AUGUST 2015 LYSE ELNETT AS

Transkript

1 KONSESJONSSØKNAD NYTT 145 kv KABELANLEGG VED SØMMEVÅGEN I SOLA AUGUST 2015 LYSE ELNETT AS 1

2 Forord legger med dette frem søknad om konsesjon for omlegging og oppgradering av kabelforbindelsen fra Sande transformatorstasjon til endemast nord-vest for krysset Tanangervegen Sola Prestegårdsveg. Tiltaket utløser ikke krav om konsekvensutredning. Bakgrunnen for søknaden er Statens vegvesens utbygning av Rv. 509 Sømmevågen vest og Flyplassvegen. Deler av eksisterende 50 kv forbindelse mellom Sande og Risavika kommer i konflikt med vegutbyggingen, og kablene mellom Sande og endemast, lokalisert vest for krysset Tanangervegen/Sola Prestegårdsveg, må derfor legges om. For å ta hensyn til mulig fremtidig spenningsnivå søkes det konsesjon på 2 sett 1600 mm² AL, PEX 145 kv kabler. Eksisterende endemast kommer i konflikt Statens vegvesens utbygging Rv. 509 Tanangervegen kryss Kolnesvegen/Sola Prestegårdsveg, og må flyttes 130 meter nordvest. Lengde på omsøkt kabeltrase er ca 2,6 km. Søknaden vil bli behandlet av Norges vassdrags- og energidirektorat (NVE) i henhold til gjeldende lovverk, og søknaden vil bli lagt ut på nettsidene Høringsuttalelser til søknaden sendes NVE på følgende adresse merket «Nytt 145 kv kabelanlegg ved Sømmevågen i Sola». Norges vassdrags- og energidirektorat Postboks 5091 Majorstua 0301 Oslo Eller på følgende e-post adresse: nve@nve.no Send gjerne en kopi av uttalelsen direkte til. Eventuelle spørsmål til søknaden kan rettes til Børre Dybesland i. Kontaktinformasjon: Børre Dybesland, tlf: , borre.dybesland@lyse.no Søknaden og informasjon om finnes på Torbjørn Johnsen Adm.direktør 2

3 Innholdsfortegnelse: Forord Sammendrag Generelle opplysninger Konsesjonssøker Søknadens omfang Anleggets beliggenhet Gjeldende konsesjoner og samtidige søknader Spesifisering av nødvendige tillatelser fra offentlige myndigheter etter annet lovverk: Generelt Lov om planlegging og byggesaksbehandling (2008) Forskrift om konsekvensutredninger (2009) Oreigningslova (1959) Lov om kulturminner (1978) Lov om forvaltning av naturens mangfold (2009) Lov om forurensninger og om avfall (1983) Lov om motorferdsel i utmark og vassdrag (1977) Lov om arbeidsmiljø, arbeidstid, stillingsvern, mv. (2005) Tillatelser Eier- og driftsforhold Fremdriftsplan Utførte forarbeider Varsling av grunneiere, forvaltingsorganer og andre interessenter Alternative løsninger Utførte konsekvensanalyser angående skadevirkninger av anlegget Beskrivelse av anlegget Systemmessig begrunnelse Dagens situasjon Beskrivelse av hva som ønskes bygget Nødvendig høyspennings apparatanlegg Alternative løsninger Systemløsninger

4 4.6 Sikkerhet og beredskap Sikkerhet mot flom og skred Teknisk/økonomisk vurdering Investeringskostnader Drifts- og vedlikeholdskostnader Nett-tap Avbruddskostnader Estimat av endrede flaskehalskostnader Forskuttering av reinvestering Virkninger for miljø, naturressurser og samfunn Arealbruk Bebyggelse og bomiljø Magnetfelt Beregninger av EMF fra omsøkt kabel Regelverk og retningslinjer Infrastruktur og bianlegg Friluftsliv og rekreasjon Landskap og kulturminner Naturmangfold Jordbruk og skogbruk Samfunnsinteresser Luftfart og kommunikasjonssystemer Utslipp og forurensning Avbøtende tiltak Offentlige og private tiltak Innvirkning på private interesser Referanser Vedlegg Vedlegg 1: Kart Vedlegg 2: Svar fra offentlig myndighet Uttalelse fra Sola kommune Uttalelse fra fylkesmannen Uttalelse kulturminneavdelingen i Rogaland fylkeskommune

5 10.3 Vedlegg 3: Ny endemast Vedlegg 4: Grunneierliste Vedlegg 5: Eiendomsplassering Vedlegg 6: Kostnadskalkyle Altnernativ Midlertidig omlegging Alternativ 1 omsøkt alternativ

6 1 Sammendrag søker konsesjon for omlegging og oppgradering av kabelanlegg, og tilhørende endemast, fra Sande transformatorstasjon til endemast nord-vest for krysset Tanangervegen Sola Prestegårdsveg. Kabelforbindelsen er del av 50 kv forbindelsen mellom Sande og Risavika. Eksisterende kabler mellom Sande transformatorstasjon og eksisterende endemast, kommer i konflikt med Statens vegvesens utbyggingsprosjekter Rv. 509 Sømmevågen vest og Flyplassvegen og Rv. 509 Tanangervegen kryss Kolnesvegen/Sola Prestegårdsveg, og må i den forbindelse legges om. Endemast må flyttes 130 m lenger nord-vest i samme linjetrase. For å ta hensyn til fremtidig 132 kv spenningsnivå i området, erstattes eksisterende 50 kv kabler med nye 145 kv kabler for hele kabelstrekket. Kablene vil bli driftet på 50 kv inntil videre. Det søkes konsesjon på 2 sett 1600 mm² AL, PEX 145 kv kabler, mellom Sande transformatorstasjon og ny endemast nord-vest for krysset Tanangervegen/Sola Prestegårdsveg. 6

7 2 Generelle opplysninger 2.1 Konsesjonssøker Konsesjonssøker er, Breiflåtveien 18, Mariero, 4017 Stavanger. Org.nr: Kontaktperson: Børre Dybesland er en del av Lyse konsernet og er Sør-Rogaland og Midtre Ryfylkes lokale nettselskap. Lyse Elnett AS har ansvaret for utbygging, drift og vedlikehold av strømnettet i denne regionen. Nettselskapet overfører strøm til både private- og bedriftskunder, og har ca nettkunder. Hovedlokasjonen til Lyse Elnett AS er på Tronsholen i Sandnes. 2.2 Søknadens omfang Lyse Elnett søker herved om følgende tillatelser: I. Konsesjon på anlegg, i henhold til energiloven 3-1, for bygging og drift av nye 145 kv kabler fra Sande transformatorstasjon til endemast ved krysset Tanangervegen /Sola Prestegårdsveg, Sola kommune, Rogaland fylke, inkludert tilhørende ny endemast. II. Ekspropriasjonstillatelse i medhold av lov av 23 oktober 1959 nr 3 (Oreigningsloven). Ekspropriasjonstillatelsen skal omfatte følende rettigheter: Erverving av alle nødvendige rettigheter for bygging og drift av 145 kv kabelanlegg nevnt i punkt I, herunder også rettigheter til oppføring av ny endemast. III. Tillatelse til å påbegynne bygging av det omsøkte anlegg før eventuelt skjønn er holdt, i henhold til oreigningsloven Anleggets beliggenhet Kabeltraséen ligger ved Sømmevågen i Sola kommune, Rogaland fylkeskommune. Se Figur 1. Kart med nøyaktig kartfesting av trase kan ses i Begrenset vedlegg [1], figur 1. Figur 1 Anleggets beliggenhet. Trase markert med grønn. 7

