HØRING AV NY UTLENDINGSFORSKRIFT

Transkript

1 Arbeids- og inkluderingsdepartementet Innvandringsavdelingen Postboks 8019 Dep 0030 OSLO Deres ref: : /KEAB Vår ref: 08/ /MAVA Oslo, HØRING AV NY UTLENDINGSFORSKRIFT Det vises til Arbeids- og inkluderingsdepartementets høringsbrev av 16.februar I det følgende presenteres Utlendingsdirektoratets kommentarer til forslaget til ny utlendingsforskrift, kapittel 1-3, 5, Utlendingsdirektoratet (UDI) har ingen kommentarer til bestemmelsene i kapittel 5 og 15. Vi gjør ellers oppmerksom på at de bestemmelser som ikke er omtalt har vi ingen kommentarer til. MERKNADER TIL KAPITTEL 1, LOVENS OG FORSKRIFTENS VIRKEOMRÅDE MV TIL PUNKT 1.2 UNNTAK FRA KRAV OM OPPHOLDSTILLATELSE 1-1 Unntak fra kravet om oppholdstillatelse for arbeidsforhold 1-1 første ledd Det fremgår av bestemmelsens første ledd at unntaksreglene skal gjelde for arbeidsforhold av inntil tre måneders varighet. Dette er en videreføring av gjeldende ordlyd. Det har vært fast forvaltningspraksis at hyppigheten av oppholdet begrenses gjennom utlendingsforskriften om opphold på Schengenterritoriet. Dette innebærer at utlendingen kan oppholde seg i medhold av unntaksreglene i inntil seks måneder i løpet av en tolvmåneders periode (inntil 90 dager i løpet av en seks måneders periode). UDI har vurdert om adgangen til unntaksreglene skal begrenses på annen måte, for eksempel ved å sette som vilkår at tremåneders varighet skal gjelde pr. kalenderår. En slik løsning anses hensiktsmessig i forhold til de persongruppene som departementet foreslår inntatt i unntaksreglene (forkynnere, ansatte i internasjonale selskap), men ville være uheldig og innebære en praksisendring for andre persongrupper (for eksempel forskere, forelesere, handels- og forretningsreisende, turistguider). Direktoratet mener derfor at gjeldende praksis bør beholdes, men at begrensninger innarbeides for de gruppene der en ser en risiko for omgåelser av regelverket, se forslag til endring nedenfor. Det presiseres at vårt forslag vil innebære ulike regler for forskere/forelesere og forkynnere når det gjelder hyppigheten av oppholdet. Utlendingsdirektoratet Hausmannsgate 21 Postboks 8108 Dep Oslo Telefon Telefaks E-post udi@udi.no Bankkontonr Organisasjonsnr

2 1-1 annet ledd UDI stiller seg bak departementets vurdering av at det fastslås at de religiøse handlingene som skal utføres under opphold i riket, faller inn under begrepet arbeid. Samtidig ser vi flere muligheter for omgåelse av regelverket når forkynnere omfattes av unntaksreglene. Først og fremst viser det seg i praksis at de handlingene som skal utføres av i trossamfunn i Norge er svært forskjellige. Det vil ofte gjøre det vanskelig å betegne utlendingen som forkynner og dermed hvorvidt unntaksbestemmelsen kan få anvendelse, noe som vanskeliggjøre utenriksstasjonenes arbeid i behandlingen av visumsøknader. Det gjelder videre et skjerpet kompetansekrav for religiøse ledere/lærere, herunder imamer, jf. forslag til ny utlendingsforskrift 6-1 annet ledd. Etter UDIs oppfatning er det en reell risiko for at dette skjerpede kompetansekravet omgås, og dermed omgås også kravet til lønns- og arbeidsvilkår i utlendingsloven Vi er kjent med at flere trossamfunn i praksis dekker et vedvarende arbeidskraftbehov ved å rullere inn og ut personer hver tredje måned, slik at en reell heltidsstilling erstattes av to eller flere personer. For å søke å unngå omgåelsene anbefaler direktoratet at det lages et eget ledd som omhandler forkynnere, hvor det innarbeides et vilkår om at unntaksreglene for forkynnere kun gjelder for tre måneder i løpet av et kalenderår. En slik løsning vil imidlertid ikke hindre at trossamfunn rullerer inn og ut flere forskjellige forkynnere for en tremåneders periode om gangen. Skal en slik rullering forhindres må en se på muligheten for å begrense antall forkynnere et trossamfunn kan benytte pr kalenderår. Det bør videre stilles krav om at behovet for arbeidskraften ikke strekker seg utover tre måneder, slik det er gjort for personer med teknisk kompetanse, jf. første ledd bokstav b. En slik begrensning anses som hensiktsmessig for å hindre omgåelser av regelverket, men den kan være vanskelig for utenriksstasjonene å håndheve. Dette vil særlig gjelde hvis søkere henvender seg til ulike utenriksstasjoner i forbindelse med søknad om visum, da utenriksstasjonene per i dag ikke har oversikt over eventuelle opphold av andre personer hos samme arbeidsgiver. Forslag til nytt ledd: Det gjelder videre unntak fra kravet om tillatelse for arbeidsforhold av inntil tre måneders varighet per kalenderår for forkynnere. Det er et krav at behovet for denne arbeidskraften ikke strekker seg utover tre måneder. 1-1 tredje ledd UDI vil peke på at det ikke er satt noen begrensinger i 1-1 for hvor ofte en kan falle inn under denne bestemmelsen, og mener at dette gir en reell risiko for misbruk. Vi mener at denne risikoen vil reduseres hvis bestemmelsen endres til at inntil tre måneders varighet kun gjelder per kalenderår, da denne endringen begrenser hvor ofte en kan omfattes av denne bestemmelsen. UDI mener at en slik begrensing er hensiktsmessig. Forslag til ny ordlyd: Side 2 av 65

3 Utlendinger som er ansatt i et internasjonalt selskap, er unntatt fra kravet om tillatelse når de skal gjennomgå bedriftsintern opplæring i en periode av til sammen inntil tre måneders varighet per kalenderår. Alternativt foreslås det at det ikke skal kunne gis tillatelse for en ny periode og at dette kommer klart frem i bestemmelsen. Det vises her til UDIs høringssvar til forslag til ny utlendingsforskrift kapittel 6, hvor oppholdstillatelsenes varighet omtales. 1-1 syvende ledd I forhold til forslaget om videreføring av meldeplikt for enkelte grupper, vil direktoratet påpeke at det i dag ikke finnes noen skriftlige retningslinjer på hvordan meldeplikten skal praktiseres, og at politidistriktene synes å håndtere regelverket på ulik måte. Det anses derfor som hensiktsmessig at direktoratet gis adgang til å lage retningslinjer. Forslag til nytt syvende ledd siste punktum: Utlendingsdirektoratet kan gi nærmere retningslinjer for gjennomføringen av meldeplikten. 1-2 Unntak fra kravet om oppholdstillatelse for arbeidssøkere som ikke trenger visum UDI mener bestemmelsen er problematisk i forhold til Schengenkonvensjonen. Vi viser til at en praksis hvor utlendinger, jf. definisjonen i Schengenkonvensjonens artikkel 1, som ikke er underlagt visumplikt og oppholder seg sammenhengende i Norge utover tre måneder uten oppholdstillatelse, ikke vil være i overensstemmelse med Schengenkonvensjonens artikkel 20 jf. artikkel 18. UDI anbefaler departementet å endre bestemmelsen, slik at den er i overensstemmelse med Schengenkonvensjonen, enten ved at varigheten av oppholdet i riket endres fra seks måneder til tre måneder eller ved at det gis en egen oppholdstillatelse for denne gruppen, se forslag nedenfor. Da det kun skal være en meldeplikt for denne gruppen, legges det i realiteten opp til at utlendingsmyndighetene ikke foretar kontroll av utlendingens kompetanse. Dette vil åpne for at en hver visumfri person kan ta opphold under henvisning til denne bestemmelsen. Det anses hensiktsmessig at det fremkommer av forskriften, at denne typen opphold i riket ikke gir adgang til å ta arbeid. Direktoratet er for øvrig usikker på hvilket underholdskrav som skal gjelde for persongruppen i denne bestemmelsen og mener at dette bør presiseres. Forslag til ny ordlyd: 1-2 Oppholdstillatelse for arbeidssøkere som ikke trenger visum Utlendinger som er fagutdannet eller har spesielle kvalifikasjoner som nevnt i 6-1 første ledd, som ikke trenger visum og som søker arbeid i Norge som faglært, jf. 6-1, kan gis oppholdstillatelse i inntil seks måneder. De har meldeplikt til politiet i oppholdsdistriktet etter tre måneder. De skal legitimere seg og gi informasjon om at de er arbeidssøkere i riket. Side 3 av 65

