Studentradio n har god kontakt med sine søsterorganisasjoner i Oslo og Bergen, og har i lengre tid arbeidet med å utvide samarbeidet disse i mellom.

Transkript

1 Styresak 05/2006 FM6 Bakgrunn Les også vedlegget for utfyllende bakgrunnsinfo. Studentradio n har god kontakt med sine søsterorganisasjoner i Oslo og Bergen, og har i lengre tid arbeidet med å utvide samarbeidet disse i mellom. Tilbake i 2002 sendte datidens redaktører under akronymet NARR: Norsk Akademisk Radio Råd - inn en søknad på den nasjonale lisensen (den så kalte FM4) som til syvende og sist gikk til Kanal24 1. Seriøsiteten og sannsynligheten for suksess ved denne søknaden kan selvsagt diskuteres. De ville hverken vært i stand til å takle de organisasjonsmessige utfordringene, ei heller utgiftsnivået (selv om vi skulle se bort fra konsesjonsavgiften på 160 millioner kroner). Slik sett kan innsatsen ses mer som et aktivistisk innspill i mediedebatten 2. I 2003 forsøkte de samme å påvirke kulturpolitikerne til å utlyse den såkalte FM5- lisensen uten å avkreve en konsensjonsavgift. Slike betingelser ville økt studentradioenes sjanser for en tildeling. P4 ble tildelt konsesjonen mot en avgift på 90 millioner kroner. Kultur- og kirkedepartementet skal i nær framtid vurdere framtiden for analog radio i Norge. Forventningen er at man vil anbefale en utbygging av Digital Audio Broadcasting (DAB-radio) for hele landet, med målsetting om slukking av FM-nettet fra NRK planlegger med dette som utgangspunkt, og vil fase ut sine mindre nisjekanaler fra FM-båndet. Mulighetene som åpner seg er at disse vil lyses ut for en midlertidig periode fra Forhåpentligvis kan KKD overbevises om at midlertidige lisenser ikke forsvarer innkreving av konsesjonsavgift. Nærmere konklusjoner om utlysninger skal skje, hvilken struktur de skal ha (lokale konsesjoner, nasjonale nett etc) og konsesjonsavgiftere vil komme i løpet av våren og høsten. Muligheter Dersom det lyses ut konsesjoner med lave avgifter (eller gjerne gratiskonsesjoner) åpner det seg nye muligheter for en nasjonalt samarbeid mellom studentradioene i Norge. Dette vil i det aktuelle tidsrommet ( ) gi bredere nedslagsfelt og bedre sendeflate (jvf. MediaStuds markedsundersøkelse 2005). Det vil også være en forberedelsefase til innføringen av DAB-radio. En 24-timers sending vil gjøre det enklere å presentere en helhetlig profil for kanalen, og å markedsføre den bedre, enn tilfellet er i dag hvor vi deler sendeflate med RadioAdressa. 1 Se 2 Å bruke uttrykk som: Å kalle P4 for en allmennkringkaster er like misvisende som å kalle Hitler en pasisfist. er forholdsvis selvdestruktivt i en politisk prosess, uavhengig av dine øvrige styrker.

