Kjemi 1. Aschehoug Undervisning Elevnettsted
|
|
- Dagny Grethe Christophersen
- 8 år siden
- Visninger:
Transkript
1 .1 Vann ikke som andre stoffer.1 a Polare kovalente bindinger b Hydrogenbindinger i vann og is (i vanndamp har molekylene stor bevegelsesenergi, og hydrogenbindingene er i stor grad brutt) c Oksygen er mer elektronegativt enn hydrogen, og de kovalente bindingene mellom oksygen og hydrogen er polare. Fordi molekylet er vinklet (H O H = 105 ), blir det dannet en negativt ladd og en positivt ladd side av molekylet.. B. a Det skal mye energi til for å bryte hydrogenbindingene mellom vannmolekylene. b At vann er et effektivt kjølemiddel, for eksempel for kroppen når svette fordamper eller på jorda når vann fordamper c I is ordner vannmolekylene (med hydrogenbindinger mellom seg) seg i et regelmessig, tredimensjonalt nettverk. Det gir større tomrom mellom vannmolekylene, og isen får mindre massetetthet enn vann. d Vannmolekylene i overflaten har andre vannmolekyler bare under seg og på sidene. Det blir dannet ekstra mange hydrogenbindinger «sidelengs», og dette kalles overflatespenning eller overflatehinne. Insekter kan gå på denne «hinnen».
2 e Vannets massetetthet er størst ved + o C. Vann med temperatur 0 o C vil være lettere og ligge øverst mot den kjølige lufta. Vannet vil fryse ovenfra og nedover i vannet.. H O(s) is, fast H O(l) vann, flytende H O(g) vanndamp, gass.5 g 60 J / g = 50 J =,5 kj = 5 kj. Vann et godt løsemiddel for polare stoffer.6 a En løsning definerer vi som en homogen (ensartet) blanding av to eller flere stoffer. b Det er mange oppløste molekyler per volumenhet..7 a C H O (s) C H O (aq) b CH OH (l) CH OH (aq).8 a En løsning som kan lede strøm b NaCl(aq) er en saltløsning med ioner som leder strøm. NaCl(l) er flytende (smeltet) NaCl, og også her kan ionene lede strøm..9 Glukose og etanol har polare OH-grupper og er derfor vannløselige. Heksan har upolare molekyler og løses ikke i vann..10 a Polare løsemidler løser polare stoffer, og upolare løsemidler løser upolare stoffer. b Br er upolart. Karbontetraklorid er et upolart løsemiddel. c DDT er et upolart molekyl; vann er et polart løse middel. d SiC er bare svakt polart. KI (et salt) vil i vann løse seg fullstendig opp i ioner.. Løselighet og fellingsreaksjoner salter i vann.11 a KCl(s) K + (aq) + Cl (aq) + b MgCl (s) Mg (aq) + Cl (aq) + c AlCl (s) Al (aq) + Cl (aq) + d Na SO (s) Na (aq) + SO (aq) + e FeSO (aq) Fe (aq) + SO (aq) + f (NH ) SO ( s) NH (aq) + SO (aq).1 a Vann bundet til ionene i saltkrystaller blir kalt krystallvann. b For hver formelenhet kobbersulfat er det bundet fem vannmolekyler i saltet. c Kobber(II)sulfatpentahydrat.1 a 5,00 mol b 1,0 mol.1 a,00 mol H O med masse 7,0 g, 18,0 mol H O med masse g b 1,0 %, 8,6 %.15 a Berylliumklorid med fire krystallvann, eller berylliumkloridtetrahydrat b Natriumsulfat med 10 krystallvann, eller natrium sulfatdekahydrat.16 x = 6.17 Uløselige: BaSO, AgCl.18 + a Cl ( aq) + Pb ( aq) PbCl ( s) Na + (aq) og NO (aq) er tilskuerioner. + b Ca ( aq) + SO ( aq) CaSO ( s) K + (aq) og Cl (aq) er tilskuerioner. c Ingen felling. Både NaCl (aq) og NH NO (aq) er lettløselige. + d Pb (aq)+so ( aq) PbSO ( s).19 + a AgI(s) Ag (aq) + I (aq) + = [ Ag ] [ I ] b CaCO ( s) Ca + (aq) + CO (aq) = Ca + [ ] [ CO ] c PbBr (s) Pb + (aq) + Br (aq) = [Pb + ] [ Br ] d Cu S(s) Cu + (aq) + S (aq) = [ Cu + ] [ S ].0 a AgCl b NiCO c PbSO Svarene begrunnes ut fra størrelsen av løselighetsproduktene..1 Cr(OH) (s) Cr + (aq) + OH (aq) + = [ Cr ] [ OH ]
3 . a 5, mol/l, 5,8 10 g / L b 0, 01 mol/l,, g/l. a K (MgA) > K (MgB) sp sp b Når det ikke er like mange ioner i en formelenhet av de to saltene, må vi regne ut løseligheten av hvert av dem. Vi kan ikke bare sammen likne løselighetsproduktene.. a 1,1 10 b 1, 10 (mol/l) (mol/l) ,7 10 (mol/l).6 a,6 L b 1,1 ml c 6,8 L.7 1, mol eller, g.8 a,5 g b 0,67 g c 0,86 g.9 a 0,108 g b 6, 10 g c,6 10 (mol/l).0 a Større b Mindre c Uendret 8.1 a Q > Felling b Q < Ikke felling. a Q( AgBr) =,5 10 (mol/l), felling 7 b Q( PbCl ) =,0 10 (mol/l), ikke felling 7 c Q( MgF ) = 1,5 10 (mol/l), felling 1 d Q Be(OH) 1, 10 (mol/l), felling ( ) =. Det blir dannet tungtløselig PbSO, som ikke tas opp i kroppen.. a,18 g b 0, mol/l c 0,50 L.5 a Sølvnitrat danner bunnfall både med kalsiumklorid og med ammoniumbromid, mens kalsium klorid og ammoniumbromid ikke danner bunnfall hvis de blandes. b Natriumsulfat eller natriumkarbonat vil danne uløselige kalsiumsalter med kalsiumklorid, men ikke bunnfall med ammoniumbromid.. Vi lager løsninger innveiing eller fortynning.6 a,0 mol/l b 0,0 mol/l.7 a,0 g c 0,10 mol Al + og 0,0 mol Cl b 1, L.8 6,5 ml.9 + a [K ] = 1 mol/l [ SO ] = 0,5 mol/l b 0, L (00 ml).0 a 5,8 10 mol/l b 50 ml,0 mol/l Na S O måles opp og tilsettes vann til volumet blir 500 ml..1 a 0,0 mol/l b 1,0 mol/l c Pipettere ut 0,0 ml,50 mol/l løsning og fortynne med vann til 500 ml. a 9,09 % b 0,0 % c 0,01 %. a 0,0 % b 9,09 %. a 0,00 ppm.5 15, 10 0 mol / m 1 b 150 ppm.5 Vaskemidler hvorfor virker de?.6 a Et tensid har en lang upolar (hydrofob) hydrokarbonkjede med en polar (hydrofil) gruppe i den ene enden. b Tensidmolekyler (såpemolekyler) vil orientere seg slik i vann at de danner et lag på overflaten med den hydrofile siden inn mot vannet og den hydrofobe siden ut mot lufta. På den måten «kiler såpeionene seg inn» mellom vannmolekylene i overflaten, og overflatespenningen senkes. Dermed fukter vannet bedre.
