Kontroll av geodata Side 1 av 90. Kontroll av geodata

Transkript

1 Side 1 av 90 Kontroll av geodata

2 Side 2 av 90 Forord Den første versjonen av denne standarden ble utarbeidet av: Even Stangebye (Oslo kommune) Lars Mardal (Statens kartverk) Erling Onstein (Høgskolen i Gjøvik) Andreas Holter (Norkart AS) Mona Trötscher (Bravida Geomatikk AS), leder Øystein Andersen, IKF/NLH Ansvarlig for revisjonsarbeidet har vært Barbi Nilsen (Norsk institutt for skog og landskap). De vesentligste endringer gjelder eksempler og illustrasjoner, som har blitt forbedret og flere nye har kommet til, og presiseringer rundt omfanget av kontrollen og bruken av tabeller.

3 Side 3 av 90 Innhold FORORD...2 INNHOLD INNLEDNING BAKGRUNN STANDARDENS OPPBYGGING FORMÅL OG OMFANG FORMÅL OMFANG Forholdet til Geodatastandarden Kvalitetselementer som omfattes av standarden Kontroll mot produktspesifikasjon Forholdet til Avtale for geodataarbeider Eksempelmaterialet ANSVAR FOR GJENNOMFØRING AV KONTROLL Produsentens ansvar Dataforvalterens ansvar REVISJON REFERANSER, DEFINISJONER OG FORKORTELSER REFERANSER DEFINISJONER FORKORTELSER KONTROLLPROSESSEN LAGE KONTROLLPLAN Velg datasett Velg kvalitetselement Velg kvalitetsmål Identifiser toleranser Velg omfanget av kontrollen Velg kontrollmetode GJENNOMFØRING AV KONTROLL Utfør kontrollmålinger og beregn verdier for kvalitetsmål Sammenlikne beregnede verdier for kvalitetsmål med toleranser Godkjenning og grovfeil-/avviksbehandling Rapportering OMFANG AV KONTROLLEN INNDELING I KONTROLLOMRÅDER UTVALG AV OBJEKTTYPER FULL KONTROLL...22

4 Side 4 av STIKKPRØVEKONTROLL Antall stikkprøver Geografisk fordeling av stikkprøver Fordeling ved kontroll av stedfestingsnøyaktighet og fullstendighet Fordeling ved kontroll av egenskapsnøyaktighet og fullstendighet KLASSIFIKASJON AV KONTROLLMETODER DIREKTE METODER KONTROLL AV DATASETTET INDIREKTE METODER VURDERING AV KVALITET KLASSIFIKASJON AV KONTROLLMETODER I PRAKTISK BRUK METODENES EGNETHET FOR KONTROLL AV ULIKE KVALITETSELEMENTER MÅLINGER OG BEREGNINGER TELLING AV OBJEKTER OG AVVIK Telling av objekter Objekter som deles av avgrensingslinjer Beregning av totalt antall objekter i stikkprøven Telling og beregning av avvik og grove feil FASITMÅLING VED KONTROLL AV STEDFESTINGSNØYAKTIGHET Nøyaktighet til fasitmålingen Fasitmåling av punkter Fasitmåling av kurver Fasitmåling av høydekurver og terrengmodell FASITMÅLING VED KONTROLL AV EGENSKAPSNØYAKTIGHET Fasitmåling av nøyaktighet til kvantitative egenskaper Fasitmåling av nøyaktighet til kvalitative egenskaper KONTROLL AV LOGISK KONSISTENS Egenskapskonsistens Formatkonsistens Topologisk konsistens Geometrisk konsistens FASITMÅLING VED KONTROLL AV FULLSTENDIGHET SAMMENLIKNING AV MÅLT KVALITET MOT KRAV KONTROLLENS TROVERDIGHET Krav til signifikans Konfidensintervall for kvalitetsmål Hypotesetesting er kvaliteten god nok? TESTING SAMMENLIKNING AV VERDI FOR KVALITETSMÅL MED TOLERANSE Testing av grove feil, manglende objekter, manglende egenskaper, egenskapskonsistens, osv Testing av standardavvik Testing av systematisk avvik TVIL OM RESULTATET. UTVIDET KONTROLL Utvidet kontroll samme metode Utvidet kontroll annen metode GODKJENNING/AVVIKSBEHANDLING Godkjenning/avviksbehandling ved leveranse fra produsent til dataforvalter Godkjenning/avviksbehandling på ulike trinn i et geodataprosjekt Kontroll av dataleveranse til sluttbruker Garanti av databasens kvalitet...45

5 Side 5 av 90 8 RAPPORTERING KONTROLLRAPPORTER Standard kontrollrapport Detaljert kontrollrapport RAPPORTERING I METADATA Kvalitetsrapport som del av HODE-informasjonen i SOSI-fila Internasjonal standardisering...47 TILLEGG A (NORMATIVT) OVERSIKT OVER KVALITETSELEMENT OG KVALITETSMÅL...48 TILLEGG B (INFORMATIVT) AKTUELLE METODER FOR KONTROLL AV FKB-DATA...50 B.1 KONTROLL AV DOKUMENTASJON...50 B.2 KONTROLL VED BRUK AV PROGRAMVARE...50 B.2.1 Kontroll av logisk konsistens og historikk...50 B.2.2 Kontroll av stedfestingsnøyaktighet...50 B.2.3 Kontroll av fullstendighet (manglende egenskaper)...51 B.2.4 Kontroll av ajourføring...51 B.3 BILDETOLKING...51 B.4 SJEKK AV KONTROLLPLOTT...51 B.5 KONTROLL MOT ANDRE DATA...52 B.6 SYNFARING...52 B.7 LANDMÅLING...52 B.8 FOTOGRAMMETRISK KONTROLLMÅLING...53 B.8.1 Fotogrammetrisk kontroll av fullstendighet og egenskapsnøyaktighet...53 B.8.2 Fotogrammetrisk kontroll av stedfestingsnøyaktighet...53 TILLEGG C (INFORMATIVT) UTKAST TIL KONTROLLPLANER OG -RAPPORTSKJEMAER FOR KARTLEGGINGSPROSJEKT...54 C.1 KONTROLL PÅ ULIKE TRINN I PROSJEKTET...54 C.2 ULIKE NIVÅER AV KONTROLL...55 K5.1 Minimumskontroll...55 K5.2 Standard kontroll...55 K5.3 Grundig kontroll...55 C.3 FLYTSKJEMA FOR KONTROLLPLAN...55 C.4 BESKRIVELSE AV KONTROLLENE...57 C.4.1 K1 Kontroll av forberedelser og planlegging...57 C.4.2 K2 Kontroll av signalering og passpunktmåling...58 C.4.3 K3 Kontroll av flyfotografering...60 C.4.4 K4 Kontroll av aerotriangulering...62 C.4.5 K5 Kontroll av konstruksjon...64 C.4.6 K6 Kontroll av ferdig bearbeidede primærdatasett...67 TILLEGG D (INFORMATIVT) EKSEMPEL PÅ KONTROLLPLANER OG STANDARD KONTROLL AV FOTOGRAMMETRISK PRODUSERTE FKB-DATA...70 D.1 KONTROLLPLAN FOR STEDFESTINGSNØYAKTIGHET...70 D.2 KONTROLLPLAN FOR EGENSKAPSNØYAKTIGHET...71 D.3 KONTROLLPLAN FOR LOGISK KONSISTENS...71

6 Side 6 av 90 D.4 KONTROLLPLAN FOR FULLSTENDIGHET...71 D.5 KONTROLLRAPPORT...72 TILLEGG E (INFORMATIVT) EKSEMPEL PÅ KARTKONTROLL...75 TILLEGG F (INFORMATIVT) EKSEMPEL PÅ KONTROLLRAPPORT...76 F.1 ADMINISTRATIVE DATA FOR KONTROLLPROSJEKTET...77 F.2 HVA SOM ER KONTROLLERT...77 F.3 HVEM KONTROLLEN BLE UTFØRT AV OG NÅR. KONTROLLMETODE F.4 KONTROLLMATERIELL...78 F.5 KONTROLL AV SIGNALERING OG PASSPUNKTMÅLING...78 F.6 KONTROLL AV FLYFOTOGRAFERING OG BILDEMATERIALE...79 F.7 KONTROLL AV AEROTRIANGULERING...79 F.8 KONTROLL AV INNPASSING...80 F.9 RESULTAT AV KARTKONTROLL...80 F.10 GROVFEIL-/AVVIKSBEHANDLING...82 F.11 KONKLUSJON, GODKJENNING...82 F.12 RAPPORT SENDT TIL, NÅR...82 TILLEGG G (INFORMATIVT) KRAV...83 G.1 KRAV VED MOTTAKSKONTROLL...83 G.2 KRAV VED KONTROLL AV DOKUMENTASJON FRA KARTLEGGINGSPROSJEKT...83 TILLEGG H (INFORMATIVT) STATISTIKKEMNER...85 H.1 STIKKPRØVEKONTROLL, MED STANDARDAVVIK SOM EKSEMPEL...85 H.2 KONFIDENSINTERVALL FOR KVALITETSMÅL...87 H.3 GEOGRAFISK FORDELING AV KONTROLLER...87 H.4 ISO-STANDARDER...88 H.4.1 ISO H.4.2 ISO

7 Side 7 av 90 0 Innledning 0.1 Bakgrunn Denne standarden har navnet Kontroll av geodata (1. gang utgitt ). Grunnlagsnett Stedfesting av eiendoms- og råderettsgrenser Kart og geodata Kontroll av geodata Plassering og beliggenhetskontroll Produktspesifikasjon for FKB-data Kvalitetssikring av oppmåling, kartlegging og geodata (Geodatastandarden) Figur 0.1. Eksempler på standarder som refererer til Geodatastandarden. Kontroll av geodata er tett koordinert med Kart og geodata, og begge bygger på Kvalitetssikring av oppmåling, kartlegging og geodata (Geodatastandarden). Kvalitetskravene som resultatene av kontrollene skal sammenliknes med, finnes i produktspesifikasjoner, f.eks. SOSI Del 3 Produktspesifikasjon for Felles KartdataBase (FKB) (Produktspesifikasjon FKB). Standarden har vært i bruk i 5 år, og revisjonen er gjort med hensyn på erfaringer og bruk i denne perioden. Teksten er forsøkt gjort klarere etter behov og eksemplene er blitt flere og bedre. Standarden Kart og geodata er nå gitt ut, og henvisninger til denne er oppdaterte og korrigerte. 0.2 Standardens oppbygging Standarden omhandler ikke i detalj emner som er tilstrekkelig beskrevet i andre standarder og normer. Det er i stedet vist til disse. Likeens er det vist til overordnede premissgivende regelverk (lover m.v.). Se kapittel 2. Standarden er søkt tilpasset NS-ISO 9000-serien; Kvalitetssystemer, og den skal kunne være et hjelpemiddel ved sertifisering av geodatavirksomheter i forhold til ISOs sertifiseringsregler. Selve standarden er generelt utformet. For den som søker informasjon om hvordan kontroller kan utføres i praksis, kan det derfor anbefales å starte lesingen med tilleggene. Særlig Tillegg D gir en enkel introduksjon, likeså Tillegg C. Tillegg F viser et eksempel på en kontrollrapport. Tilleggene har referanser tilbake til standarden.

8 Side 8 av 90 1 Formål og omfang 1.1 Formål Formålet med denne standarden er å bidra til høy kvalitet på geodata. Standarden spesifiserer hvordan kontroll av geodata skal gjennomføres for at kontrollen skal være statistisk troverdig. Et hovedprinsipp i standarden er at datasett som holder spesifisert kvalitet, med stor sannsynlighet skal bli godkjent ved kontrollene. Standarden kan benyttes av tjeneste- og dataprodusenter for å kontrollere hvor godt et produkt tilfredsstiller kvalitetskravene i produktspesifikasjonene. På tilsvarende måte kan standarden benyttes av brukere av geodata og geodatatjenester når man ønsker å kontrollere om et produkt har tilstrekkelig kvalitet til den aktuelle anvendelse. Denne standarden skal kunne benyttes som referansedokument ved inngåelse av avtaler om geodataprodukter og -tjenester. 1.2 Omfang Standarden definerer generelle prinsipper for kontroll av geodata. Det er likevel gjort en del avgrensinger i de temaer som er behandlet Forholdet til Geodatastandarden Geodatastandarden gir generelle retningslinjer for hvordan kontroller av geodata skal utføres. I kapittel 6 beskrives kvalitetssikring hva kartleggings- og oppmålingsarbeider angår. Geodatastandarden sier i avsnitt 6.5: Det skal utarbeides en skriftlig kontrollplan før arbeid med geodatabaser og andre geodatatjenester starter. Planen skal angi hva det er nødvendig å kontrollere, kontrollform, hvilke kvalitetskrav som skal gjelde og hvordan rapportering og godkjenning skal skje, se avsnitt 6.6 og 6.7. Kontrollplanen skal spesifisere kontroll av alle de kvalitetselementene og kvalitets-delelementene fra avsnitt 4.1 som er relevante for aktuelt produkt eller aktuell tjeneste. Kvalitetskontroll av geodata og tjenester skjer oftest ved stikkprøvekontroll etter reglene i Tillegg A og i de standardene som refererer til Geodatastandarden. Kontroll av geodata beskriver hvordan en kontrollplan utarbeides og hvordan geodata kontrolleres på de ulike trinnene i produksjonsprosessen Kvalitetselementer som omfattes av standarden Kvalitet skal beskrives med de kvalitetselementene som er definert i Geodatastandarden. Denne standarden beskriver hvordan følgende kvalitetselementer kontrolleres: Stedfestingsnøyaktighet

9 Side 9 av 90 Egenskapsnøyaktighet Logisk konsistens Fullstendighet Kontroll av kvalitetselementene Datasettets historikk og tidligere bruk og Tilgjengelighet og leveringstid er ikke grundig behandlet i standarden. Tillegg A inneholder en oversikt over kvalitetselementer og kvalitetsmål Kontroll mot produktspesifikasjon Standarden er basert på at kontrollene foretas mot kravene i produktspesifikasjonen for det aktuelle produktet. I denne standarden benyttes begrepet produkt både om leveransen fra en dataprodusent til en dataforvalter, om primærdatasettet og om et sluttprodukt som leveres til en bruker, se figur 1.1. Det er også mulig å legge brukerbehov til grunn for en kontroll. Brukerne av geodata deltar imidlertid i stor grad i spesifikasjonsarbeidet, og en har derfor ikke funnet det nødvendig å definere egne kontroller ut fra dette perspektivet. Eksempel: Standarden beskriver hvordan en kan kontrollere at stedfestingsnøyaktigheten i et datasett, angitt ved standardavvik, ikke overskrider det maksimale tillatte standardavviket på f.eks. 18 cm. Standarden beskriver derimot ikke hvordan data kan kontrolleres mot brukeres behov definert ved Skal kunne brukes til å lage en reguleringsplan. Krav: Produsent Egenkontroll hos produsent Interne kvalitetsrutiner Kontroll av leveranse fra dataprodusent Produktspesifikasjon Dataforvalter Kontroll av primærdatasett Produktspesifikasjon Kontroll av sluttprodukt til bruker Produktspesifikasjon Sluttbrukere Kontroll mot brukerbehov Brukerbehov Figur 1.1 Ulike kontroller Forholdet til Avtale for geodataarbeider I et geodataprosjekt inngås det normalt en avtale om at datasett skal produseres og leveres i henhold til en spesifikasjon. Ved bortsetting av arbeider bør Avtale for geodataarbeider benyttes. I avtalen kan det være angitt krav som avviker fra eller kommer i tillegg til produktspesifikasjonen. Dette forholdet gis ingen særskilt behandling her.

10 Side 10 av 90 Standarden henviser behandling av mangler ved kontraktsarbeidet til Avtale for geodataarbeider, se avsnitt Eksempelmaterialet Behovet for bedre kontrollrutiner for FKB-data har vært utgangspunkt for arbeidet med denne standarden. Størstedelen av eksempelmaterialet er derfor knyttet til kontroll av fotogrammetrisk produserte FKB-data. Standardens prinsipper kan imidlertid benyttes på alle typer geodata. Flere av tilleggene er utarbeidet spesielt for FKB-data, men de kan tillempes for andre typer geodata. Tillegg C gjelder kartleggingsprosjekt som gjennomføres med fotogrammetriske metoder. I en del eksempler oppgis det krav til geodata. Disse kravene er eksempler og er ikke hentet fra produktspesifikasjoner. 1.3 Ansvar for gjennomføring av kontroll Denne standarden spesifiserer hvordan troverdige kontroller skal utføres Produsentens ansvar Mellom en produsent (oppdragstaker) og en dataforvalter (oppdragsgiver) inngås det en avtale om leveransen. Oppdragstakeren påtar seg å levere et kontraktsarbeid i samsvar med kontraktsdokumenter og spesifikasjoner. Det påligger dermed oppdragstaker å levere geodata som tilfredsstiller spesifiserte krav. Produsenten har ansvar for å kvalitetssikre produksjonen og utføre kontroller som sikrer at produktet holder kravene. Tilsvarende prinsipp finnes i plan- og bygningslovens bestemmelser for ansvarlig utførende (pbl 98). Oppdragsgiver kan kreve at oppdragstaker utfører dokumentert egenkontroll. Denne standarden bør benyttes for slik kontroll Dataforvalterens ansvar Geodatastandardens avsnitt 6.9 spesifiseres forvalterens ansvar for kvaliteten i databasene. Et kartleggingsprosjekt eller annet geodataetableringsprosjekt vil normalt ha en prosjektleder. Dette er ofte dataforvalteren. Det er prosjektleders ansvar å sørge for at avtalt kontrollplan blir gjennomført. Kontrollplanen må fastlegge hvilken etat som har ansvar for kontrollen. Kontrollen kan utføres av prosjektleder eller av innleid konsulent. 1.4 Revisjon Statens kartverk har ansvaret for at standarden blir revidert hvert 3. år og ellers ved behov.

11 Side 11 av 90 2 Referanser, definisjoner og forkortelser 2.1 Referanser NS-EN ISO Geografisk informasjon - Prinsipper for spesifisering av kvalitet (ISO 19113:2002), NS-EN ISO Geografisk informasjon - Prosedyrer for kvalitetsvurdering (ISO 19114:2003/Cor 1:2005), NS-ISO 2859 Prosedyre for prøvetaking for attributtkontroll, del 0-5, ISO 3951 Sampling procedures for inspection by variables, part 1, Plan- og bygningsloven av 14. juni 1985 nr. 77 med endringer, sist ved lov av Statens kartverk: Samordnet Opplegg for Stedfestet Informasjon - SOSIstandarden Versjon 4.0, Statens kartverk: Produktspesifikasjon for Felles KartdataBase (FKB). Versjon 4.0, Statens kartverk: Kvalitetssikring av oppmåling, kartlegging og geodata (Geodatastandarden). Versjon , 75 s. Statens kartverk: Avtale for geodataarbeider. Versjon 2.0, 2001, 31 s. Statens kartverk: Kart og geodata. Versjon , 111 s. 2.2 Definisjoner Termer som er definert nedenfor, har angitt kilde slik: [FKB] Produktspesifikasjon for Felles KartdataBase (FKB) [G] Geodatastandarden [KAG] Kontroll av geodata (denne standarden) [KOG] Kart og geodata [NS-EN ISO 9000] Systemer for kvalitetsstyring. Grunntrekk og terminologi (1. utg. 2000) [SS] Samordning av standardiseringsarbeidet i Statens kartverk [T] Termer for geografisk informasjon på Internett (revisjon av Ordbok for kart og oppmåling ) For andre termer vises til Geodatastandarden. avvik forskjell fra sann verdi, fra det man antar er den sanne verdi, eller forskjellen mellom to målte verdier for samme størrelse [G] datasett identifiserbar samling av beslektede data [T] direkte kontrollmetoder kontrollmetoder som anvendes på selve dataene som skal kontrolleres [KAG] MERKNAD Se også indirekte kontrollmetoder

12 Side 12 av 90 egenkontroll kontroll av arbeidet i henhold til spesielle regler og som utføres av den som har utført arbeidet [KAG] fasitmåling kontrollmåling med vesentlig bedre nøyaktighet enn det som skal kontrolleres [KAG] Felles KartdataBase (FKB) en samling datasett som utgjør det digitale grunnkartet i et område [KOG] MERKNAD Se forkortelsen FKB i avsnitt 2.3. full kontroll kontroll av alle objekter i et datasett innenfor kontrollområdet [KAG] geodata informasjon stedfestet ved koordinater [T] grov feil feil som skyldes tabbe, svikt ved måleutstyr eller feil ved prosedyre [G] MERKNAD Ved kartkontroll settes skillet mellom avvik og grov feil for målbare størrelser til en verdi lik 3 ganger toleransen for standardavviket for den aktuelle størrelsen. indirekte kontrollmetoder kontrollmetoder som vurdering av datakvalitet ut fra andre kilder enn selve dataene [KAG] MERKNAD Andre kilder kan være metadata, kjennskap til opprinnelse og produksjonsmetoder samt produksjonsrapporter. Se også direkte kontrollmetoder. kontroll aktivitet så som måling, undersøkelse, prøving eller tolking av en eller flere egenskaper ved en enhet og sammenligning av resultatene med spesifiserte krav for å bestemme om overensstemmelse er oppnådd for hver egenskap [KAG] kontrollområde område som skal kontrolleres [KAG] MERKNAD Området skal være homogent i forhold til kontrollen. Ved stikkprøvekontroll gjelder resultatet av kontrollen for hele kontrollområdet, også dersom resultatet er at produktet ikke tilfredsstiller kravene.

13 Side 13 av 90 kontrollplan plan for kontroll som angir hva som skal kontrolleres, kontrollmetode, aktuelle kvalitetskrav, rapportering, godkjenning og kontrollansvarlig [KAG] MERKNAD Kontrollplanen skal være skriftlig. Ved bestilling av tjenester eller produkter fra andre skal det være enighet om kontrollplanen, og den skal signeres av partene. kvalitet i hvilken grad en samling av iboende egenskaper oppfyller krav [NS-EN ISO 9000, 3.1] kvalitetssikring del av kvalitetsstyring, med fokus på å skaffe tiltro til at krav til kvalitet blir oppfylt [NS-EN ISO 9000, ] markant terrengformdetalj søkk, dumper, koller, fremspring osv. som er større enn en minstegrense slik at de skal være med i datasettet [KAG] MERKNAD Minstegrensen for at en terrengformdetalj skal være en markant terrengformdetalj er at tverrmålet er lik 3 ganger toleransen for standardavviket til høydekurver eller DTMpunkter i området. Detaljer som er mindre enn dette, tas også med dersom de skiller seg ut som noe spesielt i forhold til omgivelsene. Markante terrengformdetaljer konstrueres vha. andre objekttyper som høydekurve, hjelpekurve, forsenkningskurve, forsenkningspunkt, terrenglinje, terrengpunkt eller toppunkt. Markant terrengformdetalj er definert for at ikke høydekurver skal bli for glatte og terrengmodeller for detaljfattige. Det settes i Produktspesifikasjon FKB krav til fullstendigheten av markante terrengformdetaljer. (Uttrykket signifikant terrengformdetalj har tidligere vært brukt i stedet for markant terrengformdetalj.) objekt forekomst (instans) av en objekttype [SOSI] objekttype geografisk objekttype en klasse av objekter med felles egenskaper, forholdet mot andre objekttyper og funksjoner [SOSI] EKSEMPEL Eksempler på objekttyper er Takkant, Arealbruksgrense og Mønelinje. primærdatasett et definert geodatasett som består av de mest detaljerte og nøyaktige data innen et definert område, har en viss utbredelse og jevnlig blir produsert og/eller ajourholdt [G]

14 Side 14 av 90 produktspesifikasjon detaljert beskrivelse av ett datasett eller en serie med datasett med tilleggsinformasjon som gjør det mulig å produsere, distribuere og bruke datasettet av andre (tredjepart) [SOSI] MERKNAD En dataproduktspesifikasjon kan lages for produksjon, salg, sluttbrukervirksomhet eller annet. RMSE Root Mean Square Error [KAG] MERKNAD Se standardavvik. signifikans tallmessig uttrykk for troverdigheten til en beregnet størrelse [G] MERKNAD Den beregnede størrelsen er i denne sammenhengen ofte resultatet av en kontroll. Signifikansen er da lik risikoen for at kontrollresultatet er galt. Signifikans uttrykkes normalt i prosent. Vanlig verdi er 5 %. Lavere verdi betyr høyere troverdighet. standardavvik statistisk størrelse som angir spredningen for en gruppe måle- eller beregningsverdier i forhold til deres sanne eller estimerte verdi [G] MERKNAD 1. Begrepet benyttes på samme måte som i norske produktspesifikasjoner. 2. I internasjonale standarder som f.eks. ISO/DIS 19114, benyttes begrepet RMSE. Kontroll av geodata forutsetter fasitmålinger av høy nøyaktighet. Da er RMSE og standardavvik sammenfallende, se for øvrig Geodatastandarden, Tillegg A. stikkprøve utvalg av objekter som velges ut for kontroll [KAG] toleranse maksimalt tillatt avvik eller verdi [G] 2.3 Forkortelser DEK: Digitalt EiendomsKartverk. Et datasett som er spesifisert i SOSI Del 2. (DEK inngår i Matrikkelen fra og med 2007.) DMK: Digitalt MarkslagsKart. Fagansvarlig er Norsk institutt for skog- og landskap. Fra og med 2007 er det AR5 som ajourføres og forvaltes. FKB: Felles KartdataBase, beskrevet i Produktspesifikasjon FKB. FKB består av strukturerte vektordata. Det er spesifisert FKB-standarder (FKB-A, FKB-B, FKB-C og

15 Side 15 av 90 FKB-D) som skal dekke behovet for felles kartdatabase i de ulike områdetypene definert i Geodatastandarden. GAB: Grunneiendom - Adresse - Bygning. Offisielt register over grunneiendommer, adresse og bygninger i Norge, forvaltes av Statens kartverk. (GAB inngår i Matrikkelen fra og med 2007.) Geovekst: Et geodatasamarbeid for å sørge for at geografisk informasjon samles inn én gang og ajourholdes av én etat, men brukes av mange etater. Samarbeidsavtalen ble inngått i 1992 av Statens vegvesen, Energiforsyningens Fellesorganisasjon, Kommunenes Sentralforbund, Statens kartverk, Telenor og Landbruks- og matdepartementet. NS-ISO: Betegnelse på standard som er utviklet internasjonal (ISO), og som Norge har valgt å fastsette som Norsk Standard (NS). NS-EN ISO: Betegnelse på standard som er utviklet internasjonalt (ISO) og som deretter har blitt fastsatt som europeiske standard (CEN), eller den kan være utviklet parallelt i CEN og ISO, for deretter igjen å bli fastsatt som Norsk Standard (NS). (ISO International Organization for Standardization: Organisasjon som utarbeider internasjonale standarder. CEN Comité Européen de Normalisation/European Committe for Standardization: Organisasjon som utarbeider europeiske standarder) SOSI-kontroll: Programvare for kvalitetskontroll av kartdata på SOSI-format. SOSI (SOSI-standarden): Samordnet Opplegg for Stedfestet Informasjon - et system for standardisert beskrivelse av digitale geodata. Vbase: Landsdekkende digital veidatabase. Et datasett som er spesifisert i SOSI Del 2. Basen inneholder såkalt geometrisk senterlinje for samtlige kjørbare veier lengre enn 50 m. I Vbase er det koblingsnøkler mot Statens vegvesens vegdatabank, mot gatenavn i GAB og mot landbrukets skogsbilveiregister. ØK: Økonomisk kartverk. Landsomfattende kartserie i målestokk 1:5000 (i visse områder 1:10 000) over områder med økonomisk interesse, dekker vel 60 % av landets totalareal og omfatter over kartblad.

