Kontroll av geodata Side 1 av 90. Kontroll av geodata

Transkript

1 Side 1 av 90 Kontroll av geodata

2 Side 2 av 90 Forord Den første versjonen av denne standarden ble utarbeidet av: Even Stangebye (Oslo kommune) Lars Mardal (Statens kartverk) Erling Onstein (Høgskolen i Gjøvik) Andreas Holter (Norkart AS) Mona Trötscher (Bravida Geomatikk AS), leder Øystein Andersen, IKF/NLH Ansvarlig for revisjonsarbeidet har vært Barbi Nilsen (Norsk institutt for skog og landskap). De vesentligste endringer gjelder eksempler og illustrasjoner, som har blitt forbedret og flere nye har kommet til, og presiseringer rundt omfanget av kontrollen og bruken av tabeller.

3 Side 3 av 90 Innhold FORORD...2 INNHOLD INNLEDNING BAKGRUNN STANDARDENS OPPBYGGING FORMÅL OG OMFANG FORMÅL OMFANG Forholdet til Geodatastandarden Kvalitetselementer som omfattes av standarden Kontroll mot produktspesifikasjon Forholdet til Avtale for geodataarbeider Eksempelmaterialet ANSVAR FOR GJENNOMFØRING AV KONTROLL Produsentens ansvar Dataforvalterens ansvar REVISJON REFERANSER, DEFINISJONER OG FORKORTELSER REFERANSER DEFINISJONER FORKORTELSER KONTROLLPROSESSEN LAGE KONTROLLPLAN Velg datasett Velg kvalitetselement Velg kvalitetsmål Identifiser toleranser Velg omfanget av kontrollen Velg kontrollmetode GJENNOMFØRING AV KONTROLL Utfør kontrollmålinger og beregn verdier for kvalitetsmål Sammenlikne beregnede verdier for kvalitetsmål med toleranser Godkjenning og grovfeil-/avviksbehandling Rapportering OMFANG AV KONTROLLEN INNDELING I KONTROLLOMRÅDER UTVALG AV OBJEKTTYPER FULL KONTROLL...22

4 Side 4 av STIKKPRØVEKONTROLL Antall stikkprøver Geografisk fordeling av stikkprøver Fordeling ved kontroll av stedfestingsnøyaktighet og fullstendighet Fordeling ved kontroll av egenskapsnøyaktighet og fullstendighet KLASSIFIKASJON AV KONTROLLMETODER DIREKTE METODER KONTROLL AV DATASETTET INDIREKTE METODER VURDERING AV KVALITET KLASSIFIKASJON AV KONTROLLMETODER I PRAKTISK BRUK METODENES EGNETHET FOR KONTROLL AV ULIKE KVALITETSELEMENTER MÅLINGER OG BEREGNINGER TELLING AV OBJEKTER OG AVVIK Telling av objekter Objekter som deles av avgrensingslinjer Beregning av totalt antall objekter i stikkprøven Telling og beregning av avvik og grove feil FASITMÅLING VED KONTROLL AV STEDFESTINGSNØYAKTIGHET Nøyaktighet til fasitmålingen Fasitmåling av punkter Fasitmåling av kurver Fasitmåling av høydekurver og terrengmodell FASITMÅLING VED KONTROLL AV EGENSKAPSNØYAKTIGHET Fasitmåling av nøyaktighet til kvantitative egenskaper Fasitmåling av nøyaktighet til kvalitative egenskaper KONTROLL AV LOGISK KONSISTENS Egenskapskonsistens Formatkonsistens Topologisk konsistens Geometrisk konsistens FASITMÅLING VED KONTROLL AV FULLSTENDIGHET SAMMENLIKNING AV MÅLT KVALITET MOT KRAV KONTROLLENS TROVERDIGHET Krav til signifikans Konfidensintervall for kvalitetsmål Hypotesetesting er kvaliteten god nok? TESTING SAMMENLIKNING AV VERDI FOR KVALITETSMÅL MED TOLERANSE Testing av grove feil, manglende objekter, manglende egenskaper, egenskapskonsistens, osv Testing av standardavvik Testing av systematisk avvik TVIL OM RESULTATET. UTVIDET KONTROLL Utvidet kontroll samme metode Utvidet kontroll annen metode GODKJENNING/AVVIKSBEHANDLING Godkjenning/avviksbehandling ved leveranse fra produsent til dataforvalter Godkjenning/avviksbehandling på ulike trinn i et geodataprosjekt Kontroll av dataleveranse til sluttbruker Garanti av databasens kvalitet...45

5 Side 5 av 90 8 RAPPORTERING KONTROLLRAPPORTER Standard kontrollrapport Detaljert kontrollrapport RAPPORTERING I METADATA Kvalitetsrapport som del av HODE-informasjonen i SOSI-fila Internasjonal standardisering...47 TILLEGG A (NORMATIVT) OVERSIKT OVER KVALITETSELEMENT OG KVALITETSMÅL...48 TILLEGG B (INFORMATIVT) AKTUELLE METODER FOR KONTROLL AV FKB-DATA...50 B.1 KONTROLL AV DOKUMENTASJON...50 B.2 KONTROLL VED BRUK AV PROGRAMVARE...50 B.2.1 Kontroll av logisk konsistens og historikk...50 B.2.2 Kontroll av stedfestingsnøyaktighet...50 B.2.3 Kontroll av fullstendighet (manglende egenskaper)...51 B.2.4 Kontroll av ajourføring...51 B.3 BILDETOLKING...51 B.4 SJEKK AV KONTROLLPLOTT...51 B.5 KONTROLL MOT ANDRE DATA...52 B.6 SYNFARING...52 B.7 LANDMÅLING...52 B.8 FOTOGRAMMETRISK KONTROLLMÅLING...53 B.8.1 Fotogrammetrisk kontroll av fullstendighet og egenskapsnøyaktighet...53 B.8.2 Fotogrammetrisk kontroll av stedfestingsnøyaktighet...53 TILLEGG C (INFORMATIVT) UTKAST TIL KONTROLLPLANER OG -RAPPORTSKJEMAER FOR KARTLEGGINGSPROSJEKT...54 C.1 KONTROLL PÅ ULIKE TRINN I PROSJEKTET...54 C.2 ULIKE NIVÅER AV KONTROLL...55 K5.1 Minimumskontroll...55 K5.2 Standard kontroll...55 K5.3 Grundig kontroll...55 C.3 FLYTSKJEMA FOR KONTROLLPLAN...55 C.4 BESKRIVELSE AV KONTROLLENE...57 C.4.1 K1 Kontroll av forberedelser og planlegging...57 C.4.2 K2 Kontroll av signalering og passpunktmåling...58 C.4.3 K3 Kontroll av flyfotografering...60 C.4.4 K4 Kontroll av aerotriangulering...62 C.4.5 K5 Kontroll av konstruksjon...64 C.4.6 K6 Kontroll av ferdig bearbeidede primærdatasett...67 TILLEGG D (INFORMATIVT) EKSEMPEL PÅ KONTROLLPLANER OG STANDARD KONTROLL AV FOTOGRAMMETRISK PRODUSERTE FKB-DATA...70 D.1 KONTROLLPLAN FOR STEDFESTINGSNØYAKTIGHET...70 D.2 KONTROLLPLAN FOR EGENSKAPSNØYAKTIGHET...71 D.3 KONTROLLPLAN FOR LOGISK KONSISTENS...71

