GEODATAPLANLEGGING INNSPILL FRA EN PRODUSENT OG BRUKER. Innlegg Fagdag 17. april 2015 Tor Lohne, Rambøll Norge AS, Kristiansand

Transkript

1 GEODATAPLANLEGGING INNSPILL FRA EN PRODUSENT OG BRUKER Innlegg Fagdag 17. april 2015 Tor Lohne, Rambøll Norge AS, Kristiansand

2

3

4 INNHOLD Gjennomgang av spesifikasjonene Planlegging av geovekstprosjekter Hvilke kvaliteter bør kommunen bestille? Hva bør kommunen som et minimum ta med i nykartlegginger/ajourføringer? Hvilke opsjoner bør tas med? Bruk av geodata i 3D modeller. Hvilke krav stilles til dataene? Utvikling kart (produksjon og forvaltning) framover

5 GJENNOMGANG AV SPESIFIKASJONENE Dette krever flere års studium Er en egen profesjon Er det nok kompetanse på standarder og datamodeller hos dataeiere? Revisjon av standardene; Lite pedagogisk, ikke lenger endringslogger (f.eks) Kompetanse på dette er avgjørende for å vite hva dere skal bestille!

6 GJENNOMGANG AV SPESIFIKASJONENE GROV INNDELING: Standarder for geografisk informasjon SOSI (med tilhørende produktspesifikasjoner)

7 GJENNOMGANG AV SPESIFIKASJONENE Standarder for geografisk informasjon

8 GJENNOMGANG AV SPESIFIKASJONENE Ny av året Viktig ny standard Beskriver krav til gjennomføring av Geovekstprosjekter Fin lærebok i begreper, metodikk, muligheter og krav til gjennomføring og rapportering Dette bør være minimum pensum for alle som skal forvalte FKB-data

9 GJENNOMGANG AV SPESIFIKASJONENE SOSI standarden Viktigste basis for lagring og forvaltning av data Definerer språket og formatet Definerer datamodellen (generell objektkatalog) Produktspesifikasjonen definerer i tillegg hvilke objekter som skal forvaltes

10 GJENNOMGANG AV SPESIFIKASJONENE Produktspesifikasjoner, SOSI, del 3 Mange ulike spesifikasjoner der alle er basert på SOSI datamodellen

11 GJENNOMGANG AV SPESIFIKASJONENE Produktspesifikasjoner, SOSI, del 3 Deler som omtales videre her

12 GJENNOMGANG AV SPESIFIKASJONENE Produktspesifikasjoner, FKB I hovedsak de datasettene som forvaltes gjennom Geovekstsamarbeidet Skal i prinsippet være uavhengige primærdatasett Gjeldende FKB-versjonsnummer er i dag ulik for de ulike datasett 4.02 og 4.5 Gjeldende SOSI-versjon er også ulik for de ulike datasett 4.0 og 4.5 Unødig komplisert

13 GJENNOMGANG AV SPESIFIKASJONENE Ulike versjonsnummer kompliserer forvaltningen og bruken av datasettene. Ulik datamodell og standard for ulike objekter innenfor samme geografiske område. Eksempler; SOSI-versjon 4.0 FKB-Versjon 4.02 Registreringsversjon 4.02 SOSI-versjon 4.5 FKB-Versjon 4.5 Registreringsversjon 4.02 HREF TOP SOSI-versjon 4.5 FKB-Versjon 4.5 Registreringsversjon 3.4 HREF FOT

14 GJENNOMGANG AV SPESIFIKASJONENE Oppfordring til dere; Vær kritisk til å kun gjøre maskinell oppgradering fra en FKB-versjon til en annen Registreringsversjonen er den samme Endring av datamodell maskinelt er vanskelig - om ikke umulig Skaper en dårligere og mer komplisert datamodell i sum Sørg heller for at datasettet bli nykonstruert eller fotogrammetrisk oppgradert Får da mer homogene datasett mht datamodell som forenkler forvaltningen og gjør det enklere for brukere