2 Studentradioenes posisjonering som (rimelig) ideélle organisasjoner og i akademia gir oss tilgang på stoffområder som i liten grad belyses i dagens radiomarked. Populærvitenskapelige programmer som Schrødingers Katt og Typisk Norsk ser ut til å gjøre suksess innenfor TV. hvor de større kanalene i stor grad fokuserer på musikk. Dybdeinformasjon (evt. om aktuelle saker). Det er sjeldent at de med ekspertise får anledning til å gi inngående analyser. Dette bør være interessant i forbindelse med f.eks. dagens Midt-østen problematikk. Utfordringer Utfordringene er dog flere. Selv for den billigste løsningen konsesjonsområder kun i Oslo, Bergen og Trondheim vil utgiftene til sendeleie og avgifter til TONO øke betraktelig. (Utgiftene til sendeleie kan variere noe med konsesjonsområdet, antallet sendepunkt og effekten på disse.) I utgangspunktet antas det ikke noen økning i utgifter til kapitalutstyr eller sosiale kostnader da det planlegges med at studentradioene skal opprettholde dagens produksjonsnivå når det gjelder innhold. Studentradio ns reélle sendeleie er omtrentlig kroner i året, mens de budsjetterer med en TONO-avgift på for Disse kostnadene gjelder for en sendeflate på 6 timer i døgnet. Oversetter vi dette direkte til 24-timers sending vil de utgjøre henholdsvis og kroner på årsbasis. Gitt hvordan studentradioene er organisert og fungerer med sterk avhengighet av frivillig arbeid er det sannsynligvis lite å hente på synergi-effekter mellom organisasjonene. Dette innebærer at kostnader knyttet til nasjonal organisering kommer i tillegg til disse utgiftene. I det vedlagte dokumentet fra Studentradio ns redaktør siteres en person (André Ruud i Radio Nova) på at kroner til sentral drift og programmering vil få oss langt. Det er for meg vanskelig å se hvordan en kanal som skal sende 24 timer i døgnet, 7 dager i uka, hvor flere av sendingene vil være live, vil kunne driftes av mange frivillige. Jeg ville i utgangspunktet tro at det trengs et par fast ansatte, hvilket nødvendigvis tilsier at anslaget fra Radio Nova er alt for lavt. Disse utgiftene må dekkes inn på en eller annen måte. Mulighetene er i hovedsak 3: 1. Økt driftsstøtte fra eierne. 2. Reklameinntekter. 3. Ekstern kostnadsdeling. Alternativ 3 impliserer i hovedsak en modell hvor vi inkluderer eksterne partnere (universiteter/høyskoler) i prosjektet. Salgsargumentet for disse vil i såfall være åpningen til formidling av egne forskningsresultater og økt synlighet i det offentlige mediebildet. En ekstra bonus for oss vil nødvendigvis være økt stofftilgang. Parallelt med dette må vi håndtere muligheten for gjensøknad på den konsesjonen vi besitter for lokalradio i Trondheim i dag. Dette er i seg selv en utfordrende forhandlingsprosess av flere grunner:

3 Kan vi oppnå en bedre sendeflate enn den vi har i dag ved et videre samarbeid med RadioAdressa? Hva skjer med RadioAdressas sendeflate dersom vi forsvinner ut? Forslag til vedtak: Styret har diskutert saken og forventer en statusrapport på prosjektets utviklingen senest i løpet av april måned. Styret er inneforstått med at styrets leder kan føre opp kostnader i forbindelse med prosjektutviklingen.

4 STUDENTRADION I TRONDHEIM ETTER 2007 DAGENS SITUASJON Studentradion i Trondheim er i dag på frekvensene 104,2 og 107 som deles med Radio Adressa. Vi har en sendeflate på 44 timer i uka. Etter avtale (av ) fordeles denne slik: Søndag Fredag RadioAdressa Studentradion Lørdag RadioAdressa Studentradion Avtalen løper ut inneværende konsesjonsperiode. Konsesjonen ble gitt for fem år fram til , men p.g.a. av utredninger om FM-nettets framtid har Medietilsynet utvidet konsesjonsperioden med ytterligere ett år. Radio Adressa, bekreftet muntlig i møte ( ) at avtalen om fordeling av sendetid da er gyldig også ut Radio Adressa har anledning til å benytte deler av Studentradion s sendetid ved Rosenborgs fotballkamper (Maksimalt 50 timer per år). Dette kompenseres ved at Studentradion gis sendeflate enten etter eller fra neste dag. Denne ordningen skaper lite helhet i sendeskjema og uforutsigbarhet for våre lyttere. Studentradion i Trondheims primære målgruppe er byens studenter, men vi har et potensielt lyttertall på MediaStuds markedsundersøkelse (2005) forteller grovt sett at 21,5 % av all lytting til radio i løpet av ett døgn, skjer i tidsrommet hvor Studentradio n sender ( ). (Dette tallet er forskjellig fra antallet lyttere som hører på radio i det samme tidsrommet. Dette tallet er 28 % av studentene.) I følge undersøkelsen har Studentradion en ukentlig oppslutning på 6% av målgruppa. De resterende 94% oppgir at manglende kjennskap til frekvensen er

