Møteinnkalling - Kontrollutvalget i Meldal kommune

Transkript

1 Møteinnkalling - Kontrollutvalget i Meldal kommune Arkivsak: Møtedato/tid: , kl. 08:30 Møtested: Møtedeltakere: Forfall: - Andre møtende: Kopi: Sentrumsbygget Atle-Ingar Kjelstad, leder Odd Aa, nestleder Tove Hilstad Stig Erik Olsen Karin Bjørkhaug Anna Ølnes, Revisjon Midt-Norge IKS Torbjørn Berglann, Konsek Ordfører, rådmann, Meldal kommune, Revisjon MIdt- Norge IKS, Anna Ølnes, Arve Gausen Møtet avvikles for åpne dører, i tråd med kommuneloven 31. Eventuelle forfall, eller spørsmål om habilitet, meldes til Kontrollutvalgssekretariat Midt-Norge IKS v/torbjørn Berglann på telefon , eller e-post: torbjorn.berglann@konsek.no Varamedlemmer møter etter nærmere innkalling. Trondheim, Atle-Ingar Kjelstad (sign.) Leder av kontrollutvalget Torbjørn Berglann Rådgiver, Konsek

2 Sakliste 027/14 Referatsaker 028/14 Risiko- og vesentlighetsanalyse - forarbeid til plan for selskapskontroll 029/14 Prosjektskisse - Forvaltningsrevisjon av kommunens forebyggende innsats for barn og unge 030/14 Eventuelt 031/14 Godkjenning av møteprotokoll

3 Referatsaker Behandles i utvalg Møtedato Saksnr Kontrollutvalget i Meldal kommune /14 Saksbehandler: Torbjørn Berglann Arkivkode: Arkivsaknr.: 14/135-3 Kontrollutvalgssekretariatets innstilling Referatsakene tas til orientering. Vedlegg Bernt_ Skal vurdere habiliteten i god tid Åpne dører i kontrollutvalget Saksutredning Følgende referatsaker vil bli presentert i møtet: 1. Åpne dører i kontrollutvalget 2. Skal vurdere habiliteten i god tid 3. Invitasjon til å delta under orientering om barnevernet i kontrollutvalget i Orkdal kommune

4 22/9/2014 Bernt: Skal vurdere habiliteten i god tid Publisert på kommunal-rapport.no ( Bernt: Skal vurdere habiliteten i god tid Av Kommunal Rapport [1] 22. september :09 Forfatter(e): Kommunal Rapport [1] Ingress: Administrasjonen kan ikke lene seg tilbake og si at det er opp til politikerne å finne ut av habilitetsspørsmål, påpeker jussprofessor Jan Fridthjof Bernt. Spørsmål Administrasjonen i kommunen visste at varaordføreren hadde eierinteresser i et selskap som skulle få et oppdrag til 3,2 millioner kroner. Dette fortalte de ikke til politikerne [2]. «Politikerne må selv begrunne og avklare egen habilitet overfor organet som skal treffe avgjørelsen», er administrasjonens forklaring. Er dette god saksutredning? Dessuten: I protokollen står det ikke noe om hvorfor varaordføreren ba om å bli kjent inhabil da saken kom til behandling. Bør slike årsaker noteres i møteprotokollen? Bernt svarer Forvaltningslovens regler om inhabilitet er ikke helt enkle å finne fram i for den uinnvidde. I 8 [3], første setning, står således en underlig bestemmelse som fra tid til annen skaper forvirring: «Tjenestemannen avgjør selv om han er ugild.» Bestemmelsen gjelder, som alle reglene om inhabilitet i forvaltningsloven, også for folkevalgte. Men de fleste skjønner nok at dette er en helt misvisende formulering, og det som skal stå er at «Tjenestemannen har plikt til selv å vurdere om han er inhabil», og dette er også utgangspunktet for denne saken, der varaordføreren selv reiste spørsmålet. I 8 andre avsnitt, første setning, fastsettes det at avgjørelsen av om en folkevalgt er inhabil, treffes av det kollegiale organet selv. I samme paragrafs tredje avsnitt, første setning, har vi en regel om at «Medlem [av kollegialt organ] skal i god tid si fra om forhold som gjør eller kan gjøre ham ugild». Her kan det se ut som om varaordfører har forsømt seg. Poenget med denne regelen er at det skal være mulig å få en juridisk vurdering av inhabilitetsspørsmålet i god tid før det skal holdes møte i det kollegiale organet, og til å innkalle varamedlem som kan steppe inn om man kommer fram til at det foreligger inhabilitet. Det må være helt klart at da kan ikke administrasjonen lene seg tilbake og si at dette er det opp til politikerne å finne ut av. En sentral begrunnelse for denne regelen er at administrasjonen skal få mulighet til å oppfylle sitt ansvar for å utrede rettslige og faglige spørsmål i forkant av møte i folkevalgt organ. Men selv om spørsmålet om inhabilitet ikke er reist før møtet, må administrasjonen reagere hvis den ser at dette kan bli et tema, og sørge for å få avklart inhabilitetsproblemet så godt som mulig. Dette er ikke et spørsmål som den enkelte folkevalgte, eller det folkevalgte organet, har rådighet over; ansvaret for å undersøke og utrede inhabilitet følger av administrasjonens ansvar for 1/2