15 GJENNOMGANG AV SPESIFIKASJONENE Oppfordring til standardiseringsekretæriatet; Sørg for at de ulike datasett har samme gjeldende SOSI-versjonsnummer og FKBversjonsnummer

16 GJENNOMGANG AV SPESIFIKASJONENE Prinsippet med uavhengige datasett Skal kunne forvaltes uavhengig av hverandre Vær likevel obs på at ulik datostempling og datamodell for de ulike datasett kompliserer bruken Bør sørge for at de ulike FKB-datasett oppdateres samtidig Gjelder også forholdet mellom FKB-datasettene, laser og ortofoto

17 GJENNOMGANG AV SPESIFIKASJONENE Inndeling FKB-A,B,C,D Opprinnelig områder med ulik datamodell (delvis) Nå med mer lik datamodell Bygning, FKB-C tilnærmet FKB-B Ledning, FKB-C lik FKB-B Vann i FKB-C ikke lenger opsjon

18 GJENNOMGANG AV SPESIFIKASJONENE Inndeling FKB-A,B,C,D Enkel oversikt over påkrevd og opsjonelle objekttyper ved kartbestilling: Fordeler med lik datamodell i ulike områder Men bli ikke lurt; Datakilden for registrering er foto, og de har ulik oppløsning i ulike områder. GSD25 som brukes mye til FKB-C er ikke god til registrering av lavspentstolper. Vegetasjon i bilder gir begrensninger

19 GJENNOMGANG AV SPESIFIKASJONENE

20 GJENNOMGANG AV SPESIFIKASJONENE Produktspesifikasjonen bør sees i sammenheng med Produksjon av basis geodata Høy punkttetthet er ikke det samme som høy kvalitet (geometri og klassifisering) Nye krav til kontrollflater og kontrollprofiler Klassifisering er avgjørende for kvaliteten Samkjøres med fotogrammetri Forvalt FKB-Laser, ikke kun høydekurver NN kan ikke transformere høydekurver og beholde hele meterverdier

21 GJENNOMGANG AV SPESIFIKASJONENE Litt tynt innhold, kan gjerne sees i sammenheng med Produksjon av basis geodata Vær obs på forskjellen mellom Terrengmodell og Høydemodell Til ortofoto brukes Høydemodell Viktig å ha med rette linjer i bildet med i høydemodellen, hvis ikke blir de ikke rette i ferdig ortofoto Vær obs på at standard ortofoto ikke rektifiserer oppstikkende detaljer (Bygninger, Ledning) bortsett fra bruer

22 PLANLEGGING AV GEOVEKSTPROSJEKTER

23 PLANLEGGING AV GEOVEKSTPROSJEKTER Grunnlag for planleggingen Brukerens behov Status på eksisterende data Plan- og Bygningsloven kommunen er ansvarlig kommunen kan kreve. Byggesonen kommuneplan; FKB-A/B, resten FKB-C Nasjonal Transportplan Hvordan tas dette inn i Geodataplanleggingen? Eksempel E39. Kom inn i Geovekst etter henstilling fra Rambøll. Hvorfor ble dette ikke fanget opp i Geovekst før? DOK

24 PLANLEGGING AV GEOVEKSTPROSJEKTER Avgrensning mellom FKB-B og FKB-C områder. Ikke like viktig (lenger) Datamodellen til FKB-C er mer lik FKB-B Kan benytte omløpsbilder til FKB-C (GSD25) Vær likevel obs på av mindre detaljer ikke er synlig i disse bildene Byggesonen; FKB-A/B, resten FKB-C

25 PLANLEGGING AV GEOVEKSTPROSJEKTER Hvilket behov har brukere? Oppdatert! Fullstendighet! Homogent - pålitelighet geografisk likt over hele kommunen / hele interesseområdet / prosjektområdet Likt oppdatert for ulike datasett (DTM/bygg/veg/bilder) Ortofoto er viktig Vil gjerne ha detaljering på bygg i C-områder Vegvesenet har andre krav til nøyaktighet enn det som er definert i FKB-kravene

26 PLANLEGGING AV GEOVEKSTPROSJEKTER Langtidsgjennomføring? Hva med å starte opp prosjektene tidligere? Starte opp to år før leveranse? Gjøre innkjøpet i god tid! Bedre prosjektgjennomføring Bruk av langtidskontrakter? Rammeavtaler? Mulighet for leveranser utenom 1/1?