4 .7 a Grupper av såpeanioner som går sammen i en kuleliknende form der de upolare hydrokarbonkjedene peker mot sentrum og de polare (hydrofile) endene igger ytterst og ut mot vannet. b De hydrofobe delene av såpemolekylene begraver seg i smuss og fett. Såpemolekylenes hydrofile grupper vender ut mot vannet. Det danner seg små dråper som flyter omkring, og siden såpemolekylenes hydrofile del har negative ladninger, vil de frastøte hverandre og flyte rundt i vannet..8 a Hardt vann er vann med høyt innhold av magnesium og/eller kalsiumioner. b Ved å teste vannet med grønnsåpeløsning vil du se at vannet er hardt hvis såpen ikke skummer. (Du kan selvfølgelig også analysere vannet med hensyn til innhold av magnesium og kalsiumioner se Kjemi.) c Du må bruke et vaskemiddel med syntetiske tensider som inneholder kompleksdannere (zeolitter) som binder magnesium og kalsiumioner..9 a Et negativt ladd fettsyremolekyl b Kalksåpe er utfellinger av såpeanioner (negativt ladde fettsyreioner) og magnesium eller kalsium ioner. c Fettsyrer er svake syrer, men natrium og kalsium salter av fettsyrer reagerer basisk i vann (se kapittel ). d I surt vann vil de negativt ladde fettsyreionene i såpe ta opp hydrogenioner (se kapittel ) og danne fettsyrer, som er uløselige i vann og vil kunne ses som oljedråper på væskeoverflaten..50 A I et anionisk tensid er den polare delen av molekylet negativt ladd, og i et kationisk er den polare delen positivt ladd. B Den hydrofile delen er den polare og vannløselige delen av molekylet, mens den hydrofobe delen er den upolare og ikke vannløselige delen. C Såpe er natrium eller kaliumsaltet til en fettsyre (den hydrofile gruppen er COO ). Synte- tiske tensider har andre polare grupper. D Fettstoffer omgis av såpeanioner (med den hydro fobe delen inn i eller mot fettet). Ionene i saltet rives løs fra saltkrystallene og hydratiseres (omgis av vannmolekyler)..51 B, E, F Alle har en lang upolar hydrokarbondel med en polar ende..5 Enzymer: Katalysatorer som bryter ned for eksempel protein og fettflekker Blekemidler: Perborater som utvikler blekemiddelet hydrogenperoksid i vann. Gjøre tøy hvitt. Kompleksdanner (zeolitter) som binder kalsium og magnesiumioner i hardt vann. Parfyme som gir lukt, og fargestoffer som gir farge, blir også brukt..6 Vann et begrenset gode.5 a Vannets kretsløp. Vann i hav, innsjøer og vegetasjon fordamper og stiger til værs som vanndamp. Oppover i atmosfæren avtar trykket, og dampen kondenserer og danne skyer. Vanndråpene i skyene slår seg sammen til større dråper, og faller til slutt ned til jordoverflaten som regn, hagl eller snø. Nedbøren tas opp av vegetasjonen, eller samles i bekker og elver som renner ut i innsjøer og hav, der det på nytt fordamper. Noe av nedbøren trenger ned i bakken og lagres i berggrunnen som grunnvann og får et forsinket kretsløp. b Vannbrukskretsløpet er kretsløp i menneskets tjeneste. Det inkluderer vår bruk av overflatevann og grunnvann til drikkevann og utslipp av avløpsvann. c Råvann er overflatevann som ennå ikke er behandlet til drikkevann. d I Norge har vi mange innsjøer og elver og mye nedbør som sikrer tilgang på vann året rundt. Sammenliknet med mange andre land er Norge også tynt befolket, og vannforekomstene relativt lite forurenset. I land med mangel på gode og stabile drikkevannskilder må man i mye større grad basere seg på grunnvann..5 Se figuren i kapittel a Nitrater og fosfater er viktige plantenæringsstoffer og gir økt algevekst. De ulike typene alger kan gi vannet farge, dårlig lukt og smak og kan dessuten inneholde giftige stoffer. Blir veksten i sjøen veldig stor, blir det etter hvert mye organisk materiale på bunnen som ned bryterne må ta seg av. Der kan det etter hvert bli oksygenmangel. Anaerobe nedbrytere danner svovelholdige stoffer og metan som gir vannet vond smak og lukt.
5 b Vannets tetthet er størst ved o C. På vinteren flyter isen på vannet, og lite lys kommer ned til algene. På våren blir det full omrøring i vannet når temperaturen er o C i hele sjøen. Plantenæringsstoffer fra bunnen kommer rundt i hele vannet, og dette sammen med mer lys og høyere temperatur gir stor algevekst. På sommeren blir det etter hvert mindre næringsstoffer i de øvre vannlagene. Det varme vannet øverst er lettere enn det tyngre bunnvannet, og det blir ingen omrøring mellom topp og bunn. Først på høsten når temperaturen i vannet er den samme fra topp til bunn, blir det ny omrøring i sjøen, og algene i de øvre vannlagene (der det er lys) får tilført næringsstoffer og vokser..56 a Sykdomsframkallende organismer kan komme inn i drikkevannskildene fra fugler og andre dyr som lever og beiter i området rundt vannet, fra kloakkutslipp og ved tilsig fra landbruket der man bruker naturgjødsel. I mindre drikkevannskilder er det for eksempel ikke lov å bade fordi det kan forurense vannet med bakterier. b Mye humus i vannet gjør at klorering og UVbestråling virker dårlig. De klorholdige stoffene kan reagere med stoffer i humus og danne mulig kreftframkallende forbindelser..57 a Hypoklorsyre (HClO) b Det virker desinfiserende ved at det oksiderer og ødelegger celleveggene til mikroorganismene slik at de dør. Virker godt mot de fleste mikroorganismer, men dårlig mot enkelte parasitter som for eksempel Giardia. c Fordi den siste likevekten da forskyves mot høyre og det dannes mer hypoklorittioner (ClO ), som er et dårligere desinfeksjonsmiddel enn hypoklorsyre. d Begge likevektene forskyves mot venstre, og det kan bli frigjort giftig klorgass..58 a Ozon er et av de kraftigste oksidasjonsmidlene som finnes og dreper mikroorganismene ved å ødelegge cellemembranene. b Fordelen med ozonering