Fylkesrådet Møteinnkalling Dato: Tid: 09:00 Sted: Femunden, Fylkeshuset, Hamar

Transkript

1 Fylkesrådet Møteinnkalling Dato: Tid: 09:00 Sted: Femunden, Fylkeshuset, Hamar Dette dokumentet er elektronisk godkjent.

2 Saksliste Sak (Arkiv)saksnr. Tittel Referatsaker Vedtak 4/18 17/6985 Forskrift om tildeling av utdanningsstøtte for undervisningsåret høring 5/18 17/7062 Fylkeskommunalt tilskudd til barne- og ungdomsaktiviteter /18 17/6206 Fordeling av tilskudd til arrangementsutvikling idrett og friluftsliv /18 18/56 Den kulturelle spaserstokken /18 17/7926 Innspill til Jernbanedirektoratet om trafikkpakke 2: Nord 9/18 12/2173 Verdensarv - Røros Bergstad og Circumferensen Tilslutning til avtale med MiST-Rørosmuseet om verdensarvsenter

3 HEDMARK FYLKESKOMMUNE Fylkesrådet Møte Saknr. 17/ Saksbehandler: Ingrid Lauvdal SAK 4/18 Forskrift om tildeling av utdanningsstøtte for undervisningsåret høring Saksnr.: Utvalg Møtedato 4/18 Fylkesrådet Fylkesrådets innstilling til vedtak: Fylkesrådet avgir høringssvar på forslag til forskrift om tildeling av utdanningsstøtte for i tråd med det som framgår av saken. Vedlegg: 1. Brev fra Kunnskapsdepartementet, datert Høringsnotat, datert Hamar, Per-Gunnar Sveen fylkesrådsleder Dette dokumentet er elektronisk godkjent.

4 Sak 4/18 Saksutredning Forskrift om tildeling av utdanningsstøtte for undervisningsåret høring Hjemmel/referanse for saken Fylkesrådets vedtakskompetanse er hjemlet i FT-sak 12/16. Bakgrunn Kunnskapsdepartementet sendte 19. oktober i år ut et forslag til forskrift om tildeling av utdanningsstøtte for undervisningsåret på høring. Tildelingsforskriften fastsettes for ett undervisningsår om gangen. Forslaget til tildelingsforskrift for bygger på gjeldende forskrift for I høringsnotat fra Kunnskapsdepartementet omtales bare de bestemmelsene der departementet foreslår endringer for Departementets forslag til endringer: Åpne for støtte til grunnutdanning som bussjåfør for voksne ved godkjente trafikkskoler Begrense retten til støtte til ph.d-utdanning i Norden ved lønn under utdanning Redusere antallet år det kan bli gitt støtte til folkehøgskole Fortsette opptrappingen til elleve måneders støtte med en ekstra uke med støtte våren 2019 Gi fulltidsstøtte til elever med ungdomsrett til videregående opplæring uavhengig av studiebelastning Utvide retten til støtte til grunnskoleopplæring Utvide avstandsgrensen for bostipendet Redusere andelen stipend i tilskudd til reiser for elever som tar videregående opplæring i utlandet Begrense tildeling av stipend til reiser ved støtte til reiser fra andre Innføre et nytt stipend og rett til annen støtte for spesielt tilrettelagte program i økonomiog ingeniørfag i Frankrike I høringsuttalelsen kommenterer Hedmark fylkeskommune forslagene som berører fylkeskommunens ansvarsområder. Punkt 8 i høringsnotatet: Fulltidsstøtte uavhengig av studiebelastning til elever i vanlig videregående opplæring Departementet foreslår å endre forskriften slik at det gis full støtte fra Lånekassen til elever med ungdomsrett i videregående opplæring, uavhengig av om studiebelastningen er redusert eller ikke. I henhold til opplæringsloven skal den enkelte elevs opplæring være tilpasset. Formålet med endringen er å tilpasse Lånekassens regelverk til den faktiske situasjonen i skolen hvor man i henhold til opplæringsloven tilstreber seg på å lage gode, tilpassede opplegg for den enkelte elev. Forslaget vil dermed gi en bedre harmonisering mellom opplæringsloven og utdanningsstøtteregelverket. Departementet mener at forslaget vil hindre at elever havner i

5 Sak 4/18 unødig krevende økonomisk situasjoner og kan bidra til å understøtte arbeidet mot frafall i videregående opplæring. Hedmark fylkeskommune støtter forslaget til endring i forskriften. Det er positivt at departementet med dette endringsforslaget ønsker å tilpasse regelverket for utdanningsstøtte mer i samsvar med hvordan opplæring blir organisert etter opplæringsloven. Punkt 9 i høringsnotatet Utvidet rett til støtte til grunnskoleopplæring I dagens utdanningsstøtteregelverk er det en viss åpning for støtte fra Lånekassen til grunnskoleopplæring. Opplæringsloven 4A-1 ble endret i 2016 med et nytt andre ledd. Endringen innebærer at kommuner og fylkeskommuner kan tilby grunnskoleopplæring til personer som har rett til videregående opplæring etter opplæringsloven (ungdomsrett) men som har behov for mer grunnskoleopplæring for å sikre et bedre faglig grunnlag før inntak til videregående opplæring. Disse har i dag ikke rett til støtte til grunnskoleopplæringen. Elevene som omfattes av forslaget er elever, ofte minoritetsspråklige, fra ressurssvake familier som har så mangelfulle kunnskaper etter endt 10. trinn at de sannsynligvis ikke har forutsetninger for å fullføre videregående opplæring. Etter dagens ordning er det ikke mulig for disse elevene å få utdanningsstøtte for å få mer grunnskoleopplæring selv om skolen mener det ville vært mest fornuftig for eleven. Derimot er det mulig for disse elevene å få støtte fra Lånekassen til videregående opplæring selv om skolen mener at eleven trenger mer grunnskoleopplæring for å lykkes på videregående skole. Departementet mener dette er et paradoks, og foreslår derfor denne forskriftsendringen som gjør at utdanningsstøtteregleverket harmonerer med opplæringsloven. Hedmark fylkeskommune støtter forslaget til endring i forskriften. Punkt 10 i høringsnotatet Endring i avstandsgrensen mellom foreldrehjem og skole for å være berettiget til bostipend. Av gjeldende regler framgår det at søkere som ikke bor hos foreldre kan få borteboerstipend når avstanden mellom foreldrehjemmet og skolen er 40 km eller mer, eller reisetiden er tre timer eller mer samlet pr dag. Bostipend kan også gis når eleven må bo utenfor foreldrehjemmet på grunn av andre særlige forhold av personlig og sosial karakter. Formålet med bostipendet er å gi tilskudd til økte boutgifter for familien når eleven må flytte hjemmefra for å ta videregående opplæring. Departementet viser til at det i var elever som fikk bostipend, og at utgiftene til stipendet var rundt 1 mrd. kroner. De fleste stipendmottakere bodde på Vestlandet og i Nord-Norge. Departementet er opptatt av å målrette stipendordningene i Lånekassen slik at de treffer de som har størst behov for stipendet. Derfor foreslår departementet en moderat økning av avstandsgrensen fra 40 km til 60 km for å kunne kvalifisere til bostipend. Det alternative vilkåret om reisetid på tre timer eller mer samlet pr dag endres ikke. I en vurdering av betingelser for å kunne gjennomføre videregående opplæring, er tiden en elev må bruke på å reise mellom foreldrehjem og skole etter departementets oppfatning langt mer relevant enn avstanden mellom foreldrehjem og skole.

6 Sak 4/18 De som blir berørt av forslaget er de som har en reisevei på mellom 40 og 60 km og som bruker mindre enn tre timer samlet på reiseveien pr dag. Departementet har anslått gruppen til ca elever. Ifølge departementet viser forskning at det er elevens bakgrunn som er en av de sentrale årsakene til frafall. Departementet mener derfor at forslaget om økt avstandsgrense ikke vil ha noen betydningsfull effekt på frafallet i videregående opplæring. Hedmark fylkeskommune støtter ikke forslaget om å øke avstandsgrensen fra 40 km til 60 km. Hedmark er et distriktsfylke med spredt bosetting og lange avstander. Økning i avstandsgrensen vil føre til at flere daglig må kjøre mellom hjem og skole. For elever i distriktene kan det bli en hverdag med lengre reisetid opp mot tre timer daglig. Det arbeides hardt for å forbedre elevens resultater på de videregående skolene i Hedmark. En situasjon hvor færre elever er berettiget et bostipend vil ikke bidra positivt i dette arbeidet. Det kan være andre årsaker enn sosiale og personlig forhold som gjør at elever velger å flytte hjemmefra i løpet av perioden i videregående opplæring. Opprettholdelse av dagens avstandsgrense vil av den grunn gjøre det mulig for elever å bo hjemmefra uten at foreldrene må betale bokostnadene fullt ut. For departementet vil økning i avstandsgrensen føre til en viss reduksjon i årlige kostnader til bostipend. For fylkeskommunen kan dette imidlertid føre til økning i kostnader til skoleskyss. Flere vil ha krav på skoleskyss. Med spredt bosetting og lange avstander kan det føre til flere kostbare skysstilbud som økt bruk av taxi. Hedmark fylkeskommune mener at hensynet til elever som bor i distriktene bør veie tyngre enn den kostnadsbesparelsen i ordningen med bostipend som departementet legger opp til. Derfor mener Hedmark fylkeskommune at gjeldende avstandsgrense må opprettholdes. Konklusjon Fylkesrådet avgir høringssvar på forslag til forskrift om tildeling av utdanningsstøtte for i tråd med det som framgår av saken.

7 HEDMARK FYLKESKOMMUNE Fylkesrådet Møte Saknr. 17/ Saksbehandler: Camilla Øien Østmo SAK 5/18 Fylkeskommunalt tilskudd til barne- og ungdomsaktiviteter Saksnr.: Utvalg Møtedato 5/18 Fylkesrådet Fylkesrådets innstilling til vedtak: 1. Fylkesrådet tildeler støtte til frivillige organisasjoners barne- og ungdomsaktivitet slik: Søker Tiltak Grunnstøtte Akt.støtte Norges Musikkorps Sommerkurs Forbund Hedmark/Oppland Norges Jeger- og Videreføring av jakt- og Fiskerforbund Hedmark (NJFF Hedmark) fiskeskoler i Hedmark Kulturkoblingen Rock Østnorsk Jazzsenter Innlandet ungdomsjazzkonserter Hamar og Hedemarken Turistforening 4H Hedmark Defrost Youth Choir Hedmark Folkemusikklag Hedemarken Barne- og ungdomsorkester Stiftelsen Utafor Innafor Barne- og ungdomsleire, Åpne familiedager, Barnas Turlag, DNT Ung tirsdager H- fylkesleir, Styrevervopplæring og synliggjøring, Nattvolleyballcup Vokalpedagoger, Konsert med Rein Alexander, Hedmark juniorspellmannslag og Hedmark juniordanselag, Folkemusikksamlinger for barn og unge Konserter Rallyprosjekt, Friluftsgruppe, Hesteridning

8 Sak 5/18 Norges Speiderforbund Hedmark Sjakkrets Ungdom Temahelg for speidere og rovere, Kretsens dag, Peff 1 og 2 Krets- og ledersamlinger, Mesterskap for skolelag, Individuelt mesterskap Småspeiderhelg, Høsthaik, Vintertur Glåmdal Krets av Norges speiderforbund Elverum kulturskole Stor forestilling i sommer Framfylkingen i Hedmark Aktivitetsdager, juleaktiviteter ACTA Region Øst Adventsleir, Snøleir, Sommer og familieleir Hamar Amatørteater Teateroppsetting Nord-Østerdal Samlinger og treninger for Skyttersamlag rekrutterings og ungdomsskyttere Stiftelsen Tømmerstock Ubarket talentkonkurranse for band Søndagsskolen Hedmark Søndagsskolen Hedmark 100 år, Sprell Levende konkurranse, Barnas dag Alfarheim lille friteater CISV Norge, Hedmark fylkeslag Hamar og Omegn Somalisk senter Hedmark Natur og Ungdom Hamlet (Premiere 13. april ) Internasjonal sommerleir for åringer Fotball, Barneaktivitet Fylkesseminar, Årsmøte, Østlandsseminar Samlet tilskudd kr ,- belastes Tjeneste 5601 Frivillige organisasjoner som dermed er redusert til kr ,-. Vedlegg: - Retningslinjer barne- og ungdomsaktiviteter - Oversikt over alle søknader Hamar, Per-Gunnar Sveen fylkesrådsleder Dette dokumentet er elektronisk godkjent.

9 Sak 5/18 Saksutredning Fylkeskommunalt tilskudd til barne- og ungdomsaktiviteter Hjemmel/referanse for saken Fylkesrådets vedtakskompetanse er hjemlet i FT-sak 12/16. Innledning og bakgrunn Støtte til frivillige organisasjoners barne- og ungdomsaktiviteter 2018 ble utlyst på Hedmark fylkeskommune sine hjemmesider og via facebookgruppen «Kultur i Hedmark» for Kultur, bibliotek og kompetanse med søknadsfrist 1. desember Ved søknadens utløp var det innkommet 27 søknader fra ulike lag og foreninger. Det tildeles både grunnstøtte og aktivitetsstøtte, hvor grunnstøtten er ment som støtte til drift og administrative kostnader. I henhold til retningslinjene vil søkere som har minst ett lokallag motta grunnstøtte. Man kan likevel søke om aktivitetsstøtte selv om man ikke kan motta grunnstøtte. Grunnstøttebeløpet er på kr ,-. Tilskudds til barne- og ungdomsaktiviteter ble revidert og vedtatt høsten 2017 (jmf. FR-197/17). Organisasjoner må være registrert i Brønnøysundregisteret for å få tilskudd. Disse behøver ikke være en fylkesorganisasjon, men må ha et regionalt nedslagsfelt. Formålet med støtteordningen er å stimulere til utvikling av evner, ferdigheter og deltakelse blant barn og unge (til og med 25 år) innenfor kulturfeltet. Organisasjoner må ha barne- og ungdomsarbeid som hoveddel av sin virksomhet, for å søke tilskudd. Støtten gis til kulturaktiviteter og støtten beregnes ut fra planlagte, kostnadsberegnede aktiviteter for barn og ungdom. Det gis støtte til maks tre aktiviteter per søker. Saksopplysninger fakta Tilskudd til barne- og ungdomsaktiviteter, frivillige organisasjoner tildeles årlig. For 2018 er det satt av kr ,- til dette formålet. Det kom inn søknader til aktiviteter på totalt 4.8 millioner kroner. Alle søknadene inneholder gode aktiviteter for barn og unge. Det er gjort en vurdering av hvor godt tiltakene fyller kriteriene i retningslinjene. De innkomne søknader er også vurdert opp mot andre fylkeskommunale tilskuddsordninger innenfor kulturfeltet. Vurderinger I tråd med tilskuddsordningens retningslinjer, tildeles alle fylkesledd av organisasjoner som har minst ett lokallag grunnstøtte på kr ,-. Tilskuddet gis imidlertid under forutsetning av at organisasjonen oppfyller ordningens øvrige krav. Det som vektlegges her er at organisasjonene legger til rette for å utvikle evner, ferdigheter og deltakelse blant barn og unge (til og med 25 år) innenfor kulturfeltet.

10 Sak 5/18 Ved tildeling av aktivitetsstøtte er det gjort en vurdering av de ulike tiltakene som er beskrevet i søknadene og herunder om disse er rettet primært mot barn og unge. Tilskuddsordningen rettet seg tidligere også mot mer samfunnsnyttige tiltak. Disse tiltakene ble tatt ut ved revidering av tilskuddsordningen høsten 2017 og prioriteres ikke ved tildeling av støtte. En organisasjon som vurderes som et trossamfunn er heller ikke stønadsberettiget, siden flere av disse faller inn under andre fylkeskommunale ordninger. Fem søknader fylte ikke vilkårene for å få tildelt tilskudd. Disse er avslått fordi organisasjonene ikke fyller kriteriet om å ha et regionalt nedslagsfelt. Konklusjon Fylkesrådet tildeler et samlet tilskudd på kr ,- i grunnstøtte og aktivitetsstøtte til frivillige organisasjoners barne- og ungdomsaktivitet i Hedmark for 2018: Søker Tiltak Grunnstøtte Akt.støtte Norges Musikkorps Sommerkurs Forbund Hedmark/Oppland Norges Jeger- og Videreføring av jakt- og Fiskerforbund Hedmark (NJFF Hedmark) fiskeskoler i Hedmark Kulturkoblingen Rock Østnorsk Jazzsenter Innlandet ungdomsjazzkonserter Hamar og Hedemarken Turistforening 4H Hedmark Defrost Youth Choir Hedmark Folkemusikkla Hedemarken Barne- og ungdomsorkester Stiftelsen Utafor Innafor Barne- og ungdomsleire, Åpne familiedager, Barnas Turlag, DNT Ung tirsdager H- fylkesleir, Styrevervopplæring og synliggjøring, Nattvolleyballcup Vokalpedagoger, Konsert med Rein Alexander, Hedmark juniorspellmannslag og Hedmark juniordanselag, Folkemusikksamlinger for barn og unge Konserter Rallyprosjekt, Friluftsgruppe, Hesteridning Norges Speiderforbund Temahelg for speidere og rovere, Kretsens dag, Peff 1 og 2 Hedmark Sjakkrets Krets- og ledersamlinger, Ungdom Mesterskap for skolelag, Individuelt mesterskap Glåmdal Krets av Norges Småspeiderhelg, Høsthaik, speiderforbund Vintertur Elverum kulturskole Stor forestilling i sommer Framfylkingen i Hedmark

11 Sak 5/18 ACTA Region Øst Adventsleir, Snøleir, Sommer og familieleir Hamar Amatørteater Teateroppsetting Nord-Østerdal Samlinger og treninger for Skyttersamlag rekrutterings og ungdomsskyttere Stiftelsen Tømmerstock Ubarket talentkonkurranse for band Søndagsskolen Hedmark Søndagsskolen Hedmark år, Sprell Levende konkurranse, Barnas dag Alfarheim lille friteater Hamlet (Premiere 13. april ) CISV Norge, Hedmark Internasjonal sommerleir for fylkeslag 15-åringer Hamar og Omegn Somalisk senter Fotball, Barneaktivitet Hedmark Natur og Ungdom Fylkesseminar, Årsmøte, Østlandsseminar

12 HEDMARK FYLKESKOMMUNE Fylkesrådet Møte Saknr. 17/ Saksbehandler: Kjersti Rønning Huber SAK 6/18 Fordeling av tilskudd til arrangementsutvikling idrett og friluftsliv 2018 Saksnr.: Utvalg Møtedato 6/18 Fylkesrådet Fylkesrådets innstilling til vedtak: 1. Fylkesrådet vedtar følgende fordeling av til sammen kr til arrangementsutvikling 2018: Søker Arrangement Region Tilsagn Frelsesarmeens rusomsorg m. fl NM Gatefotball Kongsvingerregionen Alvdal IL, Fåset IL, Tynset IF NM jr langrenn Fjellregionen Storhamar Håndball Storhamar cup Hamarregionen Østerdalen skyttersamlag Utvikling mot LS 2020 Sør-Østerdal Furnes-, Løten- og Vang Challende Ski-Triathlon Hamarregionen skiforening Hedmark friidrettskrets Bamselekene Hele Hedmark MjøsSki Hovedlandsrennet i Hamarregionen skiskyting Norges jeger- og fiskeforbund Fylkesleir for ungdom Kongsvingerregionen Midlene belastes Arrangementsutvikling, som med dette er benyttet i sin helhet. 3. Forutsetninger for støtten vil fremgå av tilsagnsbrevet som fylkeskommunen sender til søkerne. Vedlegg: - Retningslinjer - Saksopplysninger alle søknader - Vurdering av søknader Hamar, Per-Gunnar Sveen fylkesrådsleder Dette dokumentet er elektronisk godkjent.

13 Sak 6/18 Saksutredning Fordeling av tilskudd til arrangementsutvikling idrett og friluftsliv 2018 Innledning og bakgrunn Et av målene i samarbeidserklæringen til fylkesrådet er at Hedmark skal være et naturlig førstevalg for store idretts- og kulturarrangement. Arrangement er en god arena for læring, nyskaping, motivasjon for ung frivillighet, samt utvikling av lokalsamfunn. Hedmark fylkeskommune ønsker å skape motivasjon for utvikling av større arrangement innen idrett, fysisk aktivitet og friluftsliv gjennom tilskudd til prosess for arrangementsutvikling. Tilskuddsordningen er også et sentralt tiltak i oppfølging av Ungdoms-OL arbeidet i Hedmark. Involvering av ungdom i arrangementsutvikling er sentralt i denne sammenheng. Det samme gjelder utvikling av nyskapende arrangement som i større grad involverer både idrett/fysisk aktivitet og kultur. Alle frivillige lag/foreninger tilknyttet Norges idrettsforbund, Norges Jeger- og Fiskerforbund, Den Norske Turistforening, Det Frivillige Skyttervesen, Norges bilsportforbund og Forum for natur og friluftsliv kan søke på ordningen. Saksopplysninger fakta I årsbudsjettet for 2018 er det satt av kr til tilskuddsordning for arrangementsutvikling idrett og friluftsliv. Søknadsfrist var 1. desember Midlene ble lyst ut med forbehold om at budsjett for 2018 ble vedtatt i fylkestingets møte i desember. Nøkkeltall for denne søknadsrunden Antall søknader innenfor søknadsfrist 19 Totalbudsjett alle søknader Totalsum søkt (maks søknadssum ) Midler til fordeling Innkomne søknader og tiltak er vurdert i henhold til vedtatte retningslinjer for tilskuddsordningen. Retningslinjene peker på følgende kriterier som sentrale i vurderingen: 1) Fylkeskommunen skal involveres i planleggingsprosessen. 2) Arrangementet skal være en læringsarena for ungdom, og kjennetegnes av ungdom i sentrale oppgaver 3) Arrangementet skal bære preg av nyskaping og/eller videreutvikling av eksisterende arrangementer. 4) Arrangementet skal sette Hedmark på arrangørkartet og bidra til utvikling av lokalsamfunn.

14 Sak 6/18 Dette er en tilskuddsordning rettet mot prosess for arrangementsutvikling. En forutsetning for tilskudd er at fylkeskommunen blir involvert i planleggingsfasen. Dette for å ivareta fylkeskommunens mål med tilskuddsordningen, samt ønsket om å bidra til involvering av aktuelle samarbeidspartnere, kompetanseutvikling-/deling og samarbeid mellom arrangementsmiljøer. Vurderinger Fylkeskommunen har mottatt mange gode søknader som kvalifiserer for tilskudd. For at tilskuddsordningen skal ha ønsket virkning velger fylkeskommunen å gi et størst mulig tilskudd til et mindre antall søkere. Tilskuddet vil med dette utgjøre en forskjell for arrangøren, og gjør det mulig å gjennomføre tiltak som skaper ønsket utvikling. Det innebærer at de som får tilskudd dette året ikke vil bli prioritert dersom de står som søker ved neste års tildeling. Gjennom behandlingen er det lagt vekt på å prioritere søkere som planlegger nyskapende tiltak i forbindelse med sitt arrangement. Dette er tiltak som skal gi ungdom god læring og motivasjon for videre engasjement i idrett og samfunnsliv. Videre er det tatt hensyn til regional fordeling av tilskudd, samt fordeling mellom aktører som er berettiget til å søke på ordningen. Det har også vært ønskelig å støtte opp under bredden av type arrangement, fra mesterskap til nyskapende multisportarrangement. Innvilgede søknader Søknadene som har fått tilsagn i denne fordelingsrunden, ble vurdert til å oppfylle kriteriene for tilskuddsordningen, samtidig som de er blitt prioritert ut fra ordningens øvrige vurderingsfaktorer. Beløpet til fordeling er ikke tilstrekkelig til å kunne tildele omsøkt beløp til alle godkjente prosjekter. Regional fordeling Hamarreg Kongsvingerreg. Fjellreg. Sør- Østerdal Hele fylket Antall søknader Totalbudsjett Totalsum søkt Tildelte midler Antall innvilgede søknader Oversikt over alle innvilgede søknader og deres tilskuddsbeløp er vedlagt. Avslåtte søknader En av søknadene vurderes som ikke godkjent fordi søker ikke er registrert i frivillighetsregisteret. Enkelte søknader som faktisk oppfyller kriteriene for tilskuddsordningen er avslått. På grunnlag av en helhetsvurdering nådde ikke disse søknadene opp i prioriteringen. De øvrige søkerne som har fått avslag fikk tildelt arrangementsmidler i 2017, og prioriteres derfor ikke for tildeling i Oversikt over de avslåtte søknadene er vedlagt, sammen med begrunnelse for avslaget. Konklusjon Fylkesrådet fordeler til sammen kr til 8 søkere.

15 Sak 6/18

16 HEDMARK FYLKESKOMMUNE Fylkesrådet Møte Saknr. 18/56-1 Saksbehandler: Linda Stewart SAK 7/18 Den kulturelle spaserstokken 2018 Saksnr.: Utvalg Møtedato 7/18 Fylkesrådet Fylkesrådets innstilling til vedtak: Fylkesrådet vedtar følgende fordeling av de statlige midlene til Den kulturelle spaserstokken i Hedmark: Kommune Sum tilsagn Kongsvinger Hamar Ringsaker Løten Stange Nord-Odal Sør-Odal Eidskog Grue Åsnes Våler Elverum Trysil Åmot Stor-Elvdal Rendalen Engerdal Tolga Tynset Alvdal Folldal Os

17 Sak 7/18 Tilskuddsbeløpet på kr er fordelt med et fast tilskudd på kr per kommune, og deretter en fordeling av restbeløpet etter antall innbyggere i kommunen på 67 år og over. Beløpet på kr belastes post Den kulturelle spaserstokken som dermed er disponert i sin helhet. Hamar, Per-Gunnar Sveen fylkesrådsleder Dette dokumentet er elektronisk godkjent.

18 Sak 7/18 Saksutredning Den kulturelle spaserstokken 2018 Hjemmel/referanse for saken Fylkesrådets vedtakskompetanse er hjemlet i FT-sak 12/16. Innledning og bakgrunn Hedmark fylkeskommune får årlig tildelt midler fra staten som skal benyttes til Den kulturelle spaserstokken. I årsbudsjett 2018 er kr øremerket denne tilskuddsordningen i Hedmark. Også rentemidlene skal tilfalle ordningens formål. Fylkeskommunen fordeler Spaserstokk-midlene videre til kommunene etter en vedtatt fordelingsnøkkel. Saksopplysninger fakta Formål med ordningen Målet med denne nasjonale tilskuddsordningen er å skaffe gode kunst- og kulturtilbud for eldre, innenfor et mangfold av sjangre og uttrykk. Kommunene skal hovedsakelig benytte tilskuddet til profesjonell kunst- og kulturformidling av høy kvalitet, gjerne i samarbeid med kunst- og kulturinstitusjoner, kunstnere og andre kulturaktører på lokalt eller regionalt nivå. Det er ønskelig at nyskaping og utvikling av tilbud prioriteres. Fylkeskommunens oppgave Fylkeskommunen skal kontrollere at midlene blir brukt i tråd med de nasjonale retningslinjene. Kommunene rapporterer årlig til fylkeskommunen om gjennomførte arrangementer og tiltak. Et kortfattet regnskap skal være vedlagt rapporten. Disse rapportene danner grunnlaget for kvalitetskontrollen, og for videre utbetaling av midler i denne tilskuddsordningen. Årets fordeling Fordelingsnøkkelen beregner først kr i grunnbeløp til hver kommune. De resterende midlene fordeles så etter antall innbyggere i kommunen på 67 år og eldre. Tilskudd til Den kulturelle spaserstokken 2018 Spaserstokkmidler kr Fylkets seniortall Sum grunnstøtte kr Grunnstøttesats kr Sum til seniorfordeling kr Seniorsats kr 23 Kommune Sum tilsagn Antall seniorer Seniorfordeling Kongsvinger Hamar Ringsaker Løten Stange Nord-Odal

19 Sak 7/18 Sør-Odal Eidskog Grue Åsnes Våler Elverum Trysil Åmot Stor-Elvdal Rendalen Engerdal Tolga Tynset Alvdal Folldal Os Vurderinger Fordelingsnøkkelen gir en rettferdig fordeling av midlene til alle kommunene, og sikrer dermed gode vilkår for å ivareta ordningens målsetting om gode kunst- og kulturtilbud for eldre, innenfor et mangfold av sjangre og uttrykk. Konklusjon Midlene for 2018 fordeles etter vedtatt fordelingsnøkkel.