27 PLANLEGGING AV GEOVEKSTPROSJEKTER Hvordan unngå at Geovekst blir en flaskehals? Blir alle behov hos kartbrukere fanget opp? Er organiseringen for tungrodd? Tar det for lang tid for å få kjør-signal? Kan produsentene bidra?

28 HVILKE KVALITETER BØR KOMMUNEN BESTILLE?

29 HVILKE KVALITETER BØR KOMMUNEN BESTILLE? Hva skal vektlegges ved bestilling? Pris (mest mulig data for pengene) Kvalitet (gode data, kvalitetssikrede data nok tid til produksjon og kontroll, kompetanse til de som utfører tjenesten, leveransesikkerhet, erfaring, referanser, vellykket prosjektgjennomføring) Lavere pris basert på mindre tidbruk gir dårligere kvalitet

30 HVILKE KVALITETER BØR KOMMUNEN BESTILLE? Eksempler på dårlig innkjøp 1; Velger leverandør som skal gjennomføre oppdrag til langt under halv pris av gjennomsnittet av tre andre leverandører (også under halv pris av nest billigst) Dette bør innkjøper unngå og det kan det gjøres noe med Lovverket ved innkjøp regulerer dette Tilbudet kunne vært forkastet pga unormalt lav pris Stor sannsynlighet for at produktet som leveres ikke holder kvalitet Sannsynligvis feilregnet tidbruk pga lite erfaring Leverandøren vil ikke bruke mer tid enn kalkulert Det er ikke for Geovekst mulig å finne alle feil og mangler Stor sannsynlighet for at prosjektet ikke blir noen suksess verken for oppdragsgiver eller oppdragstaker

31 HVILKE KVALITETER BØR KOMMUNEN BESTILLE? Eksempler på dårlig innkjøp 2; Stort prosjekt med spesielt høye krav til kvalitet og stor gjennomføringsevne med rask levering. Velger leverandør med desidert færrest timer kvalitetskontroll, har dårligste referanser for gjennomføringsevne og har en laserplan som er vanskelig å lese, sitat tildelingsbrev: For lite vekt på kvalitet og for stor vekt på pris i konkurransegrunnlaget medfører at den leverandøren som har dårligst forutsetning for å lykkes med gjennomføringen, blir valgt Kunne likevel valgt annen leverandør hvis viljen var til stede

32 HVILKE KVALITETER BØR KOMMUNEN BESTILLE? Er Geovekst villig til å satse mer på kompetanse og kvalitet fra leverandøren? Må så fall endre på konkurransen ved innkjøp Vektlegge mer Kompetanse og erfaring Avsatt tid til produksjon og kontroll. Menge manuelt arbeid henger direkte sammen med kvalitet på det som leveres, spesielt fullstendighet Kapasitet Utstyr Referanser Ønsker dere norske produsenter fremover som har kompetanse på FKB og Geovekst, må dere velge leverandører med den kompetansen. Altså ha tildelingskriterier som faktisk setter poeng/pris på den kompetansen. Sånn er det ikke i dag.

33 HVILKE KVALITETER BØR KOMMUNEN BESTILLE? Er de andre partene i Geovekst nok involvert i innkjøpene? Kjenner Kartverket til behovet til de andre Geovekst-partene og brukerene? Nøyaktighetskrav Vegplanlegging? Har innkjøper og dere som forvalter dataene nok kompetanse om produktene og tjenestene dere kjøper? Det bør satses vesentlig mer på kontroll av de data som leveres!