5 den største årsaken til at de ikke lytter til radiokanalen. Av rapporten antydes det også at i tillegg til dårlig markedsføring- kan avtalen med Radio Adressa om lån av sendetid ved Rosenborgs fotballkamper være en faktor. Lite kontinuitet i sendeflata kan være medvirkende til at lytterne ikke får det de forventer dersom de skrur på radioen og får fotballkamp fremfor Studentradion. Selv om kun 12% oppgir at ugunstig tidspunkt er grunnen til at Studentradion har få lyttere, må det også sees i sammenheng med det medietilbudet som finnes ellers i samme tidsrom. Blant annet er kveldstid primetime for TV, mens det slik det utgår av markedsundersøkelsen, er dagtid hvor radio har størst potensiell lyttermasse. Nye frekvenser En rapport fra Medietilsynet anbefaler at det bygges ut et sendenett for digitale radiosignaler (Digital Audio Broadcasting DAB) innen 2012, og at FM-nettets analoge sendinger legges ned fra NRK har i hovedsak de samme målene i sikte og flyttet kanalen Alltid Storting over til DAB-sendinger fra 1.november NRKs beslutning frigjør frekvensene Alltid Storting sendte på i Trondheim, Bergen og Oslo. Hva som skjer med disse vil avgjøres av Samferdselsdepartementet rett etter 03. april.. I følge Norsk Lokalradioforbunds styreleder Eirik Fagernes vil neste utlysning av konsesjoner høyst sannsynlig foreligge i løpet av høsten 2006, og at kun etablerte aktører vil kunne søke på disse. Frekvensene NRK Alltid Storting sendte på er lokale frekvenser, og dersom de lyses ut som konsesjoner for lokalradio betyr dette at det ikke kommer til nye aktører på markedet. Våre nåværende konkurrenter er godt etablert på sine egne frekvenser, og har profilert disse sterkt gjennom nåværende konsesjonsperiode. Vi antar derfor at de ikke er interessert i et frekvensbytte som innebærer at deres markedsføring må starte tilnærmet på nytt. Med andre ord: det er høyst usannsynlig at Radio 1 eller ERJ fatter interesse for NRK Alltid Stortings frekvens i Trondheim. Mindre aktører som deler frekvens kan selvsagt ønske økt sendeflate. Mulighetene for Studentradio n Fordelen med en ny konsesjon er friheten til å skape en forutsigbar og helhetlig sendeflate. En kanal som retter seg sterkere mot studenter (evt. mot forskning og utvikling) medfører tydeligere profil og mulighet for å opparbeide en egen merkevare. Utfordringen er å skape en 24-timers programflate uten å øke mengden stoff som produseres. Studentradio n alene har ingen mulighet til å fylle en radiokanal med stoff døgnet rundt, men ønsker å holde den lokale produksjonen og sendeflata på 44 timer i uka.