20 HEDMARK FYLKESKOMMUNE Fylkesrådet Møte Saknr. 17/ Saksbehandler: Øystein Sjølie SAK 8/18 Innspill til Jernbanedirektoratet om trafikkpakke 2: Nord Saksnr.: Utvalg Møtedato 8/18 Fylkesrådet Fylkesrådets innstilling til vedtak: Fylkesrådet vedtar å gi følgende innspill til Jernbanedirektoratet i forbindelse med konkurransegrunnlaget for Trafikkpakke 2 Nord: ««Hedmark fylkeskommune har forventninger til at konkurransegrunnlaget for trafikkpakke 2 Nord blir utformet på en slik måte at det sikrer et forbedret persontogtilbud i anbudsområdet sammenlignet med dagens tilbud. - Pakken omfatter en stor andel av togstrekningene i Norge, og det er viktig at tilbudet blir betjent av en solid og seriøs aktør som er opptatt av et godt, attraktivt og miljøvennlig kollektivtilbud for befolkningen. - To av strekningene, Dovrebanen og Rørosbanen, går gjennom Hedmark fylke. Jernbanen på begge banestrekningene er viktig for persontrafikken både på nasjonalt, regionalt og lokalt nivå. Totimersfrekvens på Dovrebanen på strekningen Oslo - Trondheim bør legges inn i konkurransegrunnlaget. Behovet for økt frekvens av gjennomgående tog Hamar Trondheim over Rørosbanen er stort og må innarbeides i konkurransegrunnlaget. - Det må legges til rette for et godt togtilbud i hele anbudsområdet, og satsing på bedre jernbanetilbud i Trondheimsregionen må ikke gå på bekostning av tilbudet i anbudsområdet ellers. - Kollektivtilbudet gjennom Østerdalen er bygget opp rundt Rørosbanen som ryggrad i systemet. Det bes om utvidelse fra 6 til minst 8 daglige avganger i hver retning mellom Hamar og Røros slik at det blir totimersfrekvens gjennom driftsdøgnet, samt dobling av antall avganger i rushtiden mellom Hamar og Elverum. - Anbudsvinner må få tilgang til det antall togsett, av god kvalitet, som tilbudsforbedring krever, og dette må framgå av konkurransegrunnlaget.

21 Sak 8/18 - Det bør vurderes om operatørens mulighet til å utnytte forbedringen som følger av elektrifisering av strekningen Hamar Elverum Kongsvinger, i tillegg til Trønderbanen og Meråkerbanen, skal legges inn i konkurransegrunnlaget. - Beslutninger om stoppstruktur kan ikke tas av operatør alene, men må tas i samråd med nasjonale, regionale og lokale myndigheter. - Mulighet for persontransport på Solørbanen mellom Elverum og Kongsvinger bør vurderes lagt inn i en framtidig trafikkpakke.» Hamar, Per-Gunnar Sveen fylkesrådsleder Dette dokumentet er elektronisk godkjent.

22 Sak 8/18 Saksutredning Innspill til Jernbanedirektoratet om trafikkpakke 2: Nord Hjemmel/referanse for saken Fylkesrådets vedtakskompetanse er hjemlet i FT-sak 12/16. Innledning og bakgrunn Persontrafikken på jernbane skal konkurranseutsettes, og nye trafikkpakker vil bli lagt ut på anbud suksessivt for nye områder. På jernbanedirektoratets nettsider står følgende om formålet med konkurranseutsetting av persontogtrafikken: «Å innføre konkurranse om å drive persontogtrafikken skal bidra til et bedre togtilbud, åpne jernbanesektoren for nye tanker og forbedringer og gjøre at staten får mer igjen for sin ressursinnsats innenfor jernbanesektoren.» Den aktuelle trafikkpakken i denne omgang er Trafikkpakke 2 «Nord», som består av følgende strekninger: Dovrebanen: Oslo Trondheim (Hele strekningen ikke Intercity Oslo - Lillehammer foreløpig) Raumabanen: Dombås -Åndalsnes Rørosbanen: Hamar Trondheim Trønderbanen: Melhus Steinkjer Meråkerbanen: Trondheim Storlien (S) Nordlandsbanen: Trondheim Bodø Saltenpendelen: Bodø Rognan Pakken omfatter altså, i tillegg til fjerntrafikken på Dovrebanen, de jernbanestrekningene i Norge som pr. dags dato ikke er elektrifiserte. Pakken berører Hedmark fylke med Rørosbanen og Dovrebanen. Jernbanedirektoratet legger opp til følgende framdriftsprosess: Utsendelse av konkurransegrunnlag, innlede prosedyre: Mars 2018 Frist for innsendelse av tilbud: August 2018 Evaluering av tilbud og forhandling med utvalgte tilbydere: August - november 2018 Kontraktsignering: desember 2018 Trafikkstart: Desember 2019 Konkurransegrunnlaget vil ferdigstilles i januar 2018, da det skal sendes ut i mars Dersom Hedmark fylkeskommune skal gi innspill til konkurransegrunnlaget, må det derfor oversendes til Jernbanedirektoratet snarest mulig. Saksopplysninger fakta Den var det et møte mellom Jernbanedirektoratet, Hedmark og Oppland fylkeskommuner, Hedmark Trafikk FKF og Opplandstrafikk. Utgangspunktet for møtet var utvikling av takst- og billettsamarbeid mellom jernbane og øvrig kollektivtrafikk. Jernbanedirektoratet orienterte om konkurranseutsetting av persontrafikken på jernbane, og ønsket innspill om ønsker og synspunkter på rute-, takst- og billetteringssamarbeid. Direktoratet luftet ideer om avtaler for rute-, takst- og billetteringssamarbeid. Hedmark Trafikk FKF og Opplandstrafikk har gitt følgende

23 Sak 8/18 felles innspill i epost av for videre dialog mot en mulig samarbeidsavtale om TogBuss og billettsamarbeid: «Hedmark Trafikk og Opplandstrafikk har sett på dette sammen, og har følgende forslag til innspill for videre dialog mot en mulig samarbeidsavtale. TogBuss samarbeid med utgangspunkt i: Felles regler for takting/overgangstid Sømløse reiser Bruk av nasjonal reiseplanlegger for billettkjøp (Entur) Felles markedsføring Felles reisegaranti I Oppland kunne vi tenke oss å prøve ut dette på Dovrebanen/Otta stasjon med kobling mot Opplandstrafikk sitt Fjellrutenett i sommersesongen I Hedmark kunne vi tenke oss å prøve ut dette på Rørosbanen/Elverum stasjon med kobling til Trysil i vintersesongen Billettsamarbeid med utgangspunkt i: Korridorer med parallelt tilbud tog/buss Sømløse reiser Bruk av nasjonal reiseplanlegger for billettkjøp (Entur) Felles billett med kostnads- og inntektsdeling Felles markedsføring I Oppland kunne vi tenke oss å prøve ut dette på Dovrebanen strekningen Lillehammer - Otta I Hedmark kunne vi tenke oss å prøve ut dette på Rørosbanen strekningen Hamar - Elverum - Rena Hører fra dere ift. et utkast til samarbeidsavtale.» Jernbanedirektoratet opplyste om at avtaleperioden for trafikkpakke 2 vil bli på 10 år, og det legges opp til nettokontrakter hvor operatør har inntektsansvar. Operatørene pålegges å benytte billetteringstjenester fra Entur AS og vil leie togmateriell fra Norske Tog AS. Begge disse selskapene er eid av Samferdselsdepartementet. Jernbanedirektoratet har opplyst at dagens tilbud vil ligge til grunn i konkurransegrunnlaget, og nytt tilbud vil bli likt eller bedre enn dagens. Jernbanedirektoratet ser for seg muligheter for totimers frekvens på Dovrebanen Oslo Trondheim. Direktoratet vil kjøpe tjenester fra anbudsvinner; kanskje i kombinasjon med kommersielle ruter. Det planlegges innkjøp av bimodale togsett (diesel + elektrisitet) som settes inn på Trønderbanen. Disse kan vurderes overført til Rørosbanen etter elektrifisering av Trønderbanen. Jernbanedirektoratet har reforhandlet direktekjøpsavtale med NSB fra Direktekjøpsavtalene avvikles strekningsvis i forbindelse med nye avtaler om nye trafikkpakker.

24 Sak 8/18 Jernbanedirektoratet vil gjennomføre dialogmøter med fylkeskommunene årlig i april/mai vedrørende rutetilbud og lignende. Etter hvert som avtaler om trafikkpakker inngås, vil disse dialogene bli gjennomført med operatørene. Fylkeskommunen mottok et brev fra Jernbanedirektoratet den , hvor prosess for dialog og regionalt initierte forslag til endringer i togtilbud framgår. Direktoratet ber der om skriftlige innspill med frist 1. juni for endringer som normalt kan implementeres tidligst 18 måneder senere, og de vil ta initiativ til regionalt dialogmøte i april/mai i forkant av skriftlige innspill. Tidspunktet med innspill innen den 1. juni 2018 for endringer som ønskes i desember 2019, da oppstart for trafikkpakke 2 skjer, vil være for sent til å få dette med i konkurransegrunnlaget. Innspill til konkurransegrunnlaget for trafikkpakke 2 må skje i januar Hedmark fylkeskommune har gitt innspill om togønsker på Rørosbanen ved flere anledninger de siste årene. Sist var i brev av hvor fylkeskommunen ba om utvidelse fra 6 til 8 avganger i hver retning mellom Hamar og Røros slik at det blir totimersfrekvens gjennom driftsdøgnet. I tillegg ble dobling av antallet avganger i rushtiden mellom Hamar og Elverum ønsket. Jernbanedirektoratet konkluderte i brev av at dette ikke var en anbefalt prioritering fra 2018/19 ut fra tilgangen på togsett, men at de vil ta med ønsket om flere avganger på Rørosbanen inn i arbeidet med trafikkpakke 2 nord. Vurderinger Regjeringen har uttalt at formålet med konkurranseutsetting av persontogtrafikken er at togtilbudet skal bli bedre. Fylkesrådet i Hedmark har derfor forventninger til at konkurransegrunnlaget for trafikkpakke 2 blir utformet på en slik måte at et forbedret togtilbud i anbudsområdet sikres. Trafikkpakke 2 Nord består av sju togprodukter som skal betjenes av samme aktør. Pakken omfatter en stor andel av togstrekningene i Norge, og det er viktig at tilbudet blir betjent av en solid og seriøs aktør som er opptatt av et godt, attraktivt og miljøvennlig kollektivtilbud for befolkningen. To av strekningene, Dovrebanen og Rørosbanen, går gjennom Hedmark fylke. Jernbanen på begge banestrekningene er viktig for persontrafikken både på nasjonalt, regionalt og lokalt nivå, i tillegg til at de begge er svært vesentlige for godstrafikken. Jernbanedirektoratet ser for seg muligheter for totimersfrekvens på Dovrebanen Oslo Trondheim. Fylkesrådet i Hedmark er enig i at totimersfrekvens på denne strekningen bør legges inn i konkurransegrunnlaget. Høyere frekvens vil styrke togets posisjon i konkurransen med fly på strekningen, gi et bedre togtilbud til innbyggerne i Gudbrandsdalen, i tillegg til at disse avgangene fungerer som et slags ekspresstilbud fra Hamar til henholdsvis Lillehammer og Gardermoen/Oslo, og følgelig vil styrke det tilbudet. Men vi mener at behovet for økt frekvens av gjennomgående tog Hamar Trondheim over Rørosbanen er enda større, og ønsker derfor det innarbeidet i konkurransegrunnlaget. I tillegg til å være viktig for den daglige trafikken, vil et godt gjennomgående persontogtilbud på begge banene sikre et godt tilbud Oslo Trondheim også ved uforutsette hendelser hvor banestrekninger midlertidig stenges (god redundans). Pakken omfatter også jernbanetilbudet i én storby; Trondheim. Det er viktig at det legges til rette for et godt togtilbud i hele anbudsområdet, og at satsing på bedre jernbanetilbud i Trondheimsregionen ikke går på bekostning av tilbudet i anbudsområdet ellers.

25 Sak 8/18 Kollektivtilbudet gjennom Østerdalen er bygget opp rundt Rørosbanen som ryggrad i systemet. Hedmark fylkeskommune har flere ganger bedt om forbedring av tilbudet på banestrekningen, og Jernbanedirektoratet svarte etter siste henvendelse at ønsket om flere avganger på Rørosbanen ville bli tatt med inn i arbeidet med trafikkpakke 2 nord. Fylkesrådet vil presisere at ønsket om utvidelse fra 6 til 8 daglige avganger i hver retning mellom Hamar og Røros slik at det blir totimersfrekvens gjennom driftsdøgnet, samt dobling av antall avganger i rushtiden mellom Hamar og Elverum, fortsatt står ved lag som et minimumsønske. Et forbedret togtilbud krever flere togsett. Anbudsvinner skal leie togmateriell fra Norske Tog AS. Det er derfor viktig at anbudsvinner får tilgang til det antall togsett, av god kvalitet, som tilbudsforbedringen krever, og at dette framgår av konkurransegrunnlaget. Fylkesrådet legger til grunn at elektrifisering av strekningen Hamar Elverum Kongsvinger, i tillegg til Trønderbanen og Meråkerbanen, blir realisert i løpet av anbudsperioden. Dette kan ha betydning for hva slags togtilbud som kan tilbys, og det bør vurderes om operatørens mulighet til å utnytte denne forbedringen skal legges inn i konkurransegrunnlaget. I forlengelsen av dette bør også mulighet for persontransport på Solørbanen mellom Elverum og Kongsvinger vurderes lagt inn i en framtidig trafikkpakke. Det framgår ikke av den informasjonen som så langt er gitt, om operatøren vil ha noe frihet til å vurdere stoppstrukturen på strekningene. Slike beslutninger må tas i samråd med lokale, regionale og nasjonale myndigheter. Konklusjon Fylkesrådet gir følgende innspill til Jernbanedirektoratet i forbindelse med konkurransegrunnlaget for Trafikkpakke 2 Nord: «Hedmark fylkeskommune har forventninger til at konkurransegrunnlaget for trafikkpakke 2 Nord blir utformet på en slik måte at det sikrer et forbedret persontogtilbud i anbudsområdet sammenlignet med dagens tilbud. - Pakken omfatter en stor andel av togstrekningene i Norge, og det er viktig at tilbudet blir betjent av en solid og seriøs aktør som er opptatt av et godt, attraktivt og miljøvennlig kollektivtilbud for befolkningen. - To av strekningene, Dovrebanen og Rørosbanen, går gjennom Hedmark fylke. Jernbanen på begge banestrekningene er viktig for persontrafikken både på nasjonalt, regionalt og lokalt nivå. Totimersfrekvens på Dovrebanen på strekningen Oslo - Trondheim bør legges inn i konkurransegrunnlaget. Behovet for økt frekvens av gjennomgående tog Hamar Trondheim over Rørosbanen er stort og må innarbeides i konkurransegrunnlaget. - Det må legges til rette for et godt togtilbud i hele anbudsområdet, og satsing på bedre jernbanetilbud i Trondheimsregionen må ikke gå på bekostning av tilbudet i anbudsområdet ellers. - Kollektivtilbudet gjennom Østerdalen er bygget opp rundt Rørosbanen som ryggrad i systemet. Det bes om utvidelse fra 6 til minst 8 daglige avganger i hver retning mellom Hamar og Røros slik at det blir totimersfrekvens gjennom driftsdøgnet, samt dobling av antall avganger i rushtiden mellom Hamar og Elverum.

26 Sak 8/18 - Anbudsvinner må få tilgang til det antall togsett, av god kvalitet, som tilbudsforbedring krever, og dette må framgå av konkurransegrunnlaget. - Det bør vurderes om operatørens mulighet til å utnytte forbedringen som følger av elektrifisering av strekningen Hamar Elverum Kongsvinger, i tillegg til Trønderbanen og Meråkerbanen, skal legges inn i konkurransegrunnlaget. - Beslutninger om stoppstruktur kan ikke tas av operatør alene, men må tas i samråd med nasjonale, regionale og lokale myndigheter. - Mulighet for persontransport på Solørbanen mellom Elverum og Kongsvinger bør vurderes lagt inn i en framtidig trafikkpakke.» Dette saksframlegget vedlegges uttalelsen.

27 Sak 9/18 Saknr. 12/ Saksbehandler: Tore Lahn SAK 9/18 Verdensarv - Røros Bergstad og Circumferensen Tilslutning til avtale med MiST-Rørosmuseet om verdensarvsenter Saksnr.: Utvalg Møtedato 9/18 Fylkesrådet Fylkesrådets innstilling til vedtak: 1. Fylkesrådet i Hedmark slutter seg til samarbeidsavtalen mellom MiST Rørosmuseet og verdensarvrådet for Røros bergstad og Circumferensen om etablering og drift av Verdensarvsenteret for Røros bergstad og Circumferensen, som ble vedtatt i verdensarvrådet Fylkesrådet slutter seg til følgende fordelingsnøkkel for de regionale og kommunale bidragene til finansiering av verdensarvsenteret: Hedmark Fylkeskommunes andel på 0,3 mill. kr pr. er innarbeidet som et årlig driftstilskudd fra 2017, jf. Økonomiplan /Årsbudsjett Avtalen har en varighet på fem år fra , dvs. i for autorisasjonsperioden. Avtalen kan reforhandles dersom verdensarvrådet eller MiST AS krever det.

28 Sak 9/18 Vedlegg: - Samarbeidsavtale mellom MiST Rørosmuseet og verdensarvrådet for verdensarven Røros bergstad og Circumferensen om etablering og drift av Verdensarvsenteret for Røros bergstad og Circumferensen Hamar, Per-Gunnar Sveen fylkesrådsleder Dette dokumentet er elektronisk godkjent.

29 Sak 9/18 Saksutredning Verdensarv - Røros Bergstad og Circumferensen Tilslutning til avtale med MiST-Rørosmuseet om verdensarvsenter Hjemmel/referanse for saken Fylkesrådets vedtakskompetanse er hjemlet i FT-sak 12/16. Innledning og bakgrunn Etter utvidelsen av verdensarven Røros til Røros bergstad og Circumferensen i 2010, er Hedmark blitt vertsfylke for en større del av buffersonen for verdensarvområdet, i tillegg til to verdensarvområder knyttet til bergverksvirksomheten: Femundshytta og Vintervegen gjennom Tufsingdalen. Utvidelsen av verdensarvområdet har medført et vesentlig informasjons- og formidlingsbehov overfor både tilreisende og lokalbefolkning. God formidling av verdensarven verdensarvverdiene er viktig for å utnytte potensialet i verdensarvstatusen innen handel og reiseliv, produktutvikling, stedsutvikling og samfunnsutvikling. Ønsket om et verdensarvsenter ble lagt fram allerede i nominasjonsdokumentene i Saksopplysninger fakta For å sette verdensarvstedene i stand til å leve opp til disse ambisjonene, har Klima- og miljødepartementet utviklet en autorisasjonsordning for verdensarvsentre på verdensarvstedene i Norge. Fylkesrådet i Hedmark vedtok i møte , sak 106/16, enstemmig å slutte seg til vedtak i Verdensarvrådet for Røros bergstad og Circumferensen om å opprette et verdensarvsenter, i regi av MiST Rørosmuseet, og søke autorisasjon for det. Autorisasjon som verdensarvsenter under MiST Rørosmuseet ble innvilger av departementet i sommer. Det innebærer et driftstilskudd fra Klima- og miljødepartementet på 1,8 mill. kroner, dvs. 60% av ei driftsramme på 3 mill.kr. Dette fordrer at lokalt/regionalt nivå finansierer 40% av driftsramma, dvs 1,2 mill. kr. I sak 106/16 vedtok også fylkesrådet å slutte seg til den økonomiske fordelingen mellom staten og regionen, med forbehold om at saken legges fram for fylkesrådet på nytt når forhandlinger er gjennomført. Forhandlingene har resultert i et forslag til avtale mellom MiST og verdensarvrådet om etablering av drift av verdensarvsenter for Røros bergstad og Circumferensen. Dokumentet beskriver senterets bakgrunn, formål og premisser, det fastsetter finansieringens fordeling på kommuner og fylkeskommuner, og legger føringer for samarbeidet når det gjelder drift, rapportering og videreutvikling. Avtalen har en tidsramme på 5 år, som er autorisasjonsperioden.

30 Sak 9/18 I fordelingsnøkkelen for finansiering av driften er fylkeskommunene forutsatt å stå for 60 % av det lokale/regionale bidraget, dvs. 60% av 1,2 mill. kroner i Av det lokale/regionale bidraget forutsettes Hedmark fylkeskommune å bidra med 25% -dvs. opptil kroner. Sør-Trøndelag forutsettes, som vertsfylke for Røros og for Rørosmuseet, å dekke en noe større andel, 35%, dvs Også for kommunene er det tatt hensyn til andel i verdensarvverdiene ved fordelingen. Tilskudd forutsettes utbetalt årlig i 1. kvartal etter anmodning fra MiST Rørosmuseet. Hedmark Fylkeskommunes andel på 0,3 mill. kr pr. år er innarbeidet i økonomiplan Et eget punkt i avtalen beskriver den planlagte formidlingsvirksomheten i kommunene. Hovedarena vil være Smeltehytta på Malmplassen i Røros, men verdensarvsenteret skal også være aktiv ute i alle kommunene i Circumferensen i skolene, og på egnede formidlingssteder. Det skal, i samarbeid mellom MiST og den enkelte kommune, utarbeides planer for formidlingsarbeidet i kommunene. Samarbeidet mellom Verdensarvsenteret og kommunene skal sikre kommunene tilgang på kunnskap, formidlingskompetanse, skilting og materiell av høy kvalitet. I møte ber verdensarvrådet, i vedtak i sak 26/17, om at avtalen oversendes kommunene, fylkeskommunene og Sametinget, til sluttbehandling. Vurderinger Tildeling av autorisasjon for verdensarvsenter var en viktig begivenhet for verdensarven Røros bergstad og Circumferensen. Det innebærer et vesentlig årlig statlig tilskudd til informasjons- og formidlingsvirksomheten rundt verdensarven, og det involverer Hedmarkskommunene som inngår i Circumferensen og som har verdensarvområder som skal ivaretas og formidles. Verdensarvsenterets virksomhet både på Røros og i kommunene vil tilføre våre verdensarv-kommuner viktig kunnskap og kompetanse, i tillegg til materiell og profilering for informasjon og formidling. Samarbeidsavtalen mellom MiST- Rørosmuseet og verdensarvrådet ivaretar de hensyn og interesser Hedmark fylkeskommune har når det gjelder formidling av verdensarven. Fordelingen av kostnader på fylker og kommuner er rimelig ut fra en vurdering av partenes interesser og andel av verdensarvverdiene. Konklusjon Fylkesrådet i Hedmark slutter seg til avtalen mellom MiST Rørosmuseet og verdensarvrådet for verdensarven Røros bergstad og Circumferensen om etablering og drift av Verdensarvsenteret for Røros bergstad og Circumferensen.

31 HEDMARK FYLKESKOMMUNE Fylkesrådet Møte Referatsaker - møte i Fylkesrådet den / FD/FD/SK 033 Møteprotokoll - Møte i Fylkesrådet den / FD/FD/SK 033 Møteprotokoll - Møte i Fylkesrådet den

32 Fylkesrådet Protokoll Dato: Tid: 09:00-00:00 Sted: Femunden, Fylkeshuset, Hamar Til stede: Aasa Gjestvang Anne Karin Torp Adolfsen Thomas Breen fylkesrådets nestleder Forfall: Per-Gunnar Sveen Dessuten møtte: Fylkesdirektør Hanne Varhaug Søberg Ass. fylkesdirektør Sigurd Skage Politisk rådgiver Kate Franklin Langsethagen Politisk rådgiver Ragnhild Finden Sekretær Solvår Kolåseter Dette dokumentet er elektronisk godkjent.

33 HEDMARK FYLKESKOMMUNE Fylkesrådet Møte Sakliste Sak (Arkiv)saksnr. Tittel Referatsaker Vedtak 4/18 17/6985 Forskrift om tildeling av utdanningsstøtte for undervisningsåret høring 5/18 17/7062 Fylkeskommunalt tilskudd til barne- og ungdomsaktiviteter /18 17/6206 Fordeling av tilskudd til arrangementsutvikling idrett og friluftsliv /18 18/56 Den kulturelle spaserstokken /18 17/7926 Innspill til Jernbanedirektoratet om trafikkpakke 2: Nord 9/18 12/2173 Verdensarv - Røros Bergstad og Circumferensen Tilslutning til avtale med MiST-Rørosmuseet om verdensarvsenter

34 HEDMARK FYLKESKOMMUNE Fylkesrådet Møte Referatsaker - møte i Fylkesrådet den / FD/FD/SK 033 Møteprotokoll - Møte i Fylkesrådet den / FD/FD/SK 033 Møteprotokoll - Møte i Fylkesrådet den Vedtak: Referatsakene tatt til etterretning.

35 HEDMARK FYLKESKOMMUNE Fylkesrådet Møte SAK 4/18 Forskrift om tildeling av utdanningsstøtte for undervisningsåret høring Fylkesrådets innstilling til vedtak: Fylkesrådet avgir høringssvar på forslag til forskrift om tildeling av utdanningsstøtte for i tråd med det som framgår av saken. Behandling: Fylkesrådets innstilling enstemmig vedtatt. Vedtak: Fylkesrådet avgir høringssvar på forslag til forskrift om tildeling av utdanningsstøtte for i tråd med det som framgår av saken.

36 HEDMARK FYLKESKOMMUNE Fylkesrådet Møte SAK 5/18 Fylkeskommunalt tilskudd til barne- og ungdomsaktiviteter Fylkesrådets innstilling til vedtak: 1. Fylkesrådet tildeler støtte til frivillige organisasjoners barne- og ungdomsaktivitet slik: Søker Tiltak Grunnstøtte Akt.støtte Norges Musikkorps Sommerkurs Forbund Hedmark/Oppland Norges Jeger- og Videreføring av jakt- og Fiskerforbund Hedmark (NJFF Hedmark) fiskeskoler i Hedmark Kulturkoblingen Rock Østnorsk Jazzsenter Innlandet ungdomsjazzkonserter Hamar og Hedemarken Turistforening 4H Hedmark Defrost Youth Choir Hedmark Folkemusikklag Barne- og ungdomsleire, Åpne familiedager, Barnas Turlag, DNT Ung tirsdager H- fylkesleir, Styrevervopplæring og synliggjøring, Nattvolleyballcup Vokalpedagoger, Konsert med Rein Alexander, Hedmark juniorspellmannslag og Hedmark juniordanselag, Folkemusikksamlinger for barn og unge Konserter Hedemarken Barne- og ungdomsorkester Stiftelsen Utafor Innafor Rallyprosjekt, Friluftsgruppe, Hesteridning Norges Speiderforbund Temahelg for speidere og rovere, Kretsens dag, Peff 1 og 2 Hedmark Sjakkrets Krets- og ledersamlinger, Ungdom Mesterskap for skolelag, Individuelt mesterskap Glåmdal Krets av Norges Småspeiderhelg, Høsthaik, speiderforbund Vintertur Elverum kulturskole Stor forestilling i sommer Framfylkingen i Hedmark Aktivitetsdager, juleaktiviteter ACTA Region Øst Adventsleir, Snøleir, Sommer og familieleir Hamar Amatørteater Teateroppsetting

37 HEDMARK FYLKESKOMMUNE Fylkesrådet Møte Nord-Østerdal Skyttersamlag Stiftelsen Tømmerstock Samlinger og treninger for rekrutterings og ungdomsskyttere Ubarket talentkonkurranse for band Søndagsskolen Hedmark Søndagsskolen Hedmark år, Sprell Levende konkurranse, Barnas dag Alfarheim lille friteater Hamlet (Premiere 13. april ) CISV Norge, Hedmark Internasjonal sommerleir for fylkeslag 15-åringer Hamar og Omegn Somalisk senter Fotball, Barneaktivitet Hedmark Natur og Ungdom Fylkesseminar, Årsmøte, Østlandsseminar Samlet tilskudd kr ,- belastes Tjeneste 5601 Frivillige organisasjoner som dermed er redusert til kr ,-. Behandling: Uttalelse fra Hedmark fylkes flerkulturelle råd ble delt ut i møte. Votering: Fylkesrådets innstilling enstemmig vedtatt. Vedtak: 1. Fylkesrådet tildeler støtte til frivillige organisasjoners barne- og ungdomsaktivitet slik: Søker Tiltak Grunnstøtte Akt.støtte Norges Musikkorps Sommerkurs Forbund Hedmark/Oppland Norges Jeger- og Videreføring av jakt- og Fiskerforbund Hedmark (NJFF Hedmark) fiskeskoler i Hedmark Kulturkoblingen Rock Østnorsk Jazzsenter Innlandet ungdomsjazzkonserter Hamar og Hedemarken Turistforening Barne- og ungdomsleire, Åpne familiedager, Barnas Turlag, DNT Ung tirsdager

38 HEDMARK FYLKESKOMMUNE Fylkesrådet Møte H Hedmark 4H- fylkesleir, Styrevervopplæring og synliggjøring, Nattvolleyballcup Defrost Youth Choir Vokalpedagoger, Konsert med Rein Alexander, Hedmark Folkemusikklag Hedmark juniorspellmannslag og Hedmark juniordanselag, Folkemusikksamlinger for barn og unge Hedemarken Barne- og Konserter ungdomsorkester Stiftelsen Utafor Innafor Rallyprosjekt, Friluftsgruppe, Hesteridning Norges Speiderforbund Temahelg for speidere og rovere, Kretsens dag, Peff 1 og 2 Hedmark Sjakkrets Krets- og ledersamlinger, Ungdom Mesterskap for skolelag, Individuelt mesterskap Glåmdal Krets av Norges Småspeiderhelg, Høsthaik, speiderforbund Vintertur Elverum kulturskole Stor forestilling i sommer Framfylkingen i Hedmark Aktivitetsdager, juleaktiviteter ACTA Region Øst Adventsleir, Snøleir, Sommer og familieleir Hamar Amatørteater Teateroppsetting Nord-Østerdal Samlinger og treninger for Skyttersamlag rekrutterings og ungdomsskyttere Stiftelsen Tømmerstock Ubarket talentkonkurranse for band Søndagsskolen Hedmark Søndagsskolen Hedmark år, Sprell Levende konkurranse, Barnas dag Alfarheim lille friteater Hamlet (Premiere 13. april ) CISV Norge, Hedmark Internasjonal sommerleir for fylkeslag 15-åringer Hamar og Omegn Somalisk senter Fotball, Barneaktivitet Hedmark Natur og Ungdom Fylkesseminar, Årsmøte, Østlandsseminar Samlet tilskudd kr ,- belastes Tjeneste 5601 Frivillige organisasjoner som dermed er redusert til kr ,-.