6 Side 6 av 90 D.4 KONTROLLPLAN FOR FULLSTENDIGHET...71 D.5 KONTROLLRAPPORT...72 TILLEGG E (INFORMATIVT) EKSEMPEL PÅ KARTKONTROLL...75 TILLEGG F (INFORMATIVT) EKSEMPEL PÅ KONTROLLRAPPORT...76 F.1 ADMINISTRATIVE DATA FOR KONTROLLPROSJEKTET...77 F.2 HVA SOM ER KONTROLLERT...77 F.3 HVEM KONTROLLEN BLE UTFØRT AV OG NÅR. KONTROLLMETODE F.4 KONTROLLMATERIELL...78 F.5 KONTROLL AV SIGNALERING OG PASSPUNKTMÅLING...78 F.6 KONTROLL AV FLYFOTOGRAFERING OG BILDEMATERIALE...79 F.7 KONTROLL AV AEROTRIANGULERING...79 F.8 KONTROLL AV INNPASSING...80 F.9 RESULTAT AV KARTKONTROLL...80 F.10 GROVFEIL-/AVVIKSBEHANDLING...82 F.11 KONKLUSJON, GODKJENNING...82 F.12 RAPPORT SENDT TIL, NÅR...82 TILLEGG G (INFORMATIVT) KRAV...83 G.1 KRAV VED MOTTAKSKONTROLL...83 G.2 KRAV VED KONTROLL AV DOKUMENTASJON FRA KARTLEGGINGSPROSJEKT...83 TILLEGG H (INFORMATIVT) STATISTIKKEMNER...85 H.1 STIKKPRØVEKONTROLL, MED STANDARDAVVIK SOM EKSEMPEL...85 H.2 KONFIDENSINTERVALL FOR KVALITETSMÅL...87 H.3 GEOGRAFISK FORDELING AV KONTROLLER...87 H.4 ISO-STANDARDER...88 H.4.1 ISO H.4.2 ISO

7 Side 7 av 90 0 Innledning 0.1 Bakgrunn Denne standarden har navnet Kontroll av geodata (1. gang utgitt ). Grunnlagsnett Stedfesting av eiendoms- og råderettsgrenser Kart og geodata Kontroll av geodata Plassering og beliggenhetskontroll Produktspesifikasjon for FKB-data Kvalitetssikring av oppmåling, kartlegging og geodata (Geodatastandarden) Figur 0.1. Eksempler på standarder som refererer til Geodatastandarden. Kontroll av geodata er tett koordinert med Kart og geodata, og begge bygger på Kvalitetssikring av oppmåling, kartlegging og geodata (Geodatastandarden). Kvalitetskravene som resultatene av kontrollene skal sammenliknes med, finnes i produktspesifikasjoner, f.eks. SOSI Del 3 Produktspesifikasjon for Felles KartdataBase (FKB) (Produktspesifikasjon FKB). Standarden har vært i bruk i 5 år, og revisjonen er gjort med hensyn på erfaringer og bruk i denne perioden. Teksten er forsøkt gjort klarere etter behov og eksemplene er blitt flere og bedre. Standarden Kart og geodata er nå gitt ut, og henvisninger til denne er oppdaterte og korrigerte. 0.2 Standardens oppbygging Standarden omhandler ikke i detalj emner som er tilstrekkelig beskrevet i andre standarder og normer. Det er i stedet vist til disse. Likeens er det vist til overordnede premissgivende regelverk (lover m.v.). Se kapittel 2. Standarden er søkt tilpasset NS-ISO 9000-serien; Kvalitetssystemer, og den skal kunne være et hjelpemiddel ved sertifisering av geodatavirksomheter i forhold til ISOs sertifiseringsregler. Selve standarden er generelt utformet. For den som søker informasjon om hvordan kontroller kan utføres i praksis, kan det derfor anbefales å starte lesingen med tilleggene. Særlig Tillegg D gir en enkel introduksjon, likeså Tillegg C. Tillegg F viser et eksempel på en kontrollrapport. Tilleggene har referanser tilbake til standarden.

8 Side 8 av 90 1 Formål og omfang 1.1 Formål Formålet med denne standarden er å bidra til høy kvalitet på geodata. Standarden spesifiserer hvordan kontroll av geodata skal gjennomføres for at kontrollen skal være statistisk troverdig. Et hovedprinsipp i standarden er at datasett som holder spesifisert kvalitet, med stor sannsynlighet skal bli godkjent ved kontrollene. Standarden kan benyttes av tjeneste- og dataprodusenter for å kontrollere hvor godt et produkt tilfredsstiller kvalitetskravene i produktspesifikasjonene. På tilsvarende måte kan standarden benyttes av brukere av geodata og geodatatjenester når man ønsker å kontrollere om et produkt har tilstrekkelig kvalitet til den aktuelle anvendelse. Denne standarden skal kunne benyttes som referansedokument ved inngåelse av avtaler om geodataprodukter og -tjenester. 1.2 Omfang Standarden definerer generelle prinsipper for kontroll av geodata. Det er likevel gjort en del avgrensinger i de temaer som er behandlet Forholdet til Geodatastandarden Geodatastandarden gir generelle retningslinjer for hvordan kontroller av geodata skal utføres. I kapittel 6 beskrives kvalitetssikring hva kartleggings- og oppmålingsarbeider angår. Geodatastandarden sier i avsnitt 6.5: Det skal utarbeides en skriftlig kontrollplan før arbeid med geodatabaser og andre geodatatjenester starter. Planen skal angi hva det er nødvendig å kontrollere, kontrollform, hvilke kvalitetskrav som skal gjelde og hvordan rapportering og godkjenning skal skje, se avsnitt 6.6 og 6.7. Kontrollplanen skal spesifisere kontroll av alle de kvalitetselementene og kvalitets-delelementene fra avsnitt 4.1 som er relevante for aktuelt produkt eller aktuell tjeneste. Kvalitetskontroll av geodata og tjenester skjer oftest ved stikkprøvekontroll etter reglene i Tillegg A og i de standardene som refererer til Geodatastandarden. Kontroll av geodata beskriver hvordan en kontrollplan utarbeides og hvordan geodata kontrolleres på de ulike trinnene i produksjonsprosessen Kvalitetselementer som omfattes av standarden Kvalitet skal beskrives med de kvalitetselementene som er definert i Geodatastandarden. Denne standarden beskriver hvordan følgende kvalitetselementer kontrolleres: Stedfestingsnøyaktighet