4 Oppholdstillatelse etter denne bestemmelsen gir ikke adgang til å ta arbeid. Det er et vilkår at underhold er sikret. Nærmere retningslinjer kan gis av Utlendingsdirektoratet. Det forusettes at utenriksstasjonene gis myndighet til å behandle disse søknadene jf. forslag til ny utlendingsforskrift TIL PUNKT 1.3 SÆRREGLER FOR DIPLOMATER 1-4 Arbeid og opphold for diplomater m.v. og utlendinger som er i privat tjeneste hos dem UDI mener det ikke kommer klart nok frem av overskriften at dette er en unntaksbestemmelse fra hovedregelen i utlendingsloven om krav til oppholdstillatelse. UDI foreslår at overskriften endres til Unntak fra kravet om oppholdstillatelse for diplomater m.v. og utlendinger som er i privat tjeneste hos dem. 1-4 første ledd UDI er enig i det nye vilkåret i tredje punktum om at utlending tilknyttet diplomatiske eller lønnede konsulære stasjoner, må være utsendt til stillingen av senderstatens myndighet i henhold til beordring eller tidsbegrenset tjenesteavtale. Direktoratet mener vilkåret er egnet til å presisere formålet med unntaksbestemmelsen, og å bidra til at utlendinger som omfattes av unntaket ikke tar opphold i riket utover varigheten av tilsettingsforholdet. 1-4 annet ledd Direktoratet mener at personkretsen bør begrenses til "nødvendig hjelpepersonale". Begrunnelsen er den samme som for nødvendighetskriteriet i forskriftsforslaget 1-1 fjerde ledd; innvandringspolitiske hensyn og å sikre at søkerens hensikt med oppholdet i Norge er i samsvar med formålet med tillatelsen. Det nye vilkåret i første ledd tredje punktum vil få anvendelse for alt ambassade- og konsulatpersonell som skal utføre arbeid innenfor ambassadens og konsulatets fagområde. I følge ordlyden i tredje ledd vil vilkåret også omfatte utlending som er hjelpepersonale ved ambassaden eller konsulatet og utlendinger som er i privat tjeneste hos utlendinger som nevnt i bestemmelsens første ledd, se annet ledd. UDI mener det siste er uhensiktsmessig siden vilkåret da også vil omfatte personale som ikke er tjenestemenn. For å skape klarhet i ovennevnte forhold foreslår UDI at ordlyden i annet ledd endres til (vårt forslag i kursiv): Bestemmelsene i første ledd, unntatt tredje punktum, gjelder også for utlending som er nødvendig hjelpepersonale ved diplomatisk eller konsulær stasjon eller i privat tjeneste hos utlending som nevnt i første ledd. 1-5 Opphold for ektefelle eller samboer og barn av utlending som nevnt i 1-4 Side 4 av 65

5 UDI støtter i all hovedsak ordlyden i forslaget. Direktoratet har likevel enkelte merknader og forslag til endringer. 1-5 annet ledd I høringsbrevet står det at bestemmelsene om arbeidstillatelse i gjeldende forskrift 160 annet ledd for familiemedlemmer som nevnt i 1-5 første ledd, er noe omformulert i forslaget 1-5 annet ledd. UDI ser at en rekke vilkår for slik tillatelse som fremgår av gjeldende forskrift 160 annet ledd nr. 1, ikke er tatt med i forslaget. Vilkår som ikke lenger fremgår av ny utlendingsforskrift 1-5 eller andre paragrafer i forskriften, er: krav om konkret arbeidstilbud fra arbeidsgiver krav til lønns- og arbeidsvilkår krav til alder Departementet har ikke begrunnet endringene i høringsbrevet. UDI er imidlertid enig i at vilkårene kan utgå. Gjeldende forskrift 160 annet ledd nr. 1 første punktum viser til vilkårene knyttet til utenrikspolitiske, sikkerhetsmessige eller innvandringspolitiske hensyn. Dette er strøket i forslaget. UDI er enig i dette, siden en henvisning vil være overflødig ved siden av den alminnelige bestemmelsen i utlendingsloven og ny utlendingsforskrift For øvrig mener UDI at det fortsatt bør stå i utlendingsforskriften at politiet kan fatte vedtak der det ikke er tvil om at vilkårene er oppfylt. Dette er viktig av hensyn til fleksibilitet i oppgavefordelingen. 1-5 tredje ledd I siste setning står det at Tillatelsen er begrenset. Disse ordene har ikke en materiell betydning i seg selv, ved siden av de øvrige vilkårene for arbeidstillatelse i første, annet og tredje ledd. UDI foreslår derfor at siste setning endres til: Tillatelsen danner ikke grunnlag for permanent oppholdstillatelse. TIL PUNKT 1.4 LOVENS OG FORSKRIFTENS STEDLIGE VIRKEOMRÅDE 1-10 Flyttbare innretninger 1-10 tredje ledd UDI foreslår at annet punktum om visumpliktig utlending, flyttes til 1-13 om inn- og utreise. På den måten vil visumbestemmelsene også gjelde for tekniske eksperter som kommer fra fast innretning, se forskriftsforslaget Faste innretninger 1-11 første ledd UDI foreslår at første ledd første punktum blir utvidet til (vårt forslag i kursiv): må ha oppholdstillatelse, jf utlendingsloven første ledd. Side 5 av 65

