmer startet mandag Arbeidene ble startet opp på den østligste lokaliteten kalt akse 1 (figur 2). Før arbeidene startet ble det lagt ut en siltgardin på utsiden av det området der det skulle drives tømmeropptak. Arbeidene på akse 1 ble avsluttet før fellesferien Fra startet arbeidene på de to vestligste lokalitetene kalt akse 6 og akse 7. Også her ble det lagt ut siltgardin på utsiden av området for opptak av tømmer før arbeidene ble startet opp. På disse lokalitetene var det arbeid med opptak av tømmer fram til medio september. Samlet ble det tatt opp ca stokker fra disse tre områdene i løpet av 40 arbeidsdager. Figur 2. Viser områder for oppt ak av synketømmer utført som forberedelse til utfylling Farrisvannet akse 1, akse 6 og akse 7. Figur fra Geovita AS med beskrivelse av fyllingsområder og geotekniske målinger. i Siltgardin ble brukt som avbøtende tiltak på ut siden av områdene hvor det ble utført opptak av tømmer. Figur 3 viser siltgardinen på akse 1 og lett blakket vann på innsiden av gardinen som følge av arbeid med opptak av tømmer Figur 4 viser bunnforholdene i områder med stor forekomst av synketømmer. Ved utlysing av anbudskonkurranseble det forutsatt følgende plan for gjennomføring av opptak av tømmer ved Farriseidet: Fjerning av tømmer starter opp ved akse 1(lengst øst). Det er rundt 100 stokker som skal fjernes her. Deretter flytting til akse 6 (rett ved dam på østsiden). Ogsåher er det rundt 100 stokker som skal fjernes. Siste lokalitet er ved akse 7 (rett ved dam på vestsiden). Her er det ca. 700 stokker som skal fjernes. Roseth, R, Johansen, Ø., Skaalsveen, K og Nytrø, T. E. Bioforsk-Rapport 8(8)

10 Det benyttes kran str. < 100 tonnmeter med rekkevidde 40 m for å hale tømmer opp av vannet. Dykkere stropper tømmer og fester stropper til krankroken. Tømmeret samlespå land slik at eventuell avrenning av mudder på tømmerstokker skjer innenfor siltgardinens utbredelse. Tømmer fjernes av byggherre. Det skal ogsåfjernes annet skrap som ligger på bunnen. Dette heises på land og legges i containere. Byggherre holder containere og bortkjøring av disse. Siltgardin skal monteres rundt ryddeområdene og skal gå fra vannoverflaten og helt ned til bunn. Det forutsettes at gardin monters for akse 1 og at den deretter flyttes til de andre aksene. Gardin skal ikke demonteres/ fjernes før dagen etter at foregående område er ferdig ryddet. Etter at arbeidene med fjerning av tømmer er ferdig, skal dykker sjekke bunnen, om det ligger stokker nedgravd i bunnmassene. Farris er drikkevannskilde for store deler av Vestfold og det er strenge forurensingskrav. Det kreves absorbent som ligger klar ved mobilkran og ca. 20 meter oljelense i beredskap for evt. lekkasje. Byggherre varsler Larvik brannvesenved oppstart. Det vil under arbeidet utføres kontinuerlig e turbiditetsmålinger og vannanalyser. Det er tidligere utført arkeologiske undersøkelser som har avdekket en del funn. Det er ikke registrert funn i område for opptak av tømmer, men det er meldeplikt i henhold til kulturminnelovens bestemmelser om det skulle dukke opp noe. Påtreffes det kulturhistorisk materiale skal arbeidene stansesog byggherre varsles omgående. Det skal utføres dendrostudier av tømmer som tas opp, samt prøvetaking av sedimenter. Figur 3. Viser siltgardin på utsiden av arbeid med opptak av synketømmer ved akse 1. 8 Roseth, R, Johansen, Ø., Skaalsveen,K og Nytrø, T. E. Bioforsk-Rapport 8(8)

11 Figur 4. Viser synketømmer på bunnen av Farris ved Farri seidet (fra Helland 2011). Roseth, R, Johansen, Ø., Skaalsveen, K og Nytrø, T. E. Bioforsk-Rapport 8(8)