5 22/9/2014 Bernt: Skal vurdere habiliteten i god tid forsvarlig saksutredning og for at lover og regler følges. Det er en klar tjenestefeil hvis man i en slik situasjon legger til grunn at man bare kan vise til at «Politikerne må selv begrunne og avklare egen habilitet overfor organet som skal treffe avgjørelsen» Møtebok for et folkevalgt organ behøver ikke være noe mer enn en ren vedtaksprotokoll. Av det følger at det ikke er nødvendig å protokollere begrunnelsen for at varaordføreren fratrådte som inhabil. Men det er klart uheldig hvis det ikke framgår, verken av saksforelegg fra administrasjonen eller av protokollen, hvorfor han eller hun var inhabil, så dette bør opplyses i møteboken selv om det ikke er rettslig plikt til det. Det enkelte medlem vil i alle fall kunne be om at det blir protokollert en stemmeforklaring der det framgå hvorfor han eller hun mener varaordføreren var inhabil. Hovedbilde: bernt3_0_0_0_1_0_0_0_0.jpg [4] Jan Fridthjof Bernt, professor emeritus ved Universitetet i Bergen. Bernt har utgitt en rekke bøker innen blant annet forvaltningsrett og kommunalrett. Han ledet det offentlige utvalget som ledet fram til en kraftig fornying av kommuneloven i Bernt har også stor kunnskap om blant annet offentlighetsloven og forvaltningsloven. Spalten Bernt svarer publiseres hver mandag på Kommunal-Rapport.no. Spørsmål kan sendes til redaksjon@kommunal-rapport.no [5]. Kanal: Nett Flere artikler om Bernt svarer [6] Kilde-URL: artikkel/bernt_skal_vurdere_habiliteten_i_god_tid Lenker: [1] [2] [3] 8 [4] [5] mailto:redaksjon@kommunal-rapport.no [6] 2/2

6

7

8

9

10 Risiko- og vesentlighetsanalyse - forarbeid til plan for selskapskontroll Behandles i utvalg Møtedato Saksnr Kontrollutvalget i Meldal kommune /14 Saksbehandler: Torbjørn Berglann Arkivkode: 216, &58, Arkivsaknr.: 14/31-5 Kontrollutvalgssekretariatets innstilling 1. Kontrollutvalget tar risiko-og vesentlighetsanalysen til orientering. 2. Sekretariatet bes om å fremme forslag til plan for selskapskontroll til neste møte. Vedlegg Oversikt enkeltselskap - [u.off. OFFL 23.4] Vesentlighetsanalyse - oversikt.[ u.off. OFFL 23.4] Saksutredning En av kontrollutvalgets oppgaver er å sørge for at kommunens eierinteresser i selskaper blir gjenstand for selskapskontroll og at dette skjer i henhold til en 1 plan, som skal vedtas av kommunestyret. Kontrollutvalget skal nå utarbeide en ny plan for selskapskontroll, etter at den forrige er utløpt. Den første delen av prosessen består i at kontrollutvalget tar stilling til sekretariatets analyse av kommunens selskaper, for så og vurdere hvilke som kan være aktuelle for selskapskontroll. I utvalgets neste møte legger sekretariatet fram forslag til plan for selskapskontroll, basert på utvalgets vurderinger i dagens møte. Selskapskontroll er i sin enkleste form en kontroll av om kommunens eierinteresser forvaltes slik kommunestyret har vedtatt og forutsatt, såkalt eierskapskontroll. Selskapskontrollen kan også utføres som en forvaltningsrevisjon, noe som er en grundigere gjennomgang. Da vurderes selskapets økonomi, produktivitet, måloppnåelse og virkninger ut fra kommunestyrets vedtak og forutsetninger. 2 Risiko- og vesentlighetsanalyse Kontrollutvalgets sekretariat har utarbeidet en vesentlighetsanalyse av Meldal kommunes eierinteresser, som er vedlagt saken. Analysen bygger på vurderinger som finnes på faktaarkene for det enkelte selskap. Vesentlighetsanalysen og faktaarkene er unntatt offentlighet. 3 1 Jf. kommuneloven 77 og forskrift om kontrollutvalg i kommuner og fylkeskommuner Jf. forskrift om revisjon 7. 3 Jf. offentleglova 23-4