er at det gir en hurtig virkning, og det virker mot alle typer parasitter så vel som bakterier. I tillegg fjerner ozonering farge og reduserer smak og lukt, samt humus og andre kjemiske forbindelser. Ulempen er at prosessen er kostbar å installere og drive, og kan føre til gjengroingsproblemer på ledningsnettet. c Ozonering er en kjemisk rensemetode, mens UV-bestråling bruker ioniserende UV-stråling til å drepe mikroorganismer (for eksempel ved å ødelegge organismenes DNA)..59 a Fordi lav ph fører til økt korrosjon og uønskede metallioner i vannet b For eksempel med marmorsand (CaCO ). Karbonationene ( CO ) i marmorsanden vil da reagere med H + -ionene i det sure vannet og danne hydrogenkarbonationer ( HCO ). + H ( aq) + CO ( aq) HCO ( aq) Hydrogenkarbonationene kan reagere både som syre og som base, og gjøre vannet til en buffer med ph mellom 7,5 og 8,5..60 a Jern(II)ioner kan oksideres til jern(iii)ioner i ledningsnettet og felles ut som partikler av rødbrunt jern(iii)hydroksid. Det gjør vannet uklart. b Ved ph 8 blir jern(iii)ioner felt ut som jern(iii) hydoksid, Fe(OH), og filteret fra i sandfiltre. c 00 mg.61 a Kalsium- og magnesiumioner gir hardt vann og kan føre til problemer som kalkavleiringer i vannrør, vaskemaskiner, kaffetraktere, vannkokere og varmtvannsberedere. Dessuten fører hardt vann til at såpe virker dårlig (utfelling av «kalksåpe»). b 0,0017 mol/l c Ved ionebytting. (Metoden er den samme som vist i figuren i.6 som viser fjerning av humus ved ionebytting, men her er det positivt ladde ioner som bindes til ionebyttermaterialet og som byttes ut med Ca + - og Mg + -ioner. Kationebytter.).6 a Fordi mange av de store byene ligger slik til at de kan benytte havet som resipient for avløpsvannet. Havet har til nå vært betraktet som «uendelig stort». b Det fører til utslipp av næringsstoffer som nitrater (NO ) og fosfater ( PO ), samt fine partikler (kolloider). Utslipp av mye næringsstoffer gir økt algevekst (oppblomstring av noen typer alger og med det uønskede endringer i økosystemet). c Ved å tilføre avløpsvannet jernioner (Fe + ) og aluminumioner (Al + ) blir det dannet utfellinger av tungtløselige fosfater. Siden alle nitrater er lettløselige i vann kan de ikke felles ut. d Nitrat kan fjernes ved biologisk rensing ved hjelp av bakterier (denitrifikasjonsbakterier), som under anaerobe forhold (uten oksygen) bruker nitrat som oksidasjonsmiddel i stedet for oksygen.
6 . Vann et godt løsemiddel for polare stoffer.6 a Cl (g) Cl (aq) b Br (g) Br (aq).6 Prinsippet for løselighet er «likt løser likt». CCl er et upolart løsemiddel og vil derfor være et godt løsemiddel for det upolare Br. Vann er et polart løsemiddel og vil derfor være et godt løsemiddel for det polare NaBr.. Løselighet og fellingsreaksjoner salter i vann.65 a 1,0 % b 0,9 % c,7 % d 1,5 %.66 CuCl HO.67 x =.68 Aluminium er sentralionet. Fluor er ligandene..69 Gull er sentralionet, klor er ligandene, og koordinasjonstallet er..70 Au(CN) - : Gull er sentralionet, CN er ligandene, og koordinasjonstallet er. Au(CN) - : Sølv er sentralionet, CN er ligandene, og koordinasjonstallet er a Ba (aq) + Cl (aq) + K (aq) + SO (aq) BaSO (s) + K (aq) + Cl (aq) Bariumsulfat er uløselig i vann. Alle klorider, med unntak av sølvklorid og blyklorid, er lettløselige i vann b K (aq) + NO (aq) + Na (aq) + Cl (aq) Alle nitrater er lettløselige i vann, og nesten alle klorider, med unntak av sølvklorid og blyklorid, er også lettløselige, og det dannes intet bunnfall her a Ba (aq) + NO (aq) + K (aq) + SO (aq) BaSO (s) + K (aq) + NO (aq) b Ca (aq) + NO (aq) + Na (aq) + CO (aq) CaCO (s) + Na (aq) + NO (aq) c Pb (aq) + NO (aq) + Na (aq) + Cl (aq) PbCl (s) + Na (aq) + NO (aq).7 a Ksp = [Ag + ] [Cl ] b Ksp = [Pb + ] [Cl ] c Ksp = [Ba + - ] [SO ] d Ksp = [Sr + - ] [SO ]
7 e Ksp = [Ag + ] [I ] f Ksp = [Ag + - ] [IO ] g Ksp = [Ca + ] [F ] h Ksp = [Fe + - ] [CO ].7 a 1, (mol/l) b 1, (mol/l).75 a, 10 g/l b,0 10 g/l c 0,097 g/l d 0,015 g/l.76 a,0 10 g b,0 10 g c 1, g d, g.77 a 7,5 10 mol b,1 10 mol c 1,7 10 mol.78 E.79 a,8 10 L b 7,6 10 L.80 I ammoniakkløsningen er det allerede OH -ioner til stede, dvs. at det faste stoffet som løses opp, og løsemidlet har et felles ion. Reaksjon (1) vil drives mot venstre. Løseligheten er derfor mindre i ammoniakkløsningen enn i rent vann..81 a B b A, B og C c A d A e G f G.8 a Felling av AgBr, Q >Ksp(AgBr) b Felling av PbI, Q > Ksp (PbI).8
8 a b Felling Ikke felling.8 a Q(PbCl) =, (mol/l), ingen felling b Q(Mg(OH)) =, (mol/l) gir ingen felling av Mg(OH), men felling av Be(OH) siden Q(Be(OH) = 1, 10 1 (mol/l) c Q(BaSO) =, (mol/l), felling.85 Q = 8, (mol/l), ingen felling.86 a, 10 5 mol b, mol c 8, 10 5 mol.87 a Mg(OH) felles ut først. b [Mg + ] = 1, 10 8 mol/l. Vi lager løsninger innveiing eller fortynning.88 a 0,0 mol/l b 1, mol/l c 5,1 g d 8,68 mol/l.89 a,95 g b 8,8 g c 1 g.90 a [Na + ] = 0,50 mol/l, [SO - ] = 0,5 mol/l b [Ba + ] = 0,0579 mol/l, [Cl ] = 0,116 mol/l c [Al + ] = 1,0 mol/l, [SO - ] = 1,5 mol/l d [Ca + ] = 0,00 mol/l e [NO - ] = 0,00 mol/l.91 A og C.9 a 5,9 % b 6,5 % c,6 % d 5, % e 18 %.9 Ammoniakk 8, %, urea 6,7 %, ammoniumnitrat, 5,0 % og kalksalpeter 17,1 %
9 .9 0,186 mol.95 1, mg/100 ml =,0 10 mol/l. Pasienten må slutte med medisinen..96 a 9 ppm b Drepe mikroorganismer, spesielt sopp.97 0, ppb.98 0, % NaFPO 0,11 % NaF
Kap 4. Typer av kjemiske reaksjoner og løsningsstøkiometri
1 Kap 4. Typer av kjemiske reaksjoner og løsningsstøkiometri Vandige løsninger; sterke og svake elektrolytter Sammensetning av løsninger Typer av kjemiske reaksjoner Fellingsreaksjoner (krystallisasjon)
DetaljerDen 35. internasjonale Kjemiolympiade i Aten, juli uttaksprøve. Fasit.