12 3. Utstyr og opplegg miljøovervåking 3.1 Miljøbøyer Overvåking av vannkvaliteten i Farris utenfor lokaliteter med opptak av tømmer ble utført ved hjelp av miljøbøyer med multiparameterlogg ere. Utstyret som ble brukt var logger SEBA LogCom-2og multiparametersonde SEBAMPS-D8utstyrt med sonder for turbiditet, ph, ledningsevne, vanntemperatur og vannhøyde. Selve bøyene evar produsert av Tunby fabrikker ASi Spydeberg. Vanntette kasser for plassering av loggere var av typen Pelicase. Bøyeneble utstyrt med varsellys, som ble startet av en fotocelle når det ble mørkt. Ettersyn og rensing av sonder skjedde i hovedsak med 14. dagers intervaller, men det ble gjort forsøk med lengre vedlikeholdsintervaller. Ved feltbesøk burde det alltid vært utført måling med håndholdt turbidimeter (Hanna HI-93703) som referanse for automatiserte målinger av turbiditet. Dette ble kun utført ved et av feltbesøkene. Plasseringav miljøbøyene er vist i figur 5. Farris 1 ble plassert i avstand rundt 100 m fra siltgardin rundt arbeidene ved akse 6 og 7. Farris 2 ble plassert i avstand rundt 100 m fra siltgardin rundt arbeid ved akse 1. Farris 3 ble plassert rundt m fra siltgardinene i retning råvannsinntaket til Gopledal vannverk. Fotografi av plassering er vist i figur 6, 7 og 8. Plassering(EUREF89): Farris 1: , , Farris 2: , , Farris 3: , Figur 5. Viser omtrentlig plassering av milj øbøyer for oppfølging av vannkvalitet under opptak av synketømmer ved Farriseidet. 10 Roseth, R, Johansen, Ø., Skaalsveen,K og Nytrø, T. E. Bioforsk-Rapport 8(8)

13 Figur 6. Viser «Farris 1», plassert utenfor arbeider ved akse 6 og 7. Figur 7. Viser «Farris 2», plassert utenfor arbeider ved akse 1. Roseth, R, Johansen, Ø., Skaalsveen, K og Nytrø, T. E. Bioforsk-Rapport 8(8)

14 Figur 8. Viser «Farris 3», plassert m utenfor fra siltgardiner. 3.2 Sedimentprøver akse 1, 6 og 7 Dykkere tok ut blandprøver av sediment på de tre ulike lokalitetene (figur 9) hvor det ble utført opptak av synketømmer, dvs. akse 1 (utfylling øst), akse 6 (utfylling vest) og akse 7 (utfylling vest). Lokaliteter for uttak av blandprøver av sediment er vist i figu r 2. Sedimentprøvene ble analysert for innhold av organisk stoff, miljøproblematiske metaller, PAH, PCBog total olje hos ALSNorge. Det ble også utført målinger av sedimentets kornfordeling. Figur 9. Viser lokaliteter for uttak av blandprøver av sediment. 12 Roseth, R, Johansen, Ø., Skaalsveen,K og Nytrø, T. E. Bioforsk-Rapport 8(8)

15 4. Nedbør, temperatur og vind Figur 10 viser døgnverdier for nedbør og døgnmiddelverdier for temperatur og vind fra den meteorologiske stasjonen Melsom i Stokke, rundt 25 km fra Farriseidet. Figuren viser observasjoner i perioden fra juni til oktober. Målingeneviste flere store nedbørshendelseri denne perioden med nedbør på fra 20 mm til maksimalt nærmere 60 mm på et døgn. Figur 10. Viser klimadata fra meteorologisk stasjon ved Melsom i Stokke i form av nedbør per døgn, middeltemperatur og midlere vind styrke (data hentet fra Roseth, R, Johansen, Ø., Skaalsveen, K og Nytrø, T. E. Bioforsk-Rapport 8(8)