11 Vesentlighet Det er verken mulig eller hensiktsmessig å gjøre like omfattende kontroller av alle selskapene som kommunen har en eierandel i. I denne analysen har vi prioritert selskap som kommunen har en større eierandel i, eller som er av stor samfunnsmessig betydning. Det er også tatt høyde for at kommunens formål med eierskapet har betydning for vesentligheten: Et selskap av liten økonomisk betydning kan være viktig for kommunen, dersom det yter viktige tjenester som er en del av kommunens virksomhet. På den andre siden kan et selskap som representerer en stor økonomisk investering, eller som gir kommunen inntekter, være vesentlig uten at tjenestene det yter er politisk viktige for kommunen. Vurderingene er også gjort med henblikk på det totale eierskapet til kommunene som samarbeider gjennom KonSek, og utgjør en felles analyse. Det kan derfor være at selskaper har blitt vurdert som vesentlige, selv om ingen enkeltkommuner har en stor eierandel i selskapet. Vesentligheten er delt inn i tre kategorier: Høy, middels og lav vesentlighet. Selskaper med høy vesentlighet er blant de aller viktigste selskapene. Disse er aktuelle for selskapskontroll selv om det antas å være liten risiko knyttet til selskapet. Selskaper med middels vesentlighet vil måtte bli vurdert enkeltvis på bakgrunn av risiko, mens selskaper med lav vesentlighet ikke er aktuelle for selskapskontroll, selv om det kan være knyttet vesentlig risiko til driften. Risiko I tillegg til vurderingen av vesentlighet er det gjort en vurdering av risiko knyttet til det enkelte selskap. Risikovurderingene er basert på sannsynligheten for at selskapet ikke vil oppfylle målsetningene med eierskapet. I denne sammenhengen vil økonomisk risiko alltid være en faktor, da et selskap uten tilstrekkelige ressurser vanskelig kan ivareta andre målsetninger. Ut over økonomisk risiko er det for selskaper med et politisk formål også nødvendig å se på andre forhold som kan føre til lav måloppnåelse, for eksempel faren for at selskapet ikke er i stand til å levere en viktig tjeneste til kommunen. Risikovurderingene er unntatt fra offentligheten med hjemmel i offentleglova 23 (4). Dette av hensyn til at offentliggjøring av vurderinger av risiko kan ha konsekvenser for selskapene som vurderes, og i ytterste konsekvens kan komme til skade for kommunens næringsinteresser. Risiko er vurdert på bakgrunn av den informasjonen vi har tilgjengelig. Prioritering Prioriteringen av selskap er gjort på bakgrunn av en samlet vurdering av risiko og vesentlighet. Selskap som både vurderes til å ha høy vesentlighet og høy risiko vil naturlig være de selskapene der det er mest aktuelt å gjennomføre selskapskontroller. Videre kan selskap med middels vesentlighet men høy risiko også være aktuelle. Dersom enten risiko eller vesentlighet vurderes som lav vil det være aktuelt med selskapskontroll i spesielle tilfeller. Gjennomgangen viser at følgende selskap bør prioriteres for selskapskontroll: 1. Hamos Forvaltning IKS 2. Bomvegselskapet E39 Øysand Thamshamn AS 3. HMS Tjenesten Orkladal AS