6 Av den grunn har Studentradio n inngått et strategisk samarbeid med studentradioene i Bergen og Oslo gjennom organisasjonen Studentradioer i Norge (SiN). I sin strategiplan fra 2002 er jobben mot en nasjonal frekvens et uttalt mål for SiN. Januar i år lanserte organisasjonen en webportal hvor studentradioene I Norge ble samlet på en og samme webradio. Her er sendeskjema fordelt mellom de ulike radioene slik at det er blitt en mest mulig helhetlig sendeflate og sådan kan anses som en felles nasjonal kanal. Dette er blitt første steg på veien til en nasjonal frekvens. Altså vil sendeskjema for Studentradion i Trondheim på frekvens 97,9 kunne se slik ut: Mandag 00:00-01:00The Rock'n Roll 01:00-02:00Katharsis (R) 03:00-04:00Che Che Kulea 03:30-05:00Kinosyndrome t 05:00-08:00Musikktimen 08:00 Aktualitetsmagasine t 09:00-10:00 10:00-10:30 Manisk M 10:30-12:00 STR Konsert 12:00-14:00 Lydsjokket (R) 14:00-15:00 (R) 16:00-17:00 Opplysningen 17:00 18:00 Skallebank 18:00-19:00Lydsjokket 20:00-21:00 Pick Up 21:00-22:30 Bra Trommis 22:30-23:00 Alternatip 23:00-00:00 Tirsdag 00:00-01:00The Rock'n Roll 01:00-02:00Katharsis (R) 03:00-04:00Che Che Kulea 03:30-05:00Kinosyndrome t 05:00-08:00Musikktimen 08:00-09:00Aktmag 09:00-10:00 10:00-11:00 Katharsis 11:00-12:00 Feber 12:00-13:00 PåTirshda 13:00-14:00 Ctrl+alt+del 14:00-15:00 (R) 16:00-17:00 Opplysningen 17:00 18:00 Skallebank 18:00-19:00Lydsjokket 20:00-21:00 Pick Up 21:00-22:30 Bra Trommis 22:30-23:00 Alternatip 23:00-00:00 Onsdag 00:00-01:00The Rock'n Roll 01:00-02:00Katharsis (R) 03:00-04:00Che Che Kulea 03:30-05:00Kinosyndrome t 05:00-08:00Musikktimen 08:00-09:00Aktmag 09:00-10:00 10:00-11:00 aktmag 11:00-11:30 Etcetera 11:30-12:30 Pick Up 12:30-13:00 Pling P P 13:00-14:00 ABC 14:00-15:00 (R) 16:00-17:00 Opplysningen 17:00 18:00 Skallebank 18:00-19:00Lydsjokket 20:00-21:00 Pick Up 21:00-22:30 Bra Trommis 22:30-23:00 Alternatip 23:00-00:00 Torsdag 00:00-01:00The Rock'n Roll 01:00-02:00Katharsis (R) 03:00-04:00Che Che Kulea 03:30-05:00Kinosyndromet 05:00-08:00Musikktimen 08:00-09:00 Aktmag 09:00-10:00 10:00-11:00 Filmofil 11:00-12:00 Ctrl+Alt+Del 12:00-13:00 Popstase (R) 13:00-14:00 Revers (R) 14:00-15:00 (R) 16:00-17:00 Opplysningen 17:00 18:00 Skallebank 18:00-19:00Lydsjokket 20:00-21:00 Pick Up 21:00-22:30 Bra Trommis 22:30-23:00 Alternatip 23:00-00:00

7 Fredag 00:00-01:00The Rock'n Roll 01:00-02:00Katharsis (R) 03:00-04:00Che Che Kulea 03:30-05:00Kinosyndromet 05:00-08:00Musikktimen 08:00-09:00 Aktmag 09:00 10:00 10:00-11:00 Tivoli 11:00-12:00 C O T Radio 12:00-13:00 Ali Akbar 14:00-15:00 (R) 16:00-17:00 Opplysningen 17:00 18:00 Skallebank 18:00-19:00Lydsjokket 20:00-21:00 Pick Up 21:00-22:30 Bra Trommis 22:30-23:00 Alternatip 23:00-00:00 Lørdag 00:00-01:00The Rock'n Roll 01:00-02:00Katharsis (R) 03:00-04:00Che Che Kulea 03:30-05:00Kinosyndromet 05:00-08:00Musikktimen 08:00-09:00 Aktmag 09:00-10:00 Lørdagsloffen 10:00-11:00 Str ista 11:00-12:00Rock n Roll 12:00-13:00 Ali Akbar 13:00-14:00 Feber (R) 14:00-15:00 På Tirshda (R) 16:00-17:00 Opplysningen 17:00 18:00 Skallebank 18:00-19:00Lydsjokket 20:00-21:00 Pick Up 21:00-22:30 Bra Trommis 22:30-23:00 Alternatip 23:00-00:00 Søndag 00:00-01:00The Rock'n Roll 01:00-02:00Katharsis (R) 03:00-04:00Che Che Kulea 03:30-05:00Kinosyndromet 05:00-08:00Musikktimen 08:00-09:00 Aktmag 09:00-11:00 Lydsjokket 11:00-12:00 Popstase 12:00-13:00 Revers 13:00-14:00 Filmofil (R) 14:00-15:00 Studentradiolista (R) 16:00-17:00 Opplysningen 17:00 18:00 Skallebank 18:00-19:00Lydsjokket 20:00-21:00 Pick Up 21:00-22:30 Bra Trommis 22:30-23:00 Alternatip 23:00-00:00 Det er ikke bare for produksjonen at denne løsningen er fordelaktig. Profilene for de tre radioene i SiN er rimelig like, slik at det vil være en relativt helhetlig kanal. Dette er med på å bygge frekvensen som merkevare og ikke bare enkeltprogram innenfor gitte tidspunkt. Et studentfokusert programtilbud vil bidra med nye perspektiver til den offentlige debatten og bidra til å sette dagsorden. En slik kanal vil óg være en motvekt mot det strømlinjeformete musikktilbud dagens kommersielle kanaler tilbyr. Studentradioer er ofte premissleverandører innenfor kultur og underholdning, og mange større aktører plukker opp nyheter og artister fra oss. Som større kanal vil man styrke denne effekten og bidra til et mangfold i mediene. En klar studentkanal som er fokusert på å grave fram det nyeste innen nyheter, kultur og underholdning; som tar utdanning og forskning på alvor og som gir rom for alternative ytringer er mer attraktiv enn flere kanaler i uklart naboskap med kommersielle.