16 5. Miljøoppfølging resultater 5.1 Farris Turbiditet Miljøbøyen Farris 1 målte en maksimal turbiditet på 12 FTUi løpet av perioden med opptak av tømmer (figur 11). Den høyeste verdien ble målt 2. august. Målinger 5. og 6. august viste ogsåenkelte høye verdier, henholdsvis 10 og 9 FTU. Høyere verdier for turbiditet i slutten av juli samt i begynnelsen av august stemmer bra med at arbeidene med opptak av tømmer ved akse 6 og 7 ble gjennomført i denne perioden. For akse 6 og 7 ble opptaket av synketømmer i hovedsak utført i slutten av juli og i august. De fleste målingene av forhøyet turbiditet ble ogsågjort i den samme perioden. Selv om det ble funnet enkeltmålinger med høyere turbiditet var de fleste målingene på et lavere nivå mellom 0 og 2 FTU. For perioden før oppstart av opptak av tømmer på akse 6 og 7 fram til rundt 10. juli ble det aldri registrert målinger høyere enn 5 FTU. Høyeste verdi på 4,9 FTUble registrert 29. og 30. juni, da det kom 40 mm nedbør på et døgn. Figur 11. Målinger av turbidiet Farris ph Målingene av ph ved Farris 1 viste en variasjon fra ph 6,2 til 7,6 i perioden 11. juni til 20. august (figur 12). Sammenlignet med målingene av ph ved Farris 2 og Farris 3, finner vi ikke 14 Roseth, R, Johansen, Ø., Skaalsveen,K og Nytrø, T. E. Bioforsk-Rapport 8(8)

17 igjen de store døgnvariasjonene i ph knytte t til algeproduksjon midtsommers på denne lokaliteten. Vi er usikre på hvorfor dette skjer, men det kan ha noe med strømningsmønster i innsjøen å gjøre eller vanninntak for kraftprodu ksjon. Dersomvannkvalilteten i dette området domineres av bunnvann med liten algeproduksjon, så kan dette forklare observerte forskjeller mellom stasjonene med hensyn til ph. høye ph-verdiene på dagtid midtsommers for denne lokaliteten. Figur 12. Målinger av ph ved Farris Vanntemperatur Målingene av vanntemperatur ved Farris 1 er vist i figur 13. Ved oppstart av målinger 11. juni varierte temperaturen mellom 10 og 13 C. Ved slutten av måleperioden 20. august var temperaturen rundt 20 C. Figur 13. Målinger av vanntemperatur Farris 1. Roseth, R, Johansen, Ø., Skaalsveen, K og Nytrø, T. E. Bioforsk-Rapport 8(8)

18 5.1.4 Oksygen For Farris 1 ble det ogsåutført målinger av oksygenkonsentrasjon i vannet (figur 14). Ved oppstart måling 11. juni var målt oksygenkonsentrasjon 10,2 mg O 2 /l. Utover sommeren avtok oksygenkonsentrasjonensom en funksjon av høyere vanntemperatur og redusert kapasitet for å løse oksygeni vannfasen. Ved slutten av måleperioden 20. august ble det målt en oksygenkonsentrasjon på 8,1 mg O 2 /l. Det er mulig at målingene viser oksygenkonsentrasjoner som er noe lavere enn det som reelt finnes i vannet, men de relative utslagene er nok riktige. Miljøbøyen ved Farris 1 hadde problemer med sonden som målte ledningsevne, og disse resultatene er følgelig ikke presentert. Figur 14. Målinger av oksygen ved Farris Farris Turbiditet Figur 15 viser målinger av turbiditet for Farris 2 i perioden fra 11. juni til ogmed 5. juli Etter 5. juli var det driftsproblemer og varierende resultater for turbiditet, og disse resultatene er følgelig ikke presentert. Kontrollmålinger med håndholdt turbidimeter viste store avvik i forhold til automatisert måling i perioden etter 5. juli. Presenterte målinger fanger opp den perioden da det ble gjennomført opptak av synketømmer ved akse 1. Med unntak av tre målinger på 6, 21 og 20 FTUkl til 15:30 (vintertid) 29. juni, var målte verdier alltid under 5 FTU, og i mange tilfeller lavere enn 1 FTU. Forhøyede målinger av turbiditet 29. juni skyldes mest sannsynlig utvasking av partikler som følge av intenst regn der det kom 35 mm i løpet av under 3 timer (tabell 1). Det intense 16 Roseth, R, Johansen, Ø., Skaalsveen,K og Nytrø, T. E. Bioforsk-Rapport 8(8)

