Midtfjellmosen utvidelse*

Transkript

1 NINA Rapport 354 Midtfjellmosen utvidelse* Referansedata Fylke: Akershus Prosjekttilhørighet: Frivilligvern 2007 Kommune: Aurskog Høland Inventør: ØRØ Kartblad: 2014 IV Dato feltreg.: H.o.h.: moh Vegetasjonsone: Sørboreal Areal: 4220 daa Vegetasjonseksjon: O1-Svakt oseanisk Sammendrag Midtfjellmosen reservatforslag ligger ca. 8 km nordøst for Bjørkelangen, og ca. 5 km vest for innsjøen Søndre Mangen. Området er fattig, og domineres av fattig myr, som trolig dekker 3/4 av arealet. Landskapet er rolig, med store myrflater og slake rygger og koller. Det skogkledte arealet domineres av bærblandingsskog, med furu som dominerende treslag, og innslag av mindre bjørker, og enkelte bestand med yngre granskog. Furuskogen et lite sjiktet, med rette stammer, og brysthøydediametre typisk opp mot 30 cm på de dominerende trærne. I de mest produktive områdene er furuer på 50 cm påvist. Skogen bærer preg av tidligere påvirkning ved at det er mange morkne stubber etter furu i området. Det er få eller ingen gamle trær, og død furuved finnes i små mengder spredt i området. Det er lav kontinuitet i skogtilstand. Partier med ungskog og bestand ryddet for gran og løvtrær forteller om skogbruk de siste tiårene. Et lite bestand med granskog i h.kl. 5 ble påvist i nordlige deler av området. Naturverdiene knyttet til skogen vurderes som lokale, og ingen kjerneområder er registrert, utover lokalitetene av hovedtype myr, som tidligere er registrert. Større verdier er knyttet til arealene med myr og våtmark, som inkluderer våtmarksreservatet Midfjellmosen. I tillegg er Helgemosen tidligere registrert som viktig naturtype (B). Våtmarksarealene har verdi for fuglelivet med to dokumenterte rødlistede hekkende fuglearter, og en rekke andre arter våtmarksfugl, som enten hekker eller er observert i området. Det antas å ha en positiv betydning for fuglelivet å sikre større arealer med myr og våtmark, samt rygger og koller med skog som greser inntil myrene. Områdets betydning for våtmarksfugl, og som buffersone for eksisterende Midtfjellmosen naturreservat må tas i betraktning ved vurdering av områdets verneverdi. Midtfjellmosen reservatforslag vurderes å ha lokale til regionale verdier *(**). Feltarbeid Feltarbeidet ble gjennomført av en person 3/ Dette var så seint på året at mye av vegetasjonen var visnet, og artbestemmelse av karplanter var vanskelig. De sørlige, østligste og nordlige delene av området ble befart. I vest består området av store myrer og tjern, og ble ikke oppsøkt i felt 3/ Tidspunkt og værets betydning Været var fint og greit for registrering. Tiden var imidlertid ikke bare utenfor fuglenes hekkeperiode, men også etter at de fleste interessante fugleartene knyttet til våtmarkene i området hadde trukket ut fra området. Utvelgelse og undersøkelsesområde Midtfjellmosen er valgt ut som frivillig vern-område i 2007, som forslag til utvidelse av et eksisterende våtmarksreservat, Midtfjellmosen, vernet i Registreringene er formelt gjort på oppdrag for Direktoratet for naturforvaltning Tidligere undersøkelser Området er tidligere undersøkt av Asbjørn Moen i 1970 i forbindelse med Naturvernårets landsplan for myrreservater og IBP-CT-Telmas myrundersøkelser i Norge (Moen 1970). Det er foretatt flere registreringer av botanikk og fugleliv på myrene: (Hardeng 1975, 1979, Langdalen og Kilander 1976, Moen og Kofoed 1977, Olsen 1981, 1982). Midtfjellmosen er tidligere registrert som en viktig (B-verdi) naturtype av typen intakt høgmyr, og Helgemosen i sørligste deler av reservatforslaget er registrert som en viktig (B-verdi) intakt lavlandsmyr (Naturtjenester AS 2005). En oversikt over fuglelivet er også gitt av Dale et al. (2001). Som resultat av disse undersøkelsene ble nordlige deler av