8 Derfor ønsker Studentradion i Trondheim, Studentradioen i Bergen, og Radio Nova i Oslo å gjøre felles framstøt for å søke om lokale 24/7 -konsesjoner. Modeller for radio André Ruud i Radio Nova ser for seg disse alternativene; 1. Kanalen blir som nettkanalen, felles programmert, med sentral drifting. 2. Kanalen blir programmert forskjellig i hver by. Altså uavhengige kanaler, men som henter stoff felles og som kan samarbeide på enkelte områder. Eks. Musikklister, markedsføring osv. Det første alternavtivet blir rimligere og enklere å gjennomfør, mens alternativ to gir mer uavhengighet og lokal profil (kanskje bedre). Alternativ 1 krever helst noe penger sentralt til drifting og vedlikehold av en felles kanal (kan godt være folk fra de forskjellige kanalene, bosatt lokalt, men som jobber med felles kanalen). Jeg tror ,- vil få oss langt. Dette vil da også dekke kostnader til SIN organisasjonen som vi uansett ternger (utgjør kanskje ,- av de ,-) Alternativ 2 vil i større grad kreve både personal og drifts utgifter til utstyr i hver kanal. Hvor mye vil avvhenge av hvordan hver enkelt radio legger opp dette og hva de har av ressurser fra før. I Oslo vil man nok ønske å gå over fra en valgt teknikker stillling til ca ,- til en ansatt stilling for 3 år til ca ,-. FINANSIELL STØTTE En 24/7-kanal som baserer seg på frivillig arbeidskraft med ung som målgruppe vil være et yndet marked for kommersielle krefter. Det er kostbart å drive som selvstendig konsesjonær, og det er sådan ikke rom for dette i dagens budsjett for noen av studentradiokanalene. I dag sparer vi ,- i sendeleie gjennom en avtale med Radio Adressa. Det er den totale prisen på 2288 timers sendeleie I året som er dagens årlige sendeflate for Studentradion. Dette er da en leie for tre sendere (Tyholt, Vattåsen, og Vassfjellet) som er et resultat av sammenslåingen av to konsesjonsområder i Med NRK Alltid Stortingets frekvens vil vi kun drifte en sender, og timesprisen vil muligens være noe lavere. I dag ser regnestykket for sendeleie slik ut: Studentradion sender 44 timer uka. Timeprisen for sendeleie er 56, uker x 44 timer uka x 56,01 pr/t = ,88