16 Side 16 av 90 3 Kontrollprosessen De følgende avsnittene angir en standard fremgangsmåte for å bestemme og dokumentere kvalitet til geodata. Kvaliteten måles i forhold til en produktspesifikasjon. Avsnitt 3.1 og 3.2 beskriver kortfattet hvordan enkeltkontroller planlegges og utføres. Kontroll av et produkt kan omfatte mange enkeltkontroller. Tillegg C gir eksempler på dette og definerer også tre kontrollnivåer: Minimumskontroll, standard kontroll og grundig kontroll. Avsnitt 3.1 angir trinnene man må gå igjennom når man lager en kontrollplan. Resultatet fra gjennomgangen skrives inn i prosjektets kontrollplan. Ved rutinemessig produksjon som f.eks. fremstilling av FKB-data, kan den samme kontrollplanmalen brukes om igjen (kopieres) for flere prosjekter. Konkrete eksempler på kontrollplaner finnes i tilleggene C, D, E og F. Avsnitt 3.2 angir trinnene man må gå igjennom når man utfører en kontroll. Selve kontrollen må være ny for hvert prosjekt, mens fremgangsmåten kan være den samme for sammenliknbare prosjekter. Figur 3.1 gir en skjematisk oversikt over kontrollprosessen. 3.1 Lage kontrollplan Når man lager en kontrollplan, må man gå igjennom trinnene beskrevet i avsnitt Velg datasett Ved valg av datasett skal en legge vekt på data som er viktige for formålet med kartleggingen. Datasett vil ofte bety primær- eller FKB-datasett. Datasett kan imidlertid bestå av objekttyper fra ulike primær-/fkb-datasett. Se avsnittene 4.1 og 4.2 som beskriver hvordan man best setter sammen gode datasett med hensyn til geografisk spredning, innhold og antall. Eksempel: Kontroll skal utføres av FKB-A kartlegging av nytt boligområde. Valgt datasett for kontroll er FKB-datasettet FKB Bygning. Eksempel: Kontroll skal utføres av FKB-B kartlegging. Det velges ut to datasett for kontroll: FKB Bygning og FKB LedningVa Velg kvalitetselement Kontrollen kan omfatte ett eller flere kvalitetselementer. Geodatastandarden sier (jf. avsnitt foran): Kontrollplanen skal spesifisere kontroll av alle de kvalitetselementene og kvalitets-delelementene fra avsnitt 4.1 som er relevante for det aktuelle produkt eller tjeneste. Kvalitetselementer er definert i Geodatastandarden; se også Tillegg A for en oversikt. Eksempel: Kontroll av fullstendighet til objekttypene ElvBekk (bekker) og Innsjø i FKBdatasettet FKB Vann. Eksempel: Kontroll av fullstendighet og stedfestingssnøyaktighet til objekttypene Bygning, Takkant og Mønelinje i FKB-datasettet FKB Bygning.

17 Side 17 av Velg kvalitetsmål Det må defineres hvilket kvalitetsmål som skal benyttes. Oversikt over kvalitetsmål finnes i Tillegg A. Eksempel: Andel manglende forekomster av objekttypen Bygning, oppgitt i %. Eksempel: Punktstandardavviket til stolper (objekttypen StolpeEnkel i FKB LedningElTele ), oppgitt i cm Identifiser toleranser Krav til geodata oppgitt som toleranse, hentes normalt fra produktspesifikasjonen for datasettet. (Se Geodatastandarden for definisjon av termen toleranse.) Tillegg G inneholder oversikt over krav til geodata som ikke finnes i produktspesifikasjoner. Eksempel: Krav til fullstendighet for objekttypen Bygning konstruert fra 1:8000-bilder er oppgitt som toleranse for manglende bygninger lik 0,5 % (FKB-B og fullstendighetsklasse 1) Velg omfanget av kontrollen Velg stikkprøveområder/prøveflater og objekttyper som skal kontrolleres. Ta stilling til om det skal utføres full kontroll eller stikkprøvekontroll. Ved stikkprøvekontroll bestemmes utvalgsstørrelsen, og stikkprøvene fordeles geografisk. Kapittel 4 behandler utvalg. Eksempel: Kontrollere objekttype Mønelinje innenfor 2 stk. 1:1000 kartblad, totalt 125 bygninger Velg kontrollmetode Kapittel 5 klassifiserer metodene. Tillegg B har en oversikt over metoder som er aktuelle å benytte for kontroll av geodata. Eksempel: Velg kontrollmetoden synfaring. 3.2 Gjennomføring av kontroll Utfør kontrollmålinger og beregn verdier for kvalitetsmål Fasitdata fremskaffes, som oftest ved kontrollmålinger, se kapittel 6. De tilsvarende verdier hentes frem fra datasettet. Forskjellen mellom datasettets verdi og fasitverdien er avviket. Av alle avvikene i kontrollen beregnes verdi for det aktuelle kvalitetsmålet. Eksempel: En stikkprøve inneholder 125 bygninger. Fullstendighet av objekttypen Bygning skal kontrolleres. Det utføres synfaring som viser at datasettet mangler 2 bygninger som fins i terrenget (fasiten), altså mangler 2 bygninger av totalt 127. Prosentandel manglende bygninger beregnes til å være 2/(125+2) 100 % = 1,6 % Sammenlikne beregnede verdier for kvalitetsmål med toleranser Verdi fra kontrollen sammenliknes med toleransen for kvalitetsmålet, se kapittel 7. Det fastslås om kvaliteten samsvarer med produktspesifikasjonen eller ikke. Resultatet skal være signifikant dårligere enn toleransen før datasettet forkastes. Eksempel: Andel manglende bygninger: 1,6 %. Toleranse: 0,5 %. Man må utføre test for konklusjon.

18 Side 18 av Godkjenning og grovfeil-/avviksbehandling Etter at kontrollen er gjennomført, tas det stilling til om datasettet skal godkjennes, ikke godkjennes eller om kontrollen skal utvides. Godkjenning og grovfeil-/avviksbehandling skal skje i henhold til avsnitt Rapportering Kontrollen rapporteres, se kapittel 8. Tillegg C, D og F gir eksempler på rapporter.

19 Side 19 av 90 Datasett Produktspesifikasjon Velg kvalitetselement Velg kvalitetsmål Velg omfang Identifiser toleranser (grense for maks. tillatt avvik) Velg metode Måling direkte i datasettet Fasitmåling Måleresultat (avvik) Sammenlikning Ytterligere kontroller Godkjenning Avviksbehandling Ikke godkjent Godkjent Rapportering Figur 3.1 Skjematisk oversikt over kontrollprosessen.

20 Side 20 av 90 4 Omfang av kontrollen Omfanget av kontrollen bestemmes ved størrelsen på kontrollområdet. hvor mange objekttyper som velges ut for kontroll. om det utføres full kontroll eller stikkprøvekontroll. Avsnittene 4.1 og 4.2 beskriver hvordan man setter sammen gode datasett. 4.1 Inndeling i kontrollområder Kartleggingsoppdrag inndeles i kontrollområder slik at de vanligvis til sammen dekker hele kartleggingsområdet, se figur 4.1. Inndelingen i kontrollområder fastlegges av oppdragsgiver. Områdene bør hver for seg være enhetlige med hensyn på spesifikasjon og produksjonsforhold. Følgende faktorer spiller inn: Bildemateriale, særlig bildemålestokk Tidspunkt for flyfotografering Kartleggingsstandard Målemetode (i henhold til SOSI Del 1) Ulike flybildetidspunkter og ulik blokkutjevning er viktigere enn ulike leveransetidspunkt. Kontrollområde 1 1:6000 FKB-B Kontrollområde 2 1:12000 FKB-C Kartleggingsområdet. (Vanligvis dekkes hele kartleggingsområdet av kontrollområder.) Kontrollområde 3 1:8000 FKB-B Figur 4.1 Inndeling av kartleggingsområdet i kontrollområder. Hvis kontrollområde 1 kontrollers, vil resultatet av kontrollen gjelde hele kontrollområde nr. 1, men bare for dette. Dersom en av partene i et kartleggingssamarbeid har spesielle interesseområder, kan disse skilles ut som egne kontrollområder. Enkelte ganger kan det være at bare slike spesielle kontrollområder blir kontrollert. Eksempel: Statens vegvesen ønsker å gjennomføre en grundig kontroll i en korridor langs riksog fylkesveier. Eksempel: Kommunen er særlig interessert i stedfestingsnøyaktigheten i et tettbygd område. Dette området velges ut som kontrollområde. Det kan forekomme at man ved gjennomgang av f.eks. rapport for fotogrammetri har fått mistanke om at et spesielt område eller spesielle detaljer kan ha dårlig kvalitet. Dette er særlig aktuelt der det synes å være for svak passpunktdekning, eller der passpunktene synes diffuse eller usikre i definisjonen. En annen måte for å finne områder som kan være dårlige, er å speile inn dataene i en digital fotogrammetrisk arbeidsstasjon (DFA). Slike områder bør skilles ut som egne kontrollområder.

21 Side 21 av 90 Statistisk sett gjelder resultatet av kontrollen innenfor ett kontrollområde for hele dette kontrollområdet, også hvis kvaliteten underkjennes. Kontrollen gjelder altså ikke for ev. andre kontrollområder innenfor samme kartleggingsområde. Eksempel: I et kontrollområde (nr. 2 av i alt 4 kontrollområder) kontrolleres datasettet FKB Bygning bestående av objekttypene Takkant og Mønelinje. En kontroll av stedfestingsnøyaktighet i grunnriss for Takkant gir et signifikant for dårlig standardavvik. Konklusjon: Hele datasettet forkastes i kontrollområde 2. Videre saksgang og behandling må avtales mellom oppdragstaker og -giver. 4.2 Utvalg av objekttyper Enkeltkontroller omfatter normalt kun én objekttype. Enkelte ganger kan en kontroll omfatte objekttyper fra ulike datasett, men med samme kvalitetskrav. Typisk er dette aktuelt dersom det er få forekomster av hver objekttype. Det bør plukkes ut objekttyper med relativt strenge krav. Antall objekttyper som inngår eller velges til å inngå i datasettet vil variere. I FKBdatasett varierer antall objekttyper fra 3 til 70 (hhv. FKB LedningVa og FKB BygnAnlegg ). Minimum 2 objekttyper skal kontrolleres i et datasettet. Antall objekttyper som må kontrolleres kan bestemmes på følgende måte: a. I kontrollområdet: Finn totalt antall punkter/objekter (forekomster av alle objekttyper) i valgt datasett. (Hvis FKB Bygning : Finn alle punkter/objekter for alle objekttypene i aktuelt kontrollområde.) Dette totalantallet vil gi en total utvalgsstørrelse n (tabell 4.0, andre kolonne). b. Velg så ut minimum antall objekttyper i dette datasettet hvis respektive utvalgsstørrelser n i til sammen gir totalutvalgsstørrelse funnet i a: n = m n i i= 1 hvor m = antall objekttyper. Antall punkter/objekter i datasettet i kontrollområdet Fra Utvalgsstørrelse (min. ant. punkter/objekter som må kontrolleres) Til 1 8 (5) Alle objekter 9 (6) Over Tabell 4.0. Antall objekttyper man må kontrollere i datasettet i et kontrollområde baseres på utvalgsstørrelsen som bestemmes av totalt antall punkter i datasettet i kontrollområdet, jf. punkt a og b over og eksempelet under. Eksempel: a. Har valgt å kontrollere datasettet FKB Veg i et kontrollområde. Det er totalt punkter i dette datasettet. I følge tabell 4.0, andre kolonne, er minimum, totale

22 Side 22 av 90 utvalgsstørrelse n = 1250 punkter/objekter i datasettet. b. For kontroll starter man for eksempel med å plukker ut objekttypen Dekkekant som viser seg å inneholde punkter som gir n 1 = 800 punkter. Fortsatt gjenstår altså 450 punkter (1250 punkter punkter). Man velger så ut objekttypen Ferist som det bare er 20 stykker av innenfor kontrollområdet. Dette gir n 2 = 8. Siden det fortsatt mangler 442 punkter for å komme opp i minste totale utvalgsstørrelse n = 1250, velger man ut nok en objekttype, denne gang GangSykkelveg. Denne objekttypen består av punkter og n 3 = 500. Den totale n blir da 1308 punkter. Man kontrollerer så disse 3 objekttypene for seg (med sine respektive utvalgsstørrelser lik 800, 8 og 500). Hvis en av objekttypene har for dårlig kvalitet, forkastes hele dette FKB-datasettet Veg. De fleste kontroller krever at dataene (objekttypene) som kontrolleres, har homogen kvalitet. Primærdatasett i henhold til SOSI-standarden vil ofte ikke ha homogen kvalitet; de vil kunne inneholde data fra ulike kilder. Dette medfører at det blir vesentlig å definere omfanget av kontrollen slik at den gir sikker informasjon. I forbindelse med en fotogrammetrisk konstruksjon vil datasettet som leveres, normalt ha homogen kvalitet. Høydekurver o.l. fra fotogrammetrisk konstruksjon kan imidlertid være kodet med dårlig synbart. Kvalitetsmål for slike data må beregnes separat. Dersom det er ulike krav til stedfestingsnøyaktighet i ulike terrengtyper (jf. Produktspesifikasjon FKB), må en skille fra hverandre stikkprøver for kontroll av stedfestingsnøyaktighet i ulike terrengtyper (bratt, flatt). Ved kontroll av ajourføring kan f.eks. nykonstruerte objekt velges ut for kontroll. Resultatet av kontrollen vil være gyldig for det/de datasettet som kontrolleres, men det gjelder for alle objekttypene i dette/disse datasett. Med leveranse forståes alle FKB-datasett som inngår (i kartet/i sosifil(ene)).skal man godkjenne hele leveransen i et kontrollområde må man kontrollere alle FKB-datasett (min. 2 objekttyper per datasett) som inngår. En leveranse inneholder for eksempel totalt 5 FKB-datasett; Terrengform, Veg, Bygning, BygnAnlegg og LedningVA. Man må da kontrollere minst 2 objekttyper i hver av disse 5 datasettene. Hvis alle resultater godkjennes (altså alle datasettene godkjennes), godkjennes hele leveransen i kontrollområdet. Skulle det vise seg at datasettene Terrengform og Ledningsnett VA ikke holder mål, underkjennes disse 2 datasettene, men man kan ikke underkjenne hele leveransen, bare disse datasettene. Jf. kapittel 7, spesielt avsnittene og og Tillegg F. 4.3 Full kontroll Ved full kontroll blir alle forekomster i kontrollområdet av en viss objekttype sjekket, noe som egner seg for kontroller som kan kjøres maskinelt ved hjelp av programvare. Eksempel: Maskinell kontroll av topologisk konsistens (flatedanning) i eiendomskartet (DEK). Eksempel: Maskinell kontroll av egenskapskonsistens (lovlige egenskaper og verdier) i Vbase. Full kontroll brukes også når antall forekomster av en objekttype er så lavt at stikkprøvekontroll blir lite utsagnskraftig.

23 Side 23 av Stikkprøvekontroll For å redusere arbeidet, gjør en ofte kontrollen på et utvalg av dataene (stikkprøve). Dette avsnittet definerer hvordan en utfører en troverdig stikkprøvekontroll. Generelle internasjonale standarder på fagfeltet ligger til grunn. Tabell 4.1 inneholder anbefalte forslag til utvalgsstørrelser Antall stikkprøver Reglene for størrelse på utvalg basert på ISO-standardene 2859 og 3915 er gjengitt i tabell 4.1 som angir minimum antall stikkprøver ved ulike antall objekter i kontrollområdet. For telling av antall objekter i datasettet innenfor kontrollområdet, se avsnitt Utvalgsstørrelsen (minimum antall stikkprøver) øker med totalt antall forekomster av objekttypen i kontrollområdet. Som det går frem av tabellen, kreves det litt færre stikkprøver når det kontrolleres stedfestingsnøyaktighet eller nøyaktighet til kvantitative egenskaper enn hvis det bare telles antall feil. (Dette skyldes at man får mer presis informasjon om kvaliteten når avvikene måles f.eks. i cm enn hvis det bare telles feil/ikke feil.) Hvis fasitmålingene gjøres med fotogrammetri, bør det gjøres mange flere fasitmålinger enn ved markmåling. Når modellen sitter inne i stereoinstrumentet, er det billig å måle punkter. Generelt får man en grundigere kontroll som bedre kan avsløre dårlige data dersom man gjør mange kontrollmålinger. Antall forekomster av objekttypen i kontrollområdet Utvalgsstørrelse (min. ant. stikkprøver) ved kontroll av egenskapsnøyaktighet og fullstendighet Utvalgsstørrelse (min. ant. stikkprøver) ved kontroll av stedfestingsnøyaktighet og nøyaktighet til kvantitative egenskaper Fra Til 1 8 (5) Alle objekter Alle objekter 9 (6) Over Tabell 4.1. Utvalgsstørrelse (minimum antall stikkprøver). Alle objekter betyr at full kontroll (se avsnitt 4.3) skal gjøres, ikke stikkprøvekontroll. Tallene finnes igjen i tabellene 7.1, 7.2 og 7.3. NB! Minste antall forekomster for testing av standardavvik og gjennomsnitt er 26 stykker, jf. tabell 7.2 og 7.3. Eksempel: Det er 2500 kummer i kontrollområdet. Stedfestingsnøyaktigheten skal kontrolleres. Tabell 4.1 sier at utvalgsstørrelsen må være minst 50 kummer. Eksempel: Objekttypen Hekk innholder totalt punkter. Fullstendighet skal kontrolleres: Tabell 4.1 sier at utvalgsstørrelsen må være minst 315 punkter. Man må altså kontrollere 315 ulike hekk-punkter. (Jf. avsnitt 6.1 som beskriver telling av antall forekomster av objekttyper.)

24 Side 24 av Geografisk fordeling av stikkprøver Standarden åpner for at en ved den geografiske fordelingen av stikkprøvene tar hensyn til hvilket kvalitetselement som skal kontrolleres, og hvilken kontrollmetode som skal benyttes. Forutsatt en fordeling av stikkprøvene som angitt i dette avsnittet, er stikkprøvekontrollen gyldig for hele kontrollområdet Fordeling ved kontroll av stedfestingsnøyaktighet og fullstendighet Stikkprøvene (= kontrollpunktene) fordeles ideelt sett mest mulig jevnt over hele kontrollområdet, se figur 4.2. I et geodatasett kan avvik på naboobjekter være korrelert. En vil derfor få den mest effektive kontrollen ved å legge stikkprøvene i god avstand fra hverandre. Reglene nedenfor er tilpasset fotogrammetrisk kartlegging og gjelder ellers så langt de passer. For at store områder ikke skal falle utenfor kontroll, settes en grense for maksimal avstand mellom stikkprøvene til 50 cm i flybildet, dvs.: 2500 m i bildemålestokk 1: m i bildemålestokk 1: m i bildemålestokk 1: Større avstander tillates dersom kontrollområdet inneholder arealer der objekttypen som kontrolleres, ikke finnes, f.eks. skogområder uten bebyggelse. Regelmessig avstand mellom stikkprøvene er det teoretisk riktige, men passer best ved fotogrammetrisk kontroll. Ved kontroll som krever fasitmålinger i terrenget, vil det være nødvendig å ta praktiske hensyn, bl.a. til adkomst. Kontrollpunktene kan derfor samles i mindre grupper (prøveflate), se figur 4.2. Totalt antall stikkprøver skal imidlertid være det samme, men avstanden mellom prøveflatene kan da bli større enn 50 cm i flybildet, jf

25 Side 25 av 90 Alt. 1 Fotogrammetrisk - kontrollmåling av stedfestingsnøyaktighet d d maks Stikkprøve Kontrollområde d > d maks er OK pga. skogen Skog; ingen forekomster av objekttypen n = 20 (o) Alt. 2 Markarbeid - landmåling d d maks Stikkprøve Prøveflate Kontrollområde n = 20 ( ) fordelt på 4 prøveflater (O) Figur 4.2. Geografisk fordeling av stikkprøver i et kontrollområde avhengig av metode. Eksempel: Med utgangspunkt figur 4.1 ser vi nå nærmere på kontrollområde 3. Bildemålestokk 1:8000 gir en d maks mellom prøveflatene (kontrollpunktene) lik 4000 m. Det er totalt 310 forekomster av objekttypen Takkant (dvs. 310 takflater) i kontrollområde 3. Ifølge tabell 4.1 blir utvalgsstørrelsen n, lik 20 for kontroll av stedfestingsnøyaktighet. Ved kontroll av FKB-datasettet FKB-Terrengform bør kontrollpunktene være mest mulig jevnt fordelt geografisk. Nærmere detaljer om plasseringen av punktene er gitt i avsnitt 4.2 og

26 Side 26 av 90 Plukker ut noen objekttyper, f.eks. Bygning og Takkant Figur 4.3. Eksempel på spredte prøveflater for kontroll av stedfestingsnøyaktighet. Benyttes ved fasitmålinger i terrenget Fordeling ved kontroll av egenskapsnøyaktighet og fullstendighet Ved kontroll av fullstendighet kan fordelingen i avsnitt benyttes. Dette er særlig aktuelt der en foretar fullstendighetskontroll sammen med f.eks. stedfestingskontroll, enten ved markarbeid eller fotogrammetri. Alternativt kan en velge ut representative arealer (store prøveflater) som fordeles mest mulig jevnt geografisk uten at kravet til maksimumsavstand trenger å overholdes. Begrensningen av disse prøveflatene kan følge kartbladkanter, stereomodeller eller naturlige delelinjer som veger og vassdrag. Innenfor disse prøveflatene kontrolleres alle forekomster av valgt(e) objekttype(r) systematisk (i det utvalgte datasett), og feil og mangler registreres. Objekttyper skal være med etter gitt standard. F.eks. kontrollere at alle takkanter og mønelinjer er med (avhengig av kartleggingsstandard). Se figur 4.4 under.

27 Side 27 av 90 Fotogrammetrisk visuell inspeksjon av fullstendighet d d maks Alle Stor prøveflate (alle forekomster av objekttypen kontrolleres) Kontrollområde Alle Alle Figur 4.4. Utvalg av prøveflater for kontroll av fullstendighet. Eksempel: Ser fremdeles på kontrollområde 3. Bildemålestokk 1:8000 gir en d maks mellom prøveflatene (kontrollpunktene) lik 4000 m. Det er totalt 310 forekomster av objekttypen Takkant (dvs. 310 takflater) i kontrollområde 3. Minumumutvalgsstørrelse er 50. Her velges det imidlertid å kontrollere alle takkanter i 3 utvalgte større prøveflater; hhv. 29, 21 og 13 takflater, totalt 64. Plukker ut alle forekomster av valgte objekttyper, f.eks. Bygning og Takkant Figur 4.5. Utvalg av prøveflater for kontroll av fullstendighet.