undersøkelsesområdet vernet som våtmarsreservat i 1992 under navnet Midtfjellmosen. Grensene for verneforslagene i våtmarksplanen (Fylkesmannen i Oslo og Akershus 1987) og myrreservatplanen (Fylkesmannen i Oslo og Akershus 1978) er identiske, og tilnærmet lik for det eksisterende reservatet. I 1984 ble de sørøstligste delene av årets undersøkelsesområde, samt deler utenfor årets, nord til Oppsjøen, undersøkt i forbindelse med inventering av verneverdig barskog i Akershus og Oslo under navnet Oppsjøen (Korsmo og Svalastog 1993). Dette området ble da vurdert som et meget verneverdig supplementsområde (**). Undersøkelsesområdet i 1984 omfattet ikke Midtfjellmosen naturreservat. Beliggenhet Midtfjellmosen reservatforslag ligger ca. 8 km nordøst for Bjørkelangen, og ca. 5 km vest for innsjøen Søndre Mangen. Området inkluderer våtmarksreservatet Midtfjellmosen i nord, og strekker seg sør til Butjernbekken

2 NINA Rapport Naturgrunnlag Topografi Størstedelen av arealet innenfor reservatforslaget er myrareal. Midtfjellmosen er en svakt hvelvet nedbørsmyr med tydelig helling mot øst og vest. Topografien kan beskrives som rolig, med et topografisk spenn på ca. 20 høydemeter. Innimellom myrområdene finnes slake holmer med barskog, for det meste furuskog. myrområdene splittes videre opp av flere mindre tjern. Geologi Berggrunnen består av kvartsdioritt, tonalitt granodiorittisk hoprnblendeførende gneis (Sigmond et al. 1984). Løsmassedekket domineres av torv og myr, samt partier med tynt humus/torvdekke. Økologisk variasjon Den økologiske variasjonen vurderes som liten. Få, og kun fattige vegetasjonstyper er representert, skogstrukturen bærer klare preg av tidligere hogster, med liten kontinuitet i skogtilstand og død ved, med få gamle og grove trær, og med lite innslag av løvtrær. Topografien er slak med store myrer og mindre tjern, og slake, skogbevokste koller og rygger mellom myrene. Vegetasjon og treslagsfordeling Så mye som 3/4 av arealet innenfor reservatforslaget antas å være myr. Dette er utelukkende fattigmyrer med triviell vegetasjon og lite spennende flora (Moe 1970). For beskrivelse av myrkvalitetene henvises til Moen (1970) og Fylklesmannen i Oslo og Akershus (1978). Pors forekommer langs enkelte bekker. På arealene med skog er furu det dominerende treslaget. Bjørk finnes spredt innimellom furuskogen. Svært lite osp ble registrert innenfor området, kun en håndfull trær. Gran forekommer spredt som mindre trær i den furudominerte barblandingsskogen. Det er kun fattige vegetasjonstyper i området, med bærlyngskog og røsslyng-blokkebærfuruskog som dominerende skogtyper. Røsslyngen dominerer i feltsjiktet. På myrene finnes furumyrskog. I mindre partier finnes blåbærgranskog. Fattig sumpskog med gran og bjørk finnes i enkelte overganger mot myr. Partrier med tresatt myr med en del bjørk finnes i forbindelse med enkelte bekker. Skogstruktur og påvirkning Store deler av furuskogen er hogstklasse 5. En stor del av furuskogen er i sen optimalfase til aldersfase, med lite sjiktning og begrenset aldersfordeling. Typisk er høye, rettstammede furuer opp til 30 cm. Furu med brysthøydediametre opp til 40 cm finnes, og opp til 50 cm i de mest produktive områdene. Enkelte av de mest produktive furuområdene er ryddet for gran og bjørk i nyere tid. Svært få gamle trær finnes, noe som trolig skyldes tidligere hogstpåvirkning. Det ble funnet en gammel furustubbe med brannspor, noe som tyder på at deler av området har vært utsatt for skogbrann. Det er forholdsvis lite død ved i furuskogen, kun enkelte gadd og noe ferske vindfall. Det er rikelig med morkne stubber overvokst av mose. Bjørk av små til middels dimensjoner (opp til ca. 20 cm i brysthøydediameter) finnes spredt i furuskogen. Mindre grantrær inngår også i barblandingsskog. Innslag