39 HEDMARK FYLKESKOMMUNE Fylkesrådet Møte SAK 6/18 Fordeling av tilskudd til arrangementsutvikling idrett og friluftsliv 2018 Fylkesrådets innstilling til vedtak: 1. Fylkesrådet vedtar følgende fordeling av til sammen kr til arrangementsutvikling 2018: Søker Arrangement Region Tilsagn Frelsesarmeens rusomsorg m. NM Gatefotball Kongsvingerregionen fl Alvdal IL, Fåset IL, Tynset IF NM jr langrenn Fjellregionen Storhamar Håndball Storhamar cup Hamarregionen Østerdalen skyttersamlag Utvikling mot LS 2020 Sør-Østerdal Furnes-, Løten- og Vang Challende Ski- Hamarregionen skiforening Triathlon Hedmark friidrettskrets Bamselekene Hele Hedmark MjøsSki Hovedlandsrennet i Hamarregionen skiskyting Norges jeger- og fiskeforbund Fylkesleir for ungdom Kongsvingerregionen Midlene belastes Arrangementsutvikling, som med dette er benyttet i sin helhet. 3. Forutsetninger for støtten vil fremgå av tilsagnsbrevet som fylkeskommunen sender til søkerne. Behandling: Fylkesrådets innstilling enstemmig vedtatt. Vedtak: 1. Fylkesrådet vedtar følgende fordeling av til sammen kr til arrangementsutvikling 2018: Søker Arrangement Region Tilsagn Frelsesarmeens rusomsorg m. NM Gatefotball Kongsvingerregionen

40 HEDMARK FYLKESKOMMUNE Fylkesrådet Møte fl Alvdal IL, Fåset IL, Tynset IF NM jr langrenn Fjellregionen Storhamar Håndball Storhamar cup Hamarregionen Østerdalen skyttersamlag Utvikling mot LS 2020 Sør-Østerdal Furnes-, Løten- og Vang Challende Ski- Hamarregionen skiforening Triathlon Hedmark friidrettskrets Bamselekene Hele Hedmark MjøsSki Hovedlandsrennet i Hamarregionen skiskyting Norges jeger- og fiskeforbund Fylkesleir for ungdom Kongsvingerregionen Midlene belastes Arrangementsutvikling, som med dette er benyttet i sin helhet. 3. Forutsetninger for støtten vil fremgå av tilsagnsbrevet som fylkeskommunen sender til søkerne.

41 HEDMARK FYLKESKOMMUNE Fylkesrådet Møte SAK 7/18 Den kulturelle spaserstokken 2018 Fylkesrådets innstilling til vedtak: Fylkesrådet vedtar følgende fordeling av de statlige midlene til Den kulturelle spaserstokken i Hedmark: Kommune Sum tilsagn Kongsvinger Hamar Ringsaker Løten Stange Nord-Odal Sør-Odal Eidskog Grue Åsnes Våler Elverum Trysil Åmot Stor-Elvdal Rendalen Engerdal Tolga Tynset Alvdal Folldal Os Tilskuddsbeløpet på kr er fordelt med et fast tilskudd på kr per kommune, og deretter en fordeling av restbeløpet etter antall innbyggere i kommunen på 67 år og over. Beløpet på kr belastes post Den kulturelle spaserstokken som dermed er disponert i sin helhet. Behandling: Fylkesrådets innstilling enstemmig vedtatt.

42 HEDMARK FYLKESKOMMUNE Fylkesrådet Møte Vedtak: Fylkesrådet vedtar følgende fordeling av de statlige midlene til Den kulturelle spaserstokken i Hedmark: Kommune Sum tilsagn Kongsvinger Hamar Ringsaker Løten Stange Nord-Odal Sør-Odal Eidskog Grue Åsnes Våler Elverum Trysil Åmot Stor-Elvdal Rendalen Engerdal Tolga Tynset Alvdal Folldal Os Tilskuddsbeløpet på kr er fordelt med et fast tilskudd på kr per kommune, og deretter en fordeling av restbeløpet etter antall innbyggere i kommunen på 67 år og over. Beløpet på kr belastes post Den kulturelle spaserstokken som dermed er disponert i sin helhet. SAK 8/18

43 HEDMARK FYLKESKOMMUNE Fylkesrådet Møte Innspill til Jernbanedirektoratet om trafikkpakke 2: Nord Fylkesrådets innstilling til vedtak: Fylkesrådet vedtar å gi følgende innspill til Jernbanedirektoratet i forbindelse med konkurransegrunnlaget for Trafikkpakke 2 Nord: ««Hedmark fylkeskommune har forventninger til at konkurransegrunnlaget for trafikkpakke 2 Nord blir utformet på en slik måte at det sikrer et forbedret persontogtilbud i anbudsområdet sammenlignet med dagens tilbud. - Pakken omfatter en stor andel av togstrekningene i Norge, og det er viktig at tilbudet blir betjent av en solid og seriøs aktør som er opptatt av et godt, attraktivt og miljøvennlig kollektivtilbud for befolkningen. - To av strekningene, Dovrebanen og Rørosbanen, går gjennom Hedmark fylke. Jernbanen på begge banestrekningene er viktig for persontrafikken både på nasjonalt, regionalt og lokalt nivå. Totimersfrekvens på Dovrebanen på strekningen Oslo - Trondheim bør legges inn i konkurransegrunnlaget. Behovet for økt frekvens av gjennomgående tog Hamar Trondheim over Rørosbanen er stort og må innarbeides i konkurransegrunnlaget. - Det må legges til rette for et godt togtilbud i hele anbudsområdet, og satsing på bedre jernbanetilbud i Trondheimsregionen må ikke gå på bekostning av tilbudet i anbudsområdet ellers. - Kollektivtilbudet gjennom Østerdalen er bygget opp rundt Rørosbanen som ryggrad i systemet. Det bes om utvidelse fra 6 til minst 8 daglige avganger i hver retning mellom Hamar og Røros slik at det blir totimersfrekvens gjennom driftsdøgnet, samt dobling av antall avganger i rushtiden mellom Hamar og Elverum. - Anbudsvinner må få tilgang til det antall togsett, av god kvalitet, som tilbudsforbedring krever, og dette må framgå av konkurransegrunnlaget. - Det bør vurderes om operatørens mulighet til å utnytte forbedringen som følger av elektrifisering av strekningen Hamar Elverum Kongsvinger, i tillegg til Trønderbanen og Meråkerbanen, skal legges inn i konkurransegrunnlaget. - Beslutninger om stoppstruktur kan ikke tas av operatør alene, men må tas i samråd med nasjonale, regionale og lokale myndigheter. - Mulighet for persontransport på Solørbanen mellom Elverum og Kongsvinger bør vurderes lagt inn i en framtidig trafikkpakke.» Behandling: Fylkesrådets innstilling enstemmig vedtatt. Vedtak:

44 HEDMARK FYLKESKOMMUNE Fylkesrådet Møte Fylkesrådet vedtar å gi følgende innspill til Jernbanedirektoratet i forbindelse med konkurransegrunnlaget for Trafikkpakke 2 Nord: ««Hedmark fylkeskommune har forventninger til at konkurransegrunnlaget for trafikkpakke 2 Nord blir utformet på en slik måte at det sikrer et forbedret persontogtilbud i anbudsområdet sammenlignet med dagens tilbud. - Pakken omfatter en stor andel av togstrekningene i Norge, og det er viktig at tilbudet blir betjent av en solid og seriøs aktør som er opptatt av et godt, attraktivt og miljøvennlig kollektivtilbud for befolkningen. - To av strekningene, Dovrebanen og Rørosbanen, går gjennom Hedmark fylke. Jernbanen på begge banestrekningene er viktig for persontrafikken både på nasjonalt, regionalt og lokalt nivå. Totimersfrekvens på Dovrebanen på strekningen Oslo - Trondheim bør legges inn i konkurransegrunnlaget. Behovet for økt frekvens av gjennomgående tog Hamar Trondheim over Rørosbanen er stort og må innarbeides i konkurransegrunnlaget. - Det må legges til rette for et godt togtilbud i hele anbudsområdet, og satsing på bedre jernbanetilbud i Trondheimsregionen må ikke gå på bekostning av tilbudet i anbudsområdet ellers. - Kollektivtilbudet gjennom Østerdalen er bygget opp rundt Rørosbanen som ryggrad i systemet. Det bes om utvidelse fra 6 til minst 8 daglige avganger i hver retning mellom Hamar og Røros slik at det blir totimersfrekvens gjennom driftsdøgnet, samt dobling av antall avganger i rushtiden mellom Hamar og Elverum. - Anbudsvinner må få tilgang til det antall togsett, av god kvalitet, som tilbudsforbedring krever, og dette må framgå av konkurransegrunnlaget. - Det bør vurderes om operatørens mulighet til å utnytte forbedringen som følger av elektrifisering av strekningen Hamar Elverum Kongsvinger, i tillegg til Trønderbanen og Meråkerbanen, skal legges inn i konkurransegrunnlaget. - Beslutninger om stoppstruktur kan ikke tas av operatør alene, men må tas i samråd med nasjonale, regionale og lokale myndigheter. - Mulighet for persontransport på Solørbanen mellom Elverum og Kongsvinger bør vurderes lagt inn i en framtidig trafikkpakke.»

45 HEDMARK FYLKESKOMMUNE Fylkesrådet Møte SAK 9/18 Verdensarv - Røros Bergstad og Circumferensen Tilslutning til avtale med MiST- Rørosmuseet om verdensarvsenter Fylkesrådets innstilling til vedtak: 1. Fylkesrådet i Hedmark slutter seg til samarbeidsavtalen mellom MiST Rørosmuseet og verdensarvrådet for Røros bergstad og Circumferensen om etablering og drift av Verdensarvsenteret for Røros bergstad og Circumferensen, som ble vedtatt i verdensarvrådet Fylkesrådet slutter seg til følgende fordelingsnøkkel for de regionale og kommunale bidragene til finansiering av verdensarvsenteret: Hedmark Fylkeskommunes andel på 0,3 mill. kr pr. er innarbeidet som et årlig driftstilskudd fra 2017, jf. Økonomiplan /Årsbudsjett Avtalen har en varighet på fem år fra , dvs. i for autorisasjonsperioden. Avtalen kan reforhandles dersom verdensarvrådet eller MiST AS krever det. Behandling: Fylkesrådets innstilling enstemmig vedtatt. Vedtak:

46 HEDMARK FYLKESKOMMUNE Fylkesrådet Møte Fylkesrådet i Hedmark slutter seg til samarbeidsavtalen mellom MiST Rørosmuseet og verdensarvrådet for Røros bergstad og Circumferensen om etablering og drift av Verdensarvsenteret for Røros bergstad og Circumferensen, som ble vedtatt i verdensarvrådet Fylkesrådet slutter seg til følgende fordelingsnøkkel for de regionale og kommunale bidragene til finansiering av verdensarvsenteret: Hedmark Fylkeskommunes andel på 0,3 mill. kr pr. er innarbeidet som et årlig driftstilskudd fra 2017, jf. Økonomiplan /Årsbudsjett Avtalen har en varighet på fem år fra , dvs. i for autorisasjonsperioden. Avtalen kan reforhandles dersom verdensarvrådet eller MiST AS krever det. Aasa Gjestvang Fylkesrådets nestleder

47 Fylkesrådet Protokoll Dato: Tid: 09:00 Sted: Femunden, Fylkeshuset, Hamar Til stede: Per-Gunnar Sveen Aasa Gjestvang Anne Karin Torp Adolfsen Thomas Breen fylkesrådsleder Dessuten møtte: Fylkesdirektør Hanne Varhaug Søberg Ass. fylkesdirektør Sigurd Skage Politisk rådgiver Kate Franklin Langsethagen Politisk rådgiver Ragnhild Finden Dette dokumentet er elektronisk godkjent.

48 HEDMARK FYLKESKOMMUNE Fylkesrådet Møte Sakliste Sak (Arkiv)saksnr. Tittel Vedtak 1/18 FT 17/8119 Avtale vedrørende sammenslåing av Hedmark og Oppland fylkeskommuner 2/18 FT 18/95 Reglement for fellesnemnda 3/18 18/89 Fullmakt til fylkesdirektøren

49 HEDMARK FYLKESKOMMUNE Fylkesrådet Møte SAK 1/18 Avtale vedrørende sammenslåing av Hedmark og Oppland fylkeskommuner Fylkesrådets innstilling til vedtak: 1) Hedmark fylkesting foreslår at navnet på den nye fylkeskommunen blir Innlandet fylkeskommune 2) Det nye fylkestinget skal ha 57 medlemmer 3) Visjon og verdier for sammenslåingsprosessen skal være identiske med de som er fremforhandlet av forhandlingsutvalget 4) Den nye fylkeskommunen skal styres etter formannskapmodell 5) Lokalisering av sentraladministrasjonen skal være som følger: Oppland/Lillehammer/Gjøvik: Kultur (herunder fylkesbibliotek, idrett, friluftsliv) Kulturarv Fylkesarkiv Kollektivtrafikk (herunder ansvar for klimasatsing innenfor kollektivtransport, og oppgaver knyttet til jernbane/jernbanefora) Fagskolen Innlandet (Gjøvik) Hedmark/Hamar: Politisk og administrativ ledelse Samferdsel + sams vegadministrasjon Næring Internasjonalt arbeid Videregående opplæring, kompetanse og forskning Klima og miljø (med unntak av klimasatsing innenfor kollektivtransport) Plan Folkehelse Fylkestannlegen Kommunikasjon Personal, organisasjon (HR), Bedriftshelsetjeneste Arkiv

50 HEDMARK FYLKESKOMMUNE Fylkesrådet Møte Økonomi Regnskap Innkjøp Sekretariatet for fylkesordfører, fylkesting, råd og utvalg IKT og eiendomsforvaltning skal være lokalisert både på Hamar og i Lillehammer. Ledelsen skal lokaliseres på Hamar. 6) Målformen i den nye fylkeskommunen skal være språklig nøytral 7) Ingen av de ansatte i de to fylkeskommunene skal sies opp som direkte følge av sammenslåingen 8) Retningslinjer for økonomiske disponeringer skal være identiske med de som er fremforhandlet av forhandlingsutvalget 9) Kommunene er fylkeskommunens viktigste samarbeidspartnere, og involveres tidlig i prosessen. Det settes i gang en prosess vedrørende fremtidig organisering av regionrådene i de to fylkeskommunene. Kommunene inviteres inn i dette arbeidet. Behandling: Fylkesrådets innstilling enstemmig vedtatt. Vedtak: 1) Hedmark fylkesting foreslår at navnet på den nye fylkeskommunen blir Innlandet fylkeskommune 2) Det nye fylkestinget skal ha 57 medlemmer 3) Visjon og verdier for sammenslåingsprosessen skal være identiske med de som er fremforhandlet av forhandlingsutvalget 4) Den nye fylkeskommunen skal styres etter formannskapmodell 5) Lokalisering av sentraladministrasjonen skal være som følger: Oppland/Lillehammer/Gjøvik: Kultur (herunder fylkesbibliotek, idrett, friluftsliv) Kulturarv Fylkesarkiv Kollektivtrafikk (herunder ansvar for klimasatsing innenfor kollektivtransport, og oppgaver knyttet til jernbane/jernbanefora)

51 HEDMARK FYLKESKOMMUNE Fylkesrådet Møte Fagskolen Innlandet (Gjøvik) Hedmark/Hamar: Politisk og administrativ ledelse Samferdsel + sams vegadministrasjon Næring Internasjonalt arbeid Videregående opplæring, kompetanse og forskning Klima og miljø (med unntak av klimasatsing innenfor kollektivtransport) Plan Folkehelse Fylkestannlegen Kommunikasjon Personal, organisasjon (HR), Bedriftshelsetjeneste Arkiv Økonomi Regnskap Innkjøp Sekretariatet for fylkesordfører, fylkesting, råd og utvalg IKT og eiendomsforvaltning skal være lokalisert både på Hamar og i Lillehammer. Ledelsen skal lokaliseres på Hamar. 6) Målformen i den nye fylkeskommunen skal være språklig nøytral 7) Ingen av de ansatte i de to fylkeskommunene skal sies opp som direkte følge av sammenslåingen 8) Retningslinjer for økonomiske disponeringer skal være identiske med de som er fremforhandlet av forhandlingsutvalget 9) Kommunene er fylkeskommunens viktigste samarbeidspartnere, og involveres tidlig i prosessen. Det settes i gang en prosess vedrørende fremtidig organisering av regionrådene i de to fylkeskommunene. Kommunene inviteres inn i dette arbeidet. SAK 2/18

52 HEDMARK FYLKESKOMMUNE Fylkesrådet Møte Reglement for fellesnemnda Fylkesrådets innstilling til vedtak: Følgende reglement for fellesnemnda vedtas: Konstituering Fellesnemnda konstituerer seg selv og velger selv leder og nestleder. Fullmakter Fellesnemnda skal planlegge og forberede iverksettingen av sammenslåingen frem til konstituering av nytt fylkesting i det nye fylket. Fellesnemdas fullmakter innebærer at nemdna: 1. Velger medlemmer til arbeidsutvalget og vedtar reglement for utvalget 2. Ansetter fylkesrådmann og revisor i det nye fylket eller kan inngå avtale med ny revisor, videreføre deltagelsen i interkommunalt samarbeid om revisjon eller videreføre avtale med annen revisor. Tilsvarende gjelder for kontrollutvalgssekretariatet. Slike vedtak skal skje med bakgrunn i innstilling fra kontrollutvalgene 3. Avklarer alle prinsipielle forhold vedrørende sammenslåingsprosessen og forhold knyttet til etableringen og organiseringen av en ny fylkeskommune 4. Har innstillingsrett i saker som vedkommer sammenslåingsprosessen og som er av en slik art at de må behandles i et eller begge fylkesting 5. Kan inngå avtaler på vegne av den nye fylkeskommunen 6. Forbereder nærmere utforming av hovedmodell for politisk organisering og politiske reglementer i den nye fylkeskommunen 7. Ser til at regler og avtaler om ansattes og tillitsvalgtes medvirkning/bestemmelse i forhold som gjelder sammenslåingen blir ivaretatt 8. Godkjenner prosjektplan og budsjettet for sammenslåingsprosessen 9. Har ansvaret for det forberedende arbeidet med økonomiplanen og med budsjettet for det første driftsåret etter sammenslåingen (2020) 10. Gir uttalelse til departementet om årsbudsjettet 2019 for de to fylkeskommunene 11. Tar ansvar for informasjonsarbeid i forbindelse med etableringen av en ny fylkeskommune 12. Kan videredelegere myndighet til prosjektleder 13. Har fullmakt til overføring av personell til den nye fylkeskommunen Behandling: Fylkesrådets innstilling enstemmig vedtatt.

53 HEDMARK FYLKESKOMMUNE Fylkesrådet Møte Vedtak: Følgende reglement for fellesnemnda vedtas: Konstituering Fellesnemnda konstituerer seg selv og velger selv leder og nestleder. Fullmakter Fellesnemnda skal planlegge og forberede iverksettingen av sammenslåingen frem til konstituering av nytt fylkesting i det nye fylket. Fellesnemdas fullmakter innebærer at nemdna: 1. Velger medlemmer til arbeidsutvalget og vedtar reglement for utvalget 2. Ansetter fylkesrådmann og revisor i det nye fylket eller kan inngå avtale med ny revisor, videreføre deltagelsen i interkommunalt samarbeid om revisjon eller videreføre avtale med annen revisor. Tilsvarende gjelder for kontrollutvalgssekretariatet. Slike vedtak skal skje med bakgrunn i innstilling fra kontrollutvalgene 3. Avklarer alle prinsipielle forhold vedrørende sammenslåingsprosessen og forhold knyttet til etableringen og organiseringen av en ny fylkeskommune 4. Har innstillingsrett i saker som vedkommer sammenslåingsprosessen og som er av en slik art at de må behandles i et eller begge fylkesting 5. Kan inngå avtaler på vegne av den nye fylkeskommunen 6. Forbereder nærmere utforming av hovedmodell for politisk organisering og politiske reglementer i den nye fylkeskommunen 7. Ser til at regler og avtaler om ansattes og tillitsvalgtes medvirkning/bestemmelse i forhold som gjelder sammenslåingen blir ivaretatt 8. Godkjenner prosjektplan og budsjettet for sammenslåingsprosessen 9. Har ansvaret for det forberedende arbeidet med økonomiplanen og med budsjettet for det første driftsåret etter sammenslåingen (2020) 10. Gir uttalelse til departementet om årsbudsjettet 2019 for de to fylkeskommunene 11. Tar ansvar for informasjonsarbeid i forbindelse med etableringen av en ny fylkeskommune 12. Kan videredelegere myndighet til prosjektleder 13. Har fullmakt til overføring av personell til den nye fylkeskommunen

54 HEDMARK FYLKESKOMMUNE Fylkesrådet Møte SAK 3/18 Fullmakt til fylkesdirektøren Fylkesrådets innstilling til vedtak: 1. Fylkesdirektøren gis fullmakt til å innstille i saker til fellesnemnda og arbeidsutvalget. Behandling: Fylkesrådets innstilling enstemmig vedtatt. Vedtak: 1. Fylkesdirektøren gis fullmakt til å innstille i saker til fellesnemnda og arbeidsutvalget. Per-Gunnar Sveen Fylkesrådsleder

55 Saknr. 17/ Saksbehandler: Ingrid Lauvdal Høringssvar - Forskrift om tildeling av utdanningsstøtte for undervisningsåret Innstilling til vedtak: Fylkesrådet avgir høringssvar på forslag til forskrift om tildeling av utdanningsstøtte for i tråd med det som framgår av saken. Vedlegg: 1. Brev fra Kunnskapsdepartementet, datert Høringsnotat, datert Hamar, Per-Gunnar Sveen fylkesrådsleder Dette dokumentet er elektronisk godkjent.

56 Saksutredning Forskrift om tildeling av utdanningsstøtte for undervisningsåret høring Hjemmel/referanse for saken Fylkesrådets vedtakskompetanse er hjemlet i FT-sak 12/16. Bakgrunn Kunnskapsdepartementet sendte 19. oktober i år ut et forslag til forskrift om tildeling av utdanningsstøtte for undervisningsåret på høring. Tildelingsforskriften fastsettes for ett undervisningsår om gangen. Forslaget til tildelingsforskrift for bygger på gjeldende forskrift for I høringsnotat fra Kunnskapsdepartementet omtales bare de bestemmelsene der departementet foreslår endringer for Departementets forslag til endringer: Åpne for støtte til grunnutdanning som bussjåfør for voksne ved godkjente trafikkskoler Begrense retten til støtte til ph.d-utdanning i Norden ved lønn under utdanning Redusere antallet år det kan bli gitt støtte til folkehøgskole Fortsette opptrappingen til elleve måneders støtte med en ekstra uke med støtte våren 2019 Gi fulltidsstøtte til elever med ungdomsrett til videregående opplæring uavhengig av studiebelastning Utvide retten til støtte til grunnskoleopplæring Utvide avstandsgrensen for bostipendet Redusere andelen stipend i tilskudd til reiser for elever som tar videregående opplæring i utlandet Begrense tildeling av stipend til reiser ved støtte til reiser fra andre Innføre et nytt stipend og rett til annen støtte for spesielt tilrettelagte program i økonomiog ingeniørfag i Frankrike I høringsuttalelsen kommenterer Hedmark fylkeskommune forslagene som berører fylkeskommunens ansvarsområder. Punkt 8 i høringsnotatet: Fulltidsstøtte uavhengig av studiebelastning til elever i vanlig videregående opplæring Departementet foreslår å endre forskriften slik at det gis full støtte fra Lånekassen til elever med ungdomsrett i videregående opplæring, uavhengig av om studiebelastningen er redusert eller ikke. I henhold til opplæringsloven skal den enkelte elevs opplæring være tilpasset. Formålet med endringen er å tilpasse Lånekassens regelverk til den faktiske situasjonen i skolen hvor man i henhold til opplæringsloven tilstreber seg på å lage gode, tilpassede opplegg for den enkelte elev. Forslaget vil dermed gi en bedre harmonisering mellom opplæringsloven og utdanningsstøtteregelverket. Departementet mener at forslaget vil hindre at elever havner i unødig krevende økonomisk situasjoner og kan bidra til å understøtte arbeidet mot frafall i videregående opplæring.