28 Side 28 av 90 5 Klassifikasjon av kontrollmetoder Vi skiller mellom to hovedtyper av kontrollmetoder; direkte og indirekte metoder. Disse deles igjen inn etter hvilken type data som er nødvendig for å utføre kontrollen. Kontrollmetoder Direkte metoder Indirekte metoder Kontroll mot interne data Kontroll mot eksterne data Data i datasettet Referansedata Fasitmålinger Metadata Rapporter Figur 5.1. Klassifikasjon av kontrollmetoder etter behov for kontrolldata. 5.1 Direkte metoder kontroll av datasettet Direkte kontrollmetoder anvendes på selve datautvalget som skal kontrolleres. Det skilles mellom bruk av interne og eksterne kontrolldata: Kontroll mot interne data Interne kontrolldata finnes i selve datasettet. Eksempel: All informasjon som trengs for å kontrollere mot kryssende høydekurver, finnes i datasettet. Eksempel: All informasjon som trengs for å kontrollere topologisk konsistens i et datasett, finnes i datasettet. Kontroll mot eksterne data Eksterne kontrolldata er andre data enn datasettet som skal kontrolleres. For de fleste kontroller av geodata vil innhenting av eksterne data være nødvendig. Eksempel: Kontroll av stedfestingsnøyaktighet krever kontrollmålinger i felt eller et referansedatasett. Eksempel: Kontroll av egenskapsnøyaktighet for bygninger krever tilgang til data fra GAB eller feltkontroll (synfaring). Eksempel: Kontroll av fullstendighet krever kontroll mot flybildene eller feltkontroll (synfaring). Eksempel: Kontroll av nøyaktighet til kvalitative egenskaper mot eksisterende kart. 5.2 Indirekte metoder vurdering av kvalitet Indirekte metoder baserer seg på vurdering av datakvalitet ut fra andre kilder enn selve dataene. Disse kildene kan være metadata, kjennskap til opprinnelse og produksjonsmetoder, samt produksjonsrapporter. De indirekte metodene gir ikke mulighet til å måle og tallfeste kvaliteten som et datasett har. Dermed kan kvaliteten heller ikke sikres i forhold til kravene. De indirekte metodene er derfor ikke brukbare til å sikre kvaliteten til geodata opp mot en produktspesifikasjon. Indirekte metoder kan imidlertid være kostnadseffektive og vesentlig enklere å gjennomføre enn kontroll ved direkte metoder.

29 Side 29 av 90 For at indirekte metoder skal kunne benyttes, må tilstrekkelig kvalitetsinformasjon foreligge. Indirekte metoder medfører en vurdering, dvs. utøvelse av skjønn. Eksempel: Gjennomgang og evaluering av en fotogrammetrirapport. Eksempel: Kvalitetsinformasjonen i en SOSI-fil gir opplysninger om benyttet målemetode og dato for flyfotografering/kartkonstruksjon. Vurdering av Rapport for fotogrammetri, Rapport for landmåling og lignende rapporter er indirekte kontroll. Dette kan gi informasjon om steder hvor kartleggingen ev. er dårlig slik at man ved markkontroll eller fotogrammetrisk kontroll kan gjøre litt ekstra kontrollinnsats på suspekte steder. Et eksempel kan være et område hvor man ved kontroll av rapporten fra aerotrianguleringen har inntrykk av at kjentpunktfordelingen er dårlig. 5.3 Klassifikasjon av kontrollmetoder i praktisk bruk Tillegg B beskriver kontrollmetoder for geodata. Her gis bare en oversikt over metodene: Indirekte metoder Kontroll av dokumentasjon Direkte metoder; interne data Kontroll med programvare 3D-visualisering Direkte metoder; eksterne data Bildetolking med stereoskop Sjekk av kontrollplott Kontroll mot andre data Synfaring Landmåling Fotogrammetrisk kontrollmåling Visuell inspeksjon i stereoinstrument For en mer detaljert beskrivelse av kontrollmetodene vises til Tillegg B. 5.4 Metodenes egnethet for kontroll av ulike kvalitetselementer Tabell 5.1 gir en oversikt over metoder som kan benyttes for å kontrollere de ulike kvalitetselementene.

30 Side 30 av 90 Kvalitetselement Kvalitets-delelement Kontrollmetoder Indirekte Direkte Intern Ekstern Kontorarbeid Markarbeid Fotogrammetri Kontr. av dok. Kontr. med progr. vare 3Dvisualisering Bildetolking med stereoskop 1) Sjekk av kontr. plott Kontr. mot andre data Synfaring Landmåling Kontr. Visuell måling Inspek sjon Stedfestingsnøyaktighet Abs. stedfestingsnøyaktighet O X X Nabonøyaktighet O O O X X Egenskapsnøyaktighet Nøyaktighet til kvant. egenskaper X Nøyaktighet til kval. egenskaper O X X Feil klassifisering O O O X X Logisk konsistens Egenskapskonsistens X Formatkonsistens X Topologisk konsistens X Geometrisk konsistens X Konsistens mellom datasett X O Fullstendighet Manglende objekter O O O X X Overskytende objekter O O O X X Manglende egenskaper X O Historikk og tidligere bruk Formål X Ansvarlig produsent/eier X O Historikk X O Tidligere bruk X Tilgjengelighet og leveringstid Juridisk tilgjengelighet X Tekn. tilgjengelighet, lev. tid X Tabell 5.1. Oversikt over metodenes egnethet for kontroll av ulike kvalitetselementer. X Metoden er godt egnet. O Metoden kan være egnet. (Se Tillegg B og Geodatastandarden.) Blankt Metoden er uegnet. 1) Avhenger av bildemålestokken og stereoskopets forstørrelse. Med bildemålestokk 1:8000 er det vanskelig å se kummer og stolper i lommestereoskop. Nabonøyaktighet gir ingen informasjon om nøyaktigheten til punktenes plassering i koordinatsystemet. Kontroll av nabonøyaktighet er derfor mindre nyttig enn kontroll av absolutt stedfestingsnøyaktighet.

31 Side 31 av 90 6 Målinger og beregninger Dette kapitlet gir retningslinjer for hvordan målinger og beregninger skal utføres. Annet kan avtales i det enkelte prosjekt. Formelapparat for beregning av kvalitetsmål finnes i Geodatastandardens Tillegg A. Et eksempel på hvordan beregningene utføres finnes i Tillegg E. Med fasitmålinger menes målinger som gir en mest mulig sann gjengivelse av virkeligheten. Fasitmålinger er nødvendig ved kontroll av kvalitetselementene: Stedfestingsnøyaktighet Egenskapsnøyaktighet Fullstendighet 6.1 Telling av objekter og avvik Antall forekomster av objekter og avvik telles etter samme prinsipper Telling av objekter Følgende prinsipper legges til grunn for telling av antall forekomster av en objekttype: Punktobjekter telles ved antall. Flater telles ved antall. Kurveobjekter telles ved deres samlede punktantall. Antall objekter og punkter finnes enkelt ved hjelp av statistikkfunksjoner i aktuelle program. Eksempel: Fra valgt datasett FKB Bygning skal man kontrollerer stedfestingsnøyaktighet og fullstendighet. For stedfestingsnøyaktighet velger man ut objekttypen Takkant (geometritype KURVE), mens man for fullstendighet ser på objekttypen Bygning (geometritype FLATE). Antall bygninger i kontrollområdet er 74, mens det samlede punktantallet for alle takflatene til disse 74 bygningene er 356. Stedfestingsnøyaktighet: n = 50, man måler ett eller flere takhjørner per tak. Fullstendighet: n = 13, er alle bygninger med? Jf. Geodatastandardens avsnitt 4.5. Alternativt kan man se på takene til disse 13 bygningene og kontrollere at alle takhjørner er med på disse. Når det er målt eller generert terrengmodell, benyttes antall punkter i modellen. For høydekurver kan en alternativt beregne et punktantall ut fra en typisk gridpunktavstand, jf. tabell 6.1. Tabellen gir tall for gjennomsnittsterreng. For enkelt terreng kan gridpunktavstanden økes med 30 % og for småkupert terreng ( Sørlandsterreng ) reduseres med 30 %. Ekvidistanse (m) Gridpunktavstand (m) Antall punkter pr. km Tabell 6.1. Beregning av antall punkter for høydekurver. Ved kontroll av fullstendighet til linje- og kurveobjekter kan prinsippene i følgende eksempel brukes. Eksempel: I et kontrollområde er det kontrollert fullstendighet av bekker (objekttypen ElvBekk, senterlinje). Det ble funnet 2480 m bekker med 4960 registrerte punkter i datasettet (ifølge

32 Side 32 av 90 statistikken til passende program) m tilsvarer altså 4960 punkter. Kontrollen avdekket at det manglet 50 m bekk. Hvor mange (manglende) punkter tisvarer da 50 m? Antall manglende bekkepunkter anslås til: (4960 punkter/2480 m) *50 m = 100 punkter som tilsvarer 100 punkter/4960 punkter = 2,0 % Objekter som deles av avgrensingslinjer Geografiske data kan være kontinuerlige over større områder. Objekter kan derfor bli delt av avgrensingslinjene for et kontrollområde. En må da være bevisst på om disse objektene telles med eller ikke. Det anbefales å la disse objektforekomstene inngå i kontrollen. Eksempel: På et kartblad i 1:1000 skal fullstendighet for objekttypen Bygning kontrolleres. 8 bygninger deles av kartkanten. Disse bygningene inngår i kontrollen og telles med Beregning av totalt antall objekter i stikkprøven Totalt antall objekter beregnes som: antall objekter i utvalget + manglende objekter - overskytende objekter Eksempel: I en stikkprøve er det 180 forekomster av objekttypen Bygning. Ved kontroll (synfaring) finner en at 5 bygninger er uteglemt, og at det er konstruert 1 for mye (egentlig en campingvogn). Totalt antall forekomster av objekttypen Bygning er da = 184 bygninger Telling og beregning av avvik og grove feil Avvik telles etter samme prinsipper som objekter. Grensen for grove feil er i henhold til Geodatastandarden definert som 3 ganger toleransen for standardavviket. Kvalitetsmålet andel grove feil benyttes derfor kun for de kvalitetselementer der det også er aktuelt å benytte kvalitetsmålet standardavvik. Når en foretar en kontroll, telles antall grove feil separat, og de inngår ikke i beregningen av standardavvik. Produktspesifikasjonen kan inneholde toleranse for både standardavvik og andel grove feil. Eksempel: Stedfestingsnøyaktighet (x, y) for 50 kummer konstruert fra bilder i målestokk 1:5000 kontrolleres. Toleransen for punktstandardavviket er 15 cm. 3 kummer har avvik større enn 45 cm og registreres som grove feil. Andel grove feil blir 6 %. Punktstandardavviket for de resterende 47 kummene beregnes til 12 cm. Beregning av systematisk avvik og standardavvik utføres som beskrevet i Tillegg A til Geodatastandarden. Systematisk avvik skal imidlertid her ikke spaltes av, men inkluderes i stedet i standardavviket, jf. Produktspesifikasjon FKB. (Når man etter en kartkontroll analyserer avvikene, kan det være aktuelt å beregne systematiske avvik.) Standardavvik beregnes uten grove feil, jf. eksempel i Tillegg E. Det gjøres spesielt oppmerksom på at ved kontroll av egenskapsnøyaktighet for kvalitative egenskaper beregnes hvor stor andel av egenskapene som er feil, se Geodatastandardens avsnitt Det samme gjelder ved kontroll av fullstendighet - manglende egenskaper, se Geodatastandardens avsnitt Eksempel: SOSI-standarden spesifiserer at alle eiendomsteiger skal kodes med EKODE (angir status for eiendomsteigen). Ved en kontroll finner en at 3 objekter mangler EKODE. Dette rapporteres i henhold til Geodatastandarden som 3 manglende egenskaper. Når det gjelder vurdering av om produktet er godt nok i forhold til produktspesifikasjonen, vises det til kapittel 7.

33 Side 33 av Fasitmåling ved kontroll av stedfestingsnøyaktighet Fasiten for kontroll av stedfestingsnøyaktighet må bygge på samme koordinatbaserte referansesystem i grunnriss og høyde som det kartleggingen skulle gjøre ifølge kontrakten. Det kan være EUREF89 eller NGO1948 i grunnriss og NN1954 i høyde eller lokale systemer. Dersom grunnlagsnettet er av dårlig kvalitet, må fasitmålingene bygge på de samme fastmerkene som kartleggingen gjorde. Det skal måles uavhengige kontrollpunkter. Dette vil si at det f.eks. på ett og samme hus bare skal måles ett kontrollpunkt, ev. et punkt på skyggesiden og et punkt på solsiden av huset. Langs en og samme linjedetalj skal kontrollpunkter ikke ligge tettere enn 5 mm i flybildet, målt langs linjen Nøyaktighet til fasitmålingen Det har ingen hensikt å utføre kontroller hvor fasiten ikke er tilstrekkelig nøyaktig og pålitelig til å avdekke feil. Dette er spesielt viktig dersom man ønsker å klage til produsenten ved feil i dataene. Koordinater og høyder, ev. avstander (nabonøyaktighet), skal fasitmåles med så stor nøyaktighet at det samlede standardavvik for identifisering og måling ikke er større enn 1/3 av toleransen for standardavviket til objekttypen som kontrolleres. Dette vil oftest kreve markmåling. Kontrollmålingene skal være uavhengige målinger, helst med andre metoder og utstyr enn de som ble brukt under selve produksjonen. Dermed får avvikene karakter av sanne avvik, og all skyld kan legges på de verdiene som kontrolleres. Eksempel: Objekt av type Dekkekant konstruert fra bilder i målestokk 1:5000 har en forutsatt grunnrissnøyaktighet på 18 cm (toleranse for standardavvik). Kontrollmålingene skal da ha et standardavvik på 6 cm eller mindre. Eksempel: Produktet Vbase skal ha et standardavvik for stedfestingsnøyaktighet 2 m. Dette kan kontrolleres mot f.eks. vegsituasjon konstruert fra bilder i målestokk 1:8000 (forutsatt standardavvik 22 cm). Nøyaktigheten til markmålt kontroll dokumenteres slik: Grunnlagsnettets nøyaktighet og pålitelighet dokumenteres. Målemetodens/målingenes nøyaktighet og pålitelighet dokumenteres. Vise til Produktspesifikasjon FKB og beskrive hvordan kontrollpunktene er definert og hvor på objektet stedfestingen er foretatt i marka. Det kreves meget nøyaktig markarbeid og et godt grunnlagsnett for å tilfredsstille 1/3-regelen ovenfor når bildemålestokken er stor og kravene til standardavvik er strenge. Eksempel: Grunnlag: Referansestasjoner i landsnettpunktene G36T1234 og G36T1256. Standardavvik ifølge Statens kartverk: 1 cm Målemetode: GPS, type RTK. Krav ved målingene, jf. avsnitt 6.3 i standarden Satellittbasert posisjonsbestemmelse : Avstand fra referansestasjon til kontrollpunktene < 10 km. Måletid > 30 s, Heltallsløsning: Fixed. Mottagertype: Tofrekvent. Geometri: Enkeltvektor. Minimum antall uavhengige vektorer: 2. Oppstillingsnøyaktighet i referansestasjon bedre enn 5 mm, i kontrollpunkt bedre enn 15 mm. Standardavvik til innmålingen = 1 cm + 1 ppm = 1 cm cm = 2 cm (ved 10 km avstand). Toleranse for datasettets standardavvik: 22 cm. Fasitens standardavvik:

34 Side 34 av cm = 2,7 cm, som er mindre enn 1/3 av 22 cm. Ved målingen ble kontrollpunktene plassert som spesifisert i Produktspesifikasjon FKB. Dersom 1/3-regelen ikke kan overholdes, må fasitens standardavvik estimeres og trekkes fra i beregningene på samme måte som i eksemplet nedenfor. Enkelte ganger er man imidlertid henvist til å bruke samme metoder og type utstyr som ble brukt under selve produksjonen. Samme instrument eller operatør må ikke benyttes. (Man kan altså bruke samme type instrument, men ikke det samme som ble brukt i den opprinnelige konstruksjonen.) Andre ganger kan det være aktuelt å bruke eksisterende data (f.eks. fra tidligere kartlegginger med større bildemålestokk eller fra andre kilder) som fasit. I alle slike tilfeller må fasitens standardavvik bestemmes og dokumenteres og trekkes fra ved beregningene. (Formler og regler finnes i Geodatastandardens Tillegg A.) Med fasitens standardavvik menes det samlede standardavvik for identifisering og innmåling av kontrollpunkt eller kontrollavstand. Eksempel: Terrengmodell er generert i DFA fra digitale bilder i målestokk 1:5000. Forutsatt stedfestingsnøyaktighet er 20 cm. Fasitmåling ble gjort i analytt med analog utgave av de samme bildene. Fasitens standardavvik er estimert til 0,2 av flyhøyden = 15 cm. Kontrollen gir at høydestandardavviket mellom DFA og analytt = 25 cm. Når fasitens standardavvik trekkes fra, estimeres derved terrengmodellens standardavvik til cm = 20 cm Fasitmåling av punkter Herunder regnes både enkeltpunkter, knekkpunkter i linjer og endepunkter på linjer. Ved fasitmålingen måles det eksakt i de punktene som produktspesifikasjonen krever målt ved kartlegging av objektet. Eksempel: Ved måling av grunnmur (objekttype Grunnmur) måles ytre hjørne (ikke sentrum av grunnmuren i hvert hjørne) Fasitmåling av kurver Ved fasitmåling av kurver kan man ikke forutsette å finne de punktene som er målt på kurven i datasettet. Kurven fasitmåles uavhengig av kurven i datasettet. Ved kontrollberegningen bestemmes tverravviket fra hvert kontrollpunkt vinkelrett på kurven i datasettet. Tverravviket gis fortegn etter om det går til høyre eller venstre for linjen. Kontrollpunkt Avvik Kurven i datasettet Kurven i virkeligheten Figur 6.1. Avvik ved kurver; fra kontrollpunktet vinkelrett på kurven fra datasettet.

35 Side 35 av Fasitmåling av høydekurver og terrengmodell Objekttypene Bruddlinje, SkjæringKant og FyllingKant har krav om stedfestingsnøyaktighet både i grunnriss og høyde. Knekkpunkter og endepunkter i slike objekter kontrolleres som angitt i avsnitt De øvrige objekttypene i datasettet Terrengform har bare krav om høydenøyaktighet. De fleste av disse objekttypene representerer ikke distinkte punkter i terrenget. I stedet er de hjelpemidler som til sammen skal utgjøre en nøyaktig og fullstendig beskrivelse av terrengoverflatens høyde og høydeformasjoner. Ved fotogrammetrisk kontroll av digital terrengmodell (DTM) anbefales det å gjøre 1/4 av kontrollmålingene i DTM-punkter, 1/4 midt mellom DTM-punkter, 1/4 på knekkpunkter o.l. i terrenget og 1/4 på markante terrengformdetaljer (hvis det er mulig å finne frem til DTM-punktene på en overkommelig måte). Utvalgte punkter fra høydekurvene kan speiles inn i DFA. Ved hjelp av snapping (snapper til punktenes grunnrisskoordinater, x og y), kan operatøren lese av høyden (z) manuelt. Man får altså kontrollmålt høyden i samme punkt. Målt høyde sammenliknes så med høydekurvens verdi. Ved markkontroll av DTM og ved kontroll av høydekurver anbefales det å gjøre 1/3 av kontrollmålingene på knekkpunkter o.l. i terrenget, 1/3 på markante terrengformdetaljer og 1/3 på partier med jevn helling. Ved kontroll fasitmåles enkeltpunkter i terrenget eller i stereomodell (se avsnitt og om kontrollpunktenes antall og fordeling). Databasens høydeverdi i kontrollpunktene interpoleres frem; lineært mellom høydekurver og bilineært i terrengmodell. Avviket mellom kontrollpunktets fasithøyde og den interpolerte høyden i datasettet beregnes. Dersom det foretas kontrollmålinger i ulike terrengtyper (bratt, flatt) innenfor kontrollområdet, må det beregnes et standardavvik for hver av terrengtypene. Det samme gjelder for områder med dårlig synbarhet. Som kontrollpunkt kan også brukes grunnrissdetaljer som har nøyaktig høyde, f.eks. fastmerke, vegkant, kystkontur, innsjøkant, kum (hvis kumlokket ligger i terrengnivå) og sluk. Høydekurver som er genererte fra terrengmodell, kontrolleres på samme måte som direkte konstruerte høydekurver. 6.3 Fasitmåling ved kontroll av egenskapsnøyaktighet Fasitmåling av nøyaktighet til kvantitative egenskaper Kvalitetskravene angis med toleranse for standardavvik og for andel grove feil. Ved kontroll av om kravene er oppfylt, brukes tilsvarende metode som for kontroll av stedfestingsnøyaktighet, både når det gjelder utvalg og mengde objekter i stikk-

36 Side 36 av 90 prøvene, når det gjelder beregning og når det gjelder underkjenning av produktet som testes, se avsnitt 6.2. Eksempel: Kvaliteten ved måling av trehøyder bestemmes ved fasitmåling i terrenget av høyden til minst 25 trær Fasitmåling av nøyaktighet til kvalitative egenskaper Kvalitetskravene angis med toleranse for andel feil klassifiserte egenskaper. Ved kontroll av om kravene er oppfylt, brukes tilsvarende metode som for kontroll av fullstendighet, både når det gjelder utvalg og mengde objekter i stikkprøvene, når det gjelder beregning og når det gjelder underkjenning av produktet som testes, se avsnitt 6.5. Eksempel: Krav til kvaliteten på fotogrammetrisk klassifisering av bygninger angis med toleranse for feil klassifisering. 6.4 Kontroll av logisk konsistens Kravene til logisk konsistens er knyttet til regler for dataene i et datasett. Disse reglene skal være definert i produktspesifikasjonen. Datasettets format må derfor kunne identifiseres entydig. Ofte er dette SOSI-formatet. Kontroll av logisk konsistens gjennomføres normalt som full inspeksjon, dvs. alle data kontrolleres maskinelt ved bruk av passende programvare. Dermed blir man avhengig av at det finnes programvare og av hvilke kontroller som er implementert i programmet. Ved kontroll av logisk konsistens kan en finne ut at noe (hele eller deler av datafila) er feil. Det vil derimot normalt ikke være mulig å finne ut hvor stor feilen er eller hva som er rett (korrekte data) Egenskapskonsistens Egenskapsregler bestemmer hvilke egenskaper et objekt kan eller skal ha og hvilke verdier disse kan ha. Kontrollen av egenskapskonsistens består i å kontrollere om disse reglene er fulgt. Eksempel: Egenskapskonsistenskontroll for SOSI-formatet er samlet i kontrollprogrammet SOSIkontroll, delkontroll 2.6 SOSI-syntaks. Denne kontrollen sammenlikner alle egenskaper og verdier på datafila som testes med spesifikasjonen, og rapporterer feilbruk. Eksempel: SOSI-kontroll delkontroll 5 Objektkontroll går gjennom alle objektene i et datasett, bestemmer hvilken objekttype de tilhører og sammenlikner med objekttypedefinisjonene i SOSIstandarden. Avvik rapporteres Formatkonsistens Er det mulig å lese innholdet på fila/filene? Er innholdet i samsvar med formatreglene? Formatkonsistenskravene til data på SOSI-format finnes i SOSI-standarden. Dersom det benyttes andre format enn SOSI-formatet, vil tilsvarende krav til formatkonsistens finnes i vedkommende formatbeskrivelse. Eksempel: Følgende formatkonsistenskontroller er implementert i kontrollprogrammet SOSI-kontroll som testgruppe 1 - Formell formatsjekk: 1. Delkontroll 1.1. Hodekontroll. Det første som finnes på ei SOSI-fil, skal være et filhode; SOSI gruppetype HODE. Dette skal inneholde et minimum av opplysninger. 2. Delkontroll 1.2. Multiple hoder. Det skal bare være ett filhode på hver fil.