19 regnet foregikk mellom kl. 12 og 14 (sommertid), noe som stemmer bra med observert økning i turbiditet. Partiklene antas i stor grad å ha blitt tilført via et overvannssystemsom munner ut ved Farriseide ikke langt fra Farris 2. Figur 15. Målinger av turbidiet Farris 2. Tabell 1. Viser blant annet timesnedbør for Melsom i Stokke ( ph Figur 16 viser målinger av ph for Farris 2 i perioden 11. juni til 26. september. Målingene viste at ph varierte mellom 6,6 og 8,8. De høyeste ph-verdiene ble påvist i perioden 23. juli Roseth, R, Johansen, Ø., Skaalsveen, K og Nytrø, T. E. Bioforsk-Rapport 8(8)

20 til 5. august, en periode med antatt stor algeproduksjon i Farrisvannet. Algeproduksjonen bidro til døgnvariasjoner med høy ph om dagen som følge av at tilgjengelig karbondioksid ble brukt til fotosyntese, og mer normal ph om natta når det ikke var fotosyntese. Figur 16. Målinger av ph ved Farris Vanntemperatur Målingene av vanntemperatur ved Farris 2 er vist i figur 17. Ved oppstart av målinger i juni varierte temperaturen mellom 10 og 15 C. I perioden 15. til 22. august ble det målt temperaturer over 20 C, og maksimalt 21 C. Ved slutten av måleperioden 25. september var temperaturen 13 C. I perioder var det større fall i temperaturen over korte tidsrom. Det antas at dette skyldes vindpåvirkning og tilførse l av kaldere vann fra dypere lag i Farris. Figur 17. Målinger av vanntemperatur ved Farris Roseth, R, Johansen, Ø., Skaalsveen,K og Nytrø, T. E. Bioforsk-Rapport 8(8)

21 5.2.4 Ledningsevne Figur 18 viser målt ledningsevne ved Farris 2 i måleperioden fra 11. juni til 25. september. Med et unntak varierer målt ledningsevne mellom 0,030 og 0,035 ms/cm. En ekstra høy ledningsevne på 0,046 ms/cm ble målt rett i etterkant av regnskyll på 35 mm over 3 timer 29. juni. Figur 18. Målinger av ledningsevne ved Farris Farris Turbiditet Figur 19 viser målinger av turbiditet for Farris 3 i perioden fra 11. juni til 25. september. De fleste målingene ligger mellom 0 og 1 FTU. Det er en del målinger mellom 1 og 2 FTU, og noen få som overstiger 2FTU. Maksimalt ble det målt 8 FTU21. juli. Det var også enkeltmålinger med forhøyet turbiditet 22. juni og 22. august. På dagen 22. august var det en ekstrem regnskur hvor det kom 24 mm i løpet av en time. Ogsåfor nedbørhendelsen 29. juni da det kom 35 mm i løpet av tre timer ser vi en klar økning i turbiditet ved Farris ph Figur 20 viser målinger av ph ved Farris 3. Verdiene viste en variasjon fra ph 7 til 9,1. De høyeste verdiene ble funnet i perioden 23. juli til 5. august, tilsvarende som for Farris 2. Den store variasjonen i denne perioden antas å skyldes stor algeproduksjon med stort forbruk av karbondioksid om dagen, og tilhørende økning i ph. Kurven viser noen raske endringer i ph, Roseth, R, Johansen, Ø., Skaalsveen, K og Nytrø, T. E. Bioforsk-Rapport 8(8)

22 blant annet 22. august og 11. september. Det er usikkert hva dette skyldes, men det kan være vann fra dypere lag som periodisk trenger opp mot overflatevannet. Antagelsen forsterkes av at vi ser en sammenfallende reaksjon for vanntemperatur i figur 21. Figur 19. Målinger av turbiditet ved Farris 3. Figur 20. Målinger av ph ved Farris Roseth, R, Johansen, Ø., Skaalsveen,K og Nytrø, T. E. Bioforsk-Rapport 8(8)