6 1-11 tredje ledd UDI forslår at tredje ledd utvides med (vårt forslag i kursiv): og et bestemt arbeidssted. Tillatelsen danner ikke grunnlag for permanent oppholdstillatelse fjerde ledd Setningen kan med fordel deles opp i to, med punktum mellom passer og og. Av hensyn til fleksibilitet i oppgaveløsingen foreslår UDI at fjerde ledd utvides (vårt forslag er i kursiv): Bestemmelsene i kapittel 10 gjelder så langt de passer. Søknaden innleveres til til det politidistrikt som har det politimessige ansvaret for vedkommende område av kontinentalsokkelen eller til et servicesenter for utenlandske arbeidstakere femte ledd Bestemmelsen viser til ny utlendingsforskrift 1-1 første ledd bokstav d, som gjelder profesjonelle idrettsutøvere og medfølgende støtteapparat. Riktig henvisning skal være 1-1 første ledd bokstav b, om personer med teknisk kompetanse etc. For øvrig foreslår UDI at ordlyden forenkles, til: Melding skal gis om utlending som er unntatt fra krav om oppholdstillatelse etter 1-1 første ledd bokstav b, til det politidistrikt som har det politimessige ansvar for vedkommende område av kontinentalsokkelen, jf 1-1 sjuende ledd Inn- og utreise UDI forslår at bestemmelsen utvides med nytt annet punktum (vårt forslag i kursiv): og norsk landterritorium. For visumpliktig utlending gjelder bestemmelsene i lovens 9-13 ved reise til norsk landterritorium. TIL PUNKT 1.7 SÆRREGLER AV HENSYN TIL GRUNNLEGGENDE NASJONALE INTERESSER 1-17 Særregler av hensyn til grunnleggende nasjonale interesser UDI viser til departementets brev av 7. mai 2008 om ny utlendingsforskrift (deres referanse /KEAB). Departementet foreslår å ikke videreføre gjeldende utlendingsforskrift 148 og 149 (særregler om hensynet til rikets sikkerhet). Direktoratet har gitt sin tilslutning til departementets synspunkt om at det ikke er utlendingsloven og - forskriften som skal regulere slike forhold, se vårt brev av 9. juni Det fremgår ikke av høringsbrevet hvorfor departementet likevel ønsker å videreføre særreglene tredje ledd: Side 6 av 65

7 Betegnelsen bosettingstillatelsen er byttet ut med permanent oppholdstillatelse i ny utlendingslov. Dersom departementet har ment at særreglene skal videreføres, må bosettingstillatelsen endres til permanent oppholdstillatelse eller den permanente oppholdstillatelsen Schengensamarbeidet I bestemmelsens bokstav c) defineres Schengensamarbeidet som samarbeid mellom Norge, Island, Sveits og EU. UDI bemerker at ikke alle EU-land inngår i Schengenterritoriet og at en slik definisjon kan føre til misforståelser. Videre er ytre Schengengrensen blant annet satt til sjøgrenser, det vil si 12 sjømil fra grunnlinjen. Dette følger blant annet av grenseforordningen artikkel 2 nummer 2 og samsvarer med Forskrift om kontroll i den tilstøtende sone utenfor sjøterritoriet 1, gitt med hjemmel i Lov om Norges territorialfarvann og tilstøtende sone. En konsekvens av forannevnte bestemmelser er at den norske del av kontinentalsokkelen som ligger utenfor territorialgrensen/sjøgrensen, ligger utenfor ytre Schengengrensen. Direktoratet vil gjøre oppmerksom på at innretningene på kontinentalsokkelen således omfattes av utlendingsloven, men ikke av Schengenregelverket. For øvrig mener UDI at det har informasjonsverdi om dette fremgår av MERKNADER TIL KAPITTEL 2, KRAV TIL REISEDOKUMENTER FOR INNREISE I NORGE TIL PUNKT 2.2 FORSLAG TIL NYE BESTEMMELSER 2-1 Unntak fra krav om reisedokument UDI mener det bør gjøres følgende tilføyelse i bestemmelsen: Nordiske borgere uten reisedokument må likevel kunne dokumentere at de er statsborgere av et nordisk land. 2-3 Reisedokumenters gyldighet for innreise i Norge UDI mener reisedokumentets gyldighetstid bør presiseres. Vi vil derfor foreslå følgende tilføyelse i bestemmelsen: Reisedokumentet må for øvrig være gyldig i tre måneder etter visumets utløpstid, med mindre visumetiketten er markert med unntak gitt av Utlendingsdirektoratet. For visumfrie borgere må reisedokumentet være gyldig i seks måneder etter innreise i Schengenterritoriet. 2-4 Vilkår for å godta pass som reisedokument UDI er enig i formuleringen i bestemmelsen, men vil påpeke at bestemmelsen innebærer at Norge med virkning fra dato for forskriftens ikrafttredelse må trekke tilbake tidligere godkjennelser av pass (Table of Travel Documents) innenfor Schengensamarbeidet. Side 7 av 65

8 2-6 Familiepass og 2-7 Kollektivpass All utvikling innen Schengensamarbeidet tyder på at en person ett visum ett reisedokument vil bli hovedregelen i fremtiden. Dette må ses i sammenheng med innføringen av biometri, VIS og det nye entry/exit-systemet. På denne bakgrunn mener vi i utgangspunktet at det i bestemmelsene bør presiseres at familiepass og kollektivpass ikke godkjennes for visumpliktige borgere. Dermed kan bestemmelsen om utstedelse av visum for utlendinger med familie- og kollektivpass inntatt i forslaget til ny forskrift 3-15 fjerde ledd også strykes. Dersom departementet ikke ønsker å begrense hvilke kollektiv- og familiepass som godkjennes, ber direktoratet om at det gis retningslinjer for hvorledes utstedelse av visum etter 3-15 fjerde ledd skal gjøres. Dette gjelder både for hvordan viseringen skal foregå, og for hvordan påføring av inn- og utreisestempel skal skje. Det er viktig å sikre ordningen med familie- og kollektivpass mot den mulighet for misbruk som oppstår ved at de enkelte personer ikke har eget reisedokument der visumetiketten kan festes, jf særlig dokumentasjonskravet i 2-7 tredje ledd. 2-8 Reisedokumenter for sjømenn UDI mener at det bør presiseres at bestemmelsen gjelder visumfrie sjømenn. Visumpliktige borgere må medbringe pass med nødvendig visum eller pass som viseres på grensen. En slik presisering kan for eksempel gjøres i bestemmelsens overskrift. Bestemmelsen i 2-8 omhandler identitetsdokumenter for sjømenn. Sjøfartsbok er den norske utgaven av sjømanns identitetskort som tilfredsstiller kravene i ILO-konvensjon nr. 108, jf forskrift om kontroll av maritim tjeneste 8 og Sjøfartsdirektoratets rundskriv Begrepet sjøfartsbok er etter direktoratets oppfatning imidlertid ikke intuitivt forståelig, og kan derfor med fordel bringes inn under sjømanns identitetskort. Forslaget til nytt annet ledd ivaretar muligheten for å godkjenne sjømannspass fra land som ikke har tiltrådt ILO-konvensjon nr IMO-konvensjon 9. april 1965 om lettelser i internasjonal sjøtransport (FAL-konvensjonen) punkt 3.10 begrenser hvilke opplysninger en havnestat kan/bør kreve i et identitetskort for sjømenn. Forslaget til ny 2-8 annet ledd, jf 2-4 annet og tredje ledd er innenfor disse begrensningene. FAL-konvensjonen angir imidlertid ingen standard for utstedelse av identitetskort, og høringstekstens tredje ledd, som viderefører dagens forskriftstekst, foreslås derfor strøket. Videre mener direktoratet at et identitetsdokument som ikke har tekst på språk som nevnt i 2-4 tredje ledd, ikke bør godtas selv med autorisert oversettelse. Dette vil styrke kontrollen av identiteten til sjømenn som ankommer riket. Når betegnelsen sjømanns identitetskort brukes i alle ledd, vil formålene etter første ledd ikke lenger være nødvendige i de påfølgende ledd. Henvisningen i 3-1 annet ledd bokstav h til 2-8 fjerde ledd må således endres til å vise til 2-8 annet ledd. For å sikre en oversiktlig og brukervennlig bestemmelse foreslår direktoratet at ordlyden i bestemmelsen endres noe. Side 8 av 65