av yngre furuskog (h.kl. 3-4) finnes, f.eks. nordøst for Vålåstjern. I enkelte partier er beitepåvirkningen av elg tydelig, med en del småtrær med avklippet topp. Furuforyngelsen ser imidlertid ut til å være god, med partier med tett ungskog (h.kl. 2-3). Granskog forekommer i små bestand i hogstklasse 3-4. Granskog av hogstklasse 5 ble kun funnet i et mindre bestand i nordre del av området, nær Tittjern. Her ver det endel ferske til middels gamle vindfall. Kontinuiteten i skogstruktur og død ved er liten for området. Kjerneområder I det følgende listes informasjon om de avgrensede kjernelokalitetene i området Midtfjellmosen utvidelse. Nummereringen referer til inntegninger vist på kartet. 1 Midtfjellmosen våtmarksreservat Naturtype: Intakt lavlandsmyr i innlandet - Velutviklet høgmyr BMVERDI: B Areal: 930daa Hoh: moh Kjerneområde 1 utgjøres av eksisterende våtmarksreservat. Området er beskrevet i rapporter fra Fylkesmannen i Oslo og Akershus (1978 og 1987). Artsmangfold Området er fattig og lite til middels produktivt. Ingen rike vegetasjonstyper er registrert. Det forventes ingen krevende arter knyttet til rike vegetasjonstyper eller gammel skogtilstand. Sørøst for Oppsjøen, like vest for utvidelsesforslaget, er finnmarkspors påvist (Artsdatabanken og GBIF Norge 2008). Gubbeskjegg ble påvist på gran i h.kl. 4. Arten er påvist i aurskog Høland kun en gan i etter Områdets betydning for fugl er allerede dokumentert (Hardeng 1979, Dale et al 2001). Alle fuglearter som typisk er knyttet til myrer i Sørøst-Norge er observert. Av hekkende rødlistede fuglearter er følgende påvist: Vipe (NT) og storspove (NT). Asbjørn Moen (1970) oppgir også at storlom (VU) og trane hekker i området. Sørlig heilo (Pluvialis apricaria apricaria) er kjent som hekkefugl i reservatet. Denne sørlige rasen er ikke rødlistet, men sjelden i Norge, og kun kjent fra lyngheiene på Jæren og skogsmyrer i Østfold og østligede deler av Akershus. Av andre kjente hekkefugler kan nevnes: Stokkand, krikkand, kvinand, grønnstilk, rødstilk, skogsnipe, strandsnipe, enkeltbekkasin, fiskemåke, orrfugl, heipiplerke, trepiplerke, såerle, gulerle, duetrost og sivspurv. Fugler som har blitt observert i hekketiden

3 NINA Rapport 354 er: Smålom, gråhegre, trane, hettemåke (NT), og gråmåke. Storfugl (tiur) og toppmeis ble observert under feltregistrering 3/ Geir Hardeng undersøkte Midtfjellmosen etter den såkalte kartmetoden i : 5 ganger i 76, 8 ganger i 77. Følgende stasjonære myr- og vannfugl ble registrert begge sesonger: Buskskvett, enkeltbekkasin, fiskemåke, gjøk (på grunn av heipiplerke på myra, gulerle og trepiplerke i myrkant), grønnstilk, gulerle (såerle), heipiplerke, krikkand, kvinand, linerle, orrfugl, rødstilk, sivspurv, skogsnipe, smålom, stokkand, storspove, strandsnipe, vipe. Trane er sett på næringssøk, og heilo er sett flere ganger, men ikke hekkende. Hekketetthet ca 50 par/kv.km. Myra er blant de mest artsrike kval./kvant. i lavlandet SØ-Norge, dvs. lavere enn 400 m.o.h. pga. myr, flytetorv, tjern. Tabell: Artsfunn i Midtfjellmosen utvidelse. Kolonnen Totalt antall av art summerer opp antall funn innenfor området. 0 betyr at artsfunnet ikke er tallfestet, men begreper som mye, en del, sparsomt, spredt o.l. er brukt. Det store tallet i kolonnen Funnet i kjerneområde henviser til hvilke kjerneområder arten er funnet. Det lille tallet angir hvor mange funn som er gjort i hvert kjerneområde. 