8 2.4 Gjeldende konsesjoner og samtidige søknader I forbindelse med en konsesjonssøknad for 420 kv Lyse Stølaheia, vil på sikt søke om etablering av 132 kv i Stølaheia. Dette vil legge til rette for ombygging til 132 kv i nettet i Sola. 2.5 Spesifisering av nødvendige tillatelser fra offentlige myndigheter etter annet lovverk: Generelt Søknad om anleggskonsesjon for kraftoverføringsanlegg søkes i medhold av energiloven. I det påfølgende gis det en kort beskrivelse av forholdet til det mest sentrale lovverket (utover nevnte lover) ved gjennomføringen av tiltaket. Annet lovverk som ikke omfattes spesifikt i denne oversikten vil naturligvis legges til grunn og etterkommes i den grad det er relevant for hele eller deler av virksomheten Lov om planlegging og byggesaksbehandling (2008) For anlegg for overføring eller omforming av elektrisk energi som nevnt i energiloven 3-1 tredje ledd gjelder bare kapittel 2 og 14 i lov om planlegging og byggesaksbehandling. Kapittel 2 omhandler krav om kartgrunnlag, stedfestet informasjon mv, mens kapittel 14 omhandler konsekvensutredninger for tiltak og planer etter annet lovverk. Dette medfører at det for anlegg som nevnt i denne søknad ikke stilles krav til reguleringsplan eller byggesaksbehandling Forskrift om konsekvensutredninger (2009) Visse typer søknader om anleggskonsesjon for kraftoverføringsanlegg omfattes av forskrift om konsekvensutredninger, som er en forskrift til plan- og bygningsloven. Forskriften opererer med to typer tiltak. Tiltak som er listet opp i 2 og vedlegg I skal alltid utredes i samsvar med regelverket om konsekvensutredninger, og det skal utarbeides en melding og en konsekvensutredning. For kraftoverføringsanlegg i forskriftens 3 og vedlegg II, skal det i hvert enkelt tilfelle vurderes om det planlagte anlegget utløser krav om melding og konsekvensutredning, jf. kriterier beskrevet i forskriftens 4 [2] Konsesjonssøkt tiltak er vurdert etter følgende to punkter: Tiltak som faller inn under 2 og vedlegg I er kraftledninger og jord- og sjøkabler med spenning 132 kv eller høyere og en lengde på mer enn 15 km. Ved fornyelse og opprustning av eksisterende anlegg gjelder formelt sett de samme krav som for nyanlegg, jf. pkt. 35 i vedlegg I. Skal en jord-/sjøkabel fornyes må den meldes og konsekvensutredes dersom den har en lengde på mer enn 15 km i ny trase og spenningsoppgraderingen i seg selv er på 132 kv eller høyere. Da søknaden ikke omfatter nett av nevnte størrelse vurderes det at tiltaket ikke faller inn under forskriftenes virkeområde Oreigningslova (1959) Ekspropriasjon Ved bygging av energianlegg som krever anleggskonsesjon etter energiloven 3-1, må tiltakshaver skaffe nødvendig grunn og rettigheter for anleggene. Det kan enten skje gjennom frivillige avtaler eller ved ekspropriasjon. I alminnelighet bør det gjøres forsøk på å komme frem til minnelige avtaler med berørte grunneiere og rettighetshavere før det søkes om ekspropriasjon etter oreigningsloven 2 [3]. 8

9 For å sørge for nødvendig fremdrift søkes det om ekspropriasjon samtidig som det søkes konsesjon for tiltaket. Forhåndstiltredelse NVEs vedtak om samtykke til ekspropriasjon kan gjennomføres ved en etterfølgende skjønnssak for domstolene. Tiltakshaver har ett års frist til å begjære skjønn, jf. Oreigningslova 16. Dersom det er behov for å sette i gang byggearbeidene før skjønn er avholdt, kan tiltakshaver søke om forhåndstiltredelse etter oreigningslova 25 [3]. For å sørge for nødvendig fremdrift søkes det om forhåndstiltredelse samtidig som det søkes konsesjon for tiltaket Lov om kulturminner (1978) For anlegget kan kulturminnemyndigheter kreve gjennomført nærmere undersøkelser av trase før gjennomføring, jf. 9 i lov om kulturminner. 9. Undersøkelsesplikt m.v. Ved planlegging av offentlige og større private tiltak plikter den ansvarlige leder eller det ansvarlige forvaltningsorgan å undersøke om tiltaket vil virke inn på automatisk fredete kulturminner på en måte som nevnt i 3 første ledd, jfr. 8 første ledd. Omsøkt trase går igjennom flere fornminnefelt. Statens vegvesen har utarbeidet konsekvensutredning i forbindelse med vegutbyggingen i Sømmevågen. Nødvendige undersøkelser av kulturminner er ivaretatt av Statens vegvesen med unntak av siste delstrekning inn mot Sande transformatorstasjon som er ivaretatt av. Se kapittel 5.6 for ytterligere informasjon. Det vises også til uttalelse fra Rogaland fylkeskommune, se kapittel 3.1 og vedlegg Lov om forvaltning av naturens mangfold (2009) Lov om forvaltning av naturens mangfold har følgende formålsparagraf: 1. (lovens formål) Lovens formål er at naturen med dens biologiske, landskapsmessige og geologiske mangfold og økologiske prosesser tas vare på ved bærekraftig bruk og vern, også slik at den gir grunnlag for menneskenes virksomhet, kultur, helse og trivsel, nå og i fremtiden, også som grunnlag for samisk kultur. På oppdrag fra Statens vegvesen er det utarbeidet en rapport som tar for seg konsekvenser for biologisk mangfold ved vegutbyggingen i Sømmevågen. Omsøkt tiltak vil ikke ha konsekvenser ut over det som allerede er utredet i forbindelse med Statens vegvesen sine prosjekter i området. Se også kapittel 5 om virkninger for miljø, naturressurser og samfunn for en nærmere beskrivelse av forholdet til landskap, biologisk mangfold, etc Lov om forurensninger og om avfall (1983) Gjennomføring av anleggsarbeidet vil forholde seg til lov om forurensninger og om avfall, slik at eventuell forurenset grunn som avdekkes gjennom anleggsarbeidet vil håndteres og eventuelt deponeres i henhold til gjeldende regelverk. 9