23 5.3.3 Vanntemperatur Figur 21 viser målinger av vanntemperaturen ved Farris 3. Den viser omtrent samme forløp som målingene for Farris 2, og de samme raske skiftene i vanntemperatur 23. juni, 28. august og 19. september. Det antas at dette skyldes kaldere vann fra dypere lag som kommer opp mot overflaten. Figur 21. Målinger av vanntemperatur ved Farris Ledningsevne Figur 22 viser målt ledningsevne ved Farris 3. Den har ligget stabilt på mellom 0,028 og 0,032 ms/cm. Figur 22. Målinger av ledningsevne ved Farris 3. Roseth, R, Johansen, Ø., Skaalsveen, K og Nytrø, T. E. Bioforsk-Rapport 8(8)

24 5.4 Visuelle observasjoner Nedbørshendelser og turbiditet Store nedbørshendelser og nedbør med stor intensitet kan skape «naturlig» høy turbiditet Farriseidet som følge av utløp av overvannssystemertil dette området. Knyttet til episoder med stor avrenningsintensitet observerte SVVved Arve Sundbøflere omganger med synlig blakking av Farrisvannet i området utenfor utløpet av overvannssystem ved Farriseidet. Effekten bekreftes ogsåved målinger der det blant annet ble målt forhøyet turbiditet ved miljøbøyer knyttet til ekstrem nedbørshendelse29. juni, da det kom 35mm nedbør i løpet av tre timer. ved Effekt av siltgardin Ved tømmeropptak 26. juni ved akse 1 viser et fotografi (figur 23) en synlig forskjell i vannkvalitet på inn- og utsiden av siltgardinen. Vannet på innsiden er klart mer turbid og det går et klart skille ved kanten av siltgardinen. Dette gir en visuell dokumentasjon av at siltgardinen bidrar til å beskytte Farris mot slamflukt fra anleggsområdet med tømmeropptak. Figur 23. Effekt av siltgardin ved tømmeropptak 26. juni ved akse 1 (Foto: Arve Sundbø). Figur 24 og 25 viser siltgardin ved akse 6 ved befaring 6. september. Bildet viser ingen tydelige forskjeller mellom inn- og utsiden av siltgardinen, men det er usikkert om det var anleggsvirksomhet her denne dagen. 22 Roseth, R, Johansen, Ø., Skaalsveen,K og Nytrø, T. E. Bioforsk-Rapport 8(8)

25 Figur 24. Viser siltgardin ved akse 6 mot utløpet av Farriselva, 6. september. Figur 25. Viser østre innfesting mot land for siltgardin ved akse 6, 6. september. Roseth, R, Johansen, Ø., Skaalsveen, K og Nytrø, T. E. Bioforsk-Rapport 8(8)

26 5.5 Måling med håndholdt turbidimeter Det ble utført bare en omgangmed målinger med håndholdt turbidimeter (Hanna HI-93703) knyttet til vedlikehold av sonder på miljøbøyene. Målingene ble utført 6. september og viste følgende resultater: Farris 1: 0,46 FTU Farris 2: 0,62 FTU Farris 3: 0,64 FTU For Farris 1 og 3 var det bra samsvarmellom håndholdt og automatisk målt turbiditet. For Farris 2 var det et stort avvik, der den automatiske målingen lå vesentlig mye høyere. For Farris 2 har vi derfor valgt å fjerne data for turbid itet samlet inn etter 5. juli, da det tydelig har vært problemer med sonden. Tømmeropptaket for akse 1 (nær Farris 2) ble imidlertid utført i perioden før 5. juli. 5.6 Sedimentanalyser Tørrstoff, totalt organisk karbon og metaller Tabell 2 viser analyseresultater for tørrstoff, totalt organisk karbon og utvalgte metaller for blandprøver av sediment fra akse 1, 6 og 7. Prøven fra akse 7 inneholdt vesentlig mer organisk materiale (22,1 %)enn prøvene fr a akse 1 og 6. Konsentrasjonene av de miljøfokuserte metallene arsen, kadmium, krom, kobber, bly, sink, kvikksølv og nikkel tilsvarte tilstandsklasse I (ubetydelig forurenset) eller II (moderat forurenset) i henhold til KLIFsklassifisering i rapport 97:04. Sedimentet fra akse 7 var noe mer forurenset enn sedimentet fra akse 1 og 6. Tabell 2. Viser analyseresultater for tørrstoff, totalt organisk karbon og utvalgte metaller. Blå farge = klasse I (ubetydelig forurenset), Grønn farge = klasse II (moderat forurenset) Paramete r Enhet Akse 1 Akse 6 Akse 7 Tørrstoff (E) % 31,8 50,5 32,7 TOC % TS 4,68 2,42 22,1 As mg/kg TS 2,24 1,99 7,42 Cd mg/kg TS 0,75 0,76 1,52 Cr mg/kg TS 13,3 16,6 15,9 Cu mg/kg TS 14,4 18,7 47,3 Pb mg/kg TS 22,2 24,2 19 Zn mg/kg TS Hg mg/kg TS <0.20 <0.20 <0.20 Ni mg/kg TS 9,4 9,3 17,6 Al mg/kg TS Fe mg/kg TS Mn mg/kg TS Roseth, R, Johansen, Ø., Skaalsveen,K og Nytrø, T. E. Bioforsk-Rapport 8(8)