34 HVA BØR KOMMUNEN SOM ET MINIMUM TA MED I NYKARTLEGGINGER/ AJOURFØRINGER? HVILKE OPSJONER BØR TAS MED? Bør gjenspeile behovet til brukerne av geodata Oppdateringsfrekvens er viktigst, ferskvare der det trengs Fullstendig Pålitelighet og forutsigbarhet Sammenheng mellom ulike datasett

35 HVA BØR KOMMUNEN SOM ET MINIMUM TA MED I NYKARTLEGGINGER/ AJOURFØRINGER? HVILKE OPSJONER BØR TAS MED? Ved nyetablering, bestill FKB, laser og ortofoto samtidig Får det beste ut av prosjektet pga ulike metodikker samkjøres og støtter hverandre (fullstendighet, klassifisering, nøyaktighet) Får samkjørte datasett til bruk i planlegging, prosjektering, kan kombineres Laserdata trenger grundig kontroll av klassifisering (mye automatikk) Tenk på at datasettene bør samsvare med hverandre i tid Bestill alltid vann (noe her er opsjon), vann henger sammen med andre datasett Er data gamle bør de nyetableres. Maskinell oppgradering gir ikke bedre data For øvrig er ajourføring smart

36 HVA BØR KOMMUNEN SOM ET MINIMUM TA MED I NYKARTLEGGINGER/ AJOURFØRINGER? HVILKE OPSJONER BØR TAS MED? Forslag; Få kommunen opp på et ensartet nivå mht versjoner/datamodell Investering i nykonstruksjon og/eller manuell oppgradering Etabler laserdata innenfor hele kommunen eller innfor byggesonen Etabler ortofoto innenfor hele kommunen eller innfor byggesonen Kjør deretter årlig ajourføring for hele byggesonen (A/B-området) Inkludert nyetablering av ortofoto i hele området hvert år Laserdata kan ajourføres samtidig og nyetableres etter en gitt frekvens Gjøres i Stavanger nå (hele kommunen)

37 HVA BØR KOMMUNEN SOM ET MINIMUM TA MED I NYKARTLEGGINGER/ AJOURFØRINGER? HVILKE OPSJONER BØR TAS MED? Stavanger bilder GSD 4 (!) Areal 140 km 2, landareal 75km 2 Ajourføring FKB-A med opsjoner 3000 bygningsendringer Ortofoto GSD 4 Kontraktssum ca ,-

38 HVA BØR KOMMUNEN SOM ET MINIMUM TA MED I NYKARTLEGGINGER/ AJOURFØRINGER? HVILKE OPSJONER BØR TAS MED? Det er laserdata som nå benyttes (3D planlegging/prosjektering) DTM. Masseberegning Vegetasjon (skog, Trær 3D) Høydekurver er en GROV avledning av laserdata (10cm -> 30 cm nøyaktighet) Ikke ajourfør høydekurver fra laser fotogrammetrisk, evt kan laserpunktskya ajourføres fotogrammetrisk

39 BRUK AV GEODATA I 3D MODELLER 3D brukes nå av planleggere, prosjekterende, arkitekter osv Altså må alle geodata tilfredsstille 3D-brukerbehov Har i praksis overtatt som verktøy for alle fag Rambøll benytter tilgjengelige FKB-data, ortofoto, laserdata til etablering av 3D-modeller. Andre tar i bruk andre datakilder til etablering av 3D-modell. Basert på foto fra fly/drone og laser fra lufta eller fra terrenget (mobile enheter) Er ikke FKB-data ferskvare, etableres nye data. Kravene til dataene er som for andre formål; Oppdatert (ferskvare viktig) Nøyaktighet i hht de offentlige krav