9 Side 9 av 90 Egenskapsnøyaktighet Logisk konsistens Fullstendighet Kontroll av kvalitetselementene Datasettets historikk og tidligere bruk og Tilgjengelighet og leveringstid er ikke grundig behandlet i standarden. Tillegg A inneholder en oversikt over kvalitetselementer og kvalitetsmål Kontroll mot produktspesifikasjon Standarden er basert på at kontrollene foretas mot kravene i produktspesifikasjonen for det aktuelle produktet. I denne standarden benyttes begrepet produkt både om leveransen fra en dataprodusent til en dataforvalter, om primærdatasettet og om et sluttprodukt som leveres til en bruker, se figur 1.1. Det er også mulig å legge brukerbehov til grunn for en kontroll. Brukerne av geodata deltar imidlertid i stor grad i spesifikasjonsarbeidet, og en har derfor ikke funnet det nødvendig å definere egne kontroller ut fra dette perspektivet. Eksempel: Standarden beskriver hvordan en kan kontrollere at stedfestingsnøyaktigheten i et datasett, angitt ved standardavvik, ikke overskrider det maksimale tillatte standardavviket på f.eks. 18 cm. Standarden beskriver derimot ikke hvordan data kan kontrolleres mot brukeres behov definert ved Skal kunne brukes til å lage en reguleringsplan. Krav: Produsent Egenkontroll hos produsent Interne kvalitetsrutiner Kontroll av leveranse fra dataprodusent Produktspesifikasjon Dataforvalter Kontroll av primærdatasett Produktspesifikasjon Kontroll av sluttprodukt til bruker Produktspesifikasjon Sluttbrukere Kontroll mot brukerbehov Brukerbehov Figur 1.1 Ulike kontroller Forholdet til Avtale for geodataarbeider I et geodataprosjekt inngås det normalt en avtale om at datasett skal produseres og leveres i henhold til en spesifikasjon. Ved bortsetting av arbeider bør Avtale for geodataarbeider benyttes. I avtalen kan det være angitt krav som avviker fra eller kommer i tillegg til produktspesifikasjonen. Dette forholdet gis ingen særskilt behandling her.

10 Side 10 av 90 Standarden henviser behandling av mangler ved kontraktsarbeidet til Avtale for geodataarbeider, se avsnitt Eksempelmaterialet Behovet for bedre kontrollrutiner for FKB-data har vært utgangspunkt for arbeidet med denne standarden. Størstedelen av eksempelmaterialet er derfor knyttet til kontroll av fotogrammetrisk produserte FKB-data. Standardens prinsipper kan imidlertid benyttes på alle typer geodata. Flere av tilleggene er utarbeidet spesielt for FKB-data, men de kan tillempes for andre typer geodata. Tillegg C gjelder kartleggingsprosjekt som gjennomføres med fotogrammetriske metoder. I en del eksempler oppgis det krav til geodata. Disse kravene er eksempler og er ikke hentet fra produktspesifikasjoner. 1.3 Ansvar for gjennomføring av kontroll Denne standarden spesifiserer hvordan troverdige kontroller skal utføres Produsentens ansvar Mellom en produsent (oppdragstaker) og en dataforvalter (oppdragsgiver) inngås det en avtale om leveransen. Oppdragstakeren påtar seg å levere et kontraktsarbeid i samsvar med kontraktsdokumenter og spesifikasjoner. Det påligger dermed oppdragstaker å levere geodata som tilfredsstiller spesifiserte krav. Produsenten har ansvar for å kvalitetssikre produksjonen og utføre kontroller som sikrer at produktet holder kravene. Tilsvarende prinsipp finnes i plan- og bygningslovens bestemmelser for ansvarlig utførende (pbl 98). Oppdragsgiver kan kreve at oppdragstaker utfører dokumentert egenkontroll. Denne standarden bør benyttes for slik kontroll Dataforvalterens ansvar Geodatastandardens avsnitt 6.9 spesifiseres forvalterens ansvar for kvaliteten i databasene. Et kartleggingsprosjekt eller annet geodataetableringsprosjekt vil normalt ha en prosjektleder. Dette er ofte dataforvalteren. Det er prosjektleders ansvar å sørge for at avtalt kontrollplan blir gjennomført. Kontrollplanen må fastlegge hvilken etat som har ansvar for kontrollen. Kontrollen kan utføres av prosjektleder eller av innleid konsulent. 1.4 Revisjon Statens kartverk har ansvaret for at standarden blir revidert hvert 3. år og ellers ved behov.

11 Side 11 av 90 2 Referanser, definisjoner og forkortelser 2.1 Referanser NS-EN ISO Geografisk informasjon - Prinsipper for spesifisering av kvalitet (ISO 19113:2002), NS-EN ISO Geografisk informasjon - Prosedyrer for kvalitetsvurdering (ISO 19114:2003/Cor 1:2005), NS-ISO 2859 Prosedyre for prøvetaking for attributtkontroll, del 0-5, ISO 3951 Sampling procedures for inspection by variables, part 1, Plan- og bygningsloven av 14. juni 1985 nr. 77 med endringer, sist ved lov av Statens kartverk: Samordnet Opplegg for Stedfestet Informasjon - SOSIstandarden Versjon 4.0, Statens kartverk: Produktspesifikasjon for Felles KartdataBase (FKB). Versjon 4.0, Statens kartverk: Kvalitetssikring av oppmåling, kartlegging og geodata (Geodatastandarden). Versjon , 75 s. Statens kartverk: Avtale for geodataarbeider. Versjon 2.0, 2001, 31 s. Statens kartverk: Kart og geodata. Versjon , 111 s. 2.2 Definisjoner Termer som er definert nedenfor, har angitt kilde slik: [FKB] Produktspesifikasjon for Felles KartdataBase (FKB) [G] Geodatastandarden [KAG] Kontroll av geodata (denne standarden) [KOG] Kart og geodata [NS-EN ISO 9000] Systemer for kvalitetsstyring. Grunntrekk og terminologi (1. utg. 2000) [SS] Samordning av standardiseringsarbeidet i Statens kartverk [T] Termer for geografisk informasjon på Internett (revisjon av Ordbok for kart og oppmåling ) For andre termer vises til Geodatastandarden. avvik forskjell fra sann verdi, fra det man antar er den sanne verdi, eller forskjellen mellom to målte verdier for samme størrelse [G] datasett identifiserbar samling av beslektede data [T] direkte kontrollmetoder kontrollmetoder som anvendes på selve dataene som skal kontrolleres [KAG] MERKNAD Se også indirekte kontrollmetoder

12 Side 12 av 90 egenkontroll kontroll av arbeidet i henhold til spesielle regler og som utføres av den som har utført arbeidet [KAG] fasitmåling kontrollmåling med vesentlig bedre nøyaktighet enn det som skal kontrolleres [KAG] Felles KartdataBase (FKB) en samling datasett som utgjør det digitale grunnkartet i et område [KOG] MERKNAD Se forkortelsen FKB i avsnitt 2.3. full kontroll kontroll av alle objekter i et datasett innenfor kontrollområdet [KAG] geodata informasjon stedfestet ved koordinater [T] grov feil feil som skyldes tabbe, svikt ved måleutstyr eller feil ved prosedyre [G] MERKNAD Ved kartkontroll settes skillet mellom avvik og grov feil for målbare størrelser til en verdi lik 3 ganger toleransen for standardavviket for den aktuelle størrelsen. indirekte kontrollmetoder kontrollmetoder som vurdering av datakvalitet ut fra andre kilder enn selve dataene [KAG] MERKNAD Andre kilder kan være metadata, kjennskap til opprinnelse og produksjonsmetoder samt produksjonsrapporter. Se også direkte kontrollmetoder. kontroll aktivitet så som måling, undersøkelse, prøving eller tolking av en eller flere egenskaper ved en enhet og sammenligning av resultatene med spesifiserte krav for å bestemme om overensstemmelse er oppnådd for hver egenskap [KAG] kontrollområde område som skal kontrolleres [KAG] MERKNAD Området skal være homogent i forhold til kontrollen. Ved stikkprøvekontroll gjelder resultatet av kontrollen for hele kontrollområdet, også dersom resultatet er at produktet ikke tilfredsstiller kravene.

