Finnmarkingers bruk av fritt sykehusvalg

Transkript

1 HAMMERFEST Rapport 2008:7 Finnmarkingers bruk av fritt sykehusvalg En undersøkelse blant gjestepasienter ved UNN Gjennomført mars juni 2008 Christen Ness

2

3 Tittel: Finnmarkingers bruk av fritt sykehusvalg En undersøkelse blant gjestepasienter ved UNN Forfatter: Christen Ness Norut Alta Áltá rapport: 2008:7 ISBN: ISBN Oppdragsgiver: Prosjektleder: Oppsummering: Helse Finnmark Helseforetak Christen Ness Tall fra Samdata har de siste årene vist at det er en økende andel fra Finnmark som får behandling ved Universitetssykehuset i Tromsø fremfor ved sine lokalsykehus. I denne rapporten har det blitt kartlagt årsaker til hvorfor pasientene får behandling ved UNN og hvem eller hva som påvirker dem i sitt valg. I tillegg ble pasientenes erfaring med bruk av pasienttransporten og den hjelpen de fikk av flytelefonen/ reisebyrået vurdert. Emneord: Gjestepasienter, UNN, Helse Finnmark Dato: Juli 2008 Antall sider: 39 Pris: kr 100 Utgiver: Norut Alta - Áltá as Kunnskapsparken, Markedsgata ALTA Foretaksnummer: MVA Telefon: Telefaks: E-post: [email protected] Trykk: Norut Alta Àltá as Norut Alta Áltá as 2008

4

5 Forord Helse Finnmark Helseforetak har de siste årene opplevd at en stadig økende andel av pasientene fra Finnmark får behandling ved Universitetssykehuset i Tromsø (UNN). Spekulasjonene har gått på om pasientene aktivt velger bort sitt lokalsykehus til fordel for UNN, eller om det er andre årsaker som ligger bak denne økningen. Spesielt var det viktig å få svar på om innføringen av fritt sykehusvalg i 2001 har bidratt til økningen. Pasientenes syn på pasienttransporttilbudet ble også vurdert. Rapporten gir en presentasjon av de funn som ble gjort gjennom intervjuer av leger og spørreundersøkelse blant et utvalg pasienter. Ved Helse Finnmark vil jeg takke økonomisjef Jan Erik Hansen, medisinsk faglig rådgiver Jes G. Westergaard og pasienttransportkontoret ved Ole Martin Olsen for nyttige innspill underveis i rapportskirvingen. Trine Storjord ved UNN tok seg tid til å finne riktige rapporter i DIPS som kunne brukes til å trekke ut et utvalg pasienter til undersøkelsen, stor takk til deg. Til slutt vil jeg takke de som tok seg tid til å svare på spørreundersøkelsen og de legene som stilte opp til intervju. Rapportens konklusjoner og vurderinger står helt og holdent for forfatterens egen regning. Hammerfest, august 2008 Christen Ness

6

7 Innhold Tabelloversikt... iv Sammendrag... v 1 Innledning Gjestepasientene Utvikling i antall gjestepasienter Bruk av UNN Utvalg, metode og respons Pasientutvalget Legene Metode Frafall Respondentene Hvor får pasientene behandling Annen forskning på fritt sykehusvalg Reiseveg Kriterier for valg av sykehus Tilbudssiden Velger pasientene behandlingssted? Faktorer som påvirker pasienter til å velge UNN Utdanning/kjønn Oppfølging etter behandling ved UNN Oppsummering Pasienttransport Transportmiddel Brukerfornøydhet Avslutning Referanser Vedlegg 1 Informasjonsskriv gjestepasienter... 1 Vedlegg 2 Spørreskjema gjestepasienter... 3 Vedlegg 3 Intervjuguide kommuneleger... 7

8 Tabelloversikt Tabell 2.1 Tall fra Samdata og UNN, gjestepasientopphold, inklusive psykiatri, eksklusive ledsagere, antall... 3 Tabell 2.2 Tall fra UNN, somatiske gjestepasientopphold fra Finnmark heldøgn og dagopphold, eksklusive ledsagere, antall... 5 Tabell 2.3 Andel befolkning og gjestepasienter ved UNN, prosent... 6 Tabell 3.1 Frafall, antall Tabell 3.2 Sammenligning av aldersgrupper mellom utvalget og UNN, antall og prosent Tabell 3.3 Omsorgsnivå, antall Tabell 3.4 Klinikk opphold, antall og prosent Tabell 6.1 Behandling ved UNN på grunn av, antall og prosent Tabell 6.2 Aldersgrupper fordeling ja/nei/usikker, antall Tabell 6.3 Gjennomsnitts betraktning av hvem eller hvilke medier som har størst påvirkning ved pasientenes valg av sykehus, antall Tabell 6.4 Gjennomsnitts betraktning av faktorer som påvirker pasientenes valg av sykehus, antall Tabell 6.5 Utdanning og valg av behandlingssted, prosent Tabell 7.1 Transportmiddel, antall reisende Tabell 7.2 Fornøyd med transporten, antall og prosent Tabell 7.3 Fornøyd med flytelefonen/reisebyrået, antall og prosent Tabell 7.4 Egenandel, antall og prosent... 26

9 Sammendrag Tall fra Samdata viser en stadig økning i antall pasienter fra Finnmark som får behandling ved Universitetssykehuset i Nord-Norge (UNN). Helse Finnmark HF (HF) ønsket av den grunn mer informasjon om denne gruppen pasienter. Spesielt ønsket HF å undersøke hva som ligger til grunn for at pasienter fra Finnmark behandles ved UNN og ikke ved HFs egne sykehus i Hammerfest og Kirkenes. Rapporten er utarbeidet på bakgrunn av innsamlede data fra et utvalg gjestepasienter fra Finnmark som benyttet UNN som behandlingssted i 2007, samt intervjuer av leger i fire kommuner i Finnmark. Formålet med undersøkelsen var å kartlegge hvilke valg pasientene hadde tatt før de fikk behandling ved UNN, i hvilken grad påvirker leger i primærhelsetjenesten pasientens valg av behandlingssted og til slutt brukerfornøydhet med pasienttransporten. Benytter pasientene seg av fritt sykehusvalg og velger bort HF som behandlingssted, eller må de reise ut for behandling, var det sentrale spørsmålet å få svar på. Resultatene fra undersøkelsen viste at kun 3 % av gjestepasientene hadde benyttet seg av fritt sykehusvalg, mens 86 % oppga at HF ikke hadde tilbud om behandling for deres lidelse. På spørsmål om gjestepasientene ville valgt behandling ved et av sykehusene i Finnmark dersom de kunne fått behandling der, svarte 34 % ja til dette, mens 41 % ville valgt UNN. Intervjuene med legene viste en annen holdning. De tilkjennega en stor grad av lojalitet overfor lokalsykehusene ved å i all hovedsak henvise sine pasienter dit. Deres oppfatning av lokal sykehusene var positive, og at de innenfor sine fagfelt hadde samme kvalitet som øvrige sykehus i landet. Gjestepasientene var i stor grad fornøyd med pasienttransporttilbudet som ble gitt. Det var kun et fåtall som hadde negative erfaringer. De gjestepasientene som hadde benyttet flytelefonen/reisebyrået var også gjennomgående fornøyd med dette tilbudet.

10

11 1 1 Innledning Retten til fritt sykehusvalg er hjemlet i pasientrettighetslovens 2 4 og ble innført i Loven omfatter alle offentlige sykehus inklusive ideelle sykehus som helt eller delvis ble finansiert av fylkeskommunene. Fritt sykehusvalg gir pasientene rett til å velge sykehus som omfattes av loven, uavhengig av hvor de bor. Innføringen av fritt sykehusvalg gir dermed Norges befolkning lik tilgang til spesialisthelsetjenesten uavhengig av bosted. På den måten vil alle stille likt med hensyn på ventetid og kvalitet. Fritt sykehusvalg gir pasientene rett til å velge behandlingssted, men ikke behandlingsnivå 1. Stortinget vedtok i februar 2004 (Ot.prp. nr. 63 ( )) å utvide ordningen til også å omfatte private kommersielle sykehus som har avtale med de regionale helseforetakene. Helse Finnmark (HF) har ansvaret for å gi befolkningen i Finnmark et helsetilbud på lik linje med det de kan få andre steder i landet. HF står imidlertid overfor store utfordringer med hensyn til de geografiske avstandene og et relativt lite pasientgrunnlag. Store avstander gjør det dyrt med pasienttransport, og en lav befolkningsmengde gjør det vanskelig å utnytte stordriftsfordelene fullt ut. I følge Samdata (2007) er det flest leger og sykepleierer pr 1000 innbygger i Finnmark enn andre steder i landet. Samtidig som befolkningstallet reduseres i Finnmark er det en økende etterspørsel etter somatiske spesialisthelsetjenester fra HF. I 2006 ble det behandlet flere pasienter, både innlagte og dagopphold enn i 2005 (Samdata 2007). I tillegg til økningen ved de lokale sykehusene får flere og flere finnmarkinger elektiv behandling ved sykehus utenfor HF. Denne gruppen pasienter kalles heretter gjestepasienter. I 2006 var veksten i antall gjestepasienter større enn veksten i antall pasienter som fikk behandling ved HF (Samdata 2007). Inntil 2008 betalte ikke helseforetakene i Helse Nord for gjestpasienter som ble behandlet i egen helseregion. I 2008 innførte Helse Nord en ny intern 1 Behandlingsnivå bestemmes av graden av spesialisering ved sykehuset. Et lokalsykehus gir behandling opp til et visst nivå, behandling utover dette må f eks et universitetssykehus stå for.