Oppgave 1 A) d B) c C) b D) d E) a F) a G) c H) d I) c J) b Den 35. internasjonale Kjemiolympiade i Aten, juli 2003. 1. uttaksprøve. Fasit. Oppgave 2 A) a B) b C) a D) b Oppgave 3 Masseprosenten av hydrogen
Detaljer2. UTTAKSPRØVE. til den 45. Internasjonale Kjemiolympiaden 2013. i Moskva, Russland
Kjemi OL 2. UTTAKSPRØVE til den 45. Internasjonale Kjemiolympiaden 2013 i Moskva, Russland Dag: Onsdag 16. januar 2013 Varighet: 180 minutter. Hjelpemidler: Lommeregner og Tabeller og formler i kjemi.
DetaljerFasit til 1. runde. for uttakning til den. 40. internasjonale kjemiolympiaden i Budapest, Ungarn, juli 2008
Kjemi OL Fasit til 1. runde for uttakning til den 40. internasjonale kjemiolympiaden i Budapest, Ungarn, 12.-21. juli 2008 Oppgave 1 1 C 2 D 3 C 4 C 5 D 6 B 7 A 8 B 9 A 10 A 11 A 12 A 13 B 14 B 15 C 16
DetaljerFasit Kjemien stemmer Forkurs
Fasit Kjemien stemmer Forkurs Kapittel 1 Kjemiens egenart 1.1 a) 3, b) 5 og c) 2 1.2 a) et elektronpar b) tiltrekningskrefter mellom positive og negative ioner c) et elektronpar 1.3 a) Antall protoner
DetaljerNatur og univers 3 Lærerens bok
Natur og univers 3 Lærerens bok Kapittel 4 Syrer og baser om lutefisk, maur og sure sitroner Svar og kommentarer til oppgavene 4.1 En syre er et stoff som gir en sur løsning når det blir løst i vann. Saltsyregass
DetaljerKapittel 4 Ulike kjemiske reaksjoner og støkiometri i løsninger
Kapittel 4 Ulike kjemiske reaksjoner og støkiometri i løsninger 1. Vann som løsningsmiddel 2. Elektrolytter Sterke elektrolytter Svake elektrolytter Ikke-eletrolytter 3. Sammensetning av løsning Molaritet
DetaljerFasit oppdatert 10/9-03. Se opp for skrivefeil. Denne fasiten er ny!
Fasit odatert 10/9-03 Se o for skrivefeil. Denne fasiten er ny! aittel 1 1 a, b 4, c 4, d 4, e 3, f 1, g 4, h 7 a 10,63, b 0,84, c,35. 10-3 aittel 1 Atomnummer gir antall rotoner, mens masse tall gir summen
DetaljerV A N N R E N S I N G. Tilgang til rent vann gjennom kjemisk felling.
V A N N R E N S I N G Tilgang til rent vann gjennom kjemisk felling. Hva skulle vi gjort uten tilgang på rent drikkbart vann? Heldigvis tar naturen hand om en stordel av vannrensingen og gir oss tilgang
Detaljer1. Oppgaver til atomteori.
1. Oppgaver til atomteori. 1. Hva er elektronkonfigurasjonen til hydrogen (H)?. Fyll elektroner inn i energidiagrammet slik at du får elektronkonfigurasjonen til hydrogen. p 3. Hva er elektronkonfigurasjonen
DetaljerAuditorieoppgave nr. 1 Svar 45 minutter
Auditorieoppgave nr. 1 Svar 45 minutter 1 Hvilken ladning har et proton? +1 2 Hvor mange protoner inneholder element nr. 11 Natrium? 11 3 En isotop inneholder 17 protoner og 18 nøytroner. Hva er massetallet?
DetaljerV A N N R E N S I N G. Tilgang til rent vann gjennom kjemisk felling.
V A N N R E N S I N G Tilgang til rent vann gjennom kjemisk felling. Hva skulle vi gjort uten tilgang på rent drikkevann? Heldigvis tar naturen hånd om en stor del av vannrensingen og gir oss tilgang på
Detaljer1. UTTAKSPRØVE. til den 44. Internasjonale Kjemiolympiaden 2012. i Washington DC, USA. Oppgaveheftet skal leveres inn sammen med svararket
Kjemi OL 1 UTTAKSPRØVE til den 44 Internasjonale Kjemiolympiaden 2012 i Washington DC, USA Dag: En dag i ukene 40-42 Varighet: 90 minutter Hjelpemidler: Lommeregner og Tabeller og formler i kjemi Maksimal
DetaljerFLERVALGSOPPGAVER REAKSJONSFART, LIKEVEKT OG LØSELIGHET
FLERVALGSOPPGAVER REAKSJONSFART, LIKEVEKT OG LØSELIGHET Hjelpemidler: Periodesystem og kalkulator Hvert spørsmål har ett riktig svaralternativ. Når ikke noe annet er oppgitt kan du anta STP (standard trykk
DetaljerEksamen. Emnekode: KJEMI1/FAD110. Emnenavn: Kjemi 1. Dato: 27.02.2015. Tid (fra-til): 0900-1300. Tillatte hjelpemidler: Kalkulator, KjemiData.
Bokmål Eksamen Emnekode: KJEMI1/FAD110 Emnenavn: Kjemi 1 Dato: 27.02.2015 Tid (fra-til): 0900-1300 Tillatte hjelpemidler: Kalkulator, KjemiData Faglærer(e) : Anne Brekken Sensurfrist : 20.03.2015 Antall
DetaljerOppgave 1 (35 poeng) 1. uttak til den 38. Kjemiolympiaden, Fasit og poengberegning. 1) D 2) B 3) A 4) A 5) D 6) C 7) D 8) C
1. uttak til den 38. Kjemiolympiaden, 006. Fasit og poengberegning. ppgave 1 (35 poeng) 1) D ) B 3) A ) A 5) D 6) C 7) D 8) C 9) D 10) A 11) C 1) B 13) C 1) B 15) B 16) D 17) B 1 ppgave (15 poeng) A. a)
Detaljer1. UTTAKSPRØVE. Oppgavene besvares på svararket på side 2 og hele oppgaveheftet skal leveres inn.
Kjemi OL 1. UTTAKSPRØVE til den 43. Internasjonale Kjemiolympiaden 2011 i Ankara, Tyrkia Dag: En dag i ukene 40-42. Varighet: 90 minutter. Hjelpemidler: Lommeregner og Tabeller og formler i kjemi. Maksimal
DetaljerFLERVALGSOPPGAVER SYRER OG BASER
FLERVALGSOPPGAVER SYRER OG BASER Hjelpemidler: Periodesystem og kalkulator Hvert spørsmål har et riktig svaralternativ. Når ikke noe annet er oppgitt kan du anta STP (standard trykk og temperatur). Syrer
Detaljer1. UTTAKSPRØVE. til den. 41. Internasjonale Kjemiolympiaden 2009 i Cambridge, England
Kjemi OL 1. UTTAKSPRØVE til den 41. Internasjonale Kjemiolympiaden 2009 i Cambridge, England Dag: En dag i ukene 42-44. Varighet: 90 minutter. Hjelpemidler: Lommeregner og Tabeller og formler i kjemi.
Detaljer2.7.2 Se side 51 og 52 i grunnboka. 2.7.3 a), b), c) og d): Se side 52 i grunnboka.