13 Side 13 av 90 kontrollplan plan for kontroll som angir hva som skal kontrolleres, kontrollmetode, aktuelle kvalitetskrav, rapportering, godkjenning og kontrollansvarlig [KAG] MERKNAD Kontrollplanen skal være skriftlig. Ved bestilling av tjenester eller produkter fra andre skal det være enighet om kontrollplanen, og den skal signeres av partene. kvalitet i hvilken grad en samling av iboende egenskaper oppfyller krav [NS-EN ISO 9000, 3.1] kvalitetssikring del av kvalitetsstyring, med fokus på å skaffe tiltro til at krav til kvalitet blir oppfylt [NS-EN ISO 9000, ] markant terrengformdetalj søkk, dumper, koller, fremspring osv. som er større enn en minstegrense slik at de skal være med i datasettet [KAG] MERKNAD Minstegrensen for at en terrengformdetalj skal være en markant terrengformdetalj er at tverrmålet er lik 3 ganger toleransen for standardavviket til høydekurver eller DTMpunkter i området. Detaljer som er mindre enn dette, tas også med dersom de skiller seg ut som noe spesielt i forhold til omgivelsene. Markante terrengformdetaljer konstrueres vha. andre objekttyper som høydekurve, hjelpekurve, forsenkningskurve, forsenkningspunkt, terrenglinje, terrengpunkt eller toppunkt. Markant terrengformdetalj er definert for at ikke høydekurver skal bli for glatte og terrengmodeller for detaljfattige. Det settes i Produktspesifikasjon FKB krav til fullstendigheten av markante terrengformdetaljer. (Uttrykket signifikant terrengformdetalj har tidligere vært brukt i stedet for markant terrengformdetalj.) objekt forekomst (instans) av en objekttype [SOSI] objekttype geografisk objekttype en klasse av objekter med felles egenskaper, forholdet mot andre objekttyper og funksjoner [SOSI] EKSEMPEL Eksempler på objekttyper er Takkant, Arealbruksgrense og Mønelinje. primærdatasett et definert geodatasett som består av de mest detaljerte og nøyaktige data innen et definert område, har en viss utbredelse og jevnlig blir produsert og/eller ajourholdt [G]

14 Side 14 av 90 produktspesifikasjon detaljert beskrivelse av ett datasett eller en serie med datasett med tilleggsinformasjon som gjør det mulig å produsere, distribuere og bruke datasettet av andre (tredjepart) [SOSI] MERKNAD En dataproduktspesifikasjon kan lages for produksjon, salg, sluttbrukervirksomhet eller annet. RMSE Root Mean Square Error [KAG] MERKNAD Se standardavvik. signifikans tallmessig uttrykk for troverdigheten til en beregnet størrelse [G] MERKNAD Den beregnede størrelsen er i denne sammenhengen ofte resultatet av en kontroll. Signifikansen er da lik risikoen for at kontrollresultatet er galt. Signifikans uttrykkes normalt i prosent. Vanlig verdi er 5 %. Lavere verdi betyr høyere troverdighet. standardavvik statistisk størrelse som angir spredningen for en gruppe måle- eller beregningsverdier i forhold til deres sanne eller estimerte verdi [G] MERKNAD 1. Begrepet benyttes på samme måte som i norske produktspesifikasjoner. 2. I internasjonale standarder som f.eks. ISO/DIS 19114, benyttes begrepet RMSE. Kontroll av geodata forutsetter fasitmålinger av høy nøyaktighet. Da er RMSE og standardavvik sammenfallende, se for øvrig Geodatastandarden, Tillegg A. stikkprøve utvalg av objekter som velges ut for kontroll [KAG] toleranse maksimalt tillatt avvik eller verdi [G] 2.3 Forkortelser DEK: Digitalt EiendomsKartverk. Et datasett som er spesifisert i SOSI Del 2. (DEK inngår i Matrikkelen fra og med 2007.) DMK: Digitalt MarkslagsKart. Fagansvarlig er Norsk institutt for skog- og landskap. Fra og med 2007 er det AR5 som ajourføres og forvaltes. FKB: Felles KartdataBase, beskrevet i Produktspesifikasjon FKB. FKB består av strukturerte vektordata. Det er spesifisert FKB-standarder (FKB-A, FKB-B, FKB-C og

15 Side 15 av 90 FKB-D) som skal dekke behovet for felles kartdatabase i de ulike områdetypene definert i Geodatastandarden. GAB: Grunneiendom - Adresse - Bygning. Offisielt register over grunneiendommer, adresse og bygninger i Norge, forvaltes av Statens kartverk. (GAB inngår i Matrikkelen fra og med 2007.) Geovekst: Et geodatasamarbeid for å sørge for at geografisk informasjon samles inn én gang og ajourholdes av én etat, men brukes av mange etater. Samarbeidsavtalen ble inngått i 1992 av Statens vegvesen, Energiforsyningens Fellesorganisasjon, Kommunenes Sentralforbund, Statens kartverk, Telenor og Landbruks- og matdepartementet. NS-ISO: Betegnelse på standard som er utviklet internasjonal (ISO), og som Norge har valgt å fastsette som Norsk Standard (NS). NS-EN ISO: Betegnelse på standard som er utviklet internasjonalt (ISO) og som deretter har blitt fastsatt som europeiske standard (CEN), eller den kan være utviklet parallelt i CEN og ISO, for deretter igjen å bli fastsatt som Norsk Standard (NS). (ISO International Organization for Standardization: Organisasjon som utarbeider internasjonale standarder. CEN Comité Européen de Normalisation/European Committe for Standardization: Organisasjon som utarbeider europeiske standarder) SOSI-kontroll: Programvare for kvalitetskontroll av kartdata på SOSI-format. SOSI (SOSI-standarden): Samordnet Opplegg for Stedfestet Informasjon - et system for standardisert beskrivelse av digitale geodata. Vbase: Landsdekkende digital veidatabase. Et datasett som er spesifisert i SOSI Del 2. Basen inneholder såkalt geometrisk senterlinje for samtlige kjørbare veier lengre enn 50 m. I Vbase er det koblingsnøkler mot Statens vegvesens vegdatabank, mot gatenavn i GAB og mot landbrukets skogsbilveiregister. ØK: Økonomisk kartverk. Landsomfattende kartserie i målestokk 1:5000 (i visse områder 1:10 000) over områder med økonomisk interesse, dekker vel 60 % av landets totalareal og omfatter over kartblad.