12 2 finansieringsmodell. Helseforetakene i Helse Nord blir nå pålagt å betale 95 % av DRG 2 kostnaden for sentral og regionsykehuspasienter (abonnementspasienter) og 80 % finansiering til UNN/Nordlandssykehuset for gjestepasienter som får behandling der. En økning i antall gjestepasienter utover det som er budsjettert vil dermed medføre ekstra kostnader for HF. I tillegg kommer reisekostnadene til UNN. Økonomisk svekkes dermed HF ved en økning i pasientstrømmen ut av fylket, mens UNN og andre helseforetak tjener på den. Økningen i antall gjestepasienter de siste årene er en utfordring for HF. Har fritt sykehusvalg bidratt til økningen i pasientstrømmen ut av Finnmark eller er det andre forhold som kan forklare denne? For å svare på dette spørsmålet ble det besluttet å gjennomføre en spørreundersøkelse blant gjestepasientene. Ved å benytte gjestepasientdata fra UNN, da det er her majoriteten av gjestepasientene fra Finnmark blir behandlet 3, vil det være mulig å trekke ut et representativt utvalg. Rapporten er bygget opp på følgende måte: I kapittel to gjennomgås utviklingen i antall gjestepasienter og befolkningsandeler, i kapittel tre redegjøres det for utvalg, metode og respons, i kapittel fire gjennomgås kort annen forskning på faktorer som påvirker pasienters valg av sykehus, i kapittel fem gis en presentasjon av resultatene fra undersøkelsen, kapittel seks omhandler pasienttransporten og kapittel syv oppsummerer de funn som ble gjort. 2 Gjestepasientene Det vil her bli kort gjennomgått utviklingen i antall gjestepasienter og prosentvis andel gjestepasienter fra hver kommune som benytter UNN 2.1 Utvikling i antall gjestepasienter Pasientene ved spesialisthelsetjenesten kan deles inn i fire pasientgrupper, polikliniske, dagkirurgiske, dagopphold og heldøgnspasienter. De tre første 2 DRG Diagnose Relaterte Grupper

13 3 gruppene gjelder kun korttidsopphold og pasientene skrives ut og inn av sykehuset samme dag, mens heldøgnspasientene ligger inne et eller flere døgn. Fokuset i denne analysen skulle være på pasienter som enten hadde heldøgn, dagkirurgi eller dagopphold. Disse pasientgruppene har også en eller flere polikliniske konsultasjoner før de får behandling. Dermed dekkes deler av de polikliniske pasientene gjennom de andre pasientgruppene. I det videre arbeidet er derfor polikliniske pasienter utelatt. Hvert år rapporterer samtlige helseforetak inn sine pasientadministrative data til Norsk pasientregister (NPR). NPR bearbeider dataene og publiserer statistikken i sine årlige Samdata rapporter. Tallmaterialet inneholder både somatiske og psykiatriske gjestepasienter. Pr dato foreligger det kun tall for 2006 fra Samdata. Det var ønskelig med tall fra 2007, og tallene i tabell 2.1 er derfor hentet fra UNN. For sammenligningens skyld er også tall fra Samdata tatt med, for å vise utviklingen i gjestepasienter også nasjonalt. De to første radene inneholder tall hentet fra UNN, og raden Totalt UNN er summen av dag og døgnoppholdene der. De to siste radene er hentet fra Samdata 2005 og Tabellen viser utviklingen i antall gjestepasientopphold fra Finnmark for dag og døgnopphold i perioden En pasient kan ha flere behandlinger til forskjellige datoer, og hvert av disse oppholdene blir registrert som ett sykehusopphold. Overføring av pasienten mellom avdelinger og/eller poster under ett og samme opphold blir ikke telt med i denne statistikken. Av tabellen fremgår en jevn økning i antall gjestepasientopphold ved UNN i perioden , mens det fra var en reduksjon. Tabell 2.1 Tall fra Samdata og UNN, gjestepasientopphold, inklusive psykiatri, eksklusive ledsagere, antall 4 Opphold % av gjestepasientene ble behandlet ved UNN i 2006 (Samdata 2007) 4 Det er et avvik mellom UNN og Samdata tallene i tabellen. Det skyldes ledsagere. I Samdata rapportene er ledsagere inkludert i tallmaterialet, mens de her er fjernet. Inkluderes ledsagere her vil det være et avvik på 36 pasienter i Dette avviket kan blant annet skyldes rapporteringstidspunktet til NPR. Den endelige versjonen av pasientadministrative data sendes til Sintef medio februar, og det kan forekomme endringer i DIPS etter denne innleveringen. Denne antagelsen ble bekreftet av UNN.

14 4 Dagopphold UNN Heldøgn UNN Totalt UNN Samdata UNN Samdata totalt Av tabellen fremkommer det at antall gjestepasienter øker fra 2003 til 2006, og veksten er størst ved UNN. Det er mellom 1068 og 1431 gjestepasienter som får behandling utenfor helseregion nord. Fra 2005 til 2006 var det en nedgang i antall gjestepasienter som fikk behandling utenfor helseregion nord. De psykiatriske gjestepasientene er alle heldøgnspasienter, og utgjør mellom 9,7 og 11 % av oppholdene i tabellen over. Den høyeste prosentvise andelen psykiatripasientopphold var i Over de neste årene reduseres denne andelen, selv om antall opphold økte. Det er dermed veksten i antall somatiske gjestepasientopphold som er det sterkeste bidraget til økningen. Reduksjonen i antall gjestepasientoppholdt fra 2006 til 2007 skyldes en nedgang i begge pasientgruppene. I den neste tabellen er de psykiatriske gjestepasientoppholdene fjernet fra datamaterialet. Det er her kun benyttet tall fra UNN da Samdata ikke har skilt ut psykiatrioppholdene fra de somatiske.

15 5 Tabell 2.2 Tall fra UNN, somatiske gjestepasientopphold fra Finnmark heldøgn og dagopphold, eksklusive ledsagere, antall Opphold Dagopphold Heldøgn Totalt Den største økningen i antall somatiske gjestepasientopphold fant sted fra 2005 til 2006 og var på 573 opphold. Det var økning i både heldøgn og dagopphold som bidro til denne veksten. Veksten fra 2004 til 2005 skyldes økning i dagopphold, mens antall heldøgnspasienter ble redusert. Reduksjonen fra 2006 til 2007 var på 509 opphold, og nedgangen var størst for dagoppholdene. Nivået på antall gjestepasienter i 2007 nærmet seg dermed nivået i Bruk av UNN Finnmark består av 19 kommuner hvorav de fleste har en relativt lav befolkning og lang avstand mellom kommunesentrene. På grunn av avstandene er det etablert sykehus i Øst og Vest Finnmark, henholdsvis Kirkenes og Hammerfest, samt spesialistpoliklinikker i Karasjok og Alta. Til tross for etableringen av disse tilbudene er det mange som må reise langt for å kunne benytte seg av dem. Reisetiden fra flere av kommunene til nærmeste spesialisttilbud er på over 3 timer. Som det ble vist over kan lang reiseveg til nærmeste lokale sykehus medføre at pasienten ønsker å benytte seg av sykehus som er enda lenger unna. I den neste tabellen vises den prosentvise befolkningsandelen de enkelte kommunene utgjør av befolkningen i Finnmark, og andelen i hver kommune som benyttet UNN som behandlingssted i Beregningen av andelen for de enkelte kommunene er ut fra gjennomsnittet av befolkningstallene pr 1. januar 2007 og Dette er gjort på grunn av stor mobilitet blant deler av befolkningen i enkelte kommuner i Finnmark. Ved å benytte gjennomsnittet av de to årene dekkes det opp for deler av denne mobiliteten. Pasientstrømmen er for 2007.