37 Side 37 av Delkontroll 1.3. Tegnsettkontroll. SOSI-formatet er basert på ASCII tegnsett, og alle tegn fra et standard ASCII-tegnsett er lovlige. Hodet på ei SOSI-fil skal inneholde opplysninger om hvilket ASCII-tegnsett som benyttes. 4. Delkontroll 1.4. Sluttkontroll. Ei SOSI-fil skal avsluttes med ei SLUTT-gruppe. Dersom innholdet på ei fil bryter noen av disse fire kontrollene, er det ikke mulig å tolke noe av innholdet, og hele fila må forkastes. Den kan ikke sies å være konsistent med SOSI-standarden Topologisk konsistens Kontroll av topologisk konsistens er kontroller ved hjelp av programvare av lenkefeil, manglende linjesammenknytting, feil i linjeforløp, flatekonsistens og ulovlige løse ender. Kvalitetsmålet skal angi hvor mange brudd det er på slike regler. Eksempel: Datasettet FKB-Vann kontrolleres for manglende linjesammenknytting og ulovlige løse ender. Programvaren viser feilene på skjerm eller produserer en feilliste Geometrisk konsistens Kravene til geometrisk konsistens er knyttet til ulike objekttyper og finnes i objektdefinisjonene. For SOSI-baserte data vil dette si SOSI-standarden Del 2 og/eller Produktspesifikasjon FKB. Eksempel: Terrenghøyder som kan utledes fra to eller flere objekter, skal samsvare, f.eks. i krysningspunktet mellom en vegkant og en høydekurve. Eksempel: Punkter på en høydekurve skal alle ha samme høyde og vanligvis en rund høydeverdi. Eksempel: Høydekurver skal ikke krysse hverandre (unntatt ved overheng). Eksempel: Punkter på en vannkontur skal alle ha samme høyde, unntatt ved rennende vann. 6.5 Fasitmåling ved kontroll av fullstendighet Fasitmåling av fullstendighet foretas ved synfaring eller ved kontroll i stereomodell (stereoskop med god forstørrelse eller stereoinstrument). Kvalitetskravet angis med krav til fullstendighet. Eksempel: Ved kontroll av fullstendigheten til datasettet Terrengform kontrolleres at alle markante terrengformdetaljer er med i databasen, og at det ikke mangler nødvendige Forsenkningskurve, Hjelpekurve, Høydekurve, Terrenglinje, Toppunkt, Forsenkningspunkt, Terrengpunkt, TerrenglinjeBygg, FyllingKant og SkjæringKant. Dersom spesifikasjonen for datasettet fastsetter kvalitetskrav i forhold til aktuell situasjon, må fasitmålingene foretas i felt (synfaring). Kvalitetskravene til en fotogrammetrisk leveranse er i Produktspesifikasjon FKB spesifisert i forhold til hva som kan sees i originalflybildene. Dersom kontrollen utføres ved synfaring, må det derfor sjekkes om manglende objekter er synlige i flybildene.

38 Side 38 av 90 7 Sammenlikning av målt kvalitet mot krav Etter at fasitmålinger og beregninger er utført, sammenliknes resultatet med toleranser gitt i produktspesifikasjonen. Sammenlikningen skal munne ut i en konklusjon om hvorvidt datasettet godkjennes eller ikke. Dette kapitlet bruker generelle statistiske metoder for å vurdere om kvaliteten er god nok. Et eksempel på hvordan en vurderer om kvaliteten er god nok finnes i Tillegg E. Aktuelle emner fra statistikken er omtalt i Tillegg H. 7.1 Kontrollens troverdighet Enkelte kontroller kan omfatte alle forekomster av en objekttype i et datasett fra et kontrollområde (full kontroll, jf. avsnitt 4.3). Beregnet resultat fra kontrollen sammenliknes da direkte med toleransen, uten bruk av konfidensintervall. Det vanlige vil imidlertid være at kvalitetsmålene bestemmes ved stikkprøvekontroll. Resultatet av stikkprøvekontrollen (kvalitetsmålet) vil bli sammenliknet med kravet (toleransen) i produktspesifikasjonen. Kontroller som gir kvalitetsmål som er lavere (bedre) enn de aktuelle toleransene, medfører normalt at datasettet blir godkjent uten videre testing. Ved vurdering av om produktet er for dårlig, må en ta i betraktning at resultatet av stikkprøvekontrollen har en usikkerhet. Det betyr at selv om stikkprøven gir et resultat som er dårligere enn toleransen, så kan det likevel tenkes at produktet er godt nok. Kvalitetsmålet skal være signifikant dårligere enn toleransen før datasettet forkastes Krav til signifikans Signifikans er et tallmessig uttrykk for troverdigheten til kontroll (jf. Geodatastandarden). Signifikansen er lik sannsynligheten for at konklusjonen fra kontrollen er gal. Signifikans uttrykkes normalt i %. I Geodatastandarden er kravet til kontroller at disse skal ha et signifikansnivå på 5 %. Dette kravet kan gjelde både fra produsentsiden og kundesiden. Produsenten vil kreve at det er 5 % risiko for at en leveranse blir underkjent selv om den er god nok. En kunde vil kreve at det er 5 % risiko for godkjenning av en leveranse som skulle vært underkjent. Denne standarden tar utgangspunkt i produsentens krav, jf. siste avsnitt i 7.1. Antall objekter som kontrolleres, påvirker kontrollens troverdighet. Det er lettere å få forkastet et dårlig datasett når utvalget er relativt stort enn når det er lite, jf. tabellene i avsnitt Konfidensintervall for kvalitetsmål Stikkprøven gir en estimert verdi for kvalitetsmålet, mens den sanne verdien for kvalitetsmålet kan være litt større eller litt mindre.

39 Side 39 av 90 Et konfidensintervall er et intervall til hver side for den estimerte verdien for kvalitetsmålet, slik at det f.eks. er 95 % sannsynlighet for at den sanne verdien ligger innenfor intervallet Hypotesetesting er kvaliteten god nok? For å teste om kvalitetsmålet er signifikant dårligere enn toleransen, brukes hypotesetesting ifølge statistikken. Dette er mer detaljert forklart i Tillegg H. Nullhypotese H 0 : Kvaliteten er lik eller bedre enn toleransen Alternativ hypotese H 1 : Kvaliteten er dårligere enn toleransen Det brukes altså ensidig hypotesetesting. Et eksempel med testing av standardavvik belyser dette: Hvis stikkprøvens standardavvik er lik eller bedre (lavere) enn toleransen, så utføres det ingen testing. Testing utføres bare hvis stikkprøvens standardavvik er dårligere (større) enn toleransen. Spørsmålet er da: Kan det likevel tenkes at datasettets standardavvik er bedre enn toleransen? Hvis nedre grense for konfidensintervallet til den estimerte (litt skuffende) verdien likevel er bedre (lavere) enn toleransen, vil datasettet bli godkjent. Eksemplet under viser hvordan man tester om et kvalitetsmål er signifikant dårligere enn toleransen. Det er lagt til grunn at det maksimalt skal være 5 % risiko for å forkaste et datasett som egentlig er godt nok. Eksempel: Stedfestingsnøyaktighet (x, y) for takkant konstruert fra bilder i målestokk 1:5000 kontrolleres. 50 punkter kontrollmåles (stikkprøven, n). Vi finner at punktstandardavviket (s) til stikkprøven er 22 cm, mens toleransen (σ) er 20 cm. Det kan derfor se ut som om punktstandardavviket er for dårlig. Imidlertid, med et krav til signifikans på 5 %, finner vi at konfidensintervallet for dette punktstandardavviket rekker ned til 22 cm/1,16 (se tabell 7.2) = 19 cm. Konklusjon: Punktstandardavviket er altså ikke signifikant for dårlig. 7.2 Testing sammenlikning av verdi for kvalitetsmål med toleranse Metodene nedenfor beskriver hvordan kvalitetsmålene testes for signifikans. De ulike kvalitetsmålene følger forskjellige statistiske fordelingsfunksjoner, og testene blir derfor ulike. Alle testene tar utgangspunkt i et signifikansnivå på 5 %. Dette signifikansnivået ligger også til grunn for tabell 7.1, 2 og 3. Det skal være regnet ut ett konfidensintervall for den estimerte verdien for kvalitetsmålet, for det aktuelle kontrollområdet. Selv om kontrollene innen kontrollområdet er fordelt på flere prøveflater, så regnes det ut bare ett konfidensintervall pr. kontrollområde og kvalitetsmål. Dersom det i et kontrollområde er kontrollert stedfestingsnøyaktighet (høydenøyaktighet) både i bratt og flatt terreng, får en to kvalitetsmål med hvert sitt konfidensintervall, se avsnitt

40 Side 40 av Testing av grove feil, manglende objekter, manglende egenskaper, egenskapskonsistens, osv. Testen nedenfor gjelder for enten/eller situasjoner: OK eller ikke OK, grov feil eller ikke grov feil, riktig klassifisering eller ikke riktig klassifisering, feil format eller riktig format, lovlig egenskap eller ikke lovlig egenskap, logisk konsistent eller ikke, osv. Typisk er kontroll av fullstendighet av f.eks. bygninger: For kontrollområdet telles antall hus (objekttypen Bygning) som finnes og antall som mangler i datasettet. Spørsmålet er: Er dette signifikant flere manglende objekter enn toleransen på f.eks. 0,5 %? Tabellen nedenfor bygger på den hypergeometriske fordelingen, og vi forutsetter at avvikene følger denne fordelingen. Utvalgsstørrelse (ant. stikkprøver): n Toleranse for andel mangler: p 0 Konfidensintervall: Fra 0 til og med (tabellens forkastningsgrense-1). Dersom antall grove feil, manglende objekter e.l. funnet i stikkprøven er tabellens forkastningsgrense, så er kvaliteten signifikant for dårlig. Bruk av tabellen: Finn antall forekomster av objekttypen i datasettet. Bestem utvalgsstørrelse n (stikkprøvens størrelse) fra tabellen. Utfør kontrollen, og tell antall grove feil eller mangler. Hele datasettet forkastes dersom antall feil/mangler funnet er tabellens forkastningsgrense for den aktuelle n og p 0. Antall forekomster av objekttypen i kontrollområdet p 0 = 0,5 % 1,0 % 2,0 % 3,0 % 4,0 % 5,0 % Fra Til Utvalgsstørrelse n Forkastningsgrense 1 8 Alle objekter (full kontroll) Over Tabell 7.1. Statistiske størrelser for testing av antall grove feil eller mangler, se teksten ovenfor. 95 % signifikansnivå. (NB! Hvis antall stikkprøver avviker fra utvalgsstørrelsen (man foretar flere målinger enn minimumsantallet) angitt i tabellen over, må man selv bergene forkastningsgrensen manuelt. Tabellen er klikkbar i den digitale utgaven i form av et Excel-regneark hvor man gir inn sine egne aktuelle tall for n og p 0.) Tabellverdiene er noe strengere enn den faktisk binomiske/ hypergeometriske. Gule felter er uten formel, dvs. har konstant verdi. p 0 tas fra Produktspesifikasjon FKB. Eksempel: Valgt datasett er FKB Bygning. Fullstendigheten til hus (objekttype Bygning), konstruert fra bilder i målestokk 1:15 000, FKB-C, kontrolleres. Datasettet for aktuelt kontrollområde består av totalt 2440 hus.

41 Side 41 av 90 Utvalgets, dvs. stikkprøvens, størrelse n = 125 (fra tabell 7.1). Ved markkontroll (synfaring) viser det seg at 2 av de 125 bygningene mangler. Dette tilsvarer en prosentandel lik 1,6 % (= (2/(125+2) 100 %). Se også eksempel under avsnitt Toleranse fra produktspesifikasjonen p 0 = 0,5 % mangler for FKB-C. (fullstendighetsklasse 1). 1,6 % er en god del mer enn 0,5 %, men kan datasettet forkastes? Her er det snakk om en stikkprøvekontroll slik at resultatet fra kontrollen ikke kan sammenliknes direkte med toleransen (avsnitt 7.1). Hvis beregnet prosentandel hadde vært lavere enn toleransen p 0, hadde imidlertid datasett blitt godkjent uten ytterligere testing. Dette er jo imidlertid ikke tilfelle her siden 1,6 % > 0,5 %. Resultatet av en stikkprøvekontroll har imidlertid en usikkerhet. Stikkprøven gir en estimert verdi for kvalitetsmålet, men den sanne verdien for kvalitetsmålet kan være litt større eller litt mindre (avsnitt 7.1.2). Spørsmålet er altså om kvalitetsmålet (resultatet på 1,6 %) er signifikant dårligere enn toleransen (0,5 %)? For å svare på dette, må man utføre en ensidig hypotesetest (avsnitt 7.1.3). Forkastningsgrense fra tabellen ved n = 125 og p 0 = 0,5 %: 3 manglende hus. Ved stikkprøvekontrollen fant man 2 manglende hus (1,6 %). Konklusjon: Datasettet er ikke signifikant for dårlig og kan godkjennes. Eksempel: Valgt datasett er FKB Vann. I et kontrollområde er det kontrollert fullstendighet av bekker (objekttypen ElvBekk, senterlinje). Det ble funnet 2480 m bekker med 4960 registrerte punkter i datasettet (ifølge statistikken til passende program) m tilsvarer altså 4960 punkter. Kontrollen avdekket at det manglet 21 m bekk. Hvor mange (manglende) punkter tilsvarer 36 m? Antall manglende bekkepunkter anslås til (4960 punkter/2480 m) 21 m = 42 punkter som tilsvarer 42 punkter/4960 punkter = 0,8 %. Toleransekravet for ElvBekk (klasse 1) er 0,5 % ifølge Produktspesifikasjon FKB. Er kvalitetsmålet (resultatet på 0,8 %) signifikant dårligere enn toleransekravet (0,5 %)? For å svare på dette, beregnes forkastningsgrensen i antall punkter som så sammenliknes med 42. I tabell 7.2 kan man selv sette inn n = Dette gir 34 punkter som forkastningsgrense for p 0 = 0,5 %, mens kontrollen altså avdekket 42 manglende bekker. Konklusjon: Datasettet er signifikant for dårlig og kan underkjennes Testing av standardavvik For å fastslå om standardavviket til datasettet er signifikant større enn toleransen, benyttes den statistiske metoden nedenfor. Tabellen nedenfor bygger på normalfordelingen, og vi forutsetter at avvikene følger denne fordelingen. Standardavvik estimert fra stikkprøven: s Utvalgsstørrelse (ant. stikkprøver): n Toleranse for standardavviket: σ F: F 0.05, n-1, fra F-fordelingen Konfidensintervall: s, s F F Standardavviket er for dårlig dersom: σ < s F

42 Side 42 av 90 Antall forekomster av objekttypen i kontrollområdet Fra Til Utvalgsstørrelse n F 0.05, n-1, , , , , , , , , , , , ,08 Over ,08 Tabell 7.2. Statistiske størrelser for testing av standardavvik, se teksten ovenfor. 95 % signifikansnivå. (Tabellen er klikkbar i den digitale utgaven i form av et Excel-regneark hvor man gir inn sine egne aktuelle tall for n.) Eksempel: Stedfestingsnøyaktighet (x, y) for kumlokk konstruert fra bilder i målestokk 1:8000 kontrolleres. 25 kumlokk kontrollmåles (stikkprøven, n). Vi finner at punktstandardavviket (s) er 21 cm, mens toleransen (σ) er 19 cm. Nedre grense for konfidensintervallet = 21 cm/1,23 (fra tabell 7.2) = 17,1 cm. Konklusjon: Punktstandardavviket er ikke signifikant større enn 19 cm, og vi kan derfor ikke forkaste datasettet Testing av systematisk avvik Hvis en kontrollerer et datasett med hensyn på systematisk avvik, beregnes gjennomsnittet til avvikene. Hvis gjennomsnittet er for stort, så er datasettet for dårlig. For å fastslå om gjennomsnittet er signifikant større enn toleransen, benyttes den statistiske metoden nedenfor. Tabellen nedenfor bygger på normalfordelingen, og vi forutsetter at avvikene følger denne fordelingen. Gjennomsnitt estimert fra stikkprøven: x Standardavvik: s (formel; se Geodatastandardens Tillegg A.3) Utvalgsstørrelse (ant. stikkprøver): n Toleranse for gjennomsnittet: µ t: t 0.95, n-1 fra Students t-fordeling Konfidensintervall: x - s t t, x + s n n Gjennomsnittet er for dårlig dersom: µ < x - s t n

43 Side 43 av 90 Antall forekomster av t objekttypen i kontrollområdet Fra Til Utvalgsstørrelse n t 0.95, n-1 n ,13 0, ,94 0, ,83 0, ,76 0, ,73 0, ,71 0, ,69 0, ,68 0, ,67 0, ,66 0, ,66 0, ,65 0,12 Over ,65 0,12 Tabell 7.3. Statistiske størrelser for testing av gjennomsnitt, se teksten ovenfor. 95 % signifikansnivå. (Tabellen er klikkbar i den digitale utgaven i form av et Excel-regneark hvor man gir inn sine egne aktuelle tall for n. Eksempel: Systematisk avvik i høyde for kumlokk konstruert fra bilder i målestokk 1:8000 kontrolleres. 50 kumlokk kontrollmåles (stikkprøven, n). Vi finner at det systematiske avviket (gjennomsnittet) x = 11 cm, mens toleransen µ = 9 cm. Standardavviket til høydemålingene estimeres av stikkprøven til s = 5 cm. Nedre grense for konfidensintervallet = 11 cm - 5 cm 0,24 (fra tabell 7.3) = 9,8 cm. Konklusjon: Det systematiske avviket er signifikant større enn 9 cm, og datasettet er ikke godt nok. 7.3 Tvil om resultatet. Utvidet kontroll I tilfeller der oppdragsgiver er i tvil om resultatet av kontrollen gjenspeiler datasettets virkelige kvalitet, kan oppdragsgiver velge å utføre en utvidet kontroll Utvidet kontroll samme metode Kontrollen kan da omfatte flere objekter og/eller flere objekttyper, men utføres for øvrig som beskrevet foran. Eksempel: Høydenøyaktighet (z) for kummer konstruert fra bilder i målestokk 1:8000 kontrolleres. 25 kummer kontrollmåles (stikkprøven, n). Vi finner at standardavviket (s) er 28 cm, mens toleransen (σ) er 24 cm. Nedre grense for konfidensintervallet = 28 cm/1,23 (fra tabell 7.2) = 22,8 cm. Konklusjon: Vi kan ikke si at standardavviket er signifikant større enn 24 cm. Vi kan derfor ikke forkaste produktet; dvs. datasettet kan godkjennes. Oppdragstaker er fortsatt usikker. For å bli sikker på konklusjonen, velger hun å kontrollmåle ytterligere 75 kummer, dvs. totalt 100 kummer. Standardavviket (s) av de 100 kummer (n) beregnes, med resultat 28,3 cm. Nedre grense for dette konfidensintervallet = 28,3 cm/1,12 (fra tabell 7.2) = 25,3 cm. Konklusjon: Standardavviket er signifikant større enn toleransen (σ = 24 cm). Kontrollen tilsier at datasettet ikke skal godkjennes.

44 Side 44 av Utvidet kontroll annen metode Dersom kontrollmålingenes standardavvik er relativt stort, må dette estimeres og trekkes fra. (Regler og formler finnes i Geodatastandarden Tillegg A). Imidlertid vil estimatet være usikkert, og dermed blir hele kontrollen usikker. Hvis resultatet av kontrollen er i nærheten av toleransen, bør man utføre utvidet (ny) kontroll med en mer nøyaktig metode (ofte markmåling). Eksempel: Terrengmodell er generert i DFA fra digitale bilder i målestokk 1:5000. Toleranse for standardavvik i høyde s h = 20 cm. Antall punkter i terrengmodellen = , antall kontrollpunkter = 200 (jf. tabell 4.1). Kontrollmåling ble gjort i analytt med analog utgave av de samme bildene. Kontrollmålingens standardavvik ble estimert til 0,2 av flyhøyden = 15 cm. Kontrollen gir at høydestandardavviket mellom DFA og analytt = 29 cm. Når kontrollmålingens standardavvik trekkes fra, estimeres derved terrengmodellens standardavvik til cm = 24,8 cm. Ifølge tabell 7.2 rekker konfidensintervallet ned til 24,8 cm/1,08 (fra tabell 7.2) = 23 cm, som overskrider toleransen på 20 cm. Produsenten mener imidlertid at det estimerte standardavviket for kontrollmålingen (15 cm) er for optimistisk, og at en realistisk verdi er 20 cm. Hvis dette godtas, er datasettet godt nok: cm = 21,0 cm, 21,0 cm/1,08 = 19,4 cm. Det konkluderes med at kontrollen ikke er nøyaktig nok til å avgjøre entydig om datasettet er godt nok. Det velges å gjøre en ny kontroll med markmåling i et kontrollområde på 0,3 km 2. Antall punkter i kontrollområdet = Antall kontrollpunkter ifølge tabell 4.1 = 100. Kontrollpunktene måles inn med GPS/RTK. Standardavviket til kontrollmålingene = 5 cm. Dette er mindre enn 1/3 av toleransen (20 cm) og neglisjeres. Standardavviket til terrengmodellen, fra markmålingene = 24 cm. Konfidensintervallet rekker ned til 24 cm/1,12 (fra tabell 7.2) = 21,4 cm. Konklusjon: Terrengmodellen er signifikant for dårlig. 7.4 Godkjenning/avviksbehandling Godkjenning omfatter inspeksjon eller gjennomgang av rapporter fra gjennomførte kontroller og vurdering av om resultatene ligger innenfor gjeldende krav. Geodatastandarden gir i avsnitt 6.7 generelle regler for godkjenning og grovfeil-/ avviksbehandling Godkjenning/avviksbehandling ved leveranse fra produsent til dataforvalter Denne standarden anbefaler at Avtale for kartarbeider benyttes ved bortsetting av arbeid. Dersom kontrollen gir et resultat som er signifikant dårligere enn toleransen, skal dette behandles i henhold til kapittel 31 i Avtale for kartarbeider, Mangel ved kontraktsarbeidet. Hvis det konstateres signifikant overskridelse av toleranse i et kontrollområde, så er dette en mangel. Mangelen regnes å gjelde hele primærdatasettet selv om det bare er noen objekttyper innenfor datasettet som er kontrollert, jf. avsnitt 4.2. Resultatet (enten kvaliteten godkjennes eller underkjennes) av stikkprøvekontroller innenfor et kontrollområde gjelder for hele kontrollområdet.

45 Side 45 av Godkjenning/avviksbehandling på ulike trinn i et geodataprosjekt I et geodataprosjekt er det viktig å ha godkjenningsprosedyrer som klarerer for neste steg i prosessen. Dersom kontrollen gir et resultat som er signifikant dårligere enn toleransen, kan en ikke gå videre i prosjektet før det som er kontrollert, er brakt innenfor toleransen Kontroll av dataleveranse til sluttbruker En dataforvalter kan bruke denne standarden sammen med produktspesifikasjonen til å gi en objektiv beskrivelse av kvaliteten på produktet som leveres til sluttbruker. Brukere av databaser er sannsynligvis lite interessert i hvordan dataene i en database er fremkommet og mest interessert i hvor godt dataene passer med virkeligheten. Derfor har detaljerte sammenlikninger med flybilder for å finne fullstendighet i forhold til flybildene liten annen verdi enn å kontrollere at det fotogrammetriske firmaet har gjort jobben sin. Forvaltere av databaser må derfor på eget initiativ måle fullstendighet i forhold til virkeligheten. Brukerne vil også være opptatt av hvor godt dataene beskriver verden i dag, dvs. hvor à jour de er. Dette er i motsetning til en underleverandør av fotogrammetrisk produserte data, som kun er opptatt av å sammenlikne med de flybildene som ble benyttet Garanti av databasens kvalitet Det kan tenkes at en dataforvalter skal garantere at produktet holder en gitt kvalitet (angitt i produktspesifikasjonen) overfor sluttbruker (kjøper av data fra basen). Avsnitt 7.1. til 7.3 har hatt som utgangspunkt, at en leveranse inn til en database ikke skal avvises dersom overskridelser av toleranser ikke er signifikante. Er det gjort stikkprøvekontroll av kvaliteten, har resultatet en usikkerhet. I eksemplet i avsnitt er toleransen for punktstandardavviket 19 cm, mens estimert punktstandardavvik fra stikkprøven er 21 cm. Nedre og øvre grense for konfidensintervallet i eksemplet er henholdsvis 17,1 og 25,8 cm (21 cm/1,23 og 21 cm. 1,23) På bakgrunn av utført kontroll, kan dataforvalteren si til kunden: Med 90 % sikkerhet er stedfestingsnøyaktigheten (angitt som punktstandardavvik) for kummer mellom 17,1 og 25,8 cm. Produktet som tilbys kundene, kan altså ha vesentlig dårligere nøyaktighet enn forutsatt i produktspesifikasjonen (19 cm). Hvis dataforvalteren derimot vil garantere at stedfestingsnøyaktigheten skal være 19 cm eller bedre, må en som oppdragsgiver for en kartproduksjon, kreve at kontrollen gir en estimert stedfestingsnøyaktighet på 15,5 cm (19 cm/1,23) eller bedre (forutsatt utvalgsstørrelse som i eksemplet) før leveransen kan legges inn i databasen. (Denne eiendommeligheten er en følge av å bare gjøre stikkprøvekontroll i stedet for full - kontroll.)