27 5.6.2 PAH Tabell 3 viser analyseresultater enkeltstoffer PAH, sum PAH(16) og sum carcinogene PAHi sedimentprøvene fra akse 1, 6 og 7. Analyseresultatene viser at prøvene i hovedsak har et innhold av PAH-forbindelser som tilsvarer tils tandsklassifisering I (Bakgrunn) eller II (God) i henhold til KLIFsveileder 2229:07. For acenaften og fluoranten ble det påvist konsentrasjoner tilsvarende tilstandsklasse III (Moderat) for prøver fra akse 6 og 7. For benso(ghi)perylen ble det påvist en konsentrasjon tilsvarende tilstand sklasseiv (Dårlig) i prøven fra akse 6. SumPAH(16) ligger innenfor tilstandskla sseii (God) for alle sedimentprøvene. Tabell 3. Viser analyseresultater for PAH-forbindelser. Tilstandsklasse er vurdert ut fra KLIF veileder 2229:07. Blå = Bakgrunn, Grønn = God, Gul = Moderat og Orange = Dårlig. Paramete r Enhet Akse 1 Akse 6 Akse 7 Naftalen mg/kg TS < ,024 0,14 Acenaftylen mg/kg TS < ,012 <0.010 Acenaften mg/kg TS < ,018 0,165 Fluoren mg/kg TS < ,018 0,101 Fenantren mg/kg TS 0,032 0,059 0,211 Antracen mg/kg TS 0,018 0,026 0,029 Fluoranten mg/kg TS 0,076 0,207 0,339 Pyren mg/kg TS 0,062 0,146 0,242 Benso(a)antracen^ mg/kg TS 0,016 0,019 0,02 Krysen^ mg/kg TS 0,02 0,052 0,033 Benso(b)fluoranten^ mg/kg TS 0,046 0,084 0,067 Benso(k)fluoranten^ mg/kg TS 0,013 0,022 0,022 Benso(a)pyren^ mg/kg TS 0,018 0,043 0,015 Dibenso(ah)antracen^ mg/kg TS <0.010 <0.010 <0.010 Benso(ghi)perylen mg/kg TS 0,02 0,041 <0.010 Indeno(123cd)pyren^ mg/kg TS 0,018 0,038 <0.010 Sum PAH-16 mg/kg TS 0,339 0,809 1,38 Sum PAH carcinogene^ mg/kg TS 0,131 0,258 0, PCB Det ble ikke påvist PCBi noen av sedimentprøvene (tabell 4). Tabell 4. Viser analyseresultater for PCB. Ble ikke påvist i noen av prøvene. Paramete r Enhet Akse 1 Akse 6 Akse 7 PCB 28 mg/kg TS < < < PCB 52 mg/kg TS < < < PCB 101 mg/kg TS < < < PCB 118 mg/kg TS < < < PCB 138 mg/kg TS < < < PCB 153 mg/kg TS < < < PCB 180 mg/kg TS < < < Sum PCB-7 mg/kg TS n,d. n.d. n.d. Roseth, R, Johansen, Ø., Skaalsveen, K og Nytrø, T. E. Bioforsk-Rapport 8(8)