16 Side 16 av 90 3 Kontrollprosessen De følgende avsnittene angir en standard fremgangsmåte for å bestemme og dokumentere kvalitet til geodata. Kvaliteten måles i forhold til en produktspesifikasjon. Avsnitt 3.1 og 3.2 beskriver kortfattet hvordan enkeltkontroller planlegges og utføres. Kontroll av et produkt kan omfatte mange enkeltkontroller. Tillegg C gir eksempler på dette og definerer også tre kontrollnivåer: Minimumskontroll, standard kontroll og grundig kontroll. Avsnitt 3.1 angir trinnene man må gå igjennom når man lager en kontrollplan. Resultatet fra gjennomgangen skrives inn i prosjektets kontrollplan. Ved rutinemessig produksjon som f.eks. fremstilling av FKB-data, kan den samme kontrollplanmalen brukes om igjen (kopieres) for flere prosjekter. Konkrete eksempler på kontrollplaner finnes i tilleggene C, D, E og F. Avsnitt 3.2 angir trinnene man må gå igjennom når man utfører en kontroll. Selve kontrollen må være ny for hvert prosjekt, mens fremgangsmåten kan være den samme for sammenliknbare prosjekter. Figur 3.1 gir en skjematisk oversikt over kontrollprosessen. 3.1 Lage kontrollplan Når man lager en kontrollplan, må man gå igjennom trinnene beskrevet i avsnitt Velg datasett Ved valg av datasett skal en legge vekt på data som er viktige for formålet med kartleggingen. Datasett vil ofte bety primær- eller FKB-datasett. Datasett kan imidlertid bestå av objekttyper fra ulike primær-/fkb-datasett. Se avsnittene 4.1 og 4.2 som beskriver hvordan man best setter sammen gode datasett med hensyn til geografisk spredning, innhold og antall. Eksempel: Kontroll skal utføres av FKB-A kartlegging av nytt boligområde. Valgt datasett for kontroll er FKB-datasettet FKB Bygning. Eksempel: Kontroll skal utføres av FKB-B kartlegging. Det velges ut to datasett for kontroll: FKB Bygning og FKB LedningVa Velg kvalitetselement Kontrollen kan omfatte ett eller flere kvalitetselementer. Geodatastandarden sier (jf. avsnitt foran): Kontrollplanen skal spesifisere kontroll av alle de kvalitetselementene og kvalitets-delelementene fra avsnitt 4.1 som er relevante for det aktuelle produkt eller tjeneste. Kvalitetselementer er definert i Geodatastandarden; se også Tillegg A for en oversikt. Eksempel: Kontroll av fullstendighet til objekttypene ElvBekk (bekker) og Innsjø i FKBdatasettet FKB Vann. Eksempel: Kontroll av fullstendighet og stedfestingssnøyaktighet til objekttypene Bygning, Takkant og Mønelinje i FKB-datasettet FKB Bygning.

17 Side 17 av Velg kvalitetsmål Det må defineres hvilket kvalitetsmål som skal benyttes. Oversikt over kvalitetsmål finnes i Tillegg A. Eksempel: Andel manglende forekomster av objekttypen Bygning, oppgitt i %. Eksempel: Punktstandardavviket til stolper (objekttypen StolpeEnkel i FKB LedningElTele ), oppgitt i cm Identifiser toleranser Krav til geodata oppgitt som toleranse, hentes normalt fra produktspesifikasjonen for datasettet. (Se Geodatastandarden for definisjon av termen toleranse.) Tillegg G inneholder oversikt over krav til geodata som ikke finnes i produktspesifikasjoner. Eksempel: Krav til fullstendighet for objekttypen Bygning konstruert fra 1:8000-bilder er oppgitt som toleranse for manglende bygninger lik 0,5 % (FKB-B og fullstendighetsklasse 1) Velg omfanget av kontrollen Velg stikkprøveområder/prøveflater og objekttyper som skal kontrolleres. Ta stilling til om det skal utføres full kontroll eller stikkprøvekontroll. Ved stikkprøvekontroll bestemmes utvalgsstørrelsen, og stikkprøvene fordeles geografisk. Kapittel 4 behandler utvalg. Eksempel: Kontrollere objekttype Mønelinje innenfor 2 stk. 1:1000 kartblad, totalt 125 bygninger Velg kontrollmetode Kapittel 5 klassifiserer metodene. Tillegg B har en oversikt over metoder som er aktuelle å benytte for kontroll av geodata. Eksempel: Velg kontrollmetoden synfaring. 3.2 Gjennomføring av kontroll Utfør kontrollmålinger og beregn verdier for kvalitetsmål Fasitdata fremskaffes, som oftest ved kontrollmålinger, se kapittel 6. De tilsvarende verdier hentes frem fra datasettet. Forskjellen mellom datasettets verdi og fasitverdien er avviket. Av alle avvikene i kontrollen beregnes verdi for det aktuelle kvalitetsmålet. Eksempel: En stikkprøve inneholder 125 bygninger. Fullstendighet av objekttypen Bygning skal kontrolleres. Det utføres synfaring som viser at datasettet mangler 2 bygninger som fins i terrenget (fasiten), altså mangler 2 bygninger av totalt 127. Prosentandel manglende bygninger beregnes til å være 2/(125+2) 100 % = 1,6 % Sammenlikne beregnede verdier for kvalitetsmål med toleranser Verdi fra kontrollen sammenliknes med toleransen for kvalitetsmålet, se kapittel 7. Det fastslås om kvaliteten samsvarer med produktspesifikasjonen eller ikke. Resultatet skal være signifikant dårligere enn toleransen før datasettet forkastes. Eksempel: Andel manglende bygninger: 1,6 %. Toleranse: 0,5 %. Man må utføre test for konklusjon.

18 Side 18 av Godkjenning og grovfeil-/avviksbehandling Etter at kontrollen er gjennomført, tas det stilling til om datasettet skal godkjennes, ikke godkjennes eller om kontrollen skal utvides. Godkjenning og grovfeil-/avviksbehandling skal skje i henhold til avsnitt Rapportering Kontrollen rapporteres, se kapittel 8. Tillegg C, D og F gir eksempler på rapporter.

19 Side 19 av 90 Datasett Produktspesifikasjon Velg kvalitetselement Velg kvalitetsmål Velg omfang Identifiser toleranser (grense for maks. tillatt avvik) Velg metode Måling direkte i datasettet Fasitmåling Måleresultat (avvik) Sammenlikning Ytterligere kontroller Godkjenning Avviksbehandling Ikke godkjent Godkjent Rapportering Figur 3.1 Skjematisk oversikt over kontrollprosessen.

