Friviljug Vern. Skogvern på ny måte

Transkript

1 Friviljug Vern Skogvern på ny måte 1. Friviljug skogvern Ny arbeidsmetode for skogvern Friviljug vern som arbeidsmetode for skogvern blei etablert etter initiativ frå Norges Skogeierforbund i Ved denne metoden skal vernestyresmakter og skogeigarar vere likeverdige partar. Den føreset samtidig at det ikkje vert gjennomført tvangsprosessar parallelt. Målet for ordninga er gjennom friviljuge avtalar å få etablert naturreservat av skog med høge naturkvalitetar. Friviljug vern som metode er sterkt konfliktdempande, svært kostnadseffektivt og vert gjennomført langt raskare enn tidlegare verneprosessar. Skogeigarane får reell medverknad i prosessen, på utforming av forskrift for framtidig bruk av dei områda som vert tilbodne for vern, og får rett og rask erstatning. Interessa for ordninga med friviljug vern er aukande. Gjennom friviljug vern er det ved siste evaluering av ordninga i 2017, til no verna vel 1 mill dekar produktiv skog, fordelt på område. Dei tilbodne områda har minst like høg miljøkvalitet som tidlegare tvangsvern klarte å framskaffe. 2. Friviljug vern For kven? a. For skogeigarar med skogområde som er oppført i tidlegare bruttolister for skogverneplanar, tidlegare foreslått for vern, eller med registrerte eller kjende naturverdiar (ofte skogeigarar med konfliktfylte verneprosessar bak seg). b. For skogeigarar der gjennomførte MiS-registreringar (MiS=miljøregistrering i skog) gir store eller fleire utval av nøkkelbiotopar som avgrensar eller hindrar hogst. (Skogeigarar som ofte er ukjende med dei konsekvensane dei registrerte naturverdiane har for den framtidige skogbehandlinga). Produktark Friviljug vern september

2 c. Skogeigarar som spelar inn område for vurdering til vern, som tidlegare ikkje er kartlagde eller MiS-registrerte (skogeigarar som er 0-stilte eller positive til å ivareta naturverdiar med vern). 3. Friviljug Vern Kva skogtypar er aktuelle? Mange skogtypar har vore prioriterte for vern. Det er også aktuelt med arronderingsvern mot område i statsallmenningar og på statsgrunn som vert utgreidd for vern, samt for andre private areal som grensar inn mot allereie etablerte verneområde. I tillegg til edellauvskog vil bekkekløfter, furuskog og kalkskog på vestlandet vere aktuelle skogtypar for friviljug vern. Det vert stilt som krav til dei områda som skal vurderast for friviljug vern til naturreservat, at dei skal ha eller bli vurdert til å holde regional verneverdi (** = to stjerners områdeverdi), og bør ha en storleik opp mot 200 dekar, inklusive arronderingsmessige tilpasningar. Mindre område enn dette, med spesielle naturtypar eller høge verneverdiar, kan i spesielle tilfelle vere aktuelle for ordninga. 4. Friviljug Vern Vern av skog som naturreservat Gjennomføringa av arbeidet med friviljug vern munnar ut i etablering av eit naturreservat. Det er skogen, vegetasjonen, daude og levande tre, busker og anna som vert verna. Skogdrift og hogst blir forbode, men grunneigarretten og med det retten til jakt, fiske og beite har skogeigaren framleis. Normal ferdsel kan føregå så sant det ikkje er i strid med verneformålet. Motorferdsel blir sterkt regulert i eit naturreservat, men framleis vil det bli tillate uttransport av felt storvilt med jernhest eller elgtrekk. Det vil også vere lov å setje opp mobile jakttårn og å rydde skytelinjer ved jaktposter for kvist og greiner. Det kan også bli gitt løyve til anna type bruk eller verksemd i området, som då er gjort greie for i verneforskrifta for naturreservatet. 5. Friviljug Vern Kven gjer kva? VESTSKOG er operativt ansvarleg for arbeidet med friviljug vern i fylka Rogaland, Hordaland og Sogn og Fjordane. Friviljug vern er eit gratis tilbod til skogeigarane gjennom prosjektet Friviljug Vern. Prosjektansvarleg i VESTSKOG er Jan Ivar Rødland. VESTSKOG står til teneste for skogeigarar som ynskjer vurdering for friviljug vern med rådgjeving, kartlegging, synfaring, taksering, saksbehandling, kontakt mot styresmaktene og med forhandlingar om økonomisk erstatning - alt utan nokon kostnader for skogeigar. For enkelte skogeigarar er friviljug vern ofte einaste alternativ for økonomisk utbytte eller avkastning frå skog der naturverdiar hindrar eller avgrensar høvet til ordinær skogsdrift. Høvet til friviljug vern er difor svært viktig for desse skogeigarane. Produktark Friviljug vern september