10 2.5.8 Lov om motorferdsel i utmark og vassdrag (1977) Gjennomføring av tiltaksområdet vil ikke medføre behov for motorferdsel i utmark. 3 gir i utgangspunktet et generelt forbud, men 4 i lov om motorferdsel i utmark og vassdrag fritar arbeid i tilknytning til drift av elektriske ledningsanlegg fra lovens generelle forbud Lov om arbeidsmiljø, arbeidstid, stillingsvern, mv. (2005) Tiltaksområdet medfører ingen spesielle utfordringer ved gjennomføring av det omsøkte anlegget. Lyse Elnett AS legger stor vekt på sikkerhet, helse og arbeidsmiljø (SHA), og det vil utarbeides dokumentasjon og rutiner for anleggsgjennomføring i henhold til gjeldende arbeidsmiljølovgivning, som sikrer disse forholdene på en tilfredsstillende måte Tillatelser Gjennomføring av det omsøkte tiltaket krever ingen ytterligere, offentlige eller private tillatelser, som er kjent for søker på det nåværende tidspunkt. 2.6 Eier- og driftsforhold skal eie og drifte de omsøkte kablene. Kablene legges delvis under gang- og sykkelvei eid av Statens vegvesen. vil eie kabeltraseen, men Statens vegvesen eier grunnen. 2.7 Fremdriftsplan Fremdriften er avhengig av nødvendige tillatelser fra offentlige myndigheter, men planlagt fremdrift for etablering av trase (OPI-kanal) og trekking av kabler er som følger: August 2015 Vår /2016 Vår 2016 Høst 2016 Innsending av konsesjonssøknad til NVE Oppstart anleggsarbeider Statens vegvesen - legging av OPI-kanal Konsesjon forventet av NVE Trekking av kabler og bygging av ny av mast Idriftsettelse endelig løsning 3 Utførte forarbeider 3.1 Varsling av grunneiere, forvaltingsorganer og andre interessenter Berørte grunneiere blir varslet i forbindelse med Statens vegvesen sine veiprosjekter i området. Grunneiere i området rundt Sande transformatorstasjon varsles av. Grunneierliste kan ses i kapittel 10.4, mens eiendomsplassering vises i kapittel Som en del av forarbeidene har Sola kommune, Fylkesmannen i Rogaland, og Kulturminneavdelinga i Rogaland blitt kontaktet og informert om konsesjonssøknaden. Uttalelser fra de nevnte forvaltningsorganer er vist i sin helhet i kapittel Sola kommune ønsker at kommunalteknikk og Statens vegvesen blir tatt med i detaljplanlegging av ledningsanlegg langs Tanangervegen-/ Flyplassvegen for å samordne plassering av nye høyspentkabler i forholdt til nytt VA anlegg og ny firefelts veg. Kommunalteknikk skal ha planene til gjennomsyn i god tid før anleggsstart", dvs 6 til 8 uker før anleggsstart. 10

11 Fylkesmannen i Rogaland kan ikke se at anleggsarbeidet skulle ha noen vesentlige skadevirkninger på natureller forurensingsforholdene, under forutsetningen om at kabelen legges i vegfylling eller i nær tilknytning til anlegget. Det uttales videre at arbeidene heller ikke synes å ha vesentlige virkninger for beredskapsforholdene. Kulturavdelingen ved Rogaland Fylkeskommune kan opplyse om at den planlagte kabeltraseen vil krysse flere automatiske freda kulturminnefelt. Traséen vil gå gjennom to kulturminnefelt (id og 44566) mellom Sande transformatorstasjon og Sømmevågen øst. Videre vil traseen langs Sømmevågen krysse to automatiske kulturminnefelt (id og ), og ved Kolnesvegen er det også to automatiske freda kulturminnefelt. De automatiske freda kulturminnefeltene ved Sømmevågen har fått dispensasjon, men man må vente til de arkeologiske utgravningene er ferdige. Kulturminnefeltene ved Kolnesvegen har også fått dispensasjon, men siden veiutbygningsplanen ikke er vedtatt enda, oppfylles ikke kravene til dispensasjon og må inntil videre regnes som freda kulturminner. De to automatiske freda kulturminnefeltene (id og 44566) mellom Sande transformatorstasjon og Sømmevågen øst var utenfor området som ble ivaretatt av Statens vegvesen. Lyse Elnett søkte Fylkesmannen i Rogaland om dispensasjon fra kulturminnelovens 8, 1. ledd. Søknad ble innvilget under forutsetning av arkeologisk overvåking i brev fra riksantikvaren av vil informere Statnett om de nye 145 kv kablene i henhold til FoS 14 (Forskrift om systemansvaret i kraftsystemet) [4] og Statnett sin veileder til FIKS (Funksjonskrav i kraftsystemet) [5]. 11

12 3.2 Alternative løsninger Eksisterende kabler fra Sande transformatorstasjon kommer i konflikt mellom Statens vegvesens utbygning i Sømmevågen, og kablene må legges om. Alternative traseer som er vurdert, men ikke omsøkt (Figur 2): Omlegging/skjøting av eksisterende kabler der hvor det er direkte konflikt med ny vegtrase. Alternativ kabeltrase for nye 145 kv kabler. Trase følger vegtrase (Sentrumsvegen Flyplassvegen) frem til kryss Tanangervegen/Flyplassvegen. I dette alternativet vil kabeltraseen følge en smal gårdsveg nordover langs Sømmevågen, for deretter å vende vestover og følge Sola Prestegårdsveg frem til Tanangervegen og endemast. Figur 2 Vurderte traseer. Blå linje angir vurdert trase, oransje linje angir trase ved omlegging av eksisterende trase, mens grønn linje angir omsøkt trase. I alternativ omlegging/skjøting av eksisterende kabler må gamle oljekabler skjøtes med nye plastisolerte kabler. Dette er en løsning som ikke er ønskelig å drifte og vedlikeholde over lang tid, på grunn av høyere risiko for feil. Det er også en risiko for at eksisterende kabler blir skadet i forbindelse med omlegging/skjøting. Dette alternativet byr videre på utfordringer gjennom anleggsperioden med sannsynlighet for skader i ytterkappe. Løsningen kan medføre økt feilsannsynlighet, samtidig som alternativet ikke er en løsning for fremtiden. Alternativ kabeltrase griper inn i områder som ikke er berørt av vegutbyggingen. Alternativet vil dermed berøre flere grunneiere og påvirke et større område hva gjelder biologisk mangfold og kulturminner. Videre 12

13 er Sola Prestegårdsveg en smal gårdsveg, og under ombygging vil tilgang til bebyggelse langs vegen bli begrenset. Traseen er også noe lengre enn omsøkt alternativ. 3.3 Utførte konsekvensanalyser angående skadevirkninger av anlegget Kabeltraseen følger eksisterende kabeltrase, ny gang/sykkelveg trase og eksisterende gassledningstrase, og vil dermed ikke medføre konsekvenser for miljø og biologisk mangfold ut over de skadevirkninger vegutbyggingene medfører, eller allerede berørte områder. Det vises til følgende dokumenter utarbeidet av eller på oppdrag fra Statens vegvesen: Rv 510 Sømmevågen vest Flyplassvegen, Konsekvensutredning [6]. Vegtiltak ved Sømmevågen, Konsekvenser for biologisk mangfold [7]. Reguleringsbeskrivelse med bestemmelser og konsekvensutredning, Rv 509, kryss Sømmevågen og Flyplassvegen [8]. Rapportene over påpeker til dels store konsekvenser for kulturminner og biologisk mangfold. 13

14 4 Beskrivelse av anlegget Det omsøkte anlegget er en omleggelse og oppgradering av kabeltraseen fra Sande transformatorstasjon til endemast ved krysset Tanangervegen/Sola Prestegårdsveg, på 50 kv forbindelsen Sande Risavika. Kabelforbindelsen klargjøres for 132 kv systemspenning. I tillegg må endemasten flyttes, og ny endemast etableres 130 m lenger nordvest i samme linjetrase. Prosjektet er en konsekvens av Statens vegvesens utbygginger i Sømmevågen vest, Flyplassvegen og Tanangervegen. Se vedlegg 2: Enlinjeskjema i Begrenset vedlegg [1]. Figur 3 Sande transformatorstasjon (COWI AS). Eksisterende kabelforbindelser i Sømmevågen består av 2 parallelle sett med oljekabler fra 1965, samt et sett med plastisolert kabel fra Se figur 1 i Begrenset vedlegg [1] for beliggenhet av eksisterende trase. For en mer fremtidsrettet løsning konsesjonssøkes 2 stk PEX kabler med 145 kv merkespenning. Kablene vil bli driftet på 50 kv inntil det øvrige nettet er oppgradert til 132 kv. Det omsøkte alternativet vil bruke den sørligste eksisterende kabeltraseen fra Sande til Sentrumsvegen og nordover langs Sentrumsvegen. Langs Flyplassvegen legges kabelen under gang- og sykkelvei på nordsiden av veien. Der det i dag er rundkjøring mot Tanangervegen (Figur 4) vil det bli bygget et to-plan trompetkryss med avkjøring i innerkurven, og kabeltraseen vil bli liggende på yttersiden av denne [8]. Kabeltraseen følger nordsiden av Tanangervegen, opp til krysset Tanangervegen/Sola Prestegårdsveg. Her krysser kabelen Tanangervegen og termineres i ny endemast lokalisert mellom Kolnesvegen og Tanangervegen. 14