57 Hedmark fylkeskommune støtter forslaget til endring i forskriften. Det er positivt at departementet med dette endringsforslaget ønsker å tilpasse regelverket for utdanningsstøtte mer i samsvar med hvordan opplæring blir organisert etter opplæringsloven. Punkt 9 i høringsnotatet Utvidet rett til støtte til grunnskoleopplæring I dagens utdanningsstøtteregelverk er det en viss åpning for støtte fra Lånekassen til grunnskoleopplæring. Opplæringsloven 4A-1 ble endret i 2016 med et nytt andre ledd. Endringen innebærer at kommuner og fylkeskommuner kan tilby grunnskoleopplæring til personer som har rett til videregående opplæring etter opplæringsloven (ungdomsrett) men som har behov for mer grunnskoleopplæring for å sikre et bedre faglig grunnlag før inntak til videregående opplæring. Disse har i dag ikke rett til støtte til grunnskoleopplæringen. Elevene som omfattes av forslaget er elever, ofte minoritetsspråklige, fra ressurssvake familier som har så mangelfulle kunnskaper etter endt 10. trinn at de sannsynligvis ikke har forutsetninger for å fullføre videregående opplæring. Etter dagens ordning er det ikke mulig for disse elevene å få utdanningsstøtte for å få mer grunnskoleopplæring selv om skolen mener det ville vært mest fornuftig for eleven. Derimot er det mulig for disse elevene å få støtte fra Lånekassen til videregående opplæring selv om skolen mener at eleven trenger mer grunnskoleopplæring for å lykkes på videregående skole. Departementet mener dette er et paradoks, og foreslår derfor denne forskriftsendringen som gjør at utdanningsstøtteregleverket harmonerer med opplæringsloven. Hedmark fylkeskommune støtter forslaget til endring i forskriften. Punkt 10 i høringsnotatet Endring i avstandsgrensen mellom foreldrehjem og skole for å være berettiget til bostipend. Av gjeldende regler framgår det at søkere som ikke bor hos foreldre kan få borteboerstipend når avstanden mellom foreldrehjemmet og skolen er 40 km eller mer, eller reisetiden er tre timer eller mer samlet pr dag. Bostipend kan også gis når eleven må bo utenfor foreldrehjemmet på grunn av andre særlige forhold av personlig og sosial karakter. Formålet med bostipendet er å gi tilskudd til økte boutgifter for familien når eleven må flytte hjemmefra for å ta videregående opplæring. Departementet viser til at det i var elever som fikk bostipend, og at utgiftene til stipendet var rundt 1 mrd. kroner. De fleste stipendmottakere bodde på Vestlandet og i Nord-Norge. Departementet er opptatt av å målrette stipendordningene i Lånekassen slik at de treffer de som har størst behov for stipendet. Derfor foreslår departementet en moderat økning av avstandsgrensen fra 40 km til 60 km for å kunne kvalifisere til bostipend. Det alternative vilkåret om reisetid på tre timer eller mer samlet pr dag endres ikke. I en vurdering av betingelser for å kunne gjennomføre videregående opplæring, er tiden en elev må bruke på å reise mellom foreldrehjem og skole etter departementets oppfatning langt mer relevant enn avstanden mellom foreldrehjem og skole. De som blir berørt av forslaget er de som har en reisevei på mellom 40 og 60 km og som bruker mindre enn tre timer samlet på reiseveien pr dag. Departementet har anslått gruppen til ca elever. Ifølge departementet viser forskning at det er elevens bakgrunn som er en av de sentrale årsakene til frafall. Departementet mener derfor at forslaget om økt avstandsgrense ikke vil ha noen betydningsfull effekt på frafallet i videregående opplæring.

58 Hedmark fylkeskommune støtter ikke forslaget om å øke avstandsgrensen fra 40 km til 60 km. Hedmark er et distriktsfylke med spredt bosetting og lange avstander. Økning i avstandsgrensen vil føre til at flere daglig må kjøre mellom hjem og skole. For elever i distriktene kan det bli en hverdag med lengre reisetid opp mot tre timer daglig. Det arbeides hardt for å forbedre elevens resultater på de videregående skolene i Hedmark. En situasjon hvor færre elever er berettiget et bostipend vil ikke bidra positivt i dette arbeidet. Det kan være andre årsaker enn sosiale og personlig forhold som gjør at elever velger å flytte hjemmefra i løpet av perioden i videregående opplæring. Opprettholdelse av dagens avstandsgrense vil av den grunn gjøre det mulig for elever å bo hjemmefra uten at foreldrene må betale bokostnadene fullt ut. For departementet vil økning i avstandsgrensen føre til en viss reduksjon i årlige kostnader til bostipend. For fylkeskommunen kan dette imidlertid føre til økning i kostnader til skoleskyss. Flere vil ha krav på skoleskyss. Med spredt bosetting og lange avstander kan det føre til flere kostbare skysstilbud som økt bruk av taxi. Hedmark fylkeskommune mener at hensynet til elever som bor i distriktene bør veie tyngre enn den kostnadsbesparelsen i ordningen med bostipend som departementet legger opp til. Derfor mener Hedmark fylkeskommune at gjeldende avstandsgrense må opprettholdes. Konklusjon Fylkesrådet avgir høringssvar på forslag til forskrift om tildeling av utdanningsstøtte for i tråd med det som framgår av saken.

59 Saksprotokoll Utvalg: Fylkesrådet Møtedato: Sak: 4/18 Resultat: Innstilling vedtatt Arkivsak: 17/6985 Tittel: Saksprotokoll - Forskrift om tildeling av utdanningsstøtte for undervisningsåret høring Behandling: Fylkesrådets innstilling enstemmig vedtatt. Vedtak: Fylkesrådet avgir høringssvar på forslag til forskrift om tildeling av utdanningsstøtte for i tråd med det som framgår av saken. Dette dokumentet er elektronisk godkjent. Postboks 4404 Bedriftssenteret, 2325 Hamar, Besøksadresse: Parkgata 64, Tlf , postmottak@hedmark.org

60 Ifølge liste Deres ref Vår ref 17/4602 Dato 19. oktober 2017 Høring- forslag til forskrift om tildeling av utdanningsstøtte for Kunnskapsdepartementet sender med dette forslag til forskrift om tildeling av utdanningsstøtte for undervisningsåret (tildelingsforskriften) på høring. Tildelingsforskriften fastsettes for ett undervisningsår om gangen. Gjeldende forskrift for er publisert på Lovdata, se Forslaget til tildelingsforskrift for bygger på gjeldende forskrift for , og det vedlagte høringsnotatet inneholder bare omtale av de bestemmelsene der departementet foreslår endringer i Justering av støttesatser og inntekts- og formuesgrenser vil bli gjort på et senere tidspunkt, og er derfor ikke med som en del av høringen. Høringsutkastet er basert på regjeringens forslag til statsbudsjett for 2018, jf. Prop. 1 S ( ) for Kunnskapsdepartementet. I budsjettframlegget foreslås det å øke alle støttesatser med 1,8 pst. for undervisningsåret , noe som tilsvarer forventet årlig prisvekst per august Økonomiske og administrative konsekvenser av forslagene til regelendringer i tildelingsforskriften er innarbeidet og redegjort for i budsjettforslaget. Vi gir i det følgende en kort oversikt over regelendringsforslag i høringsnotatet som innebærer realitetsendringer og som medfører budsjettkonsekvenser. Disse forslagene avhenger av budsjettbehandlingen i Stortinget. Departementet foreslår å: Åpne for støtte til grunnutdanning som bussjåfør for voksne. Se omtale i kapittel 4. Begrense retten til støtte til ph.d-utdanning i Norden ved lønn under utdanningen. Se omtale i kapittel 5. Redusere antallet år det kan bli gitt støtte til folkehøgskole. Se omtale i kapittel 6. Postadresse Postboks 8119 Dep 0032 Oslo postmottak@kd.dep.no Kontoradresse Kirkeg Telefon* Org no Avdeling Administrasjons- og økonomiavdelingen Saksbehandler Torill Måseide

61 Fortsette opptrappingen til elleve måneders støtte med en ekstra uke med støtte våren Se omtale i kapittel 7. Gi fulltidsstøtte til elever med ungdomsrett til videregående opplæring uavhengig av studiebelastning. Se omtale i kapittel 8. Utvide retten til støtte til grunnskoleopplæring. Se omtale i kapittel 9. Utvide avstandsgrensen for bostipendet. Se omtale i kapittel 10. Redusere andelen stipend i tilskudd til reiser for elever som tar videregående opplæring i utlandet. Se omtale i kapittel 11. Begrense tildeling av stipend til reiser ved støtte til reiser fra andre. Se omtale i kapittel 12. Innføre et nytt stipend og rett til annen støtte for spesielt tilrettelagte program i økonomi- og ingeniørfag i Frankrike og Tyskland. Se omtale i kapittel 13. Tildelingsforskriften for vil bli fastsatt i andre halvdel av februar Høringsfristen settes til 19. januar Høringssaken er tilgjengelig på Vi ber om at høringsuttalelser sendes elektronisk ved bruk av den digitale løsningen for høringsuttalelser på: Alternativt kan høringssvar sendes Kunnskapsdepartementet (postmottak@kd.dep.no). Høringsuttalelser er offentlige etter offentlighetsloven og blir publisert. Med hilsen Lars Petter Flåtten (e.f.) avdelingsdirektør Torill M. Måseide seniorrådgiver Dokumentet er elektronisk signert og har derfor ikke håndskrevne signaturer Vedlegg: Høringsnotat om forslag til endringer i forskrift om tildeling av utdanningsstøtte for Side 2

62 Adresseliste Akademikerforbundet Akademikerne Akershus fylkeskommune Ansgar Teologiske Høgskole AOF Haugaland AOF Hordaland - Sogn og Fjordane AOF Østfold Arbeids- og sosialdepartementet Arbeidsgiverforeningen Spekter Arkitektenes Fagforbund Arkitektur- og designhøgskolen i Oslo Art Complexion makeup skole og kurssenter Association of Norwegian Students Abroad Atlantis Medisinske Høgskole Aust-Agder fylkeskommune Barne- og likestillingsdepartementet Barrat Due musikkinstitutt Bergen Arkitekthøgskole Beverage Academy AS Bibliotekarforbundet Bjørknes høyskole Bodin videregående skole og maritime fagskole Buskerud fylkeskommune Buskerud fylkeskommune Bårdar Akademiet AS Campus Kristiania Markedshøyskolen Centric IT Academy Chr. Thams fagskole Datatilsynet Den Norske Jordmorforening Den norske legeforening Den norske tannlegeforening Den norske veterinærforening Designinstituttet Det norske Diakonforbund Det teologiske Menighetsfakultet Det tverrfaglige kunstinstitutt i Bærum Dronning Mauds Minne Høgskole for barnehagelærerutdanning Dykkerutdanningen ved Høgskolen i Bergen ecademy AS Econa Einar Granum kunstfagskole Elevorganisasjonen Side 3

63 Emergence School of Leadership European Helicopter Center AS Fabrikken Asker Kunstfagskole Fagskole Helse og miljø Fagskolen Aldring og helse Fagskolen for bokbransjen Fagskolen for bokbransjen Fagskolen for bokbransjen Fagskolen i Hordaland Fagskolen i Kirkenes Fagskolen i Kristiansand Fagskolen i Kristiansund Fagskolen i Troms av. Nord-Troms videregående skole Fagskolen i Vestfold Fagskolen i Østfold Fagskolen i Ålesund Fagskolen Innlandet Fagskolen Innlandet Fagskolen Oslo Akershus Fagskolen Telemark Fagskolen Tinius Olsen Fagskolen Troms, avd. Harstad tekniske fagskole Fagskolen Troms, avdeling Tromsø Fagskulen i Sogn og Fjordane Fashion Mode AS Fellesorganisasjonen Finansdepartementet Finnmark fylkeskommune Finnmark fylkeskommune Fjellhaug Internasjonale Høgskole Fleksibel utdanning Norge Folkehøgskolerådet Folkeuniversitetets helsefagskole Forbrukerombudet Forbrukerrådet Foreldreutvalget for grunnopplæringen Forskerforbundet Forsvarsdepartementet Fredrikstad FagAkademi AS Frelsesarmeens offisersskole AS Funksjonshemmedes fellesorganisasjon Fylkesmannen i Aust- og Vest-Agder Fylkesmannen i Buskerud Fylkesmannen i Finnmark Side 4

64 Fylkesmannen i Hedmark Fylkesmannen i Hordaland Fylkesmannen i Møre og Romsdal Fylkesmannen i Nordland Fylkesmannen i Nord-Trøndelag Fylkesmannen i Oppland Fylkesmannen i Oslo og Akershus Fylkesmannen i Rogaland Fylkesmannen i Sogn og Fjordane Fylkesmannen i Sør-Trøndelag Fylkesmannen i Telemark Fylkesmannen i Troms Fylkesmannen i Vestfold Fylkesmannen i Østfold Gauldal fagskole Hadsel videregående skole og fagskole Hald Internasjonale Senter Handelshøyskolen BI Haugesund Skolesenter AS Hedmark fylkeskommune Helse- og omsorgsdepartementet Hordaland fylkeskommune Hordaland fylkeskommune Hordaland helsefagskole Hovedorganisasjonen Virke Høgskolen i Innlandet Høgskolen i Molde vitenskapelig høgskole i logistikk Høgskolen i Oslo og Akershus Høgskolen i Sørøst-Norge Høgskolen i Østfold Høgskulen for landbruk og bygdeutvikling Høgskulen i Volda Høgskulen på Vestlandet Høyskolen Diakonova Høyskolen for Ledelse og Teologi Høyskolen Kristiania - fagskolestudier Imageakademiet Institutt for helhetsmedisin Integrerings- og mangfoldsdirektoratet Interesseorganisasjonen for Kommunal Voksenopplæring Juridisk rådgivning for kvinner Jushjelpa i Midt-Norge Juss-Buss Jussformidlingen Side 5

65 Jusshjelpa i Nord-Norge Justis- og beredskapsdepartementet Karmsund videregående skole Klima- og miljødepartementet Kommunal- og moderniseringsdepartementet Kompetanse Norge Kristne Friskolers Forbund KS Kulturdepartementet Kunst og Design College Kunsthøgskolen i Oslo Kunstskolen i Bergen Kunstskolen i Rogaland Landbruks- og matdepartementet Landsorganisasjonen i Norge Levanger Fagskole Likestillings- og diskrimineringsombudet Lofoten maritime fagskole Lovisenberg diakonale høgskole Luftfartsskolen AS Lukas fagskole og kurssenter Lærernes Yrkesforbund Menighetsbibelskolen Musikernes fellesorganisasjon Musikkteaterhøyskolen Møre og Romsdal fylkeskommune Naturviterne NKI AS NLA Høgskolen Nord studentsamskipnad Nord universitet Nordisk institutt for studier av innovasjon forskning og utdanning Nordkapp maritime fagskole og vgs skole Nordland fagskole i helse-og sosialfag Nordland fylkeskommune Nordland kunst- og filmfagskole Nord-Trøndelag fylkeskommune Norges arktiske studentsamskipnad Norges Dansehøyskole Norges Farmaceutiske Forening Norges Handelshøyskole Norges Handikapforbund Norges idrettshøgskole Norges Ingeniør- og Teknologorganisasjon Side 6

66 Norges Interiørskole AS Norges Juristforbund Norges miljø- og biovitenskapelige universitet Norges musikkhøgskole Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet Noroff Fagskole AS Noroff høyskole Norsk barnebokinstitutt Norsk ergoterapeutforbund Norsk fosterhjemsforening Norsk Fotofagskole Norsk Fysioterapeutforbund Norsk Gestaltinstitutt AS Høgskole Norsk Hestesenter Norsk høgskole for helhetsterapi Norsk jernbaneskole Norsk Lektorlag Norsk Lektorlag Norsk Montessoriforbund Norsk psykologforening Norsk Radiografforbund Norsk studentorganisasjon Norsk Sykepleierforbund Norsk tjenestemannslag Norske Fag- og Friskolers Landsforbund Norwegian Drilling Academy AS, NORTRAIN Nærings- og fiskeridepartementet Næringslivets Hovedorganisasjon Olje- og energidepartementet Oppland fylkeskommune Organisasjon for norske fagskolestudenter Oslo kommune Parat Pilot Flight Academy AS Presteforeningen Riksrevisjonen Rogaland fylkeskommune Rogaland fylkeskommune Rådet for offentlige fagskoler Sametinget Samferdselsdepartementet Samfunnsviterne Samfunnsøkonomene Samisk høgskole Side 7

67 Samordna opptak Senter for internasjonalisering av utdanning Sivilombudsmannen Skattedirektoratet Skolelederforbundet Skolenes landsforbund Skrivekunstakademiet Sogn og Fjordane fylkeskommune Sogn og Fjordane fylkeskommune STAFO Statens lånekasse for utdanning Statens råd for likestilling av funksjonshemmede Stavanger offshore tekniske skole Steinerhøyskolen Steinerskoleforbundet Steinkjer fagskole Stiftelsen Rogaland Kurs og Kompetansesenter Stjørdal fagskole Studentenes og Akademikernes Internasjonale Hjelpefond Studentparlamentet i Oslo Studentsamskipnaden i Agder Studentsamskipnaden i Gjøvik, Ålesund og Trondheim Studentsamskipnaden i Indre Finnmark Studentsamskipnaden i Innlandet Studentsamskipnaden i Molde Studentsamskipnaden i Oppland Studentsamskipnaden i Oslo og Akershus Studentsamskipnaden i Stavanger Studentsamskipnaden i Sørøst-Norge Studentsamskipnaden i Volda Studentsamskipnaden i Østfold Studentsamskipnaden i Ås Studentsamskipnaden på Vestlandet Sørlandets fagskole Sør-Trøndelag fylkeskommune Sør-Trøndelag fylkeskommune Tekna - Teknisk-naturvitenskapelig forening Telemark fylkeskommune TISIP Fagskole Tone Lise Akademiet AS Treider Fagskoler AS Troms fylkeskommune Troms fylkeskommune Trondheim fagskole Side 8

68 Tunsberg Medisinske Skole UNINETT AS Unio Universitetet i Agder Universitetet i Bergen Universitetet i Oslo Universitetet i Stavanger Utdanningsdirektoratet Utdanningsforbundet Utenriksdepartementet Vest-Agder fylkeskommune Vestfold fylkeskommune VID vitenskapelige høgskole Voksenopplæringsforbundet Westerdals - Oslo School of Arts Communication and Technology Yrkesorganisasjonenes Sentralforbund Ytre Namdal fagskole Østfold fylkeskommune Ålesund kunstfagskole Side 9

69 Kunnskapsdepartementet Høringsnotat forskrift om tildeli ng av utdanningsstøtte for oktober 2017

70 Innhold 1. Høringsnotatets hovedinnhold Bakgrunn Hovedtrekk i utdanningsstøtteordningen Rett til støtte til bussjåførutdanning ved godkjente trafikkskoler... 5 Gjeldende rett Departementets v urderinger og forslag Begrense rett til støtte til ph.d - utdanning i Norden ved lønn under utdanningen... 7 Gjeldende rett Departementets vurderinger og forslag Begrensning av tidsrammen for støtte til utdanning ved folkehøgskole... 8 Gjeldende rett Departementets vurderinger og forslag Videre opptrapping til elleve måneders støtte Gjeldende rett Departementets vurderinger og forslag Fulltidsstøtte uavhengig av studiebelastning til elever i vanlig videregående opplæring... 9 Gjeldende rett Departementets vurderinger og forslag Utvidet rett til støtte til grunnskoleopplæring Gjeldende rett Departementets vurderinger og forslag Endring i avstandsgrense mellom foreldrehjem og skole for å være berettiget til bostipend Gjeldende rett Departementets vurderinger og forslag Redusert stipendandel i reisetilskuddet til søkere som får støtte til videregående opplæring i utlandet Gjeldend e rett Departementets vurderinger og forslag Fjerne rett til reisetilskudd for søkere som får støtte til reiser fra andre Gjeldende rett Departementets vurderinger og forslag

71 13. Nytt stipend til studenter som tar tilrettelagte masterprogrammer i ingeniør - eller økonomifag i T yskland og Frankrike Gjeldende rett Departementets vurderinger og forslag Regeltekniskendringer Presisering av rett til støtte til årsstudium for lærere ved norske studiesentre Presisering av rett til støtte når delstudiene i utlandet tas på deltid Rett til å beholde visse typer støtte som utbetales hvert halvår ved avbrutt utdannin g Sammenslåing av bestemmelsene om sykestipend Nedfelling av praksis ved begrensning i samtidige ytelser sykestipend Innføre definisjon av sivilstand ved behovsprøving mot formue og behovsprøving av forsørgerstipend Henvisninger til folketrygden Forenkling av reglene om støtterett til videregående opplærin g og fagskoleutdanning utenfor Norden Ikke reisetilskudd til søkere som bor sammen med foreldrene i utlandet Presisering av vilkår for flyktningstipend Økonomiske og administrative konsekvenser Forslag til forskriftsendringer

72 1. H øringsnotatets hovedinnhold I dette høringsnotatet foreslår Kunnskapsdepartementet blant annet å: Fortsette opptrappingen til elleve måneders støtte med en ekstra uke med støtte vå ren Se omtale i kapittel 7. Gi fulltidsstøtte til elever med ungdom srett til videregående opplæring uavhengig av studiebe lastning. Se omtale i kapittel 8. Utvide retten til støtte til grunnskoleopplæring. Se omtale i kapittel 9. Innføre et nytt stipend og rett til annen støtte for studenter på spesielt tilrettelagte progr am i økonomi - og ingeniørfag i Frankrike og Tysk land. Se omtale i kapittel 13. Åpne for støtte til grunnutdanning som bussjåfør for voksne. Se omtale i kapittel 4. Redusere antallet år det kan bli gitt støtte til folkehøgskole. Se omtale i kapittel 6. Utvi de avstandsgrensen for bos tipendet. Se omtale i kapittel 10. Re dusere andelen stipend i tilskudd til reiser for elever som tar videregående opplæring i utlandet. Se omtale i kapittel 11. I tillegg foreslår departementet en del rege ltekniske endringer i kap ittel 14. Disse endringene er presiseringer eller nedfelling av Lånekassens gjeldende praksis, og innebærer ingen realitetsendringer. 2. Bakgrunn Regjeringen ønsker at utdanningsstøtteordningen skal legge til rette for god tilgang til utdanning for alle. Regjeringen vil derfor fortsette med den gradvise opptrappingen til elleve måneders støtte for fulltids studenter i høyere utdanning og fagskoleutda nning, og følger med dette planen for opptrapping som ble lagt fr e m i Prop. 122 S ( ) Tilleggsbevilgninger og omprioriteringer i statsbudsjettet I arbeidet for å få elever og lærlinger til å fullføre videregående opplæring har skoler og skol eeiere over en årrekke tatt i bruk de mulighetene opplæringsloven gir til å tilpasse opplæringen. Utviklingen i organiseringen av opplæringen har ført til at regelverket for tildeling av utdanningsstøtte ikke lenger er godt nok tilpasset hvordan opplæringe n blir organisert. Departementet foreslår derfor både å utvide retten til støtte til grunnskoleopplæring og å gå bort fra studiebelastning som styrende for tildeling av støtte til elever med ungdomsrett til videregående opplæring. Regjeringen har gjennomgå ende prioritert å forbedre tilgangen til utdanning i utlandet ved tilpasninger i utdanningsstøtteordningen. Som oppfølging av Meld. St. 25 ( ) Humaniora i Norge foreslår departementet å innføre et ekstra stipend og nødvendig støtte til studenter so m tar spesielt tilrettelagte programmer på masternivå i Frankrike og Tyskland. Departementet ønsker at pengene som brukes til utdanningsstøtte skal brukes målre ttet. Derfor fremmer departementet som i tidligere høringsnotat forslag om å bruke mindre stipendmidler på enkelte formål i utdanningsstøtteordningen, slik at midlene kan omprioriteres til andre formål innenfor ordningen. Ett eksempel på slik omprioritering innenfor videregående opplæring er redusert stipend andel og ø kt lån eandel i reisetilskuddet som gis t il elever som tar videregående opplæring i utlandet, og fulltidsstøtte til alle elever uavhengig av studiebelastning. 3. H ovedtrekk i utdanningsstøtteordningen Formålet m ed utdanningsstøtteordningen er å : 4

73 gi like muligheter til utdanning uavhengig av geografiske forhold, alder, kjønn, funksjonsdyktighet, økonomiske og sosiale forhold sikre samfunnet og arbeidslivet tilgang på kompetanse bidra til at utdanningen skjer under tilfredsstillende arbeidsforhold, sl ik at studiearbeidet kan bli effektivt. Utd anningsstøtteordningen er todelt, etter hva slags utdanning eleven eller studenten tar. Den ene delen gjelder for videregående opplæring og for alle elever og lærlinger med ungdomsrett etter opplæringslov en 3-1 til å ta slik opplæring. R etten til støtte er knyttet til regelverket i opplæringsloven om ungdomsrett, slik at det ikke er satt en egen tidsbegrensning for hvor lenge støtte kan gis. De som får støtte etter denne or dningen får i hovedsak stipend. Grunnsti pendet er behovsprøvd mot forsørgerinntekt, mens utstyrsstipendet ikke er behovsprøvd mot inntekt. Bostipend og stipend til reiser blir gitt til elever som må flytte hjemmefra for å gå på skole. Den andre delen gjelder for all annen opplæring, inkludert hø yere utdanning og videregående opplæring for elever som ikke har ungdomsrett til videregående opplæring. Det gis støtte i normert tid til hver utdanning, og til sammen i maksimalt åtte år. Det er mulig å få støtte i ett år til forsinkelse innenfor maksima lrammen på åtte år. De som får støtte etter denne ordningen får i hovedsak lån. All støtte utbetales som lån, men opp til 40 prosent av basisstøtten kan gjøres om til utdanningsstipend. Andelen stipend avhenger av studieprogresjonen. I tillegg til disse t o hov eddelene finnes spesielle typer av stipend og lån til studenter eller elever som tar hele eller deler av utdanningen i utlandet, ordninger for omgjøring av lån til stipend ved sykdom og fødsel og for dem som har status som flyktning. Videre gis det sæ rskilte stipend for søkere som har barn eller som har nedsatt funksjonsevne. 4. Rett til støtte til bussjåførutdanning ved godkjente trafikkskoler Gjeldende rett Alle utdanninger som gir rett til støtte i Lånekassen i dag, er godkjent etter en utdanningslov, og er dermed en del av formelle utdanningssystemet i Norge. Dette gjelder enten utdanningen tilbys av studieforbund, folkehøyskoler, universiteter, private skoler eller offent lige videregående skoler. Den e ksamenen elevene eller studentene tar, enten det er innenfor høyere utdanning eller vider egående opplæring, tas ved en institu sjon som har eksamensrett for den aktuelle utdanningen. Noen utdanningstilbydere har ikke selv eksa mensrett, men tilbyr utdanning som er av et omfang som gir rett til støtte etter forskrift om tildeling av utdanningsstøtte, og som forbereder til eksamen tatt som privatist ved en institusjon med eksamensrett. Utdanning som tilbys gjennom bedriftsintern o pplæring eller er tilrettelagt av Nav, gir ikke rett til støtte. Disse er i hovedsak utdanning er som ikke gir kompetanse i det formelle utdanningssystemet. For eksempel kjøreopplæring ved trafikkskoler gir heller ingen kompetanse i det formelle utdanningss ystemet, og gir dermed ikke rett til støtte. Departementets vurderinger og forslag Departementet foreslår å åpne for finansiering gjennom Lånekassen av bussjåførutdanning for voksne ved godkjente trafikkskoler. Bak grunnen for forslaget, som opprinnelig kom fra NHO Transport, er behovet for å øke rekrutteringen av bussjåfører til kollektivtrafikken på kort sikt. Transportbehovet i de største byene øker, og kollektivtrafikken må rustes til å løse denne utfordringen. 5

74 Gjennomsnittsalderen for dagens sjåfører er høy, og det er mangel på sjåfører ifølge Urbanets kartlegging av behovet for sjåfører i kollektivtrafikken: er/kartlegging - av - behovet - for - sjaforrekruttering - til - kollektivtrafikken. Det anslåtte behovet for nye sjåfører er personer årlig ifølge kartleggingen. På lang sikt vil trolig den utdanningskapasiteten som finnes for yrkessjåføropplæring i den offentlige fag - og yrkesopplæringen gi god rekruttering, men på kort sikt vil ikke antallet ferdig utdannede sjåfører i vanlig videregående opplæring kunne dekke behovet. Dersom man skal få til økt rekruttering raskt, må det også skje ved at persone r som i dag har annet arbeid, bytter jobb. Dersom de voksne s jåførelevene skal få tilgang til støtteordningen i Lånekassen, må de få støtte etter ordningen som gjelder for høyere utdanning, folkehøyskoler, fagskoler og videregående opplæring for voksne. De t innebærer basisstøtte i den perioden de er i utdanning, samt lån til dekning av skolepenger etter vanlige satser. Tildeling av utdanningsstipend vil avhenge av om eleven bor borte eller i foreldrehjemmet, om eleven består utdanningen og om eleven har inn tekt eller formue over grensen e for behovsprøving. Det er grunn til å anta at mange av de som mottar støtte vil komme raskt ut i jobb som bussjåfør etter endt utdanning, siden det er mangel på bussjåfører. Selve utdanningen består av en grunnutdanning og eventuelt førerkort klasse D i tillegg. Grunnutdanningen tilbys som komprimert løp på 140 timer for persontransport, som tas på heltid over fem uker, og et nor malt løp på 280 timer. For å ta grunnutdanning må man imidlertid allerede disponere førerkort k lasse D. Noen har altså kun behov for grunnutdanning, mens andre må ta både førerkort og grunnutdanning. Dersom hensikten er å utdanne flere bussjåfører, bør derfor både grunnutdanning og veien frem til førerkort klasse D inkluderes. Kun førerkort klasse D fører imidlertid ikke til kvalifisering som bussjåfør, slik at førerkort alene ikke vil gi rett til støtte. Grunnutdanningen er relativt lik for alle læresteder. For førerkort klasse D er oppleggene individuelt tilpasset, og det er ikke hensiktsmessig å f orholde seg til en definert periode. De fleste lærestedene har imidlertid obligatorisk undervisning på 43,5 timer. Legges dette til grunn, kan det gis fulltidsstøtte i en uke. Støtteperioden bare for grunnutdanningen vil være fem uker. Samlet støtteperiode for både grunnutdanning og førerkort klasse D vil derfor kunne bli seks uker. T o vilkår må justeres for å åpne for støtterett t il denne utdanningen. Dette gjelder k ravet om minste varighet for utdanningen på ett semester og prinsippet om at ut danninger so m gir rett til støtte i Lånekassen skal være godkjent etter en utdanningslov. Kravet om minste varighet for utdanningen på ett semester innebærer en avgrensning av hvilken type utdanningstilbud Lånekassen gjelder for. Støtte utmåles for avgrensede tidsenhe ter, og ikke for oppnådde resultater eller fastsatte læring s mål eller utbytte. En minste varighet på ett semester, eller i praksis tre måneder, betyr at det er sammenhengende utdanninger, og ikke for eksempel kortere moduler, som Lånekassen kan gi støtte t il. Prinsippet om at alle utdanninger skal være godkjent etter en utdanningslov springer ut av et nødvendig behov for kvalitetssikring. Prinsippet er ikke nedfelt som et eget krav i forskriften om tildeling av utdanningsstøtte, men har vært styrende for u tformingen av forskriften. Verken selve bussjåførutdanningen eller utdanningstilbyderne, som er trafikkskoler, er godkjent etter en utdanningslov, og begge står dermed utenfor det formelle utdanningssystemet. Til tross for dette oppfyller den aktuelle bussjåførutdanningen likevel de kravene til offentlig eller til svarende kvalitetssikring som Kunnskapsdepartementet mener bør stilles til en utdanning for at den skal kunne gi rett til støtte i Lånekassen: 6