46 Side 46 av 90 8 Rapportering Rapportering kan skje på to ulike måter: 1. Utarbeiding av en egen kontrollrapport. 2. Rapportering i metadata (se SOSI Del 1, kapittel 11). Rapportering i metadata er ikke utprøvd, og det anbefales foreløpig å utarbeide egne kontrollrapporter. 8.1 Kontrollrapporter Det bør tilstrebes at kontrollrapporter er korte og konsise, fokuserer på kontrollresultatet og uttrykker datakvaliteten med tall Standard kontrollrapport Kontrollrapporter er behandlet i Tillegg F.3 i Geodatastandarden og skal inneholde følgende opplysninger: 1. Sakens identitet og rapportnummer (administrative data for kontrollprosjektet). 2. Hvilken kontrollplan som er benyttet. 3. Hva som er kontrollert. 4. Når kontrollen er utført og av hvem. 5. Kort resultatbeskrivelse: a) Kvalitetselementer og objekter som er kontrollert. b) Kontrollresultat (datakvalitet). c) Konstaterte grove feil (skal grovfeil-/avviksbehandles). 6. Datering og underskrift. 7. Opplysninger om utført resultatrapportering. 8. Resultat av grovfeil-/avviksbehandling der det er aktuelt. Dersom det bare er kontrollert et avgrenset kontrollområde og/eller utvalgte datasett, må dette klart fremgå. En må unngå at leseren tror at hele kartprosjektet er kontrollert dersom dette ikke er tilfelle. Det må gjøres klart, og opplyses i kontrollrapporten, om dataene har gjennomgått kartografisk redigering. Hvis så er tilfelle, vil unøyaktighetene som avdekkes av kontrollene, være forårsaket av både unøyaktighetene til de opprinnelige dataene og av redigeringen. Tillegg C inneholder eksempel på kontrollrapporter fra kartleggingsprosjekt på de ulike trinnene i prosjektet. Avsnitt D.5 inneholder eksempel på enkel kontrollrapport. Tillegg F inneholder eksempel på detaljert rapport for kontroll av kartarbeider Detaljert kontrollrapport Rapportene beskrevet i avsnitt inneholder ingen detaljert beskrivelse av hvordan kontrollen er utført. En detaljert kontrollrapport skal i tillegg inneholde informasjon om følgende elementer:

47 Side 47 av 90 Datasett(et) som kontrolleres Kvalitetselementer som kontrolleres Kvalitetsmål Matematisk beskrivelse, ev. henvisning til Geodatastandarden Toleranse for kvalitetsmål Utvalg Inndeling i kontrollområder Utvalg av objekttyper Størrelse på utvalget Kontrollmetode Valg av metode Benyttet utstyr, kildemateriale, programvare, osv. Målinger og beregninger Beregnede avvik og kvalitetsmål Måledata (som vedlegg) Sammenlikning av måleresultat med toleranse Testing Resultat Ev. vurdering av resultatet Godkjenning/avviksbehandling Før prosedyrene for de enkelte kontrollmetodene er godt utprøvd og dokumentert, anbefales det å utarbeide detaljerte kontrollrapporter. 8.2 Rapportering i metadata Opplysninger om at kontroll er utført og en henvisning til kontrollrapporten skal inngå i metadata for datasettet Kvalitetsrapport som del av HODE-informasjonen i SOSI-fila SOSI Del 1, kapittel 11, inneholder en beskrivelse av hvordan kvalitet kan rapporteres i henhold til SOSI-formatet og legges inn som en del av HODE-informasjonen i SOSIfila. Kapitlet inneholder SOSI-definisjon av elementene i en kvalitetsrapport. Henvisning til kvalitetsrapport bør legges inn i HODE. Denne form for rapportering er foreløpig ikke tatt i bruk og bør testes ut før en ev. anbefaler denne formen for rapportering Internasjonal standardisering NS-EN ISO Geografisk informasjon - Metadata (ISO 19115:2003), Datakvalitet er et av elementene som inngår i metadata. ISO-standarden foreslår retningslinjer for hvordan metadata skal rapporteres. Disse retningslinjene er foreløpig ikke innarbeidet i Kontroll av geodata.

48 Tillegg A (normativt) Oversikt over kvalitetselement og kvalitetsmål Side 48 av 90 Tillegg A (normativt) Oversikt over kvalitetselement og kvalitetsmål Oversikten er tatt fra Geodatastandarden. Kvalitetsmålene som er tatt med i Geodatastandardens kapittel 4, er markert med grå bakgrunn. (Tabellen går over to sider.) Kvalitetselement (Data Quality Element) Kilde: ISO Geographic information Quality principles Kvalitets-delelement (Data Quality Sub element) Kilde: ISO Geographic information Quality principles Kvalitetsmål (Data Quality Measure) Kilde: ISO Geographic information Quality evaluation procedures Stedfestingsnøyaktighet Absolutt stedfestingsnøyaktighet (Positional accuracy) (Absolute or external accuracy) Absolutt høydenøyaktighet Grove feil - avsnitt (Absolute elevation accuracy) Systematisk avvik - avsnitt Standardavvik - avsnitt Absolutt grunnrissnøyaktighet Grove feil - avsnitt (Absolute horizontal accuracy) Systematisk avvik - avsnitt Standardavvik - avsnitt Absolutt 3-dimensjonal nøyaktighet Grove feil - avsnitt (Absolute three dimensional accuracy) Systematisk avvik - avsnitt Standardavvik - avsnitt Nabonøyaktighet (Relative or internal accuracy) Nabonøyaktighet i høyde Grove feil - avsnitt (ev ) (Relative elevation accuracy) Systematisk avvik - avsnitt (ev ) Standardavvik - avsnitt (ev ) Nabonøyaktighet i grunnriss Grove feil - avsnitt (ev ) Systematisk avvik - avsnitt (ev ) Standardavvik - avsnitt (ev ) Nabonøyaktighet 3-dimensjonalt Grove feil - avsnitt (ev ) Systematisk avvik - avsnitt (ev ) Standardavvik - avsnitt (ev ) Piksel-stedfestingsnøyaktighet (Pixel position accuracy) Absolutt grunnrissnøyaktighet Grove feil (Absolute horizontal accuracy) Systematisk avvik Standardavvik Oppløsning Pikselstørrelse, i meter på bakken (Resolution) Stedfestingspålitelighet Deformasjon - avsnitt (mangler i ISO/TC211-arbeidet) (fortsetter på neste side)

49 Tillegg A (normativt) Oversikt over kvalitetselement og kvalitetsmål Side 49 av 90 Kvalitetselement (Data Quality Element) Kilde: ISO Geographic information Quality principles Kvalitets-delelement (Data Quality Sub element) Kilde: ISO Geographic information Quality principles Kvalitetsmål (Data Quality Measure) Kilde: ISO Geographic information Quality evaluation procedures Egenskapsnøyaktighet Nøyaktighet til kvantitative egenskaper Grove feil - avsnitt (ev ) (Thematic accuracy) (Accuracy of the value given to a quantitative Systematisk avvik - avsnitt (ev ) attribute) Standardavvik - avsnitt (ev ) Nøyaktighet til kvalitative egenskaper - feil klassifisering Andel feil klassifiserte egenskaper (prosent) - avsnitt (Classification correctness) Feilklassifikasjonsmatrise - avsnitt Tidfestingsnøyaktighet (Temporal accuracy) Nøyaktighet på tidfesting (Accuracy) (Temporal consistency) (Temporal validity) Logisk konsistens Egenskapskonsistens Egenskapskonsistens (samme navn) (Ja/Nei eller prosent) (Logical consistency) (Domain consistency) - avsnitt Formatkonsistens Formatkonsistens (samme navn) (Ja/Nei eller prosent) (Format consistency) - avsnitt Topologisk konsistens Ulovlige løse ender (antall eller prosent) (Topological consistency) - avsnitt Lenkekryssing (antall eller prosent) - avsnitt Manglende sammenheng i linjenettverk (antall eller prosent) - avsnitt Feil ved flatedanning (antall eller prosent) - avsnitt Manglende flatekonsistens (antall eller prosent) - avsnitt Geometrisk konsistens (mangler i ISO/TC211-arbeidet) Geometrisk konsistens (samme navn) - avsnitt Konsistens mellom datasett (mangler i ISO/TC211-arbeidet) Konsistens mellom datasett (samme navn) - avsnitt Fullstendighet Manglende objekter Manglende objekter (samme navn) (antall eller prosent) (Completeness) (Omission) - avsnitt Overskytende objekter Overskytende objekter (samme navn) (antall eller prosent) (Commission) - avsnitt Manglende egenskaper Manglende egenskaper (samme navn) (mangler i ISO/TC211-arbeidet) - avsnitt 4.5.3

50 Tillegg B (informativt) Aktuelle metoder for kontroll av FKB-data Side 50 av 90 Tillegg B (informativt) Aktuelle metoder for kontroll av FKB-data I dette tillegget gis det en oversikt over aktuelle kontrollmetoder for FKB-data. Metodene kan også benyttes for andre typer data, f.eks. temadata. Tabell 5.1 viser metodenes egnethet for kontroll av ulike kvalitetselementer. B.1 Kontroll av dokumentasjon I et kartleggingsprosjekt skal normalt følgende rapporter inngå: Signaleringsrapport Landmålingsrapport Flyfotograferingsrapport Aerotrianguleringsrapport Fotogrammetrirapport Krav til innhold i disse rapportene finnes i standarden Kart og geodata. Kontrollen av rapportene omfatter: Kontroll av at rapportplikten er oppfylt. Kontroll av om rapportens innhold er i henhold til kravene. Evaluering av resultatene. Disse kontrollene går ikke direkte på geodataene. B.2 Kontroll ved bruk av programvare Metoden kan benyttes for kontroll på hele datasett (100 % kontroller). Kontrollen går direkte på geodataene. B.2.1 Kontroll av logisk konsistens og historikk Programvaren SOSI-kontroll kan kjøres på SOSI-filer og kontrollerer egenskapskonsistens, formatkonsistens, til en viss grad topologisk konsistens og historikk (HODE i SOSI-fila). For at SOSI-kontroll skal gi fornuftige rapporter, er en avhengig av korrekt oppsatte definisjonsfiler for SOSI-kontroll. Det må benyttes definisjonsfiler som tilsvarer SOSIversjonen på datasettet som kontrolleres. Funksjoner for kontroll av topologisk konsistens ligger også inne i annen programvare i bruk i det norske markedet. B.2.2 Kontroll av stedfestingsnøyaktighet Flere typer programvare har funksjoner for å kontrollere høyden på kryssende objekter. Programmet gir feilmelding der avviket mellom høydeverdi til to objekter som krysser hverandre, overstiger en gitt toleranse. Eksempel: Kontrollen kan utføres på kryssing mellom vegsituasjon og høydekurver.

51 Tillegg B (informativt) Aktuelle metoder for kontroll av FKB-data Side 51 av 90 B.2.3 Kontroll av fullstendighet (manglende egenskaper) Ved hjelp av statistikkfunksjoner i bl.a. GIS-programvare kan det utføres kontroller av manglende egenskaper. Eksempel: Programmet kan kjøre ut statistikk på hvor menge bekker registrert ved midtlinje som mangler egenskapen vannbredde (..VANNBR). Tegneregler og tegneutvalg i GIS-programvare kan også benyttes for inspeksjon på skjerm eller plott. Eksempel: Bygg med egenskapen..byggtyp_nbr tegnes gult, mens bygg uten..byggtyp_nbr tegnes rødt. B.2.4 Kontroll av ajourføring Kontroller av ajourføring gir spesielle utfordringer. Ofte vil data av ulik årgang ha ulik kvalitet. F.eks. kan høydeangivelser være mangelfulle i gamle data. Test av konsistenskrav til høyde vil da gi en mengde feil, som det oftest ikke har ligget i kontrakten for oppdraget å rette. B.3 Bildetolking Ved denne metoden benyttes flybilder til kontroll av fullstendighet og egenskapsnøyaktighet. Mest vanlig vil det være å benytte bildene fra kartleggingen, men best er det å ha bilder i større målestokk for kontrollen. Bildene betraktes enkeltvis eller i stereoskop (stereoinstrument er best, men lite tilgjengelig). Digitale bilder kan betraktes på skjermen til en PC med vanlige bildeprogram. Stereobetraktning krever spesialutstyr. Ortofoto kan også benyttes for kontroll. En kan da hente opp ortofoto på skjermen og gjøre kontroll av geodataene mot disse. Metoden utføres på kontoret og er dermed vesentlig billigere enn synfaring. Imidlertid er kontrollen mindre grundig enn ved synfaring. Dessuten gir bruk av enkeltbilde eller stereoskop vesentlig dårligere tolkingsmuligheter enn stereoinstrumentet som ble brukt ved konstruksjonen. Dette medfører stor fare for at kontrollen avdekker bare noen av feilene i datasettet. Objekter som ikke synes i bildene, eller er vanskelige å se eller identifisere, vil ikke komme med som manglende objekter ved bruk av bildetolking. Metoden er altså lite utsagnskraftig vedrørende datakvaliteten. B.4 Sjekk av kontrollplott Denne metoden kan med litt ulike forutsetninger benyttes for kontroll av egenskapsnøyaktighet og fullstendighet. Det kan tegnes særskilte plott beregnet for kontroll, på skjerm eller papir. En trenet operatør vil da kunne kontrollere egenskapsnøyaktighet og kunne avsløre manglende egenskaper. Lokalkjente folk vil kunne gjennomføre en fullstendighetskontroll av enkelte objekttyper ut fra et kontrollplott uten å foreta synfaring. Imidlertid vil verdien til kvalitetsmålet fullstendighet da kanskje være mer et uttrykk for graden av lokalkjennskap enn et uttrykk for kvaliteten til geodataene.

52 Tillegg B (informativt) Aktuelle metoder for kontroll av FKB-data Side 52 av 90 Et annet eksempel på svakhet ved metoden: Mønelinjer som mangler, kan skyldes at takene er flate. B.5 Kontroll mot andre data Stedfestingsnøyaktighet, fullstendighet og egenskapsnøyaktighet kan kontrolleres mot andre data. En vil ha mest nytte av en slik kontroll der det finnes data av bedre kvalitet. Kontrollen kan utføres på kontoret og er forholdsvis rimelig. En må være oppmerksom på at datasettene vil ha ulik kvalitet, historikk og ajourføringstidspunkt. En vil derfor ofte ikke kunne si med sikkerhet hva som er korrekt uten å kontrollere mot flybilder eller forholdene i marka. Godheten til kontrollen avhenger av godheten til dataene som det kontrolleres mot. Gamle kart må ikke brukes ukritisk (nykartlegging gjøres vanligvis fordi de gamle kartene ikke lenger er gode nok). B.6 Synfaring Synfaring kan benyttes for å kontrollere fullstendighet og egenskapsnøyaktighet. Man går i terrenget med et kontrollplott av kartet og sjekker at alle objekter virkelig er med. Antall kontrollerte objekter og antall manglende objekter telles. Manglende objekter skisseres på plottet. Dersom metoden benyttes til kontroll av en fotogrammetrisk leveranse, må en ta hensyn til at en ikke ser det samme i flybildene som i marka. Metoden gir fasitmålinger av geodataene. B.7 Landmåling Landmåling kan benyttes til kontroll av stedfestingsnøyaktighet. Metoden gir normalt fasitmålinger, dvs. målinger med vesentlig bedre nøyaktighet enn de konstruerte data. Metoden kan ev. kombineres med kontroll av fullstendighet ved synfaring. Målingene må utføres som angitt i Kart og geodata, kapittel 5. Kontrollmålingene må bygge på samme koordinatbaserte referansesystem som ble benyttet ved kartleggingen. Metoden kan ikke benyttes ukritisk til å kontrollere fotogrammetriske målinger. En kan få forskjeller av ulike grunner: Objekter kan ha ulik synbarhet i bildene og i marka. Målinger til ulike tider på året kan gi ulikt resultat, f.eks. ved kontroll av stedfesting for vann og vassdrag. Det er dessuten begrensninger både i GPS-utstyr og tradisjonelt landmålingsutstyr når det gjelder anvendbarhet.

53 Tillegg B (informativt) Aktuelle metoder for kontroll av FKB-data Side 53 av 90 B.8 Fotogrammetrisk kontrollmåling Ved fotogrammetrisk kontroll skjer kontrollarbeidet i et fotogrammetrisk stereoinstrument (et analytisk instrument eller en digital fotogrammetrisk arbeidsstasjon (DFA)). Det anbefales bruk av instrument med stereoinnspeiling, i praksis DFA. Med denne type utstyr vil det være enkelt å utføre ulike typer kontroller på en gang. Metoden er mer kostnadseffektiv enn landmåling og synfaring, men den er ikke like sterk til å påvise mangler i datasettet. Kontrollen vil oftest bli utført med det samme bildematerialet som ble brukt ved konstruksjonen. I Produktspesifikasjon FKB er kravene til fullstendighet angitt i % av det en kan se i originalbildene. Originalbildene vil i dette tilfellet være fasit. Ved kontroll av stedfestingsnøyaktighet gir fotogrammetrisk kontroll ingen fasitmåling, men data med omtrent samme forventede nøyaktighet som geodataene som kontrolleres. (En bør utføre grunnlagsmåling og/eller aerotriangulering på nytt for å unngå at kartdata og kontrolldata har de samme feilene fra disse kildene.) Kontrollen kan derfor med fordel utføres på bilder i større målestokk enn bildene som ble brukt ved konstruksjonen. F.eks. kan Vbase konstruert fra 1: bilder kontrolleres mot bilder i målestokk 1:8000. Dette vil gi en reell kvalitetskontroll. Fotogrammetrisk kontroll går direkte på geodataene. B.8.1 Fotogrammetrisk kontroll av fullstendighet og egenskapsnøyaktighet Denne kontrollen gjøres med innspeiling av geodataene over stereomodellen og manglende objekter (forekomster av aktuell objekttype) konstrueres i kontrollområdet for å skaffe datagrunnlag for registrerte mangler. En trenet operatør sammenlikner datasettet med stereomodellen. Det kan være mest effektivt å kontrollere flere, ev. alle, objekttyper i få modeller fremfor å kontrollere få objekttyper i mange modeller, jf. avsnitt og Metoden kan også benyttes for å kontrollere fullstendigheten til datasettet Terrengform (detaljer i terrengets høydeformasjoner). Operatøren må da gjøre en grundig inspeksjon av stereomodellen og vurdere om det datasettet som er levert kunden, detaljbeskriver terrenget i henhold til spesifikasjonen. B.8.2 Fotogrammetrisk kontroll av stedfestingsnøyaktighet Denne kontrollen gjøres ved måling av enkeltpunkter. For å få mest mulig uavhengige kontrollmålinger anbefales det å gjøre målingene uten datasettet innspeilet. Nøyaktigheten til høydedata kan også kontrolleres fotogrammetrisk. En kontrollerer da det produktet som leveres kunden, ikke mellomprodukter som bare produsenten har. For antall, fordeling og plassering av kontrollpunktene vises til avsnitt og

54 Tillegg C (informativt) Utkast til kontrollplaner og -rapportskjemaer for kartleggingsprosjekt Side 54 av 90 Tillegg C (informativt) Utkast til kontrollplaner og -rapportskjemaer for kartleggingsprosjekt Dette tillegget er et forslag til hvilke kontroller som bør gjennomføres i forbindelse med fotogrammetriske kartleggingsprosjekter. Hvilke kontrolltiltak som skal gjennomføres og hvem som skal utføre kontrollene, må nedfelles i kontrollplanen for prosjektet, jf. Geodatastandardens avsnitt 6.5. Både kontrollplanen og kontrollrapporten er her utformet som et felles Kontrollskjema, se avsnitt K1-K6 nedenfor. Når administrative data er ført inn i skjemaet områder, datasett, objekttyper og utvalg er bestemt og ført inn i skjemaet kontroller, kontrollmetoder og kvalitetsmål er valgt toleranser er funnet frem og ført inn i skjemaet, er skjemaet en kontrollplan. Når så kontrollen(e) er utført kontrollresultatene er ført inn i skjemaet vurderinger er gjort og konklusjoner trukket skjemaet er ferdig utfylt, er skjemaet en kontrollrapport. Tillegg D inneholder eksempler hvor kontrollplan og kontrollrapport er skrevet i atskilte skjema. Utkastet nedenfor forutsetter at det skrives kontrollrapport på hvert trinn i prosjektet. Alle partene i prosjektet skal få kopi av rapportene. C.1 Kontroll på ulike trinn i prosjektet Figur C.1 viser i et flytdiagram hvordan kontroller gjennomføres på ulike trinn i prosjektet. Det skal gjennomføres kontroller på hvert trinn. Det er definert seks kontroller: K1 Kontroll av planer og forberedelser K2 Kontroll av signalering og passpunktmåling K3 Kontroll av flyfotografering K4 Kontroll av aerotriangulering K5 Kontroll av konstruksjon (tre nivåer: K5.1, K5.2, K5.3) K6 Kvalitetskontroll av ferdig bearbeidede datasett Oppdragsgiveren, ved prosjektleder, skal ved gjennomgang av produsentens rapporter og dokumentasjon forvisse seg om at kartleggingen tilfredsstiller krav i denne standarden, i Kart og geodata, i produktspesifikasjonen og i inngåtte kontrakter. Prosjektlederen skal vurdere resultatet av hvert kontrolltrinn (se figur C.1) og gi

55 Tillegg C (informativt) Utkast til kontrollplaner og -rapportskjemaer for kartleggingsprosjekt Side 55 av 90 klarsignal for neste trinn i produksjonsprosessen når kontrollresultatet er tilfredsstillende. Oppdragsgivers kontroller skal dokumenteres skriftlig. Legg merke til at det er K5 og K6 som kontrollerer dataenes kvalitet i forhold til produktspesifikasjonen. C.2 Ulike nivåer av kontroll Av økonomiske årsaker er det nødvendig å ha flere nivåer av kontroll. Det er lagt opp til tre nivåer av kontroll. Som det fremgår av figur C.1, er det definert tre nivåer av K5 Kontroll av konstruksjon, nemlig K5.1, K5.2 og K5.3. De øvrige kontrollene er felles for alle nivåer. K5.1 Minimumskontroll Omfatter kontrollene K1, K2, K3, K4, K5.1 og K6. Denne kontrollen kan utføres på prosjekt med lave krav til kvalitet. Den inneholder kvalitetskontroll av logisk konsistens og kontroll av fullstendighet og egenskapsnøyaktighet ved kontorarbeid. Kontrollen sikrer ikke dataenes kvalitet vedrørende stedfestingsnøyaktighet og egenskapsnøyaktighet og bare i noen grad vedrørende fullstendighet. K5.2 Standard kontroll Omfatter kontrollene K1, K2, K3, K4, K5.2 og K6. Denne kontrollen utføres som standard for kartleggingsprosjekt. Standard kontroll inneholder, i tillegg til minimumskontrollen K5.1, kontroll av stedfestingsnøyaktighet ved markmåling i minst ett kontrollområde. Mest effektivt vil det være å utføre disse målingene i forbindelse med øvrig landmålingsarbeid i prosjektet. Standard kontroll inneholder også en kontroll av fullstendighet ved bildetolking eller ved kontroll mot annet datamateriale. Fotogrammetrisk kartkontroll kan benyttes som alternativ metode for kontroll av fullstendighet og stedfestingsnøyaktighet. K5.3 Grundig kontroll Omfatter kontrollene K1, K2, K3, K4, K5.3 og K6. Denne kontrollen utføres i prosjekt med strenge krav til kvalitet. Grundig kontroll inneholder, i tillegg til minimumskontrollen K5.1, en grundig kontroll av stedfestingsnøyaktighet ved markmåling eller fotogrammetri i alle kontrollområder. Grundig kontroll inneholder også en kontroll av fullstendighet og egenskapsnøyaktighet ved synfaring. Fotogrammetrisk kartkontroll er satt opp som alternativ metode (Alt.) i kontrollskjemaet. Normalt vil databearbeiding starte før en har resultatene av en grundig kontroll. C.3 Flytskjema for kontrollplan Figur C.1 gir en oversikt over kontrollene i et kartleggingsprosjekt.

56 Tillegg C (informativt) Utkast til kontrollplaner og -rapportskjemaer for kartleggingsprosjekt Side 56 av 90 Planlegging, forberedelser K1 Signalering, passpunktmåling K2 Flyfotografering K3 Aerotriangulering K4 Konstruksjon K5.1 K5.2 K5.3 Bearbeiding K6 Ferdige geodata Figur C.1. Flytdiagram for kontrollprosessen. (Landmålingen vil sjelden være ferdig før flyfotograferingen, men vil gjerne løpe parallelt med denne og gjøres ferdig utover sommeren.)