9 Forslag til ny 2-8: 2-8 Reisedokumenter for visumfrie sjømenn Sjømanns identitetskort, herunder norsk sjøfartsbok, kan gjelde som reisedokument for sjømann som kommer til riket: a) for å tiltre stilling på skip som ligger i havn eller som er i ferd med å ankomme en havn på Schengenterritoriet. Sjømannen må godtgjøre ansettelse på skipet og ha til hensikt å reise direkte til vedkommende havn, b) som mannskap på skip, og som etter fratreden skal returnere til hjemlandet eller reise ut av Schengenterritoriet. Det forutsettes at sjømannen kan sannsynliggjøre dette ved å forevise billett eller dokumentere tilstrekkelige midler, c) som mannskap på skip og som under landlov oppholder seg i den havn der skipet ligger, d) for å arbeide som nødvendig vakt og vedlikeholdsmannskap på skip i opplag, eller e) fordi innreise er påkrevd av andre grunner Sjømanns identitetskort skal være utstedt av kompetent myndighet i den stat innehaveren er statsborger av, gi adgang til tilbakereise til denne staten og fylle vilkårene i 2-4 annet og tredje ledd. Sjømanns identitetskort utstedt i samsvare med ILO-konvensjon nr. 108 skal fylle vilkårene i annet ledd. Opplysning om statsborgerforhold er likevel ikke nødvendig dersom innehaveren ikke er statsborger av den stat som har utstedt identitetskortet. Selv om det ikke fremgår av identitetskortet, er utstedende myndighet pliktig til å ta innehaveren tilbake i miste ett år etter utløpet av den angitte gyldighetsdato, jf ILO-konvensjon nr. 108 artikkel 5. MERKNADER TIL KAPITTEL 3, VISUM TIL PUNKT 3.1 INNLEDNING Direktoratet bemerker innledningsvis at VISA CODE-forordningen ble vedtatt i Europaparlamentet 2. april Kommisjonen godtok samme dag parlamentets endringer i teksten. VISA CODE-forordningen ser dermed ut til snarlig å bli vedtatt i EUsystemet. I den forbindelse foreslår direktoratet at forordningen implementeres i norsk rett som forskrift med hjemmelsbestemmelse i utlendingsloven. Dersom direktoratets forslag tas til følge, kan kapittel 3 i ny utlendingsforskrift reduseres betydelig i omfang. Dette vil bidra til et mer ensartet regelverk på visumfeltet og til en bedre synliggjøring av våre forpliktelser etter Schengenregelverket. Særlig for utenriksstasjonene vil dette bety en forenkling av visumarbeidet da de i stor grad kan forholde seg til ett regelverk (Schengen) fremfor to (Schengen og nasjonale bestemmelser). TIL PUNKT 3.2 VISUMPLIKT OG VISUMFRIHET 3-1 Unntak fra visumplikten Departementet fremhever i høringsbrevet punkt 3.1 hensiktsmessigheten av at man i ny lov og forskrift tydeliggjør de sentrale forpliktelser for Norge som følge av vår deltakelse i Side 9 av 65

10 Schengensamarbeidet. For å sikre dette foreslår direktoratet at forslaget til ny forskrift 3-1 omformuleres. Direktoratets forslag til ny 3-1: 3-1 Unntak fra visumplikten Unntatt fra visumplikten er: a) Utlending som omfattes av forskriftens kapittel 19 og som er borger av et land som tilhører den Europeiske unionen (EU), det Europeiske økonomiske samarbeid eller Sveits. b) Utending som er borger av et land som er unntatt visumplikt i henhold til den oppdaterte rådsforordning (EF) nr. 539/2001 (også vedlegg til denne forskrift). c) Utlending som tilhører et visumpliktig land iht. rådsforordning (EF) nr. 539/2001, men som er - innehaver av reisebevis for flyktning utstedt i samsvar med overenskomst 15. oktober 1946 eller flyktningkonvensjonen 28. juli 1951 av stat som har tiltrådt Den europeiske overenskomst 20. april 1959 om opphevelse av visumtvangen for flyktninger, når det av reisebeviset fremgår at innehaveren har gyldig oppholdstillatelse i, eller gyldig returadgang til, den stat som har utstedt det. Liste over de stater som har tiltrådt overenskomsten 20. april 1959 følger som vedlegg til denne forskrift, - innehaver av reisebevis for flyktning utstedt som nevnt under bokstav f av stat som har tiltrådt overenskomst 23. november 1957 om flyktningsjømenn. Det er en forutsetning at det fremgår at innehaveren har gyldig returadgang til utstederstaten. Innehaveren må godtgjøre å skulle tiltre stilling på skip i norsk havn eller i havn i en stat som har sluttet seg til overenskomsten om flyktningsjømenn, og som innehaveren kan reise til enten direkte eller gjennom noen av de øvrige kontraherende stater. Liste over de stater som har tiltrådt overenskomsten følger som vedlegg til denne forskrift, - innehaver av gyldig luftfartssertifikat som nevnt i 2-9 og for den bruk som der er nevnt, - innehaver av sjømanns identitetskort utstedt i samsvar med ILOkonvensjon nr. 108, jf. 2-8 fjerde ledd. Liste over stater som har tiltrådt konvensjonen følger som vedlegg til denne forskrift, - innehaver av filippinsk «Seafarer 's Identification and Record Book» eller filippinsk nasjonalitetspass, jf. skipsfartsavtale av 22. oktober 1999 mellom Filippinene og Norge. Innehaveren må forevise skriftlig bekreftelse fra rederen eller rederens representant på at innehaveren skal tiltre stilling på skip i norsk havn, - anerkjent flyktning og statsløs og andre uten statsborgerskap som er bosatt i et EU-land og som er innehaver av et reisedokument utstedt av dette landet, - visumpliktig skoleelev som er bosatt i et EU-land som har implementert rådsbeslutning 94/795/JHA, når denne reiser på klassetur i følge med lærer fra vedkommende skole. d) Utlending som tilhører et visumpliktig land iht. til rådsforordning (EF) nr. 539/2001, men som har en gyldig oppholdstillatelse utstedt av et land som Side 10 av 65