12 Trønderenergi er et selskap som normalt vil være høyt oppe på prioriteringslista for selskapskontroll, men selskapet har nylig vært gjennom en kontroll og er dermed uaktuell i denne omgang. Kontrollutvalget i fylkeskommunen har tatt initiativ til en felles selskapskontroll av bomvegselskapene og har sendt en skriftlig henvendelse til kontrollutvalget i Meldal kommune om å delta i denne. Utvalget behandlet henvendelsen i sak 22/14 og fattet følgende vedtak: Kontrollutvalget i Meldal kommune slutter seg til felles selskapskontroll av bomvegselskapene under forutsetning av at majoriteten av de øvrige kontrollutvalgene som er invitert også går inn i prosjektet. Kontrollutvalget forutsetter at det gis mulighet til å komme med innspill til prosjektet når det foreligger en prosjektskisse. I kommunene Orkdal, Melhus og Selbu har kommunestyret under behandlingen av plan for selskapkontroll vedtatt å endre innstillingen fra kontrollutvalget. Kommunestyrene har prioritert selskapskontroll av Revisjon Midt-Norge IKS, som i utgangspunktet ikke var med blant de prioriterte selskapene. I kontrollutvalget i Hemne kommune har kontrollutvalget satt opp revisjonen som selskap nummer tre på prioriteringslista. Ordføreren i Melhus kommune har sendt en henvendelse til ordførerne i kommunene Hemne, Agdenes, Skaun, Midtre Gauldal, Selbu, Frøya, Meldal, Snillfjord, Klæbu og Malvik og bedt disse kommunene gjøre det samme i sin behandling av plan for selskapskontroll. Kontrollutvalgets sekretariat har lagt vesentlighets- og risikovurderinger til grunn for prioriteringene av selskap til selskapskontroll, slik lovverket legger opp til. Det står likevel kommunestyret fritt å ta andre hensyn. Kontrollutvalgets sekretariat vil påpeke at selskapsavtalen med Revisjon Midt- Norge IKS gir selskapet i oppdrag å utføre selskapskontroll for eierkommunene. Honoraret til revisjonen dekker finansiell revisjon, regnskapsrevisjon og selskapskontroll. Honoraret kan rimeligvis ikke endres, så en selskapskontroll av revisjonen må finansieres gjennom andre midler enn de som allerede er satt av til kontroll og tilsyn. Kommunestyret må fatte vedtak om en slik bevilgning. Videre prosess Etter gjennomgangen av analysen i dette møtet fremmes en sak til neste møte med forslag til plan for selskapskontroll. Planen kan dermed fremmes til behandling for kommunestyret før nyttår. Kontrollutvalgssekretariatets konklusjon Sekretariatet viser til vedleggene i saken og ber kontrollutvalget sette seg inn i analysen av selskapene for å gjøre egne vurderinger dem.

13 Prosjektskisse - Forvaltningsrevisjon av kommunens forebyggende innsats for barn og unge Behandles i utvalg Møtedato Saksnr Kontrollutvalget i Meldal kommune /14 Saksbehandler: Torbjørn Berglann Arkivkode: 033, &17, Arkivsaknr.: 14/68-5 Kontrollutvalgssekretariatets innstilling Kontrollutvalget tar skissen til orientering og ber revisjonen gjennomføre prosjektet i henhold til skissen. Vedlegg Prosjektskisse barn og unge Saksutredning Kontrollutvalget vedtok i sak 21/14 å bestille en forvaltningsrevisjon av Meldal kommunes forebyggende innsats for barn og unge: Kontrollutvalget i Meldal kommune bestiller forvaltningsrevisjon av forebyggende innsats for barn og unge. Revisjonen bes om å legge fram en prosjektskisse med forslag til rammer for prosjektet i utvalgets neste møte. Det forutsettes at årets timeressurs benyttes i prosjektet. Bakgrunnen for bestillingen finner en i beskrivelsen av prosjektet i plan for forvaltningsrevisjon, der det står at barn og unge er et vesentlig innsatsområde i kommunen. Den tverrfaglige innsatsen som skal skje i forbindelse med forebyggende arbeid på ulike områder kan være et risikoområde for at kommunen ikke når sine mål. I plan for forvaltningsrevisjon henvises det til mål som er fastsatt i den utgåtte kommuneplanen ( ). Sekretariatet vil påpeke at flere av de øvrige planene i kommunen inneholder mål for forebygging, som dels er sammenfallende og overlappende med kommuneplanen. Revisjonen foreslår å avgrense prosjektet for å gå i dybden på én problemstiling. I skissen legges det opp til at undersøkelsen skal belyse om kommunen har nådd målsettingen i kommuneplanen om å legge til rette for et godt oppvekstmiljø, gjennom å se på det forebyggende arbeidet i kommunen og samarbeidet mellom tjenestene. Revisjonen vil være tilstede i møtet for å presentere skissen og ta imot innspill fra kontrollutvalget. Kontrollutvalgssekretariatets konklusjon Sekretariatet anbefaler at utvalget tar skissen til orientering og gir revisjonen klarsignal til å gjennomføre prosjektet i henhold til skissen.