0 betyr tekstlig kvantifisering. Små tall uten kjerneområdenummer angir funn utenfor kjerneområder. Gruppe Vitenskapelig navn Norsk navn Rødlistestatus Totalt antall av art Funnet i kjerneområde (nr) Busk- og bladlav Alectoria sarmentosa Gubbeskjegg NT 1 1 Sopp vedboende Trichaptum fuscoviolaceum Tannet fiolkjuke 2 2 Avgrensing og arrondering I sørøst følger avgrensningen Butjernbekken sør til Settebrua. Derfra følger grensen veien nordøst til Vesle Garsjøen, videre vestsiden av dennes bredde, et stykke nord langs bekkeløpet fra Vesle Garsjøen, for så å følge nedre deler av vestsiden av Kogngsberghøgda til Steistjern. Derfra runder grensen rundt det eksisterende våtmarksreservatet, over noen mindre koler øst og nord for reservatet, nord for Store Neverskotjern. derfra går grensen sør langs vestsiden av Langtjern, over Tjernhaugmosen, og sør til Butjernbekken. Avgrensningen omfatter et større myrkompleks, og inkluderer myrkant med overgang mot fastmark med skogvegetasjon, særlig i nord, øst og sør. I vest skjærer den foreslåtte grensen i større grad over myrflater. I forhold til den eksisterende avgrensningen av Midtfjellmosen våtmarksreservat, kan en utvidelse virke mer helhetlig, og vil fange opp et større myrlandskap. Andre inngrep Det ble påvist grøfter i noen myrer. Disse ser ut til å være i ferd med å gro igjen. Moen (1970) skriver om omfattende grøfting i området. Et oversiktsbilde fra ca. 1970, samt fra 2005 viser lite grøfting innenfor dagens reservatforslag. Vurdering og verdisetting Ut fra naturverdier knyttet til skogen alene, vurderes Midtfjellmosen utvidelsesforslag å ha svært begrensede verdier, maksimalt lokalt verdifullt. Skogstrukturen med ensjiktet fattig furuskog med lav kontinuitet i skogtilstand og død ved, samt innslag av bestand i yngre hogstklasser, tilsier få naturkvaliteter knyttet til skogen. Det som trekker opp, er verdier knyttet til de store myrområdene. Myrenes verdi for fugl er tidligere godt dokumentert, med hekking av noen rødlistearter, samt andre våtmarksspesialister. Det har ikke vært undersøkt i denne sammenheng om våtmarksarealene innenfor eksisterende reservat er av vesentlig høyere verdi enn arealene rundt. Det er imidlertid grunn til å tro at fuglearter som hekker innenfor reservatet også utnytter våtmarksområder utenfor reservatet. En utvidelse av Midtfjellmosen våtmarksreservat vil derfor sikre større leveområde for flere fuglearter knyttet til våtmark. Dersom åser og rygger med skog i kanten av myrene inkluderes, vurderes dette som en langt bedre arrondering enn det eksisterende reservat. Dette vil sikre at et helt landskapsbilde av sammenhengende myrområder sikres. Et av Korsmos argumenter for et større Oppsjøen (Midtfjellmosen) skogreservat var at det var et av de få områdene i sørboreal vegetasjonsregion med forholdsvis liten påvirkning av nyere hogstinngrep (Korsmo og Svalastog 1993). Dette gjeder fortsatt. Som eventuelt positivt argument for vern av Midtfjellmosen måtte være at det er vernet svært lite skog i denne naturgeografiske regionen (jf reg. 28b, Nordiska ministerrådet 1984), som inkluderer denne flate, østlige delen av sørboreal svakt oseanisk seksjon. Et eventuelt utvidet Midtfjellmosen naturreservat vil således ha en viss verdi som representativt verneområde for denne skogsregionen. Utvidelsesforslaget fyller ikke noen av de mangler ved dagens skogvern som er knyttet til sjeldne, truete eller andre spesielle skogtyper, men vil falle innenfor målet om å sikre et representativt utvalg av norsk skognatur (Framstad et al. 2002, 2003). Området er viktig for våtmarksfugl. Dette bør tas i betraktning når områdets verneverdi skal vurderes. Sett i sammenheng med eksisterende reservat, og våtmarksområdets betydning for fugl, vurderes Midtfjellmosen utvidelsesforslag som lokalt til regionalt verdifult *(**)