11 deltar i Schengensamarbeidet (Schengenland), og har gyldig reisedokument, jf. lovens 9 annet ledd. Med oppholdstillatelse menes her tillatelse av en hvilken som helst art som gir rett til opphold på, og retur til, utstederlandets territorium. Utlending som har midlertidig oppholdstillatelse utstedt av et Schengenland med sikte på behandling av en søknad om asyl eller opphold må i tillegg ha reisedokument utstedt av det land som har utstedt oppholdstillatelsen. e) Utlending som nevnt i forskriften 1-8 tredje ledd, jf 1-7 første, annet og tredje ledd. TIL PUNKT 3.3 SCHENGENVISUM 3-2 Visum utstedt av Schengenland for mer enn tre måneders varighet Direktoratet foreslår at bestemmelsens overskrift endres til D-visum utsted av.... Dette for å unngå forvirring mellom det norske begrepet visum og samme begrep etter Schengenregelverket som dekker både korttidsopphold (C-visum) og langtidsopphold (Dvisum eller nasjonal oppholdstillatelse). Bestemmelsen må også ses i sammenheng med Kommisjonens nye forslag om D-visum (Proposal for a Regulation of the European Parliamant and of the Council amending the Convention Implementing the Schengen Agreement and Regulation (EC) No 562/2006 as regards movement of persons with a long stay visa -VISA 77 av 2009). I følge forslaget vil alle D-visum gi rett til fri bevegelse i Schengenområdet på samme linje som dagens D+C-visum, dog uten at de formelle krav for utstedelse av C-visum må være oppfylt. Se også våre kommentarer til 3-13 (Innreisevisum). Direktoratet vil også presisere at det må skilles mellom gitt oppholdstillatelse og utstedt oppholdskort/oppholdsetikett (D-visum). Direktoratet er ikke kjent med at mange land grunnet lang saksbehandlingstid for søknader om oppholdstillatelse utsteder en form for midlertidig tillatelse under saksbehandlingen, slik departementet skriver. Imidlertid kjenner direktoratet til at flere land utsteder D-visum til utlendinger som fyller vilkårene for en tidsbegrenset oppholdstillatelse (for eksempel sesongarbeidere), og lar være å utstede en formell oppholdstillatelse. 3-3 Samlet oppholdstid på Schengenterritoriet for visumfri og visumpliktig utlending I bestemmelsens første ledd tredje punktum er det presisert at oppholdet i det Schengenland hvor utlendingen har, eller har hatt, oppholdstillatelse, ikke tas med ved beregningen av oppholdstiden. Direktoratet viser til at det har hersket usikkerhet rundt å innføre en slik bestemmelse før en klarering i EU/Schengen-systemet av hvorvidt Schengenkonvensjonen er til hinder for en slik ordning. Problemet ble nærmere beskrevet i outcome of proceedings av 7. juli 2008 (VISA /08 Limite) under pkt. 2: Interpretation of rules on short stays following long stays (Short stay after a long stay in Schengen): Side 11 av 65

12 The Chair raised the question of the situation of a visa-free third-country national who would like to travel to a Member State B after having spent a long stay (more than three months) in another Member State A. The representative of the Commission (COM) replied that it would be inconceivable that Member State B could refuse entry to its territory to that national on the basis that he/she had stayed more than three months in the territory of Member State A. CZ stated that, on the basis of COM's opinion, the third-country national concerned could be allowed to travel to another Member State during or after the period covered by the long-stay visa. Several delegations could not agree with COM's reasoning for a number of reasons: - the holder of a long-stay visa does not fulfil the requirements set out in Art. 5 of the Schengen Convention; - the period of validity of a long-term visa has to be taken into account before granting a short-stay visa; - consequently, the holder of a long-stay visa has first to leave the territory of the Member States in order for her/him to be allowed to apply for a short-stay visa. På denne bakgrunn, og under hensyntagende til det tette samarbeid mellom de nordiske land i representasjon, har direktoratet henvendt seg til danske og svenske utlendingsmyndigheter for å undersøke deres praksis. Den informasjon direktoratet har mottatt bekrefter at både DK og SE har praktisert ordningen på samme måte som Norge hittil, dvs. at tidligere opphold med D-visum eller oppholdstillatelse tas i betraktning når det søkes om C-visum. Det følger imidlertid av VISA CODE artikkel 21 nr 4 (Verification of entry conditions and risk assessment) av at: The consulate shall where applicable, verify the length of previous and intended stays in order to verify that the applicant has not exceeded the maximum duration of authorised stay in the territory of the Member States, irrespective of possible stays authorised by a national long stay visa or residence permit issued by another Member State. Dette tilsier at departementets forslag til ny utlendingsforskrift 3-3 første ledd, tredje punktum vil være i overensstemmelse med VISA CODE. Imidlertid er tilføyelsen av denne bestemmelse i VISA CODE skjedd på et sent tidspunkt i prosessen, og direktoratet er ikke kjent med at bestemmelsen har blitt diskutert mellom medlemslandene. Rekkevidden av bestemmelsen er således ikke fullt ut klarlagt. Dersom en ser artikkel 21 nr. 4 i lys av Kommisjonens nye forslag om D-visum, er direktoratet sterkt i tvil om det lar seg kombinere å likestille et D-visum med et C-visum samtidig som det skulle være mulig for den visumpliktige som avslutter et opphold med et nytt D-visum å søke om et C-visum. Vi vil foreslå at spørsmålet tas opp av departementet under et kommende møte i VISA WP. Side 12 av 65

13 Departementet har i høringen understreket at den nevnte endringen ikke vil ha betydning for utlending som har hatt oppholdstillatelse i Norge. Direktoratet gjør imidlertid oppmerksom på at lovendringen åpner for misbruk ved at det kan søkes om Schengenvisum til et av de andre Schengenlandene, et visum som vil gi oppholdsadgang på hele Schengenterritoriet. Utlendingen vil dermed kunne fortsette å oppholde seg i Norge i ytterligere tre måneder etter utløpet av oppholdstillatelsen. Direktoratet bemerker avslutningsvis at det i departementets eksempel i høringsbrevet på side 20 burde vært presisert at det skal kunne innvilges et vanlig Schengenvisum for inntil tre måneders turistbesøk i Norge. 3-4 Vilkår for Schengenvisum Bestemmelsens annet ledd regulerer i hvilke tilfeller det kan avkreves dokumentasjon for reise- og sykeforsikring ved søknad om visum. Direktoratet har i sitt rundskriv RS gitt nærmere retningslinjer mht. reise-/sykeforsikring for visumsøkere. Direktoratet forstår departementet slik at endringen som er foretatt ikke innebærer en endring i forhold til dagens praksis. 3-5 Om kravet til tilstrekkelig midler til livsopphold og tilbakereise/transitt Departementets forslag til ny utlendingsforskrift 3-5 forstås slik at den eksisterende garantiordningen i all hovedsak skal videreføres ved at det foreslås at referansepersonen i Norge skal avgi en skriftlig erklæring om at vedkommende vil bidra til å sikre visumsøkerens oppholdsutgifter. Direktoratet viser til at slik erklæring i dag er ment å være en mulighet for å oppfylle kravet om tilstrekkelige midler til reise og opphold i de tilfeller hvor søker selv ikke har tilstrekkelige midler. Det medfører riktighet at det i forbindelse med slik erklæring tidligere ikke har vært inndrevet krav der det er påløpt utgifter i forbindelse med søkers retur etter utløpt visumperiode. UDI har imidlertid i samarbeid med Politiets utlendingsenhet (PU) og Oslo politidistrikt opprettet et prosjekt som skal utarbeide et nytt garantiskjema med tilhørende rundskriv og informasjon til brukerne. Den nye ordningen vil innebære en elektronisk løsning. Bakgrunnen for prosjektet er å få en garantiordning som er mer brukervennlig, troverdig og profesjonell og som fungerer i tråd med hensikten. I forbindelse med dette prosjektet har gjeld som garantisten har pådratt seg i forbindelse med uttransportering blitt innkrevet. PU har i samarbeid med UDI og Oslo Politidistrikt videre utarbeidet rutiner for inndriving av gjeld til staten som er pådratt i forbindelse med garantistillelse etter gjeldende regelverk. PU har etter disse rutinene ansvaret for at gjelden blir innkrevet. Direktoratet har imidlertid forstått departementets forslag slik at en erklæring etter 3-5 ikke skal utgjøre tvangsgrunnlag, men at man her må følge de normale prosedyrer for tvangsmessig inndrivelse av gjeld. I betraktning av at garantistillelse etter 3-6 kun kan kreves for en snever personkrets og kun i enkelte tilfeller, mener direktoratet at det er uheldig at en erklæring etter 3-5 ikke skal utgjøre tvangsgrunnlag. Direktoratet anser Side 13 av 65