20 Side 20 av 90 4 Omfang av kontrollen Omfanget av kontrollen bestemmes ved størrelsen på kontrollområdet. hvor mange objekttyper som velges ut for kontroll. om det utføres full kontroll eller stikkprøvekontroll. Avsnittene 4.1 og 4.2 beskriver hvordan man setter sammen gode datasett. 4.1 Inndeling i kontrollområder Kartleggingsoppdrag inndeles i kontrollområder slik at de vanligvis til sammen dekker hele kartleggingsområdet, se figur 4.1. Inndelingen i kontrollområder fastlegges av oppdragsgiver. Områdene bør hver for seg være enhetlige med hensyn på spesifikasjon og produksjonsforhold. Følgende faktorer spiller inn: Bildemateriale, særlig bildemålestokk Tidspunkt for flyfotografering Kartleggingsstandard Målemetode (i henhold til SOSI Del 1) Ulike flybildetidspunkter og ulik blokkutjevning er viktigere enn ulike leveransetidspunkt. Kontrollområde 1 1:6000 FKB-B Kontrollområde 2 1:12000 FKB-C Kartleggingsområdet. (Vanligvis dekkes hele kartleggingsområdet av kontrollområder.) Kontrollområde 3 1:8000 FKB-B Figur 4.1 Inndeling av kartleggingsområdet i kontrollområder. Hvis kontrollområde 1 kontrollers, vil resultatet av kontrollen gjelde hele kontrollområde nr. 1, men bare for dette. Dersom en av partene i et kartleggingssamarbeid har spesielle interesseområder, kan disse skilles ut som egne kontrollområder. Enkelte ganger kan det være at bare slike spesielle kontrollområder blir kontrollert. Eksempel: Statens vegvesen ønsker å gjennomføre en grundig kontroll i en korridor langs riksog fylkesveier. Eksempel: Kommunen er særlig interessert i stedfestingsnøyaktigheten i et tettbygd område. Dette området velges ut som kontrollområde. Det kan forekomme at man ved gjennomgang av f.eks. rapport for fotogrammetri har fått mistanke om at et spesielt område eller spesielle detaljer kan ha dårlig kvalitet. Dette er særlig aktuelt der det synes å være for svak passpunktdekning, eller der passpunktene synes diffuse eller usikre i definisjonen. En annen måte for å finne områder som kan være dårlige, er å speile inn dataene i en digital fotogrammetrisk arbeidsstasjon (DFA). Slike områder bør skilles ut som egne kontrollområder.

21 Side 21 av 90 Statistisk sett gjelder resultatet av kontrollen innenfor ett kontrollområde for hele dette kontrollområdet, også hvis kvaliteten underkjennes. Kontrollen gjelder altså ikke for ev. andre kontrollområder innenfor samme kartleggingsområde. Eksempel: I et kontrollområde (nr. 2 av i alt 4 kontrollområder) kontrolleres datasettet FKB Bygning bestående av objekttypene Takkant og Mønelinje. En kontroll av stedfestingsnøyaktighet i grunnriss for Takkant gir et signifikant for dårlig standardavvik. Konklusjon: Hele datasettet forkastes i kontrollområde 2. Videre saksgang og behandling må avtales mellom oppdragstaker og -giver. 4.2 Utvalg av objekttyper Enkeltkontroller omfatter normalt kun én objekttype. Enkelte ganger kan en kontroll omfatte objekttyper fra ulike datasett, men med samme kvalitetskrav. Typisk er dette aktuelt dersom det er få forekomster av hver objekttype. Det bør plukkes ut objekttyper med relativt strenge krav. Antall objekttyper som inngår eller velges til å inngå i datasettet vil variere. I FKBdatasett varierer antall objekttyper fra 3 til 70 (hhv. FKB LedningVa og FKB BygnAnlegg ). Minimum 2 objekttyper skal kontrolleres i et datasettet. Antall objekttyper som må kontrolleres kan bestemmes på følgende måte: a. I kontrollområdet: Finn totalt antall punkter/objekter (forekomster av alle objekttyper) i valgt datasett. (Hvis FKB Bygning : Finn alle punkter/objekter for alle objekttypene i aktuelt kontrollområde.) Dette totalantallet vil gi en total utvalgsstørrelse n (tabell 4.0, andre kolonne). b. Velg så ut minimum antall objekttyper i dette datasettet hvis respektive utvalgsstørrelser n i til sammen gir totalutvalgsstørrelse funnet i a: n = m n i i= 1 hvor m = antall objekttyper. Antall punkter/objekter i datasettet i kontrollområdet Fra Utvalgsstørrelse (min. ant. punkter/objekter som må kontrolleres) Til 1 8 (5) Alle objekter 9 (6) Over Tabell 4.0. Antall objekttyper man må kontrollere i datasettet i et kontrollområde baseres på utvalgsstørrelsen som bestemmes av totalt antall punkter i datasettet i kontrollområdet, jf. punkt a og b over og eksempelet under. Eksempel: a. Har valgt å kontrollere datasettet FKB Veg i et kontrollområde. Det er totalt punkter i dette datasettet. I følge tabell 4.0, andre kolonne, er minimum, totale

22 Side 22 av 90 utvalgsstørrelse n = 1250 punkter/objekter i datasettet. b. For kontroll starter man for eksempel med å plukker ut objekttypen Dekkekant som viser seg å inneholde punkter som gir n 1 = 800 punkter. Fortsatt gjenstår altså 450 punkter (1250 punkter punkter). Man velger så ut objekttypen Ferist som det bare er 20 stykker av innenfor kontrollområdet. Dette gir n 2 = 8. Siden det fortsatt mangler 442 punkter for å komme opp i minste totale utvalgsstørrelse n = 1250, velger man ut nok en objekttype, denne gang GangSykkelveg. Denne objekttypen består av punkter og n 3 = 500. Den totale n blir da 1308 punkter. Man kontrollerer så disse 3 objekttypene for seg (med sine respektive utvalgsstørrelser lik 800, 8 og 500). Hvis en av objekttypene har for dårlig kvalitet, forkastes hele dette FKB-datasettet Veg. De fleste kontroller krever at dataene (objekttypene) som kontrolleres, har homogen kvalitet. Primærdatasett i henhold til SOSI-standarden vil ofte ikke ha homogen kvalitet; de vil kunne inneholde data fra ulike kilder. Dette medfører at det blir vesentlig å definere omfanget av kontrollen slik at den gir sikker informasjon. I forbindelse med en fotogrammetrisk konstruksjon vil datasettet som leveres, normalt ha homogen kvalitet. Høydekurver o.l. fra fotogrammetrisk konstruksjon kan imidlertid være kodet med dårlig synbart. Kvalitetsmål for slike data må beregnes separat. Dersom det er ulike krav til stedfestingsnøyaktighet i ulike terrengtyper (jf. Produktspesifikasjon FKB), må en skille fra hverandre stikkprøver for kontroll av stedfestingsnøyaktighet i ulike terrengtyper (bratt, flatt). Ved kontroll av ajourføring kan f.eks. nykonstruerte objekt velges ut for kontroll. Resultatet av kontrollen vil være gyldig for det/de datasettet som kontrolleres, men det gjelder for alle objekttypene i dette/disse datasett. Med leveranse forståes alle FKB-datasett som inngår (i kartet/i sosifil(ene)).skal man godkjenne hele leveransen i et kontrollområde må man kontrollere alle FKB-datasett (min. 2 objekttyper per datasett) som inngår. En leveranse inneholder for eksempel totalt 5 FKB-datasett; Terrengform, Veg, Bygning, BygnAnlegg og LedningVA. Man må da kontrollere minst 2 objekttyper i hver av disse 5 datasettene. Hvis alle resultater godkjennes (altså alle datasettene godkjennes), godkjennes hele leveransen i kontrollområdet. Skulle det vise seg at datasettene Terrengform og Ledningsnett VA ikke holder mål, underkjennes disse 2 datasettene, men man kan ikke underkjenne hele leveransen, bare disse datasettene. Jf. kapittel 7, spesielt avsnittene og og Tillegg F. 4.3 Full kontroll Ved full kontroll blir alle forekomster i kontrollområdet av en viss objekttype sjekket, noe som egner seg for kontroller som kan kjøres maskinelt ved hjelp av programvare. Eksempel: Maskinell kontroll av topologisk konsistens (flatedanning) i eiendomskartet (DEK). Eksempel: Maskinell kontroll av egenskapskonsistens (lovlige egenskaper og verdier) i Vbase. Full kontroll brukes også når antall forekomster av en objekttype er så lavt at stikkprøvekontroll blir lite utsagnskraftig.