16 6 Tabell 2.3 Andel befolkning og gjestepasienter ved UNN, prosent Kommune Prosentvis andel kommunens befolkning utgjør av total befolkningen i Finnmark Prosentvis andel pasienter som benytter UNN ved behandling (2007) Vardø 3 % 3 % Vadsø 8 % 8 % Hammerfest 13 % 11 % Kautokeino 4 % 5 % Alta 25 % 27 % Loppa 2 % 2 % Hasvik 1 % 2 % Kvalsund 2 % 2 % Måsøy 2 % 2 % Nordkapp 4 % 4 % Porsanger 6 % 5 % Karasjok 4 % 3 % Lebesby 2 % 2 % Gamvik 1 % 2 % Berlevåg 1 % 1 % Tana 4 % 3 % Nesseby 1 % 1 % Båtsfjord 3 % 3 % Sør-Varanger 13 % 11 % SUM 100 % 100 % Av tabellen fremgår det en forholdsvis liten forskjell mellom befolkningsandelen og gjestepasientandelen som benytter UNN som behandlingssted. De tre mest folkerike kommunene, Hammerfest Alta og Sør Varanger, skiller alle seg ut ved å enten benytte UNN mer eller mindre enn det befolkningsandelen skulle tilsi. For Alta sitt vedkommende er det et avvik på 2 prosentpoeng, det vil si i forhold til befolkningens prosentvise andel er det noe hyppigere bruk av UNN som behandlingssted enn det folketallet skulle tilsi. Både Sør Varanger og Hammerfest kommuner har sykehus, noe som delvis forklarer at de har en lavere prosentvis andel gjestepasienter ved UNN, enn det befolkningstallet skulle tilsi. For de øvrige kommunene er det kun små avvik. Totalt er det 4 kommuner som har en lavere prosentvis andel pasienter enn innbyggere og 5 som har en høyere prosentvis andel. Det er dermed ingen kommuner som skiller seg ut med stort overforbruk av helsetjenester ved UNN. Tallene i tabellen over viser også at

17 7 metoden for å trekke pasientutvalget gir et representativt antall pasienter fra de enkelte kommunene 3 Utvalg, metode og respons Undersøkelsen skulle omfatte to utvalg, gjestepasienter og leger. Pasientene som brukere av spesialisthelsetjenesten skulle besvare spørsmål om behandling og deres valg av sykehus, mens legene skulle redegjøre for deres henvisningspraksis av pasienter til spesialisthelsetjenesten. I dette kapittelet redegjøres for hvordan utvalgene ble trukket ut og metodene som ble benyttet for å samle inn dataene. Det blir også gjennomgått frafallsanalyse og egenskaper ved respondentene. 3.1 Pasientutvalget Gjestepasientutvalget skulle trekkes tilfeldig fra pasientdatabasen til UNN. I tabell 2.1 fremkom det totalt gjestepasientopphold fra Finnmark ved UNN i 2007, inklusive psykiatri. Dette prosjektet skulle se spesielt på somatiske gjestepasienter, og opphold ved de psykiatriske avdelingene til UNN ble av den grunn fjernet fra materialet. Korrigert for psykiatri ble det totale antall somatiske gjestepasientopphold En pasient kan imidlertid ha flere opphold enten på samme avdeling eller på forskjellige avdelinger. For å finne det reelle antall unike pasienter var det derfor nødvendig å ta ut en rapport som viste hver enkelt pasient og avdeling han fikk behandling ved. En utfordring var å finne en rapport i det pasientadministrative pasientsystemet DIPS som inneholdt navn og adresse samt avdeling på gjestepasientene fra Finnmark. I samarbeid med UNN falt valget på å benytte rapport D 4991, Adresseliste for pasienter i behandling i DIPS, da denne kun skulle inneholde pasienter, mens ledsagere var trukket ut. Totalt ble det da funnet pasientopphold fra Finnmark. Denne rapporten korrigerer ikke for om pasienten har oppholdt seg ved flere avdelinger, men hvert avdelingsopphold teller kun en gang. Samme person kan dermed gå igjen flere ganger dersom han hadde opphold ved forskjellige avdelinger. En ytterligere manuell vasking av

18 8 pasientlisten var derfor nødvendig for å få kun unike personer i populasjonen. Da dette var gjennomført inneholdt listen unike personer som utgjorde populasjonen utvalget skulle trekkes fra. For å trekke ut et representativt utvalg fra populasjonen kunne det bli benyttet forskjellige strategier. En var å trekke tilfeldig fra hele populasjonen, en annen å benytte stratifisert utvalgsmetode. I sistnevnte tilfelle var det to strata som ble vurdert som aktuell, avdeling ved UNN eller kommune pasienten var bosatt i. Variablene alder og kjønn lå ikke inne i rapport D 4991 og kunne dermed ikke benyttes som strata. Etter en vurdering av hvilken metode som ville gi det mest representative utvalget, falt valget på å benytte stratifisert utvalgsmetode, med kommunene som strata. Det neste skrittet i prosessen var å finne en metode for å sikre et representativt pasientutvalg fra hver kommune. Valget falt på å benytte kommunenes prosentvise andel av befolkningen i Finnmark til å beregne antall pasienter som skulle være med i utvalget, se tabell 2.3. På den måten fikk samtlige kommuner et representativt antall pasienter med i utvalget. Det ble her ikke tatt hensyn til om enkelte kommuner benyttet UNN mer enn andre kommuner. Ved å benytte en slik utvalgsmetode unngås utvalgsskjevheter som at enkelte kommuner kunne bli utelatt eller for svakt representert i utvalget. Totalt ble 633 personer, eller ca 20 % av populasjonen, med i utvalget. 3.2 Legene Geografien i Finnmark gjorde det nødvendig å få en spredning i kommunene legene skulle representere. Valget falt på kommunene, Karasjok, Nordkapp, Vadsø, Hammerfest og Alta. Da ble kyst og innland, øst og vest fylket samt nærhet til et sykehus representert. I Alta er det tre private legesentre, Elvebakken, Nordlys og Sentrum som har driftsavtale med Alta kommune angående legevaktordning og leie av kommunalt helsepersonell. I Hammerfest er det ett privat legesenter, Allmed og to

19 9 kommunale, Bryggen og Hammerfest legesenter. Det ble tatt sikte på å få representanter fra alle legesentrene i de to byene, og to leger fra de 3 andre kommunene. Totalt skulle 16 leger intervjues. Det viste seg imidlertid problematisk å gjennomføre alle de planlagte intervjuene. Til tross for flere telefonhenvendelser til de enkelte legesentrene, var det få leger som tok seg tid til å la seg intervjue. Årsaken til dette ble oppgitt av helsesekretærene å være høyt arbeidspress. Antall gjennomførte intervjuer ble 8 fordelt på Vadsø 1, Nordkapp 2, Hammerfest 2 og Alta 3. Legenes representativitet blir dermed svært redusert, men gir likevel en indikasjon på deres henvisningspraksis og pasientenes reaksjon på legens valg av sykehus. 3.3 Metode Datainnsamlingen ble gjennomført ved spørreundersøkelser. Det ble utarbeidet egne spørreskjemaer for de to intervjugruppene, leger og gjestepasienter. Legene ble kontaktet pr telefon, og intervjuene ble, med et unntak, gjennomført på den måten. En lege valgte å svare skriftlig via mail. Spørsmålene var åpne og det ble lagt opp til å la legene uttrykke seg med egne ord. Intervjuene ble gjennomført i perioden april mai Spørreskjemaet til legene ligger vedlagt. Utvalget av gjestepasienter utgjorde 633 personer. De ble tilsendt et informasjonsskriv, spørreskjema og en svarkonvolutt pr post. Innenfor de rammer prosjektet hadde ble dette ansett å være den mest kostnadseffektive metoden for innhenting av data fra denne gruppen. Kvantitative undersøkelser er avhengige av svar fra en stor gruppe dersom det skal være mulig å si noe generelt om populasjonen. I tillegg til å svare på det utsendte spørreskjemaet fikk gjestepasientene også mulighet til å svare via en internettbasert løsning. Spørsmålene var med ett unntak lukket, det vil si respondentene skulle krysse av for forhåndsdefinerte svarkategorier. Undersøkelsesperioden var april mai Det kom inn 301 svar, 291 spørreskjemaer og 10 svarte via internett. Spørreskjemaet til pasientene ligger vedlagt.

20 Frafall Av de 633 spørreskjemaene som ble sendt ut kom 13 i retur på grunn av ukjent adresse eller av andre årsaker ikke kom frem til respondenten. Bruttoutvalget ble dermed på 620 personer. Spørreundersøkelsen ble sendt til utvalget med svarfrist 21. april. Ved fristens utløp var det kommet inn svar fra 244 personer. En purrerunde ble derfor gjennomført. Dette resulterte i ytterligere 57 svar, og totalt 301 respondenter. En gjennomgang av svarskjemaene avdekket at enkelte av mottakerne ikke hadde vært pasienter ved UNN i En kryssjekk av rapport D 4991 mot D 1960 ledsagere viste at førstnevnte rapport også inneholdt ledsagere, og at de utgjør 286 personer av populasjonen. En kontroll av ledsagere mot utvalget viste at 51 ledsagere var kommet med i den gruppen, og tilsendt spørreskjemaet. Totalt ble det fjernet 27 svarskjemaer, hvorav 7 oppga at de ikke hadde vært pasienter. De øvrige oppga forskjellige grunner for ikke å delta. I tillegg var 2 av spørreskjemaene mangelfullt utfylt og kunne ikke benyttes. Det var kun 10 personer som valgte å svare via nettet, noe som var svært lavt. Tabell 3.1 Frafall, antall Utvalg 633 Retur 13 Bruttoutvalg 620 Fjernet 27 Ikke svart 319 Nettoutvalg 274 Svarprosent 44,2 % Svarprosenten beregnes på bakgrunn av bruttoutvalget og nettoutvalget. Respondentene utgjorde tilnærmet lik prosentvis andel som utvalget pr kommune. De gir dermed et representativt bilde med hensyn på den variabelen. Noe variasjon er det for enkelte kommuner, men ikke nok til at det ble vurdert å vekte svarene. Det er mulig svarandelen ville økt noe om det kun var pasienter som hadde blitt tilsendt spørreskjemaet. På den andre siden viste gjestepasientstatistikken fra