14 REVISJON MIDT-NORGE IKS PROSJEKTSKISSE 2014 FOREBYGGENDE ARBEID FOR BARN OG UNGE 1. BAKGRUNN Kontrollutvalget i Meldal kommune vedtok i møte , sak 21/14, å bestille forvaltningsrevisjon av kommunens helhetlige innsats for barn og unge: Kontrollutvalget i Meldal kommune bestiller forvaltningsrevisjon av forebyggende innsats for barn og unge. Revisjonen bes om å legge fram en prosjektskisse med forslag til rammer for prosjektet i utvalgets neste møte. Det forutsettes at årets timeressurs benyttes i prosjektet. I saksframstillingen er det vist til beskrivelse i plan for forvaltningsrevisjon: Barn og unge er et viktig område i kommuneplanen. En viktig del av dette arbeidet retter seg mot arbeid som skal fange opp og redusere behovet for spesialundervisning i senere skolegang. Arbeidet opp mot å forebygge kriminalitet, rus- og andre sosiale problemer er også viktige elementer under dette feltet. Dette arbeidet krever et omfattende tverrfaglig arbeid mellom kommunale enheter, deriblant barnehage, skole, PP-tjeneste, barnevern, kultur og fritid og Nav i tillegg til samarbeid med frivillige organisasjoner, politi og andre utenfor kommunen. En forvaltningsrevisjon kan for eksempel ta utgangspunkt i hvor stor grad kommunen har lykkes med å oppfylle intensjonene fra kommuneplanen og utvikle et godt helhetlig tilbud. Det går ikke fram i bestilling og saksdokumentasjonen om hva som er grunnen til at kontrollutvalget prioriterer dette prosjektet. Det går heller ikke fram hva kontrollutvalget har vurdert som risiko- og vesentlighetsområder innenfor dette temaet. Temaet er svært vidt: I bestillingen vises det til spesialundervisning og om slike behov blir fanget opp tidlig. Videre vises det til forebygging av kriminalitet, rus- eller andre sosiale problemer. Det går også fram at samarbeid mellom ulike kommunale enheter med tjenester for barn og unge kan være en del av dette. Kontrollutvalget har bedt om en skisse til møtet den Ettersom bestillingen er så vid, tematisk sett, ser vi på denne skissen som et grunnlag for at kontrollutvalget kan foreta en prioritering mellom flere mulige temaområder. Vi vil fraråde kontrollutvalget å gå inn for et prosjekt som favner om alt som er side 1 av 6

15 REVISJON MIDT-NORGE IKS PROSJEKTSKISSE 2014 nevnt i bestillingen. Det vil bety et omfattende saksgrunnlag å gå ut i fra, og en slik revisjon vil ikke komme i dybden på det som eventuelt er risiko for avvik eller svakheter. Spesialundervisning Vi har hentet tall for spesialundervisning gjennom KOSTRA og Grunnskolens informasjonssystem. KOSTRA inneholder sammenslåtte tall for private og offentlige skoler. Tabell 1 gir informasjon om andel elever som får særskilt norskopplæring og morsmålsopplæring, og andel elever på de ulike trinnene som får spesialundervisning. Tabell 1 Andel elever med særskilt norskopplæring, morsmålsopplæring og spesialundervisning i Rennebu Meldal Selbu Særskilt norskopplæring 1,3 0,7 0,7 1,3 1,6 0,8 0,8 1,2 1,4 Morsmålsopplæring 1 0,7 0 1,3 1,3 0, Spesialundervisning 12,3 11,7 10,9 9,4 10,7 7,6 9,7 10 9,1 Spesialundervisning, Spesialundervisning, Spesialundervisning, ,8 9,5 5,5 7,5 8,5 3,8 3,2 3,2 6 16,2 13,8 18,5 11,3 10,8 12,5 12,6 12 9,3 10,5 11,9 10,6 9,6 12,8 6,9 14,8 16,4 13 Det er tallene for spesialundervisning som er interessante her. Vi ser at alle tre kommunene har noe variasjoner over år i andel elever som får spesialundervisning og at tallene ikke sier noe om Meldal peker seg ut i noen retning. Unntaket er 2013, da andelen elever med spesialundervisning gikk forholdsvis mye ned i Meldal kommune. Den gikk betydelig ned både for trinn og for ungdomstrinnet. Løkken Montesorriskole har over 1/4-del av elevmassen på trinn i Meldal kommune. Skolen startet opp undervisning fra og med skoleåret 2012/2013. Siden KOSTRA ikke skiller mellom offentlige og private skoler har vi gått til GSI for å få informasjon som skiller ut private skoler fra de offentlige. Den eneste informasjonen som er åpent tilgjengelig er årstimetall i spesialundervisning og særskilt språkopplæring. Årstimetall gir informasjon om pedagogiske ressurser, men mønsteret kan også gi indikasjoner på mønsteret i andel elever med spesialundervisning. Tabell 2 Antall årstimer til spesialundervisning og særskilt språkopplæring. Andel av årstimer til undervisning totalt. side 2 av 6