75 Utdanningen er offentl ig godkjent. Utdanningen er lagt opp i henh old til en offentlig læreplan. Lærestedene som tilbyr utdanningen må ha offentlig godkjenning etter visse vilkår. Disse tre kravene er oppfylt ved at Statens vegvesen godkjenner læresteder o g utdanninger, og ved at læreplanen er regulert i yrkessjåførforskriften. Både selve utdanningen som gir yrkessjåførkompet anse for transport av personer, og trafikkskolene som tilbyr utdanningen, har offentlig oppfølging og godkjenning ved at Statens vegvesen stiller bestemte krav. Utdanningen reguler es i forskrift om grunnutdanning og etterutdanning for yrkessjåfører. Forskriften stiller krav til grunn - og etterutdanning, prøver, gebyr, bevis samt vilkår for godkjenning og drift av lære - og prøvesteder, inkludert krav til personell. Når departementet foreslår å åpne for støtte fra Lånekassen til bussjåførutdanning, er det etter en konkret vurdering av kvalitetssikringen av slik utdanning, kombinert med en vektlegging av den klare samfunns nytten av å ruste opp kollektivtrafikken. En s lik bruk av Låneka ssen vil være i tråd med formålet med utdanningsstøtteordningen om å sikre samfunnet og arbeidslivet tilgang på kompetanse. Departementets forslag Departementet foreslår å innføre rett til støtte til bussjåførutdanning ved trafikkskoler som er offentlig go dkjent. Se forslag til ny 4-7 og endringer i 7-4 i forskrift om tildeling av utdanningsstøtte i kapittel Begrense rett til støtte til ph.d - utdanning i N orden ved lønn under utdanningen Gjeldende rett Det gis i dag støtte til ph.d.- utdanning i utlandet, men ikke i Norge. Grunnen til at slik støtte ikke gis i Norge, er at personer som tar ph. d. - utdanning i Norge enten er i et ansettelsesforhold og mottar ordinær lønn under utdanningen, eller får stipendmidler fra Forskningsrådet eller liknende so m dekker utgifter til livsopphold. Det er imidlertid en generell åpning for støtte til ph. d. - utdanning i land utenfor Norge uavhengig av om søkeren mottar lønn eller ikke. Støtteordningen har en generell åpning for støtte fordi ph.d.- utdanning i land utenf or Norge i all hovedsak er lagt opp som tradisjonell utdanning der studenten ikke mottar lønn eller stipend. Departementets vurderinger og forslag Departementet foreslår å begrense retten til støtte til ph.d.- utdanning i nordiske land til søker e som ikke får lønn eller stipend til finansiering av livsoppholdet fra andre under utdanningen. Departementet mener at det er uheldig dersom noen få personer får både stipend og lån fra Lånekassen samtidig som de har full finansiering av livsoppholdet sitt gjennom ulike stipender eller gjennom å være ansatt som stipendiat ved et lærested. I nordiske land er det i større grad enn tidligere blitt vanlig å ansette doktorgradsstipendiater ved læresteder eller ved å finansiere ph.d. - utdanning via ulike stipendprogramme r som likner Forskningsrådetstipendprogrammer. Når de økonomiske vilkårene for slik utdanning er blitt mer like i Nor ge og Norden for øvrig, er det etter departementets vurdering rimelig at personer som har samme finansiering av ph.d.- utdanningen sin i Norden og Norge behandles likt i utdanningsstøtteordningen. Forslaget berører ikke personer som 7

76 tar ph.d.- utdanning i Norden og som ikke får finansiering fra andre som dekker livsoppholdet. De skal fortsatt få støtte fra Lånekassen. Forslaget gjelder nye s tudenter som starter ph.d - utdanningen høsten Studenter som er i gang med ph.d - utdanning med støtte fra Lånekassen, får støtte til å fullføre utdanningen sin selv om de har livsoppholdsfinansiering fra andre. Forslaget berører få personer, bare ni søk ere mottok støtte til ph. d. - utdanning i Norden i De fleste tok utdanning i Sverige. Departementets forslag Departe mentet foreslår å endre bestemmelsene om utdanning i et annet nordisk land slik at retten til støtte til ph.d. - utdanning faller bo rt dersom søkeren får lønn eller mottar finansiering fra andre som dekker livsoppholdet under utdanningen. Se kapittel 16 for forslag til endringer i forskrift om tildeling av utdanningsstøtte 6-1 nytt andre ledd. Gjeldende andre ledd blir med forslaget nytt tredje ledd. 6. Begrensning av tidsrammen for støtte til utdanning ved folkehøgskole Gjeldende rett Til høyere utdanning, fagskole, folkehøgskole og andre utdanninger som ikke tas med ungdomsrett etter opplæringslov en 3-1 gis det støtte i inntil ått e år til sammen. Det er imidlertid satt en egen begrensning på to år innenfor denne rammen for folkehøgskoleutdanning. Hensikten med begrensningen er at det ikke skal være anledning til å få støtte til flere folkehøgskoleutdanninger etter hverandre. Depar tementets vurderinger og forslag Departementet foreslår å redusere den maksimale tidsrammen for støtte til folkehøgskoleutdanning til ett år. De aller fleste folkehøgskoleutdanninger varer i ett år, og den generelle rammen på to år vil derfor kunne tillate støtte til to ulike folkehøgskoleutdanninger. Departementet ønsker å begrense muligheten til finansiering av flere folkehøgskoleutdanninger fordi utdanningene ikke gir formell kompetanse. Med støtte i to år til folkehøgskole vil det bare være seks år igje n med rett til støtte til kombinasjoner av ulike fagskoleutdanninger, høyere utdanninger og annen etter - og videreutdanning. En rett til støtte gjennom seks år, inkludert ett år med støtte til forsinkelse, vil for mange ikke være tilstrekkelig for å gjenn omføre en lang profesjonsutdanning. Departementet mene r det er viktig å prioritere tilgang en til lengre utdanning er og til etter - og videreutdanning i støtteordningen. Departementet ønsker imidlertid ikke med dette å fjerne muligheten til støtte til et andre folkehø g skoleår ved folkehø g skoler som per tilbyr toårige utdanninger. Eksempelvis har Danvik folkehøgskole et andreårstilbud (påbygningsår) innenfor mediefag. Elever som bruker dette og tilsvarende andreårs tilbud ved andre folkehø g skoler ska l etter forslaget fremdeles få støtte til to år med folkehø g skoleutdanning. Det und erstrekes at det bare vil være andreårstilbud hvor det andre utdanningsåret utgjør en påbygning på det faglige innholdet i første utdanningsår, som vil kvalifisere for støtt e. Den som tar et andre folkehøgskoleår som stipendiat eller tilsvarende, der studieplanen innebærer at eleven skal veilede eller lede andre elever ved folkehøgskolen, vil ikke kunne få støtte til dette. Departementet mener også at elever med nedsatt funksjonsevne bør ha mulighet til å få støtte til to år med folkehø g skoleutdanning, dersom den aktuelle folkehø g skolen tilbyr et opplegg som er 8

77 spesielt tilrettelagt for denne gruppen. Slike t ilpassede opplegg for p ersoner med nedsatt funksjonsevne finnes ved flere folkehø g skoler. Med videref øringen av retten til støtte til utdanninger som varer i mer enn ett år, og til spesielt tilrettelagte opplegg for elever med nedsatt funksjon s evne, mener departementet at forslaget er tilstrekkelig målrettet til at det ikke får konsekvenser for andre elever enn d e m som ønsker å ta flere folkehøy skoleutdanninger. Departementets forslag Departementet foreslår å begrense mu ligheten til støtte til folkehø g skoleutdanning til ett år, men med mulighet til å få støtte i to år når utdanningen v arer i to år eller når den er spesielt tilrettelagt for pe rsoner med nedsatt funksjonsevne. Se kapittel 16 for forslag til endri nger i 8-3 tredje ledd. 7. Videre opptrapping til elleve måneders støtte Gjeldende rett I får studenter som tar høyere utdanning eller fagskoleutdanning støtte i ti måneder, med en utvidet støtteperiode våren I denne perioden blir støtte gitt tilsvarende halvparten av mån edlig basisstøtte, slik at studentene vil kunne få utbetalt støtt e for en periode på ti og en halv måned. Lånekassen tildeler støtten for den siste uken av juni måned 2018 med forbehold om Stortingets bevilgning i budsjettet for Departementets vurderinger og forslag For å fortsette opptrappi ngsplanen som regjeri ngen la fre m i revidert nasjonalbudsjett for 2016, og som in nebærer at det skal legges til støtte tilsvarende en ekstra uke hvert år fra 2017 til og med 2020, foreslår departementet å legge til støtte tilsvarende en ukes utbetaling av basisstøtte. Støtten skal utbetales våren Lånekassen tildeler støtte for våren 2019 med forbehold om Stortingets bevilgning i budsjettet for Departementets forslag Departementet foreslår å fortsette opptrappingen til elleve måneders støtte slik at støtte kan bli gitt i utvidet støtteperiode tilsvarende tre fjerdedeler av månedlig basisstøtte. Se forslag til endringer i forskrift om tildeling av utdanningsstøtte 8-8 første ledd bokstav b samt andre og tredje ledd i kapittel Fulltidsstøtte uavhengig av st udiebelastning til elever i vanlig videregående opplæring Gjeldende rett Utdanningsstøtteordningen er i dag innrettet slik at studiebelastningen er styrende for hvor stor andel av full støtte det er mulig å motta fra Lånekassen. Hvis studiebelastningen er mindre enn 100 prosent, vil både studenter og elever i videregående opplæring motta et støttebeløp som er enten halvparten, to tredjedeler eller tre fjerdedeler av full støtte. Eksempelvis vil 50 prosent studiebelastning gi halvparten av fullt støttebeløp, mens 75 prosent studiebelastning vil gi t re fjerdedeler av full støtte. Departementets vurderinger og forslag Departementet foresl år å endre forskriften slik at det gis full støtte fra Lånekassen til elever med ungdomsrett i videregående o pplæring, uavhengig av om studie belastningen er redusert eller ikke. Prinsippet om å utmåle utdanningsstøtten i samsvar med studiebelastningen er i utgangspunktet rimelig, men det te prinsippet har med tiden vist seg å være mindre egnet for elever med 9

78 ungdomsrett (jf. opplæringsloven 3-1) i videregående opplæ ring. I henhold til opplæring s lov en skal den enkelte elevs opplæring være tilpasset. Dette forholdet er ikke i seg selv årsak til at enkelte elever i dag ikke har full studiebelastning, men likevel er det slik at lavere studiebelastning kan forekomme som f ølge av den individuelle tilpasningen av opplæringen. F ormålet med endringen er å tilpasse Lånekassens regelverk til den faktiske situasjonen i skolen, hvor man i henhold til opplæringslov en tilstreber å lage gode, tilpassede opplegg for den enkelt e elev. Forslaget vil dermed gi en bedre harmoniser in g mellom opplæringsl ov en og utdanningsstøtteregelverket. Endringen vil bidra til å sikre større grad av likebehandling mellom elever som er i sammenlignbare situasjoner. Departementets forslag vil hindre at elever havner i en unødvendig krevende økonomi sk situasjon og kan trolig bidra til å understøtte arbeidet mot frafall i videregående opplæring. Det er i dag flere årsaker til at like, eller sammenlignbare, tilfeller kan ende opp med ulik stø tte fra Lånekassen. Eksempler på dette er ulike rutiner fra lærestedene for innrapportering, eller mangelfull rapportering underveis i undervisningsåret om reduksjon i belastningen. Det kan også være elever som etter dagens regelverk har full støtte, selv om belastningen er mindre enn hundre prosent, for eksempel elever med redusert belastning i forbindelse med omvalg. Det bærende prinsipp et for at elever med ungdomsrett i videregående opplæring skal motta støtte fra Lånekassen, vil være at eleven har stat us som elev. Det vil ikke stilles noe krav til minimumsbe lastning i form av antall undervisningstimer for å kunne få støtte. Departementets forslag Departementet foreslår å endre 7-3 om studiebelastning og beregning av støtte, slik at det fr e mgår at st øttebeløpet ikke reduseres for elever med ungdomsrett i videregående opplæring, selv om studiebelastningen er redusert. Videre foreslås det at fjerde ledd i 7-1 og bokstav d i 15-1 strykes. Se kapittel 16 for forslag til endringer i forskrift om tildeling av utdanningsstøtte. 9. U tvide t rett til støtte til grunnskoleopplæring Gjeldende rett I dagens utdanningsstøtteregelverk er det en viss åpning for støtte fra Lånekassen til grunnskoleopplæring. O pplæringsloven 4A - 1 ble endret i Endringen innebærer at kommuner og fylkeskommun er kan tilby grunnskoleopplæring til personer som har rett til videregående opplæring etter opplæringsloven 3-1 (ungdomsrett), men som har behov for mer grunnskoleopp læring for å få tilstrekkelige forutsetninger for å kunne fullføre videregående opplæring. Disse har ikke rett til støtte til grunnskoleopplæringen. Elevene som omfattes av forslaget har i stor grad minoritetsspråklig bakgrunn. I mange tilfeller har eleve ne et svakt grunnlag i norsk, noe som gjør dem dårlig rustet for å gjennomføre videregående opplæring. I man ge tilfeller kommer elevene fra ressurssvake familier. Det finnes også ungdommer som er født og oppvokst i landet som har så mange l fulle kunnskaper etter endt 10. klasse a t de ikke har tilstrekkelige forutsetninger for å kunne gjennomføre videregående opplæring. I dagens regelverk er det en tidsbegrensning på ett år for støtte til grunnskoleopplæring. Dette gjelder søkere som tar ulike kurs med repe tisjon av fag fra grunnskolen, som forberedelse for opptak i videregående opplæring når søkeren har rett til videregående opplæring etter opplæringslov en

79 Departementets vurderinger og forslag Departementet mener at det er gode grunner for å endre regelverket slik at det blir større åpning for støtte til grunnskoleopplæring. Etter en dringen i opplæringsloven 4A - 1, med et nytt andre ledd som åpner for at e lever med ungdomsrett til videregående opplæring kan få mer grunnskoleopplæring, er det vikti g at utdanningsstøtteregelverket harmoner e r med opplæringsloven. I de tilfeller hvor skoleeier og/eller eleven mener det er behov for mer grunnskoleopplæring før oppstart i videregående opplæring, bør eleven trolig heller ikke st arte i videregående opplæ ring fø r han eller hun har bedre faglige forutsetninger. Etter dagens regelverk er det ikke rett til utdanningsstøtte for å gjøre det skolen mener er fornuftig og til elevens beste. Det er derimot mulig å få støtte fra Lånekassen til videregående opplæring, selv om skolens vurdering er at eleven har for svake faglige forutsetninger for å lykkes. Det kan fr e mstå som et paradoks at støtte ikke gis til utdanning som gir nødvendig faglige forutsetninger for å kunne gjennomføre videre utdanning, som er støtteber ettiget. Begrepsbruke n i utdanningsstøtteregelverket må også endres for å harmonere bedre med opplæringsloven. Betegnelsen «kurs med repetisjon av fag fra grunnskolen» som brukes i dagens 4-1 bokst av d har et innhold som fylkeskommuner og andre tilbyd ere av grunnskoleopplæring ikke lenger kjenner seg igjen i. Begrepene bør erstattes med begreper som refererer til grunn skole opplæringen av i dag. Det foreslås også å endre tidsrammen for støtte til grunnopplæring, slik at det fr e mgår at støtte i slike s ammenhenger kan gis i inntil to år. Dette er i tråd med den praksis Lånekassen har i dag. Departementets forslag Departementet foreslår å endre 4-1 bokstav d, slik at det fr e mgår at det gis støtte til grunnskole opplæring etter opplæringsloven 4A - 1 an dre ledd. Videre foreslår departementet en endring i 15-1 første ledd bokstav c, slik at tilsvarende fr e mgår også i denne bestemmel s e n. Det f o reslås også at tidsrammen i 8-2 settes til to år, i tråd med gjeldende praksis. Se kap ittel 16 for forslag til forskriftsendringer. Se også omtale av endringer i reguleringen av flyktningstipen d i kapittel Endring i avstandsgrense mellom foreldrehjem og skole for å være berettiget til bostipend Gjeldende rett Etter gjeldende 17-2, som regulerer vilkår for bostipen d, fr e mgår det at søkere som ikke bor hos foreldrene får bostipend når avstand en mellom foreldrehjemmet og skolen er 40 km eller mer, eller når reisetid en er tre timer eller mer samlet per dag. Bostipend kan også gis når eleven må bo utenfor f oreldrehjemmet på grunn av andre særlige forhold av personlig og sosial karakter. Bostipendet utgjør kroner per måned i , og blir ikke behovsprøvd mot foreldreøkonomien. Stipendet blir derimot behovsprøvd mot egen inntekt for lærlinger. D epartementets vurderinger og forslag Støtteordningen til elever med ungdomsrett til videregående opplæring er ment som et supplement til familieøkonomien. Både bostipendet som skal gå til økte boutgifter og utstyrsstipendet som skal gå til utgifter til lær emidler, er universelle støtteordninger. 11

80 Formålet med bostipendet er å gi tilskudd til økte boutgifter for familien når eleven må flytte hjemmefra for å ta videregående opplæring. I var det elever som fikk bostipend, og utgiftene til dett e stipendet var rundt 1 mrd. kroner. Det er flest mottakere av bostipend på Vestlandet og i Nord - Norge. Fordi bostipend et er en universell ordning der reglene skal være enkle og oversiktlige, og med få unntak, er det etter gjeldende rett satt en bestemt grense for reisetid og og en grense for reiseavstand. Vilkårene skal på en enkel måte avgrense den gruppen som ville brukt så lang tid på daglige reise r mellom foreldrehjem og skole, dersom eleven skulle bodd hjemme, at det te k unne gå tt u t over det daglige skolearbeidet og dermed muligheten til å fullføre videregående opplæring. Det enkleste målet på høy tidsbruk på daglige reiser til og fra skolen er en kilometergrense. Et slikt krav legger til rette for innhenting av data og dermed effek tiv maskinell behandling av flertallet av søknadene om bostipend i Lånekassen. Det er derfor reiseavstand er valgt som vilkår for bostipend i tillegg til reisetid. Departementet er opptatt av å målrette stipendordningene i Lånekassen slik at de treffer de m som har størst behov for stipendet. Som en målretting av bo stipend et mot dem som har størst behov, foreslår d epartementet en moderat økning av avstandsgrensen fra 40 til 60 km for å kunne kvalifisere for bostipend. Det alternative vilkåret om samlet re isetid på tre timer eller mer samlet per dag endres ikke. I en vurdering av betingelser for å kunne gjennomføre videregående opplæring, er tiden en elev må bruke på å reise mellom foreldrehjem og skole etter dep artementets oppfatning en langt mer relevant størrelse enn avstanden mellom foreldrehjemmet og skolen. Det er i dag elever som får bostipend og som har en reiseavstand mellom foreldrehjem og skole som ligger i intervallet mellom 40 og 60 km. Av disse er det anslått at rundt 75 pros ent fortsatt vil ha rett til bostipendet når kravet til reiseavstand økes, fordi reisetiden vil være tre timer eller mer. De som blir berørt av forslaget er altså dem som har en reisevei fra foreldrehjemmet til skolen på over 40 km, men under 60 km, og so m vil bruke mindre enn tre timer samlet på reiseveien per dag. Denne gruppen er anslått til å være elever. Konsekvensen av forslaget for de familiene som berøres er at de må dekke utgiftene til hybel for eleven fullt ut, dersom familien velger at ele ven skal bo utenfor foreldrehjemmet for å ta videregående opplæring. Bostipendet er en universell støtte med samme beløp og samme regler for alle, og kan i begrenset grad tilpasses den faktiske situasjonen i den enkelte familie n. F or eksempel vil det være situasjoner der en av foreldrene ikke bidrar til å forsørge barna sine, eller bidrar mindre økonomisk enn den andre forelderen. Dersom særlige forhold av personlig eller sosial karakter, for eksempel alvorlige konflikter i hjemmet, gjør at eleven vil bli for hindret i å gjennomføre utdanningen dersom han eller hun bor i foreldrehjemmet, kan eleven få bostipend selv om kravene til reisetid eller reise avstand ikke er oppfylt. Det samme gjelder dersom foreldrene er skilt og det ikke er mulig for eleven å bo hos noen av dem. Frafall fra videregående opplæring har komplekse årsaker. Ifølge rapporten Frafall fra videregående opplæring. En systematisk oversikt (Kunnskapssenteret for utdanning 2015), er en av de sentrale årsakene til frafall elevens bakgrun n. F or eksempel kan problemer i hjemmet som gjør det vanskelig å konsentrere seg om skolen ha betydning for frafall. Departementet mener på bakgrunn av kunnskapsoppsummeringen i denne rapporten at forslaget om økt avstandsgrense for bostipendet ikke vil ha noen betydningsfull effekt på frafallet fra videregående opplæring. Elever som har problemer i hjemmet av en slik art at de påvirker muligheten til å gjennomføre utdanningen, og som mister bostipendet på grunn av økt avstandsgrense, vil kunne ha mulighet til å få bostipend likevel dersom vilkåret om særlige forhold i hjemmet av personlig eller sosial karakter er oppfylt. 12

81 Departementets forslag Departementet foreslår å endre 17-2, slik at avstandsgrensen mellom foreldrehjemmet og skolen økes fra 40 til 60 km for å kunne motta bostipend. Øvrige vilkår for bostipend endres ikke. Se forslag til endring i forskrift om tildeling av utdanningsstøtte i kapittel Redusert stipendandel i reisetilskuddetil søkere som får støtte til videregående opplæring i utlandet Gjeldende rett Etter gjeldende regelverk gis det tilskudd til to reiser tur/retur til søkere som tar utdanning utenfor Norden. Størrelsen på tilskuddet er avhengig av hvilken verdensdelærestedet ligger i. Elever som får støtte til vanlig vider egående opplæring i utlandet får i dag 70 pst. av tilskuddet som stipend og 30 pst. som lån. Departementets vurdering er og forslag For å få rom til å prioritere andre deler av utdanningsstøtteordningen er det siden 2015 blitt gjort flere innstramning er i reisestøtteregelverket. Frem til fikk utenlandsstudenter i høyere utdanning 70 pst. av reisetilskuddet som stipend, mens de fra får 35 pst. av dette tilskuddet som stipend. Departementet foreslår å gjøre tilsvarende endring i reisetilskudd e t t il dem som får støtte til videregående opplæring i utlandet, slik a t begge grupper får beregnet denne støtten på lik måte. Elevene i utlandet vil bli tilbudt det samme totale støttebeløpet som før, men forslaget innebære r at de som velger å ta imot både låne - og stipenddelen av reisetilskuddet vil få en noe høyere gjeld. En elev som tar videregående opplæring i Europa vil med forslaget få redusert sitt reisestipend med ca kroner. Går man på skole i USA, blir stipend reduksjonen drøyt kroner. Departementets forslag Departementet foreslår å redusere stipendandelen i reisetilskuddet som gis til elever som tar vanlig videregående opplæring (ungdomsrettselever) i land utenfor Norden, fra 70 til 35 pst. Låneandelen i reisetilskudd e t blir dermed 65 pst. Se kapittel 16 for forslag til endring i 38-1 første ledd. 12. Fjerne rett til reisetilskudd for søkere som får støtte til reiser fra andre Gjeldende rett Bestemmelsene om stipend til hjemreiser for elever som tar videregående opplæring i Norge elle r Norden inneholder en regel om at det ikke gis slik støtte til søkere som mottar reisestøtte fra folketrygden eller andre ordninger. Tilsvarende regel finnes i dag ikke i bestemmelsene om reisetilskudd til dem som tar utdanning i land utenfor Norden. Depa rtementets vurderinger og forslag Etter departementets oppfatning er det ikke grunn til å gi tilskudd til reiser gjennom Lånekassen til personer som allerede mottar støtte til sam me formål fra andre ordninger. Samme prinsipp bør gjelde for elever og studen ter i land utenfor Norden som for elever i Norge og Norden, slik at dobbeltdekning av reiseutgifter unngås. På samme måte som i reisestipendregelverket for elever i Norge, foreslås det å ta inn en presisering om at stipend fra Erasmus+ ikke regnes som reis estøtte i denne sammenhengen. 13

82 Departementets forslag Det foreslås en regel som fastsetter at søkere som får støtte t il reiser fra andre, ikke kan få tilskudd til hjemreiser ved utdanning i utlandet fra Lånekassen. Det gjøres imidlertid unntak for stipend fra Erasmus+. Se kapittel 16 for forslag til nytt tredje ledd i N ytt stipend til studenter som tar tilrettelagte masterprogrammer i ingeniør - eller økonomifag i Tyskland og Frankrike Gjeldende rett Støtteordningen gjennom Lånekassen gir generel t gode vilkår for studier i utlandet. I tillegg til en romslig skolepengestøtte, får utenlandsstudentene liv s oppholdsstøtte etter samme satser som studenter i Norge, samt reisestøtte. Det finnes også to ordninger med støtte til forberedende språkopplæring for dem som planlegger eller har fått opptak til utdanning i ikke - engelskspråklige studieland. Men bortsett fra disse språkopplæringsordningene inneholder støtteregelverket for utenlandsstudier ellers ikke noen særskilte ordninger for å stimulere studenter til å ta utdanning i bestemte land/språkområder eller innenfor bestemte fag. Departementets vurderinger og forslag Næringslivet etterlyser kandidater som kombinerer ingeniør - eller økonomiutdanning på mastergradsnivå med kunnskaper i et annet fremmedspråk enn engelsk. Regjeringens Tyskland - strategi fastslår at Tyskland er Norges viktigste partner i Europa og at regjeringen vil «stimulere til økt interesse for tysk språk og Tyskland i skolen og blant studenter». Frankrike er Norges fjerde viktigste handelsp artner og tredje viktigste samarbeidspartner innenfor EUs rammeprogram for forskning og innovasjon. På denne bakgrunn en ønsker departementet å stimulere flere studenter til å velge utdanning i Tyskland eller Frankrike. Utfra næringslivets behov er det særl ig viktig med insentiver for å få flere til å ta ingeniør - eller økonomiutdanning på høyt nivå i disse landene. Det er relativt få norske gradsstudenter i Tyskland og Frankrike i dag, til tross for at studieavgiftene generelt er lave her. Forklaringen er t rolig i noen grad at mange studenter frykter at de ikke behersker språket godt nok til at de klarer å gjennomføre et studium på høyt nivå i disse landene. Mangelfulle forkunnskaper i kjernefag innenfor ingeniør - og økonomiutdanninger kan også være til hind er for at studenter tar sjansen på å gi seg i kast med mastergradsstudier her. I Tyskland kan i tillegg søknadsprosessen oppleves som relativt tung. Det er grunn til å tro at det blir enklere å rekruttere norske studenter til masterutdanninger i ingeniør - og økonomifag i Tyskland og Frankrike, dersom det kan tilbys spesielt tilrettelagte programmer for denne gruppen studenter. SIU administrerer allerede et program av denne typen for ingeniørstudenter ved høyskolen INSA i Toulouse (NORGINSA), der en kvote no rske studenter følger et spesielt tilrettelagt opplegg med vekt på fransk språk og matematikk første studieår. Jf. Meld. St. 25 ( ) Humaniora i Norge, ser departementet for seg at flere lignende opplegg over tre år kan etableres etter avtale med ut valgte læresteder. SIU har få tt i oppgave å inngå slike avtale r og å administrere nye programme r som etableres. Dersom det i tillegg gis økonomiske insentiver gjennom utdanningsstøtteordningen til å søke seg til slike spesielt tilrettelagte opplegg, tror departementet at tiltaket kan bli et effektivt middel for å utdanne flere ingeniører og økonomer med verdifull tilleggskompetanse i tysk eller fransk språk og kultur. Departementet ønsker derfor å etablere et nytt stipend på kr per år, som er ment for å rekruttere studenter til å ta mastergradsutdanning under det eksisterende NORGINSA - programmet 14