2 Stoffenes byggesteiner 2.7 Redoksreaksjoner er reaksjoner med elektronovergang 2.7.1 a) Et stoff som gir fra seg elektroner blir oksidert, og et stoff som tar opp elektroner blir redusert. b) I en redoksreaksjon
Detaljer1. UTTAKSPRØVE. til den 45. Internasjonale Kjemiolympiaden i Moskva, Russland
Kjemi OL 1. UTTAKSPRØVE til den 45. Internasjonale Kjemiolympiaden 2013 i Moskva, Russland Dag: En dag i ukene 40-42. Varighet: 90 minutter. Hjelpemidler: Lommeregner og Tabeller og formler i kjemi. Maksimal
DetaljerKjemiske tegn Finn alle grunnstoffer med kjemisk tegn som begynner på a) A b) S 1.2
OPPGAVER (1 atomer, molekyler, ioner) 1.1 Kjemiske tegn Finn alle grunnstoffer med kjemisk tegn som begynner på a) A b) S 1.2 Atomkjernen Hva er antall protoner, nøytroner, nukleoner i 35 235 3 80 a) S
Detaljer3. Massevirkningsloven eller likevektsuttrykk for en likevekt
apittel 8 jemisk likevekt 1. Reversible reaksjoner. Hva er likevekt? 3. Massevirkningsloven eller likevektsuttrykk for en likevekt 4. Likevektskonstanten (i) Hva sier verdien oss? (ii) Sammenhengen mellom
Detaljer2) Vi tilsetter syrer fordi løsningen skal være sur (men ikke for sur), for å unngå porøs kobberdannelse.
Forhåndsspørsmål Uorganisk labkurs TMT4122 Oppgave 1 1) Potensialfall over elektrolytten = resistivteten, lengde mellom elektroder, elektrodeareal. For å gjøre liten velger vi lite mellomrom mellom elektrodene
DetaljerFLERVALGSOPPGAVER REDOKS-/ELEKTORKJEMI
FLERVALGSOPPGAVER REDOKS-/ELEKTORKJEMI Hjelpemidler: Periodesystem (kalkulator der det er angitt) Hvert spørsmål har ett riktig svaralternativ. Når ikke noe annet er oppgitt kan du anta STP (standard trykk
DetaljerEKSAMENSOPPGAVE. Fag: Generell og uorganisk kjemi. Faglig veileder: Kirsten Aarset Eksamenstid, fra - til: 9.00-14.00 LO 400 K.
EKSAMENSOPPGAVE Fag: Generell og uorganisk kjemi Gruppe(r): 1KA Fagnr LO 400 K Dato: 14. desember 001 Faglig veileder: Kirsten Aarset Eksamenstid, fra - til: 9.00-14.00 Eksamensoppgaven består av Tillatte
Detaljer1. UTTAKSPRØVE. til den. 42. Internasjonale Kjemiolympiaden 2010 i Tokyo, Japan
Kjemi OL 1. UTTAKSPRØVE til den 42. Internasjonale Kjemiolympiaden 2010 i Tokyo, Japan Dag: En dag i ukene 42-44. Varighet: 90 minutter. Hjelpemidler: Lommeregner og Tabeller og formler i kjemi. Maksimal
Detaljer1. UTTAKSPRØVE. til den 1. Nordiske kjemiolympiaden. i København
Kjemi OL 1. UTTAKSPRØVE til den 1. Nordiske kjemiolympiaden 2016 i København Dag: En dag i uke 40-42. Varighet: 90 minutter. Hjelpemidler: Lommeregner og Tabeller og formler i kjemi. Maksimal poengsum:
DetaljerPARTIKKELMODELLEN. Nøkler til naturfag. Ellen Andersson og Nina Aalberg, NTNU. 27.Mars 2014
PARTIKKELMODELLEN Nøkler til naturfag 27.Mars 2014 Ellen Andersson og Nina Aalberg, NTNU Læreplan - kompetansemål Fenomener og stoffer Mål for opplæringen er at eleven skal kunne beskrive sentrale egenskaper
DetaljerFLERVALGSOPPGAVER STØKIOMETRI
FLERVALGSOPPGAVER STØKIOMETRI Hjelpemidler: Periodesystem og kalkulator Hvert spørsmål har et riktig svaralternativ. Støkiometri 1 Bestem masseprosenten av nitrogen i denne forbindelsen: (N 2 H 2 ) 2 SO
DetaljerKapittel 17 Mer om likevekter
Kapittel 17 Mer om likevekter 1. Mer om syre-base likevekter - Buffer o Definisjon o Hvordan virker en buffer? o Bufferkapasitet o Bufferlignigen o Hvordan lage en buffer med spesifikk ph?. Titrerkurver
DetaljerUniversitetet i Oslo
Universitetet i Oslo Det matematisk-naturvitenskapelige fakultet Eksamen i KJM1001 Innføring i kjemi Eksamensdag: tirsdag 15. desember 2009 Tid for eksamen: 14.30 til 17.30 Oppgavesettet er på 6 sider
DetaljerFra alkymi til kjemi. 2.1 Grunnstoffene blir oppdaget
Fra alkymi til kjemi 2.1 Grunnstoffene blir oppdaget 2.1 Grunnstoffene blir oppdaget GRUNNSTOFF hva er det? År 300 1800: Alkymi læren om å lage gull av andre stoffer Ingen klarte dette. Hvorfor? Teori
DetaljerOpptak og transport av vann og næring. Jon Atle Repstad Produktsjef Felleskjøpet Agri
Opptak og transport av vann og næring Jon Atle Repstad Produktsjef Felleskjøpet Agri Disposisjon Atomer Molekyler Kjemiske bindinger Opptak og transport av vann Opptak av næring Hydrogen og oksygen atom
DetaljerKjemiske bindinger. Som holder stoffene sammen
Kjemiske bindinger Som holder stoffene sammen Bindingstyper Atomer Bindingene tegnes med Lewis strukturer som symboliserer valenselektronene Ionebinding Kovalent binding Polar kovalent binding Elektronegativitet,
DetaljerLuft og luftforurensning
Luft og luftforurensning Hva er luftforurensing? Forekomst av gasser, dråper eller partikler i atmosfæren i så store mengder eller med så lang varighet at de skader menneskers helse eller trivsel plante-
DetaljerVann, ph, jord og jordanalyser. Norsk Landbruksrådgivning Viken v/ Torgeir Tajet
Vann, ph, jord og jordanalyser Norsk Landbruksrådgivning Viken v/ Torgeir Tajet Hva er vann? Vann = 2 hydrogenatomer + 1 oksygenatom = H2O Spesielt med vann Andre molekyler som er like lette (enkle) som
DetaljerFLERVALGSOPPGAVER KJEMISK BINDING
FLERVALGSOPPGAVER KJEMISK BINDING Hjelpemidler: periodesystem Hvert spørsmål har et riktig svaralternativ. Kjemisk binding 1 I hvilke(t) av disse stoffene er det hydrogenbindninger? I: HF II: H 2 S III:
DetaljerEKSAMENSOPPGAVE. Kalkulator «Huskelapp» -A4 ark med skrift på begge sider Enkel norsk-engelsk/engelsk-norsk ordbok
Fakultet for naturvitenskap og teknologi EKSAMENSOPPGAVE Eksamen i: KJE-1001 Introduksjon til kjemi og kjemisk biologi Dato: 22.02.2017 Klokkeslett: 09:00-15:00 Sted: Åsgårdveien 9 Tillatte hjelpemidler:
DetaljerDefinisjoner Brønsted, 1923. En syre er et stoff som kan spalte av protoner En base er et stoff som kan ta opp protoner
Syrer og baser Definisjoner Brønsted, 1923 En syre er et stoff som kan spalte av protoner En base er et stoff som kan ta opp protoner Syrer Genrelt uttrykk HB H + + B - syre H + + korresponderende base
Detaljer3. Balansering av redoksreaksjoner (halvreaksjons metoden)
Kapittel 4 Oksidasjon og reduksjons reaksjoner (redoks reaksjoner) 1. Definisjon av oksidasjon og reduksjon 2. Oksidasjonstall og regler 3. Balansering av redoksreaksjoner (halvreaksjons metoden) Kapittel
DetaljerKjemiolympiaden uttak. Fasit.