9 Studentradioene i Trondheim, Bergen og Oslo har kontaktet Norkring som distribuerer kringkastninggsprogram for å få prisen på sender i de aktuelle konsesjonsområdene, men Norkring har foreløpig ikke gitt konkrete svar på dette. Likevel må vi iberegne en økning på i budsjett for senderen, og da inkludert Tono i følge Radio Novas beregninger. Tonoavgiften beregnetter antall potensielle lyttere: Internettradio Vederlag pr. Grupp Potensielle (Særskilt musikktime Minimumsvederlag e lyttere vederlag pr mnd) I Over Kr 49,00 Kr 1 528,00 Kr 1 528,00 II Kr 38,00 Kr 1 528,00 Kr 1 528,00 III Kr 25,00 Kr 1 528,00 Kr 1 528,00 IV Kr 12,00 Kr 1 528,00 Kr 1 528,00 V Under Kr 7,00 Kr 1 528,00 Kr 1 528,00 Med dagens budsjetter er det umulig å imøtekomme en slik utgiftsøkning for vår del. Man må inn på et kommersiellt marked enten man vil eller ei. Studentradion I Trondheim drives på et ikke-kommersiellt grunnlag og har ikke konsesjon for å finansieres med reklame. Det er heller ikke ønskelig av organisasjonen selv å finansieres på denne måten. Men et alternativ kan være å søke støtte hos utdanningsinstitusjoner og ideelle organisasjoner for støtte mot at kanalen blir et informasjonsforum for disse. Trondheim, Bergen og Oslo er de tre største universitetsbyene i Norge og kan sådan være et potensiellt markedd for akademiarelaterte sendinger, nyhetsbulletiner, forskning og kunnskapsformidling for de ulike institusjonene. Med Studentradioene som formidler kan universitetene og organisasjonene skape interesse rundt sine felt og nå ut til egne studenter og fagfolk gjennom en egen kanal. NRK har som kringkaster hatt stor oppslutning rundt populærvitenskapelige program som eksempelvis Schrødigers Katt og Newton. Vi avventer tall fra TNS Gallupp over hvilken slike programmer det allerede finnes på markedet og hvor stor andel oppslutning disse har. Det vil uansett være et unikt tilbud å knytte studenter med professorer i en kanal der studenter aktivt tar del i formidling av fagstoff og sådan blir et viktig bidrag til allmennopplysning.

10 MEN Det er likevel viktig å fortsatt bevare en viss redaksjonell uavhenginghet, selv om man med dette gjør seg pliktet til formidling av et visst type stoff. Det er også viktig at det ikke går utover miljøet innad i organisasjonen og at kravet til medlemmene ikke øker av den grunn. Som studentkanal har man en unik mulighet til å prøve seg fram i mediemarkedet, og studentene har gjerne ingen bakgrunnskunnskap fra før. Det er viktig at studentradion ikke mister denne friheten til å utvikle seg både som enkeltmedlem og organisasjon. Med investorer og salg av tjenester gjør man seg bundet til å holde en viss kontinuitet og levere et visst produkt. Som kanal må man altså være stabil både innholdsmessig og profilmessig for å være en attraktiv formidler for en velgjører. Dette kan være en utfordring som går på bekopstning av organisasjonens ånd og idé noe som ikke er øsnkelig etter hva dagens organsiasjonssituasjon er. Å åpne for en sponsor er også en fare for at flere skal se markedsverdien i en studentkanal. Man kan I mindre grad gardere seg mot kommersielle hensikter, og den redaksjonelle så vel som den ideologiske friheten kan komme stå i fare ved å bli en så stor og synlig aktør. I følge Kringkastningsloven 7-7 er det også et krav til Lokalradiokonsesjonærer å stå for 75% av produksjonen. I særskillte tilfeller kan man se bort fra dette. Til syvende og sist er vi også ikke bare en studentkanal, men en lokal studentkanal. Det er viktig at det lokale og studentradions egne ambisjoner holdes i fokus. Hvor interessant er det for Trondheims studenter å høre Oslostudenters programmer? Er det relevante nyheter eller blir det for lokalt og sådan uinterressant? Det kan også gå på bekostning av redaksjonell frihet, dersom man prøver å tilpasse seg flere marked enn bare ett( I dette tilfellet dersom nyheter og programmer skal tilpasses lyttere i Oslo og Bergen også.) Til sist 2008 er første år i en ny konsesjonsperiode. Vi vet enda ikke om Radio Adressa fortsatt vil dele frekvens med oss på de samme premissene eller om vi må se oss om etter nytt sendenett. Kanskje er vi på veg mot DAB, kanskje må vi dele frekvens med Adventkirken, Klem FM og Acem Radio. Uansett hvor vi er, som liten eller stor kanal, ønsker dagens redaksjon å jobbe for en mer tilgjengelig radio der vi kan være forutsigbare for våre lyttere, og skape en synlig profil knyttet til frekvens og innhold. Det viktigste er at Studentradion i Trondheim også høres på eteren I 2008, og at medlemmene våre er fornøyde med løsningen vi kommer fram til da. Birgit Karlsen Segtnan ansvarlig redaktør Studentradion i Trondheim