40 BRUK AV GEODATA I 3D MODELLER Selv om kartdata dere forvalter er i 3 dimensjoner er de likevel ingen 3Dmodell.

41 BRUK AV GEODATA I 3D MODELLER Utfordring1; Vi mangler en standard for 3D modell (Plan/Prosjektering) Utfordring2; Ulik tidsstempel på ulike datasett (FKB/Laser/Orto) Bygger alltid modeller som en kombinasjon av ulike datasett, da må de henge sammen geometrisk Utfordring3; Datasettene er for lite oppdatert Utfordring4; Ulike versjoner av FKB og SOSI i ulike datasett Ulik datamodell i samme filer (oppgraderte data) Når vil kommunene forvalte en 3D-modell i tillegg til eller i stedet for FKB-data?

42 UTVIKLING KART (PRODUKSJON OG FORVALTNING) FRAMOVER

43 UTVIKLING KART (PRODUKSJON OG FORVALTNING) FRAMOVER Konstruerer fremdeles kartdata manuelt Forvalter kartdata, ikke 3Dmodeller Lite bruk av 3D i kommunal tjenester? Endring på gang!

44 UTVIKLING KART (PRODUKSJON OG FORVALTNING) FRAMOVER 2002: Rambøll etablerte 3D modell av Kristiansand 2007: FKB A, et kartgrunnlag for å etablere detaljerte 3D modeller. Rambøll bidro i utviklingen av standarder og Xfactor 2014: GIS leverandørene er på god vei med 3D bygger

45 UTVIKLING KART (PRODUKSJON OG FORVALTNING) FRAMOVER Mer bruk av laserdata (både fra flybårne sensorer og mobile) i prosjektering/byggefase

46 UTVIKLING KART (PRODUKSJON OG FORVALTNING) FRAMOVER Mer bruk av 3D-modeller i GIS og planprosesser 3D i mulighetsstudier, planarbeide, godkjenningsfaser, arkitektarbeid, prosjektering Fordi vi trenger realistiske bilder av planutkastet for å unngå planspråk. Krav om kommunikasjon og medvirkning i planarbeide

47 UTVIKLING KART (PRODUKSJON OG FORVALTNING) FRAMOVER KMD har startet et prosjekt Utvikling av 3D arealplan etter plan- og bygningsloven To årig framdriftsplan Utvikling av et overordnet rammeverk bestående av kravspesifikasjoner, datamodeller, standarder og tekniske produktspesifikasjoner på planområdet.

48 UTVIKLING KART (PRODUKSJON OG FORVALTNING) FRAMOVER Hva gjør vi/dere med det?

49 UTVIKLING KART (PRODUKSJON OG FORVALTNING) FRAMOVER Flere kommuner som har laget en (by)modell Lite forvaltning av datamodellene, få har en god løsning for forvaltning Rambølls kontakter; Fredrikstad, Sarpsborg, Trondheim, Mosseregion, Søgne m.fl. Rambølls løsning er basert på etablering av objektbaserte 3Dmodeller fra kommunens data og med et opplegg for forvaltning inkludert kursing

50 Film FORVALTNINGSMODELL 3D I KOMMUNEN? Analyser Utklipp av modell Verktøy i saksbehandling Kvalitetskontroll

51 UTVIKLING KART (PRODUKSJON OG FORVALTNING) FRAMOVER 3D kompetanse i kommunen? Pålitelighet i visualiseringer Må ha kompetanse på det som private aktører lager Eget fagområde Du blir ikke filmregissør selv om du har fått et videokamera til jul

52 UTVIKLING KART (PRODUKSJON OG FORVALTNING) FRAMOVER Berører lovverk Krav til hvilke geografiske data det offentlige (DOK) skal forvalte Krav som skal stilles til data/dokumenter/formater i en planprosess

53 UTVIKLING KART (PRODUKSJON OG FORVALTNING) FRAMOVER Nasjonal standard? Fredrikstad-modellen Sarpsborg Trondheim

54 VISUALISERING.RAMBOLL.NO