Kjemiolympiaden 2001. 1. uttak. asit. ppgave 1. 1) 2) 3) A 4) B 5) 6) B 7) D 8) D 9) 10) D 11) D ppgave 2. a) 340 mol b) 4 + 2 2 2 + 2 2 c) 183,6 mol 2. ppgave 3. a) l B l N b) 1=, 2=A, 3=B, 4=D, 5=, 6=G
DetaljerFLERVALGSOPPGAVER ANALYSE
FLERVALGSOPPGAVER ANALYSE Hjelpemidler: Periodesystem (og kalkulator der det er angitt) Hvert spørsmål har et riktig svaralternativ. Når ikke noe annet er oppgitt kan du anta STP (standard trykk og temperatur).
DetaljerKapittel 9 Syrer og baser
Kapittel 9 Syrer og baser 1. Syre og base (i) Definisjon (ii) Likevektsuttrykk og likevektskonstant (iii) Sterke syrer og sterke baser (iv) Svake syrer og svake baser 2. Vann som både syre og base (amfotært)
Detaljer1. uttak til den 37. Kjemiolympiaden, Fasit og poengberegning. Oppgave 1 1) C 2) B 3) D 4) A 5) B 6) A 7) D 8) C 9) B 10) C 11) A 12) B
1. uttak til den 37. jemiolympiaden, 2005. Fasit og poengberegning. ppgave 1 1) C 2) B 3) D 4) A 5) B 6) A 7) D 8) C 9) B 10) C 11) A 12) B ppgave 2 a) Litiumoksid og litiumhydroksid b) 80 kg vann er 4440
DetaljerUTSATT EKSAMEN Sensur faller innen
Individuell skriftlig eksamen i Naturfag 1, NA130E UTSATT EKSAMEN 23.05.2011. Sensur faller innen 15.06.2011. BOKMÅL. Resultatet blir tilgjengelig på studentweb første virkedag etter sensurfrist, dvs.
Detaljer1. UTTAKSPRØVE. til den 4. Nordiske kjemiolympiaden 2019 i Helsinki, Finland og den 51. Internasjonale kjemiolympiaden 2019 i Paris, Frankrike
Kjemi OL 1. UTTAKSPRØVE til den 4. Nordiske kjemiolympiaden 2019 i Helsinki, Finland og den 51. Internasjonale kjemiolympiaden 2019 i Paris, Frankrike Tidspunkt: En dag i ukene 40-42 Varighet: 90 minutter.
Detaljeri^kapjõqb kñp OMMV 1
i^kapjõqb kñp OMMV 1 fååë~íëñ~âíçêéåé qfa============================================================= qbjmbo^qro jbh^kfph======================================================== hbjf 2 Vann og Vannkvaliteter
DetaljerOppgave 10 V2008 Hvilket av følgende mineraler er en viktig byggestein i kroppens beinbygning?
Hovedområde: Ernæring og helse Eksamensoppgaver fra skriftlig eksamen Naturfag (NAT1002). Oppgave 10 V2008 Hvilket av følgende mineraler er en viktig byggestein i kroppens beinbygning? A) natrium B) kalsium
DetaljerDet er dette laboratorieklassen på Sandefjord videregående skole prøver å finne ut av i dette prosjektet. Problemstilling:
Rovebekken Prosjekt utført av VK1 laboratoriefag ved Sandefjord videregående skole Deltakere: Hero Taha Ahmed, Stian Engan, Åse Ewelina Rissmann Faglig veileder: Tore Nysæther Dato: 15/04-05 Versjon: 2
DetaljerJordprøvetaking, ph. Professor Tore Krogstad, UMB. Innlegg på Gartnerdagene på Gjennestad 28. oktober 2010
Jordprøvetaking, ph og kalking Professor Tore Krogstad, Inst. for plante- og miljøvitenskap, UMB Innlegg på Gartnerdagene på gg p g p Gjennestad 28. oktober 2010 Temaer som tas opp Uttak av jordprøver.
DetaljerKOSMOS. 5: Elektroner på vandring Figur side Modell av et heliumatom. Elektron. Nøytron. p + Proton. Protoner
5: Elektroner på vandring Figur side 132 Elektron e p Nøytron n e Proton Modell av et heliumatom. Protoner Nøytroner Elektroner Nukleoner Elementærladning Elementærpartikler er små partikler i sentrum
Detaljer1. UTTAKSPRØVE.
Kjemi OL 1. UTTAKSPRØVE til den 3. Nordiske kjemiolympiaden 2018 i Oslo og den 50. Internasjonale kjemiolympiaden 2018 i Bratislava, Slovakia & Praha, Tsjekkia Tidspunkt: En dag i ukene 40-42 Varighet:
DetaljerORGANISK KJEMI EMIL TJØSTHEIM
ORGANISK KJEMI EMIL TJØSTHEIM Hva er organisk kjemi? SPØRSMÅL Hva er kjemien to hovedgrupper? Vi deler kjemien inn i to hovedgrupper: organisk kjemi, og uorganisk kjemi. Organisk kjemi er kjemi som går
Detaljer1. UTTAKSPRØVE. til den 2. Nordiske kjemiolympiaden 2017 i Stockholm og den 49. Internasjonale kjemiolympiaden 2017 i Nakhon Pathom, Thailand
Kjemi OL 1. UTTAKSPRØVE til den 2. Nordiske kjemiolympiaden 2017 i Stockholm og den 49. Internasjonale kjemiolympiaden 2017 i Nakhon Pathom, Thailand Dag: En dag i uke 40-42. Varighet: 90 minutter. Hjelpemidler:
DetaljerLØSNINGSFORSLAG TIL EKSAMEN AUGUST 2007
NTNU Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet Fakultet for naturvitenskap og teknologi Institutt for materialteknologi TMT1 KJEMI LØSNINGSFORSLAG TIL EKSAMEN AUGUST 007 OPPGAVE 1 a) - ph defineres
DetaljerF F. Intramolekylære bindinger Kovalent binding. Kjemiske bindinger. Hver H opplever nå å ha to valenselektroner og med det er
Kjemiske bindinger Atomer kan bli knyttet sammen til molekyler for å oppnå lavest mulig energi. Dette skjer normalt ved at atomer danner kjemiske bindinger sammen for å få sitt ytterste skall fylt med
DetaljerFASIT til 2. UTTAKSPRØVE
Kjemi OL FASIT til 2. UTTAKSPRØVE til den 41. Internasjonale Kjemiolympiaden 2009 i Cambridge, England Oppgave 1 (36 poeng, 2 poeng per deloppgave) 1) C 2) B 3) A 4) A 5) C 6) A 7) C 8) C 9) C 10) C 11)
DetaljerVann er en amfolytt, det kan både avgi og ta opp H +. I vann har vi derfor en. Denne egenprotolysen har et.
