Energi- og miljøkommitéen 22. januar Magne Hjelle, dagleg leiar Fjordvarme AS

Transkript

1 Energi- og miljøkommitéen 22. januar 2009 Magne Hjelle, dagleg leiar Fjordvarme AS

2 Agenda Hovudpunkt om fjordvarme Kva er fjordvarme og korleis fungerer det? Fordelar med fjordvarme- potensiale Referanseprosjektet på Nordfjordeid Kva skal til for å få meir bruk av fjordvarme? Spørsmål

3 Hovudpunkt om fjordvarme Miljøvennleg varme og kjøling til bygningar til konkurransedyktig pris Er eit konkret klimatiltak til fornuftig pris Ved full utbygging i Sogn og Fjordane kan klimagssutslepp globalt reduserast med tonn CO 2 - ekvivalentar pr år På landsbasis: tonn CO 2 - ekvivalentar pr år reduksjon, eller 10% av målsettinga i klimameldinga innan Kjend teknologi- mange anlegg kan utbyggjast no! Medfører ingen naturinngrep! Potensialet er svært stort og svært lite utnytta! Sogn og Fjordane: 340 GWh Noreg: GWh Europa? Verda?

4 Kva er fjordvarme? Termisk energi frå sjøvatn Kan utnyttast lokalt til oppvarming og kjøling

5 Korleis fungerer fjordvarme? Pumpar opp sjøvatn til vekslarhus Varmeveksling mot vasskrets på land Rørnett i grunnen fram til brukarane Oppvarming av bygg, ventilasjonsluft og forbruksvatn med varmepumper Kjøling av bygg via ventilasjonsanlegg eller eigne vifter Vassboren varme ein føresetnad

6 Oppvarming og kjøling Varmepumper med fjordvarme som hovudlast leverer % av oppvarmingsbehovet i bygg Ca % spisslast med EL, gass, bio Kjøler ventilasjonslufta svært rimeleg og miljøvennleg

7 Fjordvarmekonseptet Kjend teknologi, men betre utnytting enn før Både oppvarming og kjøling på felles rørleidningar utan isolasjon Utbygd rørleidningsnett gjer energien tilgjengeleg for mange brukarar

8 Fordelar med fjordvarme (1) Varme og kjøling på felles uisolert røyrsløyfe gir lav utbyggingskostnad Lav vasstemperatur på nettet gir lite varmetap og god driftsøkonomi Energifleksibelt, kan kombinerast med gass, el eller bio som spissing Reduserer bruk av olje og EL, som gir reduserte CO2- utslepp Lokal energiproduksjon reduserer behov for utbygging av høgspentnett

9 Fordelar med fjordvarme (2) Sjøvatn er ein utømeleg fornybar ressurs Gratis råvare Ingen miljøinngrep betyr at utbygging av anlegg er lite kontroversielt Drift utan miljøureining Kontroll med inneklima- både varme og kjøling Gjev næringslivet konkurransefortrinn Kan bli eit viktig bidrag for å nå klimamåla

10 Potensiale Mange byar og tettstader kan bruke fjordvarme! Sogn og Fjordane: 340 GWh årleg med full utbygging tonn reduksjon CO 2 Noreg: 5000 GWh årleg med full utbygging tonn reduksjon CO 2 10 % av målsettinga i klimameldinga innan 2020 Europa: Verda: Bør nyttast i mange land Bærekraftig klimatiltak som bør få meir fokus!

11 Potensiale Sogn og Fjordane K o s tn a d o g s p a r e p o te n s ia le K o s tn ad er [k r] S p art en erg i [k W h] F lora S og nd al F ørde V åg s øy E id

12 Reduksjon i klimautslepp S p a r t C O 2 [to n n ] S p a rt C O 2 [t o n n ] F lo ra S o g n d a l F ørd e V å g s øy E id

13 Referanse: Fjordvarmeprosjektet Konkret eksempel, utbyggjar Eid kommune Stor overføringsverdi Utbygging og drift Støtte frå Enova

14 Kva har vi oppnådd? Kostnadseffektiv energibruk og fornøgde kundar Har gjennomført eit konkret klimatiltak, årleg reduksjon 6600 tonn CO 2 med full utnytting Betring av inneklima i bygg, varme og kjøling gjev gode arbeidstilhøve og god komfort Styrking av lokalt næringsliv Meir fokus på energibruk og energifleksibilitet, vassboren varme i nesten alle nybygg Samordning av utbygging (fjordvarme, naturgass, breibandfiber, VA, EL-kablar etc) gjev god samfunnsøkonomi

15 Frostfri bane gir heilårsbruk EL-forbruk 2008: kwh Eid idrettspark med sjøvarme

16 Strandpromenade langs Sjøgata Samordning av grøft med rør for fjorvarme og naturgass (energi), gangveg med tilkomst til fjæra (miljø) og bølgjevern mot sjø (beredskap)

17 Nøkkeltal forprosjekt Alle bygg Oppvarma areal (m 2 ) Levert varmepumpeenergi (kwh) Årleg netto energisparing (kwh) Status: Vi er no halvvegs til målet etter 5 års drift. Balanse i driftsrekneskapen

18 Nøkkeltal forprosjekt Reduksjon i CO 2 utslepp (globalt): tonn/år med full utnytting Toyota Avensis 2,0D km/år stk

19 8 km grøfter Mange ulike fag Fjordvarme Breiband Naturgass Vatn Avløp Høgspent Anna Samordna utbygging