21 11 UNN at 64 % av ledsagerne innen somatikken var foresatte til barn. Det at ledsagere ble med i utvalget kan dermed ha bidratt til flere svar fra barn enn det som ellers kunne blitt tilfellet, se tabell 3.2. En respons på 44 % ble i tillegg vurdert til å være representativt for å kunne trekke generelle konklusjoner om gjestepasientene. Svarene utgjør ca 9 % av populasjonen. Trekkes 286 ledsagere fra gjestepasienttallet på 3162 blir det 2976 genuine gjestepasienter i Respondentene Hvor valide svarene er og hvilke konklusjoner som kan trekkes generelt om populasjonen ut fra de innkomne svarene, avhenger av om respondentene gjenspeiler populasjonen. I tabell 3.2 sammenlignes fordelingen av respondenter og populasjonen med hensyn på aldersgrupper. Det var spesielt to aldersgrupper hvor det var forskjell mellom respondentene og populasjonen. Det var i aldersgruppen 0 15 år, som var underrepresentert i uvalget mens aldersgruppen år var overrepresentert. Tabell 3.2 og prosent Sammenligning av aldersgrupper mellom utvalget og UNN, antall Alder år Utvalg antall UNN antall 5 Utvalg prosent UNN prosent % 10 % % 30 % % 32 % % 21 % 80 år > % 7 % Ikke angitt 1 0 % Totalt % 100 % I populasjonen var det noe flere menn enn kvinner, mens det var flere kvinner enn menn som responderte på spørreundersøkelsen. Dette ga en utvalgsskjevhet som ikke var så stor at det anses for nødvendig å skulle vekte svarene. Det var 53 % kvinner og 47 % menn som svarte på undersøkelsen. 5 Tall hentet fra de avviker fra de jeg fatn på 3637 se kap 3.1

22 Hvor får pasientene behandling Utvalget ble spurt om omsorgsnivå under sitt siste opphold ved UNN, om de var innlagt, til dagbehandling eller dagkirurgi. 68 % av pasientene var innlagt, og kun en liten andel ble behandlet dagkirurgisk. Innlagte pasienter legger beslag på mer ressurser enn pasienter som er inn og ut samme dag. En overvekt av innlagte pasienter tyder på at det var en relativt ressurskrevende pasientgruppe som reiste til UNN for behandling. Tabell 3.3 Omsorgsnivå, antall Type opphold Antall Dagkirurgi 17 Dagopphold 68 Innlagt 180 Totalt 265 Det ble ikke spurt om hva pasientene ble behandlet for, men de ble bedt om å oppgi hvilken avdeling de i hovedsak fikk behandling ved under sitt siste opphold ved UNN. Ved å tilordne avdelingene til sin respektive klinikk ser vi at behandlingen i hovedsak fant sted ved 3 klinikker. De sto for ca 83 % av oppholdene. Disse tre klinikkene hadde i tillegg svært spesialiserte funksjoner 6. Tabell 3.4 Klinikk opphold, antall og prosent Klinikk Antall Prosent Nevro - orto klinikken 75 31,1 % Hjerte\lunge klinikken 66 27,4 % Klinikk for kirurgi, kreft og kvinnesykdommer 58 24,1 % Medisinsk klinikk 20 8,3 % Barne og ungdomsklinikken 15 6,2 % Akutt og prehospital klinikk 4 1,7 % Rehabiliteringsklinikken 3 1,2 % Totalt % Totalt oppga respondentene 602 dag, døgn eller dagkirurgiske opphold ved UNN i 2007, noe som ga ca 2 reiser i gjennomsnitt pr pasient. Aggregert opp til å 6 Se for mer informasjon om klinikkene ved UNN.

23 13 gjelde alle gjestepasientene utgjør dette til sammen reiser i løpet av Dette tallet er for høyt i forhold til de 5337 oppholdene som fant sted ved UNN. En forklaring kan være enkelte gjestepasienter som oppga å reise svært ofte til UNN. En gjestepasient hadde 41 dagopphold ved UNN i løpet av 2007, mens 79 oppga kun et opphold. De øvrige hadde mellom 2 og 26 opphold i løpet av året. Nasjonale undersøkelser viser at de vanligste diagnosene blant pasienter som benytter fritt sykehusvalg er snorkeoperasjoner, kneoperasjoner, hofteoperasjoner og fjerning av mandler (Hem et al 2004). Dette kan forklare noe av den høye andelen gjestepasienter ved Nevro orto klinikkken. 4 Annen forskning på fritt sykehusvalg Under blir det gitt noen korte presentasjoner av annen forskning på fritt sykehusvalg og hva som spiller inn for pasientenes valg av sykehus. Videre introduseres det hvordan finansieringsordninger kan gjøre det mer attraktivt for sykehusene å tilby behandling til gjestepasienter. 4.1 Reiseveg I en studie av pasienter som skulle gjennomføre en hofteoperasjon ble reise og ventetid vurdert opp mot hverandre (Monstad et al 2006). Pasientene i utvalget hadde kort reisetid til nærmeste sykehus. Undersøkelsen viste at tilbøyeligheten til å velge et sykehus langt fra sitt bosted ble redusert jo nærmere et sykehus pasienten bodde. Pasientene måtte ha betydelig redusert ventetid på operasjonen dersom de skulle være villige til å øke reisetiden med 1 time. Forskning viser også at over en gitt avstand mellom bosted og sykehus spiller reisetiden mindre rolle for valg av sykehus. En studie fra USA av fødende viser at lang reiseavstand til nærmeste sykehus medfører at pasientene i mindre grad vektlegger reisetiden. Fødende med lang reiseavstand til nærmeste fødeklinikk, har større sannsynlighet til å velge et annet sykehus enn den nærmeste. Generelt

24 14 kan det se ut til at pasienter med lang reiseveg kan ha en tilbøyelighet til å ikke velge det nærmeste sykehuset (Godager mfl 2004). Det er dermed ikke noen entydig sammenheng mellom valg av sykehus og reiseveg. Dette kan variere avhengig av hvilke pasientgrupper man vurderer. De to undersøkelsene viser at avstand mellom bosted og sykehus som sådan spiller inn når pasienten kan velge behandlingssted. Bor pasienten nærme sykehus er tilbøyeligheten til å benytte det stor, mens med lengre avstand til nærmeste sykehus spiller det mindre rolle om du reiser noe lengre for behandling. 4.2 Kriterier for valg av sykehus Fra Samordnet levekårsundersøkelse 2002 (SSB) ble respondenter som enten stod på venteliste eller hadde vært innlagt på sykehus i løpet av de siste 12 måneder, bedt om å svare på om de har vurdert muligheten for selv å velge sykehus. 23 % svarte ja på dette. Av de 23 % som svarte ja, ble egenskaper som alder, utdanning, egenvurdert helse, helseregion og bostedskommunens sentralitet, ved gruppen undersøkt. I undersøkelsen fant de en sammenheng mellom det å velge sykehus på den ene siden og høyere utdanning (fullført 3 årig videregående skole eller høyere utdanning), ventetid, kvalitet og annet på den andre siden. Prosentvis fordelte respondenten svarene slik: Avstand 36 %, ventetid 54,5 % kvalitet 62 % og noe annet 22,3 %. Kvalitet og ventetid var dermed de to viktigste årsakene til at pasientene ville benytte seg av fritt sykehusvalg. 4.3 Tilbudssiden Forskning på finansieringssystem og behandling av pasienter utenfor eget opptaksområde i Danmark har vist en klar sammenheng mellom innføring av prospektiv finansiering og behandling av gjestepasienter. Under ren rammefinansiering av sykehusene var det lite attraktivt å behandle gjestepasienter. De ville bli en ekstra kostnad da det ikke var lagt inn midler i budsjettene til å behandle flere pasienter enn de som var i sykehusets opptaksområde. Innføringen av Innsatsstyrt finansiering (ISF) i Danmark førte til en økning i antall