83 og nye, tilsvarende programmer administrert av SIU innenfor ingeniør - og økonomifag i Tyskland og Frankrike. Stipendet kommer i tillegg til den støtten disse studentene vil ha rett til etter dagens regelverk for utdanning i utlandet. For NORGINSA - studentene og andre program på masternivå som varer i mer en n tre år, ser departementet for seg at det ekstra stipendet gis i de tre første studieårene. Det er videre nødvendig at retten til støtte til et første, forberedende år av den treårige masterutdanningen får en egen hjemmel i forskriften for rett til støtt e. Dette er ment som en sikkerhetsmekanisme i tilfelle det opprettes programmer hvor enkelte deler faller utenfor hovedregelen i 33-1 om hvilke utdanninger i land utenfor Norden som gir rett til støtte. Departementets forslag Departementet foreslår å et ablere et nytt rekrutteringsstipend på kr per år i inntil tre år. Stipendet gis til studenter som deltar på spesielt tilrettelagte masterprogrammer i ingeniør - eller økonomifag i Tyskland og Frankrike som SIU har fått i oppdrag å etablere, herunder det allerede eksisterende NORGINSA - programmet ved ingeniørskolen INSA Toulouse i Frankrike. Se kapittel 16 for forslag til nytt fjerde ledd i 33-3 og ny Regeltekniskendringer 14.1 Presiserin g av rett til støtte til årsstudium for lærere ved norske studiesentre Gjeldende rett Det blir gitt støtte til kurs ved de norske studiesentrene og instituttene i York, Caen, Kiel, Aten, Roma og St. Petersburg dersom kurset er en del av en høyere utdanning som er påbegynt i Norge. Det blir også gitt støtt e når kurset ikke er en del av en påbegynt høyere utdanning i Norge, dersom studenten har opptak ved et utenlandsk lærested og tar en utdanning som gir rett til støtte etter hovedregelen i 33-1 om hvilke utdanninger i land utenfor Norden som gir rett til støtte. Støtte blir gitt etter reglene for utdanning i Norge dersom kurset varer i mindre enn fire uker, og etter reglene for utdanning i utlandet dersom kurset varer i fire uker eller mer. Rett til støtte etter reglene for utdanning i land utenfor Nor den innebærer ekstra støtte til reiser og mulighet til stipend til forberedende språkkurs. Departementets vurderinger og forslag Det er behov for flere lærere i fremmedspråk i skolen, og departementet mener derfor at det er viktig å legge til rette for god tilgang til kurs og videreutdanning for lærere. De lengre kursene ved studiesentrene og instituttene i utlandet bør generelt gi rett til støtte etter reglene for utdanning i utlandet, uavhengig av om studenten tar kurset som en del av en norsk høyere utda nning eller som videreutdanning. År sstudium i fransk med didaktikk ved Det fransk - norske studiesenteret i Caen er et studietilbud som er spesielt rettet mot læreryrket. Norges teknisk - naturvitenskapelige universitet (NTNU) har nylig overtatt ansvaret for dette studietilbudet, og studentene har med dette status som studenter ved NTNU i studie året. Etter gjeldende regelverk vil kurset da måtte regnes som norsk høyere utdanning som er lagt til utlandet, slik at studentene vil få samme støtte som studenter ved NTNU i Norge. Se 4-3. Rett til støtte etter reglene for utdanning i Norge for studentene i årsstudiet er en utilsiktet konsekvens av at ansvarsforholdene for årsstudiet er blitt endret. Det har ikke tidligere vært nødvendig å regulere spesielt at alle k urs som oppfyller minstekravet til varighet ved studiesentrene skal gi rett til støtte etter reglene for utdanning i utlandet, siden andre regler har gitt det ønskede resultatet. For å kunne videreføre retten til støtte etter reglene for utdanning i utland et som i dag, 15

84 f oreslår departementet derfor å presisere at årskurs ved studiesentrene og instituttene gir rett til støtte etter reglene for utdanning i utlandet også når de ikke tas som en del av en høyere utdanning som er påbegynt i Norge. Departementets forslag Departementet fore slår å presisere at årskurs ved studiesentrene og instituttene gir rett til støtte etter reglene for utdanning i utlandet også når de ikke tas som en del av en høyere utdanning som er påbegynt i Norge. Se kapittel 16 for forslag til endringer i forskrift om tildeling av utdanningsstøt te Presisering av rett til støtte når delstudiene i utlandet tas på deltid Gjeldende rett Studen ter som tar en del av den høyere utdanningen eller fagskoleutdanningen de har begynt på i Norge i utlandet, får støtte til dette studieoppholdet når oppholdet varer i minst fire uker og godkjennes av lærestedet i Norge som en del av utdanningen. De som tar delstudier i land utenfor Norden, får ekstra støtte til reiser, til sk olepenger og til eventuelt språkkurs etter reglene i forskrift om tildeling av utdanningsstøtte, fjerde del. I 35-1 i forskriftens fjerde del stilles det imidlertid krav om at utdanningen må være lagt opp som fulltidsutdanning i studielandet. Departemen tets vurdering er og forslag Regelen som hjemler støtte til delstudier i utlandet for studenter som er i gang med utdanning i Norge er 5-1. Det er ikke satt begrensninger i denne regelen om at støtte til delstudier skal gjelde kun for studenter som tar ut danning på fulltid. Departementet har heller ikke hatt noen slik in tensjon. Imidlertid kan henvisningen til reglene i fjerde del i 5-1 forstås slik at den regelen som er satt i fjerde del, og som begrenser retten til støtte til fulltidsutdanning, også gj elder for de m som tar utdanning i utlandet som del av en norsk grad. Hensikten med avgrensningen til fulltidsutdanning i 35-1 er at støtte til hel gradsutdanning i land utenfor Norden kun gis til utdanning på fulltid. Det blir også vist til 5-1. For å gi en tydeligere hjemmel for at støtte til delstudier i utlandet kan gis også når studenten tar deltidsutdanning i Norge, foreslår departementet å presisere dette i forskriften. Studenter som tar deltidsutdanning i Norge får uttelling i studiepoeng for de lstudier i utlandet tilsvarende den studiebelastningen de har for utdanningen. Studenter som har en studiebelastning på 75 prosent får følgelig 75 prosent av maksimalt støttebeløp. Det følger imidlertid ikke av forslaget at delstudier i utlandet på deltid når studenten tar fulltidsutdanning i Norge, skal gi rett til fulltidsstøtte. Forslaget er i tråd med Lånekassens gjeldende praksis. Reguleringen bør plasseres i 5-1, som er hovedregelen for tildeling av støtte til delstudier i utlandet. For å klargjøre ytterligere, foreslår departementet også å stryke andre ledd i Departementets forslag Departementet foreslår å presisere at støtte til delstudier i utlandet på deltid gir rett til støtte når delstudiene er en del av en deltidsutdanning som er påbe gynt i Norge. Videre foreslår departementet at s tøttebeløpet regnes ut etter den studiebelastninge n studenten har for utdanningen. Se kapittel 16 for forslag til endringer i forskrift om tildeling av ut danningsstøtte 5-1 og 35-1 andre ledd. 16

85 1 4.3 Rett til å beholde visse typer støtte som utbetales hvert halvår ved avbrutt utdanning Gjeldende rett Når søkeren avbryter en utdanning, er hovedregelen at han eller hun kan beholde støtten for perioden mellom oppstart av utdanningen og avbruddet. Når støtten ikke er utbetalt når søkeren avbryter utdanningen, er det imidlertid et vilkår at utdanningen må h a vart i minst tre måneder for at søkeren skal ha rett til å beholde støtten i tiden frem mot avbruddet. Departementets vurderinger og forslag Departementet foreslår å regulere at semesterbasert eller halvårlige støtteytelser som reisestøtte eller støtte til skolepenger, både kan beholdes og utbetales ved et avbrudd i utdanningen. Dette er i tråd med Lånekassens gjeldende praksis. Støtte til skolepenger blir som hovedregel utbetalt sammen med den første støtteterminen hvert halvår. Det kan gjøres unntak fra dette ved utdanning i utlandet hvor det er dokumentert at det utenlandske lærestedet krever hele beløpet innbetalt ved oppstart i undervisningsåret. 9-5 gir ikke noe klart svar på spørsmålet om støtte til skolepenger kan beholdes av søkeren eller utb etales til søkeren etter et avbrudd. Formuleringen «fram til avbruddet» kan tolkes slik at søkeren har rett til å beholde eller å få utbetalt en forholdsmessig del av skolepengene, det vil si fr e m til avbruddet. Den kan likevel også tolkes slik at søkeren kan få beholde eller å få utbetalt skolepenger som søkeren har betalt før avbruddet, og som ikke er refundert. Denne tolkningstvilen er påpekt av Lånekassens klagenemnd, som har etterlyst bedre regulering av rettighetene ved avbrutt utdanning. Lånekass ens gjeldende praksis er slik at søkere som har fått støtte til skolepenger for ett semester, og som senere avbryter utdanningen i utlandet, får beholde den tildelte støtten til skolepenger for hele semesteret hvis skolepengene ikke er refundert fra læres tedet. Søkere som avbryter en utdanning som har vart i minst tre måneder, før støtten er utbetalt, får utbetalt skolepenger for hele semesteret hvor avbruddet skjer. Reisestøtte, som også er en semesterbasert eller halvårlig ytelse, behandles på samme måte som skolepenger. Reguleringen vil også gjelde reisestøtte som er gitt etter forskriftens andre del, selv om dette ikke er en halvårlig ytelse. Departementet mener at praksis skal være lik for elever og studenter i utlandet, uavhengig av utbetalingsmåte. Departementets forslag Departementet foreslår omformuleringer i bestemmelsen som regulerer rettighetene til å beholde støtte ved avbrutt utdanning. Se kapittel 16 for forslag til endringer i forskrift om tildeling av utdanningsstøtte Sammenslå ing av bestemmelsene om sykestipend Gjelden d e rett Sykestipend innebærer at tildelt støtte i en angitt periode blir omgjort til sykestipend. Stipendet o g vilkårene er like for ordinært og gradert sykestipend. Det gis fullt sykestipend til søkere som er hel t studieuføre, og gradert sykestipend til søkere som er minst 50 prosent studieuføre. Dette er regulert i kapittel 40 om sykestipend, men i to separate bestemmelser, en for ordinært sykestipend og en for gradert sykestipend. Bakgrunnen for at sykestipend f rem til nå har vært regulert i to bestemmelser er at gradert sykestipend ble innført som en midlertidig ordning fra høsten Fra og med våren 2014 ble ordningen gjort permanent. 17

86 Departementets vurderinger og forslag Kunnskapsdepartementet mener det ik ke er grunn til å opprettholde to separate bestemmelser for sykestipend nå som ordningen med gradert sykestipend er permanent, og vilkårene for øvrig er like. En del søkere vil også variere sykemeldingsgrad i løpet av søknadsperioden. Departementets forslag Departementet fores lår å endre 40-1 som regulerer vilkår for sykestipend til å også inkludere søkere som er minst 50 prosent studieuføre. Samtidig foreslår departementet å fjerne 40-2 som i dag regulerer gradert sykestipend. Det foreslås også t o sp r å klige endringer ved å fjerne siste setning om dokumentasjon i første ledd og å fjerne par e ntesen i an dre ledd. Se for slag til forskriftsbestemmelser i kapittel Nedfelling av praksis ved begrensning i samtidige ytelser sykestipend Gjelden de rett Søkere som har rett til sykepenger fra folketrygden kan ha rett til noe sykestipend ved at differansen mellom tildelt støtte og sykepengebeløpet blir omgjort til sykestipend. I dagens ordlyd kan det fremstå som det kun gjelder sykepenger som utbeta les fra Nav, men praksis skilles det ikke på om det er arbeidsgiver eller Nav som står for selve utbetalingen. Det er samtidig regulert at det ikke gis sykestipend i perioder der en søker samtidig har rett til arbeidsavklaringspenger. Departementets vurde ringer og forslag Det bør ikke være noen forskjell på hvem som står for utbetalingen av sykepenger når beløp for avkorting av sykestipend skal avgjøre s. Det er prak s is å avkorte også mot sykepenger utbetalt fra arbeidsgiver i dag, men for å understreke dette foreslår departementet å stryke «fra folketrygden» i den aktuelle bestemmelsen. Og i forenklingsøyemed bør det heller ikke være nødvendig å presisere at arbeidsav klaringspenger kommer fra folketrygden. Departementets forslag Departementet foreslår å endre forskriften slik at det ikke lenger legges vekt på hvem som utbetaler henholdsvis sykepenger og arbeidsavklaringspenger, men at det er retten til ytelsene som avgjør avkorting eller bortfall av rett til sykestipend. Se forslag ti l endringer i 40-5 (nåværende 40-6) i kapittel Innføre definisjon av sivilstand ved behovsprøving mot formue og behovsprøving av forsørgerstipend Gjeldende rett I 29-3 reguleres behovsprøving mot formue for utdanningsstipend, forsørgerstipend, stipend til søkere med nedsatt funksjonsevne (ekstrastipend) og flyktningst ipend. I bestemmelsen står det «Fastsettingen av formues - og inntektsskatt for det året søkeren har fått støtte, blir lagt til grunn». En mulig tolkning av dette er at ikke bare likningstall fra skattemelding en benyttes, men også den sivilstanden s om s katteetaten har lagt til grunn for skattemeldingen. Lånekassens praksis er at det kun er likningstallene fra skattemeldingen som anvendes ved behovsprøvingen. Det er imidlertid søkerens sivilst a nd på søknadstidspunktet som legges til grunn av Lånekassen i saksbehandlingen. I en del tilfeller vil denne skille seg fra den som er registrert i skattemeldingen, f.eks. avhengig av når på året et ekteskap inngås. Tilsvarende problemstilling gjelder for 29-4 (Behovsprøving a v forsørgerstipend mot ektefelles person - og kapitalinntekt). 18

87 Departementets vurderinger og forslag U tdanningsstøtteforskriften og skatteloven har ulike formål de skal oppfylle. Etter departementets vurdering tilsier dette at det i behovsprøvingen for utd anningsstøtte ikke uten videre bør legges til grunn sivilstand i skattemessig forstand. En person som gifter seg etter 31. oktober, vil bli liknet som enslig det påfølgende kalenderåret. Bruk a v skattelovens regler når det gjelder klassifiseringen av en pe rson som gift eller enslig, vil gi en stor og for Lånekassen unødvendig tidsmessig forskyvning. Lånekassen trenger å vurdere søkerens sivilstand på søknadstidspunktet. Departemente t s forslag Departementet foreslår å gjøre det klart i 29-3 og 29-4 at Lånekassen legger til grunn sivilstanden som er registrert i Det sentrale folkeregisteret (DSF) når søknaden om støtte mottas. Dette gjøres ved å tilføye et nytt ledd i begge bestemmelser, der dette fr e mgår. Se kapittel 16 for forslag til endringer i nevn te paragrafer i forskrift om tildeling av utdanningsstøtte H envisning er til folketrygden Gjeldende rett I forskriften er det i flere bestemmelser henvist til ytelse r fra folketrygden eller Nav. Etter 21-3 får en søker ikke reisestipend fra Lånekassen dersom vedkommende får støtte til re i s e r fra folketrygden eller andre ordninger. Departemente t s vurderinger og forslag Forskriften har ikke en konsekvent bruk av referanser til folketrygden. På den ene siden vises det til tryg deordningen som såda n, og på den andre siden til forvaltningsorganet som utbetaler og forvalter ytelsen, altså arbeids - og velferdsforvaltningen. Det er ikke ønskelig å bruke begrepet Nav alene som betegnelse i offentlige dokumenter. D er Nav alene er brukt, og det er naturlig å vise til den som forvalter trygdeytelsene, bør begrepet byttes ut med «arbeids - og velferdsforvaltningen», eventuelt «Arbeids- og velferdsetaten» når det skal refereres til det enkelte Nav - kontoret. I de fleste bestemmelsen er henvi sningene til folketrygden overflødige, siden navnet på den aktuelle folketrygdytelsen er nevnt i samme setning som folketrygden. Navnet på ytelsene er entydige og kan ikke forveksles med for eksempel ytelser fra forsikringsselskaper. «Folketrygden» kan der for tas ut i tilfeller der både ytelsen og folketrygden nevnes. Det er ingen elever med rett til videregående opplæring som kan motta støtte til reiser fra folketrygden. Så lenge folketrygden ikke dekker reiser, har det dermed ingen hensikt å regulere dette. Siden avgrensningen er overflødig, bør den følgelig fjernes. Departementets forslag Departementet foreslår å fjerne henvisningen til folketrygden i 20-3, 21-3, 39-1 bokstav c og Videre foreslås det å bruke andre begreper i 29-8 og Se forslag til erstatning for Nav i 12-2, 4-7 bokstav c, 19-4 bokstav b og Se forslag til endringer i forskrift om tildeling av utdanningsstøtte i kapittel Forenkling av reglene om støt terett til videregående opplæring og fagskoleutdanning utenfor Norden Gjeldende rett Støtterett til hel videregående opplæring eller hel fagskoleutdanning i land utenfor Norden er regulert i Bestemmelsen innleder med å slå fast at det i utgangspunk tet ikke gis støtte til slik utdanning utenfor Norden. Dernest ramses det opp en del situasjoner og nærmere bestemte 19

88 utdanninger hvor man likevel kan få st øtte til skolegang på dette nivået i utlandet. Med en slik oppbygning fremstilles de situasjonene og utdanningene som gir støtterett, som unntak fra en hovedregel om ingen støtterett. I hovedsak er unntakene knyttet til videregående opplæring til omhandler støtte rett til kortere studieo pphold i land utenfor Norden til utdanning som er på nivå med videregående opplæring eller fagskoleutdanning i Norge. Også her er regelverket bygd opp på en måte som gjør at støtterett til slike kortere studieopphold fremstilles som unntak fra en hovedregel om at det ikke gis støtte til denne typen oppleg g. Departementets vurderinger og forslag Departement et er opptatt av å fremme internasjonalisering innenfor videregående opplæring og fagskoleutdanning, og synes ikke det er heldig at situasjoner og nærmere bestemte utdanninger og utvekslingsopplegg som med god grunn gir stø tterett i Lånekassen, blir presentert som unntak sregler. Det er et mål at alle de mulighetene som finnes til å ta utdanning på disse nivåene i utlandet med s tøtte fra Lånekassen, blir godt brukt. I særdeleshet gjelder dette muligh etene for støtte til kortere studieopphold, som gir verdifull erfaring og kompetanse for både elever, lærlinger og fagskolestudenter som benytte r seg av tilbudet. Spesielt på dette området er det liten grunn til å presentere støtte retts grunnlagene som unntak. Måten støttemulighetene blir presentert i regelverket vil ha betydning for hvordan de blir oppfattet. Depar tementet mener dessuten at dagens fr emstillingsform gjør regelverket unødig tungt å lese. Det bør være tilst rekkelig å positivt slå fast i h vilke tilfeller det kan gis støtte til utdanning som er på nivå med videregående opplæring eller fagskoleutdanning i Norge i land utenfor Norden. Departementets forslag Det foreslås å endre oppbygningen av bestemmelsen som regulerer støtterett til hel vid eregående opplæring eller hel fagskoleutdanning i l and utenfor Norden. I stedenfor å fremstille støtterettsgrunnlagene som unntak, bør bestemmelsen helt enkelt slår fa st i hvilke tilfeller det k an gis støtte. Tilsvarende foreslås det å oppheve den innledend e bestemmelsen angående støtterett til kortere studieopphold i land utenfor Norden til videregående opplæring eller fagskoleutdanning. Det er også behov for å justere henvisninger til disse bestemmelsene andre steder. Se kapittel 16 for forslag til endrin ger i 31-6, 33-6 og om opphevelse av Ikke reisetilskudd til søkere som bor sammen med foreldrene i utlandet Gjeldende rett I b estemmelsen om stipend til hjemreiser for elever som tar videregående opplæring i Norge eller Norden er det presisert at det ikke gis reisestipend til søkere som bor sammen med foreldrene. En tilsvarende presisering finnes ikke i bestemmelsen om reisetilskudd til elever og studenter som tar utdanning utenfor Norden. Lånekassens praks is er likevel at det ikke gis reisestipend til søkere som bor sammen med en av eller begge foreldrene under studieoppholdet i utlandet. Departementets vurderinger og forslag For å tydeliggjøre dagens praksis finner departementet det riktig å ta inn en pres isering i reisetilskuddsbestemmelsen om at det ikke gis reisetilskudd til søkere som bor sammen med en av eller begge foreldrene i utlandet. Departementets forslag 20

89 Det foreslås å presisere at det ikke gis reisetilskudd til søkere som bor sammen med en av e ller begge foreldrene under studieopphold i land utenfor Norden. Se kapittel 16 for forslag til nytt andre ledd i Presisering av v ilkår for flyktningstipend Gjelden d e rett F lyktningstipend er en fullstipendiering av støtte til livsopphold for flyktninger som ikke har fullført grunnskole eller videregående skole. Stipendet gis til søkere som tar vanlig videregående opplæring i Norge, eller som tar grunnskoleopplæring som vedkommende har rett til etter opplæringslov en. Lånekass ens praksis er sli k at vanlig videregående opplæring her defineres som all form for opplæring som følger offentlig godkjente læreplaner. Departementets forslag og vurderinger Departementet mener det kan være grunn til å tydeliggjøre i 41-1 hva flyktningstipendet er. I dag fremkommer dette mer indirekte av bestemmelsene som beskriver hvorvidt støtten regnes ut etter andre eller tredje del av rege lverket. Ordningen innebærer at den utdanningsstøtten til livsopphold som søkeren har rett til, gi s som stipend. D ette bør fremkomme i den første bestemmelsen i kapitlet. Videre kan det ut fra dagens bestemmelse være uklar t hvilke utdanninger som kan utløse rett til flyktningstipend. Begrepet «vanlig videregående opplæring» er ikke selvforklarende for alle typer tilbud, og er heller ikke hentet direkte fra annet lovverk som opplæringsloven. Det avgjøre nde for retten til flyktningstipend er om søkeren har rett til ordinær støtte til utdanninge n. Hva slags type støtte søkeren har rett til, avhenger av om støtten regnes ut som for dem med ungdomsrett (andre del) eller er basert på andre vilkår (tredje del). Det te skillet fremkommer i dagens regelverk i to bestemmelser som kommer i tillegg til den innledende bestemmelsen i kapit t elet om vilkår. Dette kan væ re noe forvirrende og departementet ser behov for å forenkle strukturen, og å samle dette i den innledende bestemmelsen. Flyktningstipend kan gis i inntil tre år. Dette fremkommer tyde lig i egen bestemmelse i 41-2 og det er derfor ikke nødvendig å fremh ev e dette også i bestemmelse som vilkårene om utdanningstype. Departementets forslag Departementet foreslår en tydeliggjøring og samling i 41-1 av hva flyktningstipend er og hva som utløser retten til støtte. Departementet foreslår å beskrive alt som gjelder varighet av stipendet i Departementet foreslår videre at det at det fremkommer at flyk t ningstipend blir gitt til grunnskoleopplæring som søker har rett til etter opplæringsloven 4A - 1, jf. omtale av utvidet rett til støtte til gr unns kole opplæring i kapittel 9. Se forslag til forskri ftsbestemmelse r i forskrift om tildeling av utdanningsstøtte i kapittel Økonomiske og administrative konsekvenser Forslagene so m er omtalt i kapitlene 4 til og med 13 innebærer realitetsendringer med b udsjetteffekt. Gjennomføring av forslagene er derfor avh engig av bevilgningsvedtak i Stortinget. Forslagen er fremmet for Stortinget i regjeringens forslag til stats budsjett for 2018, med unntak av forslaget om utvidet støtteperiode våren 2019 i kapittel 7. Se Kunnskapsdepartementet fagproposisjon for 2018 for mer informasjon om bevilgningsbehovene. For at forslagene som innebærer realitetsendringer skal kunne gjennomføres, må Lånekassen gjøre endringer i saksbehandling ssystemet sitt. De økte drifts kostnadene dette m edfører for Lånekassen er omtalt i Kunnskapsdepartementets fagproposisjon for

90 Forslaget om å innføre støtte til bussjåførutdanning og forslaget om å øke avstandsgrensen mellom foreldrehjemmet og skolen i reglene om bostipend vil fø re til at Lånekassen får flere saker enn før som må behandles manuelt i saksbehandlingssystemet. Antallet henvendelser om bostipend vil også øke. Forslagene som er omtalt i kapittel 14 om regeltekniske endringer er ikke realitetsendringer, og har derfor i kke budsjetteffekt. 16. Forslag til forskriftsendringer Departementet foreslår at det i forskrift om tildeling av utdanningsstøtte gjø res følgende endringer for : 4-1 første ledd bokstav d skal lyde: d ) grunnskoleopplæring etter opplæringslova 4A - 1 andre ledd 4-2 nytt tredje punktum skal lyde: Støtte gis også til årskurs som er spesielt rettet mot læreryrket. N y 4-7 skal lyde: 4-7. Grunnutdanning som bussj åfør Det gis støtte til g runnutdanning som bussjåfør ved trafikkskoler i Norge som er godkjent av Statens vegvesen. Komprimert kurs på 140 timer gir rett til støtte i fem uker. Det gis støtte i en uke til førerkort klasse D dersom førerkortet tas i sammenheng med grunnutdanningen. Nåværende 4-7 blir ny 4-8, og ny 4-8 første ledd bokstav c skal lyde: c) ulike opplæringskursom blir satt i gang av, eller i samråd med, Arbeids - og velferdsetaten 5-1 første ledd nytt tredje punktum skal lyde: Ved studieopphold i utlandet på deltid, blir støtte gitt ut fra studiebelastning en i den deltids utdanningen som søkeren har begynt på i Norge. 6-1 nytt andre ledd skal lyde: Det gis støtte til ph.d - utdanning dersom søkeren ikke får stipend, lønn eller annen finansiering fra andre som skal dekke livsoppholdet under utdanningen. Lønn fra arbeid i tillegg til utdanningen regnes ikke som lønn i denne sammenhengen. Søkere som start et ph.d - utdanning v åren 2017 eller tidligere med støtte fra Lånekassen, og som får finansiering fra andre, får støtte til å fullføre denne utdanningen. Nåværende andre ledd blir nytt tredje ledd. 7-1 fjerde ledd oppheves. 7-3 fjerde ledd skal lyde: 22