28 5.6.4 Total olje Tabell 5 viser resultater for total olje. Resultatene indikerer funn av tyngre oljeforbindelser i alle sedimentprøvene med konsentrasjoner fra 240 til 260 mg/kg TS. Disseresultatene vurderes som usikre da humusforbindelser vil gi utslag på analysene av tyngre oljefraksjoner. Påvist konsentrasjon av olje i fraksjon C12-C16for sedimentprøve fra akse 7 antas å kunne være en reell påvisning av oljeforbindelser i sedimentet. Tabell 5. Viser analyseresultater total olje fordelt på ulike fraksjoner. Paramete r Enhet Akse 1 Akse 6 Akse 7 Fraksjon >C10-C12 mg/kg TS <2 <2 <2 Fraksjon >C12-C16 mg/kg TS < Fraksjon >C16-C35 mg/kg TS Fraksjon >C12-C35 mg/kg TS Fraksjon >C35-C40 mg/kg TS Sum >C10-C40 mg/kg TS Kornfordeling Tabell 6 viser kornfordeling for sedimentprøve fra akse 1. Prøven består av silt og fin sand med lite partikler i leirfraksjonen (figur 26). Tabell 7 viser kornfordeling for sedimentprøve fra akse 6 og 7 (figur 27). Tabell 6. Viser kornfordeling for sedimentprøve fra akse 1 26 Roseth, R, Johansen, Ø., Skaalsveen,K og Nytrø, T. E. Bioforsk-Rapport 8(8)

29 Figur 26. Viser kornfordelingskurve for sedimentprøver fra akse 1. Tabell 7. Viser kornfordeling for sedimentprøve fra akse 6 og 7. Roseth, R, Johansen, Ø., Skaalsveen, K og Nytrø, T. E. Bioforsk-Rapport 8(8)

30 Figur 27. Viser kornfordelingskurve for sedimentprøver fra akse 6 og Roseth, R, Johansen, Ø., Skaalsveen,K og Nytrø, T. E. Bioforsk-Rapport 8(8)

31 6. Tidligere undersøkelser av sediment I det følgende er det vedlagt dokumentasjon og tabeller fra tidligere undersøkelser av sediment ved Farriseidet. Dette for sammenligning og vurdering sammen med sedimentprøver fra denne undersøkelsen. Tabell fra SVV2007 «E18 Larvik. Kommund elplan med konsekvensutredning»: Tabell fra SVV2008 «Sedimentprøver i Farrisvannet»: Roseth, R, Johansen, Ø., Skaalsveen, K og Nytrø, T. E. Bioforsk-Rapport 8(8)

32 Kartfesting og beskrivelse av lokaliteter SVV2008: 30 Roseth, R, Johansen, Ø., Skaalsveen,K og Nytrø, T. E. Bioforsk-Rapport 8(8)