14 en erklæring som ikke danner direkte grunnlag for innkreving for å ha liten selvstendig verdi. Tvangsmessig inndrivelse av gjeld etter de normale prosedyrer er en omstendelig prosess som vil innebære økonomiske og administrative kostnader. Dette vil kunne medføre at slik inndrivelse ikke vil skje konsekvent, noe som ytterligere vil svekke troverdigheten og nytten av en erklæring fra herboende referanse. I henhold til departementets forslag skal, dersom referansepersonen i Norge ikke følger opp sine forpliktelser, en tilsvarende erklæring i senere saker ikke vektlegges. For at utlendingsmyndighetene skal kunne ha oversikt over en referansepersons tidligere erklæringer, er det en forutsetning at det opprettes et referanseregister, hvor det fremkommer i hvilke saker referansen tidligere har avgitt erklæringer og hvorvidt referansen har gjeld til staten i forbindelse med tidligere erklæringer. For øvrig har saksbehandlingssystemet NORVIS en funksjonalitet for returkontroll som kan benyttes av utenriksstasjonene dersom man stiller krav til meldeplikt. Skal informasjon fra tidligere saker gjenbrukes, er det behov for nærmere regulering av slik gjenbruk. Blant annet må det reguleres hvor langt tilbake i tid det vil være relevant å se hen til tidligere avgitte erklæringer, og på hvilken måte slik informasjon skal kunne vektlegges i en ny sak. Det vises her til direktoratets kommentarer til forslag til ny utlendingsforskrift Bankgaranti som betingelse for visum Direktoratet forstår garantiordningen slik at den er ment å styrke utlendingens returforutsetninger, og at ordningen dermed ikke knytter seg til vilkåret om tilstrekkelige midler til livsopphold etter utkastet 3-5. Garantiordningen fungerer således som et supplement til en erklæring etter utkastets 3-5, hvilket innebærer at herboende referanse i samme sak kan avkreves både erklæring etter 3-5, og bankgaranti etter 3-6. I betraktning av den vide krets av rettsanvendere som daglig vil forholde seg til bestemmelsene om erklæring og bankgaranti, anbefaler direktoratet at forholdet mellom bestemmelsene presiseres i forskriftsteksten. Etter utkastet 3-6 er det et vilkår for å kunne kreve bankgaranti at det er grunn til å tvile på om søkeren vil returnere ved visumtidens utløp, jf lovens 10 annet ledd. Direktoratet viser her til at mulighetene for å innvilge visum der returforutsetningene er svake begrenses av Schengenregelverket. Det heter i Konsulærinstruksen kapittel V: Examination of applications and decisions taken Basic criteria for examining applications at: If there is any doubt as to the authenticity of the papers and supporting documents submitted, including doubt as to the veracity of their contents, or over the reliability of statements collected during interview, the diplomatic mission or consular post shall refrain from issuing the visa. Videre følger det av tekst til VISA CODE artikkel 21 at: In the examination of an application for a uniform visa, it shall be ascertained whether the applicant fulfils the entry conditions set out in Article 5(1) (a), (c), (d) and (e) of the Schengen Borders Code and particular consideration shall be Side 14 av 65

15 given to assessing whether the applicant presents a risk of illegal immigration or a risk to the security of the Member States and whether the applicant intends to leave the territory of the Member States before the expiry of the visa applied for. Direktoratet er innforstått med den foreslåtte bankgarantiens formål, men mener at vilkåret for anvendelse må omformuleres for å være i overensstemmelse med våre forpliktelser etter Schengenregelverket. Vedrørende størrelsen på bankgarantien støtter direktoratet at denne settes lik bankgarantien i land det er naturlig å sammenlikne seg med. Direktoratet påpeker imidlertid at NOK i mange tilfeller vil innebære en rabatt sammenliknet med hva en organisert illegal innreise i Schengenområdet vil koste. Det er etter direktoratets skjønn videre hensiktsmessig å innta beløpet i bestemmelsen på en slik måte at det enkelt kan justeres i tråd med prisstigningen. Direktoratet gjør oppmerksom på at Danmark nylig har revidert sitt regelverk og praksis vedrørende krav om bankgaranti i visumsaker. Direktoratet mener departementet med fordel kan se hen til de erfaringer danske utlendingsmyndigheter har gjort med praktisering av en bankgarantiordning. I den forbindelse viser direktoratet til at departementet i sitt forslag angir Pakistan som et av landene der man skal kunne kreve bankgaranti, noe som er motsatt av dansk praksis. Etter utkastet til ny forskrift 3-6 skal det ikke kunne kreves bankgaranti dersom søkeren skal besøke sin nærmeste familie i Norge. Direktoratet påpeker at konsekvensene av at bankgaranti ikke skal kunne kreves her er at utgifter som pådras til uttransportering vil måtte dekkes av staten, eventuelt gjennom ordinær inndrivelse av en skriftlig erklæring etter forslagets 3-5. Direktoratet legger til grunn at begrepet nærmeste familie omfatter mindreårige barn, slik det fremgår av den danske definisjonen av tilsvarende begrep. Vurderingen av søkerens returforutsetninger er sentral i behandlingen av en visumsøknad. Direktoratet ber departementet vurdere hvorvidt det er ønskelig at referansen stiller bankgaranti også ved senere visumbesøk fra samme søker. Erfaring viser at en del søkeren først på andre, tredje eller fjerde besøk til Schengen bestemmer seg for ikke å returnere. Direktoratet gjør avslutningsvis oppmerksom på at dersom kun direktoratet skal ha kompetanse til å behandle visumsøknader der det kan være aktuelt å kreve bankgaranti, vil dette medføre en økning i antall saker som blir sendt direktoratet til behandling. Det vil også kunne føre til lengre saksbehandlingstid for disse sakene. 3-7 Forfall av garanti stilt etter 3-6 Etter bestemmelsens fjerde ledd er direktoratet gitt myndighet til å fastsette retningslinjer for hva som kreves av dokumentasjon for å fastslå at en person har returnert i samsvar med visumforutsetningene i tilfeller der det er stilt bankgaranti. Direktoratet vil her påpeke at Norge en del steder er representert av andre Schengenland, og at disse i varierende grad vil kunne bistå med å gjennomføre slik kontroll. Side 15 av 65