91 Søker e som får støtte etter forskriftens andre del, får fulltidsstøtte. Nåværende femte ledd oppheves. 7-4 andre ledd skal lyde: Det gis støtte til utdanning med kortere varighet enn ett semester, når utdanningen har sammenheng med søkerens yrke eller tidligere utdanning, eller utdanningen gir rett til støtte etter enten 4-1 bokstav o, p eller q, 4-7 eller skal ly de: Det gis støtte til grunnskoleopplæring som søkeren har rett til etter opplæringslova 4A - 1 når opplæringen er lagt opp med organisert undervisn i ng ved et lærested. 8-2 an dre ledd skal lyde: Det gis støtte i opp til to år til søker e som får støtte etter 15-1 første ledd bokstav c. 8-3 tredje ledd skal lyde: Det gis støtte i opp til ett år til utdanning ved folkehøy skole. Det gis støtte i to år til utdanning ved folkehøyskole dersom utdanningen er toårig og dersom skolen tilbød utdanningen i eller tidligere. U tdanning der søkeren skal veilede eller lede andre elever som en del av studieplanen for det andre året, regnes ikke som toårig utdanning. Det gis også støtte i to år til utdanning ved folkehøyskole dersom utdanningen er spesielt tilrettelagt for søkere med nedsatt funksjonsevne. 8-8 første ledd bokstav b, andre og tredje ledd skal lyde: b) har rett til støtte vårsemesteret 2019 i en periode på mellom fire og fem måneder innenfor tidsrommet 16. januar til 15. juli for utdaninger i Norge, eller 16. januar til 15. august for utdanninger i utlandet, og I utvidet støtteperiode etter første ledd blir det gitt støtte tilsvarende tre f jerdedeler av månedlig basisstøtte etter Utvidelsen for vårsemesteret 2019 fra halvparten til tre fjerdedeler av månedlig basisstøtte tildeles med forbehold om Stortingets bevilgning. I utvidet støtteperiode blir det gitt forsørgerstipend etter ka pittel 28 og stipend til søkere med nedsatt funksjonsevne (ekstrastipend) etter kapittel 43, tilsvarende tre fjerdedeler av månedlig beløp. Forbeholdet i andre ledd om Stortingets bevilgning gjelder også her. Stipendet gis dersom vilkårene for dette er opp fylt ved utløpet av perioden i første ledd bokstav b. 9-5 ny tt andre ledd skal lyde: Dersom søkeren har betalt skolepenger som lærestedet ikke refunderer, kan søkeren beholde eller få utbetalt skolepenger for hele halvåret. Dersom søkeren har reist til lærestedet, kan søkeren beholde eller få utbetalt støtte til reiser for hele halvåret. 23

92 12-2 skal lyde: Lånekassen kan kontrollere at opplysningene fra søkeren er riktige. Lånekassen kan også hente inn opplysninger om søker en direkte fra lærestedet, skatteetaten, arbeids - og velferdsforvaltningen og andre, jf. forskrift om Lånekassens adgang til innhenting av opplysninger første ledd bokstav c skal lyde: c) søkere som tar grunnskoleopplæring etter opplæringslova 4A - 1 andre ledd 15-1 første ledd bokstav d oppheves første ledd skal lyde: Søkere som ikke bor hos foreldrene, får bostipend når avstanden mellom foreldrehjemmet og skolen er 60 km eller mer, eller reisetiden er tre timer eller mer samlet per dag første ledd bokstav b skal lyde: b) forsørgerne mangler bidragsevne og dette er dokumentert fra Arbeids - og velferdsetaten 20-3 skal lyde: Kommunal og statlig bostøtte samt grunnstønad Kommunal eller statlig bostøtte og grunnstønad som skal dekke ekstra utgifter på grunn av sykdom, skade eller lyte, påvirker ikke støttebeløpet skal lyde: Unntak for søkere som får støtte til reiser fra andre Det gis ikke reisestipend til søker e som får støtte til reiser fra andre. Stipend fra Erasmus+ regnes ikke som støtte til reiser nytt fjerde ledd skal lyde: Ved behovsprøvingen legger Lånekassen til grunn den sivilstanden som kan utledes av Det sentrale folkeregisteret ved mottak av søknad om støtte. Se også 3-4. Dersom søkerens sivilstand endres i løpet av undervisningsåret, må søkeren gi melding om dette til Lånekassen. Se også nytt andre ledd skal lyde: Ved behovsprøvingen legger Lånekassen til grunn den sivilstanden som kan utledes av Det sentrale folkeregisteret ved mottak av søknad om støtte. Se også 3-4. Dersom søkerens sivilstand endres i løpet av undervisningsåret, må søkeren gi melding om dette til Lånekassen. Se også

93 29-8 første, andre og tredje ledd skal lyde: Det ses bort fra formue som består av bil finansiert av a rbeids - og velferdsforvaltningen. Dersom søkeren eier en dyrere bil enn det a rbeids - og velferdsforvaltningen har vurdert at det er behov for som følge av funksjonshemmingen, skal det behovsprøves mot den overskytende delen av bilens formuesverdi. Søkeren må dokumentere formuesforholdet og a rbeids - og velferdsforvaltningens vurdering av behovet s kal lyde: 31-6 Unntak fra vilkår om tilknytning til Norge ved delstudier og visse utdanninger Kravet om tilknytning til Norge etter 31-5 gjelder ikke søkere som får støtte etter 5-1 og 33-7 til nytt fjerde ledd skal lyde: Det gis støtte til forberedende år ved studieprogrammer på masternivå for ingeniør - og økonomifag i Frankrike og Tyskland som er spesielt tilrettelagt for norske studenter og som er administrert av Senter for internasjonalisering av utdanning (SIU) skal lyde: Det gis støtte til vanlig videregående opplæring når søkeren er bosatt i utlande t på grunn av egen sykdom, eller når en av foreldrene eller ektefellen til søkeren har et tidsbegrenset opphold i utlandet eller er bosatt i utlandet på grunn av sykdom. Det er et vilkår at søkeren har rett til videregående opplæring etter opplæringslov a 3-1. Det gis også støtte til a ) yrkesfaglig opplæring og fagskoleutdanning når utdanning innenfor tilsvarende fagområde enten ikke finnes i Norge eller regnes som ett av de små verneverdige fagene i Norge i liste publisert av Utdanningsdirektoratet. Opplæringen må ha offentlig godkjenning i studielandet elle r bli anbefalt av norsk faginstans b ) elever som har fått opptak ved United World College gjennom Senter for internasjonalisering av utdanning (SIU) c ) elever som har fått opptak gjennom Institut français ved Den franske ambassaden eller Senter for interna sjonalisering av utdanning (SIU) til utdanning ved utvalgte læresteder i Frankrike, som tilsvarer studiespesialisering i videregående skole d ) elever som har fått opptak gjennom Institut français ved Den franske ambassaden til yrkesfaglig utdanning ved utv algte skoler oppheves, og nåværende 33-8 til blir ny 33-7 til andre ledd oppheves. Overskriften til kapittel 38 skal lyde: Kapittel 38. Tilskudd til reiser og rekrutteringsstipend til visse mastergradsutdanninger 38-1 skal lyde: 25

94 Det gis tilskudd til to reiser tur - retur i året etter L ånekassensatser mellom Norge og regionen lærestedet ligger i. Lånekassen fastsetter regioninndelingen. Tilskuddet gis med 35 prosent som stipend og 65 prosent som lån. Søkere som bor sammen med en av eller begge foreldrene, får ikke reisetilskudd. Det gis ikke reisetilskudd til søkere som får støtte til reiser fra andre. Stipend fra Erasmus+ regnes ikke som støtte til reiser. Søkere som får beregnet støtten etter andre del, får i tillegg reisestipend etter 21-1 til to reiser tur - retur i Norge med et fradrag på kr 762 per undervisningsår. Ny 38-2 skal lyde: Rekrutteringsstipend til spesieltilrettelagte mastergradsutdanninger i ingeniør - eller økonomifag i Frankrike og Tyskland Det gis rekrutteringsstipend på kr til søkere som tar mastergradsutdanning i ingeniørfag ved INSA Toulouse, Frankrike under NORGINSA - programmet. Stipendet gis ogsåtil søkere som tar mastergradsutdanning i ingeniør - eller økonomifag ve d andre læresteder i Frankrike eller i Tyskland, dersom utdanningsopplegget på samme måte som NORGINSA - programmet er spesielt tilrettelagt for norske studenter og administrert av Senter for internasjonalisering av utdanning (SIU). Stipendet gis i inntil t re år. For mastergradsutdanning som varer i mer enn tre år, gis stipendet i de tre første årene bokstav c første punktum skal lyde: søkerens ektefelle eller samboer kan ikke samtidig motta foreldrepenger skal lyde: En søker som blir syk og av den grunn er minst 50 prosent studieufør i en del av støtteperioden kan få tildelt støtte for denne perioden omgjort til sykestipend. Sykestipend gis tilsvarende graden av studieuførhet. Tildelt støtte for de førs te 14 dagene av en sykdomsperiode blir ikke gjort om til sykestipend oppheves, og nåværende 40-3 til 40-7 blir ny 40-2 til 40-6, der den nye 40-5 skal lyde: Sykepenger og arbeidsavklaringspenger Søkere som har rett til sykepenger, kan få differansen mellom tildelt støtte og sykepengebeløpet omgjort til sykestipend. En søker som har rett til arbeidsavklaringspenger for sykdomsperioden, får ikke omgjort tildelt støtte til sykestipend for den tiden vedkommende har rett til arbeidsavklaringspenger skal lyde : 41-1 Vilkår for flyktningstipend 26

95 Utenlandsk statsborger som har fått beskyttelse i Norge, og som har ret t til støtte til videregående opplæring eller grunnskoleopplæring i Norge, kan få støttebeløpet som flyktningstipend. Flyktningstipend gis til søkere som a) har rett til støtte etter forskriftens andre del til videregående opplæring, når opplæringen tas me d rett etter opplæringslova 3-1 b) har rett til støtte etter forskriftens tredje del til videregående opplæring som omfattes av opplæringslova 3-1, men som ikke har lovfestet rett til opplæringen c) har rett til støtte etter forskriftens andre del til g runnskoleopplæring, når opplæringen tas med rett etter opplæringslova 4A - 1 andre ledd d) har rett til støtte etter forskriftens tredje del til grunnskoleopplæring eller videregående opplæring, når opplæringen tas med rett etter opplæringslova 4A - 1 første ledd eller 4A - 3 Søkere som har rett til støtte etter forskriftens andre del, får hele støttebeløpet som flyktningstipend, bortsett fra støtte til skolepenger. Søkere som har rett til støtte etter forskriftens tredje del, får hele basisstøtten et ter 25-1 som flyktningstipend. Stipendet behovsprøves etter reglene i kapittel skal lyde : Varighet av flyktningstipendet Flyktningstipendet gis i inntil tre år, innenfor en periode på seks år etter dato for innvilget beskyttelse. I nnenfor denne perioden gis stipendet med den varighet en som framgår av tabellen: Tidspunkt for påbegynt utdanning: Innen tre år etter innvilget beskyttelse Innen fire år etter innvilget beskyttelse Innen fem år etter innvilget beskyttelse Varighet av flyktningstipendet: Tre år To år Ett år Perioden på seks år utvides med to år dersom søkeren a) har barn eller får barn i løpet av den tiden flyktningstipend normalt kan gis. Utdanningen må ta til før barnet er fylt ti år b) har rett til grunnskoleopp læring etter opplæringslova 4A - 1 før vanlig videregående opplæring og 41-5 oppheves, og nåværende 41-6 blir ny tredje punktum skal lyde: Det er en forutsetning at søkeren ikke mottar trygde - og pensjonsytelser som er ment å dekke livsopphold. 27

96 Saknr. 17/ Saksbehandler: Camilla Øien Østmo Fylkeskommunalt tilskudd til barne- og ungdomsaktiviteter Innstilling til vedtak: 1. Fylkesrådet tildeler støtte til frivillige organisasjoners barne- og ungdomsaktivitet slik: Søker Tiltak Grunnstøtte Akt.støtte Norges Musikkorps Sommerkurs Forbund Hedmark/Oppland Norges Jeger- og Videreføring av jakt- og Fiskerforbund Hedmark (NJFF Hedmark) fiskeskoler i Hedmark Kulturkoblingen Rock Østnorsk Jazzsenter Innlandet ungdomsjazzkonserter Hamar og Hedemarken Turistforening 4H Hedmark Defrost Youth Choir Hedmark Folkemusikklag Hedemarken Barne- og ungdomsorkester Stiftelsen Utafor Innafor Norges Speiderforbund Hedmark Sjakkrets Ungdom Barne- og ungdomsleire, Åpne familiedager, Barnas Turlag, DNT Ung tirsdager H- fylkesleir, Styrevervopplæring og synliggjøring, Nattvolleyballcup Vokalpedagoger, Konsert med Rein Alexander, Hedmark juniorspellmannslag og Hedmark juniordanselag, Folkemusikksamlinger for barn og unge Konserter Rallyprosjekt, Friluftsgruppe, Hesteridning Temahelg for speidere og rovere, Kretsens dag, Peff 1 og 2 Krets- og ledersamlinger, Mesterskap for skolelag,

97 Individuelt mesterskap Glåmdal Krets av Norges Småspeiderhelg, Høsthaik, speiderforbund Vintertur Elverum kulturskole Stor forestilling i sommer Framfylkingen i Hedmark Aktivitetsdager, juleaktiviteter ACTA Region Øst Adventsleir, Snøleir, Sommer og familieleir Hamar Amatørteater Teateroppsetting Nord-Østerdal Samlinger og treninger for Skyttersamlag rekrutterings og ungdomsskyttere Stiftelsen Tømmerstock Ubarket talentkonkurranse for band Søndagsskolen Hedmark Søndagsskolen Hedmark år, Sprell Levende konkurranse, Barnas dag Alfarheim lille friteater Hamlet (Premiere 13. april ) CISV Norge, Hedmark Internasjonal sommerleir for fylkeslag 15-åringer Hamar og Omegn Somalisk senter Fotball, Barneaktivitet Hedmark Natur og Ungdom Fylkesseminar, Årsmøte, Østlandsseminar Samlet tilskudd kr ,- belastes Tjeneste 5601 Frivillige organisasjoner som dermed er redusert til kr ,-. Vedlegg: - Retningslinjer barne- og ungdomsaktiviteter - Oversikt over alle søknader Hamar, Per-Gunnar Sveen fylkesrådsleder Dette dokumentet er elektronisk godkjent.

98 Saksutredning Fylkeskommunalt tilskudd til barne- og ungdomsaktiviteter Hjemmel/referanse for saken Fylkesrådets vedtakskompetanse er hjemlet i FT-sak 12/16. Innledning og bakgrunn Støtte til frivillige organisasjoners barne- og ungdomsaktiviteter 2018 ble utlyst på Hedmark fylkeskommune sine hjemmesider og via facebookgruppen «Kultur i Hedmark» for Kultur, bibliotek og kompetanse med søknadsfrist 1. desember Ved søknadens utløp var det innkommet 27 søknader fra ulike lag og foreninger. Det tildeles både grunnstøtte og aktivitetsstøtte, hvor grunnstøtten er ment som støtte til drift og administrative kostnader. I henhold til retningslinjene vil søkere som har minst ett lokallag motta grunnstøtte. Man kan likevel søke om aktivitetsstøtte selv om man ikke kan motta grunnstøtte. Grunnstøttebeløpet er på kr ,-. Tilskudds til barne- og ungdomsaktiviteter ble revidert og vedtatt høsten 2017 (jmf. FR-197/17). Organisasjoner må være registrert i Brønnøysundregisteret for å få tilskudd. Disse behøver ikke være en fylkesorganisasjon, men må ha et regionalt nedslagsfelt. Formålet med støtteordningen er å stimulere til utvikling av evner, ferdigheter og deltakelse blant barn og unge (til og med 25 år) innenfor kulturfeltet. Organisasjoner må ha barne- og ungdomsarbeid som hoveddel av sin virksomhet, for å søke tilskudd. Støtten gis til kulturaktiviteter og støtten beregnes ut fra planlagte, kostnadsberegnede aktiviteter for barn og ungdom. Det gis støtte til maks tre aktiviteter per søker. Saksopplysninger fakta Tilskudd til barne- og ungdomsaktiviteter, frivillige organisasjoner tildeles årlig. For 2018 er det satt av kr ,- til dette formålet. Det kom inn søknader til aktiviteter på totalt 4.8 millioner kroner. Alle søknadene inneholder gode aktiviteter for barn og unge. Det er gjort en vurdering av hvor godt tiltakene fyller kriteriene i retningslinjene. De innkomne søknader er også vurdert opp mot andre fylkeskommunale tilskuddsordninger innenfor kulturfeltet. Vurderinger I tråd med tilskuddsordningens retningslinjer, tildeles alle fylkesledd av organisasjoner som har minst ett lokallag grunnstøtte på kr ,-. Tilskuddet gis imidlertid under forutsetning av at organisasjonen oppfyller ordningens øvrige krav. Det som vektlegges her er at organisasjonene legger til rette for å utvikle evner, ferdigheter og deltakelse blant barn og unge (til og med 25 år) innenfor kulturfeltet.

99 Ved tildeling av aktivitetsstøtte er det gjort en vurdering av de ulike tiltakene som er beskrevet i søknadene og herunder om disse er rettet primært mot barn og unge. Tilskuddsordningen rettet seg tidligere også mot mer samfunnsnyttige tiltak. Disse tiltakene ble tatt ut ved revidering av tilskuddsordningen høsten 2017 og prioriteres ikke ved tildeling av støtte. En organisasjon som vurderes som et trossamfunn er heller ikke stønadsberettiget, siden flere av disse faller inn under andre fylkeskommunale ordninger. Fem søknader fylte ikke vilkårene for å få tildelt tilskudd. Disse er avslått fordi organisasjonene ikke fyller kriteriet om å ha et regionalt nedslagsfelt. Konklusjon Fylkesrådet tildeler et samlet tilskudd på kr ,- i grunnstøtte og aktivitetsstøtte til frivillige organisasjoners barne- og ungdomsaktivitet i Hedmark for 2018: Søker Tiltak Grunnstøtte Akt.støtte Norges Musikkorps Sommerkurs Forbund Hedmark/Oppland Norges Jeger- og Videreføring av jakt- og Fiskerforbund Hedmark (NJFF Hedmark) fiskeskoler i Hedmark Kulturkoblingen Rock Østnorsk Jazzsenter Innlandet ungdomsjazzkonserter Hamar og Hedemarken Turistforening 4H Hedmark Defrost Youth Choir Hedmark Folkemusikkla Barne- og ungdomsleire, Åpne familiedager, Barnas Turlag, DNT Ung tirsdager H- fylkesleir, Styrevervopplæring og synliggjøring, Nattvolleyballcup Vokalpedagoger, Konsert med Rein Alexander, Hedmark juniorspellmannslag og Hedmark juniordanselag, Folkemusikksamlinger for barn og unge Konserter Hedemarken Barne- og ungdomsorkester Stiftelsen Utafor Innafor Rallyprosjekt, Friluftsgruppe, Hesteridning Norges Speiderforbund Temahelg for speidere og rovere, Kretsens dag, Peff 1 og 2 Hedmark Sjakkrets Krets- og ledersamlinger, Ungdom Mesterskap for skolelag, Individuelt mesterskap Glåmdal Krets av Norges Småspeiderhelg, Høsthaik, speiderforbund Vintertur Elverum kulturskole Stor forestilling i sommer Framfylkingen i Hedmark ACTA Region Øst Adventsleir, Snøleir, Sommer og familieleir

100 Hamar Amatørteater Teateroppsetting Nord-Østerdal Samlinger og treninger for Skyttersamlag rekrutterings og ungdomsskyttere Stiftelsen Tømmerstock Ubarket talentkonkurranse for band Søndagsskolen Hedmark Søndagsskolen Hedmark år, Sprell Levende konkurranse, Barnas dag Alfarheim lille friteater Hamlet (Premiere 13. april ) CISV Norge, Hedmark Internasjonal sommerleir for fylkeslag 15-åringer Hamar og Omegn Somalisk senter Fotball, Barneaktivitet Hedmark Natur og Ungdom Fylkesseminar, Årsmøte, Østlandsseminar

101 Saksprotokoll Utvalg: Fylkesrådet Møtedato: Sak: 5/18 Resultat: Innstilling vedtatt Arkivsak: 17/7062 Tittel: Saksprotokoll - Fylkeskommunalt tilskudd til barne- og ungdomsaktiviteter Behandling: Uttalelse fra Hedmark fylkes flerkulturelle råd ble delt ut i møte. Votering: Fylkesrådets innstilling enstemmig vedtatt. Vedtak: 1. Fylkesrådet tildeler støtte til frivillige organisasjoners barne- og ungdomsaktivitet slik: Søker Tiltak Grunnstøtte Akt.støtte Norges Musikkorps Sommerkurs Forbund Hedmark/Oppland Norges Jeger- og Videreføring av jakt- og Fiskerforbund Hedmark (NJFF Hedmark) fiskeskoler i Hedmark Kulturkoblingen Rock Østnorsk Jazzsenter Innlandet ungdomsjazzkonserter Hamar og Hedemarken Turistforening Barne- og ungdomsleire, Åpne familiedager, Barnas Turlag, DNT Ung tirsdager Postboks 4404 Bedriftssenteret, 2325 Hamar, Besøksadresse: Parkgata 64, Tlf , postmottak@hedmark.org

102 4H Hedmark 4H- fylkesleir, Styrevervopplæring og synliggjøring, Nattvolleyballcup Defrost Youth Choir Vokalpedagoger, Konsert med Rein Alexander, Hedmark Folkemusikklag Hedmark juniorspellmannslag og Hedmark juniordanselag, Folkemusikksamlinger for barn og unge Hedemarken Barne- og Konserter ungdomsorkester Stiftelsen Utafor Innafor Rallyprosjekt, Friluftsgruppe, Hesteridning Norges Speiderforbund Temahelg for speidere og rovere, Kretsens dag, Peff 1 og 2 Hedmark Sjakkrets Krets- og ledersamlinger, Ungdom Mesterskap for skolelag, Individuelt mesterskap Glåmdal Krets av Norges Småspeiderhelg, Høsthaik, speiderforbund Vintertur Elverum kulturskole Stor forestilling i sommer Framfylkingen i Hedmark Aktivitetsdager, juleaktiviteter ACTA Region Øst Adventsleir, Snøleir, Sommer og familieleir Hamar Amatørteater Teateroppsetting Nord-Østerdal Samlinger og treninger for Skyttersamlag rekrutterings og ungdomsskyttere Stiftelsen Tømmerstock Ubarket talentkonkurranse for band Søndagsskolen Hedmark Søndagsskolen Hedmark år, Sprell Levende konkurranse, Barnas dag Alfarheim lille friteater Hamlet (Premiere 13. april ) CISV Norge, Hedmark Internasjonal sommerleir for fylkeslag 15-åringer Hamar og Omegn Somalisk senter Fotball, Barneaktivitet Hedmark Natur og Ungdom Fylkesseminar, Årsmøte, Østlandsseminar Samlet tilskudd kr ,- belastes Tjeneste 5601 Frivillige organisasjoner som dermed er redusert til kr ,-. Dette dokumentet er elektronisk godkjent. Postboks 4404 Bedriftssenteret, 2325 Hamar, Besøksadresse: Parkgata 64, Tlf , postmottak@hedmark.org

103 Retningslinjer for tilskudd til barne- og ungdomsaktiviteter Hedmark fylkeskommune har en støtteordning der det er mulig å få tilskudd til barne- og ungdomsaktivitet. Formålet med støtteordningen er å motivere til utvikling av evner, ferdigheter og deltakelse blant barn og unge (til og med 25 år) innenfor kulturfeltet. Disse behøver ikke være fylkesorganisasjon, men må ha et regionalt nedslagsfelt. Støtten gis til kulturaktiviteter for barn og unge. Støtten beregnes ut fra planlagte, kostnadsberegnede aktiviteter for barn og ungdom. Det gis støtte til maks tre aktiviteter per søker. Hvem kan søke? Organisasjoner eller enkeltforetak må være registrert i Brønnøysundregisteret eller Frivillighetsregisteret for å få tilskudd. Organisasjoner/enkeltforetak må ha barne- og ungdomsarbeid som hoveddel av sin virksomhet, for å søke tilskudd. Organisasjoner/enkeltforetak som mottar offentlig driftsstøtte fra statlige organer eller andre ordninger i fylkeskommunen, kan ikke få støtte gjennom denne ordningen. Det gjelder blant annet politiske partier, tros- og livssynsamfunn og de fleste brukerorganisasjonene innenfor spesialisthelsetjenesten. Midlertidige organisasjoner kan heller ikke få tildelt støtte. Idrettslag som er organisert gjennom Norges Idrettsforbund (NIF), har egne midler. Disse idrettslagene vil derfor ikke være støtteberettiget i denne ordningen. Grunnstøtte For å motta grunnstøtte til drift på kr må organisasjonen ha minst ett lokallag. Man kan likevel søke om aktivitetsstøtte selv om man ikke kan motta grunnstøtte. Søknadsfrist: 1. desember Det må søkes via elektronisk søknadsskjema Rapportering Det skal innen 15. november samme år sendes inn rapport og regnskapssammendrag for gjennomførte tiltak, underskrevet av leder/kasserer. Tilskuddet utbetales på bakgrunn av denne rapporteringen. Tiltak som vesentlig rimeligere enn planlagt vil kunne motta redusert tilskudd. Avgjørelse om reduksjon av tilskudd kan klages inn for Hedmark fylkeskommunes klagenemnd.