16 REVISJON MIDT-NORGE IKS PROSJEKTSKISSE 2014 Meldal barne- og ungdomsskole Løkken Montes Rennebu Selbu Andel av all undervisning 19,9 5,2 19,5 22, Andel av all undervisning 21,5 53,0 21,3 22, Andel av all undervisning Kilde: GSI 20,0 -,- 31,7 26,6 Vi ser at Løkken Montessoriskole peker seg ut ved forholdsvis lav andel årstimer til spesialundervisning på trinn og høy andel på trinn. Meldal barne- og ungdomsskole har omtrent samme nivå som de andre kommunene, og det er ikke så stor forskjell mellom trinnene. Vi har ikke informasjon nå som forklarer tallene for kommunene og de ulike skolene. Vi vet ikke om tallene gjenspeiler situasjonen, om det er rapporteringsfeil eller om andre forklaringer på tallene. Kontrollorganene har ikke tilsynsansvar for private skoler. side 3 av 6

17 REVISJON MIDT-NORGE IKS PROSJEKTSKISSE 2014 Barnehager Barnehagene har en viktig funksjon i tidlig identifisering av eventuell risiko for skjevutvikling for et barn. Det kan være barnet selv eller i barnets nære omgivelser. Tabell 3 Nøkkeltall for barnehager. KOSTRA Rennebu Selbu Meldal Andel 1-5 år 82,4 87, ,6 91,7 90,2 83,5 83,8 81,4 Andel 0-5 år 74,2 77,8 70,6 83,4 78,5 76, ,9 69,8 Andel 0 år ,8 2,7 9,4 2,1 0 Andel barn 1-2 år 62,7 71,4 65,7 87,8 87,5 77,9 73,8 74,1 67,5 Andel 3-5 år 94,1 97, ,7 96,8 90,9 90,4 89,9 Andel med oppholdstid 33 timer eller mer Andel med oppholdstid 32 timer eller mindre per uke Andel minoritetsspråklige barn i barnehage Andel minoritetsspråklige barn i barnehage 1-5 år Andel minoritetsspråklige barn i barnehage i forhold til alle barn med barnehage Kilde: ssb.no/kostra 77,7 72,7 79, , ,8 85, ,3 27,3 20,2 18 5,8 4 21,2 14, ,5 36,4 72,7 72, , ,4 72,7 88,9 61,5 52, ,5 3,3 2,1 4,6 4,8 4,5 5,6 Vi ser av tabell 3 at Meldal kommune har lavere andel barn i barnehage enn de to andre kommunene. Andelen er lavere enn for gjennomsnittet i kommunegruppen også. Videre ser vi at Meldal har hatt en nedgang i andel minoritetsspråklige barn som går i barnehage. Barnevern 1 Barnevernet i Meldal kommune skiller seg ikke nevneverdig ut med unntak av lav andel barn med tiltak som har plan. Helsestasjon/skolehelsetjeneste 1 Felles barnevernstjeneste med Orkdal, Agdenes og Skaun kommuner (Orkdal vertskommune). Prioritert som egen forvaltningsrevisjon i Plan for forvaltningsrevisjon. side 4 av 6