15 Figur 4 Rundkjøring og Flyplassvegen til venstre og nedover, og Tanangervegen til høyre. Kablene forlegges i OPI-kanal. Arbeider i forbindelse med legging av OPI kanaler koordineres mot Statens vegvesens gravearbeider. Kablene trekkes i etterkant. 4.1 Systemmessig begrunnelse Bakgrunnen for tiltaket er Statens vegvesen utbygging av Flyplassvegen og Tanangervegen ved Sømmevågen. Den utvidete veibanen vil komme i konflikt med eksisterende kabelanlegg og kabelforbindelsen må derfor flyttes. Eksisterende spenningsnivå for forbindelsen er 50 kv, men på bakgrunn av vurderinger beskrevet i gjeldende kraftsystemutredning for Sør- Rogaland , skal det installeres 145 kv materiell hvor dette er mulig, derfor er valgt spenningsnivå for omsøkte kabler 145 kv. I følge kraftsystemutredningen for Sør-Rogaland er det flere samferdsels- og utbyggingsprosjekter på Nord-Jæren som krever omlegging av kabel, kabling av linjer og oppgradering av transformatorytelse. Tiltakene ønskes utført uavhengig av last scenario, men tidspunkt for investering kan justeres som følge av progresjon til samferdselsprosjektene og faktisk lastutvikling. For prosjektet i Sømmevågen sier gjeldende kraftsystemutredning følgende: Statens Vegvesen sitt prosjekt «Transportkorridor Vest» som strekker seg fra Sømmevågen ved Sola flyplass til E39 ved Finnestad i Randaberg kommune gir muligheter for synergier for infrastrukturprosjekter, der Lyse Elnett akter å legge 132 kv kabler der hvor det er hensiktsmessig for å kunne fornye og forsterke «Solaringen» som består av transformatorstasjonene Sande, Risavika og Båtstad, som får dobbeltsidig mating fra sentralnettspunktene Bærheim og Stølaheia. Kablene tas i bruk på 50 kv spenningsnivå frem til 132 kv er etablert i sentralnettspunktene. I sammenheng med den planlagte forbindelsen Lyse Stølaheia vil det på sikt omsøkes etablering av 132 kv i Stølaheia. Dette vil i stor grad legge til rette for ombygging til 132 kv i nettet i Sola Dagens situasjon Dagens regionalnett i området består av 50 kv forbindelsene Bærheim Sande Risavika Båtstad Stølaheia, med sentralnettstilknytning i Bærheim og Stølaheia (300 kv), se Vedlegg 2: Enlinjeskjema i 15

16 Begrenset vedlegg [1]. Mellom Sande og Risavika er deler av forbindelsen lagt i kabel. Kabelforbindelsen består av et sett med oljekabler fra 1965, samt et sett med plastisolert kabel fra I disse forbindelsen er det innskutt midlertidige kabler for å tilrettelegge for anleggsarbeidet i Sømmevågen, ref NVE Eksisterende overføringskapasitet på kablene er 275 og 600 A, og legger begrensninger for driften av «Sola-nettet». 0-alternativet Oljekablene i eksisterende trase er lagt i 1965 og den økonomiske levetiden er utløpt. Oljekablene i den eksisterende traseen fungerer i dag uten nevneverdige problemer og ville kunne ha fungert tilfredsstillende en tid fremover. Likeledes er den plastisolerte kabelen i god stand. Dersom ikke omsøkt tiltak gjennomføres, må eksisterende forbindelser legges om og skjøtes der kablene kommer i konflikt med den nye vegtraseen. Under anleggsperioden er det stor sannsynlighet for skader i ytterkappe på kablene. Videre vil skjøting av oljekablene medføre økt risiko for feil i forbindelse med kabelskjøtene. Dersom det omsøkte tiltaket ikke gjennomføres vil det medføre økt sannsynlighet for feil i ettertid, og tilsvarende økte driftskostnader og avbruddskostnader. Nullalternativet innebærer at det investeres i et nett hvor man bidrar til høyere feilsannsynlighet, og som ikke er fremtidsrettet med tanke på overgang til 132 kv. Figur 2 i Begrenset vedlegg [1] viser trase for 0-alternativet. Grøfte-snitt av 0-alternativ vises i Figur 5 under. Figur 5: Grøftesnitt 0-alternativ. Midlertidig løsning Som følge av Statens vegvesen sin utbyggingsplan, vil det være nødvendig å gjennomføre en midlertidig omlegging av kablene, for ikke komme i konflikt med vegutbyggingen i anleggsfasen. Dette er allerede utført, ref NVE Midlertidig løsning avviker fra 0-alternativet ved at man kobler ut den ene oljekabelen, og skjøter 1 stk oljekabel samt eksisterende PEX kabel. Total overføringskapasitet reduseres fra 550 A til 275 A. En midlertidig redusert overføringskapasitet er vurdert som akseptabelt for en kortere periode. 16

17 4.2 Beskrivelse av hva som ønskes bygget Det søkes konsesjon på 2 sett med 3x1x1600 mm² AL, PEX isolert kabel, på forbindelsen Sande - Risavika. Merkespenning er 145 kv, men kablene vil bli driftet på 50 kv inntil videre. Lengden på traseen er 2625 m. Forbindelsen mot Risavika går over i luftledning FeAl 240, i endemast nord-vest for krysset Tanangervegen/Sola Prestegårdsveg. Ny endemast etableres 130 meter nordvest for eksisterende endemast, i eksiterende ledningstrase, se Figur 6 for plassering. Figur 6 Plassering av ny mast Ny mast vil bli tilsvarende den som vist på bilde i Figur 7. Masten avviker fra eksisterende mastetyper på traseen. 17

18 Figur 7 Ny endemast Kablene forlegges i OPI kanal. For deler av strekningen vil kablene ha felles føring med 22 kv. OPI-kanalen vil være 1740 x 350 mm, med en overdekning på 800 mm, bestående av 18 Ø160mm rør. Se Figur 8 for tverrsnitt av OPI kanal i Tanangervegen. Beregnet overføringskapasitet for kablene er ca 900 A pr kabelsett. 18