104 Forslag til Innvilget Søker Aktivitet 1 Søknadssum 1 beløp Aktivitet 2 Søknadssum 2 Forslag til innvilget beløp 2 Aktivitet 3 Søknadssum 3 Forslag til innvilget beløp 3 Totalt Innvilget innvilget akt Grunn-støtte Norges Musikkorps Forbund Hedmark/Oppland Sommerkurs Norges Jeger- og Fiskerforbund Hedmark (NJFF- Hedmark) kr kr Videreføring og oppstart av Jakt- og Fiskeskoler (JOFS) i Hedmark kr kr Regionkorps 2018 kr kr kr Fylkesleir for ungdom kr kr - kr kr Kulturkoblingen - Lismarka Østnorsk jazzsenter Hamar og Hedemarken Turistforening ROCK 2020 En ressurs for å bygge flere og nye miljøer i Hedmark og Oppland for bandrelaterte aktiviteter. kr kr kr kr - Innlandet ungdomsjazzorkester - IJO ung kr kr kr kr - Barne- og ungdomsleire kr kr Åpne familiedager, Barnas Turlag kr kr DNT ung tirsdager kr kr kr kr H Hedmark 4H-fylkesleir Folldal kr kr Defrost Youth Choir Vokalpedagoger kr kr Styrevervsopplær ing og synliggjøring kr Konsert med Rein Alexander kr Nattvolleyball cup kr kr kr kr Reise til VM for kor kr kr - kr kr - Hedmark folkemusikklag Aktiviteter i Hedmark juniorspellmannslag og Hedmark juniordanselag kr kr Folkemusikksamli nger for barn og unge kr kr kr kr HEBU Konserter kr kr kr Stiftelsen Utafor Innafor Rallyprosjekt kr kr Frisluftsgruppe kr kr Hesteridning kr kr kr kr -

105 Hedmark krets av Norges Speiderforbund 3 Hedmark Sjakkrets Ungdom Temahelg for speidere og rovere kr kr Kretsens dag kr kr Peff 1 og 2 kr kr kr kr Krets- og ledersamlinger kr kr Mesterskap for skolelag kr kr Individuelt mesterskap kr kr kr Glåmdal Krets av Norges speiderforbund Småspeiderhelg kr kr Høsthaik kr kr Vintertur kr kr kr kr Elverum kulturskole Stor forestilling i sommerr kr kr kr Framfylkingen i Hedmark Diverse arrangement kr kr kr kr Acta, barn og unge i Normisjon, region Øst Adventsleir kr kr Snøleir kr kr Sommer og familieleir kr kr kr kr Hamar Amatørteater Teateroppsetting kr kr kr Nord- Østerdal Skyttersamlag Stiftelsen Tømmerstock Samlinger og treninger for rekrutterings og ungdomsskyttere kr kr kr kr Ubarket - talentkonkurranse for band kr kr kr Søndagsskolen Hedmark Krets Alfarheim lille friteater Søndagsskolen Hedmark 100 år kr kr - Sprell Levende Konferanse kr kr - Barnas dag 19.mai kr kr kr kr Hamlet premiere 13.april 2018 kr kr kr kr - Internasjonal sommerleir for 15- åringer kr kr kr kr - CISV Norge, Hedmark fylkeslag Hamar og Omegn Somalisk Senter Fotball kr kr Barneaktivitet kr kr Foreldremøte og besøk kr kr kr - Hedmark Natur og Ungdom Fylkesseminar kr kr - Årsmøte kr kr - Østlandsseminar kr kr - kr

106 Holt kulturforum Mangfold og fellesskap kr kr - kr - Jordet Tenaasen Skytterlag 3 Våpen til yngres kr Flere innendørs skiver kr Klær og utstyr kr kr - kr - Lars Nordby Galleri Exlager kr Utstillingsprosjek t Norge - Bulgaria kr kr - Ringsaker Røde Kors Norsktrening kr Aktivtet for barn kr Turutstyr for barn kr kr - kr - Østlandets baptistungdom Høstleir kr kr - kr - kr - Øvre Rendal Skytterlag Opplæring av rekruteringsskyttere kr kr - kr - kr kr kr kr kr

107 Totalt kr Kommentar Regionkors får gjennom generelle kulturmidler kr kr kr kr kr Det gis ikke tilskudd til organisasjonsopplæri ng kr kr kr kr

108 kr kr kr kr kr kr kr kr kr kr kr kr kr kr Det gis ikke tilskudd til organisasjonsopplæri ng

109 kr kr - - Ikke stønadsberettiget - ikke regional Ikke stønadsberettiget - ikke regional kr kr kr kr kr Ikke stønadsberettiget - enkeltmannsforetak Ikke stønadsberettiget - ikke regional Ikke stønadsberettiget - trossamfunn Ikke stønadsberettiget - ikke regional

110 Søker Aktivitet 1 Søknadssum Forslag til Innvilget beløp Aktivitet 2 Søknadssum 2 Forslag til innvilget beløp 2 Aktivitet 3 Norges Musikkorps Forbund Hedmark/Oppland Sommerkurs Norges Jeger- og Fiskerforbund Hedmark (NJFF- Hedmark) Kulturkoblingen - Lismarka Østnorsk jazzsenter Hamar og Hedemarken Turistforening kr kr Videreføring og oppstart av Jakt- og Fiskeskoler (JOFS) i Hedmark kr kr ROCK 2020 En ressurs for å bygge flere og nye miljøer i Hedmark og Oppland for bandrelaterte aktiviteter. kr kr Innlandet ungdomsjazzorkester - IJO ung kr kr Barne- og ungdomsleire kr kr H Hedmark 4H-fylkesleir Folldal kr kr Regionkorps 2018 kr Fylkesleir for ungdom kr kr - Åpne familiedager, Barnas Turlag kr kr Styrevervsopplær ing og synliggjøring kr DNT ung tirsdager Nattvolleyball cup Defrost Youth Choir Vokalpedagoger kr kr Konsert med Rein Alexander kr Reise til VM for kor Hedmark folkemusikklag Aktiviteter i Hedmark juniorspellmannslag og Hedmark juniordanselag kr kr Folkemusikksamli nger for barn og unge kr kr HEBU Konserter kr kr Stiftelsen Utafor Innafor Rallyprosjekt kr kr Frisluftsgruppe kr kr Hedmark krets av Norges Speiderforbund 3 Hedmark Sjakkrets Ungdom Hesteridning Temahelg for speidere og rovere kr kr Kretsens dag kr kr Peff 1 og 2 Krets- og ledersamlinger kr kr Mesterskap for skolelag kr kr Glåmdal Krets av Norges speiderforbund Småspeiderhelg kr kr Høsthaik kr kr Individuelt mesterskap Vintertur Elverum kulturskole Stor forestilling i sommerr kr kr Framfylkingen i Hedmark Diverse arrangement kr kr Acta, barn og unge i Normisjon, region Øst Adventsleir kr kr Snøleir kr kr Sommer og familieleir Hamar Amatørteater Teateroppsetting kr kr Nord- Østerdal Skyttersamlag Stiftelsen Tømmerstock Samlinger og treninger for rekrutterings og ungdomsskyttere kr kr Ubarket - talentkonkurranse for band kr kr

111 Søndagsskolen Hedmark Krets Alfarheim lille friteater Søndagsskolen Hedmark 100 år kr kr - Hamlet premiere 13.april 2018 kr kr Internasjonal sommerleir for 15- åringer kr kr Sprell Levende Konferanse kr kr - CISV Norge, Hedmark fylkeslag Hamar og Omegn Somalisk Senter Fotball kr kr Barneaktivitet kr kr Hedmark Natur og Ungdom Fylkesseminar kr kr - Årsmøte kr kr - Holt kulturforum Mangfold og fellesskap kr kr - Barnas dag 19.mai Foreldremøte og besøk Østlandsseminar Jordet Tenaasen Skytterlag 3 Våpen til yngres kr Flere innendørs skiver kr Klær og utstyr Lars Nordby Galleri Exlager kr Utstillingsprosjek t Norge - Bulgaria kr Ringsaker Røde Kors Norsktrening kr Aktivtet for barn kr Østlandets baptistungdom Høstleir kr kr - Turutstyr for barn Øvre Rendal Skytterlag Opplæring av rekruteringsskyttere kr kr - kr kr

112 Søknadssum 3 Forslag til innvilget beløp 3 Totalt Innvilget innvilget akt Grunn-støtte Totalt kr kr kr kr kr kr kr kr - kr kr kr - kr kr kr kr kr kr kr kr kr kr kr kr kr - kr kr - kr kr kr kr kr kr kr kr kr kr - kr kr kr kr kr kr kr kr kr kr kr kr kr kr kr kr kr kr kr kr kr kr kr kr kr kr kr kr kr kr kr kr

113 kr kr kr kr kr kr kr - kr kr kr - kr kr kr kr - kr kr kr - kr kr kr - kr - kr kr - kr - kr - kr - kr - kr kr - kr - kr - kr - kr - kr - kr - kr - kr kr kr kr

114 Saknr. 17/ Saksbehandler: Kjersti Rønning Huber Fordeling av tilskudd til arrangementsutvikling idrett og friluftsliv 2018 Innstilling til vedtak: 1. Fylkesrådet vedtar følgende fordeling av til sammen kr til arrangementsutvikling 2018: Søker Arrangement Region Tilsagn Frelsesarmeens rusomsorg m. fl NM Gatefotball Kongsvingerregionen Alvdal IL, Fåset IL, Tynset IF NM jr langrenn Fjellregionen Storhamar Håndball Storhamar cup Hamarregionen Østerdalen skyttersamlag Utvikling mot LS 2020 Sør-Østerdal Furnes-, Løten- og Vang skiforening Challende Ski-Triathlon Hamarregionen Hedmark friidrettskrets Bamselekene Hele Hedmark MjøsSki Hovedlandsrennet i Hamarregionen skiskyting Norges jeger- og fiskeforbund Fylkesleir for ungdom Kongsvingerregionen Midlene belastes Arrangementsutvikling, som med dette er benyttet i sin helhet. 3. Forutsetninger for støtten vil fremgå av tilsagnsbrevet som fylkeskommunen sender til søkerne. Vedlegg: - Retningslinjer - Saksopplysninger alle søknader - Vurdering av søknader Hamar, Per-Gunnar Sveen fylkesrådsleder Saksutredning Dette dokumentet er elektronisk godkjent. Fordeling av tilskudd til arrangementsutvikling idrett og friluftsliv 2018

115 Innledning og bakgrunn Et av målene i samarbeidserklæringen til fylkesrådet er at Hedmark skal være et naturlig førstevalg for store idretts- og kulturarrangement. Arrangement er en god arena for læring, nyskaping, motivasjon for ung frivillighet, samt utvikling av lokalsamfunn. Hedmark fylkeskommune ønsker å skape motivasjon for utvikling av større arrangement innen idrett, fysisk aktivitet og friluftsliv gjennom tilskudd til prosess for arrangementsutvikling. Tilskuddsordningen er også et sentralt tiltak i oppfølging av Ungdoms-OL arbeidet i Hedmark. Involvering av ungdom i arrangementsutvikling er sentralt i denne sammenheng. Det samme gjelder utvikling av nyskapende arrangement som i større grad involverer både idrett/fysisk aktivitet og kultur. Alle frivillige lag/foreninger tilknyttet Norges idrettsforbund, Norges Jeger- og Fiskerforbund, Den Norske Turistforening, Det Frivillige Skyttervesen, Norges bilsportforbund og Forum for natur og friluftsliv kan søke på ordningen. Saksopplysninger fakta I årsbudsjettet for 2018 er det satt av kr til tilskuddsordning for arrangementsutvikling idrett og friluftsliv. Søknadsfrist var 1. desember Midlene ble lyst ut med forbehold om at budsjett for 2018 ble vedtatt i fylkestingets møte i desember. Nøkkeltall for denne søknadsrunden Antall søknader innenfor søknadsfrist 19 Totalbudsjett alle søknader Totalsum søkt (maks søknadssum ) Midler til fordeling Innkomne søknader og tiltak er vurdert i henhold til vedtatte retningslinjer for tilskuddsordningen. Retningslinjene peker på følgende kriterier som sentrale i vurderingen: 1) Fylkeskommunen skal involveres i planleggingsprosessen. 2) Arrangementet skal være en læringsarena for ungdom, og kjennetegnes av ungdom i sentrale oppgaver 3) Arrangementet skal bære preg av nyskaping og/eller videreutvikling av eksisterende arrangementer. 4) Arrangementet skal sette Hedmark på arrangørkartet og bidra til utvikling av lokalsamfunn. Dette er en tilskuddsordning rettet mot prosess for arrangementsutvikling. En forutsetning for tilskudd er at fylkeskommunen blir involvert i planleggingsfasen. Dette for å ivareta fylkeskommunens mål med tilskuddsordningen, samt ønsket om å bidra til involvering av aktuelle samarbeidspartnere, kompetanseutvikling-/deling og samarbeid mellom arrangementsmiljøer.

116 Vurderinger Fylkeskommunen har mottatt mange gode søknader som kvalifiserer for tilskudd. For at tilskuddsordningen skal ha ønsket virkning velger fylkeskommunen å gi et størst mulig tilskudd til et mindre antall søkere. Tilskuddet vil med dette utgjøre en forskjell for arrangøren, og gjør det mulig å gjennomføre tiltak som skaper ønsket utvikling. Det innebærer at de som får tilskudd dette året ikke vil bli prioritert dersom de står som søker ved neste års tildeling. Gjennom behandlingen er det lagt vekt på å prioritere søkere som planlegger nyskapende tiltak i forbindelse med sitt arrangement. Dette er tiltak som skal gi ungdom god læring og motivasjon for videre engasjement i idrett og samfunnsliv. Videre er det tatt hensyn til regional fordeling av tilskudd, samt fordeling mellom aktører som er berettiget til å søke på ordningen. Det har også vært ønskelig å støtte opp under bredden av type arrangement, fra mesterskap til nyskapende multisportarrangement. Innvilgede søknader Søknadene som har fått tilsagn i denne fordelingsrunden, ble vurdert til å oppfylle kriteriene for tilskuddsordningen, samtidig som de er blitt prioritert ut fra ordningens øvrige vurderingsfaktorer. Beløpet til fordeling er ikke tilstrekkelig til å kunne tildele omsøkt beløp til alle godkjente prosjekter. Regional fordeling Hamarreg Kongsvingerreg. Fjellreg. Sør- Østerdal Hele fylket Antall søknader Totalbudsjett Totalsum søkt Tildelte midler Antall innvilgede søknader Oversikt over alle innvilgede søknader og deres tilskuddsbeløp er vedlagt. Avslåtte søknader En av søknadene vurderes som ikke godkjent fordi søker ikke er registrert i frivillighetsregisteret. Enkelte søknader som faktisk oppfyller kriteriene for tilskuddsordningen er avslått. På grunnlag av en helhetsvurdering nådde ikke disse søknadene opp i prioriteringen. De øvrige søkerne som har fått avslag fikk tildelt arrangementsmidler i 2017, og prioriteres derfor ikke for tildeling i Oversikt over de avslåtte søknadene er vedlagt, sammen med begrunnelse for avslaget. Konklusjon Fylkesrådet fordeler til sammen kr til 8 søkere.

117 Saksprotokoll Utvalg: Fylkesrådet Møtedato: Sak: 6/18 Resultat: Innstilling vedtatt Arkivsak: 17/6206 Tittel: Saksprotokoll - Fordeling av tilskudd til arrangementsutvikling idrett og friluftsliv 2018 Behandling: Fylkesrådets innstilling enstemmig vedtatt. Vedtak: 1. Fylkesrådet vedtar følgende fordeling av til sammen kr til arrangementsutvikling 2018: Søker Arrangement Region Tilsagn Frelsesarmeens rusomsorg m. NM Gatefotball Kongsvingerregionen fl Alvdal IL, Fåset IL, Tynset IF NM jr langrenn Fjellregionen Storhamar Håndball Storhamar cup Hamarregionen Østerdalen skyttersamlag Utvikling mot LS 2020 Sør-Østerdal Furnes-, Løten- og Vang Challende Ski- Hamarregionen skiforening Triathlon Hedmark friidrettskrets Bamselekene Hele Hedmark MjøsSki Hovedlandsrennet i Hamarregionen skiskyting Norges jeger- og fiskeforbund Fylkesleir for ungdom Kongsvingerregionen Midlene belastes Arrangementsutvikling, som med dette er benyttet i sin helhet. 3. Forutsetninger for støtten vil fremgå av tilsagnsbrevet som fylkeskommunen sender til søkerne. Dette dokumentet er elektronisk godkjent. Postboks 4404 Bedriftssenteret, 2325 Hamar, Besøksadresse: Parkgata 64, Tlf , postmottak@hedmark.org

118 Søker Arrangement Antall deltakere Nyskapende arrangement Antall funksjonærer under 30 år Involvering av ungdom Utviklende for lokalsamfunn/region Samarbeid Score Budsjett Hedmark Idrettskrets Idrettshelga Innlandet Fikk midler i 2017, mulighet for likestillingsmidler hvis tema Idrettshelga Storhamar Håndball, mottatt 26.sepStorhamar cup Fokus på intergrering/inkludering, bra involvering av unge Arr samlinger/stevner i regi av unge skytteinstruktører med mål om flest unge skyttere Østerdalen Skyttersamlag Utvikling mot LS på LS satsing over 3 år Tynset IF, Alvdal IL, Fåset IL NM jr langrenn Samarbeid tre klubber, to kommuner, NØ vgs, ungdom i sentrale oppdrag: profilering/info, tidtaking/ikt, kultur/tilleggarr Frelsesarmeen rusomsorg NM gatefotball Samspill FA rusomsorg, kommunen, lokale idr.lag (overnatting på hotell med bespisning for 400 er med i budsjettet) Søknadssum Tildeling Begrunnelse tas fra planen Norges jeger- og fiskeforbund Fylkesleir for ungdom Ungdomsutvalget i NJFF-Hedmark planlegger og gjennomfører, nyskapende, allsisdig aktivitet, samarbeider med Sønsterud vgs, ønskes etblert som årlig leir i fylket MjøsSki HL Skiskyting Samarbeid med kommune, NAV, u-skole og vgs. Inkludering/involvering Furnes, Løten, Vang skiforening Challenge Ski-Triatlon Nyskapende med langrennscross, alpint og hopp. 3 klubber samarbeider Savalen sykkelklubb, Tynset IF TransØsterdalen 3dagers Ungdomsritt nytt av året, barnerittet arrangeres i sin helhet av ungdom, utvikle NØ som sykkeldestinasjon. Adm tildeling fra Plan for fysisk aktivitet Hedmark Friidrettskrets Bamselekene Utviklingsprosess av ungdomsutvalget både i 2018 og Hamar IL og FIK Orion Ungdomsleker Klubbene fikk midler til NM stafetter i 2017 Dalsbygda Jaktskytterlag NM Elgbane Prioriteres ikke Nordskogbygda skytterlag Norgescup, Frende cup Prioriteres ikke Elverum Skytterlag Norgescup, frende cup Prioriteres ikke Odal orienteringslag Flexoløp fra plan for fysisk aktivitet Nes Sportsklubb innebandy NM puljespill j ikke oppgitt ikke oppgitt Prioritereres ikke Alvdal IL Solan Gundersen vinterl Arrangementet fikk midler i 2017 NMK Elverum uoff NM veteran bilcross Prioriteres ikke Breisjøseter Turisthytte Breisjøfestivalen Ikke registert i frivillighetsregisteret Score: Særs bra: 5 Meget bra: 4 Bra: 3 Nokså bra: 2 Lite bra: 1

119 Søker Storhamar Håndball Breisjøseter Turisthytte Elverum Skytterlag Nordskogbygda skytterlag Hedmark friidrettskrets Dalsbygda jaktskytterlag Hedmark Idrettskrets Frelsesarmeen rusomsorg NMK Elverum Odal O-lag Nes Sportsklubb innebandy Furnes, Løaten, Vang Skif. MjøsSki Østerdalen skyttersamlag Tynset IF, Alvdal IL, Fåset IL Savalen sykkelklubb Borges Jeger- og Fiskeforb Alvdal IL Hamar IL og Fik Orion Kontaktperson Bjørn Inge Os Halvor Skjøren Morten Undseth Terje Myrvold Dag Kåshagen Anniken Moseng Ryen Tina Thorsen Rolf Nordberg Therese Bruer Larsen Ole Kristian Steinbakken Lise Bakke Sylling Hans Ludvik Harkinn Roar Mangset Per harald Svendsberget Geir Schølberg Per Inge Sagmoen Christian Dufseth Kjell A. bangen Johnsen Øyvind Ranestad

120 Arrangement Hvor Når Storhamar cup Hamar Breisjøfestivalen Breisjøseter Norgescup i bane-, stang-og felthurtigskyting Elverum Norgescup/Frende cup runde 1 Nordskogbygda Bamselekene Hedmark NM Elgbane 2018 Dalsbygda Idrettshelga Innlandet 2018 Hedmark NM gatefotball Kongsvinger Uoff NM veteraner bilcross Elverum Flex o-løp Sør og Nord-Odal NM puljespill i innebandy j17 Nes/Stavsjø Callenge Ski-Triatlon Lierberget HL Skiskyting Veldre Sag Utvikling mot LS 2020 Elverum NM jr langrenn Savalen TransØsterdalen 3-dagers Nord-Østerdal Fylkesleir for ungdom Hedmark Solan Gundersens vinteleker Alvdal Ungdomslekene 2018 Hamar

121 Søknadssum Godkjent søker mottatt søknad Ja nei ja ja ja ja ja ja ja ja ja ja ja ja ja ja ja ja ja

122 Søker OrganisasjonsAdresse Postnummer Dalsbygda Jaktskytterklubb c/o Anniken Moseng 2616 Storhamar Håndball Kornsilovegen Breisjøseter Turisthytte Elgevasslien Hedmark Friidrettskrets Løvstadvegen Hedmark idrettskrets Løvstadveien Elverum skytterlag Postboks Frelsesarmeen rusomsorg avd Sofiesgate Nordskogbygda Skytterlag Solbergvegen Odal orienteringslag Nordsettoppen Tynset idrettsforening Ramm Østgaards gate 2500 Furnes Skiløperforening Yksetvegen NMK Elverum PB Norges Jeger- og Fiskerforbund Pb Alvdal IL Huseidalen Nes Sportsklubb - Innebandygr Tingnesvegen Østerdalen Skyttersamlag c/o Karl-Erik Aalen Ga 2406 Mjøsski v/anne Grønvold, Bra 2380 TransØsterdalen Tynset 2500 Hamar IL og FIK Orion Postboks

123 Kontaktperson Mobiltelefon Epostadresse Bankkonto Jeg har gjort m Anniken Moseng Ryen annikenmosen Ja Bjørn Inge Os bio@storhama Ja Halvor Skjøren fjellet@breisjo Ja Dag Kåshagen dag.kashagen@ Ja Tina Thorsen Tina.Thorsen@ Ja Morten Undseth morten.undse Ja Rolf Nordberg rolfnordberg Ja Terje Myrvold tmcrue@hotm Ja Ole Kristian Steinbekken okrstein@onli Ja Geir Schjølberg gschjolberg@g Ja Hans Ludvik Harkinn furneshopp@h Ja Therese Bruer Larsen theresebl@on Ja Christian Dufseth christian@njff Ja Kjell Arne Bangen Johnsen dagligleder@a Ja Lise Bakke Sylling lise.bakke@sk Ja Per Harald Svendsberget phsvendsberg Ja Roar Mangset roar.mangset@ Ja Per Inge Sagmoen peringe@spra Ja Øyvind Ranestad oyvind.ranesta Ja

124 Navn på arangkort beskrivelstartdato arrasluttdato arravisjon/målsetantall deltagetotalbudsjett NM Elgbane 2 Vi arrangerer N Vise at vår lille Storhamar CupSH Cup er Nor Plattform for r Breisjøfestival 6 året. festival Styrke Breisjøs Bamselekene Arrangeres av Førstevalget fo IDRETTSHELGAIdrettskonfera Sette Innlande Frende cup/nofrende cup er Et vellykket ar NM i gatefotb NM samler un Beste gatefotb Frende cup/nofrende cup er Et vellykket ar Emilløpet Flexoløp. Flexo Planlegge og a Jr-NM langrennm i langrenn Under utarbei Challenge Ski- Aktivitetsdag a Utfordring på NMKs LandsfinNMK skal arra Vi er en sport Fylkesleir for unjff-hedmark Øke kunnskap Solan GundersAlvdal IL er igj Landets viktigs NM- puljespill NM puljespill f Økt fokus og r Utvikling mot Gjennomføre Å være det sam HovedlandsrenArrangemente Gjennomføre TransØsterdal 3-dagers terre Utfordring, me UngdomslekenUngdomsleken Idrettsungdom

125 Søknadssum Eventuelt typetotalt antall fuantall funksjoeventuelt andhvordan involpå hvilken må Norgesmester Private sponsode skal jobbe Det har aldri v Håndball Cup Private sponsoinvolvering er SH Cup 2018 e Private sponsovi har 6 ansatten festival for Private sponsovi har en egenvi gjør store gr Private sponsoungdomsutva Vist fram SPIN Norgescup ban Annet; Styreleder er udette er første NM i gatefotb Statlig støtte;ksom deltakereførste gatefot Norgescup ban Annet; Stevneleder ervi har et blom Private sponsofunksjoner: LøFlexoløp er et Norgesmester Private sponsobred involveri Rennprogram Kombinert, La Private sponsohl 2016 og 20Ski-Triatlon er Uoffisielt NM Kommunal støvi har en egennytt konsept f Private sponsoleiren er til ogen slik fylkesle Landsmestersk Kommunal støse rapport fra Videreutvikle a 0 NM I planleggingspvi har ikke arr Skytterstevner De skal delta i Ved å benytte Hovedlandsren Kommunal støtildelt oppg.: -Utvidet bruk a Private sponsobarnerittet ha Nytt er ungdo Ungdomsleker Private sponsoungdom er i k Foreslår et sam

126 På hvilken måhvem samarblast opp vedlegg Vi ønsker å visvi samarbeideprosjektbeskrivelse.pdf SH Cup tilførerinternt samarbsh Cup 2018.pdf, Invitasjon Storhamar Cup 2018 v3.pdf FjellopplevelseVenneforeningFestival søknad 2018.pdf vi samarbeide Hedmark FriidBudsjett_Bamselekene_2018.pdf, Prosjektbeskrivelse Bamselekene 201 Konferansen ggjennom SPINProsjektbeskrivelse og budsjett IDRETTSHELGA INNLANDET 2018.pdf Det samles ca Hver runde NoBudsjett Frende cup.pdf Viser at det erfrelsesarmeengatenm-hfksøknad.pdf Det samles ca Arrangementesøknadomstøttefrendecup.pdf Løpet blir arradet er Odal ol Budsjett.pdf, Prosjekt.pdf Gjøre Savalen Tre klubber, toprosjektbeskrivelse og budsjett jr-nm Savalen 2019.pdf Lierberget er enordbygda/løchallenge Lierberget.pdf, Lierbergert Samarbeid.pdf Vi involverer aførst og fremsbudsjett 2018_landsfinalen veteraner.pdf, avtale-veteran-lf-2018.pdf En fin måte fo NJFF-HedmarkArbeidsdokument_november 2017.pdf, Forslag til budsjett.pdf Grendevis skil Sponsorer/støBudsjett SGV 2018.pdf, PROSJEKTBESKRIVELSE 2018.pdf Samlende for Nes SK samarbsøknad arrangementtilskudd.pdf Dette er en sa Alle skytterlagprosjektbeskrivelse og budsjett.pdf Skape samholdnåværende ogbudsjett HL 2018.pdf, Prosjektbeskrivelse.pdf Gjøre NØ kjento klubber,(tybudsjett-2018.pdf, TransØsterdalen pdf Vi har mange shamar IL og FIHamar IL og FIK Orion - Søknad Ungdomsleker 2018.pdf, Budsjett Ungdo

127 18.pdf omslekene 2018.pdf

128 Retningslinjer for tilskudd til arrangementsutvikling i Hedmark - idrett, fysisk aktivitet og friluftsliv Overordnet mål: Hedmark fylkeskommune ønsker å stimulere arrangørmiljøer for idrett, fysisk aktivitet og friluftsliv som bidrar til å gjøre Hedmark attraktivt for store arrangement. Tilskuddsordningen er rettet mot planleggingsprosess for arrangement, uavhengig av arrangementets år. En forutsetning for tilskudd er at fylkeskommunen deltar på minst ett møte i planleggingsperioden. Dette for å ivareta fylkeskommunens mål med tilskuddsordningen, samt ønske om å bidra til involvering av aktuelle samarbeidspartnere, kompetanseutvikling-/deling og samarbeid mellom arrangementsmiljøer. De mest sentrale kriteriene for tildeling av fylkeskommunale midler er at arrangementet blir en god lærings- og utviklingsarena for ungdom, og skaper motivasjon for ung frivillighet. Arrangementet skal kjennetegnes av ungdom i sentrale oppgaver. Videre skal arrangementet bære preg av nyskaping og/eller videreutvikling som bidrar til å sette Hedmark på arrangørkartet. SØKEPROSESS: Arrangør sender søknad på elektronisk søknadsskjema til Hedmark fylkeskommune, innen 1.februar 2017 (for senere år vil søknadsfristen være 1. desember). Søknader kan være på inntil kr Ytterligere informasjon om tilskuddsordningen:. HVEM KAN SØKE? Alle frivillige lag/foreninger tilknyttet Norges idrettsforbund, Norges Jeger- og Fiskerforbund, Den Norske Turistforening, Det Frivillige Skyttervesen, Norges bilsportforbund og Forum for natur og friluftsliv. Søkere må være registrert i frivillighetsregisteret Brønnøysund. KRITERIER I VURDERING AV SØKNADER (i prioritert rekkefølge) 1) Fylkeskommunen skal involveres i planleggingsprosessen. 2) Arrangementet skal være en læringsarena for ungdom, og kjennetegnes av ungdom i sentrale oppgaver. 3) Arrangementet skal bære preg av nyskaping og/eller videreutvikling av eksisterende arrangementer. 4) Arrangementet skal sette Hedmark på arrangørkartet og bidra til utvikling av lokalsamfunn. Utover dette vil følgende bli prioritert:

129 5) Arrangement der flere klubber og/eller arrangementsmiljøer samarbeider. 6) Arrangement/mesterskap over flere dager og i kombinasjon med breddeidrett. 7) Klubber med adresse og/eller aktivitet i Hedmark. 8) Kostnader budsjett for arrangementet. 9) Antall deltakere og antall frivillige involvert. TILDELINGSPROSESS: Søknadene blir diskutert med Hedmark Idrettskrets, Forum for natur og friluftsliv og Det frivillige skyttervesen. Tildeling av midler behandles av fylkesrådet i februar - tildelingsåret. Søkere får tildelingsbrev med kriterier for bruk av midler så snart vedtak er fattet. Tilsagnet utbetales etter utbetalingsanmodning med vedlagt rapport, så snart utviklingsprosessen er gjennomført, senest 15. november samme år som arrangementet er.

130 Saknr. 18/56-1 Saksbehandler: Linda Stewart Den kulturelle spaserstokken 2018 Innstilling til vedtak: Fylkesrådet vedtar følgende fordeling av de statlige midlene til Den kulturelle spaserstokken i Hedmark: Kommune Sum tilsagn Kongsvinger Hamar Ringsaker Løten Stange Nord-Odal Sør-Odal Eidskog Grue Åsnes Våler Elverum Trysil Åmot Stor-Elvdal Rendalen Engerdal Tolga Tynset Alvdal Folldal Os Tilskuddsbeløpet på kr er fordelt med et fast tilskudd på kr per kommune, og deretter en fordeling av restbeløpet etter antall innbyggere i kommunen på 67 år og over.