3 VESTSKOG si hovudoppgåve er å tilrettelegge og framskaffe alt grunnlag for ei avgjerd om friviljug vern, men det er skogeigar som bestemmer takta og framdrifta i prosessen og som tek alle avgjerder. Dette betyr at det er skogeigar som tingar vurderinga om friviljug vern, godkjenner tilbodet til vernestyresmaktene og inngår avtale om friviljug vern: FRIVILJUG VERN EI ORDNING KUN FOR DEI SOM VIL OG BER OM DET!!! Det er Fylkesmannen si miljøvernavdeling som har ansvaret med å passe på at dei tilbodne skogområda held naturmangfoldloven sine fagbiologiske krav og har ei rasjonell avgrensing. Fylkesmannen har også ansvaret for den verneforskrifta som skal regulere kva som vil vere tillate og forbode i et framtidig verneområde (naturreservat). Skogeigar og VESTSKOG skal i forhold til dette spele inn krav og ynskje til den framtidige bruken av området. Dette betyr at Fylkesmannen og VESTSKOG har ei samarbeidsoppgåve i å finne gode løysingar som ivaretek dei behov og ynskje skogeigaren har for framtidig bruk av skogområdet, men slik at dette ikkje kjem i konflikt med verneformålet. Kartfesta avgrensing og forslag til verneforskrift er ein del av vilkåra i avtalen om friviljug vern som skogeigar inngår med styresmaktene. Forhandlingar om økonomisk erstatning for dei areala som vert tilbodne for friviljug vern vert gjennomførte mellom statens skogsakkyndige, som vert oppnemnd av Miljødirektoratet, og med VESTSKOG som grunneigar sin skogsakkyndige. Forhandlingsgrunnlaget er skogtakst, marknadsprisar på virke og føresetnader baserte på erstatningsrettslege prinsipp. Skogeigar skal alltid godkjenne forhandlingsresultatet og erstatninga, og er den som inngår avtale med staten ved Miljødirektoratet. 6. Friviljug Vern Tidsperspektiv og framdrift Naturmangfaldloven sine krav til sakshandsaming legg ramma for kor raskt ein prosess med friviljug vern kan gjennomførast. Dei fyrste åra var det ikkje uvanleg at det berre gjekk mellom eitt og to år frå skogeigar bestilte vurdering til vernevedtak blei fatta. Etter at Miljøverndepartementet hausten 2012 innskjerpa kravet om at det skal ligge føre offentleg finansiering gjennom vedtak i statsbudsjettet før det kan inngåast avtale om friviljug vern, er prosesstida auka til normalt å vere tre år eller meir. Fristar og tidsplan vert difor påverka av tida mellom fase c og d nedanfor, som no kan strekkje seg over både eitt og to år. a. Informasjonsfasen 1-6 månader b. Tilrettelegging, forhandlingar og tilbod 3 15 månader c. Kunngjering av verneplanarbeid, merknadsfrist 3 veker d. Høyring av verneplanforslag, høyringsfrist 6 12 veker e. Saksførebuing til vernevedtak i Statsråd 3-6 veker Produktark Friviljug vern september

4 7. Friviljug Vern Korleis vert det gjennomført? Alle verneprosessar vert avslutta med Naturmangfaldloven si lovpålagde sakshandsaming ( 46). Denne er ein del av det operative arbeidet med friviljug vern, som enklast kan forklarast ved å dele den inn i fire fasar: Informasjonsfasen innleiar heile prosessen med friviljug vern. Aktuelle og innspelte skogområde vert identifiserte og kartlagde, og det vert etablert dialog med aktuelle skogeigarar for å kartlegge moglegheiter, behov og interesse. All fyrstekontakt med skogeigar skjer pr telefon, via lokal kontakt (skogeigarlaget / skogbruksleiar) eller ved personleg møte. I denne fasen skal skogeigarane få nøktern, sakleg og rettleiande informasjon om kva moglegheiter som ligg i ordninga med friviljug vern og om den vidare prosessen. Erfaringar og eksempel frå gjennomførde prosessar, om oppnådde vilkår og erstatningsnivå, og med tilvising til andre som har inngått avtale om friviljug vern er viktig for å hjelpe interesserte skogeigarar å orientere seg om ordninga. Mange skogeigarar uttrykkjer skepsis til vern, og denne er ofte reell og med grunnlag i erfaring med tidlegare prosessar med tvangsvern av skog. VESTSKOG si rolle er å være audmjuk for denne skepsisen, syte for open dialog, lytte til innspel og skape nødvendig tillit. Informasjon om friviljug vern vert gitt både enkeltvis og gjennom felles informasjonsmøte, der områda er store eller der det er mange skogeigarar. VESTSKOG sitt mandat til å hjelpe interesserte skogeigarar vert gitt i eit eige bestillingsskjema. Tilretteleggingsfasen startar etter at VESTSKOG har motteke bestilling og oppdragsstadfesting frå skogeigar(ane) i eit område. Skogen i området blir no sett på som eit produkt som mot erstatning vert vurdert for tilbod om friviljug vern til staten ved vernestyresmaktene (Fylkesmannen og Miljødirektoratet). I denne fasen er det tett kontakt mellom VESTSKOG og skogeigarane, og i område med mange skogeigarar vert det utpeika kontaktperson(ar). Skogeigarane bestemmer no takta i prosessen og vert jamleg informerte om framdrifta i vurderingsarbeidet. På dette tidspunktet vert det innleia ein uformell kontakt og informasjon til Fylkesmannen si miljøvernavdeling. Med utgangspunkt i formålet med vern av skogen vert fokus no retta mot å kartlegge skogeigar sitt framtidige behov i området, ei rasjonell avgrensing og utforminga av eit utkast til forskrift som skal regulere området i framtida. Det er skogeigar(ane) som godkjenner om forslag til avgrensing og utkast til verneforskrift skal vere grunnlag for tilbod om friviljug vern. Godkjenner skogeigarane utkastet, vert det underskrive eit tilbodsbrev om friviljug vern. Tilbodsfasen startar med oversending av et tilbodsbrev om friviljug vern frå skogeigar til Fylkesmannen, og med kopi til Direktoratet for Naturforvaltning. Opplysninga om at det føregår arbeid med friviljug vern i eit område er no offentleg. I denne fasen blir det gjort nødvendige synfaringar og biologiske registreringar og skogen vert taksert. Takstdata og ressursoversikter blir tilgjengeleg for partane. Forslag til avgrensing og verneforskrift vert no drøfta meir inngåande mellom partane. Produktark Friviljug vern september