16 Direktoratet anser hjemmelen for å gi retningslinjer etter bestemmelsen til også å omfatte en nærmere redegjørelse for begrepene legges til last og sterke rimelighetsgrunner etter bestemmelsens annet og tredje ledd. 3-9 Varighet og innhold av Schengenvisum Av bestemmelsens fjerde ledd fremgår det at Schengenvisum ikke gir adgang til å ta arbeid eller drive ervervsvirksomhet i Norge. Grensen mellom visum og arbeidstillatelse oppfattes i mange tilfeller imidlertid som noe uklar. Etter gjeldende regelverk innvilges det i enkelte tilfeller visum til besøkende som skal arbeide i kortere perioderfor eksempel til besøkende som skal arbeide kortvarig på verft langs kysten, samt til produksjonsarbeidere som skal montere maskiner kjøpt i utlandet, forskere og liknende. TIL PUNKT 3.4 VISUM AV HUMANITÆRE GRUNNER MV. (NASJONALT VISUM) 3-12 Visum av humanitære grunner mv. (nasjonalt visum) Direktoratet foreslår at bestemmelsens overskrift endres til Nasjonalt visum (visum av humanitære grunner mv.). Dette for å sikre at ny utlendingsforskrift er i overensstemmelse med Schengenkonvensjonens systematikk og terminologi, jf Schengenkonvensjonen artikkel 5 nr. 2, samt for å fremheve at nasjonalt visum også kan utstedes av andre grunner enn humanitære og for å ytterligere tydeliggjøre tillatelsens territorielle begrensning. Det bør videre presiseres i bestemmelsen at nasjonalt visum ikke kan gis som flerreisevisum. TIL PUNKT 3.5 INNREISEVISUM 3-13 Innreisevisum Annet ledd: Det følger av annet ledd at når det er gitt en foreløpig bekreftelse om at en utlending som er faglært, jf 6-1 første ledd, spesialist, jf 6-2, eller en ansatt i et internasjonalt selskap som nevnt i 10-5, skal kunne begynne å arbeide i Norge før søknad om oppholdstillatelse er behandlet, skal utenriksstasjonen utstede visum som nevnt i første ledd. Direktoratet har forståelse for departementets vurdering av viktigheten av en slik ordning, men er av den oppfatning at utstedelse av visum med sikte på fremtidig oppholdstillatelse ikke er helt i tråd med Schengen-regelverket. Dette problemet er ikke vurdert tidligere, men under deltakelse i VISA WP har kommisjonen ved flere anledninger kommentert ordningen med D-visum og gjort det klart at utstedelse av et slik visum forutsetter at oppholdssaken allerede er ferdig behandlet. Dette ble senest fremført på nytt under siste møte i VISA WP 9-10.mars 2009, hvor den nye D-visum ordningen også ble presentert. Dette er også i overensstemmelse med Schengenkonvensjonen artikkel 1, som definerer en oppholdstillatelse som en tillatelse av en hvilke som helst art som er utstedt av en konvensjonspart, og som gir rett til opphold på dens territorium. Denne definisjon omfatter ikke midlertidig tillatelse til opphold på en konvensjonsparts territorium med Side 16 av 65

17 sikte på behandling av en asylsøknad eller en søknad om oppholdstillatelse. Schengenregelverket bygger dessuten på et klart skille mellom visumpliktige utlendinger og ikkevisumpliktige utlendinger, hvor innvandringsrisikoen og/eller sikkerhetsrisikoen er blant de viktigste momentene for oppføring av enkelte tredjeland på den negative listen. I henhold til våre internasjonale forpliktelser er det således ikke problemfritt å tillate visumpliktige borgere å komme til riket med et D-visum for at de skal kunne vente i riket på behandling av sin oppholdssak, eller fremme søknad om oppholdstillatelse fra riket. Direktoratet foreslår derfor at det utredes nærmere hvorvidt det finnes andre måter å avhjelpe situasjonen på for de visumpliktige borgere som på et eller annet grunnlag (familiegjenforening eller arbeid) ønsker raskt å få opphold i riket. Et annet problem med D-visum som innreisevisum er at det ikke innholder biometri og derfor ikke registreres i noen sentral database (VIS). Dette svekker kontrollen ved Schengen-ytre eller indre grenser. Dersom ordningen stadig utvides med nye grupper, blir kontrollhensynet langt dårligere ivaretatt for disse enn for utlendinger med et Schengen-visum eller med en gyldig oppholdstillatelse. Det finnes heller ikke hjemmel for innkreving av behandlingsgebyr for denne gruppen. Dersom muligheten for å utstede D+C-visum fortsatt var til stede, ville direktoratet anbefalt denne løsningen. Dessverre faller muligheten bort med VISA CODEforordningen slik den foreligger etter parlamentets aksept 2. april Situasjonen blir ytterligere vanskeliggjort dersom Kommisjonens forslag om nytt D-visum (VISA 77 og 76, se ovenfor under 3-2) ikke endres til at det også skal påbys opptak av biometriske kjennetegn for innehavere av et D-visum. I følge forslaget vil et D-visum i fremtiden gi de samme fordelene som et C-visum og ikke minst fri bevegelse innen hele Schengenområdet, men uten de øvrige kravene som et C-visum forutsetter (mulig konsultasjon, tilstrekkelige midler, registrering i VIS). For å sikre brukervennligheten av ny utlendingsforskrift foreslår direktoratet at alle bestemmelser om innreisevisum samles i Det foreslås derfor at bestemmelsen i forskriften første ledd flyttes og inntas i Videre bør bestemmelsen etter direktoratets oppfatning også regulere de tilfeller der personer med gyldig oppholdstillatelse i Norge trenger ny innreise, for eksempel ved bytte av pass og lignende. Også innreisevisum for utlendinger som omfattes av gruppetillatelser bør reguleres. Dette omfattes etter direktoratets oppfatning ikke av nåværende ordlyd i bestemmelsens første ledd. Forslag til ny 3-13: 3-13 Innreisevisum Når visumpliktig utlending gis oppholdstillatelse, skal utenriksstasjon med utstedelsesadgang gi innreisevisum med rett til opphold i syv dager, jf lovens 12. Når gruppetillatelse er gitt, jf 6-7 og 6-15, skal utenriksstasjon med utstedelsesadgang gi innreisevisum med rett til opphold i syv dager til visumpliktig utlending som står på liste over utlendinger som skal omfattes av gruppetillatelsen. Utlendingsdirektoratet gir nærmere retningslinjer. Side 17 av 65

18 Når det er gitt en foreløpig bekreftelse om at en utlending som er faglært, jf 6-1 første ledd, spesialist, jf 6-2, eller en ansatt i et internasjonalt selskap som nevnt i 10-5, skal kunne begynne å arbeide i Norge før søknad om oppholdstillatelse er behandlet, skal utenriksstasjon utstede visum som nevnt i første ledd. Etter nærmere retningslinjer fastsatt av Utlendingsdirektoratet, kan innreisevisum gis til utlending som har slik kompetanse som nevnt i 6-1 første ledd og som har inngått arbeidskontrakt med arbeidsgiver i Norge. Etter nærmere retningslinjer fastsatt av Utlendingsdirektoratet kan innreisevisum gis til søker som nevnt i 10-1 første og annet ledd selv om oppholdstillatelse kreves. Utlending som har oppholdstillatelse i Norge kan få innreisevisum ved dokumenter behov. Utlendingsdirektoratet gir nærmere retningslinjer. Utlending som søker om fornyelse av fornybar oppholdstillatelse innen fristen i lovens 60 sjette ledd annet punktum, kan få innreisevisum mens søknaden om fornyelse er til behandling. Reglene i 3-9 annet ledd om innreisefrist gjelder tilsvarende. TIL PUNKT 3.6 VEDTAKSKOMPETANSE OG UTSTEDELSE AV VISUM 3-14 Vedtaksmyndighet Forslagets siste ledd innebærer en kodifisering av dagens praksis der politiet sender saker om forlengelse av nasjonale visum til direktoratet for behandling. Direktoratet stiller seg positivt til at politiet kan gis myndighet til å avslå denne type saker. Kompetansefordelingen etter 3-14 sjette ledd, første punktum foreslås imidlertid endret slik at politiet kun kan avslå søknader etter 3-19 første, andre og tredje ledd. Vilkårene etter 3-19 første ledd er snevre og svært skjønnsmessige. Dersom politiet i alle saker der de mener vilkårene etter 3-19 første ledd foreligger, eller er usikre, sender sakene til direktoratet for fortløpende behandling, vil dette også ha en sterk signaleffekt overfor utlendinger som uten grunnlag ønsker å forlenge sitt opphold i Norge. En slik endring antas ikke å medføre vesentlige økonomiske eller administrative kostnader for direktoratet Utstedelse av visum Direktoratet bør gis myndighet til å gi nærmere retningslinjer for i hvilke tilfeller søkere skal gis dokument som nevnt i bestemmelsens tredje ledd annet punktum. Grunnet behovet for tilfredsstillende kontrollrutiner for disse sakene bør direktoratet alene gis myndighet til å behandle saker der det må vurderes om søkeren skal gis slikt dokument Behandling av søknad om visum Bestemmelsens annet ledd omhandler konsultasjonsplikten som følge av Schengenkonvensjonens artikkel 17.2 og Konsulærinstruksen kapittel V punkt 2.3. Departementet viser i sitt høringsforslag til at direktoratet gir retningsliner for når visumsøknader skal forelegges de øvrige Schengenland til uttalelse. Direktoratet Side 18 av 65