19 Figur 8 Grøftesnitt for omsøkt alternativ 4.3 Nødvendig høyspennings apparatanlegg Kablene termineres i eksisterende bryterfelt i Sande transformatorstasjon. Det vil være behov for mindre tilpassinger i transformatorstasjon, blant annet utskifting av strømtransformatorer. På lengre sikt vil det være behov for oppgradering av bryteranlegg i både Sande og Risavika transformatorstasjoner for å nyttiggjøre seg overføringsevnen på de nye kablene. 4.4 Alternative løsninger Følgende alternative løsninger er vurdert: 0-alternativet: Kablene flyttes og skjøtes der de kommer i konflikt med vegutbyggingen. Alternativ 1: Omsøkt alternativ. 2 stk 145 kv kabler fra Sande transformatorstasjon til ny endemast, hvor kabeltrase i hovedsak følger eksisterende kabeltrase og trase for gang/sykkelveg. Alternativ 2: Alternativ kabeltrase. Teknisk løsning som alternativ 1, men med en nordlig kabeltrase fra kryss Tanangervegen/Flyplassvegen. Se også kapittel 3.2 for nærmere beskrivelse av alternativer som ikke er omsøkt. Se kapittel 4.8 for teknisk/økonomisk vurdering av 0-alternativet og omsøkt alternativ. For alternativ 2 er en annen delstrekning vurdert, mens øvrig teknisk løsning er lik. Alternativ 1 og 2 har samme trase frem til rundkjøring/kryss Tanangervegen/Flyplassvegen. Traseen i alternativ 1 følger Tanangervegen videre nordvest over før den krysser Tanangervegen og følger eksisterende ledningstrase frem til endemast. Traseen i alternativ 2 følger Sømmevågen nordover, for deretter å følge Sola Prestegårdsveg nordover og deretter vestover til den krysser Tanangervegen. Videre følger traseen eksisterende ledningstrase frem til endemast. Omsøkt alternativ medfører ikke flere berørte parter 19

20 (grunneiere) enn de som allerede er berørt i forhold til Statens vegvesens planer. Dersom alternativ trase (alternativ 2) velges, vil flere grunneiere berøres av utbyggingen. Sola Prestegårdsveg er en smal gårdsveg, og det vil i anleggsperioden være problematisk med tilkomst til boligene langs vegen. Det er kun fremskaffet kostnader for 0-alternativet og alternativ 1, da ulempene ved alternativ 2 gjør alternativet uaktuelt. 0-alternativet innebærer å flytte og skjøte kablene der de kommer i konflikt med vegutbyggingen. Løsningen medfører flere ulemper sammenlignet med omsøkt alternativ. Økt sannsynlighet for feil pga flere skjøter Økte drifts, - og vedlikeholdskostnader Fare for skade i ytterkappe på kabel i anleggsperioden Høyere tap og begrensinger i overføring, pga lavere tverrsnitt Forbindelsen er ikke klargjort for fremtidig 132 kv spenningsnivå 4.5 Systemløsninger De konsesjonssøkte kablene har 145 kv merkespenning, for å ta hensyn til fremtidig 132 kv systemspenning i området. Kablene vil ha en overføringskapasitet på ca. 900 A, og forbindelsen Sande Risavika vil ikke lenger være begrensende i driften av «Sola-nettet». Konsesjonssøkt løsning vil øke fleksibiliteten i nettet. Ved at kablene er dimensjonert for 132 kv systemspenning, legger valgt systemløsning til rette for forventet forbruk og produksjon i området, jf. utførte effektprognoser. Investering i 132 kv kabler er en fortsettelse på vegen mot 132 kv i «Sola-nettet». Når de nye kablene er på plass, vil eksisterende oljekabler tømmes for olje, plugges og fjernes der de blir tilgjengelige i forbindelse med vegutbyggingen. Anlegget følger Statnetts veileder om funksjonskrav i kraftsystemet (FIKS) [4]. Kabelanlegget skal dimensjoneres for å tåle de strømmer og spenninger som kan oppstå i nettet. Kablene legges i OPI-kanal med felles føring med 22 kv og fiber på deler av strekningen. Det legges 6 ekstra trekkerør. Bruk av OPI-kanal gir en fleksibel løsning med hensyn til å sikre anlegget mot skader i anleggsperioden og et evt. fremtidig behov for legging av nye kabler. 4.6 Sikkerhet og beredskap Den omsøkte løsning vil øke forsyningssikkerheten og øke fleksibiliteten i nettet i forhold til dagens situasjon. De nye kablene vil ha høyere overføringskapasitet og lavere feilsannsynlighet enn eksisterende kabler. Statens vegvesen har gjort beregninger med tanke på flom, uvær, skred o.l. Robustheten av veganlegget er vurdert av Statens vegvesen, og tiltak mot flom er prosjektert [6]. Den nye kabeltraseen vil ikke trenge ytterligere beregninger. Kablene legges i OPI kanal. Ved forlegning i OPI kanal vil kablene være mer beskyttet mot ytre påvirkninger, og skader, enn forlegning i grøft. Videre er forlegning i OPI kanal en fordel dersom det blir behov for å trekke ny kabel, ved en evt. feil. Man unngår graving og kan isteden trekke ny kabel direkte i kanalen. 20

21 4.7 Sikkerhet mot flom og skred Se Statens vegvesens rapport [6]. 4.8 Teknisk/økonomisk vurdering Nullalternativet innebærer at man gjør tiltak på et spenningsnivå hvor man i fremtiden vil oppgradere til 132 kv. Videre vil omlegging og skjøting av kablene, medføre et nett med høyere risiko for feil og driftsproblemer i ettertid. Alternativet vil også by på utfordringer i byggefasen, i forbindelse med ivaretakelse av driftssikkerheten igjennom ombyggingsfasen. Gjennomføres nullalternativet vil det uansett bli nødvendig med en utskifting av kablene ved overgang til 132 kv systemspenning i Sola-nettet eller ved endt levetid på kablene. Omsøkt alternativ forskutterer en investering i 132 kv nettet. Oppdaterte effektprognoser for Sola-nettet indikerer at en oppgradering av 50 kv nettet i området, vil være sannsynlig innen en 10-års periode. Differansen mellom å velge 145 kv merkespenning på kablene kontra 50 kv er liten sammenlignet med kostnadene for å foreta en nyinvestering om få år. Sammenlignet med nullalternativet vil alternativ 1 gi økt overføringskapasitet i dagens nett, redusert feilsannsynlighet, lavere drift og vedlikeholdskostnader, økt driftssikkerhet, samtidig som alternativet klargjør for en overgang til 132 kv. Ved å utføre oppgradering til 132 kv nå, slipper man graving i to omganger med de besparelser og fordeler det medfører for infrastruktur og beboere Investeringskostnader Tabell 1 viser en sammenstilling av kostnadene ved 0-alternativet og omsøkt alternativ. Se også kapittel alternativ Midlertidig omlegging Omsøkt alternativ Sum midlertidig og omsøkt alternativ Materiell Kabeltrekking Montasje Kommunikasjon/DL Entreprenør Ny kabelmast Fjerning linje Spoleytelse Beredskapsmateriell PAD m.m Drift Konsesjonssøknad Lyse Elnett Usikkerhet 10 % Sum Tabell 1 Investeringskostnader for trase-alternativene i kroner. 21

22 4.8.2 Drifts- og vedlikeholdskostnader - Nullalternativet vil ha høyere drift og vedlikeholdskostnader Nett-tap - Omsøkt alternativ medfører økt overføringskapasitet og lavere tap Avbruddskostnader - Nye kabler har lavere feilsannsynlighet. - Skjøter og skader på eksisterende kabler vil øke feilsannsynligheten fra dagens nivå Estimat av endrede flaskehalskostnader - Ved oppgradering til 132 kv og nye kabler vil den økte overføringskapasiteten mellom Sande og Risavika medføre reduksjon av flaskehalskostnader på forbindelsen. - På lengre sikt vil det gi muligheter for transitt i 132kV nettet mellom sentralnetts-punktene Bærheim og Stølaheia Forskuttering av reinvestering - Alternativ 1 medfører en forskuttering av reinvesteringer på forbindelsen mellom Sande og Risavika. 22