5 Forhandlingsfasen består av to delar. Den eine delen er forhandlingar med Fylkesmannen om endeleg avgrensing og utforminga av den verneforskrifta som er eitt av vilkåra for avtalen om friviljug vern. Dette forhandlingsresultatet skal godkjennast av skogeigar(ane). Den andre delen består av forhandlingar med statens skogsakkyndige (Miljødirektoratet) om økonomisk erstatning til skogeigar(ane). Grunnlaget for forhandlingane er skogtakst, ressursoversikt, omforeinte forhandlings - forutsetningar og erstatningsrettslege prinsipp. Også dette forhandlingsresultatet skal godkjennast av skogeigar(ane). Avtale om friviljug vern kan fyrst inngåast etter at det ligg føre finansiering av erstatninga gjennom løyving til skogvern i statsbudsjettet. Deretter vert det inngått ein avtale om friviljug vern mellom staten og grunneigar, som vert underskriven av skogeigar(ane) og staten ved Miljødirektoratet. Vernevedtak vert fatta etter Fylkesmannen si sakshandsaming med tilhøyrande kunngjering og høyring, og etter at Miljødirektoratet og Miljøverndepartementet har fremja forslag til verneplan med tilhøyrande verneforskrift for vedtak av Kongen i Statsråd. Etter dette vedtaket er naturreservatet etablert, og erstatning kan utbetalast. 8. Friviljug Vern - Erstatning, rente og skattereglar. Erstatningar ved avtale om friviljug vern av skog tek utgangspunkt i ekspropriasjonserstatningsloven og gjeldande skjønnsrettspraksis. Erstatninga vert gitt som ei eingongserstatning. Det er det tapet skogeigar får gjennom at skogen vert verna, som skal erstattast. Det er noverande bruk av området som skal leggast til grunn, og i dei fleste tilfelle er det bruksverdien for skogeigar ved ordinær skogsdrift som vert lagt til grunn. Tapet er dermed summen av den årlege avkastninga som skogen ville ha gitt ved ei vanleg og fornuftig drift, og som neddiskontert med en rentefaktor ( 4 %) gir storleiken på eingongserstatninga. Storleiken på erstatninga vert difor påverka av mange tilhøve og er individuell for kvar einskild eigedom innafor eit område. Som en peikepinn kan nemnast at dei erstatningane som til no er oppnådde strekkjer seg frå kroner pr taksert volum virke eller frå kroner pr dekar, alt avhengig av skogkvalitet, sortimentsfordeling, bonitet og tilvekstforhold, tilkomst, driftsforhold og andre erstatningsmessige føresetnader. Avtale om friviljug vern mellom skogeigar og staten ved Miljødirektoratet inneheld den erstatninga skogeigar skal ha for dei tapa han vert påført. Avtalt erstatning vert utbetalt til skogeigar så snart alle formalitetar etter vernevedtaket er gjennomført, vanlegvis innan to tre veker etter vedtaket. Frå skogeigar har inngått skriftleg avtale om friviljug vern av eit skogområde vil det påløpe vederlagsrente som for tida er 2,6 % på avtalt erstatningsbeløp. Vederlagsrenta vert fastsett forskotsvis for eitt år om gangen. Vederlaget vert utbetalt for kvart kalenderår etter tilbodet, og i vedtaksåret saman med erstatninga. Produktark Friviljug vern september

6 All erstatning for skogvern er ved lovendring i statsbudsjettet 2007, og med verknad frå 1.januar 2005, gitt eit generelt skattefritak. Erstatninga er skattefri for skogeigar (jf Skatteloven 9-13, pkt. 8). 9. Kontaktinformasjon Jan Ivar Rødland, jan.ivar.rodland@vestskog.no, tlf Ruben Bøtun, ruben.botun@vestskog.no, tlf Atle Gimmestad, atle.gimmestad@vestskog.no, tlf Kenneth Aaland, kenneth.aaland@vestskog.no, tlf: Sjå elles for meir informasjon. Produktark Friviljug vern september