25 15 gjestepasienter ved sykehusene innen de enkelte amtene. Pasienter fra andre amter gikk fra å være rene utgifter til å bli gode inntektskilder ved innføringen av ISF. Fremfor å få en prosentvis andel i tillegg til rammefinansieringen for egne pasienter fikk sykehusene 100 % DRG finansiering for gjestepasientene. Budsjettbetingelsene til sykehusene ble dermed styrket ved innføringen av ISF. Innføringen av ISF har dermed bidratt til en stor økning i antall gjestepasienter. I tillegg til folks egne preferanser for valg av sykehus, som vi skal komme tilbake til, har dermed finansieringsformen av sykehusene bidratt til større pasientmobilitet i Danmark. 5 Velger pasientene behandlingssted? Målet med undersøkelsen var å undersøke hvorfor gjestepasientene fra Finnmark benyttet UNN som behandlingssted. På spørsmålet om hvorfor respondentene benyttet UNN, ble det oppgitt fire svarkategorier, se tabell 6.1. Pasientene skulle krysse av for hovedårsaken til hvorfor de fikk behandling ved UNN. Av tabellen fremgår det at 86 % av pasientene reiste til UNN fordi de ikke hadde annet valg. Enten ga ikke HF tilbud om behandling eller pasienten trengte behandling på et høyere nivå. I førstnevnte tilfelle kan det tenkes at kompetansen er til stede i HF, men at det av forskjellige økonomiske og/eller medisinskfaglige årsaker ikke gies tilbud. I det andre tilfellet kreves det en annen type kompetanse enn det som til vanlig finnes i HF. Det vil ikke under noen omstendigheter kunne gies noe tilbud om den type behandling i HF. Det overraskende funnet var at kun 3 % av respondentene oppga bruk av fritt sykehusvalg, hvilket innebærer å aktivt velge bort behandling ved Helse Finnmark til fordel for UNN. Det understrekes at de som benyttet fritt sykehusvalg kunne blitt behandlet ved Hammerfest eller Kirkenes sykehus. Pasientene som oppga at Helse Finnmark har ikke tilbud om behandling av min lidelse og Jeg hadde behov for mer spesialisert behandling enn det som kan gis på lokalsykehusnivå, hadde også benyttet fritt sykehusvalg, men Helse Finnmark vil ikke inngå i pasientenes valgmuligheter. Pasienten ville uansett måtte velge et somatisk tilbud utenfor HF.

26 16 Tabell 5.1 Behandling ved UNN på grunn av, antall og prosent Svarkategori Antall Prosent Fritt sykehusvalg 8 3 % Helse Finnmark har ikke tilbud om behandling av min lidelse % Jeg hadde behov for mer spesialisert behandling enn det som kan gis på lokalsykehusnivå % Jeg trengte øyeblikkelig hjelp 22 9 % Annet 6 2 % Totalt % Dette er imidlertid kun en dimensjon ved fritt sykehusvalg. Pasientene ble derfor spurt om de ville valgt å bli behandlet ved HF dersom det ble gitt tilbud om det. Svarkategoriene var ja, nei og usikker. 34 % svarte ja, det vil si ville valgt å få behandling lokalt fremfor ved UNN, 41 % svarte nei, de vil uansett velge UNN som behandlingssted, mens 25 % var usikre. Dette er en stor andel som kan slå begge veier. God informasjon ut til pasientene om kvalitet, ventetid og hva som kan forventes kan være en faktorer som får pasientene til å velge lokalsykehus. Det var de som var 66 år eller yngre som i størst grad svarte nei på spørsmålet om behandling ved HF fremfor UNN. Dette kan tyde på en lavere lojalitet til lokalsykehusene og større mobilitet blant denne pasientgruppen enn for de eldre aldersgruppene. Tabell 5.2 Aldersgrupper fordeling ja/nei/usikker, antall Alder Ja Nei Usikker Totalt år > Totalt Svarene på dette spørsmålet har en viss sammenheng med hvor pasientene har bostedsadresse. I svarkategorien nei varierer svarprosenten mellom 0 og 75 % for de enkelte kommunene. De kommunene der 50 % eller flere uansett ikke ønsket behandling ved HF, preges enkelte av å ha lang reiseveg (mer enn 3 timer) til nærmeste lokalsykehus (Loppa, Båtsfjord, Lebesby), må kjøre båt (Hasvik), eller har kort reisetid til UNN (Alta). Det må her understrekes at antall svar, med

27 17 unntak av Alta var svært få. En skal derfor være forsiktig med å trekke endelige konklusjoner fra de 4 små kommunene om det faktisk var befolkningens ønske om behandlingssted som kom til uttrykk her. Svarene fra de 4 små kommunene sammenholdt med de legeintervjuene som ble gjennomført viste en noe annen holdning blant pasientene. Legene oppga at de primært henviste sine pasienter til det nærmeste lokalsykehuset, forutsatt at behandling kunne bli gitt der. På spørsmål om pasientene godtok legens henvisningssted, var svaret at det sjelden ble diskusjon rundt det. I følge legene var det slik at de pasientene som ikke ønsket behandling ved lokal sykehuset begrunnet dette med enten egne negative erfaringer, kjennskap til enkelte av personalet eller hadde gjennom andre dannet seg et negativt bilde av sitt lokale sykehus. Samtlige av de intervjuede legene sa de svært sjelden opplevde dette, men i de tilfellene henviste de pasienten til et annet sykehus. Det understrekes at responsen fra både leger og pasienter i dette tilfellet var lav. Svarene fra legene gir imidlertid en indikasjon på en noe annen generell oppfatning blant befolkningen, enn det respondentene her gjorde. Når det gjaldt Alta stilte det seg noe annerledes. Altaværingenes nærmeste sykehus (målt i avstand) ligger i Hammerfest, de har en spesialistpoliklinikk i Alta, samtidig har de kortere reisetid (med fly) til UNN enn til Hammerfest (med bil eller båt). Respondentene fra denne kommunen utgjør et representativt utvalg, med 72 svar. 67 % av respondentene fra Alta svarte nei på spørsmålet om de ville valgt behandling ved HF fremfor UNN dersom de kunne fått samme behandlingstilbud i Finnmark, og 22 % er usikre på om de ville valgt lokalsykehuset. Pasientene fra Alta skilte seg dermed ut fra resten av respondentene med en mer negativ holdning til å få behandling ved sitt lokalsykehus. Intervjuene med legene fra Alta bekreftet delvis den negative holdningen pasientene fra Alta uttrykte overfor Hammerfest sykehus. En av legene oppfattet enkelte av pasientene som forutinntatte i forhold til det å bli behandlet ved Hammerfest sykehus kontra UNN. Det virket som om de allerede hadde gjort seg opp en mening om Hammerfest sykehus som kvalitativt dårligere enn UNN. Legen mente imidlertid det lå lite egen erfaring blant utsagnene til pasientene. Holdningene til Hammerfest sykehus var etter hans mening mer basert

28 18 på følelser enn av faktisk opplevd kvalitet 7. Generelt var legene i Alta enige i at kvaliteten ved det tilbudet som blir gitt ved Hammerfest sykehus er tilsvarende som ved andre sykehus. De hadde ingen betenkninger med å henvise pasienter dit. Totalt var det 8 kommuner der flertallet av respondentene svarte nei på spørsmålet om de ville valgt behandling ved HF dersom de hadde fått tilbud om det. I tillegg til de fem kommunene over var det gjestepasienter fra Vadsø, Porsanger og Nesseby som var mest negative til behandling ved sitt lokalsykehus. Reisetiden fra disse kommunene ble oppgitt å være mellom 1,6 (Nesseby) og 2,3 timer (Vadsø). Gjestepasientene fra de to kommunene med sykehus, Hammerfest og Sør Varanger, var blant de mest positive til å velge sitt lokalsykehus fremfor UNN dersom det var mulig. Det var henholdsvis 51 og 48 % av respondentene fra de to kommunene som oppga dette, mens 26 og 7 % svarte nei på spørsmålet. Det var overraskende at en så stor andel av respondentene fra Hammerfest var negative til å bli behandlet lokalt. Lojaliteten til eget sykehus ser ut tiå være lavere i Hammerfest enn i Kirkenes. Karasjok og Kvalsund var de to kommunene som var mest positive til å heller motta behandling ved HF enn UNN. Antall svar fra de to kommunene var lav og skal ikke tillegges for stor vekt. Et fellestrekk ved de 4 kommunene er at de har relativt kort vei til spesialisthelsetjenesten. I Karasjok er det opprettet et spesialistlegesenter og fra Kvalsund er det kort reisetid til Hammerfest. Valg av behandlingssted ut fra nærhet ser dermed ut til å gjelde til en viss grad også i Finnmark. Et moment som går igjen i intervjuene med legene, var at pasientene selv valgte seg bort fra sitt lokalsykehus. Normalt ar det ikke legene som anbefalte pasientene å velge et annet. I de tilfellene legene likevel valgte å henvise sine pasienter til et annet sykehus enn det lokale, var det basert på ventetid, spesiell kjennskap til avdeling ved anbefalt sykehus eller at lokalsykehuset ikke har behandlingstilbud. 7 Han refererte her blant annet til konflikten mellom Alta og Hammerfest om hvor sykehuset bør ligge.