23 5 Virkninger for miljø, naturressurser og samfunn 5.1 Arealbruk Tiltaket ønskes etablert i umiddelbar nærhet til veibanen eller eksisterende kabeltrase. Derfor vil ytterligere arealbruk bli minimal. Der kabeltraseen blir lagt i sammenheng med veiutbyggelsen blir det lite behov for ekstra grave plass. Kabelstrekningen mellom Sande og Sentrumsvegen og langs Sentrumsvegen vil bli gravet opp utenom veiutbygning og vil trenge areal i graveperioden. Den nordlige delen av den fremtidige Flyplassvegen vil gå ut i Sømmevågen, samme del som kabeltraseen vil ligge i, og vil bruke areal fra vannkanten. Kablene blir i all hovedsak lagt under gang- og sykkelveier. Ved flytting av mast vil kabeltrase følge eksisterende luftledningstrase. Likeledes vil ny mast flyttes innenfor de arealer som allerede er båndlagt av eksisterende trase. Arealene som båndlegges er i all hovedsak jordbruksarealer. Kablene medfører et byggeforbudsbelte på 3 meter til hver side av ytterfase, totalt 7,4 m bredde. Se inntegnet sikringssone i kart i figur 5 i Begrenset vedlegg [1]. Omleggingen av kablene medfører ingen endringer i gjeldende planer etter plan og bygningsloven ut over det vegutbyggingen krever av endringer. 5.2 Bebyggelse og bomiljø Kabelstrekket vil ha liten visuell virkning for bebyggelse da kabelen blir lagt under bakken. Det er kun i graveperioden at bebyggelsen blir påvirket av tiltaket. Deler av strekket vil bli liggende veldig nært bebyggelse. Avbøtende tiltak i forbindelse med veiutbyggingen vurderes av Statens vegvesen. Kabeltraseen vil ikke medføre noe støy etter at gravingen er ferdig. 5.3 Magnetfelt Generelt Strømførende ledere vil gi et lavfrekvent magnetfelt innenfor en viss utstrekning fra lederene. Utstrekningen av dette feltet er gitt av intern geometri mellom de forskjellige ledere og den strøm disse fører. Magnetfelt over en kabeltrase vil være høyere enn under en linje, gitt lik strømføring. Utbredelsen av magnetfeltet er imidlertid mye mindre fra en kabel enn en linje Beregninger av EMF fra omsøkt kabel Beregningen er gjort med grunnlag i siste års historiske gjennomsnittsbelastning på forbindelsen, og det er benyttet strømbelastning ved driftsspenning på 50 kv. Kabelforbindelsen vil driftes på 50 kv noen år framover, mens planer om ombygging av regionalnettet til 132 kv konkretiseres. Når driftsspenningen økes til 132 kv, vil samme effekt overføres med lavere strøm. Dette gir lavere magnetfelt både i maksimalverdi og utbredelse. Det er tatt utgangspunkt i OPI-kanal i Sømmevågen. Figur 9 viser resultatet av beregningene og viser EMF utbredelsen. 23

24 µt Konsesjonssøknad nytt 145 kv kabelanlegg ved Sømmevågen i Sola EMF fra kabelføring i OPI-kanal ved Sømmevågen 1 meter over terreng 4,8 4,4 4 3,6 3,2 2,8 2,4 2 1,6 1,2 0,8 0, Antall meter fra senter OPI-kanal, sett mot vest Gjsn.last Figur 9 Magnetfelt rundt OPI-kanal Regelverk og retningslinjer NOU (Norges Offentlige Utredninger)-rapport nr 1995:20 inneholdt forslag til en forvaltningsstrategi vedrørende elektromagnetiske felt og helse. Rapporten ble utarbeidet for Sosial- og helsedepartementet av en tverrdepartemental embetsgruppe. Gruppen mente at med datidens viten ikke var aktuelt å innføre egne nasjonale grenseverdier for elektromagnetiske felt, og viste til internasjonale anbefalte grenseverdier, f.eks. International Radiation Protection Association (IRPA), som er basert på at det i menneskekroppen ikke skal induseres høyere strømmer enn det som kroppens egne livsytringer forårsaker. I 2005 kom det en ny rapport fra en arbeidsgruppe ved Statens Strålevern. Arbeidsgruppen var nedsatt av Helse- og omsorgsdepartementet (HOD) og Olje- og energidepartementet (OED) for å utdype og konkretisere forvaltningsstrategien om magnetfelt og helse ved høyspentanlegg. Arbeidsgruppen kom med flere forslag og anbefalinger, men anbefalte ikke nye grenseverdier. Dette samsvarer med vurderingen fra Verdens helseorganisasjon og andre land. Arbeidsgruppen anbefalte bl.a. at gjeldende praksis med å velge alternativer som gir lavest mulig magnetfelt når dette kan forsvares i forhold til merkostnader, videreføres. Deler av arbeidsgruppens anbefalinger ble i juni 2006 i Stortinget vedtatt som nye retningslinjer. Disse innebærer kort forklart at der det skal etableres nye bygg eller høyspenningsanlegg i nærheten av hverandre, skal årsgjennomsnittlig eksponering kartlegges ved hjelp av målinger eller beregninger. Dersom bygninger for varig opphold blir utsatt for årsgjennomsnittlig eksponering på 0,4µT eller høyere, skal det gjøres utredninger for å vurdere samfunnsøkonomiske løsninger for å redusere eksponering for magnetfelt. Dette er således et utredningsnivå, ikke en grenseverdi. 24

25 Ut fra disse har NVE og Statens Strålevern utarbeidet en veileder som omhandler netteiers oppgaver i så henseende. Detaljer kan finnes på : Retningslinjene gir ikke hjemmel for å vedta eller gjennomføre tiltak, hvilket betyr at det i noen tilfeller vil måtte aksepteres årsgjennomsnittlige verdier høyere enn utredningsnivået. Figurene 5, 6, 7 og 8 i Begrenset vedlegg [1] viser utbredelsen av magnetfeltet fra omsøkt anlegg. De skraverte områdene er arealer som ligger innenfor utredningsnivået på 0,4 µt. Bolighuset i Sola Prestegårdsvei 133 er det bolighuset som kommer nærmest den nye kabeltraseen. Huset vil ikke bli eksponert for høyere årssnitt EMF enn 0,4µT, hvilket er lavere enn utredningsnivået. Vi har også gjort en beregning med antatt maksimal snittlast på forbindelsen, vist i figurene med en ytre skravering. Her vil nevnte hus eksponeres med høyere verdi enn 0,4µT. Det aktuelle huset er for øvrig planlagt flyttet bort fra dagens plassering. 5.4 Infrastruktur og bianlegg Tiltaket vil ha liten innvirkning på infrastruktur og bianlegg. Kabeltraseen blir lagt i kanten på veibaner. 5.5 Friluftsliv og rekreasjon Langs Sømmevågen vil vannkanten bli påvirket av utbyggingen av veibanen som kabelen vil ligge under. Kabelen i seg selv vil ikke påvirke friluftsliv og rekreasjon. Dette er tatt hensyn til av Statens vegvesen [7], [8]. 5.6 Landskap og kulturminner I området rundt den foreslåtte kabeltraseen finnes det mange rike kulturminner, både på funn og spor av forhistorisk aktivitet. Utvidelsen av vegbanen og omleggingen av kabeltraseen vil komme i konflikt med fredete kulturminner. Statens Vegvesen har allerede gjort en utredning angående konflikt med kulturminner og har tatt hensyn til det når valg av vegtrase ble bestemt. Det er ikke forventet at kabeltraseen vil føre til ytterligere negativ konsekvens for kulturminnene, da kabeltraseen er i umiddelbar nærhet til vegbanen og eksiterende kabeltrase. Statenes vegvesens utredninger dekker også de arealer som kun berører kabeltraseen. Se Figur 10 for kulturminner og landskap som finnes i området og blir berørt av utbyggingen. 25