20 Kart over sentrum - leveringsområde

21 Erfaringar frå brukarar- Fjordvarme i høve til EL Auka investering: Vassboren varme Varmepumpe Reduserte driftskostnader: Ca 50 % reduksjon i høve til EL Positive til fjordvarme

22 Faktarute Oppvarma areal: m2 Energi utan Fjordvarme*: kwh Energi med Fjordvarme: kwh Årleg innsparing: kwh Kostnadsreduksjon el**: kr Driftsgebyr Fjordvarme: kr Årleg innsparing varme: kr Årleg innsparing kjøling***: kr * Energibehovet er rekna utfrå normtal på 200 kwh/m2 **Elprisen er sett til kr 0,90 pr. kwh ***Samanlikna med elektrisk kjøling Kontaktperson: Ivar Moen ivar@moengarden.no Kjøpesenteret Moengården Vest sparer meir enn kwh!

23 Eid kommune sparer 1,5 million kwh pr år! Energi etter VP-tilpasning Idr.hus, U-skule, B-skule, 30-50% reduksjon Veke nr kwh 2004 kwh 2003 Temperatur 2004 Temperatur kwh Vekemiddeltemperatur

24 Energibehov ved NSH / NPS Økonomi: Innsparing ca kr 2 mill. pr år. I høve 1996 ( før Enøkprosjekt i 1997 ) Grunnlag: Diff = 260 KWh/m2/år. Oppvarma areal: m2 Spart energi : 2,8 mill KWh Gjennomsnitt pris : kr 0,65 KWh (2003) 2,8 mill KWh x 0,65 = kr 1,83 mill + Spart vedlikehold / personell. Gj.sn KWh/m2/år for norske sjukehus. KWh/m2/år for NSH / NPS

25 Døme på bustadprosjekt

26 Eid vidaregåande skule / Operahuset Nordfjord 9300 m2, inkl Operahuset Nordfjord Opplæringbygg for fjordenergi retta mot driftspersonell, elevar, næringsliv og folk flest Energikonferanse mai

27 Utsegn Et vellykket prosjekt i Nordfjordeid kan fremstå som et mønsterprosjekt for andre tettsteder, og denne tekniske løsningen kan bli tatt i bruk flere andre steder. KanEnergi AS

28 Korleis kan staten bidra? Meir politisk trykk på bruk av energi frå sjøvatn! Eige programområde, på lik line med bio- og vindenergi? Kommunale klima og energiplanar, bevisstgjering, ta stilling til vegval på energiområdet (jfr. Flora, Horten m.fl). Krav til tiltak? Iverksette betre tiltak for raskare utfasing av olje og EL til oppvarming (krav-tilskot) Støtte til drift av energianlegg Gunstigare avskrivingsreglar for næringslivet

29 Finanskrisa - problem eller utfordring? Globalt omfang- stopp i klimatiltak? Global klimautfordring krev uansett handling, må tenkje offensivt og gjennomføre tiltak! Omfanget av tiltakspakkar viser at miljøet også kan bergast! Offentlege tiltakspakkar kan nyttast til å gjennomføre klimatiltak! Renovering, ENØK-tiltak og omlegging av energiforsyning i eksisterande bygningar. Nybygg: Lavenergi og fornybar varme/kjøling Veg- og VA- bygging opnar opp for framføring av rør til energiformål. Starten for ei miljøriktig energisatsing?

30 Korleis får vi utnytta meir fjordenergi? Energiselskap: Utbygging av infrastruktur, gjerne i samarbeid med kommunar. Kommunane: Energi- og klimaplanar, kan stille krav til energibærar, utbygging av infrastruktur. Større utbyggjarar: Store byggjeprosjekt kan sjølv byggje ut infrastruktur, evt i samarbeid med energiselskap/kommune. Byggebransjen: Arkitektar, rådgjevarar, entreprenørar. Sentrale styresmakter, Enova: Krav til vassboren varme, tilskot til prosjekt, støtte til drift av anlegg. Fjordvarme AS- Pådrivaransvar

31 Fjordvarme AS- Kompetansesenter (1) Utviklar eit kompetansesenter for fjordvarme i Nordfjordeid Næringshage: Rådgjeving og totalleveransar til energiselskap/ kommunar/ andre utbyggarar. Er det politisk vilje til å støtte slik satsing?

32 Fjordvarme AS- Kompetansesenter (2) Utfordring nr 1: Økonomi! Lange beslutningsprosessar og lite inntekter i oppstartsfasen. Aktivitetsnivået må stå i forhold til økonomiske rammer. Kan staten bidra med direkte støtte til vidare utvikling av kompetansesenteret? Treng støtte til å formidle dei nyttige erfaringane frå pilotprosjektet raskare og til fleire

33 Fjordvarme AS- Kompetansesenter (3) Utfordring nr 2: Marknadsføring! Liten organisasjon Få aktørar støttar opp / snakkar om fjordvarme Ingen kommersielle drivarar, berre fornøgde brukarar og miljøet tener på fjordvarme! Staten kan bidra med omtale/ vise til at fjordvarme er eit alternativ som kan takast i bruk no!

34 Fjordvarme AS- Kompetansesenter (4) Skal potensialet unyttast, må fjordvarme bli eit naturleg val langs kysten vår Kva er best for klima- og miljø på lang sikt? Nokon må taansvar for utbygging av energianlegg som tek høgde for framtidig utvikling

35 Dersom de vil! Lokal energiproduksjon med globale fordelar Utfordring