4 NINA Rapport Kjerneområde 1 Midtfjellmosen våtmarksreservat Totalt for Midtfjellmosen utvidelse Tabell: Kriterier og verdisetting for kjerneområder og totalt for Midtfjellmosen utvidelse. Ingen stjerner (0) betyr at verdien for kriteriet er fraværende/ ubetydelig. Strek (-) betyr ikke relevant. Se ellers kriterier for for verdisetting i metodekapittelet. Urørthet Dødved mengde Dødved kont. Gamle bartrær Gamle løvtrær Arter Gamle edelløvtrær Treslagsfordeling Variasjon Rikhet Størrelse Arrondering - ** * * * 0 * * 0 * * ** * Samlet verdi Referanser Artsdatabanken & GBIF Norge Artskart. Dale, S., Andersen, G. S., Eie, K., Bergan, M. og Stensland P Guide til fuglelivet i Oslo og Akershus. Norsk Ornitologisk Forening, avdeling Oslo og Akershus. Direktoratet for naturforvaltning - Naturbase 2008: Framstad, E., Økland, B., Bendiksen, E., Bakkestuen, V., Blom, H. & Branderud, T. E Liste over prioriterte mangler ved skogvernet. - NINA oppdragsmelding pp. Framstad, E., Økland, B., Bendiksen, E., Bakkestuen, V., Blom, H. og Brandrud, T.E., Evaluering av skogvernet i Norge. Fagrapport 54, NINA. 146 s. Fylkesmannen i Oslo og Akershus Utkast til verneplan for myrer i Oslo og Akershus fylker. 80 s. Fylkesmannen i Oslo og Akershus Utkast til verneplan for våtmarker i Oslo og Akershus fylker. 123 s. Hardeng, G Inventeringer på en del myrer i Akershus (S.Ø.), Hedmark (S.Ø.) og Østfold (N.Ø.) 9.-17/ Landsplanen (Zool), miljøverndept. Arbeidsrapport 58 s. x vedlegg. Hardeng, G Fuglefaunaen på myrer i S.Ø. Norge. Faunaens sammensetning, habitatpreferanser og zoogeografi. Hovedoppgave i zool., Zool. inst. Universitetet i Oslo. Inventering av verneverdig barskog i Akershus og Oslo. - NINA Oppdragsmelding 227: Langdalen, E. Kilander, C. E., Naturvern-Kulturvern. Friluftsliv i Oslo og Akershus. rapport om miljøvernregistrering Norges Landbrukshøgsskole, Inst. for jordskifte og Eiendomsutforming. ÅS-NLH Moen A Myrundersøkelser i Østfold, Akershus, Oslo og Hedmark. Rapport i forbindelse med Naturvernårets landsplan for myrreservater og IBP-CT-Telmas myrundersøkelser i Norge. Universitetet i Trondheim, Det Kgl. Norske Videnskabers Selskap, Museet, Trondheim. Rapport 89s. Moen, A. Kofoed, J.E Registrering av verneverdige myrer i Akershus. Rapport til Miljøverndepartementet. Universitetet i Trondheim. det kgl. Norske videnskabers selskab. Museet. Botanisk avdeling Naturtyper AS Naturtyper i Aurskog-Høland. Olsen, O Hekkende våtmarksfugl i Oslo og Akershus og undersøkelser i våtmarker Rapport s. Olsen, O Hekkende våtmarksfugl i Oslo og Akershus. Toppdykker n 5:5-43. Sigmond, E.M.O., Gustavson, M. & Roberts, D Berggrunnskart over Norge M 1: 1 million. Norges Geologiske Undersøkelse. Sørensen, O.J Viltregistreringer i Akershus. inst. for Naturforvaltning, Norges landbrukshøgskole

5 NINA Rapport 354 Midtfjellmosen utvidelse (Aurskog-Høland, Akershus). Bjørnemyrhøgda Igletjenna 273 Areal 5.150daa, verdi * Piltjenna 257 Langmyrtjennet d Lomtjenn Neverskotjennet tlitjennet en Oppsjøen Anderstjenn Langtjenn 279 Badstutjenna Tvillingtjenna Midtfjell- måsan 277 Tittjenn Putten Steinstjenn 284 Langtjenn Vintertjenn Larstjenn Tangtjenn 323 Tangåsen Kon Orre 48 Sauetjenn Sterkerud 364 Stygglia 271 vesle Garsjøen 47 Bekksætra Garsjøen 268 Settetjenn 334 Nybyggerud 3 store Korpåsen 278 Garsjøen Naturfaglige registreringer i forbindelse med vern av skog under ordningen "frivillig vern" 2007 ± Verneverdig område Tidligere registreringer Målestokk 1: Kartgrunnlag N50 Ekvidistanse 20m Produsert Alternativ grense Omr. for vurdering (DN/FM 2007) Rutenett 1km Kjøltjenn Kjerneområder Eksisterende verneområder WGS84, sonebelte 32Vesletjenn 333 Brattfoss mN mE mE

6 NINA Rapport Bilder fra området Midtfjellmosen utvidelse Typisk ensjiktet furuskog med liten aldersspredning, med lite innslag av død ved. Småvokst gran kommer opp under furua. Foto: Øystein Røsok Typisk fattigmyr med furumyrskog Foto: Øystein Røsok Kanten av Vålåstjern Foto: Øystein Røsok Granskog på middels til god bonitet, og med en del vindfall sørvest for Tittjern Foto: Øystein Røsok