19 bemerker at disse retningslinjene ikke fastsettes av direktoratet, men sentralt i Schengensamarbeidet. Bestemmelsens sjette ledd omhandler når et vedtak om innvilget visum kan inneholde et vilkår om at det stilles bankgaranti. Det bes om at direktoratet gis myndighet til å gi nærmere retningslinjer for dette, herunder frister for stilling av garanti osv Visum på grensen (nødvisum) Det følger av bestemmelsens annet ledd at selv om vilkårene for å utstede visum etter lovens 10 ikke er oppfylt, kan det utstedes visum på grensen når særlige rimelighetsgrunner taler for det og vilkårene for å utstede nasjonalt visum etter lovens 11, eller innreisevisum etter lovens 12, jf. forskriftens 3-13 første ledd (innreisevisum til utlending som er gitt oppholdstillatelse), er oppfylt. Direktoratet bemerker at regelverket grensepersonellet skal forvalte er komplisert og at det vil være et utstrakt behov for opplæring. Etter direktoratets skjønn kan dette medføre at flere visumpliktige utlendinger vil forsøke å oppnå et visum på grensen. MERKNADER TIL KAPITTEL 5, BORTVISNING UDI har ingen kommentarer til bestemmelsene i kapittel 5, som i all hovedsak er en videreføring av gjeldende forskriftsbestemmelser. MERKNADER TIL KAPITTEL 7, BESKYTTELSE GENERELLE MERKNADER Bruk av betegnelsene asyl og beskyttelse Direktoratet mener det er ønskelig at departementet i arbeidet med forskriften vurderer bruk av betegnelsene beskyttelse og/eller asyl. Det vises til at departementet bruker både søknad om beskyttelse jf forskriftens 8-1, og søknad om asyl jf forskriften 5-3. Direktoratet mener det er hensiktsmessig at departementet i størst mulig grad bruker én av betegnelsene. Vurdering av utlendingsloven første ledd bokstav a og b I forbindelse med arbeidet med ny lov har direktoratet diskutert om man i vedtakene skal foreta en prinsipal vurdering av om en asylsøker faller inn under utlendingsloven første ledd bokstav a) før man subsidiært vurderer om vedkommende faller inn under lovens 28 første ledd bokstav b). Direktoratet mener i utgangspunktet at man i alle asylsaker skal foreta en slik vurdering, selv om begge hjemlene gir samme tillatelse og tilsvarende rettigheter. Selv om en tillatelse etter 28 første ledd a) og b) i utgangspunktet gir samme rettigheter, er det etter lovens 31 en forskjell i muligheten til å utelukke personen fra rett til anerkjennelse som flyktning. Dersom departementet er enige i direktoratets vurdering av at det skal foretas en prinsipal og subsidiær vurderingen bes det om at departementet vurderer hvorvidt dette bør reguleres i forskriften. Side 19 av 65

20 Hvis man legger til grunn at det skal foretas en prinsipal og en subsidiær vurdering, blir spørsmålet om vurderingen av om en søker faller inn under 28 første ledd a) skal være like omfattende som den er i dag. Departementet skriver i høringsbrevet side 117 at statusvurderingene vil bli mindre ressurskrevende enn i dag på grunn av det utvidede flyktningbegrepet som er vedtatt i loven og de avklaringer som er foretatt i forhold til flyktningbegrepets innhold. Direktoratet er enig i at de avklaringene som er foretatt i forhold til flyktningbegrepets innhold vil medføre at vurderingene etter 28 første ledd bokstav a) og b) vil bli mindre ressurskrevende. Direktoratet er derimot usikre på om statusvurderingene vil bli mindre ressurskrevende på grunn av det utvidede flyktningbegrepet. Hvis man fortsatt skal gjøre en prinsipal og subsidiær vurdering mener direktoratet disse vurderingene forsatt må være like grundige som de er i dag og vi mener det ikke kan spares inn mye ressurser i forhold til denne vurderingen. Departementet skriver videre på side 117 at det vil være færre statusklager enn det er i dag. Etter direktoratets mening vil det være lik klageadgang på vedtak fattet etter 28 første ledd bokstav b) selv om vedkommende har fått en tillatelse med tilsvarende rettigheter som etter 28 første ledd bokstav a). Det vises til utlendingsloven , jf. forvaltningsloven 28. Klageadgangen tilsier at det må gjøres en grundig vurdering av om søkeren faller inn under 28 første ledd litra a) eller b). Direktoratet er usikre på i hvilken grad søkere vil påklage en tillatelse gitt etter lovens 28 første ledd bokstav b), men mener at det fortsatt vil være noen som har en sterk oppfatning av at de faller inn under flyktningkonvensjonens definisjon og derfor har rett på en tillatelse etter lovens 28 første ledd litra a). Direktoratet ønsker videre å påpeke at selv om rettighetene i tilknytning til tillatelser etter 28 første ledd litra a) og b) per i dag er like, er dette noe som kan endre seg. Direktoratet vil vurdere nærmere hvordan klageadgangen skal synliggjøres i vedtakene. Hvis UDI i alle saker skal foreta en prinsipal og subsidiær vurdering av lovens 28 første ledd a) og b), mener vi at en spesifisering av hjemmelsgrunnlaget bør gjelde alle asylsaker, også saker om overføring av flyktninger. Det vises til forslag til ny 7-6 annet ledd nedenfor. Nærmere forskriftsregulering av utlendingsloven første ledd bokstav b I forarbeidene til ny lov ble det vurdert å ta med en bestemmelse tilsvarende artikkel 15 c i Statusdirektivet. Direktoratet spilte i høringsuttalelsen til ny utlendingslov inn et ønske om at man inntok en presisering i forslagets 38 første ledd bokstav b som tilsvarte artikkel 15 c i Statusdirektivet. Departementet skriver i punkt i Ot.prp. nr 75 at de er enige med lovutvalget i at de som omfattes av statusdirektivet artikkel 15 c vil være omfattet av det generelle vernet mot retur til umenneskelig behandling, og at disse tilfellene faller inn under lovens 28 første ledd b). Direktoratet viser til at det er i ferd med å utvikle seg en europeisk rettspraksis i forhold til artikkel 15 c og at EF-domstolen har fortolket artikkel 15 c i Statusdirektivet til å favne videre enn artikkel 3 i EMK. Direktoratet ber derfor departementet vurdere om det er Side 20 av 65