29 19 Dette tyder på at legene har stor tillit til lokalsykehusene og deres kompetanse. Samtlige leger fremhevet også at kvaliteten på spesialisthelsetjenestetilbudet i HF er på linje med andre sykehus på landsbasis. Legene i Alta deler sine kollegers praksis med å i all hovedsak henvise pasientene til Hammerfest sykehus, men de ser i større grad ut til å oppleve at pasientene ikke ønsker seg dit. En lege ga uttrykk for at enkelte pasienter ikke tror det skjer noen ting ved Hammerfest sykehus. Oppfatningen blant disse pasientene var at de først måtte til Hammerfest sykehus for å ta prøver for deretter å bli sendt hjem. Når de så skal ha behandling blir de sendt til UNN. Enkelte oppfattet da Hammerfest sykehus som en omvei, og ønsket seg heller direkte til UNN. Dette kan se ut til å handle mer om politikk og hvor sykehuset skal plasseres, jfr fotnote 5. Samtidig er det en tilbakemelding til behandlernivået ved Hammerfest sykehus om viktigheten av å informere pasientene. Både om det som blir gjort der og hva som kan være den videre behandlingen. 5.1 Faktorer som påvirker pasienter til å velge UNN De respondentene som oppga å ha benyttet seg av fritt sykehusvalg ble også bedt om å svare på 3 spørsmål om hvem eller hvilke medier som påvirket dem til å velge, hva de la vekt på ved sitt valg og hvem som tok beslutningen om behandlingssted, se spørsmål 12, 13 og 14 i vedlegg 2. Totalt var det 8 respondenter som oppga at de hadde benyttet fritt sykehusvalg og som skulle svare på disse spørsmålene. I tillegg var det enkelte av de som benyttet UNN fordi de ikke fikk tilbud i HF som også svarte på disse spørsmålene. På grunn av den lave svarandelen om fritt sykehusvalg ble disse svarene også tatt med i den følgende analysen. Antall respondenter er fremdeles for lavt til å gi et representativt bilde av hva som er viktig ved valg av sykehus. Svarene under gir kun en indikasjon. Svarene på spørsmål 12 og 13 skulle graderes fra 1 lite viktig til 5 svært viktig. Ved å beregne gjennomsnittet for hver enkelt kategori får vi et uttrykk for den betydning de har for respondentenes valg. Gjennomsnittet for hver kategori er

30 beregnet ved å multiplisere antall svar med respektive grad av viktighet, summere opp dette og dividere med antall respondenter. Denne gjennomsnittsbetraktningen viste at det var fastlegen og familie/pårørende som var de med størst påvirkningskraft overfor pasienten ved dens valg av sykehus. Internett og annonsering ansees for å være mindre viktige informasjonskilder. Tabell 5.3 Gjennomsnitts betraktning av hvem eller hvilke medier som har størst påvirkning ved pasientenes valg av sykehus, antall Grad av viktighet Fastlegen Venner/kjente Familie/pårørende Internett Annonsering Sum antall svar Gjennomsnitt 3,7 2,7 3,5 1,5 1,2 20 Det ble så fremsatt flere utsagn om hva som var viktig for pasientens valg av sykehus. Antall svar varierte her mellom 8 og 15. Ved å benytte samme metode som over, var det godt rykte, faglig kompetanse og tidligere erfaringer fra UNN som var de viktigste faktorene ved valg av sykehus. Tilgjenglighet, kommunikasjon og fastlegenes anbefaling ble også tillagt vekt men ikke i samme grad. Kort ventetid og nærhet til familie/venner ansees for å være mindre viktig. Dette gir et signal om hva pasientene la vekt på ved valg av sykehus, men er på ingen måte noen fasit på det spørsmålet. Til det var utvalget altfor lite. Tabell 5.4 Gjennomsnitts betraktning av faktorer som påvirker pasientenes valg av sykehus, antall Grad av Mer Bedre Kort Godt Anbefalt Faglig Gode viktighet tilgjengelig kommunikasjon ventetid rykte Nærhet fastlegen komp erfaringer Sum Gjennomsnitt 3,5 3,4 2,2 4,5 2,5 3,3 4,6 4,1

31 21 På spørsmål om hvem som tok den endelige beslutningen om valg av sykehus svarte 23 respondenter. Av disse var det 10 som selv tok beslutningen, 4 at det var en felles beslutning mellom dem og fastlegen og 5 at fastlegen tok beslutningen for dem. De siste 4 ble henvist fra sitt lokalsykehus. Svarene over tyder på at pasientene i stor grad tar beslutningen om behandlende sykehus selv, men at fastlegen gjennom sin posisjon kan påvirke pasientenes valg. Videre viste det seg at kort ventetid kun i mindre grad spilte noen rolle for gjestepasientenes valg av sykehus. I Levekårsundersøkelsen ble denne faktoren oppgitt å ha større betydning. Det at ventetiden hadde mindre grad av betydning for valget kan skyldes forskjeller i de to utvalgene. I dette utvalget var det utskrevne pasienter som uttalte seg, mens i Levekårsundersøkelsen var det også pasienter på venteliste som svarte. De viktigste årsakene til å velge UNN ble oppgitt å være den faglige kompetansen, det gode ryktet og at pasientene har gode erfaringer fra tidligere opphold der. Godt rykte er sammenfallende med resultatene fra Levekårsundersøkelsen. Det å få frem kompetansenivået gjennom å gi pasientene gode erfaringer blir viktige faktorer for å få folk til å velge sitt lokale sykehus. Får sykehusene dette til vil ryktet spre seg noe folk tydeligvis legger stor vekt på ved valg av sykehus. 5.2 Utdanning/kjønn Tidligere undersøkelser har vist en sammenheng mellom utdanning og valg av sykehus. Utvalget i denne undersøkelsen ble derfor spurt om utdanningsnivå, for å se om et tilsvarende trekk kan gjenfinnes her. Med høyere utdanning menes de med fullført videregående skole og høyskole/universitet. Ved å ta utgangspunkt i tabell 6.2 og fordele svarene på utdanningsnivå ser vi at pasienter med grunnskole som høyeste utdanning var mer usikre og en mindre prosentvis andel svarer nei på å velge bort lokalsykehuset enn de med høyere

32 22 utdanning. Pasientmobiliteten ser dermed ut til å være større, og lojaliteten til lokalsykehuset mindre blant de med høyere utdanning. Tabell 5.5 Utdanning og valg av behandlingssted, prosent Utdanning Ja Nei Usikker Grunnskole 36 % 36 % 28 % Videregående skole 37 % 40 % 23 % Høyskole/universitet 27 % 50 % 23 % Totalt 34 % 41 % 25 % Menn var mest positive til å velge lokalsykehuset enn det kvinnene var. 40 % av mennene sa ja til behandling lokalt, mens 37 % var negative. Tilsvarende tall for kvinnene var 29 % og 45 %. Hva denne forskjellen kommer av er vanskelig å svare på ut fra denne undersøkelsen. 5.3 Oppfølging etter behandling ved UNN Pasientene som har blitt behandlet ved UNN kan også ha behov for oppfølging/kontroll i etterkant. Avhengig av type lidelse pasienten har, kan kontrollen gjennomføres i egen kommune ved fastlegen, av nærmeste spesialisthelsetjeneste, UNN eller i en kombinasjon av to eller flere av disse stedene. 32 % av respondentene oppga at de hadde fått oppfølging fra UNN enten alene (24 %), en kombinasjon mellom UNN og fastlegen (6,5 %) eller en kombinasjon mellom UNN og spesialisthelsetjenestetilbudet i HF (1,5 %). Majoriteten av pasientene gikk til kontroll hos sin fastlege (30 %), benyttet spesialisthelsetilbudet i HF (27 %) eller de hadde ikke behov for kontroll. 5.4 Oppsummering Det mest overraskende funnet var den lave andelen som benyttet fritt sykehusvalg til å velge UNN fremfor Hammerfest eller Kirkenes sykehus. De aller fleste pasientene reiste til UNN fordi de ikke fikk tilbud om behandling i HF. Dersom de hadde fått det, ville 34 % av respondentene valgt behandling ved HF.

33 23 Resultatene over er til dels sammenfallende med undersøkelsene som det er referert til tidligere i rapporten. Kvalitet og godt rykte var to viktig faktor for å velge et annet sykehus enn det nærmeste. 6 Pasienttransport Siden helseforetakene ble opprettet i 2002 har de blitt tillagt stadig flere ansvarsområder, som ambulansetjenesten, rusomsorg, pasienttransport osv. Kostnadsmessig er pasienttransporten en av de største utgiftspostene til HF. I 2007 utgjorde den 13 % av det totale budsjettet for virksomheten 8. Samtidig er det en tjeneste som det er lett å kritisere da reiseavstandene i Finnmark er store og til dels vanskelige i forhold til andre steder i landet. Pasientene som benytter pasienttransporten mellom hjem og sykehus kan oppleve den som lite tilfredsstillende på grunn av vær, dårlig kvalitet på veier, offentlig transport går sjelden osv. Spesielt vinterstid kan værforholdene være en stor utfordring med hensyn på fremkommelighet, både med fly og langs land. Båttrafikken kan virke som den mest stabile pasienttransporten uansett årstid. Det offentlige kommunikasjonstilbudet mellom pasientenes bosted og sykehusene er begrenset på grunn av lav etterspørsel. De som baserer seg på å bruke det offentlige rutetilbudet kan risikere å vente lenge på neste avgang etter at de er ferdig behandlet. Reisetiden i seg selv er lang, og sammen med ventetiden oppfattes tilbudet som lite tilfredsstillende. HF har derfor inngått avtaler med private aktører for å gi pasienter med spesielle behov eller som av andre årsaker ikke kan benytte det ordinære rutetilbudet, et godt transporttilbud. Som et ledd i det kvalitetssikringsarbeidet HF gjør i forhold til sine kontraktører er det viktig å få kunnskap om hva brukerne av tjenesten mener om den. Det ble derfor stilt spørsmål til utvalget om deres erfaringer med bruken av pasienttransporten i Finnmark. 8 Referanse:

34 Transportmiddel Med de lange avstandene som er mellom Tromsø og ulike steder i Finnmark blir fly et naturlig transportmiddel. Nærmere 90 % av respondentene oppga da også at de benyttet fly ved sin reise til Tromsø. For å komme seg til flyplassen benyttet de fleste bil. De kjørte selv, tok taxi, eller ble kjørt av venner/familie,. Kun et fåtall av respondentene benyttet buss eller båt til flyplassen. 12 personer kjørte bil til Tromsø, 19 ble fløyet med ambulansefly og 4 tok hurtigruta. Enkelte oppga kun bruk av fly (110 personer). De øvrige benyttet en kombinasjon av flere transportmidler. Totalt benyttet 233 personer fly. De aller fleste har nok benyttet et eller flere transportmidler for å komme både til og fra flyplassen. Bil og buss bruken antas derfor å være underrepresentert her. Tabell 6.1 Transportmiddel, antall reisende Bil Buss Fly Båt Brukerfornøydhet På spørsmål om hvor fornøyd pasientene var med transporten tur/retur bosted Tromsø, oppga et stort flertall at de var fornøyd eller svært fornøyd med transporten. Hele 85 % oppga dette. Det var kun 7 % av respondentene som oppga å være misfornøyd eller svært misfornøyd. De resterende var nøytrale til transporten og det tilbudet som ble gitt. Den viktigste årsaken til at folk var fornøyd med transporten ble oppgitt å være kort reisetid. Korrespondanse mellom bosted og flyplass fungerte stort sett godt, uavhengig om det ble benyttet egen bil, buss, taxi eller de å bli kjørt. Været var en usikkerhetsfaktor som flere tok opp som noe negativt. I godt vær var det små eller ingen problemer med å komme videre med flyet, mens i dårlig vær risikerte en å bli betydelig forsinket. Samlet sett var det lang ventetid på fly og behandling som førte til negativ respons.

35 25 Tabell 6.2 Fornøyd med transporten, antall og prosent Antall Prosent Svært fornøyd % Fornøyd % Verken eller 22 8 % Misfornøyd 15 5 % Svært misfornøyd 5 2 % Totalt % Enkelte av de som var misfornøyd med transporten oppga som grunn frustrasjon over først å bli sendt til Hammerfest sykehus, for deretter å bli henvist videre til UNN. Dette var i tråd med noen av de erfaringene legene i Alta oppga i forhold til sine pasienter, som uttrykte misnøye med at det skjer ingen ting i Hammerfest. Angående servicen og den hjelpen pasientene får av flytelefonen/reisebyrået var et stort flertall fornøyd eller svært fornøyd med denne. Kun 3 % var misfornøyd eller svært misfornøyd, mens 22 % hadde ikke brukt reisebyrået. Av de som ikke benyttet reisebyrået til å organisere sin reise, svarte 82 % at de hadde brukt fly, mens de øvrige enten hadde blitt transportert med ambulansefly eller kjørt egen bil. Tabell 6.3 Fornøyd med flytelefonen/reisebyrået, antall og prosent Antall Prosent Svært fornøyd % Fornøyd % Verken eller 16 6 % Misfornøyd 4 2 % Svært misfornøyd 3 1 % Ikke brukt reisebyrået % Totalt % Flytelefonen/reisebyrået ser dermed ut til å fungere godt i forhold til den servicen pasientene ønsker. Pasientene ble tilslutt bedt om å vurdere egenandelen de må betale for reisen til behandlingsstedet. Reiser innen egen regionen har en egenandel på kr 120 hver vei. 46 % mente egenandelen var for høy, men enkelte av disse var villige til å betale noe. 25 % av respondentene oppga at de ikke hadde noen formening om

36 26 egenandelen, og 28 % oppga at den var passe. Satsene fastsettes nasjonalt, og helseforetakene har ingen påvrikning på disse. Tabell 6.4 Egenandel, antall og prosent Egenandelen Antall Prosent Den er for høy (burde være gratis) % Den er for høy (men jeg er villig til å betale noe) % Den er passe % Den er for lav (jeg er villig til å betale mer) 1 0 % Jeg har ingen formening om prisen % Totalt % 7 Avslutning God respons på spørreundersøkelsen blant gjestepasientene gjør funnene med noen unntak valide. Unntakene er spørsmålene 12, 13 og 14 som kun et fåtall har besvart. Det har blitt vist til forskjellige forskningsrapporter der årsaker til fritt sykehusvalg har blitt studert. Resultatene fra denne undersøkelsen viste noen av de samme tendensene, men det var svært få pasienter som oppga at de faktisk kunne velge behandlingssted. Det var kun 3 % av respondentene som oppga dette og benyttet seg av fritt sykehusvalg. Majoriteten av respondentene oppga enten behov for mer spesialisert behandling eller at HF ikke hadde tilbud til dem, som årsak til at de hadde fått behandling ved UNN. På spørsmål om pasientene ville valgt behandling ved HF dersom de fikk tilbud der, svarte 34 % ja og 25 % var usikre. Regnet om til faktiske tall utgjør ja andelen 1075 gjestepasienter som ønsket behandling lokalt. Legene som ble intervjuet henviste sine pasienter i all hovedsak til nærmeste lokale behandlingstilbud. Kvalitetsmessig oppfattet de det lokale tilbud som likeverdig med det som ble gitt andre steder. Reduksjonen i antall gjestepasienter fra kan tyde på at desentraliseringen av spesialisthelsetjenestetilbudet i Finnmark nå begynner å gi resultater. Flere får tilbud i nærheten av der de bor.

37 27 Funnene i forbindelse med pasienttransporten viste at de fleste var fornøyd med tilbudet og den hjelpen de fikk fra reisebyrået/flytelefonen. Hovedårsaken til den positive responsen ble oppgitt å være kort reisetid. Det å reise med fly er komfortabelt og raskt. Etablering av nye tilbud eller utvidelse av det infrastrukturtilbudet som finnes i Finnmark i dag kan bidra til å redusere pasientstrømmen ut av fylket. Egenandelen i forbindelse med pasienttransport var det noe motstand mot, men 46 % mente den var passe eller var villige til å betale noe.

38 Referanser Christensen, Øyvind og K-G. Hem (2004): Fritt sykehusvalg i Norge, SINTEF rapport STF78 A Christensen, Øyvind, K-G. Hem og M. Loeb (2006): Gjennomgang av ventetidsinformasjon på nettstedet Fritt sykehusvalg Norge, SINTEF rapport nr: A572 Godager, Geir og T. Iversen (2004): Hvem bruker retten til fritt sykehusvalg, Økonomisk forum nr 4/5, s Monstad, Karin, L. B. Engesæter,og B. Espehaug (2006): Patients preference for choice of hospital, Notatserie i helseøkonomi Nr 05/06 Samdata 2007 Samdata 2005 Vrangbæk, Karsten, K. Østergren. UW. Spångberg, og HO. Birk (2006): patient s reaction to free choice of hospital in Norway, Denmark and Sweden, HEB Notatserie i helseøkonomi nr 01/06 28

39 1 Informasjonsskriv gjestepasienter HAMMERFEST N-9600 Hammerfest Besøksadresse: Næringshagen, 4 etg Sjøgata 6 Telefon Telefaks Bankkonto Org.nr MVA Deres ref. Vår ref. Dato: 29. februar 2008 Forespørsel om deltakelse i forskningsprosjektet Gjestepasienter fra Finnmark som får behandling ved Universitetssykehuset Nord Norge (UNN) Mange pasienter fra Finnmark behandles ved Universitetssykehuset i Nord Norge (UNN). Helse Finnmark ønsker å vite mer om årsaken til dette og hvordan pasienter som behandles ved UNN oppfatter pasienttransporten dit. Undersøkelsen skal foretas blant et utvalg pasienter fra Finnmark som enten har fått døgn eller dagbehandling (det vil si er inn og ut skrevet av sykehuset samme dag, eksempler kan være cytostatika kur, dialyse, rehabilitering osv) ved UNN i Du er en av de som er trukket ut til å delta. Undersøkelsen gjennomføres av Norut Hammerfest, på vegne av Helse Finnmark. UNN har bistått med oversikt over behandlede pasienter fra Finnmark. Det vil ta mellom 10 og 15 minutter å svare på spørreskjemaet. Vi håper du tar deg tid til å delta. Formålet med studien er altså å kartlegge i hvilken grad pasienter fra Finnmark benytter seg av fritt sykehusvalg og hvor fornøyd de er med pasienttransporttilbudet til Helse Finnmark. Utvalget Det ble gitt ca 5300 behandlinger til pasienter fra Finnmark ved UNN i 2007, enten som innlagt eller som dagpasient. Fra denne populasjonen har vi trukket tilfeldig 633 personer til å delta i undersøkelsen, heretter kalt utvalget. Hver enkelt kommune i Finnmark er representert i utvalget, og vi håper du tar deg tid til å svare, slik at hver kommune får en representativ andel blant respondentene. Det er ingen informasjon i de svar du gir i spørreskjemaet som gjør det mulig å spore dette tilbake til deg. Du vil være fullstendig anonym. Hva skjer med informasjonen? Ditt navn og adresse vil ikke bli registrert i noen database som kan knyttes mot de svarene du gir. Vi vet således ikke hvem som har svart eller latt være. Du vil være fullstendig anonym for oss som gjennomfører undersøkelsen, Helse Finnmark og