57 Tillegg C (informativt) Utkast til kontrollplaner og -rapportskjemaer for kartleggingsprosjekt Side 57 av 90 C.4 Beskrivelse av kontrollene C.4.1 K1 Kontroll av forberedelser og planlegging Kontrollplan Føres i skjema, se nedenfor. Toleranse/krav Krav til forberedelser og planlegging er nedfelt i Geodatastandarden og Geovekst veiledningsmateriale. Krav vil dessuten komme i Kart og geodata, se avsnitt G.2. Omfang Kontrollen gjelder hele prosjektet og går frem av kontrollskjemaet. Kontrollmetode Kontrollen består av gjennomgang av avtaler og planer. Godkjenning og grovfeil-/avviksbehandling Etter godkjenning kan prosjektet starte. Kontrollskjema (plan og rapport) K1 Forberedelser og planlegging Kontrollprosjektnummer og -navn, rapportnummer Kartleggingsprosjektnummer og -navn Hva som er kontrollert Forberedelser og planlegging Arbeid utført av, når Kontrollert av, når Grovfeil-/avviksbehandling Godkjent, dato, sign. Rapport sendt til, når Kontroller Toleranse/Krav Samsvar Merknad Avtaler Avtale underskrevet av alle (Se Tillegg G) parter Kontrollplan avtalt (Se Tillegg G) Kontrakter(er) med (Se Tillegg G) firma(er) underskrevet hvis aktuelt

58 Tillegg C (informativt) Utkast til kontrollplaner og -rapportskjemaer for kartleggingsprosjekt Side 58 av 90 C.4.2 K2 Kontroll av signalering og passpunktmåling Kontrollplan Føres i skjema, se nedenfor. Toleranse/krav Kravene til og dokumentasjonen av disse arbeidene vil bli beskrevet i Kart og geodata, se avsnitt G.2. Omfang Kontrollen omfatter hele prosjektet og går frem av kontrollskjemaet. Kontrollmetode Kontrollen utføres som en kontroll av dokumentasjon på utførte arbeider. Kart og geodata krever signaleringsrapport og landmålingsrapport, enten arbeidene settes bort til et privat firma, utføres av kommunen eller andre. Kontroll av måling og beregning krever landmålingskunnskap og -erfaring. Godkjenning og grovfeil-/avviksbehandling En vil få en godkjenning eller ikke godkjenning av arbeidene. Godkjent signalerings- og landmålingsrapport er en forutsetning for start av aerotriangulering. (Landmålingen vil sjelden være ferdig før flyfotograferingen, men vil gjerne løpe parallelt med denne og gjøres ferdig utover sommeren.) Kontrollrapport Føres i skjema, se nedenfor.

59 Tillegg C (informativt) Utkast til kontrollplaner og -rapportskjemaer for kartleggingsprosjekt Side 59 av 90 Kontrollskjema (plan og rapport) K2 Signalering og passpunktmåling Kontrollprosjektnummer og -navn, rapportnummer Kartleggingsprosjektnummer og -navn Hva som er kontrollert Signalering og passpunktmåling Arbeid utført av, når Kontrollert av, når Grovfeil-/avviksbehandling Godkjent, dato, sign. Rapport sendt til, når Kontroller Toleranse/Krav Samsvar Merknad Planer Signaleringsplan utarbeidet (Se Tillegg G og Kart og geodata avsnitt ?) Punktantall og plassering i henhold til krav (Se Tillegg G og Kart og geodata avsnitt ) Signaleringsrapporten Skisse/beskrivelse levert (Se Tillegg G og Kart og for alle punkter Høydeforskjell mellom bolt og signal angitt for alle punkter Punkter merket på flybildesett (passpunktbildene) Rapport fra passpunktmåling Generelt at innholdet i rapporten er i henhold til kravene Måleutstyr Benyttet horisontalt og vertikalt grunnlag Vanskeligheter under arbeidet Resultatet skal være vurdert og kommentert Bilag i henhold til teknisk beskrivelse Grafisk oversikt som skal inneholde: Nummererte fastmerker og passpunkter Observasjonsriss geodata avsnitt 6.1) (Se Tillegg G og Kart og geodata avsnitt 6.1) (Se Tillegg G og Kart og geodata avsnitt 6.1 og Tillegg E) (Se Kart og geodata kapittel 5) (Se Tillegg G og Kart og geodata kapittel 5) (Se Tillegg G og Kart og geodata kapittel 5) (Se Tillegg G og Kart og geodata kapittel 5) (Se Kart og geodata kapittel 5) (Se Tillegg G og Kart og geodata kapittel 5) (Se Tillegg G og Kart og geodata kapittel 5)

60 Tillegg C (informativt) Utkast til kontrollplaner og -rapportskjemaer for kartleggingsprosjekt Side 60 av 90 C.4.3 K3 Kontroll av flyfotografering Kontrollplan Føres i skjema, se nedenfor. Toleranse/krav Krav til flyfotografering vil bli beskrevet i Kart og geodata, se foreløpige krav i avsnitt G.2. Omfang Kontrollen omfatter hele prosjektet og går frem av kontrollskjemaet. Kontrollmetode Kontrollen utføres på tilsendt bildemateriell og bildeoversikt. Godkjenning og grovfeil-/avviksbehandling En vil få en godkjenning eller ikke godkjenning av arbeidene. Godkjent flyfotografering er en forutsetning for start av aerotriangulering. Kontrollrapport Føres i skjema, se nedenfor.

61 Tillegg C (informativt) Utkast til kontrollplaner og -rapportskjemaer for kartleggingsprosjekt Side 61 av 90 Kontrollskjema (plan og rapport) K3 Flyfotografering Kontrollprosjektnummer og -navn, rapportnummer Kartleggingsprosjektnummer og -navn Hva som er kontrollert Flyfotografering Arbeid utført av, når Kontrollert av, når Grovfeil-/avviksbehandling Godkjent, dato, sign. Rapport sendt til, når Kontroller Toleranse/Krav Samsvar Merknad Planer Fotograferingsplan utarbeidet bør sendes (Se Tillegg G og Kart og geodata avsnitt 6.2) kunden før flyfotografering Dokumentasjon Innholdet i bildeplottet er i henhold til beskrivelse (Se Tillegg G og Kart og geodata avsnitt 6.2) GPS-data levert hvis bestilt (Se Kart og geodata avsnitt 6.2) Problemer under (Se Tillegg G og Kart og fotografering rapportert Kalibrering, alder geodata avsnitt 6.2) (Se Tillegg G og Kart og geodata avsnitt 6.2) Flybilder Bildemålestokk og kamera (Se Tillegg G og Kart og som bestilt geodata avsnitt 6.2) Stereodekning av bestilt (Se Tillegg G og Kart og område geodata avsnitt 6.2) Bildekvalitet i orden (Se Tillegg G og Kart og geodata avsnitt 6.2) Kartleggingsområdet ikke (Se Tillegg G og Kart og dekket av skyer geodata avsnitt 6.2) Lengdeoverlapp korrekt (60 (Se Tillegg G og Kart og % eller 80 %) geodata avsnitt 6.2) Sideoverlapp korrekt (Se Tillegg G og Kart og geodata avsnitt 6.2) Solvinkel > 30 (Se Tillegg G og Kart og geodata avsnitt 6.2) Spesielle forhold rapportert (Se Kart og geodata avsnitt 6.2)

62 Tillegg C (informativt) Utkast til kontrollplaner og -rapportskjemaer for kartleggingsprosjekt Side 62 av 90 C.4.4 K4 Kontroll av aerotriangulering Kontrollplan Føres i skjema, se nedenfor. Toleranse/krav Krav til aerotrianguleringen vil bli beskrevet i Kart og geodata. Standarden vil stille krav til: blokkens størrelse. antall og plassering av kjentpunkter. andel punkter som kan sjaltes ut i beregningen. skarpt definerte nypunkter. nøyaktighet til nypunktenes koordinater. nøyaktighet til bildenes projeksjonssentre når de er bestemt med GPS. Omfang Kontrollen omfatter hele prosjektet og går frem av kontrollskjemaet. Kontrollmetode Aerotrianguleringen skal dokumenteres i en rapport. Kontrollen utføres som en kontroll av dokumentasjonen på de utførte arbeidene samt de aktuelle bildene. Kontroll av aerotrianguleringen krever god kunnskap i fotogrammetri. Godkjenning og grovfeil-/avviksbehandling En vil få en godkjenning eller ikke godkjenning av arbeidene. Godkjent aerotriangulering er en forutsetning for start av konstruksjon. Kontrollrapport Føres i skjema, se nedenfor.

63 Tillegg C (informativt) Utkast til kontrollplaner og -rapportskjemaer for kartleggingsprosjekt Side 63 av 90 Kontrollskjema (plan og rapport) K4 Aerotriangulering Kontrollprosjektnummer og -navn, rapportnummer Kartleggingsprosjektnummer og -navn Hva som er kontrollert Aerotriangulering Arbeid utført av, når Kontrollert av, når Grovfeil-/avviksbehandling Godkjent, dato, sign. Rapport sendt til, når Kontroller Toleranse/Krav Samsvar Merknad Aerotrianguleringsrapporten Generelt at innholdet i rapporten er i henhold til avtalen Grafisk oversikt som skal inneholde: Omriss av det enkelte bilde Kjentpunkter Fotogrammetrisk bestemte nye passpunkter (Se Kart og geodata avsnitt 6.4 og 6.9) (Se Tillegg G og Kart og geodata avsnitt 6.4 og 6.9) Antall, plassering og (Se Tillegg G og Kart og kvalitet til kjentpunkter geodata avsnitt ) Antall og plassering til (Se Tillegg G og Kart og sammenbindingspunkter geodata avsnitt ) Koordinater for nybestemte (Se Tillegg G og Kart og passpunkter som vedlegg geodata avsnitt ) Ytre orienteringselementer (Se Tillegg G og Kart og for bildene som vedlegg geodata avsnitt ) Resultatet skal være (Se Kart og geodata vurdert og kommentert avsnitt ) Flybildene Nybestemte passpunkter (Se Tillegg G og Kart og skarpt definert i alle bilder geodata avsnitt 6.4) Måling og beregning av nye passpunkter Standardavvik for nybestemte punkter Standardavvik for ytre orienteringselementer Andel ikke benyttede kjentpunkter Restavvik i kjentpunkter Standardavvik på vektsenheten s 0 (Se Tillegg G og Kart og geodata avsnitt ) (Se Tillegg G og Kart og geodata avsnitt ) (Se Tillegg G og Kart og geodata avsnitt ) (Se Tillegg G og Kart og geodata avsnitt ) (Se Tillegg G og Kart og geodata avsnitt )

64 Tillegg C (informativt) Utkast til kontrollplaner og -rapportskjemaer for kartleggingsprosjekt Side 64 av 90 C.4.5 K5 Kontroll av konstruksjon Kontrollplan Føres i skjema, se nedenfor. Toleranse/krav Kvalitetskravene finnes i produktspesifikasjonen. For FKB-data finnes kravene i Produktspesifikasjon FKB. Særskilte krav kan også finnes i kontrakten mellom oppdragsgiver og firma. Kravene til innpass beskrives i Kart og geodata, se Tillegg G. Det kan også anbefales å foreta en kontroll mot flybildene av om koden dårlig synbart er korrekt brukt. Omfang Omfang går frem av kontrollskjemaet. Det er definert tre nivåer av kontroll: K5.1 Minimumskontroll K5.2 Standard kontroll K5.3 Grundig kontroll For alle tre nivåer er det inkludert en mottakskontroll som omfatter en kontroll av leveransen mot avtalen og en kontroll av innpass (kontroll av dokumentasjon). Kontrollmetode Kontrollmetodene er flere og går frem av kontrollskjemaet. Godkjenning og grovfeil-/avviksbehandling Godkjent konstruksjon vil være en forutsetning for start av databearbeiding. Kontrollskjema (plan og rapport) K5 Konstruksjon Kontrollprosjekt-nummer og -navn, rapportnummer Kartleggingsprosjektnummer og -navn Hva som er kontrollert Konstruksjon Arbeid utført av, når Kontrollert av, når Grovfeil-/avviksbehandling Godkjent, dato, sign. Rapport sendt til, når Mottakskontroll Krav Samsvar Merknad Avtale Avtalens navn, dato, osv. Riktig areal XX da Riktig standard FKB-? Opsjoner Ja/Nei Konnektert mot tilstøtende Ja/Nei data Tidsfrist overholdt åå-mm-dd Innpass, alle bilder Importerte ytre (Se Tillegg G og Kart og orienteringselementer geodata avsnitt ) Passpunktenes kvalitet (Se Tillegg G og Kart og geodata avsnitt ) Bilde- og modellorientering (Se Tillegg G og Kart og geodata avsnitt )

65 Tillegg C (informativt) Utkast til kontrollplaner og -rapportskjemaer for kartleggingsprosjekt Side 65 av 90 (bl.a. vegkant) 2 Terrengform (høyder) Høydekurver og høydepunkt, ev. DTM Ett Stikkprøver Se tab. 4.1 Landmåling Grove feil Standardavvik 2 Situasjonsdata 2-5 objekttyper Ett Stikkprøver Se tab. 4.1 Landmåling Grove feil Standardavvik 3 Terrengform (høyder) Høydekurver og høydepunkt, ev. DTM Ev. nabonøyaktighet Alle Stikkprøver Se tab. 4.1 Landmåling Grove feil Standardavvik 3 Situasjonsdata 5-10 objekttyper Alle Stikkprøver Se tab. 4.1 Landmåling Grove feil Standardavvik 3 (Alt.) Terrengform (høyder) Høydekurver og høydepunkt, ev. DTM Alle Stikkprøver Se tab. 4.1 Fotogrammetrisk måling av enkeltpunkter Ev. nabonøyaktighet Grove feil Standardavvik 3 (Alt.) Situasjonsdata 5-10 objekttyper Alle Stikkprøver Se tab. 4.1 Fotogrammetrisk måling av enkeltpunkter Grove feil Standardavvik Ev. nabonøyaktighet Egenskapsnøyaktighet Prod.spes. FKB 1, 2, 3 Alle datasett 5-10 objekttyper Ett Stikkprøver Se tab. 4.1 Kontrollplott på skjerm eller papir eller bildetolking Andel feil klassifiserte objekter 3 Situasjonsdata 5-10 objekttyper Alle Stikkprøver Se tab. 4.1 Synfaring Andel feil klassifiserte objekter 3 (Alt.) Situasjonsdata 5-10 objekttyper Alle Stikkprøver Se tab. 4.1 Visuell kontroll i DFA Andel feil klassifiserte objekter (fortsetter på neste side) Nivå Hva skal kontrolleres Utvalg av Kontr.- Fullstendig/ Utvalgs- Kontrollmetode Kvalitetsmål Toleranse Kontrollens objekttyper omr. stikkprøver størrelse verdi Stedfestingsnøyaktighet Prod.spes. FKB 1, 2,3 Terrengform (kryssende Høydekurver og Alle Fullstendig Kontroll med Grove feil høydekurver) relevant situasjon programvare Godkjent Merknad

66 Tillegg C (informativt) Utkast til kontrollplaner og -rapportskjemaer for kartleggingsprosjekt Side 66 av 90 1 Situasjonsdata 5-10 objekttyper Ett Stikkprøver (fullstendig i prøveflater) 2 Situasjonsdata Minst 5-10 objekttyper Ett Stikkprøver (fullstendig i prøveflater) 2 Vann Alle Ett Stikkprøver (fullstendig i prøveflater) 2 Situasjonsdata (utvalg av minst 5-10 objekttyper som kontrolleres) Minst 5-10 objekttyper Ett Stikkprøver (fullstendig i prøveflater) 3 Vann Alle Alle Stikkprøver (fullstendig i prøveflater) 3 Situasjonsdata 5-10 objekttyper Alle Stikkprøver (fullstendig i prøveflater) 3 (Alt.) Alle datasett (også terrengform) 5-10 objekttyper Alle Stikkprøver (fullstendig i prøveflater) programvare Se tab. 4.1 Kontroll mot andre data (f.eks. ØK, ev. lokalkunnskap i kommunen) Se tab. 4.1 Bildetolking (avhengig av bildemålestokk) Se tab. 4.1 Kontroll mot andre data (f.eks. ØK) Se tab. 4.1 Synfaring Se tab. 4.1 Kontroll mot andre data (f.eks. ØK) Se tab. 4.1 Synfaring Se tab. 4.1 Visuell kontroll i DFA egenskaper Andel manglende objekter Andel overskytende objekter Andel manglende objekter Andel overskytende objekter Andel manglende objekter Andel overskytende objekter Andel manglende objekter Andel overskytende objekter Andel manglende objekter Andel overskytende objekter Andel manglende objekter Andel overskytende objekter Andel manglende objekter Andel overskytende objekter Nivå Hva skal kontrolleres Utvalg av Kontr.- Fullstendig/ Utvalgs- Kontrollmetode Kvalitetsmål Toleranse Kontrollens objekttyper omr. stikkprøver størrelse verdi Logisk konsistens Prod.spes. FKB 1, 2, 3 Alle datasett Alle objekter Alle Fullstendig Kontroll med Andel ikke programvare konsistente objekter NB! Flere kontroller. Fullstendighet Prod.spes. FKB 1, 2, 3 Alle datasett Alle objekter Alle Fullstendig Kontroll med Manglende Godkjent Merknad

67 Tillegg C (informativt) Utkast til kontrollplaner og -rapportskjemaer for kartleggingsprosjekt Side 67 av 90 C.4.6 K6 Kontroll av ferdig bearbeidede primærdatasett Kontrollplan Føres i skjema, se nedenfor. Toleranse/krav Kvalitetskravene finnes i produktspesifikasjonen. For FKB-data finnes kravene i Produktspesifikasjon FKB. Særskilte krav kan også finnes i kontrakten mellom oppdragsgiver og firma. Når data er ferdig bearbeidet, kontrolleres logisk konsistens. I tillegg gjøres det stikkprøvekontroller der bearbeidede data kontrolleres mot data levert fra konstruksjonsfirma. Denne kontrollen gjøres for å sjekke at datakvaliteten ikke er blitt forringet under bearbeidingen. Forringelse kan skje f.eks. ved knutepunktsberegning. Omfang Omfang går frem av kontrollskjema. Kontrollmetode Kontrollen på dette trinnet utføres ved bruk av programvare og visuell kontroll på skjerm. Godkjenning og grovfeil-/avviksbehandling Kontrollene av primærdatasett utføres før data legges inn i forvaltningssystemet og leveres til partene i kartleggingsprosjektet. Kontrollrapport Føres i skjema, se nedenfor.

68 Tillegg C (informativt) Utkast til kontrollplaner og -rapportskjemaer for kartleggingsprosjekt Side 68 av 90 Kontrollskjema (plan og rapport) K6 Ferdig bearbeidede primærdatasett Kontrollprosjekt-nummer og -navn, rapportnummer Kartleggingsprosjektnummer og -navn Hva som er kontrollert Ferdig bearbeidede primærdatasett Arbeid utført av, når Kontrollert av, når Grovfeil-/avviksbehandling Godkjent, dato, sign. Rapport sendt til, når Nivå Hva skal kontrolleres Utvalg av Kontr.- Fullstendig/ Utvalgs- Kontrollmetode Kvalitetsmål Toleranse Kontrollens objekttyper omr. stikkprøver størrelse verdi Stedfestingsnøyaktighet Prod.spes. FKB 1, 2, 3 Bearbeidede data mot 5-10 objekttyper Ett Stikkprøver Se tab. 4.1 Visuell inspeksjon Grove feil originaldata fra fra ulike datasett konstruksjonsfirma 1, 2, 3 Digitaliserte og bearbeidede data mot utgangsmaterialet for digitaliseringen 1, 2, 3 Terrengform (kryssende høydekurver) (fortsetter på neste side) 5-10 objekttyper fra ulike datasett Hele datasettet, hele området Ett Stikkprøver Se tab. 4.1 Visuell inspeksjon Grove feil Alle Fullstendig Kontroll ved hjelp av programvare Grove feil Godkjent Merknad

69 Tillegg C (informativt) Utkast til kontrollplaner og -rapportskjemaer for kartleggingsprosjekt Side 69 av 90 Nivå Hva skal kontrolleres Utvalg av Kontr.- Fullstendig/ Utvalgs- Kontrollmetode Kvalitetsmål Toleranse Kontrollens objekttyper omr. stikkprøver størrelse verdi Logisk konsistens Se Tillegg G 1, 2, 3 Kontroll av Alle datasett, alle Alle Fullstendig Kontroll ved hjelp Andel ikke egenskapskonsistens, objekter av programvare konsistente objekter formatkonsistens, (flere kontroller) topologisk konsistens og geometrisk konsistens 1, 2, 3 Konsistens mellom datasettene Vann, Eiendomskart (DEK) og DMK 1, 2, 3 Konsistens mellom datasettene Bygning, GAB og Eiendomskart (DEK) 1, 2, 3 Konsistens mellom datasettene Veg og Vbase 1, 2, 3 Konsistens mellom stedsnavn i presentasjonsdataene og Sentralt Stedsnavnregister (SSR) Alle Ett Fullstendig Visuell inspeksjon Andel ikke konsistente objekter Alle Alle Fullstendig Kontroll mot andre data Andel ikke konsistente objekter Alle Alle Fullstendig Kontroll mot andre Andel ikke data konsistente objekter Alle Alle Fullstendig Kontroll mot andre Andel ikke data konsistente objekter m.fl. Fullstendighet Se Tillegg G Alle Alle Fullstendig Visuell inspeksjon Andel manglende og overskytende objekter 1, 2, 3 Bearbeidede data mot originaldata fra konstruksjonsfirma 1, 2, 3 Digitaliserte og bearbeidede data mot utgangsmaterialet for digitaliseringen Alle Alle Fullstendig Visuell inspeksjon Andel manglende og overskytende objekter Godkjent Merknad

70 Tillegg D (informativt) Eksempel på kontrollplaner og standard kontroll av fotogrammetrisk produserte FKB-data Side 70 av 90 Tillegg D (informativt) Eksempel på kontrollplaner og standard kontroll av fotogrammetrisk produserte FKB-data Nedenfor følger eksempel på kontrollplaner for FKB-data og tilsvarende geodata, utformet med tanke på kontroll av fotogrammetrisk produserte datasett. Kontrollen følger i hovedsak forslaget til Standard kontroll av konstruksjon i Tillegg C (kontroll K5.2). Avsnitt D.1-D.4 omfatter kontrollplaner, mens avsnitt D.5 inneholder eksempel på korresponderende kontrollrapport. Eksempel: Kartleggingsområdet er 1 km 2 og skal kartlegges med FKB-B kvalitet. Dataene er konstruert fra flybilder i målestokk 1:6000, og bildetolking med stereoskop er dermed en aktuell kontrollmetode for egenskapsnøyaktighet og fullstendighet. Objekttypene som er valgt ut for kontroll, er takkant (Bygning), stolper (LedningElTele), dekkekant (Veg) og høydekurver (Terrengform). Det er konstruert 300 bygninger, 250 stolper og dekkekantene består av 6000 punkter. På elv, bekk og grøft er det konstruert 5000 punkter. (NB! Minimum 2 objekttyper i hvert datasett må kontrolleres, jf. avsnitt 4.2. Her er imidlertid for enkelthets skyld bare vist kontrollen av én objekttype fra de ulike datasettene.) Datasettet Terrengform er levert som 1 m høydekurver (FKB-H1) for hele området. Ut fra tabell 6.1 i standarden anslår vi antallet høydepunkter til for hele området. Kartleggingsområdet behandles som ett kontrollområde. For kontroll av stedfestingsnøyaktighet fordeles stikkprøvene på fire prøveflater. For kontroll av egenskapsnøyaktighet og fullstendighet tas ett 1:1000-kartblad ut for kontroll. D.1 Kontrollplan for stedfestingsnøyaktighet Datasett Velg f.eks. terrengform (høydedata), bygninger, ledningsnett og vegsituasjon. Kvalitetselement Stedfestingsnøyaktighet Kvalitetsmål Grove feil og standardavvik Toleranse Finn toleranse for standardavvik og grove feil, se Produktspesifikasjon FKB. Omfang (*) Antall punkter som må kontrollmåles, finnes i tabell 4.1/4.2. Det må kontrollmåles 500/150 terrengpunkter (høydepunkter), 50/20 hjørner på takkant, 32/15 stolper og 200/75 punkter i dekkekant. Stikkprøvene fordeles på 4 prøveflater. Kontrollmetode Landmåling (bruk samme koordinatbaserte referansesystem som for konstruksjon/kartlegging, se avsnitt 6.2). Beregninger Tell opp antall grove feil og beregn standardavvik. (Se f.eks. Tillegg E.) Sammenlikn data Innenfor toleransene? (Se kapittel 7.) Rapport Se eksempel i avsnitt D.5.