Syrer o baser Det sentrale i en syre-base reaksjon er utvekslinen av H -atomer., o en syre-basereaksjon kan kalles en protolysereaksjon. Her er det vikti å huske på at H -atomer ikke alltid er det samme
DetaljerH. Aschehoug & Co. Side 1 av 5
1 Kvalitativ uorganisk analyse 1 a gl, aso og ZnO a,, F og G,,, F og G c,, og F d a Løs unnfallet i varmt vann (ly(ii)klorid løses) og sentrifuger Test filtratet med KI og K ro Gult unnfall av PI og PrO
DetaljerFLERVALGSOPPGAVER I NATURFAG VG 1 - KJEMI
FLERVALGSOPPGAVER I NATURFAG VG 1 - KJEMI Naturfag kjemi 1 Hva er det kjemiske symbolet for jern? A) H 2 O B) Cu C) Fe D) Cd E) Mn Naturfag kjemi 2 Hvilken av reaksjonslikningene er balansert og viser
Detaljer4 KONSENTRASJON 4.1 INNLEDNING
4 KONSENTRASJON 4.1 INNLEDNING 1 Terminologi En løsning er tidligere definert som en homogen blanding av rene stoffer (kap. 1). Vi tenker vanligvis på en løsning som flytende, dvs. at et eller annet stoff
DetaljerKort innføring i fosforets jordkjemi. Professor Tore Krogstad, Institutt for miljøvitenskap, NMBU
Kort innføring i fosforets jordkjemi Professor Tore Krogstad, Institutt for miljøvitenskap, NMBU Mikro Makro Næringsstoffer nødvendig for plantevekst Plantene tar opp viktige næringsstoffer hovedsakelig
DetaljerNår vi snakker om likevektskonstanter for syrer og baser så er det alltid syren eller basen i reaksjon med vann
Kapittel 16 Syrer og baser Repetisjon 1(30.09.03) 1. Syrer og baser Likevektsuttrykk/konstant Når vi snakker om likevektskonstanter for syrer og baser så er det alltid syren eller basen i reaksjon med
DetaljerBIOS 1 Biologi
BIS 1 Biologi..... 1.................... Figurer kapittel 5: Transport gjennom cellemembranen Figur s. 123 glyserol organisk molekyl fosfat glyserol 2 2 2 2 3 R P 2 2 2 2 3 2 2 2 2 3 2 2 2 2 3 2 2 2 2
DetaljerEKSAMENSOPPGAVE. Antall sider: med forside: 3
Avdeling for ingeniørutdanning EKSAMENSOPPGAVE Fag: Kjemi og Miljø Gruppe(r): 1BA,1BB, 1EA,1EB, 1EC, 1MA,1MB,1MF, 3AA, 3AB 3AC Fagnr FO 052 K Dato: 14 desember 2000 Faglig veileder: Kirsten Aarset, Bente
DetaljerDen 34. internasjonale Kjemiolympiade i Groningen, juli uttaksprøve. Fasit.
Den 34. internasjonale Kjemiolympiade i Groningen, juli 00. Oppgave 1 A) 3 B) C) 4 Oppgave 1. uttaksprøve. Fasit. D) 3 E) 4 F) 3 G) 3 H) 3 I) A) Reaksjonen er summen av de to reaksjonene lengre opp. Likevektskonstanten
DetaljerKJEMIOLYMPIADEN 2000 2. UTTAKINGSPRØVE.
KJEMIOLYMPIADEN 2000 2. UTTAKINGSPRØVE. Dato: 17. februar 2000 Varighet: 180 minutter (3 timer) Tillatte hjelpemidler: Kalkulator og Tabeller i kjemi 1998 fra RVO/Gyldendal OBS! Du klarer antakelig ikke
DetaljerEKSAMENSOPPGAVE. Faglig veileder: Kirsten Aarset, Bente Hellum og Jan Stubergh Gruppe(r): 1-elektro, 1-maskin, 3-almen Dato: 17 desember 2001
Avdelig for igeiørutdaig EKSAMENSOPPGAVE Fag: Kjemi og Miljø Fagr FO 05 K Faglig veileder: Kirste Aarset, Bete Hellum og Ja Stubergh Gruppe(r): 1-elektro, 1-maski, -alme Dato: 17 desember 001 Eksamestid,
Detaljer9 SYRER OG BASER. Syre: HCl H (aq) + Cl (aq) Her er Cl syreresten til HCl. Arrhenius' definisjon begrenser oss til vannløsninger.
9 SYRER OG BASER 9.1 DEFINISJONER Historie. Begrepet syrer har eksistert siden tidlig i kjemiens historie. I denne gruppen plasserte man stoffer med bestemte egenskaper. En av disse egenskapene var sur
DetaljerPrøveeksamen i Fysikk/kjemi Løsningsforslag Prøve 8
Program for Elektro og Datateknikk/ AFT Prøveeksamen i Fysikk/kjemi Løsningsforslag Prøve 8 Oppgave 1 a) Det skal settes navn på følgende forbindelser : i) Hg2(NO3)2 : Kvikksølv(I)nitrat (Kvikksølv kan
Detaljer4.4 Syre-basetitrering vi måler [H3O + ] og [OH ] i en løsning
4.4 Syre-basetitrering vi måler [H3O + ] og [OH ] i en løsning 4.109 Vil løsninger som fås ved blanding av like stoffmengder av de følgende syrene og basene være sure, basiske eller nøytrale? a HCl + KOH
DetaljerTEKNISK BULLETIN. INFORMASJON FRA VIRKON MEDICAL SCANDINAVIA Nr Side 1/4
1 TEKNISK BULLETIN INFRMASJN FRA VIRKN MEDICAL SCANDINAVIA Nr 10 1994 1998-02-09 Side 1/4 Dette er en norsk oversettelse av bulletin opprinnelig skrevet på svensk. VirKon Innholdsdeklarasjon Populærvitenskapelig
DetaljerLØSNINGSFORSLAG TIL ØVING NR. 6, HØST 2009
NTNU Norges teknisknaturvitenskapelige universitet Fakultet for naturvitenskap og teknologi Institutt for materialteknologi TMT11 JEMI LØSNINGSFORSLAG TIL ØVING NR. 6, HØST 009 OPPGAVE 1 a) Sterk syre,
DetaljerFagseminar for landets driftsassistanser Tirsdag 17. og Onsdag 18.januar En skoletime hvordan skape interesse for vannfaget?