23 Side 23 av Stikkprøvekontroll For å redusere arbeidet, gjør en ofte kontrollen på et utvalg av dataene (stikkprøve). Dette avsnittet definerer hvordan en utfører en troverdig stikkprøvekontroll. Generelle internasjonale standarder på fagfeltet ligger til grunn. Tabell 4.1 inneholder anbefalte forslag til utvalgsstørrelser Antall stikkprøver Reglene for størrelse på utvalg basert på ISO-standardene 2859 og 3915 er gjengitt i tabell 4.1 som angir minimum antall stikkprøver ved ulike antall objekter i kontrollområdet. For telling av antall objekter i datasettet innenfor kontrollområdet, se avsnitt Utvalgsstørrelsen (minimum antall stikkprøver) øker med totalt antall forekomster av objekttypen i kontrollområdet. Som det går frem av tabellen, kreves det litt færre stikkprøver når det kontrolleres stedfestingsnøyaktighet eller nøyaktighet til kvantitative egenskaper enn hvis det bare telles antall feil. (Dette skyldes at man får mer presis informasjon om kvaliteten når avvikene måles f.eks. i cm enn hvis det bare telles feil/ikke feil.) Hvis fasitmålingene gjøres med fotogrammetri, bør det gjøres mange flere fasitmålinger enn ved markmåling. Når modellen sitter inne i stereoinstrumentet, er det billig å måle punkter. Generelt får man en grundigere kontroll som bedre kan avsløre dårlige data dersom man gjør mange kontrollmålinger. Antall forekomster av objekttypen i kontrollområdet Utvalgsstørrelse (min. ant. stikkprøver) ved kontroll av egenskapsnøyaktighet og fullstendighet Utvalgsstørrelse (min. ant. stikkprøver) ved kontroll av stedfestingsnøyaktighet og nøyaktighet til kvantitative egenskaper Fra Til 1 8 (5) Alle objekter Alle objekter 9 (6) Over Tabell 4.1. Utvalgsstørrelse (minimum antall stikkprøver). Alle objekter betyr at full kontroll (se avsnitt 4.3) skal gjøres, ikke stikkprøvekontroll. Tallene finnes igjen i tabellene 7.1, 7.2 og 7.3. NB! Minste antall forekomster for testing av standardavvik og gjennomsnitt er 26 stykker, jf. tabell 7.2 og 7.3. Eksempel: Det er 2500 kummer i kontrollområdet. Stedfestingsnøyaktigheten skal kontrolleres. Tabell 4.1 sier at utvalgsstørrelsen må være minst 50 kummer. Eksempel: Objekttypen Hekk innholder totalt punkter. Fullstendighet skal kontrolleres: Tabell 4.1 sier at utvalgsstørrelsen må være minst 315 punkter. Man må altså kontrollere 315 ulike hekk-punkter. (Jf. avsnitt 6.1 som beskriver telling av antall forekomster av objekttyper.)

24 Side 24 av Geografisk fordeling av stikkprøver Standarden åpner for at en ved den geografiske fordelingen av stikkprøvene tar hensyn til hvilket kvalitetselement som skal kontrolleres, og hvilken kontrollmetode som skal benyttes. Forutsatt en fordeling av stikkprøvene som angitt i dette avsnittet, er stikkprøvekontrollen gyldig for hele kontrollområdet Fordeling ved kontroll av stedfestingsnøyaktighet og fullstendighet Stikkprøvene (= kontrollpunktene) fordeles ideelt sett mest mulig jevnt over hele kontrollområdet, se figur 4.2. I et geodatasett kan avvik på naboobjekter være korrelert. En vil derfor få den mest effektive kontrollen ved å legge stikkprøvene i god avstand fra hverandre. Reglene nedenfor er tilpasset fotogrammetrisk kartlegging og gjelder ellers så langt de passer. For at store områder ikke skal falle utenfor kontroll, settes en grense for maksimal avstand mellom stikkprøvene til 50 cm i flybildet, dvs.: 2500 m i bildemålestokk 1: m i bildemålestokk 1: m i bildemålestokk 1: Større avstander tillates dersom kontrollområdet inneholder arealer der objekttypen som kontrolleres, ikke finnes, f.eks. skogområder uten bebyggelse. Regelmessig avstand mellom stikkprøvene er det teoretisk riktige, men passer best ved fotogrammetrisk kontroll. Ved kontroll som krever fasitmålinger i terrenget, vil det være nødvendig å ta praktiske hensyn, bl.a. til adkomst. Kontrollpunktene kan derfor samles i mindre grupper (prøveflate), se figur 4.2. Totalt antall stikkprøver skal imidlertid være det samme, men avstanden mellom prøveflatene kan da bli større enn 50 cm i flybildet, jf

25 Side 25 av 90 Alt. 1 Fotogrammetrisk - kontrollmåling av stedfestingsnøyaktighet d d maks Stikkprøve Kontrollområde d > d maks er OK pga. skogen Skog; ingen forekomster av objekttypen n = 20 (o) Alt. 2 Markarbeid - landmåling d d maks Stikkprøve Prøveflate Kontrollområde n = 20 ( ) fordelt på 4 prøveflater (O) Figur 4.2. Geografisk fordeling av stikkprøver i et kontrollområde avhengig av metode. Eksempel: Med utgangspunkt figur 4.1 ser vi nå nærmere på kontrollområde 3. Bildemålestokk 1:8000 gir en d maks mellom prøveflatene (kontrollpunktene) lik 4000 m. Det er totalt 310 forekomster av objekttypen Takkant (dvs. 310 takflater) i kontrollområde 3. Ifølge tabell 4.1 blir utvalgsstørrelsen n, lik 20 for kontroll av stedfestingsnøyaktighet. Ved kontroll av FKB-datasettet FKB-Terrengform bør kontrollpunktene være mest mulig jevnt fordelt geografisk. Nærmere detaljer om plasseringen av punktene er gitt i avsnitt 4.2 og

26 Side 26 av 90 Plukker ut noen objekttyper, f.eks. Bygning og Takkant Figur 4.3. Eksempel på spredte prøveflater for kontroll av stedfestingsnøyaktighet. Benyttes ved fasitmålinger i terrenget Fordeling ved kontroll av egenskapsnøyaktighet og fullstendighet Ved kontroll av fullstendighet kan fordelingen i avsnitt benyttes. Dette er særlig aktuelt der en foretar fullstendighetskontroll sammen med f.eks. stedfestingskontroll, enten ved markarbeid eller fotogrammetri. Alternativt kan en velge ut representative arealer (store prøveflater) som fordeles mest mulig jevnt geografisk uten at kravet til maksimumsavstand trenger å overholdes. Begrensningen av disse prøveflatene kan følge kartbladkanter, stereomodeller eller naturlige delelinjer som veger og vassdrag. Innenfor disse prøveflatene kontrolleres alle forekomster av valgt(e) objekttype(r) systematisk (i det utvalgte datasett), og feil og mangler registreres. Objekttyper skal være med etter gitt standard. F.eks. kontrollere at alle takkanter og mønelinjer er med (avhengig av kartleggingsstandard). Se figur 4.4 under.