26 Figur 10 Kart over område rundt Sømmevågen med kulturminner og naturmangfold. 5.7 Naturmangfold Utredninger av konsekvenser for det biologiske mangfoldet viser at vegutbyggingen vil føre til store negative konsekvenser for det biologiske mangfoldet. Et avbøtende tiltak er å restaurere og gjenopprette forholdene ved vannkanten av Sømmevågen et annet sted. Området som er valgt ligger nord for Flyhistorisk museum og forsvarets leir. For mer informasjon, se Statens Vegvesens rapport om biologisk mangfold [7]. Veibanen er lagt slik at fuglelivet rundt Sømmevågen blir minst mulig påvirket, og ikke blir skremt av forbipasserende og flyr mot fly som lander eller letter [7]. Figur 10 viser områder rundt Sømmevågen med særlig verdifulle naturområder. 5.8 Jordbruk og skogbruk Veibanen og kabeltraseen vil båndlegge arealer på jordene til flere av gårdene langs Tanangervegen. Kabeltraseen vil bare ta en liten del av jordene i forhold til veibanen. 5.9 Samfunnsinteresser Ingen påvirkning på samfunnsinteresser Luftfart og kommunikasjonssystemer Kablene vil ligge i nærheten av Sola flyplass, men vil ikke være til hinder for luftfarten eller kommunikasjonsanlegg. 26

27 5.11 Utslipp og forurensning Det er i dag to parallelle oljekabler som ligger i den eksisterende traseen. For å unngå fare for forurensning av grunnen blir oljekablene tappet for olje når ny kabelforbindelse er idriftsatt. De delene av kablene som gjøres tilgjengelige i forbindelse med vegarbeidet, fjernes og endene plugges. 27

28 6 Avbøtende tiltak Kabeltraseen benytter eksisterende kabeltrase, og er lagt så nær veibanen som mulig for å redusere negative påvirkning på omliggende natur. OPI kanalene legges samtidig med veiutbyggelsen for å redusere heftelse for omliggende beboelse og veitrafikk. Ved å oppgradere kabelforbindelsen fra 50 kv til 145 kv i forbindelse med omleggingen unngår man ytterligere gravearbeider i forbindelse med en senere spenningsoppgradering/reinvestering på strekningen. Ved bruk av OPI-kanaler vil tiden grøften ligger åpen under anleggsperioden reduseres. Kabler lagt i OPI-kanaler kan lett trekkes om ved behov. Ved å legge ned ekstra rør ved etablering av OPI kanalen, kan også nye kabler trekkes med vesentlig mindre gravearbeider. For å redusere de negative konsekvensene veibanen har på naturmangfoldet og fuglelivet er det foreslått at et tilsvarende tidligere utfylt område restaureres og tilbakeføres. Området som er foreslått ligger rett nord for Prestaberget. Det er lite ferdsel i området, så fuglene kan få ro, i tillegg til at en del av de truede plantene har mulighet til å etablere seg der på sikt [7], [8]. 7 Offentlige og private tiltak Det er i hovedsak offentlig tiltak i form av veiutbygning som ligger til grunn for omlegging av kabeltrase. Omsøkte tiltak er sitt foretrukne tiltak for å unngå konflikt med veiutbygningen. 8 Innvirkning på private interesser Når det gjelder kabeltraseen vil den gi begrensninger for private interesser, først og fremst for Sanne gård martrikkelnr: 1124/15/12/0/0. Gården og jordet ligger i dag allerede veldig nær Tanangervegen. Kabeltraseen vil legges i jordene som ligger langs Tanangervegen som vil kunne begrense bruken av arealet. Normalt jordbruk skal kunne praktiseres selv om kablene ligger der. 28

29 9 Referanser [1] COWI, «Begrenset vedlegg til konsesjonssøknad,» [2] NVE, «Veileder for utforming av melding om bygging av kraftoverføringsanlegg,» NVE, [3] NVE, «Veileder for utforming av søknader om anleggskonsesjon for kraftoverføringsanlegg,» okober [4] Statnett, «Forskrift om systemansvaret,» Statnett, Oslo, [5] Statnett, «Statnetts praktisering av systemansvaret,» Statnett, [6] Østerdal, Arnulf; Statens Vegvesen, «Rv. 510 Sømmevågen vest Flyplassvegen, Konsekvensutredning,» [7] Oddane, Bjarne; Ecofact, «Vegtiltak ved Sømmevågen, Konsekvenser for biologisk mangfold,» [8] Norconsult; Statens vegvesen, «Reguleringsbeskrivelse med bestemmelser og konsekvensutredning, Rv 509, kryss Sømmevågen og Flyplassvegen, Plannummer 0431,» [9] Lyse Elnett, «Kraftsystemutreding for Sør-Rogaland ,» [10] «Tillatelse til midlertidig omlegging av 50kV kabler Risavika - Sande 1 og 2», NVE

30 10 Vedlegg 30

31 10.1 Vedlegg 1: Kart Figur 11: Utsnitt fra Naturbase 31

32 Figur 12: Kart over området fra Kartverket. 32

33 10.2 Vedlegg 2: Svar fra offentlig myndighet Uttalelse fra Sola kommune Hei. Viser til telefon samtale i dag og gir av den grunn en presisering av forrige mail av Sola kommune ber om at kommunalteknikk og Statens vegvesen blir tatt med i detaljplanlegging av ledningsanlegg langs Tanangervegen-/ Flyplassvegen for å samordne plassering av nye høyspent kabler i forholdt nytt VA anlegg og ny fire-feltsveg. Jf samtale i dag om hva som menes med god tid ("kommunalteknikk skal ha planene til gjennomsyn i god tid før anleggsstart"), menes det 6 til 8 uker før anleggsstart mvh. Sola kommune, kommunalteknikk Egil Haga seksjonsleder VVA Tlf , mob , fax egil.haga@sola.kommune.no 33

34 Uttalelse fra fylkesmannen FYLKESMANNEN I ROGALAND Til COWI v/ Kristin Kolås Henriksen (epost) Stavanger, Vår ref: 14/1224 Deres ref: epost av Svar på forespørsel om konsekvenser av flytting og legging av ny kabel og nye høgspentmaster ved Sømmevågen m.m. Vi viser til eposter av 10.og med planbeskrivelse og kart for kabeltraseer. Ut fra de oversendte opplysninger og trasekart, og med forutsetningen om at kabelen legges i vegfyllingen eller i nær tilknytting til veganlegget, kan Fylkesmannen ikke se at anleggsarbeidet skulle ha noen vesentlige skadevirkninger på natur- eller forurensingsforholdene. Arbeidet synes heller ikke å ha vesentlige virkninger for beredskapsforholdene. Vi kan derfor ikke se at det er nødvendig med ytterligere opplysninger for å behandle disse tema. Med hilsen Odd Kjos-Hanssen seniorrådgiver Miljøvernavdelingen Telefon sentralbord: Telefon saksbehandler: fmropost@fylkesmannen.no Kopi: Sola kommune og Rogaland fylkeskommune 34