18 REVISJON MIDT-NORGE IKS PROSJEKTSKISSE 2014 Helsestasjon/skolehelsetjenesten har en viktig forebyggende funksjon for barn og unge. På positiv side kommer Meldal best ut av de sammenlignbare kommunene når det gjelder helsestasjon for ungdom, og åpningstid der. Utover det skiller ikke Meldal seg vesentlig ut, men de har noe lavere andel barn som har fullført helseundersøkelser i 2-3-årsalderen og 1. skoletrinn. PP-tjeneste PP-tjenesten er en forebyggende instans. Tjenesten skal hjelpe skolen i arbeidet med kompetanseutvikling og organisasjonsutvikling for å legge opplæringa bedre til rette for elever med særlige behov. 2. AVGRENSING OG PROBLEMSTILLING I dette kapitlet redegjør vi for hvordan revisjonen kan innrettes, og våre framgangsmåter for å framskaffe informasjon. 2.1 AVGRENSNING Kontrollutvalget har skissert en rekke tema som kan belyses gjennom en forvaltningsrevisjon. Vi vil anbefale å avgrense forvaltningsrevisjonen, og gå i dybden på det tema hvor det kan være størst sannsynlighet for at kommunen ikke når sine målsettinger, eller hvor regelverket i følges. Det er tre hovedtemaer som kontrollutvalget har satt opp, slik vi ser det: Det ene temaet gjelder spesialundervisning, og om behov blir avdekket tidlig nok. Et annet tema er rus- og kriminalitet- og annet sosialforebyggende arbeid. Som det framgår i saksutredningen er samhandling på tvers av tjenester for barn og unge viktig for å lykkes med det forebyggende arbeidet. Kontrollutvalget mener at disse temaene bør sees i lys av intensjonene i kommuneplanen om et godt sosialt oppvekstmiljø. Vi forslår å holde spesialundervisning utenfor denne forvaltningsrevisjonen. 2.2 PROBLEMSTILLING Har Meldal kommune fulgt opp intensjonen i kommuneplanen om et godt sosialt oppvekstmiljø? - Utfører kommunens tjenester nødvendig forebyggende arbeid for barn og unge? - Er det etablert god og helhetlig samhandling mellom ulike tjenester for barn og unge? side 5 av 6

19 REVISJON MIDT-NORGE IKS PROSJEKTSKISSE REVISJONSKRITERIER I dette kapitlet beskriver vi de kildene som det er aktuelt å hente kriterier fra i denne revisjonen. 3.1 LOV, FORSKRIFT OG LOKALE POLITISKE VEDTAK Lovverket som gjelder for barnehage, skole, helsestasjon-/skolehelsetjeneste og barnevern har alle bestemmelser som pålegger de ulike tjenestene å drive med forebyggende arbeid. Disse lovene vil være aktuelle som kilder til kriterier. Kontrollutvalget har vist til kommuneplanen som utgangspunkt for revisjonen. Den vil følgelig være en sentral kilde for kriterier. 3.2 NASJONALE FØRINGER OG ANBEFALINGER Rundskriv Q-16/2013: Forebyggende innsats for barn og unge. Barne- likestillings- og inkluderingsdepartementet og flere departement. Rundskrivet handler om forebyggende arbeid i fritid, oppvekst, helse, skole og politi. 4. METODE Dette kommer vi tilbake til i prosjektplanen. Aktuelle datakilder kan være Ansatte i nøkkelfunksjoner i Meldal kommune for forebyggende arbeid for barn og unge Lensmannen i Meldal kommune Aktører i det frivillige arbeidet for barn og unge i Meldal kommune Data fra kilder som bedrekommune.no (brukerundersøkelser i regi av KS) og udir.no/elevundersøkelsen (brukerundersøkelse i regi av Utdanningsdirektoratet). Planer og rapporteringssystem i Meldal kommune side 6 av 6

20 Eventuelt Behandles i utvalg Møtedato Saksnr Kontrollutvalget i Meldal kommune /14 Saksbehandler: Torbjørn Berglann Arkivkode: Arkivsaknr.: 14/135-2 Kontrollutvalgssekretariatets innstilling Saken legges fram uten innstilling.

21 Godkjenning av møteprotokoll Behandles i utvalg Møtedato Saksnr Kontrollutvalget i Meldal kommune /14 Saksbehandler: Torbjørn Berglann Arkivkode: Arkivsaknr.: 14/135-4 Kontrollutvalgssekretariatets innstilling Protokollen godkjennes. Saksutredning Godkjenning av møteprotokoll. Protokollen legges fram i møtet.