33 Tabell og kart Semb og Hjermstad 2008: Roseth, R, Johansen, Ø., Skaalsveen, K og Nytrø, T. E. Bioforsk-Rapport 8(8)

34 7. Sammenfattende vurderinger 7.1 Målinger miljøbøyer Målingene fra Farris 1, 2 og 3 kan indikere at det har skjedd mindre endringer i lokal turbiditet utenfor siltgardin som følge av anleggsarbeid med opptak av synketømmer. Spesielt gjelder dette Farris 1, som syneså ha fått en økt hyppighet av verdier med noe høyere turbiditet i forbindelse med opptak av tømmer. Høyeste enkeltverdi for turbiditet fra Farris 1 var 12 FTU, men det var bare 4 kortvarige episoder med målinger over 5 FTU. For målinger fra alle miljøbøyene synesdet klart at intens nedbør med utvasking av partikler fra overvannsystem med utløp til Farriseide er en viktig årsak til «naturlig» økt turbiditet i dette området. Dette ble ogsåobservert av Arve Sundbø(SVV)knyttet til episoder med intens nedbør. For Farris 2 ble en maksimal turbiditet på 21 FTUpåvist 29. juni. Maksverdienble målt i tilknytning til en nedbørshendelseder det kom 35 mm nedbør i løpet av 3 timer, og hvor det ble observert lokal blakking antatt forårsaket av utløp av overvannssystem. Samlet sett synes arbeidene med opptak av synketømmer å ha gitt mindre effekter turbiditet i Farrisvannet ved Farriseidet. Effektene har vært små og vurderes som uproblematisk for råvannskvaliteten til vannverkene. på 7.2 Sedimentprøver De tre sedimentprøvene fra akse 1, 6 og 7 viste konsentrasjoner av miljøproblematiske metaller tilsvarende tilstandsklasse I eller II (Ubetydelig eller moderat forurenset i henhold til KLIFrapport 97:04). For PAH-forbindelser var bildet omtrent tilsvarend e, der sum PAHfor alle tre prøver tilsvarte tilstandsklasse II, eller «god» tilstand (tilstan dsklassevurdert i henhold til KLIFveileder 2229:07). Noen enkeltkomponenter ble funnet i konsentrasjoner som tilsvarte tilstandsklasse moderat. For en prøve fra akse 6 ble det funnet en konsentrasjon av benzo(ghi)perylen som tilsvarte tilstandsklasse IV (dårlig). Generelt var det noe dårligere sedimentkvalitet ved akse 7 enn ved akse 1 og 6. Dette er også funnet ved tidligere undersøkelser av sediment ved Farriseidet. I en samlet vurdering synes sedimentene på lokaliteter for opptak av synketømmer å ha vært lite til moderat forurenset med hensyn til gjennomførte analyser av miljøproblematiske stoffer. Spredning som følge av anleggsarbeid vil derfor være mindre problematisk enn om sedimentet hadde vært sterkt forurenset. Sammenlignet med tidligere undersøkelser viste disse prøvene lavere innhold av PAH og ingen påvisning av PCB. 32 Roseth, R, Johansen, Ø., Skaalsveen,K og Nytrø, T. E. Bioforsk-Rapport 8(8)

35 Roseth, R, Johansen, Ø., Skaalsveen, K og Nytrø, T. E. Bioforsk-Rapport 8(8)

36 8. Referanser Berge, D. og Tjomsland, T Oppvirvling av bunnslam ved fjerning av synketømmer ved Farriseidet fare for påvirkning av drikke vannsinntakene ved Farris. NIVA-rapport Helland, A Resuspensjonav partikler i vannmasseneved opptak av tømmer. Notat fra Rambøll AS.Notat nr. M-not Holtan, H Vind og strømforhold ved Farrisvannets utløp. NIVA-notat O KLIF Klassifisering av miljøkvalitet forurensningstilsyn, Oslo, 31 s. i ferskvann. SFT-veiledning 97:04, Statens KLIF Veileder for klassifisering av miljøkvalitet i fjorder og kystfarvann. Revidering av klassifisering av metaller og organiske miljøgifter i vann og sedimenter. SFT-veiledning 2229:07. Roseth, R. og Skaalsveen,K Feltundersøkelse i Farrisvannet, Larvik kommune. Undersøkelseav vannkvalitet i Farrisvannet Bioforsk-notat av 7. april Semb, S. I. oghjermstad, L NyE18forbi Farris hva er problemet?foredrag, PDF. SVV E18Larvik. Kommunedelplan med konsekvensutredning. Temarapport Naturressurser vannressurser. Region sør, Utbyggingsavdelingen, mai SVV Sedimentprøver i Farrisvannet. Notat/rapport , med referanse 2008/ utarbeidet av Elisabeth Gundersen 34 Roseth, R, Johansen, Ø., Skaalsveen,K og Nytrø, T. E. Bioforsk-Rapport 8(8)

37 9. Vedlegg Oversikt over vedlegg Nr Emne 1 2 Grenseverdier sediment gitt i TA 2229/2007 Fotografi multiprobesonde med begroing og Farris 3 Roseth, R, Johansen, Ø., Skaalsveen, K og Nytrø, T. E. Bioforsk-Rapport 8(8)

38 Vedlegg 1. Grenseverdier sediment gitt i TA 2229/ Roseth, R, Johansen, Ø., Skaalsveen,K og Nytrø, T. E. Bioforsk-Rapport 8(8)

39 Vedlegg 2. Fotografi multiprobesonde og Farris 3 Roseth, R, Johansen, Ø., Skaalsveen, K og Nytrø, T. E. Bioforsk-Rapport 8(8)