35 Uttalelse kulturminneavdelingen i Rogaland fylkeskommune Cowi v/kristin Kolås Henriksen Postboks 2464, Sentrum 7414 TRONDHEIM Deres ref.: Saksbehandler: Sikke Viste Saksnr. 14/ Direkte innvalg: Løpenr. 5284/14 Arkivnr. C51 SOLA KOMMUNE - KONSESJONSSØKNAD FOR OMLEGGING AV KABLER VED SØMMEVÅGEN - BEHOV FOR BEFARING, SEKSJON FOR KULTURARV Rogaland fylkeskommune viser til deres epost den Vi beklager noe sent svar. Rogaland fylkeskommune, seksjon for kulturarv har vurdert henvendelsen som sektormyndighet innenfor kulturminnevern. Med bakgrunn i Statens vegvesens utbygging av Rv. 509 Sømmevågen vest og Flyplassvegen må det legges om kabler ved Sømmevågen. Konsesjonssøknaden på denne omleggingen skal utarbeides av Cowi på vegne av Lyse Elnett. Det opplyses om at den nye kabelforbindelsen vil bli lagt i eksisterende kabel fra Sande transformatorstasjon til Sømmevågen øst. Videre vil den gå under gang- og sykkelvegen fra Sømmevågen øst til Sømmevågen vest på nordsiden av Flyplassvegen. Fra Flyplassvegen vil den bli lagt parallelt med eksisterende gassrør til nord for Kolnesvegen. Her vil forbindelsen går over fra kabel til luftstrekk i ny endemast og vil fortsette i eksisterende luftstrekk. Det vil være nødvendig å demontere eksisterende endemast ved Tanangerveien og oppføre ny endemast noe nord-vest for eksisterende mast. Slik trasen er tegnet i strekket mellom Sande transformatorstasjon til Sømmevågen øst vil den krysse to automatisk freda kulturminnefelt med id og Ut fra oversendt kart datert er det noe uklart om første del av traseen ved Sande går i eksisterende trase eller vil bli lagt ned i ny trase. I området ved Sømmevågen går trasen gjennom to automatisk freda kulturminnefelt med id og og i området ved Kolnesvegen går traseen gjennom ytterligere to automatisk freda kulturminnefelt med id og De to fornminnefeltene (id og ) ved Sømmevågen, er det gitt dispensasjon fra kulturminneloven for av Riksantikvaren. Dispensasjonskravet er imidlertid ikke oppfylt, da de nødvendige arkeologiske utgravningene av feltene ikke er ferdigstilt. Det er også gitt dispensasjon fra kulturminneloven for id og ved Kolnesvegen. Denne dispensasjonen er gitt i forbindelse med reguleringsplan for Rv 509 Tanangervegen kryss Kolnesvegen/Sola prestegårdsveg. Da denne planen enda ikke er vedtatt er kravene i dispensasjon ikke fullført pr. dags dato. De registrerte 35

36 kulturminnelokalitene ved Sømmevågen og Kolnesvegen er dermed å regne som automatisk freda kulturminnefelt frem til dispensasjonskravene er oppfylt. Feltene med id og ved Sande er det ikke gitt dispensasjon fra kulturminneloven for. I henhold til kulturminnelovens 3 er det ikke tillatt å sette i gang tiltak som er egnet til å skade, ødelegge, grave ut, flytte, forandre, tildekke, skjule, eller på annen måte utilbørlig skjemme automatisk fredet kulturminne eller fremkalle fare for at dette kan skje. Inngrep i automatisk freda kulturminnet krever dispensasjon fra kulturminnelovens 8, 1. ledd. Dersom tiltakshaver ikke kan finne alternative løsninger som unngår konflikt med de automatisk freda kulturminnene, og dermed ser seg nødt til å søke om dispensasjon fra fredningsvedtektene, vil saksgangen være følgende. Rogaland fylkeskommune vil etter en første synfaring vurdere de registrerte kulturminnenes tilstand opp mot samfunnsmessige hensyn. Man vil også vurdere behovet for kulturhistoriske registreringer dersom det viser seg at det kan være potensial for ytterligere fornminner innenfor traseen. Etter synfaring, og evt. kulturhistoriske registreringer vil saken bli oversendt Riksantikvaren som rette dispensasjonsmyndighet med kopi til Arkeologisk museum i Stavanger. Først på dette stadiet har Riksantikvaren et tilstrekkelig grunnlag for å vurdere de automatisk freda kulturminnene opp mot tiltaket. Riksantikvaren vil vurdere saken, bl.a. ut fra fylkeskommunens og Arkeologisk museum i Stavangers vurderinger og anbefalinger. Dersom det gis dispensasjon er dette som regel med vilkår om at nærmere arkeologiske undersøkelser skal gjennomføres før det planlagte tiltaket settes i gang. Rogaland fylkeskommune, kulturseksjonen, ber tiltakshaver vurdere alternative løsninger som ikke kommer i konflikt med automatisk freda kulturminner. Dersom dette ikke lar seg gjøre må tiltakshaver ta kontakt med ansvarlig saksbehandler for å avtale befaring jf. beskrevet saksgang ovenfor. Vi vil kunne gi endelig uttale til tiltaket når resultatet av befaringen, og om nødvendig ytterligere registreringer, foreligger. Med hilsen Seksjon for kulturarv Jan G. Auestad fylkeskonservator Sikke Viste rådgiver Kopi: Sola kommune Fylkesmannen i Rogaland Dette dokumentet er godkjent elektronisk og har derfor ingen signatur. 36

37 10.3 Vedlegg 3: Ny endemast Figur 13 Tegning av mast 37

38 10.4 Vedlegg 4: Grunneierliste Lensmannskroken Sola Gamle Ålgårdsvei Sandnes Postboks Stavanger Lensmannskroken Sola Svein Petter Toftevåg Lensmannskroken Sola Arabergvegen 4055 Sola Sola Kommune Rådhusvegen Sola Postboks Sola Arabergvegen Sola Oftedal Eiendom AS Prestøyvegen 11B 4052 Røyneberg Postboks Sola 33 1 Sentrumsvegen 4055 Sola Sola kommune Rådhusvegen Sola Postboks Sola Flyplassvegen 4055 Sola Statens vegvesen Askedalen Leikanger Postboks 8142Dep 33 Oslo Flyplassvegen 4055 Sola Statens vegvesen Askedalen Leikanger Postboks 8142Dep 33 Oslo 15 8 Joavegen Sola Tørres Sande/Dagny Sande Børnes Sandesletta Sola Sandesletta Sola Flyplassvegen 4055 Sola Avinor AS Dronning Eufemias gate Oslo Postboks Gardermoen Flyplassvegen Sola Avinor AS Dronning Eufemias gate Oslo Postboks Gardermoen 15 5 Sola Prestegårdsveg 121/ Sola Per Ove Sanne Sola Prestegårdsveg Sola Sola Prestegårdsveg 4055 Sola Sola kommune Rådhusvegen Sola Postboks Sola Sola Prestegårdsveg Sola Per Ove Sanne Sola Prestegårdsveg Sola Tanangervegen 4055 Sola Statens vegvesen Askedalen Leikanger Postboks 8142Dep 33 Oslo Tanangervegen 4055 Sola Sola kommune Rådhusvegen Sola Postboks Sola Tanangervegen 4055 Sola Paul Sanne Tanangervegen 734/ Sola Endre Sanne/Gro Elin Sanne Tanangervegen Sola Sola Prestegårdsveg Sola Sola kommune Rådhusvegen Sola Postboks Sola Sola Prestegårdsveg Sola Hammaren Barnehage Sola Prestegårdsveg Sola Sola Prestegårdsveg Sola Salem Bedehus Sola Prestegårdsveg Sola Sola Prestegårdsveg Sola Anne Judit Lie Markveien Oslo Tanangervegen 4055 Sola Sola kommune Rådhusvegen Sola Postboks Sola 15 2 Kolnesvegen 13/ Sola Jan Kåre Sola Kolnesvegen Sola 38

39 10.5 Vedlegg 5: Eiendomsplassering 39