71 Tillegg D (informativt) Eksempel på kontrollplaner og standard kontroll av fotogrammetrisk produserte FKB-data Side 71 av 90 D.2 Kontrollplan for egenskapsnøyaktighet Datasett Velg f.eks. bygninger og ledningsdata. Kvalitetselement Egenskapsnøyaktighet Feil klassifisering Kvalitetsmål Andel feil klassifiserte objekter Toleranse Finn toleransen i produktspesifikasjonen, se Produktspesifikasjon FKB. Omfang (*) Antall objekter som må kontrolleres, finnes i tabell 4.1. Minimum 50 bygninger og 32 stolper må kontrolleres. Det velges ut 1 kartblad for kontroll hvor alle bygninger og stolper kontrolleres. Kontrollmetode Bildetolking med stereoskop (kontroll mot flybildene). (Alternativt kunne en valgt synfaring og utført kontrollen sammen med landmålingsarbeidene i D.1.) Beregninger Tell opp antall feil klassifiserte objekter. Sammenlikn data Innenfor toleransene? (Se kapittel 7.) Rapport Se eksempel i avsnitt D.5. D.3 Kontrollplan for logisk konsistens Datasett Kvalitetselement Kvalitetsmål Alle datasett kontrolleres. Logisk konsistens Formatkonsistens Egenskapskonsistens Topologisk konsistens Geometrisk konsistens Andel ikke egenskapskonsistente objekter (med ulovlige egenskapskoder) Andel ikke formatkonsistente objekter (med ugyldig format) Andel ikke topologisk konsistente objekter (objekter med feil i topologi) Andel ikke geometrisk konsistente objekter (objekter med feil i geometri) Finn toleransene i produktspesifikasjonen, se Produktspesifikasjon FKB. Alle objekter kontrolleres (alle datasett, hele datasettene). Kontroll med SOSI-kontroll, SOSIVIS eller annen programvare. Tell opp antall objekter med konsistensfeil. Toleranse Omfang Kontrollmetode Beregninger Sammenlikn data Innenfor toleransene? (Se kapittel 7.) Rapport Se eksempel i avsnitt D.5. D.4 Kontrollplan for fullstendighet Datasett Velg f.eks. bygninger og ledningsdata. Kvalitetselement Fullstendighet Kvalitetsmål Andel manglende objekter Andel overskytende objekter Toleranse Finn toleransene i produktspesifikasjonen, se Produktspesifikasjon FKB. Omfang (*) Antall objekter som må kontrollmåles, finnes i tabell 4.1. Minimum 50 bygninger og 32 stolper må kontrolleres. Velg samme område som ved kontroll av egenskapsnøyaktighet og kontroller alle objekter. Kontrollmetode Bildetolking med stereoskop (kontroll mot flybildene). (Alternativt kunne en valgt synfaring og utført kontrollen sammen med landmålingsarbeidene i D.1.) Beregninger Tell opp antall manglende objekter og antall overskytende objekter. Sammenlikn data Innenfor toleransene? (Se kapittel 7.) Rapport Se eksempel i avsnitt D.5. (*) Minimum 2 objekttyper i hvert datasett må kontrolleres, jf. avsnitt 4.2. Her er imidlertid for enkelthets skyld bare vist kontrollen av én objekttype fra de ulike datasettene.

72 Tillegg D (informativt) Eksempel på kontrollplaner og standard kontroll av fotogrammetrisk produserte FKB-data Side 72 av 90 D.5 Kontrollrapport Kontrollrapport K5 Konstruksjon Kontrollprosjekt-nummer Kontrollprosjekt 2013 MTØA. Rapport nr. 1 og -navn, rapportnummer Kartleggingsprosjektnummer og -navn 1014 Fantasy world Hva som er kontrollert Konstruksjon Arbeid utført av, når Fotogrammetrigutta AS, april-september 2000 Kontrollert av, når Siri Haukøye, oktober 2000 Grovfeil-/avviksbehandling Færre grove feil enn toleransene, ergo ingen ytterligere tiltak Godkjent, dato, sign Connie Kontrollør Rapport sendt til, når FK XX, Fotogrammetrigutta AS, Mottakskontroll Krav Samsvar Merknad Avtale 1014 Fantasy world Riktig areal 1000 da Riktig standard FKB-B Opsjoner Nei Tidsfrist overholdt Innpass Se Tillegg G Importerte ytre Ikke benyttet orienteringselementer Passpunktenes kvalitet s p < 9 cm, s z < 7 cm s p = 6 cm, s z = 6 cm Bilde og modellorientering Jf. Kart og geodata rms p = 7 cm, rms z = 12 cm

73 Tillegg D (informativt) Eksempel på kontrollplaner og standard kontroll av fotogrammetrisk produserte FKB-data Side 73 av 90 Kontrollmetode Kvalitetsmål Toleranse Kontrollens Hva skal kontrolleres Utvalg av Kontr.- Fullstendig/ Utvalgs- Godkjent Merknad objekttyper omr. stikkprøver Størrelse 1 verdi 1 Stedfestingsnøyaktighet Prod.spes. FKB Fra D.1: Terrengform (kryssende Høydekurver og Ett Fullstendig Kontroll med Grove feil 0 % Ikke kontrollert Ja høydekurver relevant situasjon (bl.a. vegkant) programvare Terrengform (høyder) Høydekurver Ett Stikkprøver 500 Landmåling Grove feil 2 % (FKB-H1) 2 %, 16 stk. Nei (4 prøveflater) 150 Standardavvik 25 cm 28 cm Nei, signifikant Bygning Takkant Ett Stikkprøver 50 Landmåling Grove feil 1 % (FKB-B) 4 %, 2 stk. Ja (4 prøveflater) 20 Standardavvik (x, y) 35 cm (kl. 3) 45 cm Nei, signifikant LedningElTele StolpeEnkel Ett Stikkprøver 32 Landmåling Grove feil 1 % (FKB-B) 0 %, 0 stk. Ja (4 prøveflater) 15 Standardavvik (x, y) 35 cm (kl. 3) 39 cm Ja Veg Dekkekant Ett Stikkprøver 200 Landmåling Grove feil 1 % (FKB-B) 2,5 %, 5 stk. (4 prøveflater) 75 Standardavvik (x, y) 25 cm (kl. 2) 28 cm Egenskapsnøyaktighet Prod.spes. FKB Fra D.2: Bygning Takkant Ett Stikkprøver 50 Kontrollplott på Andel feil klassifiserte 0,5 % (FKB-B) 2 %, 1 stk. Ja (ett kartblad skjerm eller papir objekter fullstendig) LedningElTele StolpeEnkel Ett Stikkprøver (ett kartblad fullstendig) Vann Veg Vannbredde (Elv, bekk, grøft) Annet vegareal /avkjørsel, vegkant Ett Ett Stikkprøver (ett kartblad fullstendig) Stikkprøver (ett kartblad fullstendig) 32 Bildetolking Andel feil klassifiserte objekter 200 punkter 200 punkter Bildetolking Andel feil klassifiserte objekter Kontrollplott på Andel feil klassifiserte skjerm eller papir, objekter kontroll mot Vbase 0,5 % (FKB-B) 2 %, 1 stk. av 50 (har målt 50 og ikke 32) Ja, ikke signifikant Ja Ja 0,5 % (FKB-B) 3 %, 6 stk. Nei, signifikant 0,5 % (FKB-B) 2 %, 4 stk. Nei, signifikant Logisk konsistens Prod.spes. FKB Fra D.3: Kontroll av formatkonsistens, egenskapskonsistens, topologisk konsistens og geometrisk konsistens Alle datasett, alle objekttyper Ett Fullstendig Kontroll med programvare NB! Flere kontroller. Andel ikke konsistente objekter 0 % 0 % 2, 2, 0, (5) % 0 % (fortsetter på neste side) 0,8 % 0 % 0,9, 1, 0, 5 % 1,1 % Ja Ja Ja Ja, ikke signifikant Hva skal kontrolleres Utvalg av objekttyper Kontr.- omr. Fullstendig/ stikkprøver Utvalgsstørrelse Kontrollmetode Kvalitetsmål Toleranse Kontrollens verdi Godkjent Merknad

74 Tillegg D (informativt) Eksempel på kontrollplaner og standard kontroll av fotogrammetrisk produserte FKB-data Side 74 av 90 Fullstendighet Prod.spes. FKB Fra D.4: Bygning Bygninger Ett Stikkprøver (ett kartblad fullstendig) 50 Synfaring Andel manglende objekter Andel overskytende objekter LedningElTele StolpeEnkel Ett 32 Synfaring Andel manglende objekter Andel overskytende objekter Vann Veg ElvBekk, KanalGrøft (senterlinje) Dekkekant, VegAvgrensningA vkjørsel Ett Ett Stikkprøver (ett kartblad fullstendig) Stikkprøver (ett kartblad fullstendig) 200 punkter 200 punkter Bildetolking Andel feil klassifiserte objekter 0,5 % (kl. 1) 0 % (kl. 1) 2 % (kl. 2) 0 % (kl. 2) 0,5 % (FKB-B) 0,5 % (FKB-B) 3,9 %, 2 stk. 2 %, 1 stk. 9,4 %, 3 stk 0 %, 0 stk. 2 %, 4 stk. 1 %, 2 stk. Kontrollplott på Andel feil klassifiserte 0,5 % (FKB-B) 2,5 %, 5 stk Nei skjerm eller papir, objekter kontroll mot Vbase (*) n = 50 bygninger. 2 er uteglemt og 1 overskytende (er en campingvogn): Totalt antall forekomster blir: = av 51 tilsvarer 3,9 %. Konklusjon: Stedfestingsnøyaktighet: Datasettene LedningElTele og Veg godkjennes. Egenskapsnøyaktighet: FKB-Bygning og FKB-LedningElTele godkjennes. Logisk konsistens: Alle datasett godkjennes. Fullstendighet: Kun FKB-LedningElTele kan godekjennes. Nei Nei Ja Ja Nei Ja (*)

75 Tillegg E (informativt) Eksempel på kartkontroll Side 75 av 90 Tillegg E (informativt) Eksempel på kartkontroll Etter opplegg fra Kontroll av kart i store målestokker av Dag Norberg Kartlegging av bygninger (Takkant) i FKB-B fra flybilder i bildemålestokk 1: Terrengkoordinater Terrengkoordinater fra databasen (m) fra kontrollmåling (m) Differanser (m) Punktnr. Detalj x b y b x k y k e x = x b -x k e y = y b -y k Merknad 101 Bolig , , , ,20 0,09 m 0,10 m 102 Bolig , , , ,88 0,17 m 0,05 m 103 Garasje , , , ,40 0,17 m 0,35 m 104 Uthus , , , ,73 0,08 m 0,07 m 105 Garasje , , , ,90 0,07 m 0,25 m 106 Villa , , , ,90 0,04 m 0,10 m 107 Villa , , , ,98 0,37 m 1,17 m Grov feil 108 Bolig , , , ,18-0,23 m 0,32 m 109 Bolig , , , ,16 1,23 m -0,76 m Grov feil 110 Rekkehus , , , ,53 0,33 m 0,37 m 111 Rekkehus , , , ,55 0,26 m 0,05 m 112 Lager , , , ,38-0,17 m 0,22 m 113 Uthus , , , ,24 0,22 m -0,04 m 114 Skole , , , ,90 2,07 m 0,10 m Grov feil 115 Dukkestue , , , ,93-0,09 m 0,72 m 116 Bolig , , , ,25 0,12 m 0,60 m 117 Bolig , , , ,02-0,84 m 1,23 m Grov feil 201 Garasje , , , ,64 6,00 m 0,31 m Grov feil 202 Uthus , , , ,57 0,25 m -0,12 m 203 Garasje , , , ,74 0,53 m -0,09 m 204 Villa , , , ,57 0,26 m 0,03 m 205 Villa , , , ,07 0,08 m -0,07 m 206 Bolig , , , ,94-0,37 m 0,16 m 207 Bolig , , , ,18-0,32 m 0,42 m 208 Rekkehus , , , ,73-0,10 m 0,49 m 209 Rekkehus , , , ,41-0,25 m 0,24 m 210 Lager , , , ,82-0,04 m 0,41 m 211 Uthus , , , ,64-0,05 m 0,56 m 212 Bolig , , , ,88 0,17 m 0,05 m 213 Garasje , , , ,40 0,17 m 0,35 m Standardavvik = 0,22 m 0,32 m Punktstandardavvik = 0,39 m Opprinnelig utvalgsstørrelse n = 30 Ant. grove = 5 Ny utvalgsstørrelse n = 30-5 = 25 = 1,23 Toleranse for pkt.st.avvik = 0,25 m Nedre grense for konfidensintervallet = 0,31 m Ikke godkjent Toleranse for grove feil = 1,0 % Antall grove feil i datasettet = 5 Ikke godkjent Forkastningsgr. grove feil = 2 F 0.05, n-1, Systematisk avvik = 0,06 m 0,22 m Systematisk punktavvik = 0,23 m Toleransen for punktstandardavvik og andel grove feil hentes fra Produktspesifikasjon FKB for Takkant (hhv. klasse 2 og 1). fra tabell 7.2. Legg merke til at de grove feilene trekkes fra utvalgsstørrelsen i den videre beregningen av F, dvs. de 5 grove feilene trekkes ut og n = 25. Konklusjon: Datasettet kan ikke godkjennes. Punktstandardavviket er signifikant for dårlig (forkastningsgrensen blir 39 cm/1,23 = 31 cm for n = 25), og antall grove feil er signifikant for høyt. Analysen viser også at datasettet er systematisk forskjøvet, særlig i y-retning.

76 Tillegg F (informativt) Eksempel på kontrollrapport Side 76 av 90 Tillegg F (informativt) Eksempel på kontrollrapport Eksemplet er basert en idéskisse fra NOF av Rapport for Kontroll av kartarbeider Kontrolloppdrag: XXXXX Kontroll av kartprosjekt: YYYYY Hønefoss,

77 Tillegg F (informativt) Eksempel på kontrollrapport Side 77 av 90 F.1 Administrative data for kontrollprosjektet F1.1 Kontrollprosjektets navn: xxxxx, Geovekst-prosjekt LACxxxxx. F1.2 Rapport nr. 1 av 1. F1.3 Oppdragsgiver: xxxyy kommune. Prosjektledelse for oppdraget er tillagt Statens kartverk lokalt ved overingeniør NN1. F.2 Hva som er kontrollert F2.1 Kartleggingsprosjektets navn: xxxyy F2.2 Oppdragsgiver: xxxyy kommune F2.3 Generell kontroll av hele kartleggingsprosjektet. F2.4 Kontroll av fullstendighet og høydenøyaktighet i de leverte data. F2.5 Omfang av kontroll av geodata: Se avsnitt F9.3 og F9.6. F2.6 Administrative data for kartleggingsprosjektet. a) Arbeidet ble utført av firma yyyyy AS. Faglig ansvarlig hos yyyyy AS har vært NN2. b) Arbeidet ble utført i tiden april-desember c) Oppdraget besto av to områder: Område 1: FKB-B standard med detaljert høydegrunnlag og opsjoner. Areal: 4,33 km 2. Område 2: FKB-C standard med opsjoner. Areal: 84,20 km 2. d) Bildemålestokk ved konstruksjonen ifølge kontrakten: Område 1: 1:6000 Område 2: 1: e) Følgende kvalitetskrav gjelder for prosjektet: SOSI-versjon, 4.0 med justering av krav til fullstendighet.. f) Metode for datafangst: Fotogrammetri. Konstruktør NN3 har hatt ansvar for den fotogrammetriske konstruksjonen. Benyttet stereoinstrument:.., som sist ble kalibrert.. Høydedata: Konstruerte høydekurver, høydepunkter og terrenglinjer. F2.5 Kartografisk redigering: De kontrollerte data har ikke vært igjennom kartografisk redigering. F.3 Hvem kontrollen ble utført av og når. Kontrollmetode. F3.1 Kontrollen er utført av Statens kartverk sentralt ved kontrollavdelingen. Ansvarlig for kontrollen har vært NN4. F3.2 Kontrollen har vært utført i tiden.. F3.3 Kontrollmetode: Gjennomgang av rapporter (NN4) Kontroll ved hjelp av programvare (NN4) Fotogrammetrisk måling. Konstruktør NN5 har hatt ansvar for den fotogrammetriske kontrollen. Benyttet stereoinstrument:.., som sist ble kalibrert.. Ved kontrollen ble det brukt de samme bildene som ved kartkonstruksjonen. Program ZZZZZ ble brukt ved kontroll av høydenøyaktighet.

78 Tillegg F (informativt) Eksempel på kontrollrapport Side 78 av 90 F3.4 Kontrollen er utført etter Instruks for kontroll av kartarbeider versjon 1.0. F.4 Kontrollmateriell F4.1 Følgende materiell er oversendt fra Statens kartverk lokalt i forbindelse med kontrollarbeidet: a) Tilbudsforespørsel med dokumentasjon. b) Kontrakt inngått mellom Statens kartverk lokalt og yyyyy AS. c) Relevant korrespondanse og hendelsesjournal ført av Statens kartverk lokalt. d) Landmålingsrapport utarbeidet av yyyyy AS, datert e) Flybilder: Kontaktkopier, diapositiver, digitale bildedata, dekningsoversikt, GPS posisjoner og kamerakalibreringsrapport. f) Aerotrianguleringsrapport utarbeidet av yyyyy AS, datert g) Fotogrammetrirapport utarbeidet av yyyyy AS, datert h) SOSI-filer på CD levert av yyyyy AS. i) Uttegnede kontrollplott fra yyyyy AS. j) Data fra Statens kartverk lokalt sin datakontroll. F.5 Kontroll av signalering og passpunktmåling F5.1 Signalering: Signaleringsplan: OK. Punktantall og plassering: I henhold til krav i Kart og geodata. F5.2 Signaleringsrapporten: Selve rapporten mangler. Må leveres. Skisse/beskrivelse levert for alle punkter: OK. Høydeforskjell mellom bolt og signal angitt for alle punkter: Ikke nevnt. Ved å sammenlikne høydeverdier i landmålingsrapporten og aerotrianguleringsrapporten har vi funnet at det er utført korreksjon. Punkter merket på flybildesett (passpunktbilder): OK. F5.3 Rapport fra passpunktmåling: a) Selve rapporten: Sidenummereringen i rapporten er springende. Noen sidetall mangler. b) Måleutstyr: Alle målinger er utført med GPS. Det er benyttet tofrekvente mottakere av type:.. c) Benyttet horisontalt og vertikalt grunnlag: Som grunnlagspunkter er det benyttet 1 stamnettspunkt, 3 landsnettspunkter og 1 tidligere GPS-målt punkt (7730). Stamnett- og landsnettspunkter finnes i den offisielle punktlisten. For punkt 7730 er det henvist til rapport.. utarbeidet av.. En gjennomgang av denne rapporten viser at punktet er godt nok som grunnlagspunkt for videre målinger. Måleopplegget virker solid, selv om det ville vært ønskelig med målt vektor mellom 4500 og For kommentarer til punktplassering, se avsnitt F.7 og F.8. d) Vektorberegningen er utført av NN2 med.. programvare. Ut fra de tilgjengelige rådata er det gjort en prøveberegning av 5 vektorer. Beregningen viste ingen grove feil. e) Utjevningsberegningen i kartprojeksjonsplanet er gjort i.. landmålingspakke. Denne beregningen er også gjort av NN2. Det er ingenting å utsette på beregningen.

79 Tillegg F (informativt) Eksempel på kontrollrapport Side 79 av 90 f) Vanskeligheter under arbeidet: Ingen rapportert. g) Resultatet vurdert og kommentert: OK. h) Bilag: På vedlagte diskett er de ferdig beregnede punktene kun lagt ut på ASCII-format. Fil med SOSI-format må suppleres. Ellers OK. i) Grafiske oversikter: OK. F5.4 Konklusjon: Rapportene er godkjent, forutsatt at de nevnte mangler blir rettet. F.6 Kontroll av flyfotografering og bildemateriale F6.1 Flyfotograferingen ble utført av yyyyy AS , dekningsnummer Det er fotografert 4 striper med betegnelsene A, B, C og D. Stripe A og B er bestilt i bildemålestokk 1:6000, mens stripe C og D er bestilt i bildemålestokk 1: Det er benyttet GPS for navigering og for bestemmelse av projeksjonssenterets posisjon i eksponeringsøyeblikket. F6.2 Fotograferingsplan: OK. F6.3 Bildeplott: OK. F6.4 GPS-data levert: Ja. F6.5 Problemer under fotograferingen: Ingen rapportert. F6.6 Kalibreringsdato: Ikke eldre enn 2 år: OK. F6.7 Kontroll av bildemålestokkene viser at stripe B er fotografert høyere enn bestilt. For det sentrale kartleggingsområdet varierer bildemålestokken mellom 1:5600 og 1:7800. Bratt terreng kan være en årsak til disse avvikene. For de øvrige stripene er det kun mindre avvik. Kamera: Wild RC30, objektivnr I samsvar med bestilling. F6.8 Stereodekning av bestilt område: OK. F6.9 I yyyyy AS sine rapporter er det ikke rapportert mangler i forbindelse med bildekvaliteten. Vi finner heller ingen grunn til å påpeke slike mangler. F6.10 Skyer: Ingen. F6.11 Lengdeoverdekningen varierer mellom 58 og 66 %. F6.12 Stripene C og D har felles sideoverdekning. Denne varierer mellom 17 og 30 %. F6.13 Solvinkel: 35. OK. F6.14 Merking av bildene: OK. F6.15 Konklusjon: Bildematerialet er godkjent. F.7 Kontroll av aerotriangulering F7.1 Det er benyttet aerotriangulering med GPS. F7.2 Blokkstørrelse: 4 parallelle striper med bilder i hver. F7.3 Rapporten inneholder de avsnitt den skal: OK. F7.4 Grafisk oversikt: a) Omriss av det enkelte bilde: OK. b) Kjentpunkter avmerket: OK. c) Forbindingspunkter (nye passpunkter) avmerket: OK. d) Observasjoner: Finnes på CD, men ikke på grafisk oversikt. OK. F7.5 Antall, plassering og kvalitet til kjentpunkter: Det området som skal kartlegges, dekkes av grunnlagspunkter. For full utnyttelse av bildematerialet er imidlertid punktplasseringen svak. Punktene 4503 og 4505 burde vært trukket lenger ut

80 Tillegg F (informativt) Eksempel på kontrollrapport Side 80 av 90 mot bildekanten i stripe B. Likeledes burde punkt 4509 vært trukket lenger ut mot kanten i Stripe C. OK. F7.6 Antall og plassering til sammenbindingspunkter: OK. F7.7 Koordinater for nybestemte passpunkter (sammenbindingspunktene) vedlagt: På diskett. OK. F7.8 Ytre orienteringselementer for bildene som vedlegg: På diskett. OK. F7.9 Resultatet vurdert og kommentert: OK. F7.10 Flybildene: Nybestemte passpunkter (sammenbindingspunktene) skarpt definert i alle bilder: OK. F7.11 Måling og beregning av nye passpunkter (sammenbindingspunktene): a) Punktstandardavvik for nybestemte punkter:.. b) Nøyaktighet til bildenes ytre orienteringselementer:.. c) Andel ikke brukte kjentpunkter:.. d) Restavvik i kjentpunkter:.. e) Standardavvik på vektsenheten:.. F7.12 Inputdata i aerotrianguleringen stemmer overens med data fra landmålingsrapport og kamerakalibreringsrapport. F7.13 Gjennomgang av beregningen viser ingen ting å påpeke. F7.14 Rapport for aerotriangulering er godkjent. F.8 Kontroll av innpassing F8.1 Importerte ytre orienteringselementer: Ikke benyttet. F8.2 Anvendte passpunkter: Tilfredsstiller kravene i Kart og geodata. F8.3 Innpassingsavvik ved bilde- og modellorientering på passpunkter: Tilfredsstiller kravene i Kart og geodata. F.9 Resultat av kartkontroll F9.1 Rapporterte problemer ifølge fotogrammetrirapporten fra yyyyy AS: Ingen. F9.2 Statens kartverk lokalt har foretatt datakontroll av leveransen. Det er påvist mangler i henhold til vedlagte liste. F9.3 Utvalg (omfang): Av de 44 modellene er 3 plukket ut for kontroll. Modellene.... ligger i FKB-B-området, modell.. ligger i FKB-Cområdet. F9.4 Innpassingsdata ved kontrollen:.. F9.5 Kontrollens egennøyaktighet:.. F9.6 Kontrollresultat for FKB-B området:

81 Tillegg F (informativt) Eksempel på kontrollrapport Side 81 av 90 Kontrollresultat for FKB-B, kontrollområde 2, bildemålestokk 1:8000. Hva som kontrolleres Velg datasett Produktspek FKB Veg Vann Bygning Produktspe k FKB Tot. ant. forekomster av objekttypen KAG tab. 4.1, 7.1, 7.2 og 7.3 avh. av kval.elem. og kval.mål. KAG kap. 5, tabell 5.1 KAG Till. A KAG Till. A FKB, KAG Till. G Konklusjon, godkjent? Basert på hypotesetesting Tabell 7.1 og 7.2 Objekttyper Ant. pkt. Utvalg Metode Kvalitetsele ment Kvalitetsmål Toleranse Kontr. verdi Velg Utv.str Velg Velg Velg omfanget av (n = min. ant. kontr.metode kvalitetselement kvalitetsmål Identifiser kontrollen stikkprøver) toleranser Dekkekant Fotogrammetri Fullstendighet Manglende 0,5 % 2 %, 1 stk. Ja, grense = 2 stk. (Kl. 1) - visuell insp. objekter ElvBekk (senterlinje) (Kl. 1) (min. 13) Fullstendighet Manglende objekter 0,5 % 0 %, 0 stk. Ja, grense = 1 stk. Innsjø 7 Alle 7 0 %, 0 stk. Ja (Kl. 1) Bygning Fullstendighet Manglende 0,5 % 1,6 %, 2 Ja, grense = 3 stk. (Kl. 1) objekter stk. Terrengform Høydekurver Alle modeller 1730 (Kryssing vegsituasjon og høydekurver) Vegsituasjon Alle kurver kryssinger Kontroll med programvare Nabonøyaktighet. St.avvik 28 cm (høyde) 28 cm Grove feil 0 % 0,2 % Ja, ikke signifikant Ja Mønelinje (Kl. 2) 237 (telt som objekter) 1896 (telt som punkt) 415 (telt som punkter) LedningVa Kum Markarbeid - landmåling cm 31 cm 28 cm 29 cm 60 Grove feil 1 % 3,3 %, 2 stk. Terrengform Høydekurver Fotogrammetri Abs. høydenøyaktighet Grove feil 2 % 2,8 %, 22 Ja, grense = 24 - kontrollmåling stk. stk. St.avvik 35 cm (høyde) 34,5 cm Ja Bygning Takkant (Kl. 2) 15 Stedfestingsnøyaktighet St.avvik 25 cm (gr.riss) 25 cm (høyde) Stedfestingsnøyaktighet St.avvik 20 cm (gr.riss) 20 cm (høyde) Sluk cm (gr.riss) 20 cm (høyde) 22 cm 23 cm Siden det her er snakk om stikkprøvekontroll og ikke full kontroll, kan man ikke sammenlikne resultatet (de beregnede verdier for kvalitetsmålet) direkte med toleransen; man må utføre hypotesetesting, jf. avsnitt 7.1. Merknader: Vedlagt følger komplett utlisting fra kontroll av høydenøyaktighet. Modell A4/A5: Mangler 1 hytte. Vannsystemet ved utløpet til Brattlisjøen er forenklet. Deler av områder kodet med dårlig synbarhet er målbart og burde ikke hatt denne kodingen. Modell B2/B3: Mangler garasje i Boligveien. Mangler skogsbilvei (er delvis konstruert som sti). Mangler ved konstruksjon av stikkrenne/bekker. Vedlagt følger plott med manglene avmerket. Noen svakheter i høydekurvene er avdekket, spesielt i områdene med tett skog. Funnet 75 grove feil (større enn 3 35 cm) i forbindelse med høydekurvene. Men av disse ligger 55 i områder med dårlig synbarhet hvor grensen for grove feil blir cm = 315 cm (jf. avsnitt i Produktspesifikasjon FKB). Bare 2 av de 55 avvikene overstiger 315 cm. Det er altså totalt = 22 grove feil = 2,8 %. Ja, res. = 20 cm Ja, res.= 23,8 cm Ja, res. = 24,1 cm Ja res. = 25 cm Ja, grense = 3 stk. Ja, res. = 18,3 cm Ja, res. = 19,2 cm Ja

82 Tillegg F (informativt) Eksempel på kontrollrapport Side 82 av 90 F9.7 Kontrollresultat for FKB-C området: (Tilsvarende som for FKB-B-området.) F9.8 De avdekkede mangler ligger ikke signifikant utenfor krav til nøyaktighet og fullstendighet som er definert i Produktspesifikasjon FKB. De digitale kartdataene er å betrakte som godkjente F9.9 Kartografisk redigering: De kontrollerte data har ikke vært igjennom kartografisk redigering. F.10 Grovfeil-/avviksbehandling F10.1 Det er ikke påvist for mange grove feil. F.11 Konklusjon, godkjenning F11.1 Kontrollen har avdekket mindre avvik og mangler i de leverte produkter. Ingen kvalitetsmål overstiger sine toleranser. Det virker som om det utøvende firmaet har god kontroll på kvalitet gjennom hele produksjonslinjen. F11.2 Det er totalt brukt 22 timer til kontroller og rapportering. Av dette er 9 timer brukt til kontroll i fotogrammetrisk instrument. F11.3 Statens kartverk kontrollavdelingen finner å kunne godkjenne de leverte produktene. F.12 Rapport sendt til, når F12.1 Denne rapporten er utarbeidet i 3 eksemplarer. Et eksemplar er sendt Statens kartverk lokalt som representant for Geovekst-prosjektet, et eksemplar er sendt yyyyy AS, mens det siste eksemplaret er arkivert ved kontrollavdelingen. Hønefoss, NN4

83 Tillegg G (informativt) Krav Side 83 av 90 Tillegg G (informativt) Krav Standarden er basert på at resultatet av kontrollen (kvalitetsmålet) vil bli sammenliknet med kravet (toleransen) som ofte finnes i produktspesifikasjonen for datasettet. Avvik fra produktspesifikasjonen kan være avtalt. Det er jo fullt mulig for oppdragsgiver å spesifisere krav ved bestillingen. Kontrollen må ta hensyn til dette. I Produktspesifikasjon FKB finner man kvalitetskravene til de enkelte datasett. Her i Tillegg G er det redegjort for toleranser som ikke inngår i Produktspesifikasjon FKB. Dette er krav som benyttes for kontroll på de ulike trinn i et kartleggingsprosjekt. Det er i stor grad henvist til Kart og geodata, men det er også stilt opp toleranser der hvor slike ikke eksisterer fra før. Kravene her i Tillegg G skal vike for tilsvarende krav i Produktspesifikasjon FKB og Kart og geodata. G.1 Krav ved mottakskontroll Moment Riktig areal er dekket? Riktig standard (FKB-A, B, C) er fulgt? Opsjoner er i henhold til avtale? Tidsfrister er overholdt? Tabell G.1. Toleranser ved mottakskontroll. Toleranse Ja, 100 % korrekt Ja, 100 % korrekt Ja, 100 % korrekt Ja, 100 % korrekt G.2 Krav ved kontroll av dokumentasjon fra kartleggingsprosjekt Generelle toleranser: Rapportens innhold skal være i samsvar med kravene. Kvaliteten til arbeidene vurderes ut fra rapporten til å være tilfredsstillende for formålet. Spesielle krav finnes i tabell G.2. Rapport Krav finnes i Spesielle krav Toleranse Planer og Geodatastandarden, Avtale underskrevet av alle parter Ja forberedelser Geovekst Kontrollplan avtalt Ja veiledningsmateriale Kontrakter(er) med firma(er) underskrevet hvis Ja, Kart og geodata aktuelt Signalering Kart og geodata Signaleringsplan utarbeidet Ja Kapittel 6 Punktantall og plassering i henhold til krav Ja Skisse/beskrivelse levert for alle punkter Ja Høydeforskjell mellom bolt og signal angitt for alle punkter Ja Punkter merket på flybildesett (passpunktbildene) Ja Landmåling, Kart og geodata Måleutstyr OK passpunktmåling kapittel 5 Benyttet horisontalt og vertikalt grunnlag OK Vanskeligheter under arbeidet OK Skisse/beskrivelse for alle innmålte punkter? Ja Bilag i henhold til teknisk beskrivelse OK (fortsetter på neste side) Fly- Kart og geodata Grafisk oversikt Innhold OK

84 Tillegg G (informativt) Krav Side 84 av 90 fotografering kapittel 6 Fotograferingsplan utarbeidet OK Innholdet i bildeplottet OK Problemer under fotografering rapportert OK Kamerakalibrering, alder Maks. 2 år Bildemålestokk som bestilt ±20 % Kamera som bestilt Ja Stereodekning av bestilt område OK Dersom fløyet med GPS: Rapport som viser Se Kart og geodata standardavvik til koordinatene, referansestasjon(er), antall og geometri for satellittene. Bildekvalitet i orden OK Skydekke < 3 % Skygge av skyer <10 % av kartleggingsarealet Lengdeoverlapp Se Kart og geodata Sideoverlapp Se Kart og geodata Solvinkel > 30 Grafisk oversikt Innhold OK Antall, plassering og kvalitet til kjentpunkter Se Kart og geodata avsnitt 6.4 Antall og plassering til sammenbindingspunkter Se Kart og geodata avsnitt 6.4 Koordinater for nybestemte passpunkter som Ja vedlegg Ytre orienteringselementer som vedlegg Ja Nybestemte, manuelt uttatte, passpunkter Ja skarpt definert i alle bilder Standardavvik for nybestemte punkter Se Kart og geodata avsnitt 6.4 Standardavvik for ytre orienteringselementer Se Kart og geodata avsnitt 6.5 Største verdi for dreiningene ω, φ, κ Ikke satt i Kart og geodata Andel ikke benyttede kjentpunkter Se Kart og geodata avsnitt Restavvik i kjentpunkter Se Kart og geodata avsnitt Standardavvik på vektsenheten (s 0) Se Kart og geodata avsnitt Importerte ytre orienteringselementer Se Kart og geodata avsnitt 6.5 Passpunktenes kvalitet Se Kart og geodata avsnitt Bilde- og modellorientering Se Kart og geodata avsnitt 6.5 Kryssende høydekurver Bare i stup Stedfestingsnøyaktighet i grunnriss og høyde Egenskapsnøyaktighet Logisk konsistens Fullstendighet Kryssende høydekurver Bare i stup Stedfestingsnøyaktighet i grunnriss og høyde Egenskapsnøyaktighet Logisk konsistens Fullstendighet Konsistens mellom datasett Aerotriangulering Konstruksjon fotogrammetri Bearbeiding Kart og geodata kapittel 6 Kart og geodata kapittel 6 Kart og geodata kapittel 6 Tabell G.2. Toleranser ved kontroll av dokumentasjon. Ja betyr: Kontrollert og funnet i orden. OK betyr: Ut fra en grundig vurdering av dokumentasjonen synes dette å være faglig forsvarlig.

85 Tillegg H (informativt) Statistikkemner Side 85 av 90 Tillegg H (informativt) Statistikkemner I dette tillegget er det samlet emner fra statistikken som er grunnlag for kontrollene i standarden. Et av formålene med å skrive dette er å dokumentere for ettertiden hvordan det er resonnert på en del steder. H.1 Stikkprøvekontroll, med standardavvik som eksempel Ta som utgangspunkt denne eksempelsituasjonen: For takhjørner er toleransen for standardavviket 1 m. Det betyr at dersom et firma måler takhjørnene med standardavvik 0,99 m så er det godt nok, men dersom de måler det med standardavvik 1,01 m, så er det for dårlig. Vi vet ikke hvor nøyaktig firmaet har målt. Derfor tar vi en stikkprøve på 25 takhjørner og får at stikkprøven forteller at standardavviket er 0,95 m. Imidlertid, fordi det er en stikkprøve med bare 25 kontroller, så kan det tenkes at vi tilfeldigvis har kontrollmålt takhjørner som er bedre enn takhjørner flest. I så fall er det virkelige standardavviket større enn 0,95 m. Kanskje er det virkelige standardavviket på hele 1,10 m. Det vil ikke være bra om vi godtar et kart med standardavvik på 1,10 m fordi den stikkprøven vi tok tilfeldigvis fortalte (feilaktig) at standardavviket var 0,95 m. Det motsatte kan like gjerne skje, nemlig at våre 25 kontrollmålinger har havnet på takhjørner som tilfeldigvis var dårligere enn takhjørner flest. Da kan det tenkes at stikkprøven forteller at standardavviket er 1,10 m, mens sannheten er 0,95 m. Da kunne vi komme til å forkaste et kart som egentlig er godt nok. Første valg vi må gjøre: Tror vi på firmaet slik at vi går ut fra at det måler nøyaktig nok, i hvert fall inntil det motsatte er bevist? Eller har vi stor skepsis til firmaet og det kartet som er levert, slik at vi ikke godtar kartet før det er bevist at det er godt nok? I første tilfelle ville man godta et kart selv når stikkprøven sa 1,05 m, fordi det er sikkert bare tilfeldigheter ved stikkprøvekontrollen som gjør at tallet fra kontrollen ble over 1 m. I andre tilfelle ville man forkaste et kart selv når stikkprøven sa 0,95 m, fordi det er sikkert bare tilfeldigheter ved stikkprøvekontrollen som gjør at tallet fra kontrollen ble lavere enn 1 m. Det har vært tradisjon å ha tro på produsenten. Det betyr at vi godtar kartet selv om stikkprøven gir et resultat som er et stykke over 1 m. Neste spørsmål blir da Hvor langt over grensen vil vi godta at stikkprøven går?

86 Tillegg H (informativt) Statistikkemner Side 86 av 90 Da tenker vi slik: Vi har et kart hvor det virkelige standardavviket er ørlite lavere enn 1 m. Altså burde kartet bli godkjent. Så gjør vi en stikkprøve og finner estimert standardavvik. Så gjør vi mange stikkprøver og beregner et estimert standardavvik for hver av dem. De fleste av disse estimerte standardavvikene vil være nær 1 m, mens noen få kan ligge et godt stykke unna. Det estimerte standardavviket har altså en usikkerhet i seg. For at det estimerte standardavvikets usikkerhet skulle bli null måtte antall kontrollmålinger i stikkprøven være uendelig stort. Vi kan ikke ha en stikkprøve som er uendelig stor. Dette medfører imidlertid at det alltid er en viss risiko for at en stikkprøve kan komme til å gi et høyt standardavvik, selv om kartet egentlig er OK. Det medfører at vi må velge hvor stor risiko vi godtar for å kassere et kart ut fra en stikkprøve, selv om kartet egentlig er (så vidt) godt nok. Denne risikoen er allerede valgt i Geodatastandarden til 5 %. Imidlertid har antall kontrollmålinger i stikkprøven betydning. Hvis vi har få kontrollmålinger, vil stikkprøven være temmelig usikker. Hvis vi har mange, er stikkprøven temmelig sikker. Av tabell 7.2foran kan vi lese (fortsatt med samme talleksempel som ovenfor): Hvis stikkprøven er på 25 kontrollmålinger, så må vi godta kartet hvis stikkprøveresultatet er bedre enn 1,23 m. Hvis stikkprøven er på 200 kontrollmålinger, så må vi godta kartet hvis stikkprøveresultatet er bedre enn 1,08 m. Oppsummering av eksemplet, konklusjoner Vi setter kassasjonsgrensa lik kravet (begge lik 1 m i eksemplet): 1. Dersom Fotogrammetri AS produserer kart med standardavvik 0,995 m, så vil halvparten av kartene likevel bli kassert fordi halvparten av stikkprøvene vil gi et estimert standardavvik større enn 1 m. 2. For å unngå trøblet i pkt. 1 kunne Fotogrammetri AS endre sin produksjon til å ha standardavvik 0,75 m. Da ville bare noen få av kartene ryke ut på forkastningsgrense 1 m. Men det koster penger å produsere mer nøyaktig, og det er jo heller ikke hensikten å endre kvalitetskravet. 3. Vi kunne ha to tall i alle tabeller med nøyaktighetskrav (f.eks. i hele Produktspesifikasjon FKB), et tall nøyaktighetskrav (1 m i eksemplet), og et annet tall forkastningsgrense (1,30 m i eksemplet). Men dette vil nok skape forvirring, hva er egentlig kravet, 1 m eller 1,30 m? 4. Konklusjon: Det synes, tross alt, å være best å ha det som hittil foreslått/beskrevet, men formulert som et konfidensintervall, ved vurderingen av kontrollen. Da brukes konfidensintervall bare ved vurderingen av kontrollen, og det er lettere å få frem at intervallet er noe som kun skyldes at stikkprøven har begrenset omfang. Dessuten får man frem at dersom man ønsker at krav og forkastningsgrense skal bli temmelig like, så kan man øke antall kontrollmålinger i stikkprøven.

87 Tillegg H (informativt) Statistikkemner Side 87 av 90 Sannsynlighet 0,4 0,3 0,2 1,23 m 5 % 0,1 0,2 m 0,4 m 0,6 m 0,8 m 1,0 m 0-4 σ -2 σ 0 σ 2 σ 4 σ Standardavvik Krav Stikkprøve Figur H.1. Jf. teksten i avsnitt H.1. Kravet er standardavvik < 1 m. Stikkprøven er på 25 kontrollmålinger. Kartet blir først forkastet dersom standardavviket fra stikkprøven er større enn 1,23 m (for da er det mindre enn 5 % sannsynlighet for at kartet har virkelig standardavvik 1 m). H.2 Konfidensintervall for kvalitetsmål Stikkprøven gir en estimert verdi for kvalitetsmålet, men den sanne verdien for kvalitetsmålet kan være litt større eller litt mindre. Et konfidensintervall er et intervall til hver side for den estimerte verdien, slik at det f.eks. er 95 % sannsynlighet for at den sanne verdien ligger innenfor intervallet. Når toleransen ligger innenfor konfidensintervallet til den estimerte verdien, vil det i dette eksempelet være 5 % sjanse for at en gjør en feilvurdering av om kvaliteten er god nok. Eksempel: Stedfestingsnøyaktighet (x, y) for kumlokk konstruert fra bilder i målestokk 1:8000 kontrolleres. 50 kumlokk kontrollmåles (stikkprøven). Vi finner at punktstandardavviket er 21 cm, mens toleransen er 19 cm. Det kan derfor se ut som om kvaliteten er for dårlig. Imidlertid, med et krav til signifikans på 5 %, finner vi at konfidensintervallet for denne verdien går ned til 18,1 cm. Konklusjon: Vi kan ikke si at punktstandardavviket er signifikant større enn 19 cm og kan derfor ikke forkaste produktet. Konfidensintervallet kan legges rundt toleransen eller stikkprøvens resultat. Begge valg vil gi samme resultat ved vurderingen Er datasettet signifikant for dårlig? Det er valgt å legge konfidensintervallet rundt stikkprøvens resultat fordi: Det er mest forståelig at det er stikkprøven som har en usikkerhet. Toleransen bør fremstå uten slingringsmonn. H.3 Geografisk fordeling av kontroller Forutsetninger: Avvikene ε i datasettet er ikke en funksjon av x, y eller z. Vi antar altså som hovedregel at det ikke er noen underliggende funksjon som ε = f(x, y) som vi må prøve å estimere eller ta hensyn til ved analyse av avvik. Unntak fra hovedregelen: Punkter som ligger tett, kan være korrelerte. Dette håndteres ved å unngå tettliggende kontrollpunkter.

88 Tillegg H (informativt) Statistikkemner Side 88 av 90 Ulike områder kan ha ulik kvalitet. Dette søkes dekket ved å fordele kontrollpunktene over hele arealet. Ut over dette antas avvikene å være tilfeldige og uavhengige. Videre trenger man ikke ta hensyn til posisjonen når det gjelder statistisk behandling. H.4 ISO-standarder (Under omtales eldre, engelske versjoner av NS-EN ISO og NS-ISO 2859.) Både denne standarden og Kart og geodata bygger på ISO Geographic information Quality evaluation procedures. For den statistiske testingen viser ISO videre til standarden ISO 2859 Sampling procedures for inspection by attribute og til ISO 3951 Sampling procedures and charts for inspection by variables for percent nonconforming. Det følgende er kommentarer til hvordan disse ISOstandardene er brukt i Kontroll av geodata. H.4.1 ISO 2859 Standarden dreier seg om inspection by attribute. Det er de tilfellene hvor kvaliteten til hvert objekt uttrykkes ved OK/ikke OK, ikke grov feil/grov feil, riktig/galt, finnes i datasettet/mangler eller andre enten/eller -situasjoner som karakteriseres ved telling av antall gale objekter (heltall). (Når det gjelder kvaliteten til f.eks. koordinater (reelle tall), så benyttes i stedet ISO 3951.) ISO 2859 er tydelig skrevet med tanke på f.eks. en industriprosess hvor samme produkt produseres dag ut og dag inn. Dette passer mindre bra for et kartleggingsprosjekt hvor hvert prosjekt er et avsluttet prosjekt som vanligvis har forskjeller fra andre kartleggingsprosjekter. Dette gjør at ISO 2859 bare er til begrenset nytte for Kontroll av geodata. ISO 2859 Sampling procedures for inspection by attributes består av fem delstandarder: Part 0: Introduction to the ISO 2859 attribute sampling system. Standarden definerer en del begreper for denne type kvalitetskontroll. Part 1: Sampling schemes indexed by acceptance quality limit (AQL) for lot by lot inspection. It is emphasized that ISO provides sampling schemes indexed by AQL. The quality measure used can be percent nonconforming or the number of nonconformities per 100 items. ISO was developed primarily for the inspection of a continuing series of lots all originating from the same source, as in this situation adequate protection (of the maximum process average percent nonconforming) is possible by use of the switching rules (i.e. from normal to tightened inspection) should a certain (limiting) number of unacceptable lots be found in a short series of successive lots. Dette passer ikke for kontroll av geodata. Part 2: Sampling plans indexed by limiting quality (LQ) for isolated lot inspection. (Termen limiting quality kan tenkes erstattet med consumer's risk quality.)

89 Tillegg H (informativt) Statistikkemner Side 89 av 90 ISO provides sampling plans arranged for use when individual or isolated lots are to be sampled. These sampling plans are in many instances identical to those in ISO All the tables of sampling plans in ISO include information regarding the quality level required to assure a high probability of lot acceptance. It is recommended that ISO rather than be used for individual or isolated lots. Dette høres ut til å kunne være brukbart for kontroll av geodata. Men: Ved valg av sampling plan velger man en LQ, a quality level which is limited to a low probability of acceptance. Man velger altså et kvalitetsnivå som er så dårlig at consumer risk blir liten, but at the expense of a possible high risk of not accepting lots of qualities that both parties actually would consider to be acceptable (høy producer risk ). På den annen side sies at LQ skal settes vesentlig høyere enn desired quality, f.eks. 3 ganger så høy. Det tas altså ikke utgangspunkt i et standardkrav til kvalitet. Typisk sies: limiting quality does not provide a reliable guide for the consumer as to the true quality of the accepted lots. Ergo er ikke standarden brukbar for geodata. Part 3: Skip-lot sampling procedures. ISO provides skip-lot procedures for use when the process quality is markedly superior to the AQL for a defined long period of delivery or observation. Dette passer ikke for kontroll av geodata. Part 4: Procedures for assessment of stated quality levels. Standarden sier om Part 1-3: do not make reference (either explicitly or implicitly) to any formally declared quality level. but they should not be used in reviews, audits, etc. to verify a quality that has been declared. Standarden sier om Part 4: These parts of ISO 2859 have developed as a response to the growing need for sampling procedures suitable for formal, systematic inspections such as reviews or audits. there is only a small, limited risk of contradicting the declared quality when in fact the actual level conforms to the declared level (lav producer risk ). If it were also desired that there should be a similarly small risk of not contradicting the declared quality level when in fact the actual quality level does not conform to the declared quality level, then it would be necessary to investigate a rather large sample. (lav consumer risk ). producer risk of less than 5 % of contradicting a correct declared quality level. Consumer risk is 10 % of failing to contradict an incorrect declared quality level, which is related to the limiting quality ratio (som er mye bedre enn declared quality ). H.4.2 ISO 3951 Standarden dreier seg om inspection by variables. Det er de tilfellene hvor størrelsen som kontrolleres, måles langs en kontinuerlig skala (reelle tall), som f.eks. koordinater. For øvrig er standarden komplementær til ISO 2859.

90 Tillegg H (informativt) Statistikkemner Side 90 av 90 ISO 3951 er skrevet med tanke på f.eks. en industriprosess hvor samme produkt produseres dag ut og dag inn (svitsjing til tettere kontroller hvis kontroll tyder på at kvaliteten i prosessen begynner å bli for dårlig). Dette passer mindre bra for et kartleggingsprosjekt hvor hvert prosjekt er et avsluttet prosjekt som sannsynligvis har forskjeller fra andre kartleggingsprosjekter. Likevel inneholder ISO 3951 momenter som kan brukes ved Kontroll av geodata. På samme måte som i ISO 2859, er det prosentandel overskridelser av en grense som er avgjørende kriterium ved kontrollen. Eksempel: Bare 4 % av høydeavvikene får ha tallverdi større enn 15 cm. Det er altså uønsket hvis z < -15 cm (ensidig krav) z > 15 cm (ensidig krav) z < -15 cm eller z > 15 cm (tosidig krav) Det forutsettes at størrelsene (og avvikene) er normalfordelte. AQL Acceptable Quality Level (akseptabel kvalitet) uttrykkes i prosent, f.eks. 4 % av alle z > 15 cm. Standarden har i sine tabeller listet ulike AQL, fra 0,1 % til 10 %. Standarden gir tall for stikkprøvestørrelsen, avhengig av antall objekter i datasettet. Tallene er lavere enn i ISO 2859, hvilket hovedsakelig kommer av at når man måler størrelser på en skala, så får man mer informasjon om kvaliteten enn når man bare sjekker galt/ikke galt. Standarden har opplegg både for tilfeller hvor dataenes standardavvik er kjent ( σmethod ) og når standardavviket er ukjent ( s-method ). Det er det siste som er aktuelt for geodata. Standarden opererer med en consumer risk på 10 %. (Hold tunga rett i munnen, det er to forskjellige størrelser som begge uttrykkes i prosent.) Standarden er lagt opp etter en litt uvant tenking: Datasettets gjennomsnitt og standardavvik estimeres. Dersom disse to er slik at andel grove feil blir større enn tillatt, så forkastes datasettet. Man forutsetter altså normalfordeling, estimerer gjennomsnitt og standardavvik og kan så beregne andel grove feil datasettet antagelig har. (Man teller altså ikke andel grove feil, men estimerer andelen ut fra fordelingsfunksjonen). Dermed blir det samtidig test av både gjennomsnitt og standardavvik (både øking av standardavvik og gjennomsnitt kan hver for seg medføre at antall avvik over grensen (grove feil) kan bli for stort). Dette passer ikke for kontroll av geodata. Grenseverdier tas fra t-fordelingen siden datasettets standardavvik estimeres av stikkprøven.