27 Side 27 av 90 Fotogrammetrisk visuell inspeksjon av fullstendighet d d maks Alle Stor prøveflate (alle forekomster av objekttypen kontrolleres) Kontrollområde Alle Alle Figur 4.4. Utvalg av prøveflater for kontroll av fullstendighet. Eksempel: Ser fremdeles på kontrollområde 3. Bildemålestokk 1:8000 gir en d maks mellom prøveflatene (kontrollpunktene) lik 4000 m. Det er totalt 310 forekomster av objekttypen Takkant (dvs. 310 takflater) i kontrollområde 3. Minumumutvalgsstørrelse er 50. Her velges det imidlertid å kontrollere alle takkanter i 3 utvalgte større prøveflater; hhv. 29, 21 og 13 takflater, totalt 64. Plukker ut alle forekomster av valgte objekttyper, f.eks. Bygning og Takkant Figur 4.5. Utvalg av prøveflater for kontroll av fullstendighet.

28 Side 28 av 90 5 Klassifikasjon av kontrollmetoder Vi skiller mellom to hovedtyper av kontrollmetoder; direkte og indirekte metoder. Disse deles igjen inn etter hvilken type data som er nødvendig for å utføre kontrollen. Kontrollmetoder Direkte metoder Indirekte metoder Kontroll mot interne data Kontroll mot eksterne data Data i datasettet Referansedata Fasitmålinger Metadata Rapporter Figur 5.1. Klassifikasjon av kontrollmetoder etter behov for kontrolldata. 5.1 Direkte metoder kontroll av datasettet Direkte kontrollmetoder anvendes på selve datautvalget som skal kontrolleres. Det skilles mellom bruk av interne og eksterne kontrolldata: Kontroll mot interne data Interne kontrolldata finnes i selve datasettet. Eksempel: All informasjon som trengs for å kontrollere mot kryssende høydekurver, finnes i datasettet. Eksempel: All informasjon som trengs for å kontrollere topologisk konsistens i et datasett, finnes i datasettet. Kontroll mot eksterne data Eksterne kontrolldata er andre data enn datasettet som skal kontrolleres. For de fleste kontroller av geodata vil innhenting av eksterne data være nødvendig. Eksempel: Kontroll av stedfestingsnøyaktighet krever kontrollmålinger i felt eller et referansedatasett. Eksempel: Kontroll av egenskapsnøyaktighet for bygninger krever tilgang til data fra GAB eller feltkontroll (synfaring). Eksempel: Kontroll av fullstendighet krever kontroll mot flybildene eller feltkontroll (synfaring). Eksempel: Kontroll av nøyaktighet til kvalitative egenskaper mot eksisterende kart. 5.2 Indirekte metoder vurdering av kvalitet Indirekte metoder baserer seg på vurdering av datakvalitet ut fra andre kilder enn selve dataene. Disse kildene kan være metadata, kjennskap til opprinnelse og produksjonsmetoder, samt produksjonsrapporter. De indirekte metodene gir ikke mulighet til å måle og tallfeste kvaliteten som et datasett har. Dermed kan kvaliteten heller ikke sikres i forhold til kravene. De indirekte metodene er derfor ikke brukbare til å sikre kvaliteten til geodata opp mot en produktspesifikasjon. Indirekte metoder kan imidlertid være kostnadseffektive og vesentlig enklere å gjennomføre enn kontroll ved direkte metoder.

29 Side 29 av 90 For at indirekte metoder skal kunne benyttes, må tilstrekkelig kvalitetsinformasjon foreligge. Indirekte metoder medfører en vurdering, dvs. utøvelse av skjønn. Eksempel: Gjennomgang og evaluering av en fotogrammetrirapport. Eksempel: Kvalitetsinformasjonen i en SOSI-fil gir opplysninger om benyttet målemetode og dato for flyfotografering/kartkonstruksjon. Vurdering av Rapport for fotogrammetri, Rapport for landmåling og lignende rapporter er indirekte kontroll. Dette kan gi informasjon om steder hvor kartleggingen ev. er dårlig slik at man ved markkontroll eller fotogrammetrisk kontroll kan gjøre litt ekstra kontrollinnsats på suspekte steder. Et eksempel kan være et område hvor man ved kontroll av rapporten fra aerotrianguleringen har inntrykk av at kjentpunktfordelingen er dårlig. 5.3 Klassifikasjon av kontrollmetoder i praktisk bruk Tillegg B beskriver kontrollmetoder for geodata. Her gis bare en oversikt over metodene: Indirekte metoder Kontroll av dokumentasjon Direkte metoder; interne data Kontroll med programvare 3D-visualisering Direkte metoder; eksterne data Bildetolking med stereoskop Sjekk av kontrollplott Kontroll mot andre data Synfaring Landmåling Fotogrammetrisk kontrollmåling Visuell inspeksjon i stereoinstrument For en mer detaljert beskrivelse av kontrollmetodene vises til Tillegg B. 5.4 Metodenes egnethet for kontroll av ulike kvalitetselementer Tabell 5.1 gir en oversikt over metoder som kan benyttes for å kontrollere de ulike kvalitetselementene.

30 Side 30 av 90 Kvalitetselement Kvalitets-delelement Kontrollmetoder Indirekte Direkte Intern Ekstern Kontorarbeid Markarbeid Fotogrammetri Kontr. av dok. Kontr. med progr. vare 3Dvisualisering Bildetolking med stereoskop 1) Sjekk av kontr. plott Kontr. mot andre data Synfaring Landmåling Kontr. Visuell måling Inspek sjon Stedfestingsnøyaktighet Abs. stedfestingsnøyaktighet O X X Nabonøyaktighet O O O X X Egenskapsnøyaktighet Nøyaktighet til kvant. egenskaper X Nøyaktighet til kval. egenskaper O X X Feil klassifisering O O O X X Logisk konsistens Egenskapskonsistens X Formatkonsistens X Topologisk konsistens X Geometrisk konsistens X Konsistens mellom datasett X O Fullstendighet Manglende objekter O O O X X Overskytende objekter O O O X X Manglende egenskaper X O Historikk og tidligere bruk Formål X Ansvarlig produsent/eier X O Historikk X O Tidligere bruk X Tilgjengelighet og leveringstid Juridisk tilgjengelighet X Tekn. tilgjengelighet, lev. tid X Tabell 5.1. Oversikt over metodenes egnethet for kontroll av ulike kvalitetselementer. X Metoden er godt egnet. O Metoden kan være egnet. (Se Tillegg B og Geodatastandarden.) Blankt Metoden er uegnet. 1) Avhenger av bildemålestokken og stereoskopets forstørrelse. Med bildemålestokk 1:8000 er det vanskelig å se kummer og stolper i lommestereoskop. Nabonøyaktighet gir ingen informasjon om nøyaktigheten til punktenes plassering i koordinatsystemet. Kontroll av nabonøyaktighet er derfor mindre nyttig enn kontroll av absolutt stedfestingsnøyaktighet.