40 2 andre som leser rapporten. Den utvalgsdatabasen som blir etablert for å sende ut denne undersøkelsen eies av UNN, og vil bli slettet etter bruk. De svarene vi får fra deg vil bli registrert i en egen database som sammen med de øvrige svarene vil utgjøre datagrunnlaget for analysen som gjøres. Basert på svarene som kommer inn vil Norut Hammerfest utarbeide en rapport til Helse Finnmark. Det understrekes at det er ingen av svarene du gir som gjør det mulig for oss å finne tilbake til hvem du er. Du er dermed fullstendig anonymisert i denne undersøkelsen. Dataene vil kun bli brukt i Norge. Frivillig deltakelse Det er frivillig å delta i studien. Dersom du ikke ønsker å delta, håper vi du likevel vil returnere spørreskjemaet til oss, med en kort begrunnelse for hvorfor du ikke ønsker å delta. Da vi ikke vet hvem som har svart eller ikke, vil du kort tid etter fristens utløp for å svare motta en oppfordring om å returnere svarskjemaet til oss. Frist for å returnere det utfylte spørreskjemaet til Norut Hammerfest er innen 21. april Dette er en tidsbegrenset undersøkelse, som ultimo mai 2008 skal resultere i en rapport til Helse Finnmark. Når rapporten er overlevert vil også prosjektet være avsluttet. Prosjektet er meldt til Personvernombudet ved UNN og til Datatilsynet. Dersom du har spørsmål angående undersøkelsen, kan du ta kontakt med meg. Med vennlig hilsen Christen Ness Forsker Norut Hammerfest [email protected] Tlf:

41 3 Vedlegg 1 Spørreskjema gjestepasienter Det vil ta mellom minutter å svare på spørreskjemaet. Vi håper du tar deg tid til det. Vennligst benytt vedlagte svarkonvolutt og returner spørreskjemaet til oss så snart som mulig Dersom du ikke ønsker å svare på spørreskjemaet, ber vi deg likevel om å returnere det til oss. Jeg ønsker å delta i spørreundersøkelsen gå til spørsmål 1. Jeg ønsker ikke å delta i spørreundersøkelsen Kan du gi en kort begrunnelse for hvorfor du ikke ønsker å delta? Noen opplysninger om deg 1. Er du kvinne eller mann? Mann Kvinne 2. Din Alder 3. Din bostedskommune 4. Hva er din høyeste utdanning? Grunnskole Videregående skole Høyskole/universitet 5. Kan du angi ca reisetid fra ditt bosted til nærmeste sykehus? timer 6. Hvor mange ganger var du på UNN i 2007 for undersøkelse eller behandling? (oppgi antall ganger) Poliklinisk undersøkelse Innleggelse Dagbehandling Dagkirurgi

42 7. Dersom du kunne fått samme behandlingstilbud i Finnmark (ved Helse Finnmark) som den du har fått ved UNN i Tromsø, ville du da valgt å behandles i Finnmark (ved Helse Finnmark)? Ja Nei Usikker De neste spørsmålene vil omhandle ditt siste dag eller døgn opphold ved UNN i Dersom du i løpet av 2007 har hatt flere dag eller døgn opphold ved UNN, er det altså opplysninger om det siste oppholdet vi er interessert i. 8. Hva slags type opphold var ditt siste opphold ved UNN? Innlagt (lå ett eller flere døgn) Dagopphold (ikke kirurgisk behandling, inn og utskrevet samme dag) Dagkirurgi (kirurgisk behandling, inn og utskrevet samme dag) 4 9. Ved hvilken avdeling ved UNN fikk du i hovedsak behandling? 10. Etter behandlingen ved UNN, blir du fulgt opp (går\gikk til kontroll) poliklinisk ved Kirkenes sykehus Hammerfest sykehus Spesialistlegesenteret i Karasjok Spesialistpoliklinikken i Alta UNN Fastlegen/kommunelegen Jeg har ikke hatt behov for noen oppfølging 11. Hva var hovedårsaken til at du fikk behandling ved UNN? (sett kun ett kryss) Helse Finnmark har ikke tilbud om behandling av min lidelse Jeg hadde behov for mer spesialisert behandling enn det som kan gis på lokalsykehusnivå Jeg trengte øyeblikkelig hjelp Jeg benyttet meg av Fritt sykehusvalg Annet, vennligst spesifiser: Dersom du har svart Fritt sykehusvalg ber vi deg svare på spørsmålene 12, 13 og 14, de øvrige bes gå videre til spørsmål 15.

43 12. Hvor viktig var informasjon fra følgende personer/medier for ditt valg av UNN? (skalaen går fra 1 5 der 1 betyr ikke viktig og 5 betyr svært viktig) Fastlegen Venner/kjente Familien/pårørende Internett Annonsering i dagspressen 5 Dersom annet var viktig, vennligst spesifiser: 13. Hvor viktig var følgende utsagn for ditt valg av UNN som behandlingssted? (skalaen går fra 1 5 der 1 betyr ikke viktig og 5 betyr svært viktig) UNN er mer tilgjengelig og/eller nært enn andre sykehus Det er bedre kommunikasjon til UNN enn andre sykehus Det var kortere ventetid for behandling enn ved andre sykehus Fagfolkene ved UNN har et godt rykte UNN gir nærhet til familie/venner UNN ble anbefalt av min fastlege UNN har høy faglig kompetanse Jeg har gode erfaringer med UNN fra tidligere Dersom andre forhold var viktig for ditt valg av UNN, vennligst spesifiser: 14. Hvem foretok det endelige valget av UNN for din behandling? Fastlegen/kommunelegen Jeg Det var en felles beslutning mellom meg og min fastlege Andre tok beslutningen for meg Dersom andre tok beslutningen, vennligst spesifiser hvem:

44 Pasienttransporttilbudet ved Helse Finnmark har som mål å være så smidig og effektivt som mulig for de som må reise for å få sykehusbehandling. Spørsmålene under omhandler derfor din oppfatning av den tjenesten Helse Finnmark yter i forhold til pasienttransport. 15. Hvilke transportmidler benyttet du ved din siste reise til UNN? (sett gjerne flere kryss) Bil (egen, ble kjørt, taxi osv) Buss Båt Fly Hvor fornøyd var du med transporten ved din siste reise til UNN? (sett kun ett kryss) Svært fornøyd Fornøyd Verken eller Misfornøyd Svært misfornøyd 17. Kan du gi en kort begrunnelse for ditt svar på spørsmål 16? (med tanke på reisetid, venting, komfort, positive og negative erfaringer) 18. Hvor fornøyd var du med servicen fra flytelefonen/reisebyrået da du bestilte reisen til UNN? Svært fornøyd Fornøyd Verken eller Misfornøyd Svært misfornøyd Ikke brukt reisebyrået 19. Hva mener du om egenandelen på kroner 120 hver vei for pasienttransport til UNN? Den er for høy (det burde være gratis) Den er for høy (men jeg er villig til å betale noe) Den er passe Den er for lav (jeg er villig til å betale mer) Jeg har ingen formening om prisen

45 7 Vedlegg 2 Intervjuguide kommuneleger Det legges her opp til at legen snakker fritt, uten bindinger til svaralternativer. Allmennlegen er pålagt å informere om fritt sykehusvalg til sine pasienter. Kommune: Kjønn: Alder: Hvor lenge har du jobbet som kommunelege i denne kommunen? Dersom pasientene skal henvises videre til spesialisthelsetjenesten, hvilket sykehus anbefaler du normalt for dine pasienter? Kirkenes, Hammerfest, UNN, Annet Informerer du om pasientenes rett til fritt sykehusvalg? Hva er begrunnelsen for din anbefaling av sykehus? Kvalitet Tilgjengelighet Ventetid Tilbud Avdelingsavhengig (rykte, erfaringer om spesielle avdelinger i HF) Er pasientene enige i din anbefaling eller blir det diskusjon rundt det? Oppfatter du at pasientene er bevisst om hvilket sykehus de ønsker behandling ved? Må de overtales om å velge det sykehuset du anbefaler? Hva legger pasientene til grunn for sitt valg?