Fagseminar for landets driftsassistanser Tirsdag 17. og Onsdag 18.januar 2017 - En skoletime hvordan skape interesse for vannfaget? Roy Bjelke Vestfold vann IKS 1 VANN - VÅRT VIKTIGSTE NÆRINGSMIDDEL NN
DetaljerSpørsmål Alternativer Svar 1 Sahara betegnes som en relativt ung ørken. Hvor A: ca 1000 år. B mange år har Sahara vært tørr?
Spørsmål lternativer Svar 1 Sahara betegnes som en relativt ung ørken. Hvor : ca 1000 år mange år har Sahara vært tørr? : ca 4000 år : ca 9000 år 2 Hva er nedbør? : Kondensert vanndamp som faller ned på
DetaljerUniversitetet i Oslo Det matematisk-naturvitenskapelige fakultet løsningsforslag
Universitetet i Oslo Det matematisk-naturvitenskapelige fakultet løsningsforslag Eksamen i KJM00 Generell kjemi Eksamensdag: onsdag 9. desember 205 Oppgavesettet består av 7 oppgaver med følgende vekt
DetaljerMENA1001 Deleksamen 2017 Forside
MENA1001 Deleksamen 2017 Forside MENA1001 Tidspunkt: Onsdag 11. oktober 2017, kl. 9.00-10.00 Alle 20 oppgaver skal besvares. Hver oppgave teller likt. Det er 1 poeng for korrekt svar, 0 poeng for feil
DetaljerDu eller dere kommer til å lese om forurenset vann. Eks, om folk som dør av forurensning, om planter og dyr, oksygen.
av Tonje Dyrdahl Du eller dere kommer til å lese om forurenset vann. Eks, om folk som dør av forurensning, om planter og dyr, oksygen. Fakta Vann er livsviktig for alle organismer. Til tross for det blirvassdragene
DetaljerKjemien stemmer KJEMI 1
Figur s. 34 Egenskaper hos syrer / sure løsninger Smaker surt Endrer farge på indikatorer og noen plantefarger Egenskaper hos baser / basiske løsninger Smaker bittert Endrer farge på indikatorer og noen
DetaljerLØSNINGSFORSLAG, KAPITTEL 3
LØSNINGSFORSLAG, KAPITTEL 3 REVIEW QUESTIONS: 1 Hvordan påvirker absorpsjon og spredning i atmosfæren hvor mye sollys som når ned til bakken? Når solstråling treffer et molekyl eller en partikkel skjer
DetaljerLøsningsforslag eksamen kjemi2 V13
Side 1 for Vurdering Løsningsforslag eksamen kjemi2 V13 Eksamen kjemi2 våren 2013 Del 1 Oppgave 1 O har -2, K har +1, til sammen (-2)*3+1=-5, altså har Cl +5, alternativ C Fullstendig forbrenning: kun
DetaljerHvordan lage fantastisk drikkevann. AquaZone. uten å bruke kjemikalier
Hvordan lage fantastisk drikkevann AquaZone uten å bruke kjemikalier RÅVANNET INNEHOLDER STADIG MER... Utvasking av skogbunnen og avrenning fra områder med økt bearbeiding av jorda har gitt økende farvetall
DetaljerDesinfeksjon med klor
Desinfeksjon med klor Av seniorforsker dr.ing. Lars J. Hem SINTEF Vann og miljø Innhold Er klor fortsatt en aktuell desinfeksjonsmetode? Prinsipper for desinfeksjon med klor Hva bør vektlegges ved prosjektering
DetaljerKjemi språk og reaksjoner
Kjemi språk og reaksjoner Oppgave 3 NAT 261 H-2018 Gruppe 7: Grethe Dagestad Leiv Holtskog Thomas Veggeland Kristin Brennhaug 1 Innhold Kjemi språk og reaksjoner... 1 1. Innledning... 3 2. Formål med undervisningen...
DetaljerRust er et produkt av en kjemisk reaksjon mellom jern og oksygen i lufta. Dette kalles korrosjon, og skjer når metallet blir vått.
"Hvem har rett?" - Kjemi 1. Om rust - Gull ruster ikke. - Rust er lett å fjerne. - Stål ruster ikke. Rust er et produkt av en kjemisk reaksjon mellom jern og oksygen i lufta. Dette kalles korrosjon, og
DetaljerPrøveeksamen i Fysikk/kjemi Løsning Prøve 7
Program for Elektro og Datatekikk/ AFT Prøveeksame i Fysikk/kjemi Løsig Prøve 7 Oppgave 1 a) Det skal settes av på fem forbidelser. i) N2O4 : Diitrogetetraoksid (Forbidelse mellom to ikke-metaller) ii)
DetaljerNorges teknisk-naturvitenskapelige universitet, Trondheim Institutt for kjemi. Bokmål Student nr.:
Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet, Trondheim Institutt for kjemi KJ1000 Generell kjemi Bokmål Student nr.: Studieprogram: Eksamen fredag 3. desember 2004, 0900-1300 Tillatte hjelpemidler:
DetaljerLØSNINGSFORSLAG TIL EKSAMEN MAI 2006
NTNU Norges teknisknaturvitenskapelige universitet Fakultet for naturvitenskap og teknologi Institutt for materialteknologi Seksjon uorganisk kjemi TMT KJEMI LØSNINGSFORSLAG TIL EKSAMEN MAI 006 OPPGAVE
Detaljer1. Uttakingsprøve til den 35. Internasjonale Kjemiolympiaden
1. Uttakingsprøve til den 35. Internasjonale Kjemiolympiaden Dato: En dag i ukene 39-41, 2002 Varighet: 100 minutter jelpemidler: Kalkulator og tabeller i kjemi (RVO/Gyldendal) Oppgave 1 og 2 er flervalgsoppgaver
DetaljerFigur s Figurer kapittel 9: Elektrokjemi. ytre krets. ioner. oksidasjon. reduksjon. indre krets
Figur s. 204 ytre krets oksidasjon ioner + reduksjon indre krets Forenklet illustrasjon av en elektrokjemisk celle. Reduksjon og oksidasjon skjer på hvert sitt sted ved at elektroner går gjennom en leder
DetaljerStudium/klasse: Masterutdanning i profesjonsretta naturfag. 8 (inkludert denne og vedlegg)
Eksamensoppgave høsten 2010 Ordinær eksamen Bokmål Fag: Grunnleggende kjemi Eksamensdato: 7.desember 2010 Studium/klasse: Masterutdanning i profesjonsretta naturfag Emnekode: NAT400 Eksamensform: Skriftlig
DetaljerSvartediket 8.april 2008.
Svartediket 8.april 2008. Orientering om vannbehandling : Forbehandling Metoder som kan være hygieniske barrierer Fjerning av humus og turbiditet Korrosjonskontroll Eksepler fra vannforsyningen i Bergen
DetaljerKAP. 3 FORSØK DEG SOM KJEMIKER. Trigger 9
KAP. 3 FORSØK DEG SOM KJEMIKER Trigger 9 Hva gjør kjemikere? Lage kopier av stoffer som finnes i naturen Lage nye forbindelser Finne ut hvilke stoffer en prøve består av Finne ut hvor mye det er av bestemte
Detaljer